Våpen i tidlig middelalder og høymiddelalder
|
|
- Charlotte Nesse
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Våpen i tidlig middelalder og høymiddelalder Generelt er det bevart få våpen fra middelalder i Norge. Den kristne gravskikken uten gravgods er en av hovedårsakene til at det er funnet så få våpen fra middelalder i forhold til jernalder. Våpen kunne dessuten ha lang levetid fordi de gikk i arv og de kunne smis om når de var utslitt. Når mange av våpenfunnene i tillegg er løsfunn uten en sikker kontekst, kan de være vanskelige å datere nøyaktig. For middelalderske våpen mangler derfor de detaljerte typologiene som er utarbeidet for jernaldervåpen. På bakgrunn av dette bygger beskrivelsene nedenfor også på svensk og dansk materiale, samt skriftlige kilder og illustrasjoner. Beskrivelsene er hovedsakelig rettet mot bruksrelaterte formendringer. Den stilmessige variasjonen, eksempelvis i utsmykking av statusvåpen, er ikke inkludert her. For øvrig kan man hente informasjon om og se bilder av gjestander som ligger i museumsmagasinene i gjenstandsbasen Basen er felles for museene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Sverd I middelalderen eksisterte det flere ulike sverdtyper, og overgangen mellom typene er flytende. Det er likevel mulig å peke på visse hovedtendenser i utforming: I løpet av middelalderen gjennomgikk sverdene en formmessig utvikling som igjen skyldtes utvikling av kampmåte. Sverd fra og 1100-tallet var huggvåpen beregnet for nærkamp, med etthåndsgrep og korte, brede og relativt elastiske blad med parallell egg, moderat spiss og svært ofte en lang og bred hulslipning ( blodrille ). De eldste middelaldersverdene er dermed tydelige etterfølgere av vikingtidens sverd. Gjennom påvirkning fra den vesteuropeiske feudale rytterhær ble sverdene på og det tidlige 1300-tallet lengre og stivere, hulslipningen smalere og kortere og spissen mer uttalt og forsterket. Da platerustningen og strid til hest ble vanlig også i Norge i løpet av og 1400-tallet, ble sverdene stadig lengre, tyngre, spissere og stivere. Også hjaltet ble lengre. I stedet for hulslipning fikk bladet 1
2 en rygglinje og dermed et rombisk tverrsnitt (Fig.7). På 1400-tallet var sverdet som stikkvåpen fullt utviklet, og grepet utvidet til tohåndsgrep (Hødnebø 1972: ). Når det gjelder utforming av hjaltet, peker Sigurd Grieg (1943:90-95; 1933: ) ut en tidlig type fra ca som har oppoverbøyd overhjalt med femdelt knapp og nedoverbøyd underhjalt (Fig.2, type 1). Prototypen må søkes i vikingtid (Fig.1, type O). Fra slutten av 1100-tallet og utover på og 1300-tallet ble det vanlig med enkle hjalt med rund eller oval knapp og rett underhjalt. Fra siste del av 1200-tallet stammer også en sverdtype med rund eller oval knapp og nedoverbøyd underhjalt (Fig.2-5). En del tallssverd har pæreformet knapp og rett eller nedoverbøyd underhjalt (Fig.5-6) (Grieg 1943:90-92; 1933: ). Fig.1: De vanligste sverdtypene i vikingtid ifølge Jan Petersens system. Etter C. A. Nordman, 1943, i Hødnebø 1972:520. 2
3 Fig.2: Sverd fra 1000-, og 1200-tallet. I Grieg 1943:93. Fig.3: Sverd fra og 1300-tallet. I Grieg 1943:95. 3
4 Fig.4: Sverd fra 1300-tallet. I Grieg 1943:97. Fig.5: Sverd fra og 1400-tallet. I Grieg 1943:
5 Fig.6: Sverd fra og 1500-tallet. I Grieg 1943:103. Fig.7: Utvikling av sverdbladenes tverrsnitt gjennom middelalderen, fra bred til smal hulslipning og etter hvert rygglinje. Fra 5
