Oppstart av prosjekter (Project Startup)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppstart av prosjekter (Project Startup)"

Transkript

1 Hovedoppgave Oppstart av prosjekter (Project Startup) av stud. techn. Anders Falck Øien og stud. techn. Bjørn Jarl Fagerlund NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk 4. november 1998

2 Forord Forord Denne hovedoppgaven er utført av Anders Falck Øien og Bjørn J. Fagerlund som et ledd i undervisningsplanen ved Institutt for produksjon- og kvalitetsteknikk ved NTNU. Hovedoppgaven Oppstart av prosjekter er knyttet opp mot forskningsprogrammet Prosjektstyring år 2000 (PS 2000). PS 2000 er et brukerorientert forskningsprogram innen prosjektadministrasjon. Programmet er finansiert av Norges forskningsråd, samt prosjektdeltakerne. Den overordnede hensikten med hovedoppgaven var å øke gruppens kompetanse på prosjektledelse, og dermed på sikt å øke prosjektledelseskompetansen i næringsliv og forvaltning. Gruppens hovedmål var å avdekke forhold som kan bidra til å komme nærmere målsettingen i PS 2000s forskningsprogram: å utvikle beste praksis teknikker for styring av prosjekter. Arbeidet med hovedoppgaven er utført ved Metier Scandinavia a.s sine lokaler ved Billingstad, og har således vært et samarbeid mellom studentene, PS 2000 og Metier Scandinavia a.s. I forbindelse med hovedoppgaven har gruppen foretatt en spørreundersøkelse samt holdt intervjuer i tilknytning til denne. De konklusjoner arbeidet har resultert i, bygger således på en kvalitativ, empirisk undersøkelse understøttet av et litteraturstudie. Gruppen vil rette en takk for hjelp og støtte til Halvard S. Kilde og Jan A. Langlo som har vært veiledere fra henholdsvis Metier Scandinavia a.s og NTNU. Videre vil gruppen rette en takk til de personer som har latt seg intervjue i forbindelse med hovedoppgaven. Spesielt vil vi nevne Knut H. Granheim (Sintef), Håvard Skaldebø (Hydro Raufoss Automotive), Morten Dunham (Telenor Nett), Kjell Rune Tveita (Cap Gemini), Stein Rognlien (Statsbygg), Wilhelm Horn (Kværner Oil & Gas) og Terje Thorsen (Hydro Technology & Projects). Til slutt vil gruppen takke ansatte ved Metier Scandinavia a.s for veiledning og støtte. Faglig ansvarlig for hovedoppgaven har vært Professor Asbjørn Rolstadås. 21. desember 1998 Anders Falck Øien Bjørn J. Fagerlund I

3 Forord Oppgavetekst II

4 Forord Samvittighetserklæring III

5 Sammendrag Sammendrag Hovedoppgaven Oppstart av prosjekter er utført som et ledd i undervisningsplanen ved Institutt for produksjon- og kvalitetsteknikk, NTNU. Arbeidet med oppgaven er utført ved Metier Scandinavia a.s sine lokaler ved Billingstad, Asker. I forbindelse med hovedoppgaven har gruppen foretatt en spørreundersøkelse samt holdt intervjuer i tilknytning til denne. De konklusjoner arbeidet har resultert i, bygger således på en kvalitativ, empirisk undersøkelse understøttet av et litteraturstudie. Hovedoppgaven skal resultere i en mobiliseringssjekkliste til bruk ved oppstart av prosjekter. Gruppen har i forbindelse med hovedoppgaven valgt å støtte seg til Project Management Institute (PMI) og deres A Guide to the Project Management Body of Knowledge (PMBOK). Dette er en altomfattende, generisk modell for ledelse og styring av prosjekter som i seg selv egner seg som en overordnet sjekkliste. Første del av oppgaven tar for seg PMIs kunnskapsområder relatert til oppstart av prosjekter. Det argumenteres for hvilke kunnskapsområder det bør fokuseres på i et tidlig stadie. Andre del tar for seg kunnskapsområdenes prosesser. Sammenhengen mellom kunnskapsområder, prosesser og prosjektets faser blir presentert og forklart. I denne delen evalueres spesielt hvilke initierende og planleggende prosesser som er viktige ved igangsetting av prosjekter. I den siste delen presenteres en mobiliseringssjekkliste bestående av aktiviteter som bør utføres ved prosjektoppstart. Sjekklisten er ment å være et verktøy for prosjektledere. Aktivitetene i listen er hentet fra de kunnskapsområder og prosesser det er argumentert for i de foregående delene. Mobiliseringssjekklisten representerer således hovedoppgavens konklusjon. Gruppen mener denne vinklingen vil gi en ytterligere forståelse av aktivitetene ved å først vise konteksten aktivitetene er hentet fra. Integrasjonsstyring Kommunikasjonsledelse Kontraktsstyring Tidsstyring Omfangsstyring Personalledelse Kvalitetsledelse Kostnadsstyring Usikkerhets - styring PMIs ni kunnskapsområder fremtrer med ulik relativ viktighet i løpet av prosjektets livssyklus. Figuren viser hvilke fire kunnskapsområder det bør fokuseres på ved oppstart av prosjekter. Omfangsstyring tar blant annet for seg de prosesser som må IV

6 Sammendrag utføres først i et prosjekt, og som derfor legger føringer for prosjektet gjennom dets livssyklus. Kommunikasjonsledelse er viktig fordi man gjennom kommunikasjon visualiserer og monitorerer prosjektet og dermed bidrar til samhandling mellom prosjektets medarbeidere og eksterne interessenter. Usikkerhetsstyring må være med fra starten av for å sikre at prosjektet planlegges på riktig grunnlag, samt at man unngår kostbare feilinvesteringer. Integrasjonsstyring sørger for å integrere og koordinere de ulike prosesser og aktiviteter slik at prosjektet kan betraktes i et holistisk perspektiv. De prosesser gruppen har funnet bør prioriteres ved oppstart av prosjekter er: initiering, omfangsplanlegging, kommunikasjonsplanlegging, usikkerhetsidentfisering, usikkerhetsvurdering, utvikle responstiltak, organisasjonsplanlegging, kvalitetsplanlegging, innkjøpsplanlegging, tilbudsplanlegging, overordnet endringshåndtering og integrasjonsstyring generelt. I tillegg har gruppen funnet det hensiktsmessig at det etableres rutiner for problemhåndtering. De fleste av disse prosessene er støtteprosesser. Dette resultatet skiller seg fra tradisjonell prosjektledelse som i hovedsak har vært konsentrert om prosesser som omhandler omfang, kostnad og tid. Majoriteten av prosessene vi har funnet viktigst i forbindelse med oppstart av prosjekter, hører inn under de fire kunnskapsområdene som er fremhevet i figuren på forrige side, men ikke alle. Hvert enkelt kunnskapsområde består av flere prosesser. Det er disse prosessene samlet som er grunnlaget for gruppens vurderinger av kunnskapsområdene opp mot oppstart av prosjekter. De prosesser som ikke er representert i de fire kunnskapsområdene, er ikke isolert sett nok til å fremheve kunnskapsområdet som helhet, i prosjektets oppstart. PMI har plassert kunnskapsområdenes ulike prosesser inn i prosessgrupper for å visualisere prosessenes interaksjon med hverandre. Disse prosessgruppene skal gjennomføres i alle prosjektets faser. Hvilke faser prosjektet deles inn i tas det i PMBOK ikke stilling til. Intensiteten i aktivitetsnivået til de enkelte prosessene må tilpasses det enkelte prosjekt. I disse omgivelsene har gruppen utarbeidet en mobiliseringssjekkliste som er ment å være mest mulig generisk, det vil si passende for de alle prosjekttyper. Dette er i tråd med intensjonene til PMIs PMBOK. Sjekklisten er altomfattende og må derfor tilpasses det enkelte prosjekt. Det er opp til prosjektleder å evaluere hvilke aktiviteter som bør utføres i forbindelse med dag 1 av det aktuelle prosjekt. Mobiliseringssjekklisten består av aktiviteter hentet fra de utvalgte prosesser gruppen mener det bør fokuseres på ved igangsetting av prosjekter, og representerer således hovedoppgavens konklusjon. I alt omfatter sjekklisten 31 aktiviteter. I all hovedsak går aktivitetene ut på å etablere en infrastruktur som er kapabel til å gjennomføre prosjektet. Med infrastruktur menes en overordnet prosjektorganisasjon supplert med prosedyrer og regler for kommunikasjon, kvalitet, problemhåndtering og endringer. Det fremheves også viktigheten av å definere riktig omfang for prosjektet og å identifisere og ta hensyn til de interessenter dette omfanget berører. V

