ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT

Transkript

1 ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT Illustrasjon fra miljøgate i Alleen sentrum Lyngdal.kommune.no

2 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune 2

3 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Innhold Rådmannen... 4 Hovedtrekk i økonomiplanperioden... 4 Organisering og styringssystem... 8 Politisk organisering... 8 Administrativ organisering... 9 Andre virksomheter/selskaper Årshjul og styringssystemet i Lyngdal kommune Økonomiske nøkkeltall Hovedoversikter tjenesteområdene Økonomiplan Økonomisjefenes kommentarer; Budsjett 2016 og Økonomiplan for perioden ØKONOMIPLAN HOVEDOVERSIKT DRIFT ØKONOMIPLAN HOVEDOVERSIKT INVESTERING Mål og handlingsprogram fordelt etter tjenesteområder Administrasjon og fellestjenester Tekniske tjenester og plankontoret Oppvekst Helse og omsorg

4 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Rådmannen Hovedtrekk i økonomiplanperioden Rådmannen fremmer årsbudsjett 2016 og økonomiplan for perioden i balanse. Kommuneplanens samfunnsdel trekker opp de overordnede målsettingene for Lyngdal fram mot Økonomiplanen utgjør kommuneplanens handlingsprogram og konkretiserer målene for neste 4 års periode og finansierer virkemidlene for å kunne nå disse. Totalrammen for årsbudsjett 2016 er på ca. 666 mill. Kommunestyret inviteres til å vedta budsjettet på følgende rammeområder: Administrasjon og fellestjenester Tekniske tjenester og plankontoret Oppvekst Helse og omsorg Kulturforetaket Kirke Etter klare politiske signaler legges det også i år fram et balansert budsjett uten eiendomsskatt. Kommunens økonomi er sårbar ved at det budsjetteres med et netto driftsresultat i null, mens finansdepartementets definisjon på sunn kommuneøkonomi tilsier at dette bør utgjøre 1,7% avdriftsutgiftene. Denne sårbarheten fører til et stramt økonomisk opplegg, hvor det fokuseres på kontinuerlig effektivisering av tjenestene. Til tross for dette er det funnet rom for nye tiltak både på drifts og investeringssiden. Disse har som klar profil å styrke folkehelsearbeidet, samt ta igjen en del av etterslepet på bygningsvedlikehold. Statsbudsjettet 2016 Rådmannens forslag til økonomiplan bygger på vedtatt økonomiplan , Kommuneproposisjonen 2016 og forslag til Statsbudsjett 2016 lagt fram 7. oktober I statsbudsjettet for 2016 er det blant annet lagt følgende føringer for kommunene: Én ekstra time naturfag i grunnskolen Økt lærlingtilskudd Likeverdig behandling av kommunale og private barnehager nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende med demens Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser Tilskudd til helsestasjoner og skolehelsetjenesten Innlemming av tilskudd til kommunal øyeblikkelig hjelp i rammetilskuddet Engangstilskudd på 500 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene 4

5 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Gjennom forslaget til statsbudsjett har Lyngdal fått en økning i frie inntekter på ca. 19 mill. tilsvarende 4,6 %. Et eget veksttilskudd gis til kommuner i kraftig befolkningsvekst, og skal kompensere for voksesmerter slike kommuner opplever. Tilskuddet gis kommuner som har en befolkningsvekst større enn 1,5% i snitt de siste tre årene. Lyngdal får dette tilskuddet for første gang i 2016, med et beløp på ca. 1,5 mill. Det er i alt 64 kommuner som får dette tilskuddet. I Vest-Agder er det kun Kristiansand som får veksttilskudd utenom Lyngdal. Endelig statsbudsjett blir vedtatt av Stortinget senere i høst. I den grad det kommer vesentlige endringer, vil rådmannen søke å innarbeide disse i den politiske saken som følger økonomiplanen til formannskap og kommunestyre. Effektivisering og omstilling innen omsorg og barnehage Enhetskostnadene innen eldreomsorgen har over år ligget vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. I 2012 ble det derfor etablert et ressursprosjekt med målsetting å bringe driftsutgiftene innen tjenesten ned til landssnittet. Dette har vært et bredt anlagt prosjekt og gjennom stor innsats innen ca. 40 ulike tiltak, er nå målet nådd ved at de årlige driftsutgiftene er redusert med 10 mill.! Den siste delen av denne innsparingen er innarbeidet i budsjettet for 2016, og er med dette sluttført. Høsten 2014 ble det startet opp et effektiviseringsprosjekt innen barnehagesektoren. De foreløpige anslagene ser ut til å kunne gi en gevinst på 6 mill. over en 3 års periode. For å kunne hente ut denne gevinsten, er det blant annet nødvendig å ha en hensiktsmessig bygningsmasse. Økonomiplanen legger opp til å bygge ut Lyngtua og Nygård barnehager med 2 nye avdelinger hver. På denne måten har man tatt bort driften som i dag foregår i midlertidige lokaler. I tillegg er det lagt inn midler til renovering av eksisterende bygningsmasse og uteområder. Folkehelse Folkehelse blir en av de tydelige satsningene i denne økonomiplanen, i tråd med kommuneplanen og plan for idrett og fysisk aktivitet. Gjennom kommunens ulike tjenester, som for eksempel skole, barnehage, kultur, planlegging og samferdsel legges et viktig grunnlag for lokalbefolkningens helse. Det lovpålagte ansvaret for kommunalt folkehelsearbeid er helhetlig og sektorovergripende. Ulike sektorer har ansvar for egne områder av betydning for helse, og innsatsen koordineres mot et felles overordnet mål. Lyngdal har så langt ikke kommet skikkelig i gang med sin folkehelsesatsning. Det opprettes en stilling som folkehelsekoordinator som skal utarbeide en helhetlig plan for folkehelsearbeidet og koordinere arbeidet på tvers av fagenhetene i kommunen. Det jobbes også videre med å etablere en Frisklivssentral i samarbeid med Frivilligsentralen. I dette arbeidet fokuseres det i første omgang på mennesker som sliter med diabetes, kols og overvektproblematikk. På investeringssiden skal det bygges en ny gangbro over Lygna fra Bringsjordneset til Prestneset. Dermed kan det lages en helhetlig tursti som knytter sammen Rom og Alleen. Bygningsvedlikehold Gjennom omfattende drifts- og investeringstiltak innebærer denne økonomiplanen en kraftig oppjustering av kommunens bygningsmasse. I kampen om knappe ressursrammer har man over tid måttet gå på akkord med prinsippet om å vedlikeholde realkapitalen som finnes i kommunale bygg. 5

