STEDSUTVIKLING I TYSFJORD

Transkript

1 Divtasvuona suohkan Tysfjord kommune STEDSUTVIKLING I TYSFJORD REGULERINGSPLAN FOR KJØPSVIK SENTRUM OG STORELV-STETIND Kjøpsvik sentrum Storelv - Stetind RAPPORT Prosjekt - Stedsutvikling i Divtasvuona suohkan Tysfjord kommune Planarbeidene er utført av: Salten Kartdata A/S Prosjektet er støttet av: Husbanken, Region ord Kjøpsvik Utarbeidet av: Tor Svein Skogstad

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Planprosessen Kommunedelplan for Kjøpsvik Formingsplan for Kjøpsvik sentrum Prosjektene Samverkan för tilväxt Gällivare Tysfjord og Mulighetsstudie Stetind Samverkan för tilväxt Gällivare - Tysfjord Mulighetsstudie Stetind Videreføring av utviklingsarbeid reguleringsplanlegging for Kjøpsvik sentrum og Storelv-Stetind Reguleringsplan for Kjøpsvik sentrum Reguleringsplan for Storelv-Stetind Vedlegg:...9 2

3 1.0 Innledning STH-kommunene Steigen, Tysfjord og Hamarøy har en lang tradisjon for samarbeid på ulike plan. Alle tre kommunene har gjennomført stedsutviklingsplaner for kommunesentraene som man ønsker å gå videre med og ta utgangspunkt i for nærmere utforming, konkretisering og revisjon. I lys av småsamfunnssatsinga ønsket kommunene å samordne disse prosessene og sette søkelyset på tettstedsutvikling. Dette fordi kommunene og tror at miljøvennlige og attraktive tettsteder delvis kan kompensere for ulempen ved å bo langt unna nærmeste by, og for å ligge utenfor såkalte BAS-regioner. For å utrede mulighet for innholdet i et slikt samarbeid, nedsatte STH-rådet en administrativ arbeidsgruppe som representerte planfaglig kompetanse i de enkelte kommunene. Etter en del møter i arbeidsgruppa, ble det konkludert med at status for planene i de enkelte kommunene tilsa at planprosessene ble videreført hver for seg, og at man så fortløpende vurderte muligheten for og hensikten med et nærmere samarbeid. Arbeidsgruppa ved prosjektlederen utformet en felles søknad til Husbanken, datert , om tilskudd til finansiering av planarbeidet. Husbanken innvilget i brev av et kompetansetilskudd til Tysfjord kommune på kr ,-. Tysfjord kommune vedtok i arbeidet med stedsutvikling for Kjøpsvik å bygge videre på gjeldende kommunedelplan fra 1994 og på vedtatt formingsplan for Kjøpsvik sentrum, utarbeidet i Etter at den reviderte kommunedelplanen forelå, ble det gjennomført en god del opprustingstiltak i Kjøpsvik, blant annet etablering av fortau fra fergestedet gjennom hele tettstedet fram til Kjøpsvik skole, etablering av parkeringsplasser og grøntanlegg ved rådhuset og tilrettelegging for småbåthavn. Arbeidene ble utført med betydelig tilskudd fra midler forvaltet av Nordland fylkeskommune, og også i et nært samarbeid med Statens vegvesen. Etter den tid er ikke utviklingsarbeidet blitt videreført gjennom realisering av de tiltakene som formingsplanen beskriver. Dette skyldes delvis at tiltakene ikke er blitt prioritert i konkurranse med andre viktige tiltak og tjenestetilbud i en tid med meget anstrengt kommuneøkonomi. Delvis skyldes det også at formingsplanen ikke hadde status som regulerings- eller bebyggelsesplan, og dermed uten juridisk bindende bestemmelser om arealbruk og utforming. Kommunen har derfor innsett nødvendigheten av at arbeidet med utvikling og utforming av kommunesentret må skje med grunnlag i juridisk bindende arealplaner. 3

4 2.0 Planprosessen 2.1 Kommunedelplan for Kjøpsvik Tysfjord kommune vedtok allerede i 1992 å igangsette prosessen Senterutvikling i Kjøpsvik. Prosjektorganisasjonen besto av en styringsgruppe og en prosjektgruppe. En arbeidsgruppe fikk i oppdrag å komme med forslag til viktige prinsippavgjørelser som skulle danne grunnlag for det videre arbeidet med sentrumsplanen. Resultatet av dette arbeidet ble framlagt i et notat av Prosjektgruppa sluttet seg til de konklusjoner og prinsipper som framgikk av notatet, og la dette fram for styringsgruppa med forslag om at å vedta prinsippene som grunnlag for det videre planarbeidet. Forslaget ble vedtatt av styringsgruppas Overordnet mål for planleggingen var: Kjøpsvik bør utvikles i forhold til den funksjon kommunesenteret har som stabiliserende og skapende faktor for kommunens utvikling. Et stort kommunesenter med hovedvekt på trivsel og attraktivitet vil ha betydning for å bevare kommunen som enhet. Revidert kommunedelplanen Sentrumsplan for Kjøpsvik vedtatt av kommunestyret Fig 1: Kommunedelplan Sentrumsplan for Kjøpsvik 2.2 Formingsplan for Kjøpsvik sentrum Med basis i kommunedelplanen for Kjøpsvik, ble det vinteren 1998 gjennomført en planprosess for utarbeidelse av en formingsplan for Kjøpsvik sentrum. Arbeidet ble organisert som et prosjekt med kommunens planutvalg som styringsgruppe og administrasjonssjefen som prosjektansvarlig. Det ble opprettet en prosjektgruppebestående av: Teknisk sjef Tor Svein Skogstad, leder Finn Nøstdahl og Helge Pedersen, Tysfjord Næringsforum Ole Kristian Losvik, ungdomsrådet Ernst Skogvoll, eldrerådet Henry Tømmerås, kulturetaten 4

