Styremøte nr 7/2011. Ørneredet (3. etasje G-bygget, HiG), Laboratorium for UU, Mustad Næringspark fra kl. 12:00 (starter med lunsj)

Transkript

1 Styremøte nr 7/2011 Tid: Torsdag 10. november kl. 10:00-15:30 Sted: Ørneredet (3. etasje G-bygget, HiG), Laboratorium for UU, Mustad Næringspark fra kl. 12:00 (starter med lunsj) Saksliste Beslutningssaker Sak STY 70/11 Innkalling til styremøte... 2 Sak STY 71/11 Saksliste... 3 Sak STY 72/11 Protokoll fra styremøte nr. 6/ Sak STY 73/11 Strategisk studieportefølje Sak STY 74/11 Opprettelse av bachelor i fornybar energi Sak STY 75/11 Studieportefølje studieåret høst 2012/ vår Sak STY 76/11 Søknad til Kunnskapsdepartementet utenfor budsjettrammen Orienteringssaker Sak STY 77/11 Om PIU Sak STY 78/11 Orientering om og besøk på Laboratorium for universell utforming Sak STY 79/11 Orientering om bruk av kr i strategiske midler Sak STY 80/11 Orientering om status i arbeidet med budsjett Sak STY 81/11 Orientering om årets lønnsforhandlinger Sak STY 82/11 Eventuelt Gjøvik 4. november 2011 Jørn Wroldsen Rektor Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 1/55

2 Sak STY 70/11 Innkalling til styremøte Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Innkalling Rektors forslag til vedtak: Styret godkjenner innkalling til styremøte nr. 7/2011 Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 2/55

3 Sak STY 71/11 Saksliste Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Innkalling Rektors forslag til vedtak: Styret godkjenner saksliste til styremøte nr. 7/2011, sakene Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 3/55

4 Sak STY 72/11 Protokoll fra styremøte nr. 6/2011 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Forslag til protokoll fra styremøte nr. 6/ og 30. september Saksopplysninger: Forslaget til protokoll har tatt med foreslåtte endringer i høringsrunden med styret Rektors forslag til vedtak: Styret vedtar protokollen for styremøte nr. 6/2011 Styremøte nr. 6/2011 forslag protokoll Tid: Torsdag 29. september kl. 12:00-17:10 og fredag 30. september kl 12:55-13:45 Sted: Torsdag: Ørneredet (3. etasje G-bygget, HiG), fredag: Honne konferansesenter, Biri Tilstede (alle medlemmene deltok begge dager): Ingegerd Palmér, styreleder Wenche Aamodt Furuseth, ekstern representant Lars Erik Flatø, ekstern representant Sverre Narvesen, ekstern representant Sigrid Wangensteen, ansatt, undervisnings-/forskerrepresentant Are Strandlie, ansatt, undervisnings/forskerrepresentant Ivar Farup, ansatt, undervisnings-/forskerrepresentant Astrid Stadheim, undervisnings-/forskerrepresentant Maria Lillemoen, ansatt, teknisk/administrativ representant Alexander Bergset, studentrepresentant Kristine Bratrud, studentrepresentant Fra ledelse og administrasjon: Jørn Wroldsen, rektor Inge Øystein Moen, høgskoledirektør og møtesekretær Gro K. Dæhlin, prorektor, gikk før sak STY 64, kom igjen til sak STY 65. Kai R. Jakobsen, økonomi- og driftsdirektør, gikk før sak STY 68 Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 4/55

5 Sak STY 59/11 Innkalling til styremøte Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Innkalling Rektors forslag til vedtak: Styret godkjenner innkalling til styremøte nr. 6/2011 Rektors forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Sak STY 60/11 Saksliste Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Innkalling Rektors forslag til vedtak: Styret godkjenner saksliste til styremøte nr. 6/2011, sakene Rektors forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Sak STY 61/11 Protokoll fra styremøte nr. 5/2011 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Forslag til protokoll fra styremøte nr. 5/ september Rektors forslag til vedtak: Styret vedtar protokollen for styremøte nr. 5/2011 Rektors forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Sak STY 62/11 Tertialrapport 2/2011 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Økonomi- og driftsdirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Tertialrapport 2/2011 som eget vedlegg Rektors forslag til vedtak: Styret tar tertialrapport pr. 2 tertial 2011 til etterretning. Rektors forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 5/55

6 Sak STY 63/11 Styrets honorar Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Rektors forslag til vedtak: Styret vedtar følgende møtehonorar for høgskolestyret fra 1. august 2011: 1. Styreleder årlig godtgjøring kr Andre styremedlemmer årlig godtgjøring kr I tillegg gis alle faste medlemmer kr pr møte-/seminardag. 4. Varamedlemmer gis kr pr møte-/seminardag 5. Styremedlemmer som pålegges tilleggsoppgaver som intervjuer, utvalgsarbeid eller forhandlinger på vegne av styret, gis honorar etter Statens satser for arbeid i statlige utvalg. Styreleder foreslo følgende alternative forslag til møtehonorar for høgskolestyret fra 1. august 2011: 1. Styreleder årlig godtgjøring kr Andre styremedlemmer årlig godtgjøring kr I tillegg gis alle faste medlemmer kr pr møte-/seminardag 4. Varamedlemmer gis kr pr møte-/seminardag 5. Styremedlemmer som pålegges tilleggsoppgaver som intervjuer, utvalgsarbeid eller forhandlinger på vegne av styret, gis honorar etter Statens satser for arbeid i statlige utvalg Styreleders alternative forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Sak STY 64/11 Prorektors rolle i styret Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Rektors forslag til vedtak: Prorektor inviteres til å delta på alle styremøter og styreseminarer med talerett Rektor trakk sitt opprinnelige forslag og la fram følgende nye forslag: Prorektor inviteres til å delta på alle styremøter og styreseminarer Rektors nye forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 6/55

7 Sak STY 65/11 Årsplan og fokus for styrets arbeid Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Rektors forslag til vedtak: Styret vedtar forslaget til årsplan (rektor justerte utsendt forslag ved at Kvalitetsrapport 2011 ble flyttet fra styremøte 4 til 5): 1. styremøte / seminar torsdag 29. og fredag 30. september 2011 Tertialrapport 2/2011 inkludert strategiske satsinger Årsplan og fokus for styrets arbeid Orientering opptakstall PIU 2. styremøte torsdag 10. november 2011 Status for kommende års budsjettarbeid Strategisk studieportefølje Orientering etter årets lokale lønnsforhandlinger Forslag til satsinger utenfor rammen 2012 (frist 1. desember 2011 til KD og FAD) PIU 3. styremøte onsdag 14. og torsdag 15. desember 2011 Vedta budsjett for neste år Fellesmøte med HiL og HH-styrene om PIU 4. styremøte mandag 27. og tirsdag 28. februar 2012 Årsrapport 2011, med planer for 2012 og godkjenning av regnskap for 2011 (Tertialrapport 3/2011) Strategiplan - rullering Fastsette møtedatoer kommende høst PIU 5. styremøte/studietur torsdag 3. og fredag 4. mai 2012 utenfor høgskolen Orientering søkertall Oppnevning av delegasjon til etatsstyringsmøtet med KD Kvalitetsrapport 2011 PIU 6. styremøte tirsdag 12. og onsdag 13. juni 2012 Tertialrapport 1/2012 Rullering av langtidsbudsjett Evaluering av styrets arbeid PIU Rektors nye forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 7/55