7 Summary Summary The thesis Project Startup has been performed as a part of the curriculum at the Department of Production and Quality Engineering, at the Norwegian University of Science and Technology. The thesis has been written in the facilities of Metier Scandinavia a.s, Billingstad. The group has carried out an inquiry with follow up interviews. The conclusions of the thesis are drawn, supported by the inquiry and a literature study. The thesis results in a mobilisation checklist for use in project startup. The group has elected to support the thesis upon Project Management Institute (PMI), and their A Guide to the Project Management Body of Knowledge (PMBOK). This is a generic model for project management that in it selves can bee used as a checklist. The first part of the thesis describes PMI s knowledge areas, related to project startup. Arguments are presented for which knowledge areas should be focused upon at an early stage. Second part describes the processes within the knowledge areas. The connection between knowledge areas, processes and project phases is presented and explained. Initiating and planning processes will in particular bee evaluated in view of project startup. The last part of the thesis presents a mobilisation checklist. The checklist is to be used as a tool for project managers. The activities this list is composed from, are exclusively related to the knowledge areas and processes argued for in the preceding parts. The mobilisation checklist therefore represents a conclusion to the thesis. Cost Management Communication Management Quality Management Time Management Integration Management Human Resource Management Scope Management Procurement- Management Risk Management The knowledge areas appear with different relative importance during the project lifecycle. The figure shows the four knowledge areas that should be focused upon when starting projects. Scope Management includes, among others, the processes that VI

8 Summary are performed first in a project, and therefore sets the boundaries for the project throughout the lifecycle. Communications Management is important because through communication the project is visualised and monitored. Communication also contributes to alignment between stakeholders. Risk Management must be present from the start to ensure that plans are made, based on realistic assumptions, and to avoid unnecessary costly investments. Integration Management integrates and coordinates the different processes and activities, and gives a holistic perspective of the project. The group has found following processes to be important when starting a project: Initiation, Scope Planning, Communications planning, Risk Identification, Risk Quantification, Risk Response Development, Organisational Planning, Quality Planning, Procurement Planning, Solicitation Planning, Overall Change Control and integration management in general. In addition the group has found it suitable that procedures for handling problems, are developed. Most of these processes are support processes. These results deviate from traditional project management, which has been primarily focused on the core processes scope, time, and cost. A majority of the processes presented in the section above belongs to the knowledge areas highlighted in the figure, but not all. Every knowledge area is made up of three or more processes. All the processes within the knowledge areas as a hole have been considered when deciding on its priority related to project startup. Those processes mentioned that does not relate to one of the four knowledge areas, is not in itself enough to highlight the entire knowledge area. PMI has placed the processes from the knowledge areas in process groups to visualise the interaction that exist between the processes. These process groups should be performed in each project phase. Which phases occur, and how many, is not relevant. The level of activity in each process must be in accordance to project demands. In this environment the group has developed a project startup checklist which is generic. The term generic means it is suitable for all projects. This correlates with the intentions of PMBOK. The checklist must therefore be adapted to each project before it is used. The project manager has the responsibility of evaluating which activities are necessary to perform when starting a project on day 1. The project startup checklist contains activities depicted exclusively from the processes discussed in the previous section. Therefore it represents a conclusion to the thesis. In all, the checklist is made up of 31 activities. These activities are mainly concerned with establishing an infrastructure capable to realise the project plan. The term infrastructure in this context means an early project organisation supported by procedures for communications, problemsolving, ensuring right quality, and handling changes. The activities also highlight the importance of defining a correct project scope, and take the stakeholders that are affected by this scope, into consideration. VII

9 Innhold Innhold Innholdsfortegnelse Forord I Oppgavetekst II Samvittighetserklæring...III Sammendrag IV Summary VI Innhold VIII Innholdsfortegnelse...VIII Figurfortegnelse...X Tabellfortegnelse...X 1. Innledning Bakgrunn Målsetting Hovedmål Delmål Omfang Omfang Avvik fra oppgaveteksten Metodikk Kontekst- og målanalyse Litteraturstudie Spørreundersøkelser og intervjuer Rapportens disposisjon leseveiledning Rapportens hoveddel Rapportens nivåer Referanser brukt i rapporten Rapportens vedlegg Introduksjon til Project Management Institute (PMI) PMIs modell, kunnskapsområder PMI og prosjektledelse Prosjektledelse Kunnskapsområder Prioriterte kunnskapsområder i tidlig stadie Omfangsstyring Kommunikasjonsledelse Usikkerhetsstyring Integrasjonsstyring PMIs modell, prosessgrupper Livssyklus, faser og prosessgrupper Prosjektets livssyklus og faser Prosessgrupper Initierende og planleggende prosessgruppe Initierende prosessgruppe VIII

10 Innhold Planleggende prosessgruppe Sentrale prosesser ved igangsetting av prosjekter Bakgrunn for valg av prosesser Initierende prosessgruppe Planleggende prosessgruppe Oppstart dag Definisjon dag Vanskeligheter ved å definere dag Definisjon Tiltak og aktiviteter ved dag Initierende og planleggende prosessgruppe Utførende prosessgruppe Kontrollerende prosessgruppe Andre Mobiliseringssjekkliste for dag Bruk av sjekklisten Mobiliseringssjekkliste Forklaring av aktiviteter Prosjektdirektiv Konklusjon 63 Litteraturliste 67 Vedlegg 69 IX

11 Innhold Figurfortegnelse Figur 1: Oppgavens oppbygging... 7 Figur 2:Hvordan de tre ledelsesformene overlapper Figur 3: PMI klassifisering av prosjektledelse i kunnskapsområder og prosesser. 13 Figur 4: Viktige kunnskapsområder i tidlig fase Figur 5: Grafisk fremstilling av samhandling Figur 6: Samhandlingens tre dimensjoner Figur 7: Typiske kommunikasjonskanaler i et prosjekt Figur 8: Usikkerhet integrert med de 8 andre kunnskapsområdene Figur 9: Prosjektets usikkerhet vs. utgifter Figur 10: Usikkerhetsstyrings prosessen Figur 11: Et prosjekts aktivitetsnivå som funksjon av prosjektets livssyklus Figur 12: To generelle inndelinger av et prosjekts livssyklus i faser Figur 13: Linker mellom prosessgruppene Figur 14: Interaksjon mellom faser Figur 15: Prosessgruppenes overlapp og intensitetsnivå innen en fase Figur 16: Initierende gruppeprosess Figur 17: PMIs planleggende prosesser Figur 18: Figuren viser et eksempel på hvordan prosjektdirektivet kan se ut Tabellfortegnelse Tabell 1: Bransje, bedrifter og deltakere representert i det empiriske studiet... 6 Tabell 2: Mobiliseringssjekkliste X