6 Økser Vikingtidens og middelalderens økser kan grovt deles inn i hovedkategoriene arbeidsøkser og våpenøkser. Den tradisjonelle arbeidsøksen, som ikke har endret form i vesentlig grad opp gjennom tidene, måtte ha en viss tyngde og en ikke for bred egg. Spesialdesignede våpenøkser brukt i nærkamp var vanlige fra slutten av vikingtiden og gikk ut av bruk på 1300-tallet ettersom de var lite egnet som ryttervåpen. Generelt var våpenøksene lettere og hadde bredere og tynnere blad enn arbeidsøksene. Eggen kunne være like bred som bladet var langt, og nær eggen var øksene gjerne forsterket og gjort tyngre med en vulst. Våpenøksene kan igjen deles inn i to hovedtyper: Bredbladete økser med utsvingt egg og skaftfliker av typen Rygh 560 og skjeggøkser av typen Rygh 559 (henholdsvis Fig.8 og Fig.9, se også Fig.10-11). Slike spesialdesignede våpenøkser var trolig mest brukt av det øvre samfunnsjiktet. En må derfor regne med at også arbeidsøkser ble brukt som våpen ved behov (Grieg 1943: ; Hødnebø 1975: ; Fig.8 (venstre): Rygh 560: Bredbladet øks med utsvingt blad. Fig.9 (høyre): Rygh 559: Skjeggøks. Begge øksene er datert til vikingtid. Fra 6
7 Fig.10: Økser fra tallet. I Grieg 1943:123. Fig.11: Utvalg av middelalderske økseformer. Flere har en markert vulst eller forsterkning i fremre halvdel nær eggen. I Hødnebø 1975:
8 Spyd- og lansespisser Gjennom hele middelalderen ble ulike spydformer som er kjent fra jernalderen benyttet side om side (Fig.12-13). Det er således ikke snakk om noen egentlig utvikling av spydene i middelalderen. Spydene kunne enten kastes eller brukes i nærkamp til stikk og fekting, og utformingen var for en stor del styrt av bruksområdet. Karakteristisk for kastespydene er forholdsvis lange og slanke spydspisser som lett kunne trenge inn i motstanderens kropp. Falen hadde liten diameter, ettersom et tykt skaft ville ha gjort spydet tungt å kaste. Spydspisser med kort og bredt blad og stor diameter på falen, kan derimot henføres til kategorien stikkspyd. Svært lange og slanke spisser kalles gjerne lansespisser. Lansespisser brukt av krigere til hest hadde tverrhaker på hver side av tangen. Tverrhakene skulle hindre spydet fra å trenge helt gjennom kroppen til motstanderen, som da kunne ha dratt med seg spydkasteren i støtet slik at også han falt av hesten (Hødnebø 1971: ). Fig.12: Utvalg av spydspisser fra yngre jernalder, fra venstre: Rygh 519, 520, 521, 523, 524, 526 og 530. Fra 8
9 Fig.13: Spydspisser fra tallet. I Grieg 1943:115. Dolker En dolk er et kort stikkvåpen med en-, tve- eller fleregget klinge, håndsbredt grep og som regel parerstenger eller -plater. I Norge var den tidlig-middelalderske dolken nært beslektet med og kan være vanskelig å skille fra brukskniven: På og 1200-tallet var dolken som regel enegget med tykk og bred rygg. Den liknet en stiv og spiss kniv og kan nærmest betegnes som en knivdolk. Dolken som krigsvåpen kom først i bruk mot slutten av tallet. Dette har sammenheng med forsterkningen av ringbrynjer med lær og jernplater og etterhvert utviklingen av platerustningen; dolken hadde en stiv og spiss odd som kunne trenge gjennom brynjenes ringer og rustningens plater. Dolken som krigsvåpen hadde således sin glansperiode på og 1400-tallet. Den vanligste dolktypen i norsk middelalder betegnes som nyredolk på grunn av de nyreformede parerstengene eller -platene. Den eldste typen nyredolk, som har halvkuleformede fremspring på skaftet, var trolig i bruk i Norge fra slutten av 1200-tallet og ble vanlig på 1300-tallet (Fig.14, type 56-59). På tallet var også dolker med rett eller nedoverbøyd parerstang eller -plate i bruk (Fig.14, type 60 og 62-67). Generelt var de eldste nyredolkene eneggete, mens yngre versjoner er tveeggete (Grieg 1943: ; Hødnebø 1958: ). 9
10 Fig.14: Nyredolker fra tallet. I Grieg 1943:111. Pilspisser til håndbue I middelalderen ble det både brukt pilspisser med paralleller i jernalderen og nye varianter. Blant typene med paralleller i jernalder kan nevnes bladformede pilspisser med mer eller mindre markerte egghjørner (Fig.15, type a-c) og sylformede pilspisser (Fig.15, type i-j). Pilspisser med bredt, trekantet blad (Fig.15, type m) og pilspisser med bred odd og lange, markerte mothaker (Fig.15, type l) representerer derimot varianter som er karakteristiske for middelalder. Skjeftingsdelen besto enten av en tange, som var vanlig hos vikingtidens