8 Sak STY 66/11 Møtedato: Sakstype: Saksbehandler: Saksdokumenter: Vedtak vedrørende PIU (ble behandlet på Honne) Beslutningssak Høgskoledirektør Saksframlegg Tentative forslag vedrørende faglig organisasjonsstruktur fra UPS Rektors forslag til vedtak: Høgskolestyret vedtar at den fusjonerte høgskolen bør ha tre prorektorer med særskilt ansvar for hvert av følgende områder: Utdanning Forskning og utvikling Samfunnskontakt og innovasjon Det må arbeides fram en annen benevning på sistnevnte. Rektor foreslo å trekke forslaget om tre prorektorer fra behandling på møtet. Styreleder foreslo følgende alternative forslag: Høgskolestyret ber om at lederen for UPS sørger for at foreslåtte fakulteters og institutters økonomiske bæreevne blir vurdert, likeledes at fakulteters kostnader til ledelse og administrasjon blir vurdert. Høgskolestyret ber videre om at alternativer med 4, 5 og 6 fakulteter blir vurdert. Rektors forslag med styreleders alternative forslag ble enstemmig vedtatt. Sak STY 67/11 Videreføring av leieavtale med oppgradering av eiendom og kompensasjon planutgifter Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Økonomi- og driftsdirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Rektors forslag til vedtak: Høgskolestyret vedtar nevnte vilkår fra Industribygg AS for videreføring av leieavtale med oppgradering av eiendom og kompensasjon for planutgifter Rektors forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 8/55

9 ORIENTERINGSSAKER Sak STY 68/11 Orientering om opptak 2011 Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Studie- og forskningsdirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Tabell med ja-svar og oppmøtetall for 2010 og 2011 Sak STY 69/11 Eventuelt Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Ingen orienteringssak var meldt Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 9/55

10 Sak STY 73/11 Strategisk studieportefølje Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Studie- og forskningsdirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Saksopplysninger: Høgskolestyret vedtok 16.juni 2010 følgende i sak STY 36/10, punkt 2: Høgskoledirektør bes om å gjennomføre en strategisk analyse av studieporteføljen til bruk ved rullering av langtidsbudsjett. På bakgrunn av dette ble det i juni satt ned en styringsgruppe og et arbeidsutvalg, sammensatt slik: Styringsgruppe: Ledermøtet Styringsgruppeleder: Rektor Jørn Wroldsen Arbeidsutvalg: Studie og forskningsdirektør Gunn Rognstad, økonomidirektør Kai Robert Jakobsen, dekan Roger Lian, dekan Morten Irgens, dekan Torbjørn Skogsrød Sekretariatsleder: Studie og forskningsdirektør Gunn Rognstad Arbeidsgruppens oppgave ble definert i et notat fra rektor og prorektor : Innen juni 2011 skal HiGs totale studieportefølje gjennomgås ihht til punkt 1-7 angitt under. Arbeidet vil også inngå som underlag for styrets behandling av strategisk studieportefølje i november Arbeidet skal til slutt drøfte mulige helt nye studietilbud HiG bør vurdere å starte. Analysen skal: 1. Dele inn avdelingene i naturlige fagmiljøer/ta utgangspunkt i allerede definerte fagmiljøer (angi fagmiljøene ved navn på personer, kompetanseprofil..) 2. Drøfte hva en legger i at et fagmiljø er robust. 3. Vise gjerne illustrert som i pyramiden under hvordan forskjellige faggruppenes studieportefølje henger sammen. Det er et mål om en sammenhengende studieportefølje, dvs. at studenter opplever at det er mulig å gå videre i sine studier aller helst ved HiG, dernest ved PIU, og til slutt evt. ved en annen samarbeidspartner. Evt. løse steiner dvs. studietilbud som ikke gir studentene muligheter til å gå videre internt på HiG, eller til våre PIU-partnere - skal identifiseres. 4. Vise faggruppens forskningsaktivitet (resultater RBO, og kvalitativ vurdering i forhold til å drive forskningsbasert utdanning) 5. Vise faggruppens økonomisk bærekraft (økonomisk resultat av faggruppens aktivitet) 6. Vurdering av den strategiske betydning av faggruppens aktivitet (studier, forskning), blant annet hvordan aktiviteten støtter utviklingen av HiG mot en grønn høgskole 7. Anbefaling om videre utvikling av studieporteføljen (endringer/nedlegginger/nye tilbud) Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 10/55

11 PHD 3. syklus Master 2. syklus Viderutdanninger 1./ 2. syklus Bachelor 1. syklus Årsstudier - 1. syklus Arbeidet med strategisk studieportefølje har pågått det siste året og styret har vært orientert om framdriften i styremøtet i november 2010, juni 2011 og august Det er gjennomført to fellesmøter høsten 2010 og seks møter våren Rapporten legges fram for styret i november Rapporten er et dynamisk dokument, som det arbeides med gjennom hele året. Rapporten sendes styremedlemmene elektronisk og kan ettersendes i papirversjon hvis ønskelig. Sammendrag: Rapport om strategisk studieportefølje er inndelt i 7 kapitler: 1. Innledning 2. Avdelingens naturlige fagmiljø 3. Sammenheng i avdelingens studieportefølje 4. Faggruppenes forskningsaktivitet 5. Faggruppenes økonomiske bærekraft 6. Robusthet og strategiske valg 7. Anbefalinger om videre utvikling av studieporteføljen Høgskolen i Gjøvik er inndelt i tre avdelinger Avdeling for helse, omsorg og sykepleie, HOS Avdeling for informatikk og medieteknikk, IMT Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse, TØL Hver avdeling består av to seksjoner. På HOS ligger i tillegg Senter for omsorgsforskning og ved IMT er seksjonene definert som laboratorier. Fagmiljøene er i all hovedsak knyttet opp mot seksjonene, det samme er studieporteføljen med noen unntak. Antall ansatte og kompetanseprofiler er beskrevet i dokumentet, knyttet opp mot NOKUTs kompetansekrav for høyere utdanning i Syklus 1, 2 og 3. Faggruppenes studieportefølje er illustrert ved skisser for hver avdeling. Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 11/55

