ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT

Transkript

1 ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT Rådmannens forslag presentert på budsjettkonferansen Lyngdal.kommune.no

2 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune 2

3 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Innhold Rådmannens innledning... 5 Økonomisjefens kommentarer: Budsjett 2015 og økonomiplan for perioden Økonomiplan hovedoversikt drift... 9 Økonomiplan noter til hovedoversikt drift Økonomiplan fordeling drift Kommentarer til hovedoversikt drift: Økonomiplan Oversikt over investeringsprosjekter med finansering Økonomiplan hovedoversikt investering

4 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Økonomiplan noter til hovedoversikt investering Kommentarer til hovedoversikt investering: Økonomiplan oversikt over rente- og avdragsutgifter Økonomiplan oversikt over langsiktig gjeld Økonomiplan oversikt over fond Økonomiplan oversikt over arbeidskapital Oversikter over rente- og avdragsutgifter samt utviklingen i langsiktig gjeld, fond og arbeidskapital: Om Lyngdal kommune Politisk struktur Administrativ struktur Øvrig virksomhet Plan- og styringssystemet Samfunn Økonomi Økonomiplanens hovedmål og satsningsområder Helse og omsorg Oppvekst Kommunen som organisasjon - støtteenheter Folkehelse Kultur, idrett og fysisk aktivitet Bolig- og tettstedsutvikling Næringsutvikling Samferdsel og kommunikasjon Klima, miljø og samfunnssikkerhet Vedlegg

5 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Rådmannens innledning Rådmannen fremmer Økonomiplan for perioden i balanse. Økonomiplanen utgjør kommuneplanens handlingsprogram, og viser hvordan de strategiske målsettingene skal nås gjennom tiltak. Nytt i år er derfor at tekstdelen bygges betydelig ut og rådmannen redegjør for hvordan det konkret skal jobbes med de strategiske innsatsområdene politikerne har vedtatt. Rådmannen har fortsatt sterkt fokus på effektivisering og omstilling av kommunens drift. Noe som har gitt samlet innsparing på kr 16 mill. innen sektorene Helse og omsorg samt barnehage. På tross av dette salderes driften i 2015 med kr 4,5 mill. fra disposisjonsfond som for tiden samlet er på kr 30 mill. Selv om det legges fram et stramt økonomisk opplegg, er det funnet rom for å gjennomføre investeringer innen eldreomsorg og barnehager. Statsbudsjettet 2015 Rådmannens forslag til økonomiplan bygger på vedtatt økonomiplan , Kommuneproposisjonen 2015 og forslag til Statsbudsjett lagt fram 9. oktober I statsbudsjettet 2015 er det blant annet lagt følgende føringer for kommunene: Økt likebehandling av kommunale og private barnehager (fra 96 til 98 prosent) Makspris i barnehage økes til kr 2.580,- Økning av kontantstøtte for ettåringer til kr 6.000,-. Reversering av opptrapping mot to barnehageopptak Avvikling av kulturskoletime i skole/sfo Styrking av tilsyn med barn i fosterhjem Avvikling av ordningen med frukt og grønt i skolen Redusert egenandel for personer på dobbeltrom på sykehjem Øremerking av midler til kommunalt rusarbeid Reduserte skatteinntekter til kommunesektoren Lavere kompensasjon til ressurskrevende brukere Ordningen med kommunal medfinansiering av sykehusene forsvinner Gjennom forslaget til statsbudsjett har Lyngdal fått en økning i frie inntekter på kr 14,8 mill. tilsvarende 3,8 %. Dette er vesentlig mindre enn snittet i landet (4,8 %) og fylket (5 %). Det er kun 2 kommuner i Vest-Agder som har fått mindre vekst enn Lyngdal. Når man kompenserer for pris- og lønnsvekst medfører dette at det kun blir 0,5 % igjen av veksten til å dekke opp for forventet tjenestevekst som følge av demografiutviklingen. Befolkningsveksten i Lyngdal er på 1,6 % hittil i 2014, noe som fører til økt behov for tjenester. Denne veksten er like i underkant av nivået for å bli tildelt vekstkommunetilskudd som gis kommuner som har hatt 1,7 % vekst de siste tre år. Regjeringen finansierer økningen i kontantstøtten til barnefamilier gjennom trekk i rammetilskuddet. Det begrunnes med at etterspørselen etter barnehageplass reduseres. Erfaringene så langt tilsier at svært få familier i Lyngdal velger kontantstøtte foran barnehage. Bortfall av kommunal medfinansiering av 5

6 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune sykehusene slår også negativt ut for kommuneøkonomien i Lyngdal. Rammetilskuddet reduseres med 9 mill. mens den reelle kostnaden har ligget på 7 mill. Endelig statsbudsjett blir vedtatt av Stortinget senere i høst. I den grad det kommer vesentlige endringer, vil rådmannen søke å innarbeide dette i den politiske saken som vil følge økonomiplanen. Effektivisering og omstilling innen omsorg og barnehage For å kunne tilpasse driftsutgiftene til betydelig strammere rammer som følge av store investeringer i blant annet nytt skolebygg, har det blitt jobbet systematisk med effektivisering og omstilling av tjenestene. Gjennom ressursprosjektet innen helse og omsorg er driftsrammen redusert med 10 mill. over en 4 års periode. I løpet av legges det opp til realisering av 32 nye enheter for demente i det såkalte InnoBuild prosjektet. Dette er et EU-prosjekt i samarbeid med Falun kommune i Sverige og med bidrag fra NHO, DIFI og KS. Gjennom dette leverandørutviklingsprogrammet skal vi i sammen med brukerne og næringslivet designe fremtidens omsorgsboliger. I høst ble det startet opp et effektiviseringsprosjekt innen barnehagesektoren. De foreløpige anslagene ser ut til å kunne gi en gevinst på 6 mill. over en 3 års periode. For å kunne hente ut denne gevinsten, er det nødvendig å ha en hensiktsmessig bygningsmasse. Økonomiplanen legger opp til å bygge ut Lyngtua og Nygård barnehager med 2 nye avdelinger hver. På denne måten har man tatt bort driften som i dag foregår i midlertidige lokaler. I tillegg er det lagt inn midler til renovering av eksisterende bygningsmasse og uteområder. Driftsbudsjettet På bakgrunn av en kraftig økning i meldinger til barnevernet som har ført til plasseringsvedtak, har man måttet styrke budsjettpostene til barnevern og gjesteelever kraftig. Følgende nye/økte driftstiltak er innarbeidet i økonomiplanperioden: Økte utgifter barnevern, ,- Økte utgifter gjesteelever, ,- Flyktningetjenesten, 2 stillinger Helsestasjon, 0,8 stilling Ungdomsråd, 0,2 stilling 4 nye lærlingestillinger Idrettsrådet ,- 17.mai komiteen ,- Utstyr til eldresenteret/frivilligsentralen ,- (engangsbeløp) Økt tilskudd til Lister Nyskaping ,- Forprosjekt gangbro fra Bringsjordneset til Prestneset ,- (engangsbeløp) Investeringer Utover tidligere bevilgninger til eldreomsorg, barnehage og samferdselsformål, er følgende nye investeringstiltak innarbeidet: Nytt lydanlegg kino, 1.2 mill. Investeringstilskudd Kirkelig fellesråd, 1 mill. 6

