Forslag til høring PLANPROGRAM. Forslag til høring:temaplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap i Vardø kommune

Transkript

1 Forslag til høring PLANPROGRAM Forslag til høring:temaplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap i Vardø kommune

2 Innhold 1. Innledning Formål Bakgrunn for planarbeidet Definisjoner og avgrensning Nasjonale føringer Lovverk Nasjonale dokumenter Mål Regionale føringer Mål Kulturminneplan Innhold Temaplan Handlingsdel Planprosess Organisering Fremdriftsplan Kostnadsplan... 8 Side 1 av 8

3 1. Innledning Kulturminner er en viktig del av vår kulturarv som representerer store verdier for samfunnet. De er unike og uerstattelige kilder til kunnskap og opplevelser og utgjør ressurser som kan gi grunnlag for lokal nærings- og stedsutvikling og kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping. Utfordringen er å forvalte og bruke disse verdiene på en måte som gagner både kulturminnet og befolkningen. Forståelse av historien og nyskapning med grobunn i kulturarv, kulturutveksling og kreativitet blir stadig viktigere. Kulturminner er i dag en viktig ressurs for opplevelser i friluftsliv og reiselivsnæring. Det er en utfordring å sikre samarbeid mellom næringslivet, kommunen og frivillige for å ivareta mangfoldet av kulturarven, øke oppmerksomheten og kunnskapen om kulturverdiene og hvordan disse kan ivaretas i lokalsamfunnet. 1.1 Formål Riksantikvaren etablerte i 2010 et nasjonalt kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen i kommunene. Kommunene blir her utfordret til å utarbeide kommunale kulturminneplaner. Arbeidet med planen kan bidra til å høyne kunnskapsnivået både hos administrasjon, politikere og kommunens befolkning, og slik styrke forvaltningen av båre kulturminner og kulturmiljø. Bevissthet rundt egen historie og ivaretakelse av verdifulle spor etter levd liv fra lang tid tilbake, bør innarbeides i kommunens ulike virksomheter fra byggesak til skole. Planog bygningsloven og kulturminneloven gir føringer for forvaltningen av kulturminnene våre, men det trengs også et godt planverk som kan ligge til grunn for både kommunal, regional og statlig planlegging og virksomhet i Vardø kommune. Kulturminneplanen skal styrke kunnskapen om lokalhistorien og sette temaet på dagsorden i kommunen. Ved å ha fokus på kommunens kulturarv håper man å kunne styrke innbyggernes identitetsfølelse og på sikt danne grunnlag for videre utvikling av Vardø. Planen vil også være et formelt grunnlag for å ivareta kulturminnehensyn i planarbeid og annen saksbehandling. For at planen skal fungere etter formålet, er det viktig med en god planprosess der alle parter blir involverte, samt oppfølging gjennom en konkret handlingsplan. Handlingsplanen vil og vise eventuelle utgifter. 1.2 Bakgrunn for planarbeidet Varanger museum har gjennom prosjektet Vardø Restored utført et viktig arbeid med vedlikehold av bygg i samarbeid med eierne. Dette har ført at det historiske og tradisjonelle Vardø har kommet mer fram. Vardø Restored ved prosjektleder Svein Harald Holmen har siden 2016 utarbeidet et grunnlagsmateriale for kommunens kulturminneplan. Materialet var ferdigstilt i 2018 og gir en grundig kartlegging av førkrigsbebyggelse i Vardø. For å fortsette arbeidet med bevaring av historisk arkitektur må kommunen ha en kulturminneplan Kommunen har fått innvilget kr ,- for å utarbeide en kulturminneplan. Vilkår for bruk av midlene er at: Kommunen har en prosjektplan fram til vedtatt plan. Det er politisk vedtak om utarbeiding av kulturminneplan. Verneverdige kulturminner som er prioritert i den vedtatte planen legges inn i Askeladden (databasen over freda kulturminner og kulturmiljøer i Norge). Kommunen rapporterer til fylkeskommunen. Side 2 av 8