12 HiGs studieportefølje IMT syklus 1,2,3 Syklus 1 Syklus 2 Syklus 3 Bachelor i iniformasjonssikkerhet Bachelor i drift av nettverk og datasystemer Bachelor i spillprogrammering Bachelor i programvareutvikling PhD in Information security Master i informasjonssikkerhet PhD in Computer Science Under construction Master i medieteknikk Bachelor i medieteknologi Individuell innpasning Årsstudium i medie- og informasjonsteknologi Master of Media Technology (CIMET) Diverse ph.d.-program innen mediefag ved norske og utenlandske universiteter Ph.d. i visuelle medier Master i brukersentrert mediedesign Bachelor i mediedesign Bachelor i medieproduksjon Kan erstatte 1. år Årsstudium i medieproduksjon Ph.d. i økonomi- og ledelse BI/NHH Master i økonomiog ledelse BI/NHH Bachelor i mediemanagement Individuell innpasning Årsstudieum i mediemanagement Bachelor i Ingeniørfag data Mulighet for individuell innpasning HiGs egne studieprogram Formelt samarbeid med andre høgskoler/universitet Stiplet hvis under utvikling Mulige opptak ved andre utdanningsinstitusjoner Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 12/55

13 HiGs studieportefølje TØL syklus 1,2,3 Syklus 1 Syklus 2 Syklus 3 Kan erstatte 1. år Ph.d.?? Master i geomatikk ved UMB, UiO, NTNU Bachelor i geomatikk Årsstudieum i geografiske informasjonssystemer (GIS) Kan erstatte 2. år Bachelor i ingeniørfag, bygg: prosjektledelse konstruksjon landmåling campus + fleksibel Diverse ph.d.-program i ingeniørfag ved norske og utenlandske universiteter Ph.d. Samarbeidsavtale med NTNU Master i ingeniørfag Diverse masterprogram i ingeniørfag ved norske og utenlandske universiteter Master in Sustainable Manufacturing Bachelor i ingeniørfag, maskin: industriell design Lean Manufacturing campus + fleksibel Bachelor i teknologidesign og ledelse Videreutdanning i elkraft UNISKA Også påbygging til bachelor for 2-årige utdanninger Master i fornybar energi UNISKA Pr dato gjelder kun elkraft Bachelor i ingeniørfag, elektro: elkraft automatisering elektronikk teleteknikk campus + fleksibel Diverse ph.d.-program i økonomifag ved norske og utenlandske universiteter Ph.d. Master i økonomifag Diverse masterprogram i økonomifag ved norske og utenlandske universiteter Bachelor i økonomi og ledelse campus + fleksibel Kan erstatte 1. år Årsstudieum i økonomi og ledelse Årsstudieum i landmåling Årsstudium building smart Nettbasert fordypning Kan erstatte 1. år Mulighet for individuell innpasning Årsstudieum i teknologidesign HiGs egne studieprogram Formelt samarbeid med andre høgskoler/universitet stiplet hvis tilbudet er under utvikling Mulige opptak ved andre utdanningsinstitusjoner Sammenheng i studieporteføljen ansees også som en vesentlig faktor når robusthet vurderes. En helhetlig studieportefølje finnes ved IMT; med Bachelor-, Master- og Ph.d.-utdanning i informasjonssikkerhet. HOS har tre masterutdanninger, mens TØL neste år skal i gang med sin første. Det synes som at det er god sammenheng i studieporteføljen. Noen studieprogram er nært knyttet også til samarbeidsinstitusjoner ikke minst ved innlandshøgskolene. Videreutdanningene rekrutterer bra og gir muligheter for innpass på flere masterutdanninger. Årsstudiene tilsvarer i stor grad første året på bachelorutdanningene og rekrutterer rimelig bra til disse. Her er det likevel potensial for økning. Likeledes er det potensial for nærmere samarbeid mellom enkeltutdanninger på IMT og TØL, og mellom alle tre avdelingene med utvikling av fagområdet velferdsteknologi. Robusthet og strategiske valg er diskutert ved alle avdelingene. En analyse av de enkelte studieprogrammenes økonomiske bærekraft er gjennomført i alle avdelingene i Analysen vil være et grunnlag for høgskolens strategiske valg framover. I rapporten er det tall fra 2009 som er utgangspunktet. Det vil således allerede nå ha forekommet endringer, men utviklingen vil bli fulgt også i årene framover. Blant annet vil man følge endringene i studiepoengproduksjonen for de enkelte studieprogram noe vi mener er en god indikator å bruke også framover. Bachelor i sykepleie er det studieprogrammet ved høgskolen som innbringer mest studiepoenginntekter, ca en tredjedel av studiepoenginntektene kommer herfra. De ansattes kompetanseprofiler, fagmiljø og FoU-aktivitet er også vesentlige parametre. Antall publikasjonspoeng har økt fra 8,2 i 2004 til 62,2 i 2010 og forventes å øke ytterligere i Dette er en svært gledelig utvikling. Oversikt over studentopptak, totalt antall registrerte studenter og studiepoengproduksjon fra de siste årene som er synliggjort i tabeller for de enkelte studieprogram. Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 13/55

14 I tillegg til dette er sårbarheten for det enkelte studieprogram synliggjort ved hjelp av fargekodene grønn-gul-rød i en tabell, hvor rødt angir stor sårbarhet på ett eller flere parametre: Studiepoengproduksjon Muligheter for videre studier på HiG (Syklus 1 3) Kompetanseprofil Personellrobusthet. Sårbarhet er til slutt vurdert ut i fra en helhetsvurdering for bachelor-, videreutdanninger og masterprogram. Studieprogram HOS Studieplasser (heltidsekvivalenter) Studiepoengproduksjon Rød < 67 % Gul % Grønn > 83 % Syklus videre 1: rød 2. gul 3. grønn E:innpassing ekstern inst. Kompetanseprofil NOKUTs krav: Rød < 3 % Gul +/- 2 % Grønn > 3 % Personellrobusthet Rød < 2 Gul 2,1-3,9 Grønn > Trend Trend Trend Trend 2011 BSPL: Bachelor i sykepleie 181 E AIO: Videreutdanning i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie 20 Master i klinisk sykepleie 30 E BRAD: Bachelor i radiografi 25 Videreutdanning i veiledning 30 E Videreutdanning i aldring og eldreomsorg Videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse Videreutdanning i palliativ omsorg 30 Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid 40 E Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 14/55