5 Ofoten Interkommunale plankontor, OIP, med innleid siv.ark. Eli Guneriussen, ble engasjert til planleggingen og utarbeidelse av formingsplanen. Planens målsetting ble hentet fra kommunedelplanen og ble kort formuler slik: Bedre vilkårene for økt miljøstandard Øke trivselen for barn, ungdom og eldre Plandokumentet ble gitt følgende sammendrag: Formingsplanen for Kjøpsvik sentrum innebærer i hovedsak at torget i Kjøpsvik sentrum og de omliggende omgivelsene gis en enhetlig estetisk opprusting. I følge planen skal selve torget stenges for parkering slik det skjer i dag. To nye parkeringsplasser anlegges for å gi plass til personbilene. Planen innebærer at torget får en tiltalende overflate med steinsetting og beplanting, og at det avsettes plass for installasjoner for mange typer aktiviteter. Lokalisering av busslomme med leskur, offentlig toalett og friluftssene er også avklart. Hovedveien, F.L. Smiths vei og Aasbøstølsveien anbefales opprustet og flere av veikryssene strammes inn. Planen viser også hvordan deler av den gamle kirkegården kan tilpasses resten av sentrum som park. Det ble trukket følgende konklusjon av planarbeidet: Formingsplanen er utarbeidet i tråd med Sentrumsplanens målsetting og intensjon. Hensynet til barn, elder og det sosiale miljøet har veid tungt i avveining mellom trafikk/parkering og bilfritt torg. Formingsplanen ble vedtatt av kommunestyret Fig. 2: Formingsplan for Kjøpsvik sentrum 5

6 2.3 Prosjektene Samverkan för tilväxt Gällivare Tysfjord og Mulighetsstudie Stetind I perioden 2005 til 2008 ble det gjennomført følgende to viktige utviklingsprosjekter: Samverkan för tilväxt Gällivare - Tysfjord I 2005 besluttet vennskapskommunene Gällivare og Tysfjord sammen med Sörkaitums sameby å gå sammen i en felles utredning for å kartlegge og belyse potensialet for næringsutvikling i området. Prosjektet var en naturlig oppfølging av de to nabokommunenes samarbeid over mange år innenfor skole og kultur, og sist ved en grenseoverskridende vandringsled. Det ble utpekt fire delområder som skulle belyses i prosjektet: Vannkraft og mineraler Handel, turisme og næringsliv De samiska næringene Infrastruktur Rapporten fra prosjektet konkluderte med følgende: Utveckling av samverkan mellan turistföretag och -organisationer över gränsen med mål att utveckla gemensamma produkter och gemensam marknadsföring med inriktning på hållbar natur- och kulturturism. Stetind, Laponia m fl kan vara varumärken i den utvecklingen. Gemensam kartläggning av den hållbara natur- och kulturturismen och möjligheter till samverkan/målkonflikt med utbyggt vägnät och exploatering av vatten- och vindkraft Fortsatt analys och konsekvensbeskrivning av exploatering och vägutbyggnadens effekter på de samiska näringarna. Fortsatt gemensam näringslivsutveckling baserad på samisk kultur och tradition Fortsatta utvecklingsinsatser i samverkan med näringslivet i syfte att förstärka affärskontakterna i området Fortsatt samarbete inom energiområdet mellan samhälle, energiföretag, samebyar m fl i syfte att samplanera kring möjligheterna att nyttja energiresurser i området Spesielt for Tysfjord kommune ble det konkludert med at en innsatts rettet seg mot økt turisme med pakketilbud og utvikling av produkter, vil ha stor betydning for en fortsatt næringslivsutveckling i området. Fig. 3: Samverkan för tilväxt Gällivare-Tysfjord 6

7 2.3.2 Mulighetsstudie Stetind Tysfjord har en rekke unike turistmål som vil kunne komme til å bli svært viktige, og kanskje avgjørende, for kommunens og det lokale næringslivs framtidige utvikling. Det er en kjent sak at små distriktskommuner sliter for å opprettholde innbyggertall og tilbud til befolkningen, og det er derfor nødvendig å søke å finne fram til satsningsområder og aktiviteter som kan styrke og utvikle lokalt næringsliv. For Tysfjords vedkommende er det nærliggende å velge turisme som et av de satsningsområdene som bør videreutvikles; sett hen til de grunnleggende forutsetninger som finnes lokalt og regionalt. Med bakgrunn i dette ba Tysfjord kommune Transportutvikling AS, Narvik om å utarbeide en forstudie med hovedfokus på en vurdering av hvordan nasjonalfjellet Stetind best kan utnyttes i reiselivssammenheng og i forhold til utvikling av lokalt næringsliv. Studien omhandlet også øvrige turistmål og tilbud i kommunen, men med hovedfokus på Stetind. Prosjektgruppen besto av Kurt Allan Nilsen, Tysfjord kommune Tor-Svein Skogstad, Tysfjord kommune Stig Eriksen, Tysfjord kommune Stig Nerdal, Transportutvikling AS Kjell Heggelund, Transportutvikling AS Rapporten fra prosjektarbeidet konkluderte med forslag til konkrete tiltak og satsingsområder: Produksjon av flaskevann fra kilde i Stetind Å lage en merkevarelogo for Tysfjord med for eksempel basis i Stetind Å etablere et Stetindsenter som basis for alle aktiviteter relatert til fjellet Å etablere et rorbuanlegg med utsikt mot Stetind, med lokal mat, fisketurer på Stefjorden m.m. Produksjon av lokale matvareprodukter med merkevarelogo Etablering av et Stetindselskap som utsteder dokumentasjon (diplomer, pins) til de som klatrer eller går turer i fjellet Å etablere en Stetindfestival med klatresamlinger Som ledd i satsningen på Stetind og Tysfjord i reiselivssammenheng vil det være gunstig å etablere et Stetindsenter i kommunen. Hit kan lokaliseres for eksempel turistinfo, tur- og klatresenter, Stetindselskapet, suvenirsalg, servering, overnatting m.m., som kan gi besøkende den informasjon og de tilbud de ønsker på ett sted. Fig 4: Stetind i vinterdrakt 7