6 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Dette har ført til et betydelig vedlikeholdsetterslep. Gjennom statsbudsjettet får Lyngdal et engangsbeløp på kr ,- til vedlikehold av skole- og helsebygg. Fra tidligere har kommunen satt av kr ,- i et vedlikeholdsfond. Det opprettes en ny stilling som arbeidsleder ved Tekniske tjenester som skal administrere en ordning med aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. I investeringsbudsjettet er det avsatt i størrelsesorden 120 mill. rehabilitering/utbygging av en rekke kommunale bygg: Berge barneskole, Å barneskole, Gamle Å ungdomsskole, Nygård barnehage, Lyngtua barnehage samt Lyngdal bo og servicesenter. I tillegg vil man gjennom boligsosial handlingsplan rehabilitere flere kommunale utleieboliger. Sentrumsutvikling I samarbeid med Lyngdal handelstandsforening (LYMF) legges det til rette for en omfattende oppgradering av Alleen Sentrum. Deler av Kirkegata og Grønndokka omgjøres til miljøgate med begrenset biltrafikk og med beplantning og gode møteplasser. Det etableres uteservering, konsertscene og lysportal som skal gjøre sentrum til et triveligere sted å være for mennesker som besøker sentrum. Gjennom at kommunen tar det meste av investeringskostnadene, vil LYMF ta ansvar for vedlikehold av arealene. Et av hovedgrepene i kommuneplanens arealdel er å knytte sammen kommunesentrene Rom og Alleen. For å tilrettelegge for denne utviklingen er det nødvendig å gjennomføre en overordnet områderegulering av området. En slik plan vil fastlegge avgrensing av arealer for utbygging til forskjellige formål, som boliger, veier, lekeplasser og offentlig infrastruktur. Kommunen må selv stå for denne planleggingen, og det avsettes midler til dette i økonomiplanen. Driftsbudsjettet Følgende nye/økte driftstiltak er innarbeidet i økonomiplanperioden: Folkehelsekoordinator, 1 stilling Skolehelse, helsestasjon, flyktninger, 0,8 stilling Boligsosialt arbeid, 1 stilling Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, 1 stilling Ny naturfagstime i skolen, ,- (halvårsvirkning) Mottak av flyktninger, 2 stillinger Vedlikehold, kr ,- Områderegulering for Bergsakerheia Hagekleiva, 1 mill. Velferdsteknologi, kr ,- 6

7 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Investeringer Utover tidligere bevilgninger til eldreomsorg, barnehage og samferdselsformål, er følgende nye investeringstiltak innarbeidet: IKT tiltak, 3,7 mill. Berge barneskole, 8,5 mill. Voksenopplæringen, 8,5 mill. Å barneskole, 2,9 mill. Uteområder barnehager, 2,5 mill. LBS / InnoBuild, 12,5 mill. Miljøgate Alleen, 12,5 mill. Gangbro Bringsjordneset - Prestneset, 7 mill. Investeringstilskudd Kirkelig fellesråd, 1 mill. årlig Veien videre Regjeringen har varslet at de vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene som legges frem i kommuneproposisjonen for I denne gjennomgangen vurderes alle elementene i inntektssystemet. Inntektssystemet vil også ses i sammenheng med kommunereformen. Det er grunn til å tro at en slik omlegging vil få både positive og negative utslag for Lyngdal kommune. Av den grunn blir det spennende å sette seg inn i høringsforslaget når dette legges ut i november Stortinget har lagt opp til en omfattende kommunereform hvor målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne. Lyngdal har deltatt i flere kommunereformprosjekt i Det tas nå sikte på å ta endelig stilling til denne saken våren Reformen vil utfordre oss, åpne for nye muligheter og påvirke måten vi bør tenke og handle på i tiden framover. Rådmannen har i økonomiplanen gitt sine anbefalinger om driftsrammer og tjenesteutvikling for perioden Etter rådmannens vurdering, er det på mange måter et offensivt og framtidsrettet handlingsprogram som legges fram. Det bærer likevel klart preg av nøkternhet, noe som etter rådmannens vurdering er helt nødvendig for å sikre en bærekraftig og sunn økonomi for driften i årene som kommer. Ved behandlingen av rådmannens forslag til økonomiplan , er det kommunestyrets prioriteringer og vedtak som fastsetter kommunens mål og rammer for perioden. Norman Udland Rådmann 7

8 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Organisering og styringssystem Politisk organisering Lyngdal kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodellen i Kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsmessige representasjon i kommunestyret. Den politiske organiseringen i kommunen kan oppsummeres slik: Kommunestyret 29 representanter Kontrollutvalg 3 representanter Eldreråd / Råd for funksjonshemmede 7 medlemmer Ungdomsråd 15 medlemmer Lyngdal kultursenter KF 7 medlemmer Formannskapet (adm.utvalg / havnestyre) 7 representanter Planutvalg 9 representanter HMPD 7 representanter Oppvekstkomiteen 7 representanter Omsorgskomiteen 7 representanter Kommunestyret er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret gjør vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet behandler alle økonomisaker i kommunen. Formannskapet behandler for øvrig saker i henhold til reglement, og fungerer som administrasjonsutvalg og havnestyre når slike saker står på dagsorden. Formannskapet fordeler også utredningsoppgaver til politiske komiteer. Hovedutvalg for Miljø, Plan og Drift (HMPD) behandler saker etter Plan og bygningsloven, unntatt kommuneplan og kommunedelplaner. Planutvalget består av formannskapets medlemmer, en representant fra de partiene som ikke er representert i formannskapet samt leder av HMPD. 8

9 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger De to politiske komiteene, Oppvekstkomiteen og Omsorgskomiteen, fungerer som politiske verksted. De kan utrede saker på eget initiativ eller få saker fordelt fra formannskapet. Komiteene har innstillingsrett til kommunestyret og velger saksordfører som legger saken frem for kommunestyret. Ved kommunevalget høsten 2015 ble det klart at Jan Kristensen (H) fortsetter som ordfører i økonomiplanperioden og Mikal Stene (Frp) blir ny varaordfører for perioden Administrativ organisering Lyngdal kommune er organisert etter en tonivåmodell. Rådmannen utgjør det øverste nivået og enhetene nivået under. Organisasjonen er fordelt på støtteenheter (6) som skal betjene alle tjenesteenhetene (16) i kommunen. I diagrammet under vises kommunens hovedstruktur med øverste leder innenfor hver enhet: Lyngdal kultursenter KF er et kommunalt foretak som er ansvarlig for å drive kulturhuset, samt ivareta flere av ansvarsområdene som tradisjonelt ligger til en kulturenhet, for eksempel bibliotekdriften. Som det vises i diagrammet ovenfor fungerer Kulturskolen som en egen enhet i Lyngdal kommune og er ikke en del av foretaket til kultursenteret. 9