15 Studieprogram IMT Studieplasser (heltidsekvivalenter) Studiepoengproduksjon Rød < 67 % Gul % Grønn >83 % Syklus videre 1: rød 2. gul 3. grønn E:innpassing ekstern inst. Kompetanseprofil NOKUTs krav: Rød < 3 % Gul +/- 2 % Grønn > 3 % Personellrobusthet Rød < 2 Gul 2,1-3,9 Grønn > Trend Trend Trend Trend 2011 BMT: Bachelor i medietekologi 20 BDN: Bachelor i drift av nettverk og datasystemer 20 BIS: Bachelor i informasjonssikkerhet 25 BDI: Bachelor i ingeniørfag, data 30 BMD: Bachelor i mediedesign 25 BMM: Bachelor i mediemanagement (Å) BMP: Bachelor i medieproduksjon (Å) BPU: Bachelor i programvareutvikling 20 BSP: Bachelor i spillprogrammering 20 MMT: Master i medieteknikk 30 E MIS: Master i informasjonssikkerhet 30 Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 15/55

16 Studieprogram TØL Studieplasser (heltidsekvival.) Studiepoengproduksjon Rød < 67 % Gul % Grønn >83 % 1 Syklus videre 1: rød 2. gul 3. grønn E:innpassing ved ekstern institusjon Kompetanseprofil NOKUTs krav: Rød < 3 % Gul +/- 2 % Grønn > 3 % Personellrobusthet Rød < 2 Gul 2,1-3,9 Grønn > Trend Trend Trend Trend 2011 Bachelor i ingeniørfag, elektro 28 E E Bachelor i ingeniørfag, maskin 33 IDT E E Fleks LEAN Bachelor i økonomi og ledelse (Å) Fleks E E Bachelor i teknologidesign og ledelse (Å) Bachelor i risikohåndtering oppdrag Bachelor i ingeniørfag, bygg (Å: landmåling) (Å) Fleksibel E E Bachelor i geomatikk (Å) E E Videreutdanning i elkraft 12 E E (Å): årsstudier. Fargekoden har en noe forskjellig mening for de ulike kolonnene: I alle tilfeller angir de grad, i noen tilfeller angir de også grad av risiko. Vurdering: Videreutvikling av studieporteføljen vil alltid være under vurdering ved en høgskole. Strategisk tenkning og vurderinger vil være en kontinuerlig og dynamisk prosess og en del av langtidsplanlegging og budsjett. Studieporteføljen for det neste studieåret vedtas av høgskoletyret i november hvert år. Følgende vurderinger om videreutvikling av HiGs studieportefølje er derfor ikke tidfestet eller vedtatt, men muligheter - slik faglig ledelse vurderer situasjonen høsten Det foreslås ingen nedlegging av studieprogram for kommende studieår, men mange studieprogram har gjennomgått endringer. 1 Referansegrensen er satt etter gjennomsnittlig studiepoengproduksjon (49,8 studiepoeng) ved statlige høgskoler i Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 16/55

17 Videreutvikling av studieporteføljen ved Avdeling HOS: Ph.d. i helse- og omsorgsvitenskap HOS har over en periode arbeidet med utvikling av Ph.d.-utdanning i klinisk sykepleie med delfinansiering fra strategiske høgskolemidler. Arbeidet har tatt utgangspunkt i avdelingens tydelige profil og akademiske tyngdepunkt innenfor klinisk sykepleie, samt analyse av hvilke forskerutdanninger som etableres ved andre helsefaglige utdanningsmiljøer i Norge. Parallelt har Høgskolen i Hedmark arbeidet med en skisse for utvikling av Ph.d.-utdanning innen profesjonsrettet helsearbeid og aktiv livsstil. Med bakgrunn i det pågående SAK-arbeidet innen helse- og sosialområdet i Innlandet, ble HiG sterkt utfordret av HiHm om å samarbeide for å utvikle en felles ph.d.-utdanning rettet mot helse. HiG og HiHm har åpenbart ulike vurderinger av hva som er faglige og strategiske veivalg for å etablere en bærekraftig ph.d.-utdanning sett i sammenheng med det nasjonale utdanningslandskapet (for forskerutdanninger). Det ble av rektorene ved de respektive høgskolene konkludert med å nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere og foreslå innretning og profil på et felles ph.d.-studium for Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Gjøvik som best mulig ivaretar og forener behovet for forskerutdanning innen helsefag (slik det vurderes fra hver av høgskolene). Høgskolenes eksisterende studieportefølje på syklus 1 og 2 legges til grunn. Prosjektet er tildelt SAK-midler fra Videreutdanning i akuttsykepleie (som fordypningsområde i Master i klinisk sykepleie) HOS har våren 2011 hatt dialogmøte med helsetjenesten for vurdering av oppstart av en videreutdanning i akuttsykepleie. Akuttsykepleie har ingen rammeplan på linje AIOBK-utdanningene 2. Alle avdelingssjefer for akuttmedisin i Sykehuset Innlandet HF, fordelt på 6 lokasjoner og avdelingssykepleiere og/eller fagsykepleiere for akuttmottakene, Prehospital divisjon/ Kompetanseavd. i Prehospital divisjon, AMK og Gran Legevakt var representert. Kongsvinger og Tynset deltok på videokonferanse. I dag eksister ikke et videreutdanningstilbud for sykepleiere innen akuttsykepleie i Innlandsområdet. Høgskolen i Sør-Trøndelag og ved Høgskolen i Østfold, har videreutdanninger i akuttsykepleie på 90 studiepoeng, dog med kort historie. Med ujevne mellomrom har det også vært tilbudt eller planlagt utdanninger med varierende omfang ved Høgskolen i Finnmark, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Tromsø og Høgskolen i Ålesund. Lovisenberg Diakonale Høgskole har kjørt akuttsykepleierutdanning i samarbeid med et australsk universitet og Bjørknes College. Faggruppen for akuttsykepleiere, NLAS (NSFs landsgruppe av akuttsykepleiere), har hatt som ett av sine fremste mål å få en videreutdanning med nasjonal rammeplan for sykepleiere i akuttmottak på 90 studiepoeng. AIO-utdanningene kvalifiserer for en stor del sykepleiere til en ny funksjon, ettersom spesialsykepleierutdanning er en forutsetning for i det hele tatt å få jobb på operasjons- og anestesiavdelinger 2 Anestesi-, intensiv-, operasjons-, barn- og kreftsykepleie (videreutdanninger). Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 17/55

