Takskifer. Kvalitetsskifer fra Skandinavias ledende skiferprodusent

Transkript

1 Takskifer Kvalitetsskifer fra Skandinavias ledende skiferprodusent

2 Historikk Skifer har vært brukt til tekking av tak i lang tid. I de deler av landet det det er forekomster av spaltbar skifer har dette vært uttak i mange hundre år. Det kan dokumenteres uttak av skifer til tak tilbake til middelalderen. Lenger sør i Europa enda lenger tilbake. I Tyskland tok romerne ut skifer i gruvene ved Koblenz rundt år 300. I dag er det fortsatt drift på samme sted. Frankrike har også svært lange tradisjoner for bruk av takskifer. I dag produksjonen av takskifer større i Spania enn i Frankrike. De store produsentene av takskifer i Spania forteller at størrelser og typer skifer de produserer i dag har opprinnelse i Frankrike.

3 takskifer 3

4 Typer takskifer I dag er det to hovedtyper; firkantstein og lappstein. Firkantsteinen monteres diagonalt med spissen ned. Lappsteinen er rund i nedre kanten. Til sammen er det mange ulike dimensjoner. Årsaken til at det er mange dimensjoner er delvis ønske om stor eller liten stein til den enkelte som velger takskifer og dels for å kunne utnytte råstoffet på en best mulig måte. I tillegg til firkantstein og lappstein er det flere andre varianter. Rektangulær lappstein er som navnet forteller en lappstein som har en rektangulær form. Tidligere ble denne gjerne kalt for eksportstein. Store mengder ble eksportert til Storbritannia og andre europeiske land. Den eldste formen for takskifer er villheller. Ved villhelletekking legges bruddheller på taket med tilstrekkelig overlapp. Fra Alta og fra Oppdal har det siden 1982 blitt eksportert store mengder villheller til Nord-Italia og tilstøtende distrikter av Sveits og Frankrike. Takskifer for nordisk klima Geologien i Norden og i Norge spesielt inneholder forekomster av skifer som har svært gode egenskaper. Skifertypene ble dannet for 460 til 800 millioner år siden. Skifertyper fra andre deler av Europa og fra Asia er vesentlig yngre enn våre skifertyper. Våre skifertyper er frostbestandige, de har stor bøystrekkfasthet og de tåler godt sur nedbør og salt. Tykkelser på takskifer. All norsk takskifer lages i flere tykkelsessorteringer. Den tykkeste delen brukes nederst på taket, den mellomste på midten og den tynneste opp mot møne. Årsaken til at den tykkeste sorteringen brukes nederst på taket er at det er her det er størst belastning av snø og is. Snø som smelter og fryser til is igjen skaper stor belastning langs gradrenner, takrenner og snøfangere. De minste firkanthellene og de minste lapphellene har minste tykkelse på 8 mm. De største firkanthellen har største tykkelse på 25 mm. Leggeanvisninger Til alle dimensjoner av takskifer er det utarbeidet leggeanvisninger. På leggeanvisningene vises lektedimensjoner, lekteavstander og annen nøkkelinformasjon som er nødvendig til planlegging og utførelse av arbeidene. Skifer er et kostbart, vakkert og varig alternativ som takmaterial. Det er derfor essensielt at planlegging og utførelse er nøyaktig og håndverksmessig godt utført. Det må være riktig start ved renne og avslutning ved møne. Arbeidene må planlegges slik at det blir eksakt likt på høyre og venstre gavl. Takgjennomføringer til ventilasjon, pipe, takvindu og lignende må løses slik at det blir teknisk og estetisk korrekt. Standard for takskifer Den europeiske standarden for takskifer er laget for leirskifer. Leirskifer utvinnes i Tyskland og i Spania. Tykkelse på denne skiferen er gjerne 4-6 mm. Standarden beskriver at den gjelder for lavmetamorf leirskifer. Våre skifertyper er ikke leirskifer og de er ikke lavmetamorfe og vi kan derfor ikke benytte denne standarden for produksjonen, skiferen kan ikke materialtestes i henhold til standarden og den kan ikke CE-merkes. Det har derfor pågått et omfattende arbeid med å få etablert en ny europeisk takskiferstandard som omfatter de nordiske skifertypene av fylitt- og kvartsittskifer. Arbeidet med den nye standarden forventes avsluttet i 2015.