10 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Andre virksomheter/selskaper Lyngdal kommune har eierskap i ulike selskaper og deltar i flere interkommunale samarbeid Kommunestyret vedtok i sak 34/14 «Eierskapsmelding for Lyngdal kommune for valgperioden ». Eierskapsmelding er et overordnet politisk styringsdokument for kommunens virksomhet som er lagt til selskaper og ulike samarbeid. En eierskapsmelding gir oversikt over kommunens eierinteresser, det politiske og juridiske styringsgrunnlaget knyttet til de ulike selskaps- og samarbeidsformene, samt formål og selskapsstrategi knyttet til selskapene. Eierskapsmeldingen skal behandles av kommunestyret en gang i hver valgperiode. Selskapsdelen, som omfatter oversikt over selskaper, bygg og eiendommer, rulleres hvert år. Tekniske tjenester er tillagt disse oppgavene. Det fremgår av eierskapsmeldingen at det skal etableres et eierskapssekretariat med rådmannen som ansvarlig. Eierskapssekretariat har ansvar for å administrere og koordinere kommunens eierskap. Sekretariatets oppgaver og funksjoner fremgår av eierskapsmeldingen. En viktig oppgave er å fremskaffe aktuelle opplysninger om selskapene, samt sørge for nødvendig rapportering til politikerne. Følgende selskaper anses som strategisk viktige for Lyngdal kommune: Lister Nyskaping, Vekst i Lyngdal, Q 43, Agder Energi, Lister Bompengeselskap, Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal, Amento, Lister Kompetanse, Brannvesenet Sør og Sørlandsbadet. Oversikt over andre selskaper og interkommunale ordninger: Agder Sekretariatet (kontrollutvalget), Kommunerevisjonen Vest IKS, IKAVA IKS, Lister Opplæringskontor, Lister Friluftsråd, OFA Interkommunal innkjøpsordning, Lister Kompetanse AS, Sørlandets Kompetansefond, Varodd Industrier AS, Kvås Dagligvare AS og Korshavn Dagligvare AS. 10

11 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Årshjul og styringssystemet i Lyngdal kommune En stor organisasjon som Lyngdal kommune trenger å være forutsigbar og vise sammenhenger mellom planlegging, driftsoppgaver og rapportering. Disse sammenhengene bør være tydelige både for politikere, ansatte og kommunens innbyggere. Lyngdal kommune har i løpet av 2015 arbeidet med et prosjekt kalt «helhetlig styring» for å bedre dette, og resultatene av dette presenteres i denne økonomiplanen. Kommuneplanen som grunnlagsdokument for helhetlig styring Kommunestyret i Lyngdal har nylig vedtatt «Kommuneplan for Lyngdal ». Her skisseres de viktigste målene for Lyngdalssamfunnet i de nærmeste årene. Kommuneplanen utgjør en felles plattformen for alle andre planer i kommunens virksomhet. Økonomiplanen for tar utgangspunkt i kommuneplanen for å tildele ressurser for hva som skal prioriteres i den kommende 4- årsperioden. Økonomiplanen har særlig fokus på året 2016 og budsjettet for dette året. På bakgrunn av vedtatt økonomiplan utformes også enhetenes egne årsplaner for Her synliggjøres målsettinger og strategier for hva enheten skal ha særlig fokus på i kommende år. Kommunestyret vil få løpende tilbakemelding på hvordan kommunens økonomiske situasjon og måloppnåelse har vært gjennom tertialrapporter (hver 4. måned) og årsmelding for hele Skjematisk kan man si at sammenhengene mellom kommuneplanen, økonomiplanen, enhetenes årsplaner og rådmannens rapporteringer til kommunestyret kan illustreres slik: I Lyngdal presenteres økonomiplanen og årsbudsjettet for 2016 i ett og samme dokument. 11

12 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Årshjul Helhetlig styring handler om å sette tydelige mål for hva kommunen skal oppnå, måle resultater og analysere disse som grunnlag for å sammenligne dem med de fastsatte målene, for så å bruke denne informasjonen i styringen og utviklingen av kommunen. Gjennom årshjulet ønsker rådmannen å tidfeste de ulike aktivitetene innen styringsdialogen. Høsthalvåret brukes til økonomiplanprosessen med budsjett. Gjennom dette vedtas de økonomiske rammene som tjenesteproduksjonen skal drives innenfor. Fra januar til april måned er hovedfokuset på å sammenfatte data og resultater blant annet gjennom ulike brukerundersøkelser og KOSTRA (kommune-stat-rapportering). Dette arbeidet munner ut i tertialrapporter og årsmelding der man sjekker ut om måloppnåelse og styringen er som planlagt. Tiden før og etter sommeren brukes til dialog med politikere og brukere hvor man diskuterer tjenestekvalitet, ressursbruk og ambisjonsnivå på resultater. Her vil man kunne benytte de politiske komiteene i stor grad. Resultatet av styringsdialogen legger så igjen føringer for økonomiplanprosessen for kommende periode. Nytt styringssystem I Lyngdal kommune har man i løpet av det siste året innført et verktøy kalt Styringssystemet for å bedre systematikken i planlegging og resultatoppfølgingen. Intern rapportering vil skje løpende i dette verktøyet. Politisk rapportering skjer gjennom tertialrapporter og årsrapporter, men med utgangspunkt i dette styringssystemet. Styringssystemet er et ledelsesverktøy for god kontroll, fokus og oppfølging i egen enhet. Hver enhet drives etter resultatledelse fra fire perspektiver: Økonomi Medarbeidere Tjenestekvalitet Samfunn 12

13 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger For hvert av disse perspektivene er det utarbeidet styringsindikatorer som uttrykker hva som er viktig å styre etter. Noen av styringsindikatorene vil være felles for hele kommunen, for eksempel lavt sykefravær innenfor medarbeiderperspektivet eller god budsjettkontroll innenfor økonomiperspektivet. Andre styringsindikatorer vil være mer tjenestespesifikke avhengig av hvilken enhet det er snakk om. Styringsindikatorene vil særlig være forskjellige innad i kommunen innenfor tjenestekvalitet perspektivet. Det samlede settet av styringsindikatorer som hver enkelt enhet har utarbeidet vil kalles for et styringskort og synliggjøres i enhetens årsplan. Under finnes et eksempel på deler av et styringskort for en barneskole i Lyngdal kommune: Resultatstyringen innebærer å sette mål for hva virksomheten skal oppnå, måle resultatene og sammenligne dem med målene. Videre er det viktig å bruke denne informasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten. 13