4 Kommunen skal ha oppdaterte oversikter/lister over prioriterte, verneverdige kulturminner i kommunen. Verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som kommunen prioriterer, sikres i kulturminneplanen som vedtas. Komiteen for teknisk, næring, plan og kultur har den , i sak 3/19, vedtatt at enheten for teknisk, næring, plan og kultur skal starte utarbeidelsen av kulturminneplanen for vardø kommune. I samsvar med Plan- og bygningsloven skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre greie for formål med planarbeidet, planprosess med frister og deltakere. Planprogrammet skal også si noe om plantema. 1.3 Definisjoner og avgrensning I kulturminneloven defineres kulturminner som spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til. Det er denne definisjonen som legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene. I dette ligger også kulturmiljøer, områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet. I tillegg har man en immateriell kulturarv som omhandler muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer, høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Planen skal først og fremst handle om nyere kulturminner som det er kommunens ansvar å legge rammer for. Det vil være mindre fokus på de fredete kulturminnene som blir forvaltet av Riksantikvaren og fylkeskommunen. Der fredete kulturminner blir tatt med, vil være hvis de er i kommunens eie, eller med tanke på formidling av dem. Planen skal gi tydelige rammer for bevaring av kulturmiljøer og kulturminner gjennom virkemidler i Plan- og bygningsloven, slik at kommunens identitet og historie bevares for ettertiden. 2. Nasjonale føringer I «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» er det tydeliggjort at det er kommunene som har «hovedansvaret for å identifisere, verdsette og forvalte verneverdige kulturminner i tråd med nasjonale mål». Kommunen kan ved bruk av plan- og bygningsloven sikre vern av kulturminner og kulturmiljøer på to nivåer: Kommuneplannivå, jf Reguleringsplannivå, jf Lovverk Loven er det viktigste redskapet for å ivareta mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer. Som planmyndighet har kommunen en sentral rolle i forvaltningen av kulturarven. Kulturminneloven 1 Formål "Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning." Side 3 av 8

5 Kulturloven 1 Formål "Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. Herunder 2 b) verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv." Naturmangfoldloven 1. Formål Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. I tillegg til lovverket finnes det en rekke overordnede nasjonale dokumenter. 2.2 Nasjonale dokumenter NOU 2002:1: «Fortid former framtid Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk» Kulturminner og kulturmiljø er en som ressurs i seg selv. Kulturminner og kulturminnepolitikken er et ledd i en større samfunnsmessig sammenheng. St.meld.nr.26 ( ) «Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand» Kulturminnene skal være aktive element i lokalsamfunna, både med hensyn til trivsel og verdiskaping. Det skal være naturlig og så enkelt som mulig å kombinere bruk og bevaring. St.meld.nr.16 ( ) «Leve med kulturminner» Stortingsmeldinga dokumenterer at uerstattelige kulturminneverdier er i ferd med å gå tapt og at kulturminner og kulturmiljø ikke blir sett på som en ressurs i samfunnsutviklinga. St.meld. nr. 22 ( ) «Kultur og næring» St.meld. nr. 35 ( ) «Framtid med fotfeste» 2.3 Mål «Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv som kunnskapsressurser og som grunnlag for opplevelser. (St.prp.nr 1.) De nasjonale målene er: 1. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljø skal ikke overstige 0,5 % innen For automatisk freda arkeologiske kulturminner skal det årlige tapet ikke overstige 0,5 % innen Et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal være vedtaksfreda innen Freda bygninger, anlegg og fartøy skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen Et representativt utvalg automatisk freda arkeologiske kulturminne skal være sikret innen Planlegging i kommuner, fylker og regioner skal medvirke til å hindre uønskt nedbygging av matjord og ta vare på viktige kulturminne Side 4 av 8