pilspisser, eller en fal. Pilspisser med tange ble trolig brukt frem til første halvdel av tallet, mens falen hadde en lengre brukstid. Generelt ble pilspissenes utforming styrt av bruksområdet. Stridspiler var gjerne lange og slanke, slik at de lettere kunne trenge gjennom brynjer. Også pilspisser med mothaker kunne være særlig virkningsfulle og farlige i strid (Færden 1990: ; Hødnebø 1968: ). Pilspisser til armbrøst Armbrøst er en kraftig bue som spennes på mekaninsk vis. I Norge ble armbrøst anvendt fra 1100-tallet av, men var trolig i begynnelsen forbeholdt det aller øverste samfunnssjiktet. På 10
11 1300- og 1400-tallet ble armbrøsten derimot brukt i stor utstrekning. Til armbrøsten ble korte og kraftige piler anvendt som prosjektil. Blant annet kunne sylformede pilspisser brukes til armbrøst så vel som til håndbue (Fig.15, type i-j). Fra 1400-tallet er det funnet korte armbrøstpiler med rombeformet tverrsnitt og jevn overgang til falen (Fig.16, type a) (Færden 1990: ; Hødnebø 1968:277; 1956: ). Fig.15: Pilspisser fra vikingtid og middelalder. I Hødnebø 1968:
12 Fig.16: Pilspisser fra utgravningene i Gamlebyen i Oslo. I Færden 1990:294. Køller I eldre middelalder var køller først og fremst et bondevåpen, og kun i liten grad brukt av fotsoldater. På 1300-tallet ble det vanlig å bruke køller i strid til hest. Med køllen kunne rytteren knuse motstanderens hjelm eller brekke en jernkledd arm. De nordiske køllene var vanligvis av bronse (Fig.17), men også stein kunne benyttes (Grieg 1943: ). 12
13 Fig.17: Ulike kølletyper fra middelalderen. I Grieg 1943:125. Litteratur Færden, Gerd 1990: Jakt- og stridsvåpen. I De arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo. Bind 7. Dagliglivets gjenstander del I (red. Erik Schia og Petter B. Molaug). Akademisk Forlag. Grieg, Sigurd 1943: Hugg- og støtvåpen fra middelalderen. Separat ur nordisk kultur XII:B. Våpen. Stockholm. Grieg, Sigurd 1933: Middelalderske byfund fra Bergen og Oslo. A. W. Brøggers boktrykkeri. Oslo. Hødnebø, Finn (norsk red.) 1975: Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Bind XX. Gyldendal Norsk Forlag. Hødnebø, Finn (norsk red.) 1972: Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Bind XVI. Gyldendal Norsk Forlag. Hødnebø, Finn (norsk red.) 1968: Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Bind XIII. Gyldendal Norsk Forlag. Hødnebø, Finn (norsk red.) 1958: Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Bind III. Gyldendal Norsk Forlag. Hødnebø, Finn (norsk red.) 1956: Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Bind I. Gyldendal Norsk Forlag. 13
14 Petersen, Jan 1919: De norske vikingesverd. En typologisk-kronologisk studie over vikingetidens vaaben. Videnskapsselskapets skrifter. II. Hist.-filos. Klasse No. 1. Rygh, Olaf 1885: Norske oldsager. Cammermeyer. Nettsider
dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.
Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og
DetaljerFigur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).
Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården
DetaljerGard stilling. Marsj bakover gjøres på motsatt måte.
Innhold: Grepet Garde-stilling Marsj Parader L'engagement Kontraparader Utfall Direkte angrep Riposte Battement Coupé Degagement Finte Kontra-angrep Sammensatte angrep Konkurranser Puljer Feilsøking Grepet
DetaljerHvordan gjøre fjernhjelp til noen som ønsker hjelp med Hageselskapets portal? Av Ole Petter Vik, Asker Versjon 1.2-27.09.2012
Hvordan gjøre fjernhjelp til noen som ønsker hjelp med Hageselskapets portal? Av Ole Petter Vik, Asker Versjon 1.2-27.09.2012 Mange får spørsmål om å hjelpe noen med å bruke Hageselskapets portal. Enkle
DetaljerRegistreringsrapport
S.nr. 12/23006 26. april 2013 Registreringsrapport Med funn av nyere tids kulturminner. Skanseveien 20 C Frogn kommune Kristin Fjærestad Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune Innhold Innledning...