18 Per i dag jobber det et stort antall sykepleiere i akuttmottak, på AMK-sentraler, legevakter og i ambulansetjeneste som har en stor grad av funksjonsdyktighet, men som ønsker å videreutvikle sin kompetanse. Tilbakemeldingen gjennom dialogmøtet var entydig på at det er et behov for en slik videreutdanning. Dette både for å oppfylle faglige behov i avdelingene, og som et tiltak for å rekruttere og beholde dyktige sykepleiere over tid. Tradisjonelt har gjennomtrekken i akuttmottakene vært stor, og mange forsvinner til videreutdanning i AIO-sykepleie. Akuttsykepleie anses dessuten som en nødvendig kompetanse å bygge opp i kommunale tjenester som et resultat av den ventede oppgavefordelingen i Samhandlingsreformen (for eksempel LMS og interkommunale legevakter med observasjonssenger). Bachelor i ergoterapi Med bakgrunn i høgskolens arbeid med å utvikle velferdsteknologi som et sterkt, tverrfaglig satsingsområde, er det våren 2011 gjennomført dialogmøte med Norsk Ergoterapeutforbund for vurdering av oppstart av BA i ergoterapi. Ergoterapikompetanse vurderes som en viktig helsefaglig kompetanse i utvikling og design av hjelpemidler for å styrke fysisk funksjonsevne og egenmestring. Ergoterapeuter har spesielt kompetanse i å vurdere teknologiske løsninger for mennesker med ulike motoriske, kognitive eller sansemessige funksjonsnedsettelser og tidlig demens. Teknologisk utvikling med smarthus, digitale hjelpemidler og varslingssystemer vil muliggjøre arbeid, deltagelse i hjem og samfunn, og forhindre eller utsette sykehjemsplassering. Ny teknologi er særlig aktuell for den kommende generasjon eldre som allerede er brukere av digitale hjelpemidler og sosiale medier. Ergoterapikompetansen er også relevant mot satsingen på universell utforming. En av ergoterapeutenes kjernefunksjoner er å tilrettelegge omgivelsene slik at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser kan være aktive og delta i samfunnet. I dag bidrar stadig flere ergoterapeuter med sin kompetanse på systemnivå i arbeidet for at produkter, transport, bygg og uteområder skal bli tilgjengelige for alle. Ergoterapeutene som arbeider med universell utforming, er blant annet ansatt i ulike etater i kommunene, ved kompetansesentra, i forvaltningen, teknisk etat og brukerorganisasjoner. Med andre ord er dette et kompetanseområde som har særlig potensial for fruktbart samarbeid med teknologimiljøet (ingeniør, design, bygg, universell utforming) ved TØL. I dag finnes det fem ergoterapeututdanninger (BA) i Norge. Ingen av disse profileres mot velferdsteknologi. Av de fem er det bare én av utdanningene som er lokalisert i Helseregion Sør-Øst, mens regionen omfavner omtrent halvparten av Norges befolkning. Det kan tyde på at det er behov for en slik utdanning i Innlandet. BA ergoterapi er rammeplanstyrt. Utfordringene ved å etablere en ergoterapeututdanning ved HiG er at små utdanninger kan være sårbare for kompetanse og kvalifisert undervisningskraft. I tillegg til kan det være problemer å oppdrive nok praksisplasser. Dagens studenter får jobb etter endt utdanning, men det er ulike framtidsscenarioer for ergoterapeutene. Norge har en lavere dekning enn både Sverige og Danmark. Samhandlingsreformen fokuserer på forebygging og rehabilitering, og det vil sannsynligvis være et større arbeidsmarked Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 18/55

19 rettet mot fremtidens eldre med økt bruk av teknologi. Kombinasjonen med ergoterapi og velferdsteknologi vil kunne rekruttere studenter fra hele landet. En Bachelorutdanning i ergoterapi vil på sikt kunne gi et styrket rekrutteringsgrunnlag inn i Master i gerontologi. Bachelor i ambulansefag/paramedic HOS samarbeider med HiL om gjennomføring av Nasjonal Paramedicutdanning. Dette er et betalingsstudium på studiepoeng som svarer til et utvidet årsstudium. Kunnskapsdepartementet arbeider (sammen med andre fagdepartementer) med en ny og omfattende stortingsmelding om fremtidens velferdsutdanninger som skal legges fram til høsten. Stortingsmeldingen tar utgangspunkt i kompetansebehovene i arbeidslivet, med særlig fokus på helse, velferd og omsorg. Som en del av dette vil akuttmedisinsk beredskap og kompetanse på ulike nivåer bli drøftet. Ulike nasjonale myndigheter er/har vært involvert i å vurdere behovet for bachelorutdanning i ambulansefag sett i sammenheng med meldingsarbeidet nevnt ovenfor. Avdeling for utdanning og personell i Helsedirektoratet har som hovedoppgave å følge opp det overordnede nasjonale ansvaret Helsedirektoratet har for at befolkningen skal ha tilgang til kvalifisert sosial- og helsepersonell i tilstrekkelig omfang. Det er i øyeblikket dialog mellom denne avdelingen og Kunnskapsdepartementet om bachelorutdanning i ambulansefag. HOS er representert i Regionalt fagråd for akuttmedisin og prehospitalt arbeid i Helde Sør-Øst RHF og en (av flere) pådrivere for å få klarlagt behovet for en nasjonal rammeplan innen ambulansefag/paramedic. Dersom det vedtas av nasjonale myndigheter nye kompetansekrav for bemanning i ambulanse som innebærer bachelorutdanning, vil det med basis i HOS kompetanseprofil innen prehospitalt arbeid og sykepleie (og samarbeidet med HiL) være sterke faglige ressurser å bygge på for å tilby en slik utdanning. Videreutvikling av studieporteføljen ved Avdeling IMT: En større vurdering av studieporteføljen på IMT er under arbeid. Hovedtrekkene er beskrevet i det følgende: Ph.d. i informatikk I dag veileder avdelingen ti studenter som er formelt opptatt ved andre institusjoner, men de facto utfører sin ph.d. ved Medieteknologilaboratoriet. I første rekke er dette studenter ved Medieprosessering. Etableringen av denne ph.d.-utdanningen gir en økt inntekt til avdelingen, ved at høgskolen får produksjonsmidlene som nå går til de andre institusjonene. Vi regner også med at etableringen av en egen ph.d. vil gi økt rekruttering av ph.d.-studenter til avdelingen. I diskusjoner med NOKUT har det også blitt avklart at vi kan fortsette å beholde Ph.d.-programmet i informasjonssikkerhet selv om vi teller delvis de samme fagpersonene i begge programmene. En revidert søknad ble sendt NOKUT 1. september Master i informatikk Vår nåværende master i medieteknikk tiltrekker seg ikke nok studenter. Programmet er åpent for studenter fra våre bachelorprogrammer i programvareutvikling, spillprogrammering, ingeniørfag Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 19/55