8 2.4 Videreføring av utviklingsarbeid reguleringsplanlegging for Kjøpsvik sentrum og Storelv-Stetind Kommunen vedtok i møte , sak 20/09 å delta i en eventuell realisering av interregprosjektet Natur- og kulturturisme fra kyst til kyst under forutsetning av at prosjektet kunne fullfinansieres. Tysfjord kommunestyre vedtok i samme sak å videreføre Stetindprosjektet med den målsetting, organisering og handlingsplan som fremgikk av saksutredningen med basis i prosjektrapportene. Rådmannen ble gitt i oppdrag å la utarbeide reguleringsplan for Stefjord Storelvområdet. I møte , sak 24/09 vedtok kommunestyret at det skulle utarbeides forslag til reguleringsplan for Kjøpsvik sentrum. Salten Kartdata AS v/ Rita Berg har vært engasjert til gjennomføring av planarbeidet i samarbeid med kommunens planmyndighet. 3.0 Reguleringsplan for Kjøpsvik sentrum Merknadsbehandling/godkjenning i planutvalget/formannskapet: Egengodkjenning i kommunestyret: Innstilling til vedtak: Med hjemmel til Plan- og bygningslovens godkjennes Reguleringsplan for Kjøpsvik sentrum med de forslag/endringer som fremgår av merknadsbehandlingen, jf. saksutredningen del 2.0. Reguleringsplanens tilhørende dokumenter planbeskrivelse, planbestemmelser og plankart følger som vedlegg til denne rapporten. Fig 5: Reguleringsplan for Kjøpsvik sentrum 8

9 4.0 Reguleringsplan for Storelv-Stetind Merknadsbehandling/godkjenning i planutvalget/formannskapet: Egengodkjenning i kommunestyret: Innstilling til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven godkjennes forslag til reguleringsplan for Storelv-Stetind med de endringer som framgår av merknadsbehandlingen, jf. innstillingen del I. Reguleringsplanens tilhørende dokumenter planbeskrivelse, planbestemmelser og plankart følger som vedlegg til denne rapporten. Fig 6: Reguleringsplan for Storelv-Stetind 5.0 Vedlegg: 1A-C: Plandokumenter - Reguleringsplan for Kjøpsvik sentrum 2A-C: Plandokumenter Reguleringsplan for Storelv-Stetind 9

10 Forslag til reguleringsplan for KJØPSVIK SENTRUM ( ) PLANBESKRIVELSE Planforslag Kjøpsvik sentrum Tysfjord kommune

11 Planbeskrivelse INNHOLD 1.0 Innledning Oppdragsgiver Eiendomsforhold Planlegger Hensikten med planen Gjeldende planverk Konsekvenser plan Registreringer Planområdet Eksisterende arealbruk Skole/barnehage Forretninger m.m Infrastruktur Spesielle forhold Topografi/Grunnforhold Klimatiske forhold Støy Planfremstilling Planforslag Klima Tilgjengelighet Barn og unge Trafikkforhold Risiko- og sårbarhet (ROS) Planprosess og medvirkning Deltakere i planprosessen Kunngjøring igangsatt planarbeid Innkomne forhåndsmerknader Samarbeid Vedlegg 10 2

12 Planbeskrivelse 1.0 Innledning 1.1 Oppdragsgiver Tysfjord kommune, Pb.104, 8591 Kjøpsvik. Telefon , faks og e-post: 1.2 Eiendomsforhold Planområdet omfatter følgende eiendommer, se tabell nedenfor: Gnr /Bnr/Fnr Hjemmelshaver Adresse Poststed 20/48 Olaf-Svein Romstad Koreaveien KJØPSVIK 20/49 Rita Borgen Hovedveien KJØPSVIK 20/1/35 Julie Johansen v/anita Aunan 3152 TOLVSRØD 21/4 Espen Nøstdahl Hovedveien KJØPSVIK 21/5 Rita Nøstdahl F. L. Smiths vei KJØPSVIK 21/3 Ron Walter Knutsen Opshaugveien BODØ 21/3 Beathe Knutsen-Pedersen Bakkanveien KJØPSVIK 23/71 Knut Gunnar Thindberg Hovedveien KJØPSVIK 23/2, /32 Tysfjord kommune Boks KJØPSVIK 20/1/110 Nord-Salten Kraftlag 8276 ULVSVÅG 20/36 Sparebanken Narvik 8590 KJØPSVIK 23/1/34 Coop Nord BA Postboks TROMSØ 23/1/8 Wilmar Jessen 8270 DRAG 23/58 Milly Sofie Karlsen F.L. Smiths vei KJØPSVIK 23/7 Nøstdahl Eiendomsselskap AS Boks KJØPSVIK 23/4 Ragnhild Moe Grønnliveien 5 A 9409 HARSTAD 23/4 Svein Roar Somerseth Solgryveien 8 B 9404 HARSTAD 23/1/31 Kjøpsvik kiosk, grill og kafé Rognalleen KJØPSVIK 23/37 Opplysningsvesenets fond Rådhusgaten OSLO 23/37/-* Olav Marcus Wendel Øvre Hammarlia BODØ 23/37/- Tanita Nilssen Fredagsvik 8590 KJØPSVIK 23/37/- Alexander Nilssen Grindhaugveien KJØPSVIK 23/36 Hildur Krane Grindhaugveien KJØPSVIK 23/77 Else Marie Robertsen Lærer Asphaugsv MO I RANA 23/55 Eirunn Lindsten Rognalleen KJØPSVIK 23/39 Karstein Berg Rognalleen KJØPSVIK *Oppstartsmelding også sendt Ellen Cathrine Wendel, 8590 Kjøpsvik. 1.3 Planlegger A/S Salten Kartdata, Eliasbakken 7, 8205 Fauske. Tlf og e-post: firmapost@skd.no. Organisasjonsnr Hensikten med planen Det skal legges til rette for en opprustning av sentrumsområdet i Kjøpsvik. Planen omfatter eksisterende bygg (rådhus, forretninger, boliger, m.m.), minnelund, atkomstveier, fortau/gangveier, parkering, grøntområder, torg med ulike møteplasser samt et natur- og kultursenter, som knyttes til Stetindområdet. 3