7 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Barnehage utbygging/renovering, 10 mill. (30 mill. totalt) Veien videre Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en omfattende kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne. Oppgavene som tenkes lagt til de sammenslåtte kommunene blir presentert våren Reformen vil utfordre oss, åpne for nye muligheter og påvirke måten vi bør tenke og handle på i tiden framover. Arbeidet skal baseres på god lokal forankring og et bredt politisk samarbeid. Økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Kommunesektoren står overfor flere utfordringer som begrenser dette handlingsrommet. I forbindelse med kommunereformen har regjeringen varslet en total omlegging av inntektssystemet fra Etter all sannsynlighet vil et vesentlig punkt være at kommunene skal beholde mer av både person- og selskapsskatten. Sannsynligvis vil Lyngdal, som en skattesvak kommune, komme dårligere ut av en slik omlegging. For tidsnok å kunne tilpasse kommuneøkonomien til strammere økonomiske rammer, vil rådmannen fremlegge en rammesak til politisk behandling våren 2015 når kommuneøkonomiproposisjonen er klar. Rådmannen har gitt sine anbefalinger om driftsrammer og tjenesteutvikling for perioden Ved behandlingen av rådmannens forslag til økonomiplan , er det kommunestyrets prioriteringer og vedtak som fastsetter kommunens mål og rammer for perioden. Norman Udland Rådmann 7

8 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Økonomisjefens kommentarer: Budsjett 2015 og økonomiplan for perioden Rådmannens forslag til budsjett presenteres denne gangen som en integrert del av økonomiplanen, mens de forskriftsbestemte skjemaene for årsbudsjettet er tatt med som vedlegg. Økonomiplanen er et viktig styringsredskap som inngår i kommuneplanens handlingsdel. Bestemmelsene om økonomiplanen fremgår direkte av kommunelovens 44 som er uttømmende. Kommunestyret skal fortsatt en gang i året vedta en rullerende økonomiplan som omfatter de neste fire budsjettår. Planen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Det er videre et krav at planen skal være satt opp på en oversiktlig måte og for hvert år i perioden skal det anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp. Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. Behovet for økonomiplan er fastslått i forarbeidene til endringen i kommuneloven i 2000, men den er nok mer å betrakte som et internt styringsdokument enn tidligere, med vekt på følgende: Synliggjøre økonomiske konsekvenser de påfølgende år av tiltak i årsbudsjettet. Gi et uttrykk for kommunestyrets mål og strategier de nærmeste årene basert på forutsetninger i kommuneplanens langsiktige del. Selv om kommunen nå står helt fritt med hensyn til utformingen av økonomiplanen, så er det så langt lagt vekt på å bruke stort sett den samme formen som for årsbudsjettet. Videre er det i likhet med tidligere utarbeidet oversikter over renteutgifter og avdrag samt langsiktig gjeld, fond og arbeidskapital. Økonomiplanen er ikke et bevilgningsbudsjett, og de enkelte saker må derfor følges opp i de ordinære årsbudsjett og særskilte vedtak for å komme til uttelling. Viktige spørsmål i arbeidet med økonomiplanen er: 1. Hvilken økonomisk handlefrihet har kommunen etter at den ordinære drift er opprettholdt på dagens nivå? Dette inkluderer også utvikling av renter og avdrag på løpende lån. 2. Hvordan vil kommunens inntekter utvikle seg i årene som kommer (skatteinntekt, rammetilskudd, øremerkede tilskudd og driftsinntekter)? 3. Hva blir den driftsmessige konsekvens av eventuelle nye tiltak og investeringer og hvordan kan dette innpasses i beregnet handlingsramme? 4. Bør det foretas omprioriteringer - enten mellom de enkelte tjenester/tjenesteområder, eller mellom etater/rammeområder? 5. Hvordan skal et eventuelt underskudd fremover dekkes inn? 8

9 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Handlingsrammen Den økonomiske ramme som kan benyttes til nye driftstiltak, aktivitetsendringer, nye stillinger eller til dekning av økte kapitalutgifter (renter og avdrag) ved investeringer kalles handlingsrammen. Den kan også benyttes til oppbygging av reserver. En negativ handlingsramme innebærer at kommunen må foreta reduksjoner i sine driftsbudsjetter, vurdere økte inntekter, eller en kombinasjon av dette. Det minnes om at økonomiplanen for de enkelte år skal være i balanse. Alle tiltak som legges inn trekker av handlingsrammen, og det vil gi seg utslag i senere budsjetter som reduksjon av handlingsrammen. Økonomiplan hovedoversikt drift Alle beløp i hele R 2013 B 2014 B 2015 Ø 2016 Ø 2017 Ø Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter 0 9 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift Mindreforbruk

10 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Økonomiplan noter til hovedoversikt drift Alle beløp i hele R 2013 B 2014 B 2015 Ø 2016 Ø 2017 Ø 2018 Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd, fast del Inntektsutjevning Ordinært rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Investeringstilskudd Reform Kompensasjonstilskudd sykehjem mv Rentekompensasjon skolebygg Rentekompensasjon kirkebygg Generelt tilskudd flyktninger Andre generelle statstilskudd Aksjeutbytte Agder Energi Renteinntekter bankinnskudd - likviditet Renteinntekter - Div. fondsplasseringer Renteinntekter formidlingslån Renteinntekter - kommunale foretak Øvrige renteinntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter allerede løpende investeringslån Renteutgifter på allerede løpende formidlingslån Øvrige renteutgifter 90 Renter IKT-tiltak Renter kirkesenteret Renter nytt lydanlegg kino Renter investeringstilskudd til kirkelig fellesråd Renter barnehage utbygging/renovering Renter Hogganstien Renter ombygging Lyngdal bo og omsorg Renter rundkjøring Rosfjord Sum renteutgifter og andre finansutgifter Avdrag på løpende investeringslån Mottatte avdrag på lån til kommunale foretak Avdrag IKT-tiltak Avdrag kirkesenteret Avdrag nytt lydanlegg kino Avdrag investeringstilskudd til kirkelig fellesråd Avdrag barnehage utbygging/renovering Avdrag Hogganstien Avdrag ombygging Lyngdal bo og omsorg Avdrag rundkjøring Rosfjord Sum avdrag på lån

11 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Økonomiplan fordeling drift Alle beløp i hele Tildelte nettorammer: R 2013 B 2014 B 2015 Ø 2016 Ø 2017 Ø 2018 Rådmannen Plan og økonomi Organisasjon IKT - felles Undervisning - felles Helse og omsorg - felles Sum rådmannsnivå og støtteenheter Servicekontoret Fellestjenesten - Post/arkiv Plankontor Berge barneskole inkl. SFO Kvås skole inkl. SFO Å barneskole inkl. SFO Årnes skole inkl. SFO Lyngdal ungdomsskole Nygård barnehage Lyngtua barnehage Bergeheim barnehage Barnehager, felles Kulturskolen Voksenopplæringen Barn og unge Helsetjenester NAV Lyngdal Lyngdal bo- og omsorgssenter Psykisk helse og habilitering Hjemmebasert omsorg Tekniske tjenester Sum tjenesteenheter Formannskapets reserve Lyngdal kultursenter Hausvik industriområde VIL - Vekst i Lyngdal mai-komiteer Den norske kirke Andre religiøse formål Listerrådet og Sørlandstinget Q 4 3 (tidl. Kvavik verksted) Digitale DistriktsAgder DDA Lister Kompetanse Lister Reiseliv og Visit Sørlandet Lister Nyskaping Listerfondet Lister Friluftsråd Lyngdal Idrettslag Netto diverse utgifter og inntekter Sum diverse tilskudd/tiltak mv Sum fordelt til drift