20 (data), nettverksadministrasjon og informasjonssikkerhet. Imidlertid er medieteknikk er et mindre veldefinert fagområde enn informatikk, og det trenger ikke være opplagt for våre bachelorstudenter eller eksterne søkere at vår master i medieteknikk er et naturlig program å ta sin utdannelse videre under. IMT legger nå planer for å etablere en master i informatikk med studieretninger i informatikk, medieteknologi og spillprogrammering. I samarbeid med TØL er det også mulig å tilby en studieretning innen geomatikk. Første del av dette er allerede igangsatt, idet utdanningen fra 2012 får nytt navn Master in Applied Computer Science med to definerte studieretninger: Media Computing og Web/Mobile/Games. Master i brukersentrert mediedesign Avdelingen fikk akkreditert dette programmet for fem år siden, men har ikke begynt å etablere programmet før i år. Avdelingen har begynt med de nødvendige ansettelsesprosessene, og tatt inn første kull av studenter. Programmet etablerer en mulighet for studentene ved Bachelor i mediedesign til å gå videre i en 2. syklus. Videre styrker programmet fagmiljøet til Bachelor i mediedesign. Høgskolen har med dette programmet også en utmerket mulighet til å styrke arbeidet rundt universell design, og samarbeidet med TØL og HOS. Fagmiljøet kan samles i et fokuslaboratorium i brukersentrert og universell design, og få større volum og gjennomslagskraft. Master i informasjonsledelse IMT har blitt bedt av INI, som er avdelingen i Forsvaret som har nettverkssikkerhet og datasikkerhet som sitt ansvarsområde, om å utvikle et forslag til mastergradsstudium innen informasjonsledelse. Avdelingen har i et samarbeid med ulike avdelinger i Forsvaret og i samarbeid med Telenor og Veritas utviklet et forslag som disse samarbeidspartnerne mener norske bedrifter og forvaltningsorganer vil ha stor nytte av. Forslaget vil imidlertid innebære oppbygging av delvis nye fagmiljøer og dermed nyansettelser som avdelingen ikke har tatt høyde for. Avdelingen vil derfor være avhengig av ekstern finansiering for å kunne starte opp studiet. Bachelor i medieledelse og innovasjon Bachelor i mediemanagement er videreutviklet i løpet av inneværende år: fagmiljøet er styrket og studieplanen er under revidering. Her ønsker fagmiljøet å endre navn til Bachelor i medieledelse og innovasjon, noe som vil øke fokus på innovasjon og knytte studiet nærmere ledelsesutdanningene på TØL. Emnet Introduksjon til entreprenørskap blir obligatorisk emne og emnet Bedriftsutvikling revideres og får økt fokus på produkt- og tjenesteinnovasjon. Studentbedrift vurderes innført i siste studieår. Disse endringene, samt økt fokus på innovasjon i flere fellesemner, vil gjøre utdanningen sentral i avdelingens satsning på innovasjon og entreprenørskap. Utdanningen har god søkertilgang og 27 studenter begynte høsten 2011, mot 20 i fjor. Gjennomstrømningen tilsier også at dette er en utdanning som bør fortsette. Også årsstudiet rekrutterer bra og endrer navn til Årsstudium i medieledelse fra Avdelingen har begynt å styrke dette studieprogrammet ved å ansette en førsteamanuensis-ii som får i oppgave å videreutvikle studiet i samarbeid med den studieprogramansvarlige. Dette studiet er interessant i et PIU-perspektiv, og på sikt kan det sammen med ledelsesprogrammene ved TØL inngå i en handelshøgskole i Innlandsuniversitetet. Dette er et studium som mediebransjen og den grafiske bransjen i Norge ber oss om å fortsette med og styrke. Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 20/55

21 Avdelingen har vurdert det dit hen at det er verdifullt for IMT å ta studiet videre. Studiet har en god søkning, og dets overskudd er nødvendig for videreføringen av andre av avdelingens aktiviteter. Fra 2012 får bachelorutdanningen nytt navn: Bachelor i medieledelse og innovasjon. Bachelor i webutvikling Utdanningen Bachelor i medieteknologi stilte tidligere ingen opptakskrav utover generell studiekompetanse. Studiet ble så lagt opp som et informatikkstudium med krav om spesiell studiekompetanse, men hatt en dramatisk nedgang i antall søkere etter at dette. I løpet av de to siste årene har det blitt gjort flere endringer for å strukturere og fokusere innholdet i utdanningen i retning av webutvikling: emnet Webutvikling har blitt utvidet til 10sp, Grunnleggende mobile systemer, Programmering av mobile systemer, Mobile system project, Emneoverbyggende webprosjekter I, II og III er nye emner som er etablert for å understøtte dette. På denne måten håper avdelingen at studiet vil fylle behovet for kandidater med medieteknisk kompetanse, uten at de er informatikere. Fra høsten 2012 får utdanningen nytt navn: Bachelor i webutvikling, som reflekterer det studiet forbereder studentene på - nemlig å bli en webutvikler. Fokuset i studiet er web og webutvikling på alt fra avansert teknisk nivå til utviklingsprosess og grafisk utforming og informasjonsstruktur. Webutvikler er navnet som brukes i annonser hvor det søkes etter personer som kan jobbe med relativt avansert utvikling for web. En webutvikler forventes å kunne programmering, databaser, serverteknologi og ellers hele utviklingsprosessen, men ikke nødvendigvis være ekspert på design/grafisk utforming/kunst (selv om personen også bør ha en viss forståelse for dette). Sammenligner man med andre webrelaterte stillinger som webdesigner og webredaktør så brukes det første navnet som regel hvis man snakker om den grafiske utformingen og/eller mindre teknisk avansert utviklerarbeid og det andre navnet hvis man snakker om produksjon av innhold. Navnebruken er dessverre ikke helt konsistent i markedet, men webutvikler er likevel det mest brukte navnet for å beskrive en teknisk kompetent webperson. Internasjonalt mastersamarbeid Avdelingen har inngått samarbeidsavtale med Wuhan University of Technology om å tilby en dobbelgrad der kinesiske masterstudenter er i Wuhan i sitt første år og ved IMT i det andre. De første kinesiske studentene vil starte allerede høsten 2011 og vil etter planen komme til Gjøvik høsten Det jobbes med tilsvarende avtaler med et fransk og et annet kinesisk universitet. I tillegg vurderes det å gå i gang med arbeidet mot en fellesgrad/joint Degree med universitetet i St. Etienne innen 3D Multimedia Technology. Videreutvikling av studieporteføljen ved Avdeling TØL: Bærekraft vil i framtiden være avgjørende for næringsutvikling i et globalt og nasjonalt perspektiv. Studiene våre skal gi studentene bred kunnskap om bærekraftige teknologiske og økonomiske prosesser og de tilknyttede miljøforhold. Dette må sees i et globalt, nasjonalt, regionalt og bedriftsmessig perspektiv. Bærekraftig næringsutvikling vil i framtiden være knyttet opp mot kunnskaper om effektiv resursutnyttelse på alle områder. Effektiv, lean, vareproduksjon, bruk av lette materialer for å spare energi, oversikt og kontroll over resursforbruk, resirkulering og CO2 regnskap er eksempler på Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 21/55