13 Planbeskrivelse 1.5 Gjeldende planverk Gjeldende plan for område er Formingsplan Kjøpsvik sentrum, vedtatt av kommunestyret Denne er forankret i kommunedelplan for Kjøpsvik fra Ny plan vil erstatte formingsplanen. Omriss Formingsplan 1998 Utdrag kommunedelplan Kjøpsvik 1.6 Konsekvenser plan I ny plan vil formålet i området rundt Coop Nord BA kun være forretning i motsetning til forrige plan som tillot kombinert forretning/bolig. Det legges her opp til at flere ubebodde og dårlig vedlikeholdte bolighus fjernes. Noe av dette gjelder privateid grunn og/eller bolig og dette er forhold som vil bli diskutert med den enkelte eier/grunneier i forbindelse med erstatning/grunnerverv. Det vurderes derfor at endring formål i fra bolig/forretning til forretning har små negative konsekvenser. Planen medfører ingen negative konsekvenser for øvrige eksisterende boliger som inngår i rene boligområder og i kombinerte områder. Ny plan medfører endring i forhold til vedtatt formingsplan når det gjelder noen av løsningene på torget samt den gamle kirkegården, men samfunnsmessig er disse endringene vurdert til å ha positive konsekvenser. Ny plan gir positive konsekvenser ved ny plassering buss-stopp, sammenhengende fortau og gangveier, utbedret kryssløsninger samt parkeringsplasser. Den gir også positive konsekvenser i form av en oppdatert plan i henhold til gjeldende standarder og regelverk. 4

14 Planbeskrivelse 2.0 Registreringer 2.1 Planområdet Planområdet er på ca 41,9 daa og omfatter sentrumsområdet i kommunesenteret Kjøpsvik, avgrenset av Kokaas vei i vest og Rognalléen i nordøst. Området består av eksisterende forretninger, boliger, veger, parkering og grøntområder. 2.2 Eksisterende arealbruk Området består i dag av generelle sentrumsfunksjoner som rådhus, politi, bibliotek, ungdomshus, kontorer, bank, post, flere forretninger inkl. matvare, vertshus og eneboliger samt tilhørende atkomst og parkering. Fra F.L. Smiths vei mot inngang rådhus. 5 Fra F.L. Smiths vei mot miljøstasjon og parkering.

15 Planbeskrivelse 2.3 Skole/barnehage Ikke langt fra sentrum ligger Kjøpsvik skole med SFO og Pæsatun barnehage. Innenfor planområdet ligger Ungdommens hus inneholder lokaler for ungdomsklubb og kinosal. Det arrangeres ellers barne- og ungdomsklubb tilknyttet kirka og det er idrettsaktiviteter på idrettsbanene nært sentrum, Kjøpsvik stadion og Elvedalen nærmiljøanlegg. 2.4 Forretninger m.m. Langs Hovedveien finner man gavebutikk, husflid, blomsterforretning, kontor samt Rogers kro/vertshus. I F.L. Smiths vei ligger dagligvarebutikker, kontorer, bank samt administrasjonsbygg. Bibliotek og teknisk verksted ligger i Aasbøstøls vei. 2.5 Infrastruktur I planområdet er det flere kommunale og dette er Kokaas vei, Hovedveien, F.L. Smiths vei, Rognalléen, Nergårdsveien, Aasbøstøls vei og Grindhaugveien. Nergårdsveien er enveiskjørt retning fra Hovedveien og Aasbøstøls vei er enveiskjørt retning fra Nergårdsveien. Fra kirka mot rundkjøring har Kokaas vei en fartsgrense på 50 km/t og fra kirka mot sentrum har Hovedveien samt F.L. Smiths vei en fartsgrense 30 km/t. Private veier som FA1 og FA2 er eksisterende atkomst til boliger. Tekniske anlegg, vann og avløp finnes i området samt teleanlegg og el-kabler. 2.6 Spesielle forhold Den gamle kirkegården ligger midt i sentrum sør i triangel mellom kirke, rådhus og torg. Dette utgjør et større grøntområde som blir lite benyttet pga gamle gravstøtter osv. Gravstøtter fra en tidligere nedlagt kirkegård er allerede samlet i delen nærmest kirken. Kommunen ønsker at alle de gamle gravstøttene samles i en minnelund og at resterende område åpnes opp for allmennheten som park. Oversiktsbilde med kirken til venstre og den gamle kirkegården til høyre. 6 Område mellom kirkegård og Nord-Salten Kraftlag sitt bygg sett fra Hovedveien.

16 Planbeskrivelse 2.7 Topografi/Grunnforhold Området ligger på et frodig nes ut mot Kjøpsviksundet med bakenforliggende fjellformasjoner. Fjellet rett ovenfor bebyggelsen innholder store konsentrasjoner av kalkstein som gir grunnlag for Norcem AS sin sementproduksjon i Kjøpsvik. Grunnforholdene er kjent og består av fjellgrunn med varierende lag av løsmasser, som består av hovedsakelig leire, silt og jord. På bakgrunn av dette er det vurdert at det ikke er behov for egne grunnundersøkelser. 2.8 Klimatiske forhold Mildt sjøklima, normalt med relativt lite snø og med østlige eller vestlige vinder som dominerende. Planforslaget vil ikke medføre vesentlige endringer av klima, eller sol/skyggeforhold. 2.9 Støy Området har mange kjøreveier og trafikkstøy kan forekomme. Planområdet er stort sett utbygd og nye bygg vil erstatte eksisterende bygg. Det er ikke grunn til å tro at fremtidig trafikkstøy vil øke pga ny plan og egne støyberegninger vil derfor ikke bli utført. 3.0 Planfremstilling 3.1 Planforslag Plannavn er Kjøpsvik sentrum og planid er Planforslaget består av: plankart av , målestokk 1:1000 (vedlagt i A2) reguleringsbestemmelser av Reguleringsformålene vises på vedlagte plankart og er som i gjeldende formingsplan ordinære sentrumsformål som offentlige bygg, forretninger, kombinert bolig/forretning/kontor, torg, park, boligtomter, veier, parkering samt fortau/gangveier. Mye av formingsplanen er opprettholdt i ny plan. De største endringene er torgløsning, minnelund, forretningsområde, offentlige bygg og kryssløsning. Torg Torget er ment å ha en samlende funksjon midt i sentrum. For å få en sammenheng mellom torg og rådhus får torget samme type belegningsstein som er lagt utenfor rådhuset. Torget skal inneholde funksjoner for både barn og voksne. Midt på torget settes det av område for lek, som kan tilrettelegges med egnet utstyr samt benker og bord. Dette tilpasses fast feste for juletre. Det er satt av eget område til torgsalg, dette området får asfalt da det legges opp til både tyngre salgsbiler og boder. Ved arrangementer som for eksempel messer og festivaler vil det være mulig å sette opp boder andre steder på torget etter behov, mens tyngre kjøretøy plasseres på asfalterte flater. Før det legges belegningsstein og evt. ny asfalt må strømuttak føres frem til torgsalgsområdet. Det blir rom for noe kunst eks. skulpturer mot innkjøring mot natursenteret. Det settes også av rom for informasjonstavler og søppelstativ. Torget planlegges å inneholde en scene/paviljong, som kan benyttes ved ulike arrangementer. Denne er delvis trukket inn mot parken slik at de gamle trærne vil være som et bakteppe. Det legges også opp til at det kan settes opp benker/bord og blomsterkasser innenfor fortauet i kryss F.L. Smiths vei og Hovedveien. Her legges ikke opp til faste konstruksjoner pga vintervedlikehold. 7