12 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Kommentarer til hovedoversikt drift: Hovedoversikt drift viser fremskrevet driftsnivå i økonomiplanperioden basert på uendret prisnivå. Kommentarer for øvrig: Frie disponible inntekter består av skatt og rammetilskudd samt andre generelle statstilskudd: Skatt på inntekt og formue samt ordinært rammetilskudd i 2015 Gjennom grønt hefte (Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2015) anslår Kommunalog regionaldepartementet Lyngdal kommunes frie inntekter (sum skatt og rammetilskudd) til 408,4 mill hvorav 206,1 mill er fast rammetilskudd. Rammetilskuddet består igjen av innbyggertilskudd på 205,0 mill og skjønnstilskudd på 1,1 mill tildelt av fylkesmannen (for å kompensere for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet). Fra Telemarksforskning har vi fått en tilsvarende beregning av kommunens frie inntekter basert på forutsetninger som vurderes som noe mer treffsikre. Det brukes et snitt for kommunens skatteinntekter , mens departementet kun bruker I tillegg brukes SSB s prognose for innbyggertall pr , mens departementet bruker tall pr Telemarkforsknings beregning anslår kommunens frie inntekter til 408,9 mill i Etter fradrag av det faste rammetilskuddet på 206,1 mill anslås dermed indirekte de resterende frie inntekter (skatt og inntektsutjevning) til 202,8 mill, fordelt med 165,1 mill på skatteinngang og 37,7 mill på skatteutjevning. Veksten i frie inntekter i forhold til året før (oppgavekorrigerte inntekter for sammenligningens skyld) er for Lyngdals vedkommende 3,8 %. Til sammenligning er veksten for Vest-Agder i snitt 5,0 % og for hele landet 4,8 %. Ettersom den kommunale deflator (lønns- og prisvekst) er anslått til 3,0 %, vil realveksten for Lyngdals vedkommende bli ca 0,8 %. De oppgave korrigerte frie inntekter for Lyngdal er 9,8 mill lavere enn de ukorrigerte frie inntekter for Det uten sammenligning største elementet her er reversert kommunal medfinansiering av samhandlingsreformen, anslått av departementet til 9,5 mill. For øvrig består korrigeringen av masse plusser og minuser innfor barnehage, skole, barnevern mv. Eventuelle anslag på frie disponible inntekter utover departementets (Telemarksforsknings) anslag må begrunnes særskilt overfor fylkesmannen. Det faste rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norge og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, veksttilskudd, storbytilskudd, skjønnstilskudd fordelt av fylkesmannen og skjønnstilskudd som kompensasjon for endringer i det kommunale inntektssystem samt inntektsgarantiordningen (INGAR). Lyngdal kommune mottar verken småkommunetilskudd, distriktstilskudd eller veksttilskudd. 12

13 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Småkommunestilskudd gis til kommuner som har færre enn innbyggere, og som i tillegg har en gjennomsnittlig skatteinntekt de tre siste årene som er lavere enn 120 % av landsgjennomsnittet. (I Vest-Agder er det Marnardal, Audnedal og Hægebostad som mottar dette tilskuddet). Distriktstilskudd Sør-Norge tildeles kommuner med en svak samfunnsmessig utvikling (distriktsindeks mellom 0 og 46), og som i tillegg har en gjennomsnittlig skatteinntekt de tre siste årene som er lavere enn 120 % av landsgjennomsnittet, og som ikke mottar småkommunetilskudd. (I Vest-Agder er det Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal som mottar dette tilskuddet). Veksttilskudd tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,6 % eller mer. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 % av landsgjennomsnittet for de siste tre år. (I Vest-Agder er det Songdalen, Audnedal og Vennesla som mottar dette tilskuddet, om enn i beskjedent omfang). Innbyggertilskudd før omfordeling består av et fast tilskudd på i 2015 som med innbyggere pr gir Lyngdal et samlet tilskudd på 184,3 mill. Omfordelingen består av utgiftsutjevning som gir et tillegg på 28,8 mill, korreksjon for elever i statlige private skoler som gir et fradrag på 13,0 mill, tilskudd med særskilt fordeling på 0,7 mill og ordningen med inntektsgaranti (INGAR) som medfører et netto tilskudd på 4,1 mill. Samlet øker omfordelingen av tilskuddet med 20,7 mill, slik at innbyggertilskudd etter omfordeling blir på 205,0 mill. Utgiftsutjevningen er basert på kommunenes beregnede utgiftsbehov i form av en indeks. For Lyngdal er indeksen på 1,0754 som betyr at kommunen er ca 7,5 % dyrere i drift enn landsgjennomsnittet. (I Vest-Agder er det kun Kristiansand og Søgne som har lavere indeks enn 1. Søgne og Farsund ligger nærmest 1 Søgne svakt under og Farsund noe over). Inntektsgarantiordningen (INGAR) har til hensikt å hindre at enkeltkommuner får en for brå nedgang i rammetilskuddet som følge av endringer i kriteriene for utgiftsutjevning, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet. Alle landets kommuner er med på å finansiere ordningen gjennom trekk i rammetilskuddet. (I Vest-Agder er kun Åseral som i tillegg til Lyngdal mottar tilskudd fra denne ordningen). Indeksen for utgiftsbehov har for Lyngdals vedkommende gått ned fra 1,1023 til 1,0754 i løpet av det siste året. Dette skyldes hovedsakelig feilaktig rapportering tidligere av antall PU-klienter over 16 år, og i noen grad færre barn i gruppen 2-5 år og færre eldre i gruppen år. Av det reduserte utgiftsbehov på 9,5 mill skyldes 7 mill antall PU-klienter. Men som vi ser er ca halvparten av denne nedgangen i tilskuddet kompensert gjennom inntektsgarantiordningen. Inntektsutjevningen mellom kommunene fungerer slik at kommuner med skatteinntekt under landsgjennomsnittet blir kompensert for 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. I tillegg blir kommuner med skatteinntekter under 90 % av landsgjennomsnittet kompensert for 35 % av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 % av landsgjennomsnittet. Ettersom skatteinntekten i Lyngdal kommune ligger noe under 80 % av landsgjennomsnittet, blir sviktende skatteinntekter i forhold til landsgjennomsnittet kompensert med ca 95 %. 13