22 grunnleggende kompetanse vi må ha i framtiden. Avdeling TØL ønsker at denne kompetansen skal være grunnleggende i alle våre utdanninger. Master in Sustainable Manufacturing (PhD in Sustainable Technology) Det foreslås følgende utvikling av studieporteføljen på TØL (se fig.). Fagmiljøet ønsker å utvikle to nye studieretninger innen området Sustainable Manufacturing ; Sustainable Industrial Economics og Sustainable Building Production. Studieretningene er valgt med bakgrunn i de ønskene vårt lokale næringsliv har og muligheten for at vi kan få et enestående tilbud innenfor automatisert byggproduksjon her i landet. Avdelingen mener videre at det er behov for en doktorgradsutdanning innenfor området Sustainable Technology og ønsker å arbeide med dette som mål. Planlagt studieportefølje - TØL 3 ÅRIG PhD PhD Sustainable Technology ÅRIG Master Sustainable Industrial Economics Sustainable Sustainable Building Production 2012 Manufacturing 2011 TDL ØKONOMI ELEKTRO MASKIN BYGG GEOMATIKK 3 ÅRIG Bc utdanninger Bachelor i fornybar energi Etter lengre tids samarbeid med Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer starter vi høsten 2012 med Bachelor i fornybar energi (se også Sak 74/11, Opprettelse av Bachelor i fornybar energi). Eidsiva Energi bevilget i 2008 et gaveprofessorat til HiG på 12,5 millioner (2,5 millioner pr år i 5 år) til satsing innen fornybar energi. Det ble i januar 2010 tilsatt person i professorkvalifisering med støtte fra dette gaveprofessoratet og i august 2010 ble to stipendiater ansatt med midler fra det samme gaveprofessoratet. Det er foretatt en markedsundersøkelse som synliggjør behov for denne type utdanning og bachelorutdanningen vil bli startet i Bachelorutdanningen er et samarbeid mellom innlandshøgskolene (SAK-prosjekt i PIU), og det er HiG som er eier av studieprogrammet. Fornybare energikilder krever kunnskap i energiregnskap, produksjon, leveranse, styring og bruk og distribusjon av forskjellige energiformer. Vesentlige emner i den nye bachelorutdanningen vil være bioenergi, vannkraft, vindkraft og andre fornybare energiformer. Studieplanen skal være klar i januar. Påbyggingsår for å oppnå bachelorgrad Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 22/55

23 Det utvikles et nytt studietilbud, et påbyggingsår for kandidater med 2-årig ingeniørutdanning eller fullført 120 studiepoeng fra tidligere ingeniørutdanning, slik at disse kan oppnå bachelorgrad. Målet er å øke rekrutteringsgrunnlaget til Master in Sustainable Manufacturing. Studiet vil inneholde obligatoriske emner i statistikk og kvalitetsledelse ( studiepoeng) og bacheloroppgave (20 studiepoeng). De øvrige emnene blir satt opp i individuell studieplan sammen med fagmiljøet/studieveileder med utgangspunkt i hvilke emner/fagområder studentene mangler fra sin toårige ingeniørutdanning. Alle emnene tilbys i andre studieprogram. Dette studietilbudet vil dermed ikke kreve utvikling av nye emner. Påbyggingsåret er utarbeidet høsten 2011 og planlegges med oppstart i Bachelor i bærekraftig bygging (Sustainable Building) (arbeidstittel) Fagmiljøet i avdelingen vurderer å bygge opp en bachelorutdanning primært rettet mot mennesker i en yrkessituasjon som mangler en formell bachelorutdanning, men av ulike årsaker ikke ønsker en ingeniørutdanning. Dette kan dreie seg om yrkesutøvere med fagbrev innen byggfag, administrative mellomledere med ansvar for byggforvaltning, ulike typer saksbehandlere innen offentlige etater og personer som innehar rollen som ansvarlig søkere. Sentrale emner vil være universell utforming, estetikk, prosjektledelse og byggesak. HiG har siden januar 2000 tilbudt Byggesakskolen på 30 studiepoeng som retter seg mot denne målgruppa. Senere har dette studieprogrammet blitt utvidet med Byggeskikk, estetikk og stedsforming samt Universell utforming. Denne gruppa har vist økende interesse for å bygge videre til en formell bachelorutdanning, men nødvendigvis ikke som ingeniør basert på rammeplanen. Andre prioriterte områder FoU aktivitetene må økes betraktelig på alle våre prioriterte fagområder. Behovet for masterkandidater og ph.d.- kandidater vil øke sterkt i årene som kommer. Et aktivt forskningsmiljø er avgjørende for å gi disse utdanningene nødvendig kvalitet. Dyptgående kompetanse vil være avgjørende for at næringslivet skal lykkes. Konkurransefortrinn vil i betydelig grad dreie seg om hvem som er best på anvendt forskning og effektive lærende organisasjoner. Næringslivssamarbeid er allerede en av grunnpilarene i TØL sin strategi, det finnes gode samarbeidsavtaler med næringslivet. Forhold vedrørende både undervisning og forskning er med i avtalene. Næringslivet arbeider i sammen med oss aktivt med både studieplaner og emnebeskrivelser. EU prosjekt søkes i samarbeid. Nettverkene er svært nyttige, både næringslivsnettverket og nettverket med andre universitet og høgskoler. Samarbeid mellom høgskolene i Innlandet er en selvfølge, men også andre er viktige. Vi er nå svært opptatt av å tilegne oss mer kunnskap innenfor området sustainability, dette skjer i samarbeid med Kiev Polytechnic Institute, KPI, Ukraina. TØL har relativt store utfordringer når det gjelder rekruttering, frafall og gjennomstrømning i flere av ingeniørutdanningene. Dette må angripes på flere måter. For det første er det avgjørende å ha et akademisk nivå som muliggjør forskningsbasert undervisning. Våre eiere ønsker, og erfaring tilsier at det er positivt med undervisning på alle tre nivåer. Det må arbeides aktivt med studiekvalitet og pedagogisk utvikling. Høgskolen i Gjøvik har et meget godt kvalitetssystem og vil med å bruke dette bedre også kunne bedre studiekvaliteten. Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 23/55