6 Kommunenes ansvar er: Sørge for at kulturminner ivaretas i forbindelse med plan- og byggesaker. Sørge for at kulturminner med lokal verdi bevares. Dette kan være for eksempel gamle gårdstun, gamle veiløp, krigsminner mm. Disse kulturminnene er fra etter 1536, er som oftest ikke fredet etter kulturminneloven, men kan allikevel være viktige for et steds særpreg, av lokalhistorisk interesse el. 3. Regionale føringer Finnmark fylkeskommune og Sametinget har utarbeidet «regional plan for kulturminner og kulturmiljø i Finnmark ». Kulturminner og kulturmiljø i Vardø kommune som er en del av den regionale planen må få en plass i den kommunale planen. Listen over kulturminner og kulturmiljø i Vardø kommune med regional eller nasjonal verdi er ikke endelig. Listen kan suppleres eller justeres etter kommunens planarbeid. Videre er fylkesplan og handlingsprogram for kultur også relevante, idet de synliggjør fylkeskommunen som en regional utviklingsaktør med både kompetanse og økonomiske virkemidler i kulturminnearbeidet. Museene er også sentrale i arbeidet med kulturvern og kulturminner. De har selvstendige oppdrag knyttet til bevaring, forvaltning og formidling. 3.1 Mål I Del 1 i denne planen er det overordnete målet for kulturminneforvaltningen i Finnmark at kulturminners og kulturmiljøers historiske verdier og bruksverdier aktiveres i samtiden og bevares for kommende generasjoner. For å oppnå dette er det definert følgende innsatsområder med delmål: KUNNSKAP: at kulturminner er dokumentert, kartfestet og forstått FORMIDLING: at kulturminner og kunnskap om dem er tilgjengelig og ønsket FORVALTNING: at forvaltningen er velorganisert og har nødvendige redskaper og virkemidler SAMARBEID OG DELTAKELSE: at det legges til rette for god samhandling mellom eiere, lokalsamfunn, frivillige organisasjoner og offentlige og private aktører VERN OG VEDLIKEHOLD: at kulturminner og kulturmiljøer vernes og sikres mot ødeleggelse SAMFUNNSNYTTE OG VERDISKAPING: at kulturminneverdiene bidrar til attraktive lokalsamfunn og til å profilere Finnmark på en positiv måte. 4. Kulturminneplan 4. 1 Innhold Planen vil innledningsvis gi en kort oversikt over kommunens viktigste historiske utvikling. Den vil også gjennomgå de mest typiske trekkene som har påvirket kommunens utvikling historisk sett. Vardø er Norges østligste by og eneste by i Europa som ligger i arktisk klimasone. Vardø er også Nord-Norges eldste by, med bystatus fra Kommunen er bærer av en lang og rik historie som favner om fiskeri, internasjonal handel og en smeltedigel av mennesker som kom fra hele Nordkalotten for å skaffe seg et levebrød på de rike ressursene i havet. Side 5 av 8

7 Frem til ca var Vardø anerkjent som Pomorhovedstaden både av russerne og av nordmenn, og var som følge av det en av Norges største eksporthavner. Gjennom Vardø havn gikk store kvanta med tømmer, fisk, hamp, korn og te. Under den mest hektiske perioden kunne en gå tørrskodd på båtene tvers over vågen. Til tider var det i havna over 100 russiske pomorskuter i tillegg til tusenvis av fiskebåter på en gang. 4.2 Temaplan Gjennom planarbeidet skal kulturminner og kulturmiljøer beskrives, vurderes, kartfestes og presenteres. Det finnes tre typer kulturminneplaner; tema i kommuneplanen, kommunedelplan for kulturminner eller temaplan. Vardø kommune har valgt å lage en temaplan. En temaplan er sentrert rundt utvalgte temaer og kan vedtas uten å følge alle saksbehandlingsreglene i plan og- bygningsloven. Selv om temaplan ikke er pålagt det somme lovverket så vil saksbehandlingsreglene bli fulgt. Kunnskapsgrunnlaget er sentralt for å kunne prioritere hva som skal komme med på listen over lokalt verdifulle kulturminner. For å forklare den rike historien som gjenspeiles i kommunens kulturminner, vil det velges ut «klynger» som sammen kan fortelle historien om utviklingen. Dette kan gi både skoleverket, museet, reiselivsnæringa og andre en bedre mulighet til å ta kulturminnene i bruk både når det gjelder læring, forståelse, undring, inspirasjon og opplevelse. Klyngene som er valgt er strukturert rundt 5 hovedtema: Fiskeri, de trolldomsdøme, krig/forvars pomorhandel og partisanene. 1. Vardø i Verden Vardø er et æysamdunn som alltid har hatt viktige relasjoner til den store omverden. Vardø har alltid hatt en befolkning med røtter i ande landsdeler, i andre land og andre kulturer. Dette har skapt det livskraftige kulturlivet i Vardø. 2. Fiskerihistorien: Vardø er bygget opp omkring fiske og fiskeforedling. Fiske har lenge vært hovedinntekten til Vardøsamfunnet. I etterkrigstiden betydde Forsvarets tilstedeværelse også mye for kommunen som på det meste i hadde over innbyggere. 3. Pomorhandelen: Pomorene er russere som kom fra områdene rundt Kvitsjøen i Russland, med Arkhangelsk som sentrum. Pomorhandelen hadde sin glansperiode på 1800-tallet, og på det meste kunne det være flere hundre pomorskip i Vardø havn. Pomorhandelen har vært svært viktig for infrastrukturen i Vardø og ikke minst den lokale forankringen i byens nære historie 4. Vardøhus Vardøhus er verdens nordligste festning og har blitt kalt Norges grensepost mot øst. Festningen er et kraftfullt nasjonalt symbol. Under den andre verdenskrig hadde Vardøhus det norske flagget oppe lenger enn noen annen av våre festninger, frem til kommandanten ble arrestert 9. november Historien om de trolldomsdømte: Vardø var et administrasjonssentrum i nord, og det var her representanter for myndighetene, eller kongens menn, satt. Derfor ble de fleste av trolldomssakene i Finnmark vi kjenner til, ført her. Trolldomsprosessene pågikk over en periode på ca. 100 år, og var på sitt mest intense mellom 1620 og Hele 91 mennesker mistet livet på bålet i Vardø, på Steilneset. Side 6 av 8