17 Planbeskrivelse Det legges ikke opp til utstrakt beplantning i forbindelse med torget, men satses i stedet på blomsterurner/-kasser for å gjøre vedlikehold enklere. I forbindelse med avrenning overflatevann vil nødvendige spillvannskummer plassers i forhold til planlagte torgfunksjoner. Minnelund Dagens kirkegård tenkes gjort om til delvis minnelund nærmest kirken og delvis park nærmest torget. Dagens gravstøtter m.m. samles da i minnelunden. I parkdelen tenkes det utsatt bord og benker langs naturlige stier. Behovet for sti i parken retning torget vurderes. Mellom park og minnelund legges det opp til asfaltert gangvei som vil være en del at et større asfaltert gangsystem inkludert fortau. Dette gir fine muligheter for småturer for både barn, voksne og eldre. Atkomstvei med grøft og parkering (P6) bak planlagt natursted gjør at denne kommer ca 7,0 m innenfor dagens gamle kirkegårdtomt. For at dette ikke skal komme i konflikt med evt. gravsteiner er det satt en rekkefølgebestemmelse om at atkomstvei til torget samt parkering bak bakeriet, Nord-Salten Kraftlags eiendom (NSK-bygget) ikke kan opparbeides før minnelunden er ferdig opparbeidd. Forretning Tidligere kombinert bolig/forretning er i ny plan delt opp i flere kategorier og det skilles litt mer mellom bolig og forretning enn tidligere. Coop Nord BA har i dag liten plass og har ønsker om å utvide butikken. De har også lite rom for parkering, som gjør at det parkeres mye på torget. Kommunen ønsker at butikken forblir i sentrum. I planen legges det opp til at eksisterende bygg kan fjernes og det kan settes opp et større bygg. Det er også forutsatt at kundeparkering skal være i tilknytning til nytt bygg. Det vil bli satt krav i forbindelse med avkjøring kommunal vei samt opparbeiding fortau. Offentlige bygg I forbindelse med at Stetind er blitt nasjonalfjell ønskes det å lage et natursenter knyttet opp mot dette sentralt plassert ved torget i Kjøpsvik. Naturstedet tenkes blant annet å innholde presentasjon og dokumentasjon av kommunens rike natur og kulturområder, bibliotek/litteratur og informasjon/service. Nord for rådhuset planlegges garasje for utrykningskjøretøy med nødvendige funksjoner i forbindelse med dette. Ved behov kan bygget også nyttes til andre offentlige formål. I dette bygget legges dette også opp til et toalett for allmennheten. Når det gjelder ungdomsklubben innenfor O4, vil området her kunne tilrettelegges nødvendige parkeringsplasser, egen grillplass samt benker og bord. Parkering Dagens parkering ved rådhuset opprettholdes og ved torget legges det opp til parkering for ansatte mellom park og planlagt natursenter. Innenfor planområdet er det avsatt 55 offentlige parkeringsplasser og 7 av disse er forbeholdt personer med nedsatt funksjonsevne. Eksisterende parkering langs fortau Hovedveien utenfor B/F2 utgjør til sammen 10 parkeringsplassert til forretninger der de som ligger lengst vest også vil fungere som buss-stopp. Det legges da opp til at det ikke kan parkeres i dette feltet i de tidsrom i døgnet som sammenfaller med oppsatt bussrute (skiltes). Nødvendig sykkelparkering løses ved stativ plasseres i tilknytning til parkeringsplassene. Eksisterende privat parkering (P3-P5) utgjør til sammen 15 parkeringsplasser som primært skal dekke behovet for næringsvirksomhet, butikk og kontor. Fortau/gangveier På fortau og gangveier benyttes asfalt med granittkantstein mot kjørevei. 8

18 Planbeskrivelse Kryssløsning For å tilfredsstille kravene i vegnormalen ville kryssløsning på eksisterende veier blitt uforholdsmessig store og dyre. Det legges opp til endret kryss mellom F.L. Smiths vei og Kokaas vei samt Hovedveien og Kokaas vei. Her legges det opp til trafikkskille, men pga svingradius for større kjøretøy kan dette ikke opprettes som fysisk skille. Det legges i stedet opp til enten merking eller bruk av brostein. Når det gjelder siktkrav om 20 m rett linje til kjørebanekant har kommunen vurdert at det er tilstrekkelig med 10 m pga lav hastighet og antall kjøretøy. Annet Når det gjelder fotgjengerfelt er disse ment som retningsgivende i planen. Ved oppmerking vil man også ta hensyn til naturlige krysningspunkt. 3.2 Klima Det forligger ingen opplysninger om at området har spesielle lokalklimatiske forhold, som det må tas særlig hensyn til ved utbygging av området. 3.3 Tilgjengelighet Det er mindre høydeforskjeller innenfor selve sentrumsområdet der den største høydeforskjellen er til opp inngang rådhus. Området er ellers ganske flatt og det legges opp til at fortau/gangveier asfalteres og at torg får belegningstein. Dette gjør at flere grupper, både yngre og eldre kan bruke sentrum som møteplass. Dette forsterkes gjennom mulighet for benker og bord i området. 3.4 Barn og unge Planarbeid er annonsert i hht. plan- og bygningsloven. Barn og unges behov er tatt hensyn til i planleggingen av blant annet eget lekeområde på torget, fortau/gangveier som gir trafikksikker atkomst til sentrumsfunksjoner (gode sykkelmuligheter) samt et større parkområde. 3.5 Trafikkforhold Trafikkforholdene er forventet å bli bedre med oppdaterte kryssløsninger, flere fortau og tilrettelagt parkering samt flytting av buss-stopp. 3.6 Risiko- og sårbarhet (ROS) Fylkesmannen i Nordlands sjekkliste for ROS er utfylt og følger vedlagt. 4.0 Planprosess og medvirkning 4.1 Deltakere i planprosessen Tysfjord kommune: Plan og utvikling v/tor Svein Skogstad og ansatte ved teknisk etat. I forbindelse med ferdig planutkast planlegges det åpent møte. 4.2 Kunngjøring igangsatt planarbeid Oppstart planarbeid ble annonser i Fremover og Avisa Nordland Det ble sendt ut melding om planlegging til offentlige myndigheter, naboer og andre berørte parter. 4.3 Innkomne forhåndsmerknader Statens vegvesen, Omfatter kommunalt veinett, ingen merknader. 9