DetaljerHva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark
Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første
DetaljerVÅPENSKJØTSELKURS KÅRDE
VÅPENSKJØTSELKURS KÅRDE Dette kurset skal sette deltakerne i stand til å sette sammen et våpen fra grunnen av, finne og rette feil med våpen og kroppsledninger, og drive effektiv feilsøking på resten av
DetaljerLangbuen i Nordvest-Europa
Langbuen i Nordvest-Europa Av Ivar Malde Vi får ofte høre at det å skyte med pil og bue har en lang historie. Likevel er det sjelden man får høre om hvilke spor man faktisk har fra aktiviteten. Her ønsker
DetaljerLitt om rør og rørbehandling. Her er noen regler som vil hjelpe deg å finne den beste plasseringen.
Litt om rør og rørbehandling En av de enkleste og beste måtene å få rørene til å spille bedre, er rett og slett ved å finne rett plassering på munnstykket. Riktig rørplassering kan gjøre en dramatisk forskjell
DetaljerFunn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet
Vår ref.: 04/05176 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan på Kjærnes, gbnr. 111/1, 82, 125, 168, 187, 212, 235, i Ås kommune, Akershus fylke. V/Stig
DetaljerSøknadsnr.: CURO AS, Industriveien 53, 7080 Heimdal
Søknadsnr.: 121478 Søker: Lyng Pro Tech AS Referanse: P121478NO Fullmektig: CURO AS, Industriveien 3, 7080 Heimdal Tittel: Varmeveksler 1 Varmeveksler Den foreliggende oppfinnelsen angår en varmeveksler
DetaljerDatering: Ukjent periode.
C.53419/1-81 Løsfunn fra flere perioder (jernalder/middelalder/nyere tid) fra VINJE (42), BAMBLE K., TELEMARK. 1) Hengesmykke av grått ukjent metall formet som en medaljong. Medaljongen er tilnærmet rund.
DetaljerGjenstandstermer i applikasjon for steinalder forslag.
Gjenstandstermer i applikasjon for steinalder forslag. Bruken av terminologilister i gjenstandsbasen bør ivareta 3, likestilte hensyn a) Effektivitet i registreringsfasen b) En akseptabel grad av systematikk
DetaljerSERVIETTBRETTING Visste du at serviettbretting har eksistert i over 500 år? Det finnes over 50 forskjellige bretteteknikker. Du må kunne minst tre av
SERVIETTBRETTING Visste du at serviettbretting har eksistert i over 500 år? Det finnes over 50 forskjellige bretteteknikker. Du må kunne minst tre av dem. SEILET Brett servietten ut en gang slik at den
DetaljerDet historiske gårdslandskapet Kontinuitet eller diskontinuitet?
Det historiske gårdslandskapet Kontinuitet eller diskontinuitet? Eller om hvordan fylkeskommunens kulturminneforvaltning kan ha spennende kulturhistoriske konsekvenser Det historiske gårdslandskapet Kontinuitet
DetaljerL06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk:
Verden er full av matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Leder i LAMIS(Landslaget for matematikk i skole) Lærebokforfatter; MULTI L06 En revisjon av L97 Ingen konkret endring
DetaljerSteinalderen (10 000 1800 f.kr.)
Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster
DetaljerVågsalmenning 8, Bergen kommune, Hordaland
Vågsalmenning, Bergen kommune, Hordaland Arkeologisk tilsyn ved etablering av vannledning Katharina Lorvik NIKU prosjektnummer/årstall 124/2012 Berørt område Vågsalmenning Gnr/Bnr 166/52 Oppdragets art
DetaljerOppbygging av ei bile fra Aust Agder:
Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når
DetaljerVelkommen til Vikingskipshuset!
Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som
DetaljerRegistreringsrapport
S.nr. 2013/5205 14.august 2013 Registreringsrapport Med funn av automatisk fredete kulturminner. Hvamsmovegen Nes kommune - Gang og sykkelveg Kristin Orvik Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune
DetaljerPorsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:
DetaljerREDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV!
REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! 1 INNHOLD 3 Innledning 4 Fasade 5 Ensidig Redi Støttemur 6 Tosidig Redi Støttemur / Redi Topplate 7 Redi Portstolpe
DetaljerFORMAT & FORBAND. Teglstein: TEKNIKK
Teglstein: FORMAT & FORBAND Tekst: Murmester Øyvind Buset, Wienerberger AS Illustrasjoner: Ø.B/Wienerberger, BMC/Daas Baksteen, H.Yggeseth+O.J.Røysland/Mur-Sentret Akkurat som musikk har teglflaten noen
DetaljerDin sykkel, ditt ansvar. Gjør det selv! Del 1: Pedalskifte
Din sykkel, ditt ansvar. Gjør det selv! Del 1: Pedalskifte Sykkel historie: Ordet sykkel kommer ifra det greske ordet klykos som betyr hjul. Hjul har vært den viktigste delen på tråsykklen etter den ble
DetaljerSteinalder. ca. 2000 f.kr. ca. 6600 f.kr. Steinøks (ca. 6600 f.kr.) Flintdolk fra Salten (ca. 2000 f.kr.) TEMA NORGES HISTORIE
TEMA NORGES HISTORIE Gjenstandene som Visst er Norges historie full av spennende begivenheter. Her oppsummerer vi Norges historie gjennom gjenstander som er funnet rundt omkring i Norge. Kanskje i en steinrøys,
DetaljerInnholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering
Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan
DetaljerTroll redskapsbærer med 3-punktsoppheng
Våronnredskap Troll redskapsbærer med 3-punktsoppheng Av Bjørn Høie Troll gjør sitt inntog i norsk jordbruk Depresjonen i 1929 hadde vært en stor påkjenning for mye av norsk industri. Mange hadde bukket
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
DetaljerEneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014
Eneboerspillet del 2 Håvard Johnsbråten, januar 2014 I Johnsbråten (2013) løste jeg noen problemer omkring eneboerspillet vha partall/oddetall. I denne parallellversjonen av artikkelen i vil jeg i stedet
DetaljerARKEOLOGISK REGISTRERING
NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING BERGESLETTA GNR. 168 YTRE BERGE OG GNR. 167 ØVRE BERGE LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved Endre Wrånes Bakgrunn for undersøkelsen
DetaljerHURUM EN ARKEOLOGISK SKATTEKISTE
HURUM EN ARKEOLOGISK SKATTEKISTE Automatisk fredede kulturminner på Hurum På Hurum er det registrert 302 arkeologiske lokaliteter hvorav 154 er automatisk fredet. I tillegg er det gjort 229 gjenstandsfunn
DetaljerN Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N SØGNE KOMMUNE.
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O G I S K R E G I S T R E R I N G A V L Ø P S A N L E G G P Å T A N G V A L
DetaljerKilkasting. av Arve Nordlie
Kilkasting av Arve Nordlie Kilkasting er igjen på moten, og kanskje da spesiellt på Sjølisand i Rendalen. Dette eldgamle kjeglespillet har fått sin renesanse og flere og flere tar det opp igjen. Spesielt
DetaljerNæringskjeder i havet
Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..
DetaljerRUSSISK DVERGTERRIER
Gruppe: 3 FCI rasenr: 000 FCI dato: - NKK dato: 30.01.2006 RUSSISK DVERGTERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerASKER FOTBALL KVINNERS NETTSIDE
ASKER FOTBALL KVINNERS NETTSIDE BRUKERVEILEDNING FOR REDIGERINGSPROGRAM Link til redigeringsprogrammet: http://www.askerfk.no/admin/default.asp Skriv inn ditt brukernavn og passord. Brukernavn og passord
DetaljerBø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø
DetaljerInnebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012
Innebandy i skolen Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7
DetaljerBALKANSTØVER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 150 FCI dato:
Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 150 FCI dato: 01.01.198 1 BALKANSTØVER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 6/4 FCIs
DetaljerRAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune.
RAUD DEN RAMES RIKE Gravhaug i Raud den Rames rike Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. Produsent: Stiftelsen Ragnhilds drøm Forfatter og instruktør:
DetaljerNORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) (13) A1. (51) Int Cl.
(12) SØKNAD (19) NO (21) 20121478 (13) A1 NORGE (1) Int Cl. F28F 1/24 (2006.01) F28F 1/32 (2006.01) F2B 39/02 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 20121478 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag
DetaljerRegistreringsrapport
S.nr. 13/6079 4. februar 201 4 Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. Borgen vest Ullensaker kommune Ida Wankel Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune Innhold
DetaljerTELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E
DetaljerDigital kompetanse. i barnehagen
Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,
DetaljerKOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress
KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress Sist oppdatert 05.06.2015 Innholdsfortegnelse 1. Hva er Wordpress?... 3 2. Hvordan logger jeg inn i kontrollpanelet?...