14 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Økonomiske nøkkeltall Hovedoversikter tjenesteområdene Budsjett drift alle beløp i hele Forslag Andel av rev. budsjett Andel av netto Rev. budsjett netto netto driftsbudsjett netto driftsbudsjett driftsutgifter 2016 driftsutgifter 2015 Tjenesteområde Adm. og fellestjenester , ,5 Oppvekst , ,9 Tekniske tjenester og plankontoret , sep Helse og omsorg , ,7 Kulturforetaket , ,4 Kirke , ,4 Annet , , % % Netto driftsrammer fordelt på tjenesteområdene for 2016: Adm. og fellestjenester 3 %1 %1 % 9 % Oppvekst 41 % 38 % Tekniske tjenester og plankontoret Helse og omsorg Kirke 7 % Annet 14

15 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Mål for 2016 (økonomiplanperioden ) Beskrivelse av mål styringsindikator Forrige resultat Mål for 2016 Mål for God Netto -0,1 0,0 1,0 økonomistyring driftsresultat (% av driftsinntekter) Disposisjonsfond (% større enn premieavvik) -1,5 >0 >0 Brutto driftsresultat Grafen under viser kommunens brutto driftsresultat (differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter inkludert avskrivning) de siste 5 år. Markering over streken viser overskudd. Tallene vises både i prosent og i millioner kroner. Brutto driftsresultat siste 5 år Brutto driftsresultat i % Brutto driftsresultat i millioner kroner 10 1,9 0,5 2, ,3-3, ,1-19,1-17 Brutto driftsresultat den siste 5 års perioden viser overskudd i 2012 og Resultatet for 2014 viser igjen et underskudd. Resultat har de siste 5 år kun vært tilfredsstillende i Netto driftsresultat Grafen under viser kommunens netto driftsresultat (brutto driftsresultat med fradrag av netto finansutgifter korrigert for avskrivninger) de siste 5 år. Et positivt driftsresultat er en forutsetning for å kunne egenfinansiere investeringer og bygge opp buffere. Markering over streken viser overskudd. Tallene vises både i prosent (resultat i % av driftsinntektene) og i millioner kroner. En sentral handlingsregel for kommunesektoren er at netto driftsresultat bør være minimum 1,7 % av kommunens inntekter. På grunn av kommunens anstrengte økonomi er måltallet for 2016 satt til 0,0 %. Dette er i tråd med Rådmannens forslag til budsjett. Kommunen bør ha som mål å komme opp i 1,7 % For å ha et realistisk måltall er det for økonomiplanperioden satt til 1,0 %. Det betyr et netto driftsresultat på 6 millioner kroner fra og med

16 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Netto driftsresultat siste 5 år Netto driftsresultat i millioner kroner Netto driftsresultat i % 22,3 10,3 0,7 0,1 4,1 1, , , ,1-3,9 Netto driftsresultat har i siste 5 års periode vært positiv i 3 år (2011, 2012 og 2013). I 2014 ble resultat -0,1 %. Kommunens ønske er å komme opp i et resultat på 1,7 % for å sikre en bærekraftig økonomi over tid. Ut fra denne målsetting er kommunens resultatsiste 5 års periode kun tilfredsstillende i 2012 og Netto lånegjeld Grafen under viser kommunens netto lånegjeld (langsiktig gjeld med fradrag av egne utlån og ubrukte lånemidler) pr innbygger i kommunen. Netto lånegjeld på 67 % av driftsinntekter gir isolert sett ikke grunn til bekymring. På bakgrunn av kommunens lave inntektsgrunnlag og evne til å betjene lån burde lånegjelden vært noe lavere. Det er i økonomiplanperioden planlagt noen nødvendige investeringer (barnehage, skole og innobuild). Det er derfor ikke realistisk at netto lånegjeld blir redusert i økonomiplanperioden. Kroner pr innbygger Netto lånegjeld i kroner pr innbygger Netto lånegjeld

17 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Netto lånegjeld har som grafen viser vært stigende de siste 5 år.. Dette er en følge av store investeringer kommunen har gjort. Den største investering i perioden er Lyngdal ungdomsskole. Dersom man måler disse tallene i prosent av driftsinntekter vil vi få følgende tabell: % Tallene for 2014 viser 67 prosent netto lånegjeld. Disposisjonsfond Disposisjonsfond og premieavvik mill.kr/prosent Disposisjonsfond i millioner kroner 32, ,2 31,4 Premieavvik i millioner kroner 17, ,7 29,1 39,3 31,5 Avvik i kroner 15,3 10-0,7 5,9-9,1-0,1 Reelt disposisjonfond (% av innt.) 3,5 2, ,5 0 Grafen viser kommunens disposisjonsfond i kroner, akkumulert premieavvik i kroner, differansen mellom fond og premieavvik i kroner og hvor stor prosent av kommunens driftsinntekter denne differansen blir. Så lenge kommunens fond ikke er større enn premieavviket har kommunen i praksis reelt sett ikke fondsmidler. Rådmannens anbefaling er at kommunen skal bygge opp reserver på disposisjonsfond som overgår premieavviket. Det er et anbefalt mål for en sunn økonomi å ha 5 % disposisjonsfond i forhold til driftsinntekter. 17

18 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Økonomiplan Økonomisjefenes kommentarer; Budsjett 2016 og Økonomiplan for perioden Rådmannens forslag til budsjett presenteres denne gangen som en integrert del av økonomiplanen. Økonomiplanen er et viktig styringsredskap som inngår i kommuneplanens handlingsdel. Bestemmelsene om økonomiplanen fremgår direkte av kommunelovens 44 som er uttømmende. Kommunestyret skal fortsatt en gang i året vedta en rullerende økonomiplan som omfatter de neste fire budsjettår. Planen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Det er videre et krav at planen skal være satt opp på en oversiktlig måte og for hvert år i perioden skal det anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp. Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. Behovet for økonomiplan er fastslått i forarbeidene til endringen i kommuneloven i 2000, men den er nok mer å betrakte som et internt styringsdokument enn tidligere, med vekt på følgende: Synliggjøre økonomiske konsekvenser de påfølgende år av tiltak i årsbudsjettet. Gi et uttrykk for kommunestyrets mål og strategier de nærmeste årene basert på forutsetninger i kommuneplanens langsiktige del. Selv om kommunen nå står helt fritt med hensyn til utformingen av økonomiplanen, så er det så langt lagt vekt på å bruke stort sett den samme formen som for årsbudsjettet. Videre er det i likhet med tidligere utarbeidet oversikter over renteutgifter og avdrag samt langsiktig gjeld, fond og arbeidskapital. Økonomiplanen er ikke et bevilgningsbudsjett, og de enkelte saker må derfor følges opp i de ordinære årsbudsjett og særskilte vedtak for å komme til uttelling. Viktige spørsmål i arbeidet med økonomiplanen er: 1. Hvilken økonomisk handlefrihet har kommunen etter at den ordinære drift er opprettholdt på dagens nivå. Dette inkluderer også utvikling av renter og avdrag på løpende lån. 2. Hvordan vil kommunens inntekter utvikle seg i årene som kommer (skatteinntekt, rammetilskudd, øremerkede tilskudd og driftsinntekter). 18