12 Innledning 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Dagens markeder har forandret seg radikalt de siste tiår. Fra å være preget av store serieproduksjoner der rasjonalisering og effektivisering har vært sentrale stikkord, har fokus skiftet til mindre, kundetilpassede prosesser der planlegging, utvikling, konstruksjon, produksjon og service spiller en mer fremtredene rolle. Konkurranseevnen til næringsliv og forvaltning er i dag avhengig av å kunne omstille virksomheten til denne nye situasjonen. Som en følge av dette benytter flere og flere virksomheter seg av prosjektet som arbeidsform. Knapt nok noen vil bli uberørt av denne arbeidsformen i tiden som kommer. Derfor vil innsikt og kompetanse innen planlegging, gjennomføring, organisering og oppfølging av prosjekter være av stor nødvendighet. I den senere tid har vi sett mange oppslag i media som fokuserer på store tidsmessige og budsjettmessige overskridelser i diverse prosjekter, innenfor mange ulike virksomhetsområder. Denne oppgaven bygger på antakelser om at disse problemene ofte skyldes for liten fokus på de tiltak og aktiviteter som gjøres helt i starten av et prosjekt. Det er her forutsetningen for alt videre arbeid settes. Dette er et område innen prosjektledelse som ikke er godt dokumentert. Det er derfor et behov for å utarbeide en oversikt over de generiske aktivitetene som bør være til stede i starten av et prosjekt Målsetting Hovedmål Hovedmålsettingen med denne hovedoppgaven er å gjøre mottaker i stand til å benytte seg av beste praksis for igangsetting av prosjekter, uavhengig av prosjekttype og virksomhetsområde, ved å identifisere, evaluere og dokumentere oppstartsprosesser, - aktiviteter og -gjøremål. Vi søker å utarbeide beste praksis så generisk som mulig. Dette vil si at vi vil ta for oss de prosesser, aktiviteter og gjøremål som er generelle for alle prosjekttyper. Prosjekter er forskjellige avhengig av virksomhetsområdet det gjennomføres i, og det enkelte prosjekts unikhet øker etterhvert som prosjektets skrider frem. Med dette som utgangspunkt settes visse rammer for hvor langt ut i prosjektprosessen det er naturlig å bevege seg, ved utformingen av en allmengyldig metode. I tillegg skal besvarelsen gi bidrag til de PS 2000s overordnede målsettinger. I dette ligger å utvikle egnede prosjektadministrative hjelpemidler basert på grunnleggende teori og implementere dette i næringsliv og forvaltning. Videre er det et mål å utvikle 1

13 Innledning næringslivets og forvaltningens prosjektadministrative kompetanse med sikte på å nå optimale løsninger Delmål For å lettere oppnå hovedmålet med oppgaven har gruppen valgt å definere et antall delmål som skal oppnås gjennom arbeidet med hovedoppgaven. Etter at mottaker har lest oppgaven, skal han/hun kunne: Forstå viktigheten av en vellykket prosjektoppstart for at den videre prosjektgjennomføringen skal bli mest mulig suksessfull. Kjenne til PMI og hvor PMI ligger i det internasjonale prosjektmiljøet, samt forstå hvorfor vi velger å støtte oss til denne organisasjonens modell. Kjenne til hvordan faseinndeling og hovedprosesser benyttes i PMIs modell, med spesiell fokus på oppstart av prosjekter. Kjenne til kunnskapsområdene i PMIs modell, med spesiell fokus på oppstart av prosjekter. Kjenne definisjonen på dag 1. Forstå hva det er viktig å fokusere på ved dag 1 i prosjekter, hvilke tiltak og aktiviteter det er viktig å få kontroll over her. Benytte en mobiliseringssjekkliste for dag Omfang Omfang Vi har i oppgaven valgt å se på de prosjektadministrative prosesser det bør fokuseres på ved oppstart av prosjekter, for å øke sannsynligheten for å oppnå suksess. Prosessenes og aktivitetenes kobling til suksess betraktes dermed ikke som rent deterministiske, men som sannsynlighetsbasert kausalitet. Med dette menes at godt gjennomførte prosjektadministrative prosesser, i tidlig stadie av prosjektet, ikke automatisk fører til suksess, men vil kunne øke sannsynligheten for dette. Ofte vil det være samspillet mellom mange prosesser som fører til suksess, ikke bare enkeltprosesser. Prosessene som undersøkes i oppgaven er administrative prosesser beskrevet i A Guide to Project Management Body of Knowledge utgitt av Project Management Institute (PMI). En antakelse vi har jobbet etter kan dermed uttrykkes som følgende: Kvaliteten på en rekke prosjektadministrative prosesser ved prosjektoppstart har positiv innvirkning på prosjektets suksess. For å underbygge denne antakelsen har vi benyttet en kvalitativ forskningsmetodikk. Det er i denne delen gjennomført intervjuer med personer som har lang erfaring og solid kompetanse i arbeid med prosjekter. Den kvalitative, empiriske delen er med på å bekrefte og utvide de resultater vi har kommet frem til i den teoretiske delen. Det 2

14 Innledning henvises til kapittel 1.5 for mer utfyllende informasjon om hvordan de empiriske og teoretiske delene ble gjennomført. Deloppgave 1 Denne delen av hovedoppgaven tar for seg PMIs gruppeprosesser og evaluerer den relative viktigheten av de prosesser som inngår der opp mot prosjektoppstart. Deloppgave 2 Hovedoppgavens deloppgave 2 tar for seg PMIs kunnskapsområder for prosjektledelse og evaluerer disse i lys av prosjektoppstart. De enkelte kunnskapsområdene presenteres og det foretas en prioritering i hvilke det bør fokuseres på i forbindelse med igangsetting av prosjekter. Deloppgave 3 Hovedoppgaven tar til slutt for seg hvilke aktiviteter som skal utføres ved dag 1. Disse aktivitetene er presentert i en mobiliseringssjekkliste og forklart i forbindelse med denne. Sjekklisten er generisk, det vil si at den skal kunne benyttes i forbindelse med alle prosjekttyper, uavhengig av virksomhetsområde. Den kan benyttes som et oppslagsverk eller et veiledningsdokument ved oppstart av prosjekter. Den skal bidra til at man gjør de riktige tingene, og dermed unngår de vanligste fallgruvene i prosjektarbeide Avvik fra oppgaveteksten Følgende avvik fra oppgaveteksten forekommer: I rapporten blir deloppgave 2 besvart før deloppgave 1. Rekkefølgen i besvarelsen blir dermed deloppgave Deloppgave 1: Her skal de elementer og aktiviteter som tradisjonelt inngår i disse prosesser presenteres og beskrives. Dette besvares ikke. Deloppgave 2: Her skal de prosjektstyringsverktøy, metoder og teknikker som benyttes ved prosjektoppstart beskrives og evalueres. Dette besvares ikke Deloppgave 3: For å se nytteverdien av de enkelte tiltak skal det fokuseres på hvilke konsekvenser det vil få for gjennomføringen av prosjektet hvis man ikke utfører disse oppgavene. Dette besvares ikke. Alle avvik fra oppgaveteksten blir presentert og forklart i endringsrapporter. Disse endringsrapportene er lagt ved som vedlegg A. Alle endringer er godkjent av veileder Halvard S. Kilde. 3