14 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Skatt på inntekt og formue samt ordinært rammetilskudd i Fra Telemarksforskning har vi fått en prognose hvor det er tatt hensyn til effekten av overgangsordningene (vedtatte endringer i nåværende inntektssystem). I tillegg er det lagt inn en årlig realvekst på 1 % som anses å være moderat og realistisk. Til sammenligning er realveksten 1,8 % i 2015 for landet som helhet, selv om den ser ut til å bli kun 0,8 % for Lyngdal. Skjønnstilskuddet som utgjorde 1,1 mill i 2015 er videreført med 1,0 mill i økonomiplanperioden. Nå har riktignok regjeringen sagt at det vil komme endringer i kommunens inntektssystem, sannsynligvis allerede i Selv om det foreløpig er noe usikkert med hensyn til hva som vil bli endret, er det grunn til å tro at det kan bli en høyere skatteandel (40 % i dag) og en andel av bedriftsbeskatningen. Begge deler er endringer som etter all sannsynlighet isolert sett vil medføre reduserte inntektsrammer for Lyngdal. Andre generelle statstilskudd Investeringstilskudd Reform 97 er ført opp med tall som Telemarksforskning har innhentet fra Kunnskapsdepartementet. Tilskuddet er basert på rentenivået pr og er, basert på tidligere erfaring, endelig. Dette tilskuddet trappes ned i 2017 for så å bli helt borte i Kompensasjonstilskudd (omsorgsboliger og sykehjem) er beregnet for løpende tilskudd som vil si Lyngdal bo- og omsorgssenter trinn 1-5 samt psykiatriboliger etc. Rentekompensasjon for skolebygg er beregnet for løpende tilskudd som hovedsakelig vil si utbygging av Lyngdal ungdomsskole, Berge barneskole og Å barneskole samt et par mindre prosjekter. Både den gamle tilskuddsrammen på 21 mill og den nye rammen på 22 mill er utnyttet fullt ut. Rentekompensasjon for kirkebygg omfatter løpende tilskudd for renoveringen av Korshamn kapell, Kvås kirke, Austad kirke og Lyngdal kirke. Renteelementet i alle disse ordningene er basert på Husbankens flytende rente. For alle ordningene har vi mottatt prognoser utarbeidet av Husbanken. Generelt tilskudd flyktninger (integreringstilskudd) er i tillegg til nåværende bosatte flyktninger og tilskuddssatser foreslått i statsbudsjettet, basert på bosetting av 30 nye flyktninger pr. år i perioden Aksjeutbytte Agder Energi Aksjeutbytte i 2015 fra Agder Energi er basert på et antatt resultat eller utbyttegrunnlag på 850 mill. I så fall vil selskapet betale ut 500 mill med tillegg av 60 % av overskytende beløp, slik at det samlede utbyttet blir på 710 mill. Dette forutsetter et utbyttegrunnlag omtrent som i Dette er videreført i økonomiplanperioden med uforandret beløp. Renteinntekter bankinnskudd Renteinntekter på bankinnskudd vil foruten rentesats være vel så avhengig av likviditetens størrelse, som igjen bl.a. vil være svært avhengig av investeringer i forhold til låneopptak. For 2015 antas kommunens driftslikviditet å være ca 90 mill. I tillegg kommer renteinntekter av skattetrekkskontoen. Antatt rentenivå er 3,10 % p.a. (NIBOR + margin 1,30 % i bankavtalen). 14

15 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Renteinntekter på formidlingslån er basert på Husbankens flytende rente p.t. 2,08 % p.a. + godkjent margin 0,25 % p.a. på løpende portefølje av slike lån. (Tilsvarende innlån løper stort sett med fast rente, men dette inngår i den samlede styring av renterisiko). Renteinntekter kommunale foretak gjelder kulturforetaket. Øvrige renteinntekter omfatter morarenteinntekter og interne renter i konsernkontosystemet mv. Renteinntektene videreføres stort sett uendret i økonomiplanperioden Riktignok forventes rentenivået å stige noe etter hvert, men samtidig forventes innskuddsvolumet å falle. Dessuten løper nåværende bankavtale ut (etter at opsjonen på ett års forlengelse er benyttet) i mai Det forventes at en ny avtale vil ha lavere innskuddsmargin. Renteutgifter Renteutgifter på både løpende og nye lån med flytende rente er basert på følgende rentesatser foreslått av Kommunalbanken: ,20 % 2,50 % 2,70 % 3,00 % For lån med fast rente hvor rentebindingen opphører i økonomiplanperioden forutsettes det at lånene løper videre med flytende rente. Avdrag på lån Ved opptak av nye lån blir størrelsen på de enkelte halvårlige avdrag (og dermed lånets løpetid) stort sett fastsatt som et veid gjennomsnitt av forsiktig antatt levetid på de belånte investeringer. På eldre lån derimot er løpetiden jevnt over kortere enn dette. Etter kommuneloven 50 skal lån til finansiering av investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk, avdras jevnt og planmessig med like årlige avdrag. Det er videre et krav at gjenstående løpetid på kommunens samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden på kommunens anleggsmidler. Denne regelen bestemmer størrelsen på kommunens minimumsavdrag. For 2015 antas budsjettert avdrag å være ca 0,6 mill høyere enn beregnet minsteavdrag. Tilsvarende tall for budsjettet i 2014 var 2,5 mill, mens det i regnskapet for 2014 var 4,5 mill. (Regnskapstallene er naturligvis mer nøyaktige enn budsjettallene). Den store nedgangen i 2014 skyldes årlige avskrivninger på den nye ungdomsskolen. Avdragsinntekter fra kommunale foretak gjelder kulturforetaket. Driftsmessige konsekvenser av nye investeringer Det er også innarbeidet følgende konsekvens av de foreslåtte investeringer i investeringsbudsjettet: År Rente Avdrag Sum

16 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Beregningen er basert på følgende nedbetalingsplaner for de aktuelle investeringer: 5 år for IKT-tiltak, 25 år for kirkesenteret, 10 år for nytt lydanlegg kino, 30 år for investeringstilskudd til kirkelig fellesråd og utbygging/renovering barnehage, 20 år for ombygging Lyngdal bo og omsorgssenter samt rundkjøring Rosfjord og 40 år for Hogganstien. Disse nedbetalingsplanene er å betrakte som det maksimale innenfor gjeldende regelverk. Ideelt sett burde lånene blitt nedbetalt vesenlig raskere, men det vil i så fall medføre ytterligere reduksjon i driftsrammene til tjeneste- og støtteenheter eller diverse tilskudd/tiltak mv. Netto avsetninger/bruk av og avsetninger til bundne fond Avkastning på rentebærende fond er foreslått avsatt. Foreslått bruk av bundne fond (selvkostfond) og avsetning til disse i 2015 er basert på selvkostberegninger og må vurderes i forbindelse med fastsettelsen av avgiftene Forslag til bruk av og/eller avsetning til bundne fond i er kun en foreløpig konsekvens av fremskrevne budsjettrammer. Overført til investeringsbudsjettet Det forslås ingen overføringer til investeringsbudsjettet. (De store overføringene i regnskapet i 2013 skyldes pliktige overføringer av 80 % av mottatt MVA-kompensasjon på investeringer. Som kjent måtte denne kompensasjonen tidligere tas til inntekt i driftsregnskapet). Handlingsrammen Bruk av/avsetning til ubundne avsetninger Før rådmannens forslag til driftsbudsjett 2015 og økonomiplan blir gjort opp i balanse (merforbruk/mindreforbruk lik 0), er handlingsrammen som følger: Sum (Hvor negativt fortegn som kjent betyr mindreforbruk/overskudd, mens uten fortegn er merforbruk/underskudd). Det må med andre ord brukes 4,6 mill av disposisjonsfond for å få saldert driftsbudsjettet for Årene viser derimot mindreforbruk både samlet og hver for seg. Tildelte nettorammer i 2015 Enhetenes nettorammer er i prinsippet en fremskrivning av rammene fra året før med tillegg av kompensasjon for lønnsoppgjøret vedrørende faste stillinger. For enkelte enheter har det likevel blitt vesentlige endringer utover dette: Undervisning felles øker rammen med 3,5 mill hovedsakelig som følge av utviklingen i antall gjesteelever. 16