5

6 Undertak For utforming og dimensjonering av undertak henvises det til NBI-byggdetaljblad : Tekking med skifer. Det anbefales minst 22 graders fall på steder med moderate værpåkjenninger, økende til 34 graders fall på steder med store værpåkjenninger. Sløyfer Sløyfene bør være minst mm tykke for å gi god lufting og dreneringseffekt. Avstanden mellom sløyfene bør være 0,3-0,4 m. (avhengig av tykkelsen på lektene) I områder med mye fuktig vær anbefales det å bruke impregnert materiale. Lekter På steder med 1,5 kn/m² og 2,5 kn/m² snølast på mark, bør det brukes min 23x48 mm lekter. På steder med snølast 3,5 kn/ m² brukes lekter min. 30x48 mm. Det anbefales å bruke bredere lekte (73 mm) da dette gir mindre risiko for å sette skiferstift utenfor lekte. Nederste lekte skal være ca. en skifertykkelse høyere enn de øvrige. Dette er hentet fra NBI-byggdetaljblad , det anbefales likevel å bruke min 36x48 mm lekter da denne er stivere enn de tynnere lektene. I områder med mye fuktig vær anbefales det å bruke impregnert materiale. Lekteavstand Anbefalt lekteavstand for den enkelte skiferstørrelse finnes i tabellen. Lekteavstanden kan justeres noe for å oppnå den beste og peneste avslutning ved møne. Ved raft (renne) benyttes to lekter med lekteavstand tilpasset utstikk på fotstein. Tekking Man starter med å legge remser/fotstein langs raftkanten. Ved utregning legger en til 8-12 mm mellom steinene slik at ulikheter i steinbredden kan utliknes. Gavlstein legges i hver annen steinrad. Festing av skifer Det benyttes galvanisert eller syrefast skiferstift i lengder tilpasset steintykkelsen og lektedimensjonen. Stiften skal være noen millimeter kortere enn 2 x skifertykkelsen + lektetykkelsen. På steder med meget stor vindbelastning kan det være en fordel og se på om det ikke er mest hensiktmessig å bruke skruer i stedet. Påse at stiften ikke når ned i undertak. Tilpassinger Denne veiledning er kun utarbeidet for å lette planleggingen før montasje. Det forutsettes derfor at utførende under planleggingen gjør de nødvendige tilpassinger til hvert enkelt tak,

7 Hakking og sortering er inkludert i prisene. Tak med skifer i fall. lengder (fl) og aluminiumsprofiler - også kalt Turmotak Firkantstein GAVL Fot/møne vekt Dimensjoner Tykkelse Antall pr m 2 ferdig lagt Antall pr. lm Antall pr. lm Kg pr. m 2 ferdig lagt 21 x21 55x55 cm mm 4,6 1,3 1,6 Ca x18 47x47 cm 8-20 mm 6,5 1,5 1,8 Ca x15 38x38 cm 8-20 mm 9,5 2,0 2,2 Ca x13 34x34 cm 8-18 mm 13,0 2,3 2,5 Ca. 60 Antallet og vekten pr. m 2 er beregnet for omlegg 3 76 mm. Toleransen på steinen kan være +/- 8 mm. Ved utforming av undertak og detaljer viser vi til Norges Byggforskingsinstitutt (NMI A ). Takvinkelen bør være minimum 22 grader. Det bør brukes varmeforsinket spiker til lekter og varmeforsinket/ rustfri spiker til steinen. lappstein Fotstein (rems) gavlstein Dimensjoner Tykkelse Antall pr m 2 ferdig lagt Dimensjoner Antall pr. lm Dimensjoner Antall pr. lm 12 x18 31,5x47 cm 8-20 mm 15,2 10 x24 26x62,5 cm 1,6 18 x18 47x47 cm 2,5 10 x16 26x42 cm 8-20 mm 20,7 9 x20 23,5x52 cm 1,9 15 x16 39x42 cm 3,0 8 x14 21x36,5 cm 8-20 mm 30,5 8 x16 21x42 cm 2,4 12 x14 31,5x36,5 cm 3,5 Antall stein pr. m 2 er beregnet for omlegg på 2 51 mm. Vekten for ferdig lagt skifer er ca. 70 kg pr. m2. Toleransen på steinen kan være +/- 8 mm. Ved utforming av undertak og detaljer viser vi til Norges Byggforskingsinstitutt (NMI A ). Takvinkelen bør være minimum 22 grader. Det bør brukes varmeforsinket spiker til lekter og varmeforsinket/rustfri spiker til steinen. takskifer 7

8 Firkantstein Firkantsten For-/mønestein Gavlstein 8 takskifer

9 Lappstein Normalstein Gavlstein Rems-/fotstein takskifer 9

10 10 takskifer

11 Design: REDINK. Foto: Ole Musken og Minera Skifer Kontakt Minera Skifer AS / Engan, 7340 Oppdal Telefon: / e-post: info@mineraskifer.no Besøk oss på Facebook for inspirasjon og nyheter