19 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger 3. Hva blir den driftsmessige konsekvens av eventuelle nye tiltak og investeringer og hvordan kan dette innpasses i beregnet handlingsramme. 4. Bør det foretas omprioriteringer - enten mellom de enkelte tjenester/tjenesteområder, eller mellom etater/rammeområder. 5. Hvordan skal et eventuelt underskudd fremover dekkes inn. Handlingsrammen Den økonomiske ramme som kan benyttes til nye driftstiltak, aktivitetsendringer, nye stillinger eller til dekning av økte kapitalutgifter (renter og avdrag) ved investeringer kalles handlingsrammen. Den kan også benyttes til oppbygging av reserver. En negativ handlingsramme innebærer at kommunen må foreta reduksjoner i sine driftsbudsjetter, vurdere økte inntekter, eller en kombinasjon av dette. Det minnes om at økonomiplanen for de enkelte år skal være i balanse. Alle tiltak som legges inn trekker av handlingsrammen, og det vil gi seg utslag i senere budsjetter som reduksjon av handlingsrammen. Kommentarer til hovedoversikt drift: Hovedoversikt drift viser fremskrevet driftsnivå i økonomiplanperioden basert på uendret prisnivå. Kommentarer for øvrig: Frie disponible inntekter består av skatt og rammetilskudd samt andre generelle statstilskudd: Skatt på inntekt og formue samt ordinært rammetilskudd i 2016 Gjennom grønt hefte (Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2016) anslår Kommunalog moderniseringsdepartementet Lyngdal kommunes frie inntekter (sum skatt og rammetilskudd) til 432,0 mill hvorav 212,3 mill er fast rammetilskudd. Rammetilskuddet består igjen av innbyggertilskudd på 209,6 mill, veksttilskudd på 1,5 mill og skjønnstilskudd på 1,2 mill tildelt av fylkesmannen (for å kompensere for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet). Fra Telemarksforskning har vi fått en tilsvarende beregning av kommunens frie inntekter basert på forutsetninger som vurderes som noe mer treffsikre. Det brukes et snitt for kommunens skatteinntekter , mens departementet kun bruker I tillegg brukes SSB s prognose for innbyggertall pr , mens departementet bruker tall pr Telemarkforsknings beregning anslår kommunens frie inntekter til 432,6 mill i Etter fradrag av det faste rammetilskuddet på 212,3 mill anslås dermed indirekte de resterende frie inntekter (skatt og 19

20 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune inntektsutjevning) til 220,3 mill, fordelt med 181,2 mill på skatteinngang og 39,1 mill på skatteutjevning. Veksten i frie inntekter i forhold til året før (oppgavekorrigerte inntekter for sammenligningens skyld) er for Lyngdals vedkommende 4,6 %. Til sammenligning er veksten for Vest-Agder i snitt 4,5 % og for hele landet 4,3 %. Ettersom den kommunale deflator (lønns- og prisvekst) er anslått til 2,7 %, vil realveksten for Lyngdals vedkommende bli ca 1,9 %. De oppgave korrigerte frie inntekter for Lyngdal er kun 0,8 mill høyere enn de ukorrigerte frie inntekter for De største elementene her er øyeblikkelig hjelp, døgnopphold som er lagt inn med 1,9 mill, mens skatteoppkreverfunksjonen er tatt ut med 7/12 virkning i 2016 anslått til 1,1 mill. Videre er brukerstyrt personlig assistanse lagt inn med helårsvirkning på 0,4 mill. For øvrig består korrigeringen av masse plusser og minuser innfor barnehage og skole mv. Eventuelle anslag på frie disponible inntekter utover departementets (eller Telemarksforsknings) anslag må begrunnes særskilt overfor fylkesmannen. Det faste rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norge og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, veksttilskudd, storbytilskudd, skjønnstilskudd fordelt av fylkesmannen og skjønnstilskudd som kompensasjon for endringer i det kommunale inntektssystem samt inntektsgarantiordningen (INGAR). Lyngdal kommune mottar verken småkommunetilskudd eller distriktstilskudd, men derimot veksttilskudd for første gang i Småkommunestilskudd gis til kommuner som har færre enn innbyggere, og som i tillegg har en gjennomsnittlig skatteinntekt de tre siste årene som er lavere enn 120 % av landsgjennomsnittet. (I Vest-Agder er det Marnardal, Audnedal og Hægebostad som mottar dette tilskuddet på 5,5 mill). Distriktstilskudd Sør-Norge tildeles kommuner med en svak samfunnsmessig utvikling (distriktsindeks mellom 0 og 46), og som i tillegg har en gjennomsnittlig skatteinntekt de tre siste årene som er lavere enn 120 % av landsgjennomsnittet, og som ikke mottar småkommunetilskudd. (I Vest-Agder mottar Farsund 3,9 mill, Flekkefjord 5,5 mill, Lindesnes 1,3 mill og Kvinesdal 4,3 mill av dette tilskuddet). Veksttilskudd tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,5 % eller mer. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 % av landsgjennomsnittet for de siste tre år. (I Vest-Agder er det Kristiansand og Lyngdal som mottar dette tilskuddet på henholdsvis 7,7 og 1,5 mill). Innbyggertilskudd før omfordeling består av et fast tilskudd på i 2016 som med innbyggere pr gir Lyngdal et samlet tilskudd på 190,5 mill. Omfordelingen består av utgiftsutjevning som gir et tillegg på 18,3 mill, korreksjon for elever i statlige private skoler som gir et fradrag på 12,5 mill, tilskudd med særskilt fordeling på 1,3 mill og ordningen med inntektsgaranti (INGAR) som medfører et netto fradrag på 0,5 mill. Samlet øker omfordelingen av tilskuddet med 18,3 mill, slik at innbyggertilskudd etter omfordeling blir på 209,6 mill. 20