17 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Helse og omsorg felles reduserer rammen med 3 mill som tilsvarer forutsatt effekt av ressursprosjekt helse/omsorg. (Rammen for 2014 ble justert opp med 3,2 mill gjennom budsjettjusteringer som forutsatt). 1,8 stillinger tilsvarende 1,2 mill som gjelder byggesaksbehandling overføres fra servicekontoret til plankontoret. Rammene for Nygård barnehage og Lyngtua barnehage er begge nedjustert med 1 mill på hver i henhold til barnehageprosjektet. Ettersom regnskap 2013 i kommunale barnehager skal benyttes ved tilmåling av tilskudd til private barnehager i 2015 økes rammen for barnehager felles med 2,7 mill. Rammen for barn og unge økes med 3 mill hovedsakelig som følge økte utgifter til barnevern. Rammen for psykisk helse og habilitering reduseres med 15,5 mill som følge av økt tilskudd til ressurskrevende brukere og bortfall av kommunal medfinansiering av samhandlingsreformen. Tildelte nettorammer i Enhetenes nettorammer er en ren videreføring av rammene i 2015 med følgende unntak: Ressursprosjekt helse/omsorg ligger i økonomiplanen med en reduksjon i rammen på helse og omsorg felles med 2,5 mill i 2016 og ytterligere 2,5 mill i Fellestjenesten får økt sin ramme med i 2016 og 2018 på grunn av valgene. Barnehageprosjektet medfører reduserte rammer for Nygård barnehage og Lyngtua barnehage med 1 mill på hver i Rammen for barnehage felles reduseres med 2 mill i 2016 og ytterligere 2 mill i 2018 som følge av forutsatt redusert utgiftsnivå i kommunale barnehager i henholdsvis 2014 og (Tilskuddet til private barnehager beregnes nå på grunnlag av regnskap to år i forveien). Voksenopplæringens rammer reduseres med i 2016 gjennom frigjøringen av leide lokaler. Diverse tilskudd/tiltak For tilskudd/tiltak i 2015 (samt 2014 og 2013) vises det til detaljert oversikt i årsbudsjettet budsjettskjema 1B. Kommentarer forøvrig: Formannskapets reserve, opprinnelig , er redusert til for å finansiere en rekke tilskudd i henhold til vedtatte retningslinjer. Bevilgningen til Lyngdal kultursenter omfatter driftstilskudd på samt tilskudd til dekning av renter og avdrag på i alt Bevilgningen til Den norske kirke omfatter både tilskudd på og tjenesteytingsavtalen verdsatt til Tilskudd til andre religiøse formål følger lovmessig tilskuddet til Den norske kirke. Tilskuddet til Digitale DistriktsAgder DDA avsluttes avtalemessig i Det foreslås en engangsbevilgning i 2015 til eldresenteret i De øvrige større tiltak antas videreført i

18 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Diverse avsetninger til dekning av ufordelte pensjonsutgifter, lønnsoppgjør mv samt kalkulatoriske renter, avdrag og avskrivninger Disse postene er fortsatt med i årsbudsjett og økonomiplan, men siden tallene for 2015 blir videreført uendret i økonomiplanperioden vises det til budsjettskjema 1B i årsbudsjettet for Kalkulatoriske renter, avdrag og avskrivninger Disse inntektspostene har motsvarende utgiftsposter innenfor rammen til tekniske tjenester samt Lyngdal bo- og omsorgssenter. For vannforsyning, avløp og rensing m.v. blir det brukt en rentesats som tilsvarer anbefalingen i ny Veiledende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (5-årig SWAP-rente + et tillegg på 1/2 %-poeng). I budsjettet for 2015 er det derfor benyttet en kalkylerente på 2,80 % p.a. Kommunestyrets post og sommerjobb for ungdom Disse postene har stått uendret i flere år med henholdsvis og Reserve felles lønnsoppgjør Denne reserven er beregnet etter de samme prinsipper som tidligere. Det er brukt statsbudsjettets anslag for lønnsvekst i 2015 på 3,3 % og antatt lønnsoverheng på 1,7 %. Reserven beregnes til 1,6 % av budsjettert fast lønn på 251,8 mill med tillegg av pensjonspremie og arbeidsgiveravgift. Usikkerheten her er stor, først og fremst forbundet med lønnsveksten, men også lønnsoverheng og glidning. Felles ikke fordelte pensjonsutgifter I motsetning til de ordinære pensjonspremiene som er fordelt på de enkelte tjeneste- og støtteenheter mv, blir reguleringspremie og tilbakeført overskudd fra KLP, premieavvik og amortisering av tidligere års premieavvik ikke fordelt, men behandlet samlet i budsjettet. Premieavvik Etter regnskapsforskriften er kommunene pålagt å beregne årlige pensjonskostnader etter aktuarmessige prinsipper. Premieavviket er differansen mellom beregnet pensjonskostnad og innbetalt premie (ordinær pensjonspremie med tillegg av eventuell reguleringspremie). Hensikten med de nye regnskapsreglene var å utjevne de store svingningene i kommunenes pensjonsutgifter. I perioder med høye reguleringspremier (som følge av høy vekst i lønn og G i kombinasjon med sviktende finansavkastning), vil disse delvis bli dekket gjennom inntektsført premieavvik som amortiseres over en lengre periode. Basert på aktuarmessige beregninger og budsjettall for 2015 fra både KLP og Statens pensjonskasse er premieavviket ført opp i budsjettet med en inntektspost på 10 mill inkl. arbeidsgiveravgift. Amortisering av tidligere års premieavvik Premieavviket kan enten utgiftsføres i sin helhet i det påfølgende år eller det kan fordeles likt over flere år: Premieavvik oppstått i kan fordeles over 15 år, Premieavvik oppstått i kan fordeles over 10 år og 18

19 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Premieavvik oppstått i kan fordeles over 7 år. Lyngdal kommune har i likhet med de fleste andre kommuner valgt å fordele dette over flere år. Da de aktuarmessige beregninger for pensjonskostnadene for 2015 allerede foreligger fra både KLP og Statens pensjonskasse, kan denne utgiftsposten i budsjettet anslås med rimelig stor sikkerhet til 5,7 mill. Reguleringspremie KLP Siden pensjonsordningen i KLP (og andre forsikringsselskaper med unntak av Statens Pensjonskasse) er fondsbasert er det nødvendig å oppjustere forsikringsfondene i forbindelse med lønnsoppgjør og økning i G (folketrygdens grunnbeløp). Særlig i tider med lav avkastning på fondsmidlene er det da nødvendig å innbetale reguleringspremie for at fondene skal komme opp i nødvendig størrelse. Premien bestemmes av utfallet i lønns- og trygdeoppgjøret og kan først fastsettes når disse er avsluttet. I KLP s premieprognoser for 2015 blir det gitt noen anslag for antatt reguleringspremie basert på en rekke forutsetninger. Blant annet forutsettes det en årslønnsvekst på 2,97 % (3,3 % i statsbudsjettet). Budsjettert reguleringspremie inkl. arbeidsgiveravgift blir dermed ca 18,5 mill, men det er knyttet stor usikkerhet til denne posten. Bruk av premiefond/tilbakeført overskudd fra KLP KLP gir i sine premieprognoser også noen anslag på hvilke beløp kommunene kan forvente å få avsatt på sine premiefond som tilbakeført andel av overskuddet for Premiefondet kan kun brukes til betaling av pensjonspremie i selskapet, men det medfører at den delen av premien som dekkes over driftsregnskapet kan reduseres tilsvarende. Dessuten skal det heller ikke beregnes arbeidsgiveravgift av den delen av pensjonspremien som dekkes ved bruk av premiefondet. Den samlede effekten av å bruke premiefondet til delvis dekning av pensjonspremien i 2015 er innarbeidet i budsjettet med ca 2 mill inkl. arbeidsgiveravgift. Samlet pensjonskostnad Den samlede budsjetterte pensjonskostnad (kommunens andel inkl. arbeidsgiveravgift) er i 2015 på 46,8 mill, mens tilsvarende beløp i budsjettet for 2014 var 43,5 mill. Ettersom de samlede pensjonsutgifter langt på vei allerede er fastsatt for 2015, vil avvik i forhold til budsjettert reguleringspremie og tilbakeført overskudd fra KLP i prinsippet bli kompensert med endringer i premieavviket. Merforbruk/mindreforbruk Rådmannens legger med dette frem et forslag til saldert driftsbudsjett 2015 og driftsdel økonomiplan som tilfredsstiller kraven i både kommuneloven og budsjettforskriften. 19