15 Innledning 1.4. Metodikk Vi vil presentere følgende metoder og teknikker gruppen har benyttet seg av i gjennomføringen av hovedoppgaven: kontekst- og målanalyse, litteraturstudie, spørreundersøkelse og intervjuer Kontekst- og målanalyse I forbindelse med hovedoppgaven gjennomførte gruppen en kontekst- og målanalyse. Oppgavens hovedmål og delmål som beskrevet i forrige avsnitt, er hentet fra denne analysen. For en nærmere gjennomgang av analysen henviser vi til vedlegg B Litteraturstudie Litteraturstudiet er en samlebetegnelse på det teoretiske studiet vi har gjennomført i forbindelse med oppgaven. Det ble foretatt ved å søke på internett etter aktuell informasjon. Dette resulterte i at vi fikk tak i relevante bøker og enkeltdokumenter om prosjekter. Enkelte rapporter har også kommet i gruppens hender via intervjuobjektene. Samtidig har gruppen hatt tilgang på litteratur ved Metier Scandinavia a.s samt lokale bibliotek. Litteraturstudiet har foregått som en kontinuerlig prosess nesten hele prosjektet gjennom. Dette la grunnlaget for utforming av spørreskjemaet benyttet i det empiriske studiet oghar bidratt til å underbygge de resultater som fremkom i dette Spørreundersøkelser og intervjuer Denne delen omfatter de empiriske studier vi har utført i forbindelse med hovedoppgaven. Hensikten med denne delen er å underbygge teoridelen med praktiske erfaringer. Vi har valgt å benytte oss av en kvalitativ forskningsmetodikk med relativt få deltakere. En kvantitativ forskningsmetodikk ble vurdert, og funnet for ressurskrevende i forhold til hvilke resultater vi kunne forvente å få ut av undersøkelsen. Vi tok kontakt med 10 personer med solid erfaring fra prosjektarbeide. Disse personene ble kontaktet via telefon eller e-post. Spørreskjema ble tilsendt, hvorpå 8 av disse svarte seg villige til å delta i undersøkelsen. 7 av svarene ble videre brukt. Dette resulterte dermed i en svarrate på 70%. Den empiriske delen besto av to hoveddeler. Den første delen besto av en spørreundersøkelse, som hovedsakelig tok for seg bedriftens forhold til prosjekter generelt. Den andre delen var en intervjudel der vi tok et times møte med de enkelte informanter. På dette møtet ble oppstart av prosjekter diskutert spesielt. 4

16 Innledning Spørreskjemaer Spørreskjemaet vi benyttet var tredelt. Del 1 og 2 var utformet slik at svarene kunne fylles direkte inn, eller krysses av i skjemaet. Del 3 bestod av et utvalg spørsmål vi ønsket svar på i forbindelse med oppstart og dag 1 i prosjekter, og skulle besvares i forbindelse med et intervju. Del 1 tok for seg generelle spørsmål og fakta om bedriften. Dette var med for å bekrefte samt komplimentere de opplysninger vi på forhånd satt med, om de respektive bedrifter/virksomheter. I del 2 ble det stilt spørsmål om bedriftens forhold til prosjekter generelt. Hensikten med denne delen var å få et innblikk i hvordan de kjørte prosjekter i de forskjellige bedrifter/bransjer. I del 3 var spørsmålene mer direkte relatert til oppgaven vår. Denne delen var med for å forberede deltakerne på hvilke spørsmål og problemstillinger vi ønsket svar på i forbindelse med intervjudelen. Spørsmålene vi ønsket svar på her var følgelig spørsmål som gikk mer spesifikt på oppstartsprosedyrer, forslag til sjekklister som kan benyttes ved oppstart og lignende. Spørreskjemaet ligger i vedlegg C. De enkelte deltakernes svar på spørreskjemaet ligger ikke vedlagt da enkelte av informantene opererer innenfor spesielt konkurranseutsatte virksomhetsområder og derfor krever at informasjonen om bedriften blir behandlet konfidensielt. Intervjuer Samtidig som deltakerne ble kontaktet avtalte vi et møte med de enkelte. Selve intervjuet tok ca. 1 time. Det foregikk som en dialog mellom oss intervjuere og intervjuobjektene. Her ble del 1 og 2 gjennomgått, i tilfelle det var uklarheter eller misforståelser i forbindelse med disse. Hovedfokus under denne delen var allikevel oppstart av prosjekter. Vi tok begge notater under intervjuet. Disse ble deretter renskrevet og samkjørt, for så å bli sendt til de respektive intervjuobjekter for retting og godkjenning. Intervjunotatene sammen med svarene på spørreundersøkelsene utgjorde majoriteten av beslutningsunderlaget vi har benyttet oss av i besvarelsen av denne oppgaven. Intervjunotatene er lagt ved som vedlegg D Deltakere Vi tok kontakt med 10 personer med lang erfaring og solid kompetanse innenfor det å benytte prosjekter som arbeidsform. Tabell 1 viser hvem som deltok, hvilken bedrift de representerer samt virksomhetsområde. 5

17 Innledning Bransje Bedriftsnavn Deltaker IT Cap Gemini Kjell Rune Tveita Forskningsmiljø Sintef Knut Harald Granheim Telekom Telenor Nett AS Morten Dunham Olje og gass Kværner Oil & Gas a.s Wilhelm Horn Bildelproduksjon Hydro Raufoss Automotive Håvard Skaldebø Entrepreneur Statsbygg Stein Rognlien Div. olje & gass Hydro Technology & Project Terjen Thorsen Tabell 1: Bransje, bedrifter og deltakere representert i det empiriske studiet. Ved utvelgelsen av de ulike deltakerne ble det lagt vekt på få med et bredt spekter av kompetanse innenfor ulike virksomhetsområder/bransjer. Det er forskjeller i hvilken rolle den enkelte bedrift innehar i prosjekter, med tanke på at enkelte representerer leverandørsiden, andre kunder, og noen begge deler. Det er også store forskjeller i omgivelsene de enkelte aktørene opererer innen. Enkelte opererer i selgers marked, der det er relativt harmoniske og statiske forhold, for eksempel Telenor Nett AS. Andre bedrifter befinner seg imidlertid i et kundens marked, der konkurransen er betydelig og omgivelsene dynamiske og uforutsigbare, for eksempel Cap Gemini. Alle disse ovennevnte momenter er med på å gjøre oppgaven med og sortere og sammenlikne fakta og erfaringer fra de ulike virksomheter og bedrifter, mer kompleks Rapportens disposisjon leseveiledning Rapportens hoveddel Kapittel 1: Innledning Denne delen presenterer leseren for en innledning til problemstillingen som skal studeres i denne hovedoppgaven. Innledningen gir en kort beskrivelse av bakgrunn for oppgaven, en presisering av problemstillingen, hva som er målet med oppgaven, metodikk anvendt i hovedoppgaven, hvordan oppgaven er bygget opp, og en introduksjon til Project Management Institute (PMI), samt en forklaring på hvorfor vi har valgt å støtte oss til denne modellen for prosjektledelse. Kapittel 2: PMIs modell, kunnskapsområder Kapittel 2 presenterer PMIs ni kunnskapsområder for prosjektledelse. Gruppen foretar en overordnet introduksjon av de ni kunnskapsområdene, for så å fremheve hvilke kunnskapsområder det er viktig å fokusere på ved oppstart av prosjekter. Hvorfor de aktuelle kunnskapsområdene er viktige, blir det her utførlig argumentert for. 6