DetaljerKARELSK BJØRNHUND. Gruppe: 5. FCI rasenr: 48 FCI dato: NKK dato:
Gruppe: 5 FCI rasenr: 48 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 KARELSK BJØRNHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerAnalyse av elevtekst
Analyse av elevtekst Beskrivelse av teksten: Teksten er en kort historie om og av ei jente, som forteller om noe selvopplevd.. Historien handler om faren hennes som fikk vondt i foten og i armen, og som
DetaljerForfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole
SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt
DetaljerRAPPORT. Bjerke boligfelt. Bjerke av Horgen nordre 280/4. Gran kommune, Oppland JOSTEIN BERGSTØL. 280/4 Horgen nordre 06/9681 ARKEOLOGISK UTGRAVNING
RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING AV KULLGROPER Bjerke boligfelt KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Bjerke av Horgen nordre 280/4 Gran kommune, Oppland JOSTEIN
DetaljerFunn av mystisk runeinnskrift på bryne
Funn av mystisk runeinnskrift på bryne Skrevet av Karen Langsholt Holmqvist og Kristine Ødeby Foto: Karen Langsholt Holmqvist Bryne med runeinnskrift fra Follobaneprosjektet. Oversiden har fem tydelige
DetaljerØksemateriale fra Troms og Finnmark, ca 1050-1900 evt: En handverksbasert gjenstandsanalyse
Øksemateriale fra Troms og Finnmark, ca 1050-1900 evt: En handverksbasert gjenstandsanalyse ARK-3900 Ingar Figenschau Mastergradsoppgave i arkeologi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
DetaljerNORDISKE RÖTTER NÅLBINDING
NÅLBINDING INDHOLD: Historik og teknik tekst og video Inspiration til ny nålbinding Nåle: Fremstilling af beinnåler Historikk Nålbinding er en svært gammel bindingsteknikk som er kjent i flere deler av
DetaljerResultanten til krefter
KRAFTBEGREPET Resultanten til krefter En kraft er en vektor. Kraften har måltall (størrelse), enhet(n) og retning (horisontalt mot høyre) Kraften virker langs en rett linje, kraftens angrepslinje Punktet
DetaljerLoddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.
Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Ved loddrett ranke dyrket langs vegg (eventuelt mur eller bergskrent), går sidegreinene til til høyre og venstre langs veggen slik at de lett kan
DetaljerMyten om spreke nordmenn står for fall
Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa
DetaljerSUDNDALEN HOL KOMMUNE
Skaper resultater gjennom samhandling KULTURMINNEKOMPASSET: REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD SUDNDALEN HOL KOMMUNE Kulturmiljøet Sudndalen i Hol viser sammenhengen mellom gårdsbosetning og
DetaljerRAPPORT. Grav fra vikingtid Grimsdalen statsallmenning, 86/1, Dovre kommune, Oppland ARKEOLOGISK UTGRAVNING
RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Grav fra vikingtid Grimsdalen statsallmenning, 86/1, Dovre kommune,
DetaljerEvaluering av Golf i Skolen -prosjektet på Gjerdrum Barneskole
Evaluering av Golf i Skolen -prosjektet på Gjerdrum Barneskole Første møte med Gjerdrum Barneskole Torsdag 17.11.2011 3 lærere/sfo-ansatte deltok på møtet for å få opplæring hvordan man kan gjennomføre
DetaljerVILDE HEGGEM. Kan han si: bli. Roman FORLAGET OKTOBER 2017
VILDE HEGGEM Kan han si: bli Roman FORLAGET OKTOBER 2017 Det är hennes tunga öde, att uppleva sin första kärlek redan som barn. UNICA ZÜRN Han kommer inn i rommet. Han kommer gjennom døren og inn i rommet.
DetaljerSkjerp sansene. BRUSLETTO ALLTID VED DIN SIDE PRODUKTKATALOG BRUSLETTO
BRUSLETTO PRODUKTKATALOG Skjerp sansene. BRUSLETTO Kniver fra Geilo med et personlig preg og umiskjennelig håndverkskvalitet. Etablert i 1896. ALLTID VED DIN SIDE Røy Brusletto Røy er en mellomstor allroundkniv.
