Bytte fra lett taktekke til takstein. Dette trenger du for å få det til:

Transkript

1

2 Bytte fra lett taktekke til takstein. Dette trenger du for å få det til: Bakgrunnen for denne brosjyren er at noen takstolfabrikanter hovedsakelig på 60- og 70-tallet produserte noen takstoler beregnet for lett taktekking. Forsterkninger er ikke nødvendig når: Takstolen er stemplet med egen/ast tak 0,9 eller over Takstolen er under 7,5 meter med senteravstand på maks 60 cm uten inntrekk (se fig. 15) Fremgangsmåte for forsterkning kan benyttes når: Takstolene er fabrikkfremstilte med spikerplater i knutepunktene Type W - fagverk takstoler Takvinkel er minst 18 grader Fig.1. Overgurt tykkelse er minimum 36 mm, maks 48 mm Overgurt høyde minimum 98 mm, maks 148 mm Har taket papp/shingel, kan det legges impregnerte sløyfer og lekter på dette taket. Produsentens navn og adresse, ~... TILSLUTTET AKSTOLKONTR. EGENLAST TAK SNØLAST TAK 1,0 2,5 EGENLAST NYTTELAST HIMLING HIMLING 0,2 0,5 SERIE: 1524 SENTER- AVSTAND 0,6 TAK VINKEL 22

3 Tekniske spesifikasjoner og retningslinjer fra Norges byggforskningsinstitutt NBI-dokumentasjon 01 Innhold Bladet viser hvordan fabrikkfremstilte takstoler av typen W-fagverk, beregnet til lett taktekning, kan forsterkes for å bære tung tekning. 02 Definisjoner Med lett tekning menes her tekning av asfaltbelegg (takpapp) eller shingel, metallplater, asbestsementplater o.l., og hvor takstolene er dimensjonert for en egenlast på 0,40 kn/m 2. Med tung tekning menes tekning av betong- eller tegltakstein, skifer o.l. hvor dimensjoneringen krever en egenlast på 0,90 kn/m Krav om statiske beregninger Bladet viser en praktisk, enkel måte å forsterke takstoler på, og hvor forsterkningene er beregnet å være på sikker side når lastøkningen som følge av omtekning, er maks. 0,50 kn/m 2. Dersom man ikke kan holde seg innenfor de forutsetningene som er gitt i bladet, eller man ønsker å forsterke på annen måte, bør det alltid utføres kontrollberegning av den aktuelle takstolttypen i hvert enkelt tilfelle. Offentlig bygningsmyndighet kan alltid kreve dokumenterte beregninger dersom dette anses nødvendig. 04 Henvisninger NS Kvalitetskrav til skurlast og justert last NS Prosjektering av bygningskonstruksjoner. Dimensjonerende laster For mer utfyllede informasjon fra statens bygningsetat angående tak og laster kan en slå opp på sno/ast/sno/ast. html

4 Forsterkn i ngsmetode 11 Prinsipp Forsterkningsmetoden er basert på at man i takstoler før ca har en reservekapasitet i knutepunkter, diagonaler og undergurt som kan utnyttes med dagens beregningsmetoder. Det er derfor mulig å forsterke overgurten alene for å oppnå tilstrekkelig økning i bæ reevnen. Takstolene forsterkes ved å spikre en 36 mm tykk plank på den ene siden av takstolenes overgurter som vist i fig. 11. Plankens bredde skal være lik overgurtens høyde. Forsterkning er bare nødvendig for takstoler med spennvidde på minst 7,5 m når taktstolene har vanlig opplegg. For inntrukket opplegg, se figur Trelastkvalitet Forsterkningsplanken må være av konstruksjonslast i sortering minst T18 etter NS Lengde Forsterkningsplanken skal gå kontinuerlig fra mønet og så langt ned mot takfoten som praktisk mulig av hensyn til isolasjon, raftepapp o.l. Avstanden fra plankens ende til takstolens fotpunkt må ikke være større enn 1/5 av overgurtens spennvidde, se fig Spikring Forsterkningsplanken spikres til overgurten med korrosjonsbeskyttet spiker. Spikerne plasseres jevnt fordelt i hele plankens lengde med spikerplassering og avstand som vist i fig. 14 og tabell 14. På grunn av det store antallet spiker som er nødvendig, bør spikringen gjøres med spikerpistol. 15 Inntrekk Dersom takstolene ha r inntrukket opplegg med ekstra stav til opplegget, skal denne staven forsterkes på samme måte som overgurten, se fig. 15. Forsterkning av overgurt og trykkstav gjøres også når takstolens spennvidde er mindre enn 7,5 m. Tabell 14 Tak- Snølast Spikeravstand a i hver rad mm vinkel KN/m' 2,8mm 3,1 mm 3,4mm 4,0mm 18 1, " 2, " 3, ;:: 22 1, " 2, " 3, ) Gjelder rundt spi ker. For 3, 1-80 firkantspiker gjelder verdiene i kolonnen for 3,5 mm Tre spikerrader med 75 mm lang spiker og tykkelse iht. tabell 14 Fig. 14 Spikerplassering Fig. 11 Takstolene forsterkes ved å spikre 36 mm plank til overgurtene. Plamkene skal gå fra mønet og så langt ned mot ta kfoten som praktisk mulig.