19 Planbeskrivelse Kystverket, Ingen spesielle merknader Karl-G. Karlsen, Viktig at man tar hensyn til utsikten mot fjellene som profilen Tysfjord, Stetind og Presttind og at det legges til rette for at det skal bo folk i sentrum slik det alltid har gjort. Vår kommentar: Dette er stort sett tatt hensyn til i plankart- og bestemmelser Nordland fylkeskommune, Planfaglig innspill: På generelt grunnlag vises det til fylkesplanen, nasjonal politikk om universell utforming, estetiske forhold samt medvirkning i planprosessen. Gjør oppmerksom på arealpolitiske retningslinjer, pkt.3.3 Byer og tettsteder. Kulturminnefaglig innspill: Planforslag ikke i konflikt med verneverdige kulturminner. Vår kommentar: Dette er tatt hensyn til i plankart og -bestemmelser Fylkesmannen i Nordland, Minner om at risiko og sårbarhet skal vurderes i planprosessen.. Vår kommentar: Fylkesmannens ROS-sjekkliste er vedlagt Nord-Salten Kraftlag A/L, Gjør oppmerksom på at de har høy- og lavspent fordelingsnett innefor området. Vår kommentar: Det vil sannsynligvis bli behov for flytting av noen stolper langs Hovedveien i forbindelse med kryss andre veier og ny buss-stopp. 4.4 Samarbeid Det ble avholdt oppstartskonferanse med Tysfjord kommune v/tor Svein Skogstad. 5.0 Vedlegg 1. Plankart i A2, M 1: Plan vist på ortofoto i A2, M 1: Planbestemmelser 4. Kopi av oppstartsmelding, annonse og innkomne forhåndsmerknader 5. ROS-sjekkliste Alle dokumenter leveres i ønsket format (pdf, word og sosi) i henhold til avtale med Tysfjord kommune. 10

20 Tysfjord kommune A/S Salten Kartdata Bestemmelser i tilknytning til REGULERINGSPLAN FOR KJØPSVIK SENTRUM ( ) i Tysfjord kommune 1 GENERELT Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense. Området reguleres til følgende formål: 1. Bebyggelse og anlegg: Bolig, Sentrumsformål, Forretning, Offentlige bygg, Næringsvirksomhet, Miljøstasjon, Lekeplass, Annet uteoppholdsareal, Gravminnelund, Bolig/Forretning, Bolig/Forretning/Kontor, Bolig/Vertshus. 2. Samferdselanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg, Fortau, Torg, Trafikkøy, Torgsalg, Holdeplass/Leskur, Parkering. 3. Grønnstruktur: Park, Grøntareal. 4. Hensynssoner: Frisiktsone. Planen erstatter formingsplan for Kjøpsvik sentrum, vedtatt av kommunestyret BEBYGGELSE OG ANLEGG Bygningsmyndigheten skal påse at bebyggelsens form, fasader, vindusinndeling og synlige materialer harmonerer med bebyggelsen omkring. Bygninger skal tilpasses terreng for å unngå større skjæringer, fyllinger, murer o.l. Trær/vegetasjon, som er viktige eller har en miljømessig funksjon, ivaretas samt at ubebygde deler av tomtene gis en tiltalende utforming. 3.1 Areal til boligbebyggelse, B1-B3. a) Innenfor område B1-B3 kan eksisterende bygninger opprettholdes og vedlikeholdes i sin nåværende størrelse og utforming. Eventuell utvidelse eller endring av bebyggelsen må tilpasses eksisterende bebyggelse med hensyn til form og materialvalg. b) Ved større endringer eller videre utbygging, skal det utarbeides en situasjonsplan, som viser plassering av bygninger, parkering, lekeområder, m.v. c) Maks mønehøyde 8 m målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Frittliggende garasje kan ha en grunnflate på 50 m 2. Takvinkel skal ikke være større enn 45 grader. 1

21 d) For eneboligtomter kreves minimum 25 m 2 egnet uteareal pr boenhet med minimum bredde på 7 m og tilfredsstillende solforhold. Ved ekstra boenhet i enebolig skal arealet økes til 40 m 2. e) Det samlede bebygde areal (%-BYA) skal ikke overstige 25 %. 3.2 Areal til sentrumsformål, S1-S3. a) Innenfor område S1 kan det sette opp informasjonstavle, søppelstativ og lignende. b) Innenfor område S2 kan det etableres scene/paviljong til utekonserter og andre tilstelninger. c) Innenfor område S3 kan det settes opp kunstverk i form av skulpturer og lignende. Disse må ikke plasseres slik at frisikt hindres i avkjørsel mot F.L. Smiths vei. 3.3 Areal til forretningsformål, F1-F2. a) Innenfor område F1 kan eksisterende bygninger opprettholdes og vedlikeholdes i sin nåværende størrelse og utforming. Eventuell utvidelse eller endring av bebyggelsen må tilpasses eksisterende bebyggelse med hensyn til form og materialvalg. b) Innenfor område F2 kan eksisterende bygninger rives. Det tillates inntil 2 nye bygg. Minimum 1 parkeringsplass pr 100 m 2. For både F1 og F2 gjelder maks mønehøyde 9,0 m og maks takvinkel 45 grader. c) Ved søknad om nye bygg innenfor F2 skal det foreligge en detaljert situasjonsplan, som viser plassering av bygninger, varemottak, kundeparkering, grøntområder, m.v. d) For forretningstomter skal det samlede bebygde areal (%-BYA) ikke overstige 50 % av tomtens nettoareal, inkludert parkeringsareal. 3.4 Areal til offentlige bygg, O1-O4. a) Innenfor område O2 og O4 kan eksisterende bygninger opprettholdes og vedlikeholdes i sin nåværende størrelse og utforming. Eventuell utvidelse eller endring av bebyggelsen må tilpasses eksisterende bebyggelse med hensyn til form og materialvalg. Det samlede bebygde areal (%-BYA) for O4 skal ikke overstige 50 %. b) Innefor område O1 kan det settes opp garasje i 1 etasje med maks mønehøyde 6,5 m. Bygget skal primært nyttes til funksjoner i forbindelse med utrykningskjøretøyer, men kan ved behov nyttes til andre offentlige formål for eksempel offentlig toalett. Maks tillatt bebygd areal er 200 m 2. c) Innenfor område O3 kan det settes opp et bygg i 3 etasjer med maks mønehøyde 9,0 m. Maks tillatt bebygd areal er 300 m Areal til næring, N1. a) Innenfor område N1 kan eksisterende bygning opprettholdes og vedlikeholdes i sin nåværende størrelse og utforming. Eventuell utvidelse eller endring av bebyggelsen må tilpasses eksisterende bebyggelse med hensyn til form og materialvalg. 2