DetaljerMonteringsanvisning. SLIK BYGGER du en Byggmax ANNEKS 15m 2
Monteringsanvisning SLIK BYGGER du en Byggmax ANNEKS 15m 2 Vedrørende rekkenes/ konstruksjonsvirkets tykkelse Alle rekker/alt reisverk i denne byggsatsen er i en tykkelse som varierer mellom 42 til 45
DetaljerOppfinnelsen angår et pneumatisk kjøretøydekk med en slitebane som har profilelementer dannet av i det minste én omkretsrille som er omløpende i
1 1 2 30 3 Oppfinnelsen angår et pneumatisk kjøretøydekk med en slitebane som har profilelementer dannet av i det minste én omkretsrille som er omløpende i omkretsretningen, og av tverrgående riller, skråriller
Detaljerden vakre, sterke takpannen
lindab takpannar takpanne den vakre, snygga, sterke tåliga takpannen plåtpannan e den vakre, sterke takpannen lindab takpanne den vakre, sterke takpannen Lindab takpanne løftet for taket ditt Taket er
DetaljerInstruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59
Instruktøren Kort innføring i biomekanikk......................... 53 Vektarmprinsippet...................................... 53 Kraftretning......................................... 55 Løft................................................
DetaljerSkredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik
Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å
DetaljerRoknappen. Oslo, mars 2010. Tore Friis-Olsen Arne Andreassen Forbundet KYSTEN
Roknappen Roknappen Forbundet KYSTEN har som mål at flest mulig oppdager gledene det er å ro tradisjonsbåter. I dette heftet har vi beskrevet noen enkle øvelser og nyttige råd som leder frem til en ferdighetsprøve
DetaljerRAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES
RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller
DetaljerRAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING
RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo 3 kullgroper (id. 94733, 94736, 94737) Bitdalen 140/1,2 Vinje kommune
DetaljerFINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001
Gruppe: 5 FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 FINSK SPETS Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto
DetaljerSkolekontakten 2014/2015
Skolekontakten 2014/2015 Planlegg besøk på Arkeologisk museum Bestill tidlig så du er sikker på å få plass Gå til kilden og bli vis! Skoletjenesten ved Arkeologisk museum tilbyr opplegg for skoleklasser
DetaljerARKEOLOGISK REGISTRERING
NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING ROM ØSTRE GNR..155 BNR.4 LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved: Ann Monica Jensen Bueklev 1 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING
Detaljer«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å
Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett
DetaljerSuveren krokingsprosent
L-rigg K ystfluer bundet på en enkeltkrok, typisk i str. 8 2, gir en veldig lav landingsrate uansett hvor skarpe de er og Jens hvilken produsent som har laget Bursell dem. Så enkelt kan det sies. Tekst
DetaljerTreningshefte. manualer. www.abilica.no
Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.
DetaljerTradisjonelle typer av årefeste (tollegang, keip, hå) i robåter
Norsk etnologisk gransking Februar 1978 Emne nr. 125 Tradisjonelle typer av årefeste (tollegang, keip, hå) i robåter Overalt hvor folk har brukt årer til fremdrift av båt, har de hatt bruk for en innretning
DetaljerSiobhán Parkinson. Noe usynlig. Oversatt av Gry Wastvedt
Siobhán Parkinson Noe usynlig Oversatt av Gry Wastvedt En Tusenfryd følger Solen blidt Og når hans gyldne gang er slutt Sitter han sky ved hans føtter Han våkner og finner blomsten der Hvorfor Røver er
DetaljerBruddheller. Sand/grus (løse masser)
Bruddheller Sand/grus (løse masser) INnledning Bruddhelle er en helle med uregelmessig, naturlig form (villhelle), og har som oftest naturlige kanter (hugget, råhugget eller saget kan forekomme på enkelte).
DetaljerInnledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss:
Øving D1 i MMI Innledning Til oppgaven har jeg valgt å vurdere nettsidene www.netcom.no og www.telenor.no. Disse to telegigantene har en stor kundegruppe og gir da en større varians av målgruppen. Til
DetaljerHvorfor knuser glass?
Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:
DetaljerOPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.