20 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Økonomiplan Oversikt over investeringsprosjekter med finansering Alle beløp i hele Investeringsprosjekt: Sum A) Selvfinansierende investeringer: 1 Ramme - vannforsyning Ramme - avløp og rensing Sum investering/lånefinansiering B) Lånefinansierte investeringstiltak: 1 IKT-tiltak Kirkesenteret Nytt lydanlegg kino Investeringstilskudd til kirkelig fellesråd Barnehage utbygging/renovering Hogganstien Ombygging Lyngdal bo- og omsorgsenter Rundkjøring Rosfjord Sum investering/lånefinansiering C) Fondsbaserte investeringer (tomtesalg) 1 Egenkapitalinnskudd KLP Sum investering/bruk av fond (tomtesalg) D) Bruk (lån) av Agder Energi-fond: Sum investering/bruk av fond (tomtesalg) E) Samlet oversikt over investeringstiltak i økonomiplanperioden: Bruk av MVA-kompensasjon investering Bruk av lånemidler Bruk av fond Sum investeringer

21 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Økonomiplan hovedoversikt investering Alle beløp i hele R 2013 RB 2014 B 2015 Ø 2016 Ø 2017 Ø Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

22 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Økonomiplan noter til hovedoversikt investering Alle beløp i hele R 2013 RB 2014 B 2015 Ø 2016 Ø 2017 Ø 2018 Avdrag på formidlingslån (startlån) Innfrielser av formidlingslån Innfrielser av investeringslån Sum avdrag på lån Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetning til bundne investeringsfond Sum avsetninger Felles finansiering investeringer Formidlingslån fra Husbanken Bruk av lånemidler Tilskudd fra staten Tilskudd fra fylkeskommunen Tilskudd fra andre kommuner Tilskudd fra andre Sum tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på formidlingslån Mottatte infrielser på formidlingslån Mottatte avdrag på lån Amento AS Sum mottatte avdrag utlån og refusjoner Renteinntekter div. investeringsfond Sum andre inntekter Andel MVA-kompensasjon investering Sum overført fra driftsbudsjettet Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum bruk av avsetninger

23 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Kommentarer til hovedoversikt investering: Hovedoversikt investering gir en samlet oversikt over planlagte investeringer og finansieringen av disse i økonomiplanperioden. Kommentarer for øvrig: Investering anleggsmidler I forhold til økonomiplanen for foreslås det noe økte rammer for investeringer i avløp og IKT-tiltak, mens rammen for vann foreslås noe redusert. Ettersom byggingen av kirkesenteret ennå ikke er igangsatt foreslås det at siste del av tilskuddet utsettes til 2015 (tilsvarende vil tilskuddet for 2014 vil bli foreslått utsatt til 2015). Lyngdal kultursenter har søkt om 1,6 mill til diverse investeringstiltak. Rådmannen har valgt å prioritere 1,2 mill i 2015 til nytt lydanlegg i kinosalene. Lyngdal kirkelig fellesråd søker Lyngdal kommune om tilskudd i 2015 fordelt på prosjektene: Klokkestyringsanlegg i Lyngdal og Kvås kirker Oppgradering av kjøleanlegg i Lyngdal kapell Parkering og utvidelse av kirkegård Austad kirke Parkering og utvidelse av kirkegård Kvås kirke Arkeologiske utgravinger utvidelse Lyngdal kirkegård Detaljprosjektering utvidelse av Lyngdal kirkegård Navnet minnelund på Lyngdal kirkegård Videre har Lyngdal kirkelig fellesråd vedtatt følgende økonomiplan: 2016: Utvidelse av Lyngdal kirkegård Oppgradering av maskinpark på kirkegården : Vedlikeholdsplan for kirkene og kapellene Rådmannen foreslår en rammebevilgning på 1 mill i 2015 som kirkelig fellesråd selv kan disponere. Det foreslås bevilget 10 mill til utbygging/renovering av barnehagene. (Dette kommer i tillegg til 20 mill som allerede ligger inne i regulert budsjett for 2014). Prosjekt Hogganstien, ombygging Lyngdal bo- og omsorgsenter og rundkjøring Rosfjord foreslås utsatt ett år i forhold til gjeldende økonomiplan. (Det samme vil sannsynligvis skje med tomt og nybygg omsorg hvor det ble bevilget 35 mill i budsjettet for 2014). 23

24 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Økonomiplan oversikt over rente- og avdragsutgifter Alle beløp i hele R 2013 RB 2014 B 2015 Ø 2016 Ø 2017 Ø 2018 Renteutgifter investeringslån - driftsbudsjett Avdrag på investeringslån - driftsbudsjett Rente- og avdragsutgifter investeringslån Renteutgifter formidlingslån - driftsbudsjett Avdrag på formidlingslån - investeringsbudsjett Rente- og avdragsutgifter formidlingslån Sum rente- og avdragsutgifter Økonomiplan oversikt over langsiktig gjeld Alle beløp i hele 1000 R 2013 RB 2014 B 2015 Ø 2016 Ø 2017 Ø 2018 Bruk av investeringslån iflg. budsjett Avdrag på investeringslån - driftsbudsjett Innfrielse av investeringslån - investeringsbudsjett Sum langsiktig gjeld - investeringslån Bruk av formidlingslån iflg. budsjett Avdrag på formidlingslån - investeringsbudsjett Innfrielse formidlingslån - investeringsbudsjett Sum formidlingslån fra Husbanken Sum langsiktig gjeld

25 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Økonomiplan oversikt over fond Alle beløp i hele R 2013 RB 2014 B 2015 Ø 2016 Ø 2017 Ø 2018 Avsetning til disposisjonsfond Bruk av disposisjonsfond - drift Disposisjonsfond Avsetning til bundne driftsfond Bruk av bundne driftsfond Bundne driftsfond Avsetning til ubundne investeringsfond Bruk av ubundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Avsetning til bundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bundne investeringsfond Udisponert mindreforbruk/udekket merforbruk Sum fond Økonomiplan oversikt over arbeidskapital Sum omløpsmidler Sum kortsiktig gjeld R 2013 RB 2014 B 2015 Ø 2016 Ø 2017 Ø 2018 Fondsavsetning drift Bruk av tidl. avsetning drift Fondsavsetning investering Bruk av tidl. avsetning investering Arbeidskapital