22 3.6 Areal til miljøstasjon, M1. a) Innenfor område M1 kan det settes opp anlegg i forbindelse med renovasjon eks. container. 3.7 Areal til lek, LEK1. a) LEK2 er felles lekeområde og kan opparbeides med husker, klatrestativ og benker/bord. 3.8 Areal til annet uteopphold, FR. a) Innenfor områder FR opprettholdes eksisterende og etableres nye grøntområder. 3.9 Areal til gravminnelund, GR1. a) Innenfor områder GR1 legges det til rette for en minnelund med samling av gravstøtter fra tidligere gravgård Areal til kombinert bolig/forretning, B/F1 B/F2. a) For område B/F1-B/F2 kan eksisterende bygninger kan opprettholdes og vedlikeholdes i sin nåværende størrelse og utforming. b) Innenfor område B/F1 kan eksisterende bygning rives. Ved oppføring av nye bygg skal det opparbeides minimum 1 parkeringsplass pr 100 m 2. For både B/F1 og B/F2 gjelder maks mønehøyde 8 m målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Frittliggende garasje kan ha en grunnflate på 50 m 2. Takvinkel skal ikke være større enn 45 grader. c) Ved søknad om nye bygg innenfor B/F1 samt ved større endringer eller videre utbygging innenfor B/F2 skal det foreligge en detaljert situasjonsplan. Avhengig av tiltak skal planen skal vise plassering av bygninger, parkering, lekeområder, varemottak, kundeparkering, grøntområder, m.v. d) Det samlede bebygde areal (%-BYA) skal ikke overstige 40 % Areal til kombinert bolig/forretning/kontor, B/F/K1. a) For område B/F/K1 kan det føres opp bygg for kombinert boliger og forretning. Eksisterende bygninger kan opprettholdes og vedlikeholdes i sin nåværende størrelse og utforming. b) Det er ikke tillatt med boligdel i 1. etasje. c) Maks mønehøyde 8 m målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Frittliggende garasje kan ha en grunnflate på 50 m 2. Takvinkel skal ikke være større enn 45 grader. d) Ved større endringer eller videre utbygging, skal det utarbeides en situasjonsplan, som viser plassering av bygninger, parkering, lekeområder, m.v. e) Det samlede bebygde areal (%-BYA) skal ikke overstige 40 %. 3

23 3.12 Areal til kombinert bolig/vertshus, B/V1. a) For område B/V1 kan det føres opp bygg for kombinert boliger og forretning. Eksisterende bygninger kan opprettholdes og vedlikeholdes i sin nåværende størrelse og utforming. b) Det er ikke tillatt med boligdel i 1. etasje. c) Maks mønehøyde 8 m målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Frittliggende garasje kan ha en grunnflate på 50 m 2. Takvinkel skal ikke være større enn 45 grader. d) Ved større endringer eller videre utbygging, skal det utarbeides en situasjonsplan, som viser plassering av bygninger, parkering, lekeområder, m.v. e) Det samlede bebygde areal (%-BYA) skal ikke overstige 40 %. 4.1 Kjøreveg 4 SAMFERDSELANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR a) Eksisterende veger innenfor planområdet opprettholdes og vedlikeholdes som tidligere. b) Kryss mellom Kokaas vei og Hovedveien samt kryss mellom Kokaas vei og F.L. Smiths vei dimensjoneres i hht. vegnormalen. 4.2 Privat avkjørsel, FA1-FA2 a) Felles avkjørsel til tilstøtende eller bakenforliggende eiendommer. 4.3 Fortau/Gangvei, G1-G13. a) G1-G11 er felles fortau, som kan opparbeides med asfalt. b) G12-G13 er felles gangveier, som kan opparbeides med asfalt. 4.4 Torg, T1. a) Område T1 kan det legges belegningsstein/heller/skifer. 4.5 Trafikkøy a) Trafikkøy på Kokaas vei og på FL. Smiths vei skal ikke opparbeides som fysisk skille. Trafikkøyene kan merkes opp eller det kan det benyttes brostein for å markere trafikkskille, jf. håndbok 263 (veg- og gatekryssutforming). 4.6 Torgsalg, TS1. a) Område avsatt til torgsalg tillates oppstilling av biler og boder. Området kan opparbeides med asfalt og tilrettelegges for strømuttak. 4