24 TØL gjennomfører for tiden et prosjekt hvor man ser på årsaksforholdene til for liten gjennomstrømning. Det er funnet flere områder hvor vi kan gjøre forbedringer. Det gjelder personlig oppfølging av personer som sliter faglig og eller personlig. Bedre og flere tilbud innenfor realfagene etc. Ingeniørutdanningene i Norge ser en klar dreining mot at faglærte studenter søker seg til ingeniørstudiene, antallet direkte fra videregående skole minker, og særlig er dette tydelig ved de noe mindre utdanningsinstitusjonene. Vi må tilpasse våre studier til denne nye situasjonen, og sørge for at våre nye studentgrupper får den støtte og faglig hjelp som er nødvendig for å kunne få til en god start på ingeniørstudiet. Rektors forslag til vedtak: Styret tar de strategiske vurderingene beskrevet i saksdokumentet til etterretning og ber rektor bruke dette som grunnlag for videre planlegging av studieporteføljen. Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 24/55

25 Sak STY 74/11 Opprettelse av bachelor i fornybar energi Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Studie- og forskningsdirektør Saksdokumenter: Saksframlegg og grunnlagsdokument for opprettelse av nytt studium Sammendrag: Høgskolen i Gjøvik oppretter nytt studium, Bachelor i fornybar energi, med planlagt oppstart høsten Utdanningen opprettes på Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL) og gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark. Høgskolen i Gjøvik vil være eier av studieprogrammet. Fornybar energi regnes som et vesentlig satsningsområde inne energiutvikling i framtiden. Eidsiva Energi bevilget allerede i 2008 midler til gaveprofessorat ved HiG til satsning på dette. Avdelingen har på bakgrunn av dette en vitenskapelig ansatt i professorkvalifisering innen fornybar energi, samt at to stipendiater tilsatt i I tillegg vil en dosent fra avdelingen bidra. Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer har hver sin professor knyttet til studieprogrammet. Høgskolene har således allerede mye kompetanse innen fagområdet. Saksopplysninger: Behovet for forskning og utvikling av fornybare energikilder har ofte vært beskrevet og diskutert i regjeringens utdanningspolitikk de siste tiårene, fra Den grønne grein på kunnskapens tre (NOU 1994:16) til Klima for forskning (St. meld. nr ). En stadig økende bevissthet om klimaforandringer stiller større krav til energiutvikling i årene framover, og høyere utdanning har et særskilt ansvar for å utvikle studieprogram som imøtekommer framtidens kompetansekrav innen utvikling av fornybare energikilder. Prosjekt Innlandsuniversitetet har bevilget SAK-midler til de tre innlandshøgskolene for utvikling av Bachelor i fornybar energi og høgskolene er nå godt i gang med studieplanutviklingen. Foreløpig studieplan viser at HiG vil ha ansvar for gjennomføring av 120 studiepoeng (11 emner), HiL for 30 studiepoeng (3 emner) og HiHm vil være ansvarlig for gjennomføring av 30 studiepoeng (3 emner). De tre innlandshøgskolene utarbeidet en nasjonal spørreundersøkelse som ble utsendt til 300 bedrifter/kommuner/andre aktuelle sommeren 2011, og fikk 108 tilbakemeldinger. Av denne markedsundersøkelsen framkommer det at næringen (82 % av svarene) mener det vil være stort behov for flere ansatte innen fornybar energi de neste årene: mer enn 500 personer per år i stillinger fra driftsoperatører, til ansatte med bachelor-, master- og ph.d.-utdanning. Hovedvekten av behovet vil være driftsoperatører og personer med bachelorkompetanse: Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 25/55

26 Ref. Halgeir Leiknes (HiG) Innlandet som energiprodusent, Forskningsdagene Bachelor i fornybar energi er ikke en ingeniørutdanning og krever således ikke full fordypning i realfag fra videregående skole, men skal være en teknologiutdanning. Opptakskravet vil derfor være generell studiekompetanse + R1. Studenter som ikke oppfyller matematikkravet, kan søke seg inn på studiet via sommerkurset i R1 på HiG. Det foreligger et utkast til studieplan for Bachelor i fornybar energi. Endelig plan skal være klar innen 15. januar Det er utarbeidet et forslag til emnesammensetning og en fordeling av ansvar for emnegjennomføring mellom de tre institusjonene: For beregning av inntekter på utdanningen har vi lagt til grunn at 20 studenter gjennomfører utdanningen per år, noe som vil kreve et opptak på 27 studenter/år (75 % progresjon). Utdanningen vil ligge i finansieringskategori E 3, som gir en studiepoengfinansiering tilsvarende kr ,- per s. 30 Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 26/55

27 studiepoengsenhet/år. Studiepoengfinansieringen er resultatbasert og gir seg utslag i tildeling to år etter gjennomført produksjon: Antall studenter (N=27) 13,5 40,5 67, Studiepoengfinansiering, kat. E, kr , Fra egne ansatte/ stipendiater Sum, inntekter Inntekter - studiepoeng finansiering Eget personell Figuren illustrerer inntekter fra studiepoeng og eget personell. I figuren over er eget personell illustrert som inntekt. Dette knyttes til undervisningsarbeid som person i professorkvalifisering har, samt arbeidsplikt til de to stipendiatene. Stipendiattildelingen fra Eidsiva dekker også arbeidsplikten, slik at avdelingen ikke har ordinære lønnskostnader på disse. Det samme gjelder vitenskapelig ansatt i professorkvalifisering. I vedlagte grunnlagsdokument har avdelingen i tillegg lagt inn inntekt fra mulig basistildeling fra Kunnskapsdepartementet (KD). Denne er tatt ut her, da den er meget usikker. Full uttelling av finansiering på studiepoengproduksjon oppnås først i 2017, da tre fulle årskull kan regnes fra Opprettelse av denne utdanningen krever ressurser. Dessverre kom det ingen ny tildeling av studieplasser i forslag til statsbudsjett i høst og det kan derfor bli aktuelt å søke KD om tildeling av ekstra studieplasser. Resultatet av dette er imidlertid høyst uvisst og det budsjetteres derfor ikke med dette som forutsetning. Det vil være oppstartskostnader knyttet til etablering av laboratorium og ansettelser av vitenskapelig personale: Personellutgifter (kr) Laboratorieutgifter (kr) Utgifter HiL/HiHm Sum, utgifter (kr) Antall studenter (f.eks. 2012) x x 0,75 (progresjon) gir studiepoenginntekter i 2014, osv. 5 Usikker, fordi den forutsetter basisfinansiering fra Kunnskapsdepartementet Styremøte nr. 7/2011 Høgskolen i Gjøvik Side 27/55