26 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Oversikter over rente- og avdragsutgifter samt utviklingen i langsiktig gjeld, fond og arbeidskapital: Disse oversiktene viser henholdsvis rente- og avdragsutgifter og langsiktig gjeld inklusive formidlingslån. Selv om formidlingslånene forutsettes å bli betjent av låntakerne, så er likevel kommunen ansvarlig låntaker overfor Husbanken. Økonomisjefens oppsummering: Det er et nokså selvsagt krav i kommuneloven at budsjettet skal være realistisk, men dette gjelder ikke bare forholdet mellom økonomiske rammer og de oppgaver som skal utføres. Ideelt sett burde det kanskje fortsatt i noen grad vært innarbeidet reserver på en del inntekts- og utgiftsposter. Det er uheldig at det har vært nødvendig å bruke 4,6 mill av frie/ubundne fondsmidler (disposisjonsfond) for å oppnå nødvendig balanse. Dette kan bare forsvares med igangsatte ressursprosjekt helse/omsorg og barnehageprosjektet som har som målsetning å redusere den årlige driftsrammen til disse sektorene med 14 mill i løpet av økonomiplanperioden. Det er derfor helt avgjørende for kommunens økonomi at disse prosjektene innfrir forventningene. Alt i alt reflekterer forslaget til budsjett at kommunens aktivitetsnivå fortsatt er høyere enn inntektsnivået. Netto bruk av avsetninger indikerer at kommunen har et negativt netto driftsresultat. Som kjent har kommunens gjeld økt kraftig i løpet av de to-tre siste årene. Som ledd i å få driftsbudsjettene i balanse strekkes også nedbetalingstiden på lånene. Mens det tidligere var vanlig med års nedbetaling på lån til investeringer i bygninger og anlegg, er det nå vanlig med år. Budsjettert avdragsutgifter nærmer seg minsteavdraget. Gjeldsbyrden øker og evnen til å betjene gjelden reduseres. I tillegg har vi for tiden et historisk lavt rentenivå. Med økende rente som vil komme, spørsmålet er bare når, vil det bli svært vanskelig å få balanse i kommunens drift uten å iverksette svært alvorlige tiltak. Lyngdal, Jan Martin Kaarigstad økonomisjef 26

27 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Om Lyngdal kommune Politisk struktur Lyngdal kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodellen i kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholds vise representasjon i kommunestyret. Kommunestyret 29 representanter Kontrollutvalg Eldreråd / Råd for funksjonshemmede 3 representanter 7 medlemmer Ungdomsråd Lyngdal kultursenter KF 15 medlemmer 7 medlemmer Formannskapet (adm.utvalg / havnestyre) 7 representanter HMPD 7 representanter Oppvekstkommiteen 7 representanter Omsorgskommiteen 7 representanter Kommunestyret er kommunens øverste politiske organ. Kommunestyret gjør vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Formannskapet behandler alle økonomisaker i kommunen. Formannskapet behandler for øvrig saker i henhold til reglement, og fungerer som administrasjonsutvalg og havnestyre når slike saker står på dagsorden. Formannskapet fordeler også utredningsoppgaver til politiske komiteer. Hovedutvalg for Miljø, Plan og Drift (HMPD) behandler saker etter Plan og bygningsloven, unntatt kommuneplan og kommunedelplaner. De to politiske komiteene, Oppvekstkomiteen og Omsorgskomiteen, fungerer som politiske verksted. De kan utrede saker på eget initiativ eller få saker fordelt fra formannskapet. Komiteene har innstillingsrett til kommunestyret og velger saksordfører som legger saken frem for kommunestyret. 27

28 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Administrativ struktur Lyngdal kommune er organisert etter en tonivåmodell. Rådmannen utgjør det øverste nivået og enhetene nivået under. Organisasjonen er fordelt på støtteenheter (5) som skal betjene alle tjenesteenhetene (17) i kommunen. Øvrig virksomhet Lyngdal kultursenter KF er et kommunalt foretak som er ansvarlig for å drive kulturhuset, samt ivareta ansvarsområdene som tradisjonelt har lagt til kulturetaten i Lyngdal kommune. Oversikt over ulike organ med kommunal representasjon: Selskaper der kommunen har eierskap og representasjon: Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal AS Sørlandsbadet IKS Lister Bompengeselskap AS Amento AS Q43 AS Varodd AS Kvås Dagligvare AS Korshavn Dagligvare AS Interkommunale ordninger: Agder Sekretariat (kontrollutvalget) Kommunerevisjonen Vest IKS IKAVA IKS Lister Opplæringskontor Lister Friluftsråd Brannvesenet Sør IKS OFA Innkjøpssentralen Offentlig Fellesinnkjøp Agder Lister Kompetanse AS Vest Agder-museet IKS Stiftelser Sælør skolehus Sørlandets Kompetansefond 28

29 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Næringsutvikling: Listerfondet Visit Sørlandet AS Lister Nyskaping AS Vekst i Lyngdal VIL Stiftelsen Nordsjøveien Diverse: KS Agder Listerrådet Agderforsknings Rådsforsamling Lister PPT Blomstrende Sørland Lister Barnevern Skjærgårdsparken Lister Interkommunal Legevakt Nullvisjonen Lister Lyngdal Frivilligsentral Plan- og styringssystemet Økonomiplanlegging handler om å oversette kommunens mål til konkrete tiltak eller aktiviteter i den kommende 4-årsperioden. Målene utvikles gjennom kommuneplanprosessen og konkretisert i økonomiplanen. Her blir også tiltak tildelt ressurser for gjennomføring. Illustrasjonene viser hvordan arbeidet med økonomiplanen henger sammen med det øvrige planarbeidet i Lyngdal kommune. 29

30 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Kommuneplanen Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen utarbeides for en periode på 12 år og revideres hvert fjerde år. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i fireårsperioden, og denne skal revideres årlig. I Lyngdal innarbeides kommuneplanens handlingsdel i økonomiplanen. Gjeldende gjennomgående temaplaner i kommunen er: Digital strategi Arbeidsgiverstrategi Beredskapsplan Kommuneplanen er også førende for annet planarbeid i kommunen. Dette gjelder både enkelte sektorplaner og temaplaner. Det er viktig at det er en god sammenheng i kommunes planverk slik at de tiltak blir sett i en sammenheng og baserer seg på en overordnet strategi. Kommunen har flere gjennomgående planer som gjelder for hele organisasjonen. Disse revideres normalt hvert fjerde år, og mål og tiltak innarbeides i økonomiplanen og årsplanene for oppfølging. Økonomiplanen Alle kommuner er pålagt å utforme en økonomiplan som skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. De økonomiske rammene bygger på rammefaktorer i kommuneproposisjonen og statsbudsjettet og lokale føringer. Økonomiplanen skal rulleres årlig, og skal omfatte de fire neste budsjettårene. I Lyngdal kommunen innarbeides økonomiplanen sammen med årsbudsjettet. Årsplaner Mål og tiltak fra økonomiplanen, felles gjennomgående planverk videreføres og følges opp i årsplanene til de enkelte enhetene. Årsplanene skal sikre organisasjonens mål, tiltak og resultater, samt oppfølging av politiske vedtak, lover og forskrifter. Fra 2015 skal den enkelte enhet i kommunen utarbeide en slik plan. Her vil enheten synliggjøre mål og tiltak innenfor fem perspektiver: Økonomi Medarbeidere Kvalitet Brukere Samfunn Årshjul for helhetlig styring Helhetlig styring er et system for resultatledelse, dialog og kontinuerlig kvalitetsforbedring gjennom åpne, deltakende og forutsigbare prosesser. 30