18 4.Integrasjonsstyring 4.1 Prosjektplanlegging 4.2 Gjennomføring av plan 4.3 Integrert endringskontroll 7.Kostnadsstyring 7.1 Ressursplanlegging 7.2 Kostnadsestimering 7.3 Kostnadsbudsjettering 7.4 Kostnadskontroll 10.Kommunikasjon 10.1 Kommunikasjonsplanlegging 10.2 Informasjonsspredning 10.3 Rapportering av fremdrift 5.Omfangsstyring 5.1 Initiering 5.2 Omfangsplanlegging 5.3 Omfangsdefinisjon 5.4 Omfangsverifisering 5.5 Endringskontroll 8.Kvalitetsledelse 8.1 Kvalitetsplanlegging 8.2 Kvalitetssikring 8.3 Kvalitetskontroll 11.Usikkerhetsstyring 11.1 Usikkerhetsidentifisering 11.2 Usikkerhetsvurdering 11.3 Utvikle responstiltak 11.4 Styre responstiltak 6.Tidsstyring 6.1 Aktivitetsdefinisjon 6.2 Aktivitetsrelasjoner 6.3 Varighetsestimering 6.4 Tidsplanutvikling 6.5 Tidsplanoppfølging 9.Personalledelse 9.1 Organisasjonsplanlegging 9.3 Bemanning av prosjektet 9.5 Teambygging 12.Kontraktsstyring 12.1 Innkjøpsplanlegging 12.2 Tilbudsplanlegging 12.3 Tilbudsinnhenting 12.4 Leverandørutvelgelse 12.5 Kontraktsadministrasjon 12.6 Kontraktsavslutning Oppstart av prosjekter Innledning Kapittel 3: PMIs modell, gruppeprosesser Kapittel 3 presenterer leseren for PMIs gruppeprosesser og hvordan disse har sammenheng med kunnskapsområdene. Det er gruppens intensjon å vise hvordan de prosesser som inngår i prosjektledelse, er integrert med hverandre, samt hvordan prosjekter dermed blir dynamiske. Spesielt blir initierende og planleggende prosessgruppe utførlig presentert. Gruppen fremhever så hvilke prosesser i de to aktuelle gruppeprosessene den mener er sentrale i et tidlig stadie av prosjektet. De valg som er gjort her, bygger i hovedsak på argumentasjonen i kapittel 2. Kapittel 4: Oppstart, dag 1 Kapittel 4 bygger på de to foregående kapitlene. Her presenteres leseren for en mobiliseringssjekkliste. Sjekklisten er ment å være et verktøy for en prosjektleder ved oppstart av prosjekter og kan således sees på som hovedoppgavens praktiske del. Aktivitetene sjekklisten består av, er for en stor del hentet fra de prosessene som er diskutert i kapittel 3. De aktiviteter som bygger på prosesser som ikke er diskutert i det foregående kapitlet, blir presentert og beskrevet i forkant av sjekklisten. Oppbygging av oppgaven Kapittel 2 Prosjektledelse Kapittel 3 Kapittel 4 initierende prosesser planleggende prosesser kontrollerende prosesser avsluttende prosesser utførende prosesser Kunnskapsområder Prosesser Aktiviteter Figur 1: Oppgavens oppbygging Figur 1 viser hvordan rapporten skal forsøke å vise leseren det store bildet, helheten, og utfra dette resultere i en sjekkliste bestående av aktiviteter som må utføres ved igangsetting av prosjekter. Denne fremgangsmåten føler gruppen er naturlig da kunnskapsområdene består av prosesser, og prosessene består av aktiviteter. For at 7

19 Innledning leseren skal kunne forstå bakgrunnen for hver aktivitet, er det dermed nødvendig å presentere konteksten disse stammer fra. Kapittel 5: Konklusjon I kapittel 5 fremhever vi de resultater hovedoppgaven har ført til, evaluerer disse resultatene og kommer med forslag til videre arbeid Rapportens nivåer Rapporten er delt i tre nivåer som følger: Nivå 1 er en oppsummering av nivå 2 for hvert kapittel og finnes under hver kapitteloverskrift (2,3,4). I tillegg er sammendraget og konklusjonen en del av nivå 1. Nivå 2 er en oppsummering av nivå 3 og finnes under hvert underkapittel (2.1, 2.2,...). Nivå 3 består av argumenter og resultater og finnes under hvert avsnitt (2.1.1, 2.1.2,...). Ved å dele inn rapporten slik, føler gruppen den tar høyde for å presentere for personer med ulik bakgrunn og interesse for emnet. Ved å lese nivå 1 vil leseren kunne hente ut de viktigste konklusjonene og resultatene. Nivå 2 representerer en videre detaljering, mens nivå 3 inneholder alle argumenter som leder til konklusjonene og resultatene Referanser brukt i rapporten Denne rapporten bygger på en spørreundersøkelse, intervjuer og et litteraturstudie. Forfattere blir referert slik: [navn, årstall]. Det blir i hovedsak ikke referert til intervjuer og spørreundersøkelsen av hensyn til de ulike informanters ønske om å holde opplysninger om virksomhetene konfidensielt Rapportens vedlegg Vedlegg A: Endringsrapporter Vedlegg A består av endringsrapporter som beskriver hvilke endringer som er gjort i forhold til opprinnelig oppgavetekst og hvorfor disse endringene er foretatt. 8

20 Innledning Vedlegg B: Kontekst- og målanalyse Gruppen har foretatt en kontekst- og målanalyse for å kunne utforme rapporten hensiktsmessig for mottaker samt at vi her søkte å finne hva mottaker skal være istand til å gjøre ved hjelp av den rapporten vi skal lage. Vedlegg C: Spørreskjemaer Vedlegg C inneholder det skjemaet som ble benyttet ved spørreundersøkelsen. Vedlegg D: Intervjunotater Under intervjuene tok gruppen notater. Disse notatene er lagt ved som vedlegg D Vedlegg E: PMIs initierende og planleggende prosesser Vedlegg E er en kortfattet oppsummering av hver av PMIs initierende og planleggende prosesser, med en beskrivelse av input, verktøy og metoder, samt output. Vedlegg F: PMIs gruppeprosesser Hvilke prosesser de forskjellige prosessgruppene inneholder og sammenhenger mellom disse, er vist med figurer i vedlegg F. Vedlegg G: Forstudierapport I forbindelse med hovedoppgaven ble det utarbeidet en forstudierapport. Denne forstudierapporten er lagt ved som vedlegg G. Vedlegg H: WBS I forbindelse med hovedoppgaven har gruppen utarbeidet en WBS der oppgavens delprosjekter og arbeidspakker fremgår. Vedlegg I: Gantt-diagram Gruppen utarbeidet også et Gantt-diagram. Dette er vedlagt som vedlegg I. Vedlegg J: Fremdrifstrapporter Som en del av prosjektprosessen har gruppen presentert veiledere for fremdriftsrapporter. Disse er lagt ved som vedlegg H. Vedlegg K: Prosjektdirektiv I forbindelse med sjekklisten har gruppen utarbeidet en mal for et prosjektdirektiv. Dette prosjektdirektivet er lagt ved som vedlegg K. 9

Struktur foredrag. Prosjektkompetanse som suksessfaktor. Diskusjonsforedrag Prosjekt 2005. Hvorfor meg: Statskonsults tilbud innen