OPPSPENNING AV LERRET tekst og foto An Doan Nguyen Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.no 1. Sørg for at utstyret er lett tilgjengelig. Oppspenningstang,
Detaljer2 Resultanten. til krefter
2 Resultanten til krefter Mål Når du har lest dette kapitlet skal du kunne gjøre greie for angrepslinja og angrepspunktet til en kraft forklare hva vi mener med statisk moment sette sammen krefter grafisk
DetaljerDALMATINER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9
Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9 DALMATINER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 6/4 FCIs
DetaljerR E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen
R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Ytre Åros Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K
DetaljerArkeologisk registrering
Rapport 19 2017 Arkeologisk registrering Reguleringsplan Frøylandsbekken Seksjon for kulturarv Kulturavdelingen Gnr. 28 Bnr. 9 & 881 Time Kommune Figur 1: Oversiktsfoto av maskinell sjakting i den sørøstlige
DetaljerARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE
N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE LYNGDAL KOMMUNE GNR 172 BNR 1 Rapport ved: Rune
DetaljerTEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1
TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1 Innledning Hvis vi tar utgangspunkt i selve spillet kan vi gjøre følgende grovinndeling når det gjelder de tekniske ferdighetene i ishockey. Dette er imidlertid ikke nok,
DetaljerKULTURHISTORISK REGISTRERING
TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I NISSEDAL KOMMUNE Magne Aarak ved røys 2 på Røyrodden på Aarak Nordre. Foto Tfk RAPPORT FRA KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Gardsnavn:
DetaljerLast ned Aschehougs norgeshistorie. Bd. 1 - Arnvid Lillehammer. Last ned
Last ned Aschehougs norgeshistorie. Bd. 1 - Arnvid Lillehammer Last ned Forfatter: Arnvid Lillehammer ISBN: 9788252529111 Antall sider: 233 Format: PDF Filstørrelse: 27.23 Mb Det første bindet i dette
DetaljerTakskifer. Kvalitetsskifer fra Skandinavias ledende skiferprodusent
Takskifer Kvalitetsskifer fra Skandinavias ledende skiferprodusent Historikk Skifer har vært brukt til tekking av tak i lang tid. I de deler av landet det det er forekomster av spaltbar skifer har dette
DetaljerAleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013
Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde
DetaljerInnledning. Utforming og forberedelse
Innledning Les hele denne delen før du begynner installasjonen. Installasjonen påvirker gressklipperens funksjoner Planlegg installasjonen nøye Installasjonen omfatter følgende viktige oppgaver: Utforming
DetaljerVårprogram 2013. Midgard historisk senter
Vårprogram 2013 Midgard historisk senter MIMES GJESTEBUD Onsdag 13. februar kl. 19.00 Martin Rundkvist Östgötarnas mjödhallar: fem års jakt på forntida makthavare I tusenvis av år har Östergötland vært
DetaljerKorleis skal eg rekne, lærar?
Korleis skal eg rekne, lærar? Begynnaropplæring i matematikk med fokus på tal og utvikling av god tal forståing Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Matematisk kompetanse Det er
DetaljerAllment. Poengserie er en funksjon du finner i Ruter for å slå sammen resultatet i flere turneringer. Det kan eksempelvis dreie seg om:
er en funksjon du finner i Ruter for å slå sammen resultatet i flere turneringer. Det kan eksempelvis dreie seg om: Klubbmesterskap over flere kvelder Sommerserie der eksempelvis de fem beste resultatene
DetaljerSøknad fra The British Museum om utlån av gjenstander fra Tromsø Museum - Universitetsmuseet til midlertidig utstilling om vikingenes verden
STTROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET Sak M 19/13 Til: Museumsstyret Møtedato: 3. juni 2013 Arkivref.: 2013/1415 EST003/824 Søknad fra The British Museum om utlån av gjenstander fra Tromsø Museum - Universitetsmuseet
DetaljerTrener: Trener: Core, armer. Core, skuldre FUNCTIONAL FITNESS BASISTRENING KONDISJON STYRKE Vi leverer over hele landet
BASISTRENING MED THEA NÆSS Thea Therese Vingmark Næss er 7 x verdensmester og 7 x europamester i kickboxing. Hun sverger til kjernemuskulturtrening som en av de viktigste basistreningene for henne, da
DetaljerBRUKERVEILEDNING. for Falck Igel Brytere
BRUKERVEILEDNING for Falck Igel Brytere Versjon: Mars 2004 Brukerveiledning for brytere Introduksjon Spesialbrytere brukes til å betjene datamaskiner, rullestoler, kommunikasjonshjelpemidler, omgivelseskontroll
DetaljerUtenbordspropellere fra Michigan Wheel
Utenbordspropellere fra Michigan Wheel For UTENBORDSMOTORER OG DREV. Det er ingen andre produsenter i verden som produserer så mange forskjellige propellere for så mange typer båter og motorer som Michigan
DetaljerGranskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød
Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN
Detaljer