31 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Gjennom plan- og styringsprosessene planlegges og utføres aktiviteter som skal sikre kvalitet i tjenestene og forvaltningen. Helhetlig styring omfatter tre grunnleggende forhold: Resultatledelse: Helhetlig oversikt og felles visjon og mål for organisasjonen som grunnlag for fokus på kjerneoppgaver og styring på flere dimensjoner enn økonomi. I Lyngdal vil dette være gjennom et balansert styringsfokus knyttet til medarbeidere, brukere, resultatkvalitet, samfunn samt økonomi Dialog: Styringsdialog mellom politisk ledelse og administrasjon, mellom ledelse og medarbeidere, og mellom innbyggere og kommunen. Kvalitetsforbedring: Økt læringsfokus ved systematisk refleksjon over egen praksis. Gevinstrealisering skal i dette arbeidet brukes aktivt som metode for at gevinster defineres og realiseres. Dette skal også bidra til å sikre en effektiv ressursbruk. Helhetlig styring handler om å sette tydelige mål for hva kommunen skal oppnå, måle resultater og analysere disse som grunnlag for å sammenligne dem med de fastsatte målene, for så å bruke denne informasjonen i styringen og utviklingen av kommunen. Gjennom årshjulet ønsker rådmannen å tidfeste de ulike aktivitetene innen styringsdialogen. Høsthalvåret brukes til økonomiplanprosessen med budsjett. Gjennom dette vedtas de økonomiske rammene som tjenesteproduksjonen skal drives innenfor. Våren benyttes til datainnsamling og analyse, gjennom ulike brukerundersøkelser og KOSTRA. Dette arbeidet munner ut i årsmelding, regnskap og kvalitetsmeldinger. Tiden før og etter sommeren brukes til dialog med politikere og brukere hvor man diskuterer tjenestekvalitet, ressursbruk og ambisjonsnivå på resultater. Her vil man kunne benytte de politiske komiteene i stor grad. Resultatet av styringsdialogen legger så igjen føringer for økonomiplanprosessen. 31

32 Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Samfunn Befolkningsutvikling Fremtidige behov for kommunale tjenester følger i stor grad befolkningsutviklingen. Antall innbyggere i ulike aldersgrupper er også den viktigste nøkkelen i inntektssystemet. Derfor er det spesielt viktig å følge endringer i befolkningstall. Lyngdal har en relativt jevn befolkningsvekst. I løpet av de siste 10 årene er det ingen år med nedgang i befolkningstallet og befolkningen har vokst med i overkant av 1 % i året. Figuren under viser faktisk utvikling i Lyngdal kommune de siste fem årene og hvilke beregninger SSB har gjort for kommunen den kommende 10 års perioden ut i fra tre prognoser; lav, middels og høy vekst. Historisk har Lyngdals vekst samsvart best med middels vekst scenariet. I økonomiplanperioden viser prognosene fra SSB en økning i folketallet på mellom 362 og 576 personer, avhengig av hvilken prognose man legger til grunn Utvikling i Folketallet Faktisk utvikling Lav vekst Middels vekst Høy vekst Selv om befolkningen i Lyngdal øker relativt jevnt, så viser utviklingen en endring i alderssammensetningen blant kommunens innbyggere. En slik utvikling i aldersgrupper, gir behov for endrede kommunale tjenester. Eksempelvis vil en økning i antall innbyggere under skolepliktig alder ha betydning for tjenesteproduksjonen i barnehagene. Ut fra dette er det interessant å se nærmere på utviklingen innenfor de ulike aldersgruppene. Dette vil følgelig bli omtalt mer detaljert innenfor de enkelte sektorene. 32

33 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Næringsliv Lyngdal har en sentral geografisk plassering i regionen og i forhold til E-39. Dette gir fordeler for næringsutviklingen med hensyn til tilgjengelighet. Næringsprofilen i Lyngdal skiller seg noe både fra Listerregionen og fra landet forøvrig. Diagrammet under hvordan arbeidsplassene i kommunen fordeler seg mellom ulike bransjer. Det som særlig skiller Lyngdal fra andre er den store andelen arbeidstakere som er sysselsatt innenfor varehandel, industri og byggevirksomhet. Tilsammen utgjør disse gruppene cirka halvparten av arbeidsstokken i Lyngdal. Det lokale næringslivet blir stadig mer kunnskapsintensivt, og det er en utfordring å tiltrekke seg tilstrekkelige arbeidskraft med riktig kompetanse. I Lyngdal ser man at andelen med høyere utdanning innenfor næringslivet er økende. Ifølge Telemarksforsknings analyserapport er andelen i Lyngdal nå på 14,1 %. Dette er identisk med gjennomsnittet for Listerregionen, men langt lavere enn Vest- Agder og landet for øvrig. Deltakelse i arbeidslivet Arbeidsplassutvikling: Grafene viser utviklingen i arbeidsplasser for regioner og kommuner i Lister. Samlet sett viser grafene at Listerregionen ligger lavt mens Lyngdal isolert ligger høyt sammenlignet med andre kommuner i Listerregionen. Arbeidsledighet: Grafen på neste side viser Kostra-tall og utviklingen i andel arbeidsledige i perioden 2001 til 2013 for Lyngdal kommune. Grafen viser at Lyngdal følger stort sett utviklingen i landet for øvrig med unntak av de tre siste årene. 33

34 Prosent Vi Vil Vi Våger Lyngdal Kommune Arbeidsledighet - utvikling gjennomsnitt 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Lyngdal 3,0 % 3,1 % 3,9 % 2,9 % 2,0 % 2,4 % 1,8 % 1,7 % 2,8 % 3,0 % 2,3 % 1,9 % 1,9 % Vest-Agder 3,2 % 3,6 % 4,4 % 3,9 % 3,3 % 2,7 % 1,8 % 1,6 % 2,8 % 3,0 % 2,7 % 2,8 % 2,8 % Landet 2,7 % 3,2 % 3,9 % 3,9 % 3,5 % 2,6 % 1,9 % 1,7 % 2,7 % 2,9 % 2,7 % 2,5 % 2,6 % Uføreandel Per er 13,5 % av innbyggerne i alderen 18 til 67 år i Lyngdal mottakere av uførepensjon. Tabellen under viser at uføreandelen i Lyngdal ligger noe høyere enn Vest-Agder og landet for øvrig. Økonomi Resultatutviklingen i Lyngdal kommune har vært positiv for de siste årene 2012 dersom man legger netto driftsresultat til grunn. Diagrammet under viser resultatet de siste 5 år i Lyngdal kommune. Netto driftsutgifter fordelt per formål Netto driftsutgifter er et tall for hvordan kommunen prioriterer sine ressurser internt. Det vil si hvordan budsjettet fordeler seg på de ulike tjenesteområdene. Lyngdal gjorde følgende prioritering i 2013: Helse og omsorg disponerte 36% og skolesektoren 26 % av kommunens totale budsjettramme, og er dermed de klart største tjenesteområdene. 34

35 Lyngdal Kommune Vi Vil Vi Våger Netto driftsresultat - siste 5 år , , ,6 10, , Netto driftsresultat 18,4-3,9 0,6 22,3 10,9 Barnehageområdet utgjør 16 %, administrasjon og styring 8 % og sosialtjenesten 4 %. De øvrige områdene utgjør 3 % eller mindre av den totale budsjettkaka i 2013 Kommunebarometeret Kommunebarometeret blir utarbeidet årlig av Kommunal rapport. Målgruppen er i første rekke lokalpolitikere. Kommunebarometeret skal hjelpe med å gi et oversiktsbilde av kommunens prioriteringer og resultater. Den enkelte kommune sammenlignes med alle andre kommuner i Norge. Tallene er i all hovedsak hentet fra KOmSTatRApporteringen Kostra. Kommunebarometeret viser en rangering av resultatene på en skala fra 1-6 der 6 er best. Korrigert for inntekt ble Lyngdal kommune i 2014 rangert som den 36. beste i Norge. Den generelle kommentaren om kommunen var: «Lyngdal kommer svært godt ut innen eldreomsorg, og har også god plassering innen barnehage. Samtidig er det ingen sektorer som trekker alvorlig ned svakest er plasseringen innen helse og enhetskostnader, hvor kommunen har litt svakere nøkkeltall enn middels» 35