Struktur foredrag. Prosjektkompetanse som suksessfaktor. Diskusjonsforedrag Prosjekt 2005. Hvorfor meg: Statskonsults tilbud innen Prosjektkompetanse som suksessfaktor Diskusjonsforedrag Prosjekt 2005 Toril Almenningen Lillestrøm 12.oktober Struktur foredrag Prosjektkompetanse; Hvorfor? Hva er det? Nytteverdien? Hvorfor meg: Statskonsults

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

NÆRINGSFORENINGEN 10.09.2014. Hvordan lykkes i prosjektgjennomføring? Regiondirektør Åge Alexandersen

NÆRINGSFORENINGEN 10.09.2014. Hvordan lykkes i prosjektgjennomføring? Regiondirektør Åge Alexandersen NÆRINGSFORENINGEN 10.09.2014 Hvordan lykkes i prosjektgjennomføring? Regiondirektør Åge Alexandersen Dagens tema Faveo Målanalyse, en god prosjektstart Vellykket gjennomføring av prosjekt Omfangsstyring

Detaljer

ABBs fellesprogram i Prosjektledelse

ABBs fellesprogram i Prosjektledelse ABBs fellesprogram i Prosjektledelse Hvorfor satser ABB på et eget opplæringsprogram i prosjektledelse? ABB satser på å utvikle de beste prosjektlederne. Et opplæringsprogram i prosjektledelse er en investering

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor. Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway

Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor. Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway Smidig metodikk brukt riktig kan gi store effekter. Her >30%

Detaljer

Tom Røise 27.Jan 2011

Tom Røise 27.Jan 2011 Forelesning IMT2243 27. Januar 2011 Tema : Risikostyring i systemutviklingsprosjekter Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Presentasjon av prosjektoppgave 2011 Prosjektplandokumentet (Innlevering

Detaljer

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 27. Januar 2009. Prosjektstyring. Deltemaer innen prosjektstyring

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 27. Januar 2009. Prosjektstyring. Deltemaer innen prosjektstyring Forelesning IMT2243 27. Januar 2009 Tema : Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Prosjektplanlegging (inkl. mal for Forprosjektrapport) Øvingstimene : Planleggingverktøy - MS-Project ( A209 ) Pensum

Detaljer

Helsesjekk. en input til usikkerhetsstyring

Helsesjekk. en input til usikkerhetsstyring Helsesjekk en input til usikkerhetsstyring 2009-07-02 En presentasjon fra Telenor v. Helge Marheim 2 Helge Marheim Usikkerhetstyring Prosessforbedring Metode og teknikker Senior prosjektleder Telenor Norge

Detaljer

- FOR ØKT PROSJEKTIVITET. 1 www.metier.no Metier

- FOR ØKT PROSJEKTIVITET. 1 www.metier.no Metier 1 www.metier.no Metier Arbeidsseminar om tidligfasen i sykehusprosjekter Bruk av risikoanalyser og usikkerhetsstyring i tidligfasen - for å oppnå prosjektsuksess 2 www.metier.no Metier Agenda Introduksjon

Detaljer

Obligatorisk innlevering i IØ6203 Strategier for program og porteføljestyring

Obligatorisk innlevering i IØ6203 Strategier for program og porteføljestyring Obligatorisk innlevering i IØ6203 Strategier for program og porteføljestyring Student: Geir Graff-Kallevåg Dato: 21.04.2010 Antall sider (eks. forside): 8 Innhold Innledning... 2 Teori... 2 A) Kort analyse

Detaljer

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Valter Kristiansen Flyteknisk Inspektør, Teknisk vedlikehold Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no

Detaljer

Velkommen til mulighetenes arena!

Velkommen til mulighetenes arena! Velkommen til mulighetenes arena! Arrangører: Norsk senter for prosjektledelse og Den Norske Dataforening Velkommen til Prosjekt 2005 Et samarbeid mellom NSP og Dataforeningen Prof. Asbjørn Rolstadås,

Detaljer

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9 Prosjektevaluering Referanse til kapittel 9 Skjemaet for prosjektevaluering er utviklet etter Erling S. Andersen og Svein Arne Jessen. 2000. «Project Evaluation Scheme». Project Management 6(1), s. 61

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Bedre prosjektvirksomhet med gode veiledere for prosjektledelse

Bedre prosjektvirksomhet med gode veiledere for prosjektledelse Bedre prosjektvirksomhet med gode veiledere for prosjektledelse Håvard O. Skaldebø, director, Metier AS 31.10. 2014 Litt prosjekthistorie på 4:14 min http://www.youtube.com/watch?v=vt3y2vd7348 Study reveals

Detaljer

Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002

Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002 Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002 bjorn.fredrik.kristiansen@multiconsult.no 1 Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Multiconsult skal være multifaglige tilby

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

Hvordan sikre gevinst i prosjekter?

Hvordan sikre gevinst i prosjekter? Hvordan sikre gevinst i prosjekter? Otto Husby Director International Operations, Metier Nettkonferansen 2011 Metier i dag Forretningsidé: Vi forbedrer våre kunders forretningsmessige mål gjennom riktige

Detaljer

Organizational Project Management Maturity Model (OPM3)

Organizational Project Management Maturity Model (OPM3) Organizational Project Management Maturity Model (OPM3) Håvard O. Skaldebø, PMP, CCE, (haa-skal@online.no) Styreleder, PMI Norway Oslo Chapter (www.pmi-no.org) Prosjekt 2005, 12.oktober 2005, Hotel Rainbow,

Detaljer

Ettersom IT-bransjen er meget kompleks, kan kurset også anbefales til andre bransjer.

Ettersom IT-bransjen er meget kompleks, kan kurset også anbefales til andre bransjer. KURSBESKRIVELSE Del 1: Grunnleggende kurs, 3 dager Del 2: Prosjektoppstart med fokus på IT-prosjekter, 2 dager Del 3: Utviklingsfaser innenfor IT integrasjonsprosjekter, 2 dager Del 4: Prosjektavslutning

Detaljer

Suksessfaktorer for styring av prosjekt

Suksessfaktorer for styring av prosjekt Suksessfaktorer for styring av prosjekt B2G utviklingscamp 20. oktober Erik Aursnes Dammen Metier i dag Forretningsidè: Vi forbedrer våre kunders forretningsmessige mål gjennom riktige og effektive prosjekter

Detaljer

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Benchmarking Gode eksempler på effektiv benchmarking som virkemiddel i forbedringsprosesser Cases fra offentlig og privat virksomhet Bjørn Fredrik Kristiansen bfk@multiconsult.no Multiconsults kjernevirksomhet

Detaljer

Egenevalueringsskjema

Egenevalueringsskjema Egenevalueringsskjema Prosjekthåndtering Dato: 05.09.2011 Versjon 1.00 Finanstilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@finanstilsynet.no www.finanstilsynet.no Innholdsfortegnelse: Prosjektoppstart 3 Prosjektmetode

Detaljer

Metier tar tempen på prosjektnorge - 2015

Metier tar tempen på prosjektnorge - 2015 Metier tar tempen på prosjektnorge - 2015 Otto Husby Prosjektdirektør Metierundersøkelsen 2015 Hensikt: Etablere en rettesnor for prosjektintensive virksomheter. Hvordan ligger vi an i forhold til andre,

Detaljer

BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no

BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no BA 2015 tilgjengeliggjør benchmarkingsprogram fra Construction Industry Institute alexander.smidt.olsen@metier.no B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Hvem er BA 2015 og andre

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner Introduksjon til prosjektarbeid del 1 Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner For å lykkes i konkurransen Er innovasjon viktig Nye produkter, markedsføring, produksjonsmåter, opplæring,..