24 4.7 Holdeplass/Leskur, BU1-BU2. a) Innenfor område BU1etableres holdeplass i forbindelse med buss-stopp. b) Innenfor område BU2 kan det settes opp buss-skur i forbindelse med bussholdeplass. 4.8 Parkering, P1-P9. a) Innenfor område P1-P2 og P6-P9 kan det opparbeides offentlige parkeringsplasser der minimum 10 % av disse settes av til personer med nedsatt funksjonsevne. b) Innenfor område P3-P5 kan eksisterende private parkeringsplasser opprettholdes. 5.1 Park 5 GRØNNSTRUKTUR a) Område PARK er avsatt til grøntareal for rekreasjon og opphold for allmennheten. Bygninger tillates ikke oppført utover enkel redskapsbod. Det tillates oppsetting av benker og bord. Det er ikke tillatt med motorisert ferdsel i parkområdet utover vanlig skjøtsel. b) Det tillates opparbeidet sti gjennom parken mot torget og kan utformes tilsvarende G Grøntareal, SG1. a) Innenfor område SG1 kan det legges belegningsstein/heller/skifer og/eller opparbeides gressplen. b) Det kan settes opp benker/bord og blomsterkasser som kan flyttes i forbindelse med vintervedlikehold. Disse må ikke plasseres slik at frisikt hindres i avkjørsel mot F.L. Smiths vei. 6.1 Frisiktsone veg 6 HENSYNSSONER a) Innenfor området avsatt til frisiktsone ved avkjørsler skal det være fri sikt i en høyde av 0,5 m over tilstøtende vegers grunn. 5

25 7.1 Utbygging - rekkefølgebestemmelser 7 DIVERSE BESTEMMELSER a) Område for PARK, atkomstvei torg og parkering P6 samt gangvei G13 skal ikke opparbeides før gravminnelund GR1 er ferdig opparbeidet. b) Før utbygging av F2 skal i det inngås utbyggingsavtale om opparbeiding av fortau og ny avkjørsel fra kommunal veg. c) Skulle det under arbeid i marken komme frem gjenstander eller levninger, for eksempel ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner, som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes kulturminnemyndighetene omgående, jf. Lov 9. Juni 1978 nr. 50 om kulturminner, 8. Sametinget skal ha særskilt varsel. 7.2 Radon a) Bygning beregnet for varig opphold av mennesker skal ha radonsperre mot grunnen og skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiviseres ved forhøyet konsentrasjon av radon i inneluften. Det gis unntak fra krav om radonsperre dersom det kan dokumenters at dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille forskriftens krav til radonkonsentrasjon i inneluften. 7.3 Tilgjengelighet a) Fortau/gangveier, uteområder og atkomst til bygninger skal i størst mulig grad utformes slik at det sikres tilgjengelighet for alle i tråd med teknisk forskrift. Alle tiltak i planområdet skal etterstrebe universell utforming og det gjelder like fullt på områder innom hus, som på områder utendørs. 7.4 Energi a) Bygninger skal tilfredsstille krav til energieffektivitet og -forsyning som fastsatt i den til en hver tid gjeldende teknisk forskrift. oooooooooooooooo Planbestemmelsene utarbeidet den av A/S Salten Kartdata på vegne av Tysfjord kommune. Revidert: 6

26 3.0 Y TEGNFORKLARING Y Y Y Y Y PBL REGULERINGSFORMÅL BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5, nr.1) B - Boligbebyggelse - frittliggende S - Sentrumformål F - Forretning GRINDHAUGV. B1 1.1 daa %-BYA=25% G1 X R=10.0 X O - Offentlige bygg N - Næringsvirksomhet M - Miljøstasjon LEK - Lekeplass FR - Annet uteoppholdsareal GR - Gravminnelund B/F - Bolig/Forretning B/F/K - Bolig/Forretning/Kontor B/V - Bolig/Vertshus R=25.0 R=40.0 B2 1.9 daa %-BYA=25% B/F/K1 0.9 daa %-BYA=40% R=15.0 SAMFERDSELSANLEGG OG TENISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5, nr.2) R=13.5 R=250.0 Kjøreveg FA - Privat avkjørsel G - Fortau T - Torg Trafikkøy TS - Torgsalg BU - Holdeplass/Leskur P - Parkering M1 P1 1.2 daa ROGNALLEEN P3 R=25.0 G2 F1 1.1 daa %-BYA= 50% R=12.5 FR O1 0.4 daa P2 B/F1 1.5 daa %-BYA=40% 0.2 daa GRØNNSTRUKTUR (PBL 12-5, nr.3) KOKAAS VEI P4 Park SG - Grøntareal F.L. SMIHTS VEI R=250.0 F2 3.5 daa %-BYA=50% P HENSYNSSONER (PBL 12-6) R=11.0 R= R=11.0 G3 N1 0.5 daa 9.0 X X Frisiktsone O S1 6.0 FR LINJE- OG STREKSYMBOLER G8 T1 R=300.0 Planens begrensning Formålsgrense Bebyggelse som inngår i planen Bebyggelse som forutsettes fjernet Regulert senterlinje Frisiktlinje AASBØSTØLS VEI O4 1.7 daa %-BYA=50% B3 0.9 daa %-BYA= 25% LEK S3 7.0 S2 G4 R=500.0 TS1 3.0 R=150.0 G12 FR R=12.5 G9 R=12.5 SG1 G R=7.0 P7 P8 0.3 daa O3 0.3 daa R=9.0 Regulert kant kjørebane Regulert parkeringsfelt FA3 FR G P6 4.5 P9 0.4 daa R= R=50.0 Regulert fotgjengerfelt Målelinje/Avstandslinje Avkjørsel NERGÅRDSVEIEN R=8.0 PARK B/V daa %-BYA= 40% HOVEDVEIEN G10 GR1 Ekvidistanse: 1 m 1:1000 FA2 B/F2 1.7 daa %-BYA=40% G6 1.7 daa Målestokk: Tysfjord kommune m 0 G12 BU1 BUSS BU2 G Reguleringsplan for X Kartgrunnlag: Teknisk kart X Kjøpsvik sentrum 2.5 Planident: BUSS 2.5 FR G11 Dato Sign. SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN R= RHB Kunngjøring om igangsatt planlegging 1. gangs behandling i planutvalget R=15.0 Offentlig ettersyn i tidsrommet: 2. gangs behandling i planutvalget FA1 R=13.0 G7 Evt. nytt offentlig ettersyn: R= gangs behandling i planutvalget Vedtatt i kommunestyret Reguleringsplanen vist på kartet er i samsvar med kommunestyrets vedtak. Bestemmelsene til planen er vist i eget dokument. Dato ordførerens underskrift Revidert: PLANEN ER UTARBEIDET DEN AV A/S Salten Kartdata X X Y Y Y Y Y Y