21 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Utgiftsutjevningen er basert på kommunenes beregnede utgiftsbehov i form av en indeks. For Lyngdal er indeksen på 1,0760 som betyr at kommunen er ca 7,6 % dyrere i drift enn landsgjennomsnittet. (I Vest-Agder er det kun Kristiansand og Søgne som har lavere indeks enn 1. Søgne og Farsund ligger nærmest 1 Søgne litt under og Farsund litt over). Inntektsgarantiordningen (INGAR) har til hensikt å hindre at enkeltkommuner får en for brå nedgang i rammetilskuddet som følge av endringer i kriteriene for utgiftsutjevning, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet. Alle landets kommuner er med på å finansiere ordningen gjennom trekk i rammetilskuddet. (I Vest-Agder er Kristiansand den største netto bidragsyteren til denne ordningen med 5 mill, mens de største mottakerne er Farsund med 1,5 mill, Vennesla 1,7 mill, Marnardal 1,8 mill og Audnedal 2,3 mill). Indeksen for utgiftsbehov har for Lyngdals vedkommende gått svakt opp fra 1,0754 til 1,0760 i løpet av det siste året. Antall PU-klienter og eldre over 90 år har gått ned, mens antall innvandrere og barn under 1 år (og da i særdeleshet barn uten kontantstøtte) har gått opp. Inntektsutjevningen mellom kommunene fungerer slik at kommuner med skatteinntekt under landsgjennomsnittet blir kompensert for 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. I tillegg blir kommuner med skatteinntekter under 90 % av landsgjennomsnittet kompensert for 35 % av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 % av landsgjennomsnittet. Ettersom skatteinntekten i Lyngdal kommune ligger noe under 80 % av landsgjennomsnittet, blir sviktende skatteinntekter i forhold til landsgjennomsnittet kompensert med ca 95 %. Skatt på inntekt og formue samt ordinært rammetilskudd i Fra Telemarksforskning har vi fått en prognose hvor det er tatt hensyn til effekten av overgangsordningene (vedtatte endringer i nåværende inntektssystem). I tillegg er det lagt inn en årlig realvekst på 1 % som anses å være moderat og realistisk. Til sammenligning antas realveksten å bli 1,6 % i 2016 for landet som helhet og som tidligere nevnt 1,9 % for Lyngdal. Skjønnstilskuddet som utgjorde 1,2 mill i 2016 er videreført med samme beløp i økonomiplanperioden, mens veksttilskuddet kun er videreført med 1,1 mill i Nå har riktignok regjeringen sagt at det vil komme endringer i kommunens inntektssystem allerede i Selv om det foreløpig er noe usikkert med hensyn til hva som vil bli endret, er det grunn til å tro at det kan bli en høyere skatteandel (40 % i dag) og en andel av bedriftsbeskatningen. Begge deler er endringer som isolert sett vil medføre reduserte inntektsrammer for Lyngdal. Andre generelle statstilskudd Investeringstilskudd Reform 97 er ført opp med tall som Telemarksforskning har innhentet fra Kunnskapsdepartementet. Tilskuddet er basert på rentenivået pr og er, basert på tidligere erfaring, endelig. Dette tilskuddet trappes ned i 2017 for så å bli helt borte i Kompensasjonstilskudd (omsorgsboliger og sykehjem) er beregnet for løpende tilskudd som vil si Lyngdal bo- og omsorgssenter trinn 1-5 samt psykiatriboliger etc. 21

22 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Rentekompensasjon for skolebygg er beregnet for løpende tilskudd som hovedsakelig vil si utbygging av Lyngdal ungdomsskole, Berge barneskole og Å barneskole samt et par mindre prosjekter. Både den gamle tilskuddsrammen på 21 mill og den nye rammen på 22 mill er utnyttet fullt ut. Rentekompensasjon for kirkebygg omfatter løpende tilskudd for renoveringen av Korshamn kapell, Kvås kirke, Austad kirke og Lyngdal kirke. Renteelementet i alle disse ordningene er basert på Husbankens flytende rente. Generelt tilskudd flyktninger (integreringstilskudd) er i tillegg til nåværende bosatte flyktninger og tilskuddssatser foreslått i statsbudsjettet, basert på bosetting av 46 flyktninger pr. år i perioden Aksjeutbytte Agder Energi Aksjeutbytte i 2016 fra Agder Energi er ganske enkelt forutsatt å bli det samme som i (Selskapets resultat etter skatt i 1. halvår 2015 er vesentlig bedre enn i tilsvarende periode året før, selv om mye av forbedringen skyldes verdiendringer på kontrakter. Strømprisene er lave, men det forventes høy produksjon i annet halvår). Samme forventet aksjeutbytte er videreført i økonomiplanperioden med uforandret beløp. Renteinntekter bankinnskudd Renteinntekter på bankinnskudd vil foruten rentesats være vel så avhengig av likviditetens størrelse, som igjen bl.a. vil være svært avhengig av investeringer i forhold til låneopptak. For 2016 antas kommunens driftslikviditet å være ca 70 mill. I tillegg kommer renteinntekter av skattetrekkskontoen. Antatt rentenivå er 2,00 % p.a. (NIBOR + margin 1,30 % i nåværende bankavtale som løper ut 1. juni 2016, men det forventes lavere margin i ny avtale). Renteinntekter på formidlingslån er basert på Husbankens flytende rente p.t. 1,99 % p.a. + godkjent margin 0,25 % p.a. på løpende portefølje av slike lån. (Tilsvarende innlån løper stort sett med fast rente, men dette inngår i den samlede styring av renterisiko). Renteinntekter kommunale foretak gjelder kulturforetaket. Øvrige renteinntekter omfatter morarenteinntekter og interne renter i konsernkontosystemet mv. Renteinntektene videreføres stort sett uendret i økonomiplanperioden Riktignok forventes rentenivået å stige noe etter hvert, men samtidig forventes innskuddsvolumet å avta. 22

23 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Renteutgifter Renteutgifter på både løpende og nye lån med flytende rente er basert på følgende rentesatser foreslått av Kommunalbanken: ,00 % 2,25 % 2,50 % 2,75 % For lån med fast rente hvor rentebindingen opphører i økonomiplanperioden forutsettes det at lånene løper videre med flytende rente. Avdrag på lån Ved opptak av nye lån blir størrelsen på de enkelte halvårlige avdrag (og dermed lånets løpetid) stort sett fastsatt som et veid gjennomsnitt av forsiktig antatt levetid på de belånte investeringer. På eldre lån derimot er løpetiden jevnt over kortere enn dette. Etter kommuneloven 50 skal lån til finansiering av investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk, avdras jevnt og planmessig med like årlige avdrag. Det er videre et krav at gjenstående løpetid på kommunens samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden på kommunens anleggsmidler. Denne regelen bestemmer størrelsen på kommunens minimumsavdrag. For 2016 antas budsjettert avdrag å være ca 0,5 mill høyere enn beregnet minsteavdrag. Tilsvarende tall i regnskapet for 2014 var (Regnskapstallene er naturligvis mer nøyaktige enn budsjettallene). Avdragsinntekter fra kommunale foretak gjelder kulturforetaket. 23