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 1 LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 REGLEMENT FOR BRUK AV KALKULATOR OG ORDBOK SE SISTE SIDE 1. STUDIEÅR (ØKAD/REV): Finansregnskap m/ikt (ØABED1000) Markedsføring og

Detaljer

Ulstein Production System Lean Shipbuilding. Presentasjon Nettverksmøte 17/04/2008

Ulstein Production System Lean Shipbuilding. Presentasjon Nettverksmøte 17/04/2008 Ulstein Production System Lean Shipbuilding Presentasjon Nettverksmøte 17/04/2008 Hva skal jeg snakke om? Verft vs Byggeplass Organisering i UVE Planstruktur i prosjektene Ulstein sine erfaringer med Last

Detaljer

HYDROs. Arbeids- og beslutnings prosesser for Investeringsstudier og prosjekter HTP

HYDROs. Arbeids- og beslutnings prosesser for Investeringsstudier og prosjekter HTP HYDROs Arbeids- og beslutnings prosesser for Investeringsstudier og prosjekter HTP Introduksjon: Denne presentasjon er beskriver hovedprinsipper for anvendelse av arbeids- og beslutnings-prosessene for

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

Foreløpig innholdsfortegnelse

Foreløpig innholdsfortegnelse Foreløpig innholdsfortegnelse 1. Prosjekter og deres betydning 1.1 Hva er egentlig et prosjekt? 1.2 En moderne prosjektforståelse 1.3 Prosjekters mangfold i arbeidslivet 1.4 Prosjekt er svaret på endringsbehov

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 3. Prosjektadministrasjon Styring, organisasjon og ledelse

Introduksjon til prosjektarbeid del 3. Prosjektadministrasjon Styring, organisasjon og ledelse Introduksjon til prosjektarbeid del 3 Prosjektadministrasjon Styring, organisasjon og ledelse Prosjektadministrasjon Er alle oppgaver som har å gjøre med styring, organisasjon og ledelse av prosjektutførelsen

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 25. Januar 2007. Offshore Software Development. Offshore Software Development

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 25. Januar 2007. Offshore Software Development. Offshore Software Development Forelesning IMT2243 25. Januar 2007 Tema : Offshore Software Development Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Risikoanalyse i systemutviklingsprosjekter Prosjektplanlegging (inkl. mal for Forprosjektrapport)

Detaljer

Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014

Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014 Hva kreves av en god byggherre? «Store utbyggingsprosjekter», 23. okt 2014 Paul Torgersen Leder Metier Consulting 20. oktober 2014 Side 2 Innhold Hva er prosjektsuksess? Hva kjennetegner de beste? Mine

Detaljer

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket NIRF 17. april 2012 En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket Haakon Faanes, CIA,CISA, CISM Internrevisjonen NAV NAVs ITIL-tilnærming - SMILI NAV, 18.04.2012 Side 2 Styring av tjenestenivå Prosessen omfatter

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

Prosjektstyringsteknikker for ITprosjekter basert på erfaringsdata

Prosjektstyringsteknikker for ITprosjekter basert på erfaringsdata Prosjektstyringsteknikker for ITprosjekter basert på erfaringsdata Et delprosjekt under forskningsprogrammet PS 2000s hovedprosjekt: Nye prosjektstyringsteknikker. Dato: 1. juli 1997 Åpen versjon. Fil:

Detaljer

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen IMPLEMENTERINGSPLAN September 2015 ISO 9001:2015 publiseres Høst 2015 Akkreditering av sertifiseringsorganene

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

Prosjektarbeid og oppgaveskriving

Prosjektarbeid og oppgaveskriving Prosjektarbeid og oppgaveskriving Prosjekt Definisjon og historisk utvikling Prosjekt typer Arbeidsmetodikk Oppgave skriving Tema: Forskjellen mellom åpne og lukkede prosjekter. Hvordan teorien behandle

Detaljer

BA 2015 presenter: Beste praksis fra verdens ledende construction miljø

BA 2015 presenter: Beste praksis fra verdens ledende construction miljø BA 2015 presenter: Beste praksis fra verdens ledende construction miljø alexander.smidt.olsen@metier.no B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Om BA2015 MISJON: BA 2015 er et

Detaljer

Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt. Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport

Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt. Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport 1 Kostnadskalkyler og usikkerhetsanalyser i store industriprosjekt Olav Torp Førsteamanuensis NTNU, Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Struktur på presentasjonen Litt om kostnadskalkyler Usikkerhetsanalyser

Detaljer

Hvordan komme i kontakt med de store

Hvordan komme i kontakt med de store Hvordan komme i kontakt med de store Willy Holdahl, direktør Personal og Organisasjonsutvikling Kongstanken, 15 oktober 2010 The information contained in this document is Volvo Aero Connecticut Proprietary

Detaljer

Overordnet planlegging

Overordnet planlegging Overordnet planlegging Betydning av planlegging Prosjektmandat Milepæler Milepælsplan Suksessfaktorer og suksesskriterier Nettverksanalyse Jon Lereim Polfareren Roald Amundsen Flaks er resultat av fremragende

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Concurrent Engineering hos Reinertsen land

Concurrent Engineering hos Reinertsen land Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet TPK4920 - Prosjekt- og kvalitetsledelse, masteroppgave Concurrent Engineering hos Reinertsen land Forstudierapport Kristine Holbein Dybvik Fredrick Olshausen

Detaljer

TIDLIGFASE CASE. Hvilke erfaringer har de prosjekterende og entreprenørene? Svein

TIDLIGFASE CASE. Hvilke erfaringer har de prosjekterende og entreprenørene? Svein TIDLIGFASE CASE Hvilke erfaringer har de prosjekterende og entreprenørene? Svein CASE TIDLIGFASE Gjennomført totalt fem workshop med entreprenører og prosjekterende. Delvis hver for seg, delvis sammen

Detaljer

Oppsummering. Prosjektdelen

Oppsummering. Prosjektdelen Oppsummering Prosjektdelen Tre Prosjektdefinisjoner Et prosjekt er en engangsoppgave for å nå et klart formulert mål innen en gitt tidsfrist og med en gitt kostnadsramme En organisasjonsform for mest mulig

Detaljer

Overtagelse og drift av bygninger

Overtagelse og drift av bygninger Overtagelse og drift av bygninger 26.november 2014 Harald Hasfjord / Prosjektsjef Prosjekt Midt designer, produserer, drifter og vedlikeholder brukervennlige og energieffektive løsninger for bygg, infrastruktur

Detaljer

Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen 301012

Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen 301012 Fra måling til forbedring Jens Chr. Rolfsen Innhold Perspektiver på sikkerhet Rammeverk for vurdering av sikkerhetskultur Et praktisk eksempel Kultur og endringsevne 2 Perspektiver på sikkerhet Sikkerhet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Quality Policy. HSE Policy

Quality Policy. HSE Policy 1 2 Quality Policy HSE Policy Astra North shall provide its customers highly motivated personnel with correct competence and good personal qualities to each specific assignment. Astra North believes a

Detaljer

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT?

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling 20.08.08 Kompetanseutvikling

Detaljer

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012 Asset Management Compliance og Operasjonell Risiko Presentasjon i VFF den 28. november 2012 Asle Bistrup Eide A global manager with companies in Oslo, Stockholm, Bergen, Luxembourg, Chennai and Hong Kong

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

Rutiner for registrering og kvalitetssikring av EU-søknader, - konsortieavtaler og -kontrakter

Rutiner for registrering og kvalitetssikring av EU-søknader, - konsortieavtaler og -kontrakter Forskningsavdelingen 20.1.2010 Rutiner for registrering og kvalitetssikring av EU-søknader, - konsortieavtaler og -kontrakter UMB innfører rutiner for: I) Registrering av søknader til europeiske programmer.