5

6 Konstruksjonsforutsetninger og referanser Konstruksjonsforutsetninger For at forsterkningsmetoden som er vist i dette bladet skal kunne anvendes uten å gjennomføre spesielle beregninger i hvert enkelt tilfelle, må takstolene tilfredsstille følgende forutsetninger: Fabrikkfremstilte takstoler med spikerplater i knutepunktene Produsert før ca Takvinkel minst 18 Type W-fagverk Overgurthøyde min.98 mm, maks. 148 mm Overgurttykkelse min. 36 mm, maks 48 mm Referanser 31 Redaksjon Bladet erstatter Byggforvaltning , utgitt høsten Kontrollberegninger utført av Byggforsk av Nordisk Kartro NS, oktober Saksbehandler har vært Ole Mangor-Jensen. Redaksjonen ble avsluttet i juni Sløyfer og lekter Taksteinen legges på lekter som ligger på tvers oppå sløyfene. Dette gir en viss krysslufting mellom undertak og stein og mulighet for drenering. Luftingen er også med på å hindre snøsmelting på taket. Sløyfene bør være minst mm tykke for å gi god lufte- og dreneringseffekt. Lektene. Minste lektedimensjon bestemmes av snølasten på stedet og lekteavstanden mellom understøttelsene, sløyfene. Tabe ll 222 gir minste lektedimensjon. Lekteavstand. Anbefalt overlapp på steinen bestemmer lekteavstanden. Overlappslengden kan velges for betongtakstein. Overlappslengden bør være minst 50 mm. Stigehøyden, h, bør være minst mm for alle takhellinger. Det betyr at omleggslengden må økes ved mindre fall. Tekking med betongtakstein Taktro med papp kan bestå av rupanel, papp/takshingel, fuktbestandige sponplater eller kryssfi ner med underlagspapp, se fig. 211 a. Nødvendig tykkelse på plater eller bord for å kunne plassere sløyfene uavhengig av takstoler/sperrer avhenger av sperre/takstolavstanden. Se byggdetaljblad i gruppe A 525 om undertak. På spesielt værutsatte steder og hvor man har relativt lite fall på taket, er det en fordel å bruke trekantlekter som sløyfer og legge pappen over sløyfene, se fig. 211 b. Sløyfe Fig. 211 b Bruk av trekantlekt som sløyfe der det stilles spesielle krav til takets tetthet. Pappen legges over og skjøtes på trekantlektene Tabell 222 Anbefalt minimumsdimensjon på lekter li mm*) Takvinkel Lekteavstand 1,5 kn/m' 06 m 09 m 12m 0,25 m 23 X X X 48 0,:,10 m 23 X X X 73 < 45 0,35m 23 X X X 48 0,40 m 23 X x48 48 x48 0,50 m 23 X X X 73 0,25 m 23 X X X 48 0,30 m 23 X X X 48 > 45 0,35 m 23 X X 48 30x48 0,40 m 23 X 48 30x48 30x 73 0,50 m 23 X X X 73 Snølast på mark, kfr. krav i NS ,5 kn/m' 3,5 kn/m' 06 m 09 m 12m 06 m 09 m 23 X X X X X X X X X x73 23 X X x73 30 X X x48 30 X 73 48x X X X X X X x73 23 X X X X x48 23 X X X X X X X X X X X 48 30x48 30 X X 48 36x48 23 X X X X X 73 12m 48 x48 48 X X 73 48x X X x48 36 X X 73 Tabellen gjelder dimensjonering for snølast. For å oppnå tilfredstillende sikkerhet ved enkeltlast (personlast) må dimensjonene på lekter montert over ikkebærende (forenklet) undertak i tillegg ikke være mindre enn: (Alle le kter forutsatt lagt på flasken) 30 mm x 48 mm ved 0,6 m spennvidde 30 mm x 73 mm ved 0,9 m spennvidde 36 mm x 73 mm ved 1,2 m spennvidde

7

8 SKARPNES Industriveien Grimstad Telefon Fax Les mer om Norges tetteste betongtakstein på