24 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Driftsmessige konsekvenser av nye investeringer Det er også innarbeidet følgende driftskonsekvens i forma av renter og avdrag på de foreslåtte investeringer i investeringsbudsjettet: Prosjekt/år Nedbetalingstid IKT-tiltak Berge barneskole/modulbygg mv Voksenopplæring (tidl. Å u.skole) Renovering Å barneskole Utbygging/renovering barnehager 6 Ombygging LBS Miljøgate Alleen Gangbru Bringsjordnes Presteneset 9 Veg havn/svennevik (Hogganstien) 10 Rundkjøring Rosfjord Kirkesenteret Inv.tilskudd kirkelig fellesråd Sum driftsmessig konsekvens Disse nedbetalingsplanene er å betrakte som det maksimale innenfor gjeldende regelverk. Ideelt sett burde lånene blitt nedbetalt vesenlig raskere, men det vil i så fall medføre ytterligere reduksjon i driftsrammene til tjeneste- og støtteenheter eller diverse tilskudd/tiltak mv. Netto avsetninger/bruk av og avsetninger til bundne fond Avkastning på rentebærende fond er foreslått avsatt. Foreslått bruk av bundne fond (selvkostfond) og avsetning til disse i 2016 er basert på selvkostberegninger og må vurderes i forbindelse med fastsettelsen av avgiftene Forslag til bruk av og/eller avsetning til bundne fond i er kun en foreløpig konsekvens av fremskrevne budsjettrammer. Overført til investeringsbudsjettet Det forslås ingen overføringer til investeringsbudsjettet. Merforbruk/mindreforbruk Rådmannens legger med dette frem et forslag til saldert driftsbudsjett 2016 og driftsdel økonomiplan som tilfredsstiller kravene i både kommuneloven og budsjettforskriften. 24

25 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Kommentarer til fordeling drift: Diverse avsetninger mv. Kalkulatoriske avskrivninger, avdrag og renter, reserverte bevilgninger/avsetninger samt felles ikke fordelte pensjonsutgifter i budsjettet for 2016 videreføres uendret i økonomiplanperioden Kalkulatoriske avskrivninger, avdrag og renter Disse inntektspostene har motsvarende utgiftsposter innenfor rammen hovedsakelig til tekniske tjenester, men i noen grad også Lyngdal bo- og omsorgssenter samt plankontoret.. For vannforsyning, avløp og rensing m.v. blir det brukt en rentesats som tilsvarer anbefalingen i ny Veiledende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (5-årig SWAP-rente + et tillegg på 1/2 %-poeng). I budsjettet for 2015 er det derfor benyttet en kalkylerente på 1,92 % p.a. Kommunestyrets post og sommerjobb for ungdom Disse postene har stått uendret i flere år med henholdsvis og Reserve felles lønnsoppgjør Denne reserven er beregnet etter de samme prinsipper som tidligere. Det er brukt statsbudsjettets anslag for lønnsvekst i 2016 på 2,7 % og antatt lønnsoverheng på 0,6 %. Reserven beregnes til 2,1 % av budsjettert fast lønn på 258,9 mill med tillegg av pensjonspremie og arbeidsgiveravgift. Usikkerheten her er stor, først og fremst forbundet med lønnsveksten, men også lønnsoverheng og glidning. Felles ikke fordelte pensjonsutgifter I motsetning til de ordinære pensjonspremiene som er fordelt på de enkelte tjeneste- og støtteenheter mv, blir reguleringspremie og tilbakeført overskudd fra KLP, premieavvik og amortisering av tidligere års premieavvik ikke fordelt, men behandlet samlet i budsjettet. Premieavvik Etter regnskapsforskriften er kommunene pålagt å beregne årlige pensjonskostnader etter aktuarmessige prinsipper. Premieavviket er differansen mellom beregnet pensjonskostnad og innbetalt premie (ordinær pensjonspremie med tillegg av eventuell reguleringspremie). Hensikten med de nye regnskapsreglene var å utjevne de store svingningene i kommunenes pensjonsutgifter. I perioder med høye reguleringspremier (som følge av høy vekst i lønn og G i kombinasjon med sviktende finansavkastning), vil disse delvis bli dekket gjennom inntektsført premieavvik som amortiseres over en lengre periode. Basert på aktuarmessige beregninger og budsjettall for 2016 fra både KLP og Statens pensjonskasse er premieavviket ført opp i budsjettet med en samlet inntektspost på 14 mill inkl. arbeidsgiveravgift. 25

26 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Amortisering av tidligere års premieavvik Premieavviket kan enten utgiftsføres i sin helhet i det påfølgende år eller det kan fordeles likt over flere år: Premieavvik oppstått i kan fordeles over 15 år, Premieavvik oppstått i kan fordeles over 10 år og Premieavvik oppstått i kan fordeles over 7 år. Lyngdal kommune har i likhet med de fleste andre kommuner valgt å fordele dette over flere år. Da de aktuarmessige beregninger for pensjonskostnadene for 2016 allerede foreligger fra både KLP og Statens pensjonskasse, kan denne utgiftsposten i budsjettet anslås med rimelig stor sikkerhet til 5,1 mill. Reguleringspremie KLP Siden pensjonsordningen i KLP (og andre forsikringsselskaper med unntak av Statens Pensjonskasse) er fondsbasert er det nødvendig å oppjustere forsikringsfondene i forbindelse med lønnsoppgjør og økning i G (folketrygdens grunnbeløp). Særlig i tider med lav avkastning på fondsmidlene er det da nødvendig å innbetale reguleringspremie for at fondene skal komme opp i nødvendig størrelse. Premien bestemmes av utfallet i lønns- og trygdeoppgjøret og kan først fastsettes når disse er avsluttet. I KLP s premieprognoser for 2016 blir det gitt noen anslag for antatt reguleringspremie basert på en rekke forutsetninger. Blant annet forutsettes det en årslønnsvekst på 2,97 % (2,7 % i statsbudsjettet). Budsjettert reguleringspremie inkl. arbeidsgiveravgift blir dermed 19,4 mill, men det er knyttet stor usikkerhet til denne posten. Bruk av premiefond/tilbakeført overskudd fra KLP KLP gir i sine premieprognoser også noen anslag på hvilke beløp kommunene kan forvente å få avsatt på sine premiefond som tilbakeført andel av overskuddet for Premiefondet kan kun brukes til betaling av pensjonspremie i selskapet, men det medfører at den delen av premien som dekkes over driftsregnskapet kan reduseres tilsvarende. Dessuten skal det heller ikke beregnes arbeidsgiveravgift av den delen av pensjonspremien som dekkes ved bruk av premiefondet. Den samlede effekten av å bruke premiefondet til delvis dekning av pensjonspremien i 2016 er innarbeidet i budsjettet med 1,7 mill inkl. arbeidsgiveravgift. Samlet pensjonskostnad Den samlede budsjetterte pensjonskostnad (kommunens andel inkl. arbeidsgiveravgift) er i 2016 på 50,8 mill, mens tilsvarende beløp i budsjettet for 2015 var 53,4 mill. Ettersom de samlede pensjonsutgifter langt på vei allerede er fastsatt for 2016, vil avvik i forhold til budsjettert reguleringspremie og tilbakeført overskudd fra KLP i prinsippet bli kompensert med endringer i premieavviket. 26

27 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Tildelte nettorammer i 2016 Enhetenes nettorammer er i prinsippet en fremskrivning av rammene fra året før med tillegg av kompensasjon for lønnsoppgjøret vedrørende faste stillinger. For enkelte enheter har det likevel blitt vesentlige endringer utover dette: Rådmannen øker rammen hovedsakelig som følge av en stilling på boligsosial handlingsplan samt økt politikergodtgjørelse. Undervisning felles øker med som følge av utviklingen i antall gjesteelever. Berge barneskole øker rammen som følge av økt antall elever. Å barneskole øker rammen hovedsakelig som følge av en ressurskrevende elev. Voksenopplæringen reduserer rammen som delvis skyldes frigjøring av leide lokaler og delvis økt tilskudd fra staten. Ettersom styrket førskoletilbud er overført til barnehage felles er rammene for Nygård barnehage og Lyngtua barnehage nedjustert. Økningen av rammen til barnehage felles må dessuten ses i sammenheng med privatiseringen av Bergeheim barnehage og opprettelsen av nye barnehageplasser. Helse og omsorg felles, Lyngdal bo- og omsorgssenter, psykisk helse og habilitering samt hjemmebasert omsorg må ses under ett. Samlet har disse enhetene fått redusert sine rammer som forutsatt i ressursprosjekt helse/omsorg. Rammen for barn og unge økes som følge økte utgifter til barnevern samt styrking av helsestasjon og arbeid med folkehelse. Rammen for NAV økes kraftig hovedsakelig som følge av økt mottak av flyktninger. I rammen til plankontoret er det i budsjettet for 2016 lagt inn 1 mill til reguleringsplan for Bergeheia. Tildelte nettorammer i Enhetenes nettorammer er en ren videreføring av rammene i 2016 med følgende unntak: Fellestjenesten får økt sin ramme med i 2017 og 2019 på grunn av valgene. Rammen for barnehage felles reduseres med 2 mill i 2018 som følge av forutsatt redusert utgiftsnivå i kommunale barnehager i (Tilskuddet til private barnehager beregnes nå på grunnlag av regnskap to år i forveien). 27

28 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Diverse tilskudd/tiltak Tilskuddene er videreført i budsjett og økonomiplan i henhold til tidligere vedtak. Kommentarer forøvrig: Formannskapets reserve, opprinnelig , er redusert til for å finansiere en rekke tilskudd i henhold til vedtatte retningslinjer. Bevilgningen til Lyngdal kultursenter omfatter driftstilskudd på samt tilskudd til dekning av renter og avdrag på i alt Bevilgningen til Den norske kirke omfatter både tilskudd på og tjenesteytingsavtalen verdsatt til Tilskudd til andre religiøse formål følger lovmessig tilskuddet til Den norske kirke. Samarbeidsavtalen som ble inngått med Lyngdal Idrettslag medfører at tilskudd og leie av hallen på stadion er slått sammen i budsjettet. Handlingsrammen Før rådmannens forslag til driftsbudsjett 2016 og økonomiplan blir gjort opp i balanse (merforbruk/mindreforbruk lik 0), er handlingsrammen som følger: Sum (Hvor negativt fortegn som kjent betyr mindreforbruk/overskudd, mens uten fortegn er merforbruk/underskudd). Samtlige år i økonomiplanen viser mindreforbruk. I budsjettet for 2016 foreslås dette avsatt til disposisjonsfond. Det samme forutsettes i økonomiplanperioden Brutto og netto driftsresultat Brutto driftsresultat er sum driftsinntekter med fradrag av sum driftsutgifter inkl. avskrivninger, mens netto driftsresultat er brutto driftsresultat med fradrag av netto finansutgifter korrigert for avskrivninger. Basert på rådmannens forslag til driftsbudsjett og økonomiplaner disse følgende: Brutto driftsresultat Netto driftsresultat I % av sum driftsinntekter 0,00% 0,11 % 0,60 % 1,34 % (Hvor negativt fortegn betyr overskudd, mens uten fortegn er underskudd). Som kjent er det departementets oppfatning at netto driftsresultat over tid bør ligge på minst 1,75 % for å sikre en bærekraftig økonomi. 28

29 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Kommentarer til hovedoversikt investering: Hovedoversikt investering gir en samlet oversikt over planlagte investeringer og finansieringen av disse i hele økonomiplanperioden. Kommentarer for øvrig: Investering i anleggsmidler De enkelte investeringsprosjekter fremgår av «oversikt over investeringsprosjekter med finansiering». Denne oversikten må ses i sammenheng med regulert investeringsbudsjett for 2015 som vil bli behandlet samtidig med budsjett for 2016 og økonomiplan for : I regulert investeringsbudsjett vil det bli foreslått å overføre ubrukte bevilgninger på 15 mill til vann og 11 mill til avløp i 2016, slik at det ikke er nødvendig med nye bevilgninger i 2016 (og sannsynligvis heller ikke i 2017). Til utbygging/renovering av barnehagene er det tidligere bevilget 30 mill. Det viser seg nå at dette er uten MVA, slik at det er behov for ytterligere 7,5 mill. I tillegg er det ønskelig med 2,5 mill i 2017 til renovering av uteområde. (I regulert investeringsbudsjett foreslås det å overføre 19 mill). Til ombygging av Lyngdal bo- og omsorgssenter er det tidligere bevilget 35 mill. Også her viser det seg å være uten MVA, slik at det er behov for ytterligere 8,75 mill. I tillegg forslås det å ta inn 31,25 mill i økonomiplanen i 2017 og (I regulert investeringsbudsjett foreslås det å overføre 30 mill). Til miljøgate Alleen vil det i tillegg til bevilgningen på 12,5 mill også gå med ca 2,2 mill innenfor avløpsrammen. Lyngdal kirkelig fellesråd søker Lyngdal kommune om tilskudd i 2016 fordelt på prosjektene: Automatisk ringeanlegg Kvås kirke Parkering Austad kirke Parkering Kvås kirke Oppgradering av maskinparken på kirkegården Arkeologiske utgravinger Lyngdal kirkegård Detaljprosjektering utvidelse av Lyngdal kirkegård Videre har Lyngdal kirkelig fellesråd vedtatt følgende økonomiplan: 2017: Utvidelse av Lyngdal kirkegård : Vedlikeholdsplan for kirkene og kapellene Rådmannen foreslår en rammebevilgning på 1 mill i 2016 som kirkelig fellesråd selv kan disponere til finansiering av ovennevnte prosjekter. Tilsvarende beløp legges inn i økonomiplanen for de påfølgende år. 29