Detaljer

Kanskje en slide som presenterer grunderen?

Kanskje en slide som presenterer grunderen? Visjon: Den eksklusive partner for informasjonsutveksling i logistikkjeden til norsk sokkel. I løpet av 5 år skal vi være med våre kunder internasjonalt 26.04.2010 1 Kanskje en slide som presenterer grunderen?

Detaljer

HMS og IKT-sikkerhet i integrerte operasjoner

HMS og IKT-sikkerhet i integrerte operasjoner HMS og IKT-sikkerhet i integrerte operasjoner Uønskede hendelser, oppfølging mot indikatorer og planer videre Randi Røisli CISO (Statoil) Leder arbeidsgruppe informasjonssikkerhet (OLF IO) 2 Eller historien

Detaljer

www.steria.no 08.09.2011 1 Konfidensiell - Navn på presentasjon.ppt

www.steria.no 08.09.2011 1 Konfidensiell - Navn på presentasjon.ppt 08.09.2011 1 Konfidensiell - Navn på presentasjon.ppt En praktisk tilnærming til tjenestekatalog Svein Erik Schnell, Senior Consultant Steria AS Tine Hedelund Nielsen, Consultant Steria AS Steria Agenda

Detaljer

Tor Solbjørg (diplom. IR, statsautorisert revisor) Revisjonssjef Helse Nord RHF

Tor Solbjørg (diplom. IR, statsautorisert revisor) Revisjonssjef Helse Nord RHF Tor Solbjørg (diplom. IR, statsautorisert revisor) Revisjonssjef Helse Nord RHF Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon Gardermoen 29. oktober 2014 Innledning Innhold Hva er beholdt fra 92-rammeverket,

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer:

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer: Ny ISO 9001:2015 Disclaimer: Presentasjon basert på draft versjon Subjektiv vurdering av endringer Subjektiv vurdering av hva som oppfattes som viktig Representerer ikke et sertifiseringsorgan Ny ISO 9001:2015

Detaljer

Prosjektbeskrivelse for

Prosjektbeskrivelse for <små og mellomstore prosjekter> // PROSJEKTDOKUMENT Prosjektbeskrivelse for

Detaljer

DET HANDLER OM KOMMUNIKASJON MELLOM MENNESKER

DET HANDLER OM KOMMUNIKASJON MELLOM MENNESKER DET HANDLER OM KOMMUNIKASJON MELLOM MENNESKER RESTEN ER TEKNOLOGI CHARLOTTA TINGSHAMMAR OSLO 2013-03-01 TRENDER OG UTFORDRINGER EFFEKTIVITET ØKOSYSTEMER PARTNERE INTERESSENTER HØYERE KRAV TIL PRODUKTIVITET

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Innhold. Innledning... 15. Del 1 En vei mot målet

Innhold. Innledning... 15. Del 1 En vei mot målet Innledning.............................................. 15 Del 1 En vei mot målet Kapittel 1 Utviklingsarbeidet.............................. 22 1.1 Systemutviklerens arbeid...............................

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Hva er Prosjekt Norge? Prosjekt Norge - Norsk senter for prosjektrettet virksomhet

Hva er Prosjekt Norge? Prosjekt Norge - Norsk senter for prosjektrettet virksomhet Hva er Prosjekt Norge? Prosjekt Norge - Norsk senter for prosjektrettet virksomhet Prosjekt Norge Prosjekt Norge ble opprettet ved inngangen til 2014, som en videreføring av NSP som var en videreføring

Detaljer

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Mål Målet i Green Drive Region er at 10 % av alle personbiler i Indre Skandinavia

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer

Prosjektstyring, metodikk og løsningsutforming for SAP prosjekter. Sveinung Gehrken Fram

Prosjektstyring, metodikk og løsningsutforming for SAP prosjekter. Sveinung Gehrken Fram Prosjektstyring, metodikk og løsningsutforming for SAP prosjekter Sveinung Gehrken Fram Til diskusjon Hva kjennetegner vellykkede SAP prosjekter? Hvilken metodikk skal man velge? Noen tanker om løsningsvalg

Detaljer

NMKL kurs Prøvetaking Veterinærinstituttet 2.-3. desember 2015. Akkreditering av prøvetaking

NMKL kurs Prøvetaking Veterinærinstituttet 2.-3. desember 2015. Akkreditering av prøvetaking NMKL kurs Prøvetaking Veterinærinstituttet 2.-3. desember 2015 Akkreditering av prøvetaking Anne Grændsen agr@akkreditert.no Prøvetaking Standarder for samsvarsvurdering ISO/IEC 17025 Prøving & kalibrering

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Et nytt perspektiv på prosjektledelse

Et nytt perspektiv på prosjektledelse Et nytt perspektiv på prosjektledelse Tiltredelsesforelesning 15. mai 2007 Erling S. Andersen erling.s.andersen@bi.no Erling S. Andersen 1 Hvorfor skal vi være opptatt av prosjekt? En stor del av verdiskapningen

Detaljer

Effektivisering av store komplekse prosjektleveranser. Agnar Johansen Prosjektleder

Effektivisering av store komplekse prosjektleveranser. Agnar Johansen Prosjektleder Effektivisering av store komplekse prosjektleveranser Agnar Johansen Prosjektleder La oss begynne med konklusjonen Teknisk Ukeblad, 1. september 2014: Nytt forskningsprogram Norge kan godt, I har skal

Detaljer

Effektivitet og kreativitet: Vanskelig å kombinere, men helt nødvendig for innovasjon. Eric Brun, UiS

Effektivitet og kreativitet: Vanskelig å kombinere, men helt nødvendig for innovasjon. Eric Brun, UiS Effektivitet og kreativitet: Vanskelig å kombinere, men helt nødvendig for innovasjon Eric Brun, UiS 1 Struktur på foredraget Egen bakgrunn Problemstillingen Kort historikk fram til idag Kort om status

Detaljer

HVA BETYR MODENHET I PROSJEKT, PROGRAM OG PORTEFØLJE?

HVA BETYR MODENHET I PROSJEKT, PROGRAM OG PORTEFØLJE? HVA BETYR MODENHET I PROSJEKT, PROGRAM OG PORTEFØLJE? Siv. ing. Ingar Brauti, RC (Registered Consultant) +47 911 400 49 ingar.brauti@fornebuconsulting.com Fornebu Consulting AS 20.10.2011 Prosjekt 2011

Detaljer

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur

Detaljer

Rocksource ASA «Full gass» i en bransje med bremsene på. Manifestasjon, Grieghallen 14. april 2015 Adm. direktør Terje Arnesen

Rocksource ASA «Full gass» i en bransje med bremsene på. Manifestasjon, Grieghallen 14. april 2015 Adm. direktør Terje Arnesen Rocksource ASA «Full gass» i en bransje med bremsene på Manifestasjon, Grieghallen 14. april 2015 Adm. direktør Terje Arnesen Disclaimer This presentation contains information provided by the management

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Klimatesting av massivtreelementer

Klimatesting av massivtreelementer Norsk Treteknisk Institutt 3 Klimatesting av massivtreelementer Climate testing of solid wood elements Saksbehandler: Karl Harper og Knut Magnar Sandland Finansiering: Norges forskningsråd Dato: Juni 2009

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer