Styremøte nr. 5/2010

Transkript

1 Styremøte nr. 5/2010 Tid: onsdag 10. november 2010 kl til kl med påfølgende felles styreseminar fra kl til (se eget program), deretter felles middag. Sted: Ørneredet, HiG Saksliste Beslutningssaker: Sak STY 56/10 Innkalling til styremøte nr 5/ Sak STY 57/10 Saksliste... 3 Sak STY 58/10 Protokoll fra styremøtet nr. 4/ Sak STY 59/10 Forslag til ny avtale mellom prosjekteierne i PIU... 9 Sak STY 60/10 Strategisk studieportefølje Sak STY 61/10 Studieportefølje ved HiG for studieåret Sak STY 62/10 Forslag til satsninger utenfor rammen Sak STY 63/10 Ny ledelsesordning, tilsetting av rektor og videre prosess Sak STY 64/10 Lønnsforhandling for rektor og høgskoledirektør Orienteringssaker: Sak STY 65/10 Orientering etter årets lokale lønnsforhandlinger Sak STY 66/10 Status for kommende års budsjettarbeid Sak STY 67/10 Eventuelt Gjøvik 01. november 2010 Inge Øystein Moen, høgskoledirektør 1

2 Sak STY 56/10 Innkalling til styremøte nr 5/2010 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Innkalling Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret godkjenner innkalling til styremøte nr. 5/

3 Sak STY 57/10 Saksliste Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksliste Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret godkjenner saksliste til styremøte nr. 5/2010, sakene 56/10 66/10. 3

4 Sak STY 58/10 Protokoll fra styremøtet nr. 4/2010 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Forslag til protokoll fra styremøtet nr 4/2010, den og Saksopplysninger Forslag til protokoll for styremøte nr 4/2010 er justert i henhold til de innspill som innkom i høringsrunden. Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret vedtar protokoll for styremøte nr 4/

5 Sak STY 58/10 Vedlegg Styremøte nr. 4/ protokoll Tid: 7. og 8. oktober okt kl inkl. ettermiddagsseminar. Påfølgende middag fra kl okt kl Sted: Høgskolen i Gjøvik, Ørneredet Tilstede: Jørn Wroldsen, rektor, styrets leder, ute under pkt 1 i sak 47/10 Ingegerd Palmér, ekstern representant Jan Erik Svensson, ekstern representant, tiltrådte under sak 35 Lars Erik Flatø, ekstern representant, gikk under sak 42. Gro Iren Kvanli Dæhlin, prorektor, styrets nestleder Wenche Aamodt Furuseth, ekstern representant Sigrid Wangensteen, ansatt, faglig personale Terje Stafseng, vararepresentant, ansatt, faglig personale, deltok under pkt.1. i sak 47/10 Geir Magne Heggen, studentrepresentant Ole Fredrick Rognerud Klaseie, studentrepresentant Are Strandlie, ansatt, faglig personale Rigmor Øvstetun, ansatt, tekn./adm. personale Fra administrasjonen: Inge Øystein Moen, høgskoledirektør Kai Jacobsen, økonomidirektør, til stede under sak 43 til og med 55. Gunn Marie Rognstad, studie og forskningsdirektør, til stede under sak 47 og sak 52. Jan Kåre Testad, personaldirektør, til stede under sak 47 til og med 50. Protokoll fra møtet ført av seniorrådgiver Torunn Linneberg Beslutningssaker: Sak STY 43/10 Innkalling til styremøte nr. 4/2010 Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret godkjenner innkalling til styremøte nr. 4/2010. Enstemmig vedtatt. Sak STY 44/10 Saksliste 5

6 Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret godkjenner saksliste til styremøte nr. 4/2010, sakene 43-55/10. Høgskoledirektørens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sak STY 45/10 Protokoll fra styremøtet nr. 3/2010 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret vedtar protokoll for styremøte nr 3/2010. Enstemmig vedtatt. Sak STY 46/10 Tertialrapport nr. 2/2010 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret tar rapport pr. 2 tertial 2010 til etterretning. Enstemmig vedtatt. Oppfølgingspunkt: Styret var spesielt opptatt av tiltak for nødvendig rekruttering av faglig spisskompetanse. Sak STY 47/10 Ny ledelsesordning ved HiG? Ansatt eller valgt rektor? Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret vedtar 1 Høgskolen i Gjøvik går over til ansatt rektor som Høgskolens øverste leder fra 1. august 2011, med tilhørende oppnevnt styreleder. 2 Høgskoledirektøren bes om å fremme en sak om nødvendige endringer i arbeids- og ansvarsbeskrivelser. (og enten) 3 (a) Høgskoledirektøren bes om å fremme en sak om detaljer omkring utlysning og ansettelse av rektor. eller (b) Forslaget til utlysningstekst og innstillingsutvalg vedtas. Som eksternt styremedlem og leder for utvalget foreslås: (fremmes av styret i møtet) Som internt styremedlem foreslås: (fremmes av styret i møtet) Rektor redegjorde for sitt ønske om å bli fritatt for behandling av saken, punkt 1 i nedtegnet forslag: Han viste særlig til følgende i uttalelse fra Kunnskapsdepartementet, datert : Sitat: Det kan imidlertid likevel være mer personlige grunner til å ønske å fratre behandlingen, for eksempel for å sikre at det ikke i ettertid skal kunne reises tvil eller spørsmål ved hvilke personlige 6

7 interesser vedkommende har hatt i behandling av saken. Departementet forutsetter at dette er noe styret/ rektor selv må være nærmest til å vurdere. Styret vedtok at rektor kunne fratre. Rektor fratrådte. Furuseth foreslo prorektor som møteleder. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Prorektor innkalte vararepresentant Terje Stafseng til å tiltre ved behandling av saken. Stafseng tiltrådte. Prorektor foreslo avstemning over punkt 1. i høgskoledirektørens forslag til vedtak. Forslagets pkt.1. ble enstemmig vedtatt. Prorektor fratrådte som styreleder og Stafseng fratrådte som vararepresentant. Rektor tiltrådte som møteleder. Høgskoledirektøren trakk sitt opprinnelige forslag til pkt 2 og 3. Høgskoledirektøren la fram følgende nye forslag til pkt 2: Høgskoledirektøren bes om å lede en prosess for å få fram et forslag til utlysningstekst for ansatt rektor, og et forslag til prosess videre for iverksettelse. Høgskoledirektørens nye forslag til pkt. 2 ble enstemmig vedtatt. Sak STY 48/10 Fokuspunkter for styret til august 2011 Høgskoledirektørens forslag til vedtak Høgskoledirektørens forslag til punktene 1-5 vedtas. Høgskoledirektøren trakk sitt opprinnelige forslag til pkt 5 og 6, til fordel for forslag til nye punkter fra Furuseth: Nye punkter: 5. Styret ønsker en aktiv bruk av dekaner og stabsdirektører til utfyllende redegjørelse i viktige saker. 6. Fokus på strategiske saker f. eks. PIU og områder med høy risiko. Høgskoledirektørens opprinnelige forslag til punktene 1-4 og hans nye forslag til punkter 5 og 6 ble enstemmig vedtatt. Det endelige vedtaket lyder: 1. Bærekraft og innovasjon - hvordan kan HiG bidra? 2. Rekrutteringsutfordringene både av fagpersonell og studenter 7

8 3. Faglig påfylling fra interne/regionale miljøer i tilknytning til styremøtene 4. Involvere alle styrerepresentantene i diskusjonene; sørge bl.a. for at nye studentmedlemmer blir godt inkludert 5. Styret ønsker en aktiv bruk av dekaner og stabsdirektører til utfyllende redegjørelse i viktige saker. 6. Fokus på strategiske saker f. eks. PIU og områder med høy risiko. Sak STY 49/10 Endring av antall studieprogram innen Bachelor i ingeniørfag Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret vedtar høgskoledirektørens forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. Diskusjonssak: Sak STY 50/10 Personal og organisasjonspolitikk Personaldirektøren presenterte utkast til hovedpunkter for HiGs personal og organisasjonspolitikk. Prosessen med å drøfte og videreutvikle personal og organisasjonspolitikken sammen med høgskolens tillitsvalgte settes i gang med sikte på ferdigstillelse innen utgangen av Orienteringssaker: Sak STY 51/10 Campusutvikling. Sak STY 52/10 Orientering om opptak Sak STY 53/10 Sak STY 54/10 Sak STY 55/10 Orientering om PIU. Orientering om anmeldelse. Eventuelt. Sigrid Wangensteen orienterte om: Etiske retningslinjer v/forskning der ansatte eller studenter er datakilder. HiG bør se nærmere på sine rutiner her. Høgskoledirektøren orienterte om HiGs engasjement i Arena Kallerud. Forumets nye navn blir Campus Gjøvik. Høgskoledirektøren orienterte om at HiG er invitert med i et utvalg oppnevnt av Kunnskapsdepartementet som vurderer forbedringer i rapporteringssystemet fra UH-institusjoner til Kunnskapsdepartementet. Rektor orienterte om statsbudsjettet. HiG er tildelt 40 nye studieplasser, men ingen nye stipendiatstillinger. 8

9 Sak STY 59/10 Forslag til ny avtale mellom prosjekteierne i PIU Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksframlegg Vedlegg: Forslag til ny avtale mellom prosjekteierne i PIU Saksopplysninger: Etter en prosess som har pågått siden høsten 2009 fattet de tre høgskolestyrene i april/mai 2010 likelydende vedtak om å nedsette et universitetsprosjektstyre. Dette ble oppnevnt på rektorfullmakt etter styremøtet De nye studentrepresentantene etter valget 2010 ble automatisk med i Universitetsprosjektstyret. Det partssammensatte utvalget for utarbeidelse av ny PIU-avtale har hatt følgende sammensetning: Fra Høgskolen i Gjøvik: Styremedlem Wenche Aamodt Furuseth Fra Høgskolen i Hedmark: Styremedlem Anne Kathrine Fossum Fra Høgskolen i Lillehammer: Styremedlem Sigmund Thue Fra Hedmark fylkeskommune: Juridisk rådgiver Ane Tonette Lognseth Fra Oppland fylkeskommune: Ass. fylkesrådmann Terje Kind Sigmund Thue har vært utvalgets leder. Prosjektdirektør Harald Landheim var sekretær for utvalget. Utvalget hadde sitt første møte , og hadde som mål å ha en ny avtale klar til primo september Finansiering og økonomiske rammer: KUF-styret vedtok i møte å avvente den videre finansielle medvirkning til fagsatsingene i PIU fram til nødvendige vedtak om ny styringsstruktur blir drøftet og vedtatt. Med etableringen av universitetsprosjektstyret og nedsettelsen av det partssammensatte utvalget for etablering av ny avtale mellom eierne i PIU, er ny styringsstruktur i store trekk på plass. Våren 2010 ble det gjort et forberedende arbeid for å få på plass avtaler mellom høgskoler med doktorgradsrett (HiG og HiL) og næringslivsaktører, slik at høgskolene kan komme i posisjon for å søke gaveforsterkning. Dette vil kunne forsterke finansieringen av Ph.d.- satsningene for den enkelte høgskole. Det partssammensatte utvalget hadde sitt hadde sitt første møte , og la en tidsplan med sikte på å ha en ny avtale klar til behandling i høgskolestyrene og i fylkestingene i september/oktober Framdriften i utvalgets arbeid ble noe forsinket pga behov for mer tid til forankringsprosesser hos prosjekteierne. I tillegg oppstod det forsinkelser som følge av at Kunnskapsdepartementets høringsbrev vedrørende justerte krav for å få akkreditert doktorgradsutdanninger først ble utstedt , og ikke som forventet før sommerferien. Det partssammensatte utvalgets innstilling til ny avtale er nå avgitt. Forslaget fra utvalget er enstemmig på alle punkter. 9

10 Forslaget til ny avtale mellom prosjekteierne i PIU (jfr. vedlegg) er lagt fram for høgskolestyrene, fylkestingene og KUF-fondet for endelig behandling og vedtak. For øvrig vises det til vedlegg i saken. Vurderinger: Det synes å være mulighet for enighet mellom avtalepartene om dette avtaleforslaget. Etter en samlet vurdering vil høgskoledirektøren anbefale at styret vedtar forslaget. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret vedtar forslag til ny avtale mellom prosjekteierne i PIU datert 18. oktober

11 Vedlegg Sak STY 60/10 11

12 12

13 Sak STY 60/10 Strategisk studieportefølje Møtedato: Sakstype: Diskusjonssak Saksbehandler: Studie- og forskningsdirektør Saksdokumenter: Strategidokument og framlegg i styremøtet Høgskolestyret vedtok 16.juni 2010 følgende i sak STY 36/10, punkt 2: Høgskoledirektør bes om å gjennomføre en strategisk analyse av studieporteføljen til bruk ved rullering av langtidsbudsjett. På bakgrunn av dette ble det i juni satt ned en styringsgruppe og et arbeidsutvalg, sammensatt slik: Styringsgruppe: Ledermøtet Styringsgruppeleder: Rektor Jørn Wroldsen Arbeidsutvalg: Studie og forskningsdirektør Gunn Rognstad, økonomidirektør Kai Robert Jakobsen, dekan Roger Lian, dekan Morten Irgens, dekan Torbjørn Skogsrød Sekretariatsleder: Studie og forskningsdirektør Gunn Rognstad Sammendrag: Høgskolen i Gjøvik er inndelt i tre avdelinger. Hver avdeling vil fra , bestå av to seksjoner. På HOS ligger i tillegg Senter for omsorgsforskning og ved IMT er seksjonene definert som laboratorier. Fagmiljøene er i all hovedsak knyttet opp mot seksjonene, det samme er studieporteføljen med noen unntak. Fagmiljøenes robusthet er diskutert ved alle avdelingene. Da de økonomiske analysene enda ikke er gjennomført, avventes de endelige konklusjonene til våren Det er imidlertid klart at sårbare fagmiljø er en utfordring ved alle avdelingene. De ulike faggruppenes studieportefølje er illustrert ved skisser for hver avdeling. Sammenheng i studieporteføljen ansees også som en vesentlig faktor når robusthet vurderes. En helhetlig studieportefølje finnes ved IMT med Bachelor-, Master- og ph.d.-utdanning i informasjonssikkerhet. HOS har tre masterutdanninger, mens TØL jobber med å få på plass sin første. Det synes som at det er god sammenheng i studieporteføljen, selv om noen studieprogram er nært knyttet også til samarbeidsinstitusjoner, ikke minst ved innlandshøgskolene. Videreutdanningene rekrutterer bra og gir muligheter for innpass på flere masterutdanninger. Årsstudiene tilsvarer i stor grad første året på bachelorutdanningene og rekrutterer rimelig bra til disse (37 % for høsten 2010). Her er det likevel potensial for økning. Likeledes er det potensial for nærmere samarbeid mellom enkeltutdanninger på IMT og TØL, og mellom alle tre avdelingene med utvikling av fagområdet velferdsteknologi. Vurdering og analyse av strategisk studieportefølje er en prosess som nå er påbegynti avdelingene. Konklusjoner er ikke fattet fordi det våren 2011 vil bli foretatt lønnsomhetsvurderinger opp mot det enkelte studieprogram i forbindelse med behandling av langtidsbudsjettet. De ansattes kompetanseprofiler, studiepoengproduksjon og FoU-aktivitet blir da vesentlige parametre. Likeledes må behov for markedsundersøkelser vurderes. Videreutvikling av studieporteføljen vil bli foreslått i etterkant av disse vurderingene. Dette inkluderer både opprettelse og nedlegging av studier. 13

14 Saksopplysninger: Arbeidsgruppens oppgave ble definert i et notat fra rektor og prorektor : Innen juni 2011 skal HiGs totale studieportefølje gjennomgås ihht til punkt 1-7 angitt under. Dette skal blant annet tjene som underlag i saken om langtidsbudsjett i juni 2011 (ref. vedtak STY 36/10). Arbeidet vil også inngå som underlag for styrets behandling av strategisk studieportefølje i november Arbeidet skal til slutt drøfte mulige nye studietilbud HiG bør vurdere å starte. Analysen skal: 1. Dele inn avdelingene i naturlige fagmiljøer/ta utgangspunkt i allerede definerte fagmiljøer (angi fagmiljøene ved navn på personer, kompetanseprofil..) 2. Drøfte hva en legger i at et fagmiljø er robust. 3. Vise, gjerne illustrert som i pyramiden under, hvordan forskjellige faggruppenes studieportefølje henger sammen. Det er et mål å ha en sammenhengende studieportefølje, dvs. at studenter opplever at det er mulig å gå videre i sine studier aller helst ved HiG, dernest ved PIU, og til slutt evt. ved en annen samarbeidspartner. Eventuelle løse steiner, dvs. studietilbud som ikke gir studentene muligheter til å gå videre internt på HiG, eller til våre PIU-partnere, skal identifiseres. 4. Vise faggruppens forskningsaktivitet (resultater RBO, og kvalitativ vurdering i forhold til å drive forskningsbasert utdanning) 5. Vise faggruppens økonomisk bærekraft (økonomisk resultat av faggruppens aktivitet) 6. Vurdering av den strategiske betydning av faggruppens aktivitet (studier, forskning), blant annet hvordan aktiviteten støtter utviklingen av HiG mot en grønn høgskole 7. Anbefaling om videre utvikling av studieporteføljen (endringer/nedlegginger/nye tilbud) PHD 3. syklus Master 2. syklus Viderutdanninger 1./ 2. syklus Bachelor 1. syklus Årsstudier - 1. syklus Framdriftsplan og milepæler: Høsten 2010: Arbeidsgruppa har hatt to fellesmøter; 31. august og 27. september. Punktene 1, 2 (med unntak av økonomiske vurderinger) og 3 skal drøftes og legges fram på styremøtet i november Styringsgruppa har blitt orientert i ledermøtene. Våren 2011: Punktene 4, 5 og 6 skal drøftes og lønnsomhetsvurderinger skal trekkes inn i forbindelse med behandling av langtidsbudsjettet i juni Dette inkluderer også lønnsomhetsanalyser knyttet opp mot studieprogram, samt fagpersonalets kompetanseprofil knyttet opp mot studieprogram. Punkt 7 skal det arbeides med kontinuerlig og konkrete satsninger må framkomme som følge av konklusjonene i punkt

15 Vurdering: 1. Avdelingenes naturlige fagmiljø VED AVDELING HOS BESKRIVES FAGMILJØET SLIK: Avdeling for helse, omsorg og sykepleie består av ca 90 ansatte fordelt på to seksjoner (f.o.m ); seksjon for sykepleie, seksjon for helse, teknologi og samfunn, samt Senter for omsorgsforskning. Avdelingens seksjonsinndeling tar utgangspunkt i avgrensing av faglige interessefelleskap med tilhørende studieportefølje og FOU. Seksjon for sykepleie består av ca 60 medarbeidere; 6 professorer, 4 førsteamanuenser, 4 førstelektorer og 4 stipendiater. Videre er 3 medarbeidere i førstelektorkvalifisering. Utdanningsporteføljen består av BA sykepleie, videreutdanning i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie, AIO, og MA i klinisk sykepleie. I tillegg gjennomføres videreutdanning i prehospitalt arbeid for anestesisykepleiere og samarbeid med HiL om Nasjonal paramedic. Det arbeides med utredning/kvalifisering for ph.d.-program i helsefag/klinisk sykepleie, tuftet blant annet på formelt samarbeid med Karlstads Universitet om ph.d. i omvårdnad (helse og omsorg). Fagmiljøet representerer en bred kompetanse i generell sykepleie, kompetanse innenfor spesialområder AIO/palliativ sykepleie/ akuttmedisin/geriatrisk sykepleie/psykiatrisk sykepleie. Seksjonen ivaretar dybdekompetanse innenfor naturvitenskapelige/medisinske emner/biologi/fysiologi. Utdanningenes relevans er klart knyttet til sentrale funksjoner i helsetjenesten og videreutdanninger/masterutdanning svarer godt til fremtidens kompetansebehovsanalyser. Seksjon for helse, teknologi og samfunn består av ca 20 medarbeidere; 2 professorer, 5 førsteamanuenser, 1 medarbeider i førstelektorkvalifisering og 1 medarbeider i sluttføring av ph.d. Utdanningsporteføljen består av BA radiografi, videreutdanning i aldring og eldreomsorg, videreutdanning i palliativ omsorg (tverrfaglig), videreutdanning veiledning (sammen med HiL), videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse, MA helsefremmende arbeid i lokalsamfunnet, MHPCC (sammen med HiL og HiHm) og MA i gerontologi (f.o.m. 2011). Fagmiljøet representerer kompetanse innenfor samfunnsvitenskapelig kunnskapsområder, radiografi /helsefag/teknologi og medisinsk etikk. I tillegg representerer seksjonen kompetanse innenfor naturvitenskapelig/medisinske emner. Seksjonens ansatte leverer dessuten vesentlige undervisningsbidrag inn mot BA sykepleie (ca 1,5 årsverk). Seksjonen har formelt samarbeid om gjennomføring i MA i psykisk helsearbeid med HH (eldres psykiske helse) og MA i helseledelse ved HiL (ikke igangsatt). Utdanningenes relevans er klart knyttet til sentrale funksjoner i helsetjenesten og videreutdanninger/masterutdanninger svarer godt til fremtidens kompetansebehovsanalyser; herunder utfordringsbildet beskrevet bl.a i Samhandlingsreformen (satsing på kompetanse for å ivareta en stadig økende andel eldre i befolkningen, samt forebyggende helsearbeid inkl. mestring /empowerment). Senter for omsorgsforskning består av ca 10 medarbeidere; 1 professor, 2 førsteamanuensis, 1 førstelektor og 3 stipendiater. Senteret ble etablert i 2006 og drives på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Senteret har en basisfinansiering gjennom tilskudd fra NFR i tillegg til i all vesentlig grad å være oppdragsfinansiert. Kjerneaktiviteten er å lede/koordinere øvrige sentra for omsorgsforskning i Norge samt ivareta regionfunksjon for Østlandet. Senteret samarbeider med 15

16 Sintef, UiO og NOVA på flere forskningsprosjekter. Senteret har ikke ansvar for egne studieprogram, men leverer bidrag til studieprogram ved de øvrige seksjonene. Et knippe av de ansatte har kompetanse som er sentral i gjennomføring av master i gerontologi. Senterets forskningsprofil er rettet mot omsorgstjenesteforskning. I tillegg til nevnte kjerneoppgaver har senteret ansvar for forpliktende samarbeid mot undervisningssykehjemmene og undervisningshjemmetjenestene i Østlandsregionen. VED AVDELING IMT BESKRIVES FAGMILJØET SLIK: Avdeling for informatikk og medieteknikk består av ca 70 medarbeidere; 7 professorer, 6 professor II, 10 førsteamanuenser, 6 førsteamanuensis II, 1 førstelektor, 8 høgskolelektorer, 3 høgskolelærere, 2 forskere, 12 stipendiater, i tillegg til en del andre faglige og administrative stillinger og ph.d.- studenter som ikke er ansatt som stipendiater hos oss. Fire førsteamanuenser og en førsteamanuensis II arbeider målrettet mot opprykk til professor (med mål innen 2012, 2013 og 2014), og vi regner med at vi innen 2011 har tre høgskolelektorer i ph.d.-løp. I den usannsynlige situasjonen at ingen andre personellmessige endringer skjer, vil vi i 2015 derfor ha 10 professorer, 7 professor II og 13 førsteamanuenser. Seksjonsinndelingen er basert på overordnet mål og strategi for IMT. IMT har adaptert HiGs oppdragsbeskrivelse for å gjøre det lettere å definere klare mål og strategier for de to seksjonene: Oppdrag: HiG skal produsere innovative og ansvarlige studenter og forskere gjennom samarbeid med offentlige og private organisasjoner og næringsliv, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og gjøre dette i de følgende viktige områdene: (1) demografiske endringer og helse, (2) offentlig sikkerhet og trygghet, (3) verdiskaping og bærekraft. IMT satser strategisk på IKT, informasjonssikkerhet og medieteknologi. Seksjonen er organisert i en seksjon for informasjonssikkerhet og en for medieteknologi, mens IKT ligger i bunnen som en basisteknologi for disse to områdene. Annen basiskompetanse inkluderer matematikk, design og produksjon, men vi framhever IKT som det området som støtter opp under de fleste aktivitetene. De to seksjonene går under navnene Norsk Informasjonssikkerhetslaboratorium (på engelsk Norwegian Information Security Labortory, forkortet Nislab) og Medieteknoloigilaboratoriet (på engelsk Media Technology Laboratory, eller kortere, Media Tech Lab, og forkortet MTL). MTL ble dannet ved at en rekke mindre seksjoner ble slått sammen. Studieporteføljen til avdelingen følger ikke seksjonsinndelingen nøye. Målene som er satt for seksjonene utgjør av den grunn en kontekst som er viktig når man evaluerer de ulike studieprogrammene. Tre viktige mål for IMT er derfor (1) å styrke Nislab, (2) å etablere MTL som et mangfoldig kompetansesenter i medieteknologi, og (3) styrke IKT/informatikkjernen. I tillegg ønsker vi å bruke disse kapabilitetene til å prøve ut muligheter innen andre og tilgrensede områder, som for eksempel etablering av en kompetansegruppe innen helseinformatikk i samarbeid med HOS, etablering av en master i digital mediadesign eller brukersentrert mediadesign, forskningsaktiviteter i computational sustainability, og IKT for bærekraftig vareproduksjon. IKT er det området som støtter opp under de fleste aktivitetene på IMT. Når avdelingen får akkreditert en utvidelse av ph.d. i informasjonssikkerhet til PhD in Computer Science, så dekker 16

17 avdelingen selv all doktorgradsveiledning. I dag veileder IMT 21 studenter, hvorav 11 er studenter innen vårt eget informasjonssikkerhetsprogram. I et framtidig innlandsuniversitet tror vi IKTaktiviteten på IMT vil støtte andre faglige miljøer. Norsk Informasjonssikkerhetslaboratorium (Nislab) har etablert seg som et viktig kompetansesenter i informasjonssikkerhet i Europa. Laboratoriet har en god bredde av informasjonssikkerhetsområder, og tilbyr studieprogrammer fra bachelornivå via Master til PhD. Det er en utstrakt forskningsaktivitet, og laboratoriet har i høst etablert en kompetansefokusgruppe (fokuslaboratorium) i digital etterforskning. Nislab arbeider strategisk med å etablere samarbeids-programmer med en del andre organisasjoner som har stor interesse av informasjonssikkerhet, inkludert INI, FIH, Politihøgskolen, PDMT, Kripos, Økokrim, Politidirektoratet, og kommersielle aktører som revisionsfirmaer. De studieprogram som er sterkest knyttet til Nislab er Bachelor i Informasjonssikkerhet, Bachelor i Nettverk og drift, Bachelor i programvareutvikling, Master i informasjonssikkerhet og PhD i informasjonssikkerhet. Nislab ble etablert for flere år siden. Medieteknologilaboratoriet, derimot, ble etablert ved inngangen til dette året ved sammenslåing av en rekke mindre seksjoner. Medieteknologilaboratoriet har som oppgave (1) å uteksaminere innovative studenter med kunnskaper og ferdigheter i flytsonen fra medieteknologi til informatikk, (2) bidra med nasjonalt og internasjonalt anerkjent forskning innen medieteknologi, og (3) være en aktiv og attraktiv aktør i den samfunnsmessige utviklingen relatert til medieteknologiske forhold i næringsliv og offentlig sektor Medieteknologilaboratoriet er opptatt av utfordringene til moderne mediebedrifter, og har solid kompetanse i både tradisjonelle - og nye medier. Dette inkluderer de teknologiske - og designmenssige sidene ved digitale medier, samt deres relasjon til tradisjonelle medier inkludert datamaskiner, mobiltelefoner, lesebrett, bøker, spillkonsoller og produksjoner. Det inkluderer også medieproduksjon, medieledelse og innovasjon. I Norge er Medieteknologilaboratoriet i en særstilling. Med MTL er alt hva en moderne mediebedrift trenger, samlet under ett tak. Medieteknologilaboratoriet har en rekke studieprogrammer som dekker ulike deler av den kompetansen som er viktig i en moderne mediebedrift. Bachelor i mediemanagement fokuserer på de spesielle forholdene rundt ledelse i moderne mediebedrifter, som er mer heterogene og kompliserte enn tradisjonelle grafiske bedrifter pleide å være. Denne bachelorutdanningen fokuserer også sterkt på verdiskaping, innovasjon og entreprenørskap, og er derfor tett knyttet til arbeidet med å etablere et senter for bærekraft og verdiskaping ved høgskolen. Bachelor i mediedesign har fokus på visuell design. Et fokus på typografi og grafisk design gir MTL tilknytningen til tradisjonell designkunnskap. Bachelor i medieproduksjon, bachelor - og masterprogrammene i medieteknologi arbeider med metoder og teknikker for produksjon og distribusjon av informasjon i en digital verden. Spill er og blir en viktig del av det nye mediebildet, og IMT har en sterk bachelorutdanning i spillprogrammering. CIMET er et masterprogram i fargeteknologi. IMTs informatikkprogrammer støtter sterkt opp om Medieteknologilaboratoriet. IMT fokuserer sterkt på mobile medier, og flere av programmene legger vekt på dette. VED AVDELING TØL BESKRIVES FAGMILJØET SLIK: Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse består av 66 ansatte fordelt på to seksjoner; Seksjon for elektro, maskin og økonomi og Seksjon for bygg, geomatikk og realfag. Avdelingen har fortiden 3 17

18 aktive forskningsgrupper; forskningsgruppe Sustainable Processes, forskningsgruppe Fornybar energi, og forskningsgruppe Pedagogikk i fjernundervisning. Seksjon for elektro, maskin og økonomi består av 36 medarbeidere; 5 professorer, 9 førsteamanuenser, 0 førstelektorer og 7 stipendiater. Videre er 4 medarbeidere i førstelektorkvalifisering. Studieporteføljen består av: Nr Program Kommentar 1 Elektroingeniør 3 årig Bachelor Campus + fleksibel. Fire studieretninger: Automatisering, elektronikk, teleteknikk og elkraft 2 Maskiningeniør 3 årig Bachelor Campus + fleksibel. 2 studieprogram: Industriell design og teknologiledelse Lean manufacturing 3 Økonomi og ledelse (NRØA) 3 årig Bachelor 1 studieprogram: ØKLED årsstudium Campus + fleksibel. 4 Teknologidesign og ledelse 3 årig Bachelor 1 studieprogram: TDL årsstudium Campus 5 Risikohåndtering 3 årig Bachelor Lukket studium. Oppdrag for forsvaret. 6 Sustainable Masterprogram Oppstart 2011 Manufacturing I tilegg til dette vil det bli vurdert å opprette en master bærekraftig teknisk økonomi. Videre jobbes det med etter - og videreutdanninger på en rekke felt. Seksjonen planlegger å tilby et engelskspråklig masterprogram innenfor området Sustainable manufacturing fra høsten Søknad om akkreditering til NOKUT skal sendes innen 1. februar Seksjonen har for tiden 7 ph.d. studenter innenfor områdene Sustainable Manufacturing og Fornybar energi. Elektro-, maskin og økonomistudiet deler i stor grad faglige ressurser, selv om alle studieprogrammene også har fagfolk med spisskompetanse. Bachelor i Fornybar energi kan bli vår første felles bachelor i samarbeid med partnerne våre i innlandsuniversitetet. Dette er et viktig prosjekt som kan gi oss et bærekraftig studium selv om studentgrunnlaget er for lite på hvert enkelt Campus. Seksjon for bygg, geomatikk og realfag består av 30 faglige ansatte; 8 førsteamanuenser, 3 førstelektorer, 2 i førstelektorløp og 3 stipendiater. 2 av medarbeiderne er i sluttfasen av sin professorkvalifisering. Utdanningsporteføljen fra høsten 2011 består av Bachelor i ingeniørfag bygg, med de tre studieretninger konstruksjon, landmåling og prosjektledelse og Bachelor i geomatikk, med studieretningene GIS og landmåling. Videre jobbes det med etter - og videreutdanninger på en rekke felt. 18

19 Fagmiljøet representerer en bred kompetanse innenfor byggfaglige emner, samt geomatikk. Seksjonen leverer dessuten alle realfaglige emner til IMT og TØL, samt til Forsvarets Ingeniørhøgskole på Jørstadmoen. Studieprogrammene har en klar relevans til regionens behov for byggingeniører. Når det gjelder geomatikk, så dekker HiG også et nasjonalt behov, da det kun er få institusjoner i landet som tilbyr geomatikk. Ansatte innenfor fagområdet geomatikk er derfor representert i ulike nasjonale fora. Innenfor fagområdene bygg og geomatikk er det mye nyskaping. Blant annet kan nevnes Bygningsinformasjonsmodellering, BIM. Den faglige kompetansen er etterspurt av byggnæringen og store samarbeidsprosjekter er nå på gang. Et svar på den nye Plan- og bygningsloven er opprettelsen av et nasjonalt forskningssenter innenfor universell utforming. Forskningslaboratoriet vil åpne i november d.å. Her vil det foregå forskning og kursvirksomhet og seksjonen opplever etterspørsel etter kurs. Faggruppe Bygg har et tett samarbeid med Trehus Innlandet. Trehus Innlandet har sammen med HiG etablert en prosjektgruppe for å arbeide med en master innenfor Sustainable Building Production. De største trehusprodusentene ligger i Innlandet og de støtter deler av dette prosjektet økonomisk. Denne masteren skal kobles mot Master in Sustainable Manufacturing og hensikten er å kjøre felles emner der hvor det er naturlig. Til dette arbeidet har man hentet inn kompetanse fra Luleå Tekniska Universitet (20 % stilling). Seksjonen er preget av en effektiv undervisning med mange studenter. Seksjonen er aktiv innenfor anvendt forskning på feltet nettpedagogikk og dette arbeidet er blitt lagt merke til nasjonalt. Seksjonen er derfor en pådriver i forhold til tilrettelegging for våre fleksible studenter. Byggfagene deler i stor grad faglige resurser, selv om alle studieprogrammene også har fagfolk med spisskompetanse. Geomatikkmiljøet består av fagfolk innenfor landmåling, GIS og BIM. Realfagmiljøet er et fellesmiljø som underviser i verktøy for ingeniørfagene. Fagmiljøet er i rask utvikling og har fortiden stort fokus på gjennomstrømning. 2. Robuste fagmiljø Arbeidsgruppen mener følgende faktorer er vesentlige for å vurdere fagmiljøenes robusthet: Økonomi Kompetanseprofiler Studiepoengproduksjon FoU og publiseringspoeng Antall faglig ansatte knyttet opp mot studieprogram Sammenheng i fagmiljøenes studieportefølje NOKUTs kriterier for akkreditering av studieprogram Økonomi/lønnsomhetsanalyser vil foreligge våren 2011 i forbindelse med behandling av langtidsbudsjettet. NOKUTs kriterier for akkreditering av studieprogram vil ligge til grunn og er forutsatt oppfylt (andel førstekompetanse, professorer etc., andel fast ansatt undervisningspersonale m.m.). Høgskolen sykliske evalueringer av studieprogram de siste årene har vist at NOKUTs kriterier er oppfylt på disse punktene og at høgskolens bevissthet rundt dette er stor. 19

20 Pr. 25. oktober 2010 er det registrert 63 publikasjoner, som gir totalt 29,514 publikasjonspoeng. Dette er høyere enn på samme tid i fjor. ROBUSTHET OG STRATEGISKE VALG VED AVDELING HOS: De ansatte ved seksjon for sykepleie benyttes på syklus 1-3. De aller fleste medarbeiderne er tilknyttet BA sykepleie med undervisnings- og/eller veilederansvar. Det er en bevisst styring av førstekompetansen slik at den benyttes på alle nivåer i utdanningsporteføljen. Seksjonen samarbeider med HH innen AIO. AIO-utdanningen er et utdanningsområde som anses hensiktsmessig å styrke ved en bedre funksjonsfordeling mellom HiG og HH. I dag gjennomføres noen ressursforelesninger i fellesskap og bytte av undervisningsressurser. Med basis i at AIO er godkjent integrert i MA klinisk sykepleie ved HiG, samt at HiG har utviklet høy kompetanse i simulering og anvendelse av investerte simuleringsressurser, er dette et område som naturlig bør ligge til HiG. Tilsvarende bør akuttmedisinske utdanningsområde styrkes ved en bedre funksjonsfordeling mellom HiG og HiL; herunder Nasjonal paramedic og en mulig BA for ambulansepersonell (prehospitalt arbeid). Høgskolen er gitt aktivitetskrav på BA sykepleie, AIO og master i helsefag (klinisk sykepleie). Organiseringen av forskningen er inndelt i tre profilområder: utdanningskvalitet, kvalitet i sykepleieprosessen og helse i dagliglivet. Alle stipendiatene har hovedveiledere ved HOS og er tilknyttet doktorgradsprogram ved KaU. Den interne organiseringen av FoU-aktiviteter er styrt under veiledning av førstekompetente. Seksjonen har ingen eksternfinansierte FoU-prosjekter. Det er et klart behov for å styrke forskningsinnsatsen ved å innhente ekstern finansiering av prosjekter. 20