8 6. Krigens kulturminner Vardø ble okkupert av tyskerne etter den norske kapitulasjonen 10. juni Bysentrum ble ødelagt av en brann etter et stort bombeangrep fra sovjetiske fly den 22. august Dette førte til at også mange offentlige bygg ble ødelagt. Sammenlignet med resten av Finnmark som ble utbombet og brent under krigen så har Vardø en solid samling av førkrigsbygg. 4.3 Handlingsdel Planarbeidet skal resultere i en handlingsdel med forslag til prioriterte tiltak. Dette er planens viktigste kapittel. Handlingsdelen skal være konkret og målbar, slik at arbeidet kan evalueres. Gjennom planarbeidet vil kartlegginger og vurderinger gi grunnlag for små og store tiltak knyttet til bevaring, sikring og formidling. Handlingsdelen vil også vise eventuelle utgifter. 5. Planprosess 5.1 Organisering For å registrere, beskrive, vurdere, tolke og aktivere kulturminne og kulturmiljø er en avhengig av både plan- og kulturminnefaglig og lokalhistorisk kompetanse. En bør også sikre god forankring gjennom politisk representasjon. Det etableres derfor en arbeidsgruppe og en referansegruppe med representanter som speiler bredde i kompetanse og bakgrunn. Gruppene for denne planen er sett sammen slik: Prosjektleder: Zebib Bredesen, saksbehandler teknisk sektor Arbeidsgruppe: 8 deltakere Monica Dahl, varangermuseum Arnt-Bjarne Aronsen, Vardøhus museumsforening Kjell Odin Larsen, Forsvarsbygg Gry Kristiansen, kulturpilot og leder for Vardø næringsforening Monica Esbensen, politikker Frank Cato Lahti, historiker Referansegruppe: 5 deltakere Alonza Garbett, byggesaksbehandler teknisk sektor Alexander Terentieff, saksbehandler teknisk sektor Svein Harald Holmen, historiker Odd Inge Haravik, kommandant Vardø festning Elin, Rose Myrvoll, Sametinget Steinar Borch Jensen, Vardøhus museumsforening 5.2 Fremdriftsplan 1. Forslag til planprogram utarbeides 2. Høring av planprogram JAN FEB MAR APR JUN JULI AUG 3. Fastsetting av planprogram 4. Utarbeidelse av temaplan Side 7 av 8

9 5. Folkemøter 6. Høring av temaplan 7. Behandling av hørings innspill 8. Vedtak temaplan 5.3 Kostnadsplan Vardø kommune har fått innvilget kr ,- fra Riksantikvaren til utarbeidelse av en kulturminneplan for Vardø kommune. Budsjettet gjelder pk.1-8 i fremdriftsplanen. Budsjett Møteutgifter ,- Reiseutgifter ,- Administrative utgifter (1) ,- Promotering 1 000,- SUM utgifter Kr ,- 1) I administrative utgifter ligger arbeidsinnsats for kommunens ansatte, kontorutgifter, leie lokaler, trykking og mangfoldiggjøring av plan til kommunestyret. Side 8 av 8

10 Litteraturliste Side 9 av 8