Forslag til Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2. gangs behandling

Transkript

1 Hurum kommune Arkiv: 143 Saksmappe: 2005/57 Saksbehandler: Anne-Berit Sørlie Dato: Forslag til Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2. gangs behandling Saksnr Utvalg Møtedato 98/06 Utviklingsutvalget /06 Kommunestyret Vedlegg 1. Plankart (nedfotografert illustrasjon) 2. Planbestemmelser 3. Notat: Oppsummering av innspill med rådmannens kommentarer 4. Handlingsplan 5. Utdrag fra plandokumentet K-sak 107/05 Sammendrag Planutvalget vedtok å legge forslag til Kommuneplan for kulturminner og kulturmiljøer for Hurum kommune, måldel og arealdel ut til offentlig ettersyn med høringsfrist Det har kommet inn 50 innspill til planforslaget. Innspillene er dels knyttet til det formelle planforslaget, dels til de faglige vurderingene i bakgrunnsmaterialet og til spørsmål om oppfølging av plan og mål. Rådmannen har vurdert innspillene enkeltvis i vedlagte notat. Samlet sette er det rådmannens skjønn at det ikke er grunn for å innarbeide vesentlige endringer i planforslaget. Det er i denne sammenheng innhentet faglig råd fra Buskerud fylkeskommune. I tilknytting til planforslaget er det også utarbeidet forslag til handlingsplan for perioden På denne bakgrunn og med henvisning til kommuneplanens måldel tilrår rådmannen at kommunestyret vedtar foreliggende forslag til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Bakgrunn Forslaget til Kommuneplan for kulturminner og kulturmiljøer for Hurum kommune, måldel og arealdel ble etter vedtak i Utviklingsutvalget (planutvalget), lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist

2 Planforslaget omhandler 22 kulturmiljøer. Det foreslås avsatt 20 områder med verneverdige kulturminner og kulturmiljøer og 2 veifar som kulturhistoriske veifar. Disse er kommet frem gjennom NIKU s arbeid med en faglig vurdering av kulturminner og kulturmiljøer i Hurum. Fagrapporten omhandlet 33 områder og 2 veifar. Område nr Navn Tidligere referansenummer, jfr NIKU s fagrapport 1 Selvig nordre og søndre 2 2 Haugen, Inglingstad, Ugstad og Sem 3 3 Bakkeløkka og del av Verket 4 4 Hov/ Klokkarstua 5 5 Knivsvikdalen 7 6 Holmsbu, fra Holm til Støa 9 7 Liltvedt 10 8 Holtnes 11 9 Fra Røysene til Nebba Megalittgraven på Rødtangen Haraldstangen Værby, Tronstad, Ranvik og Ertsvika Hurum fabrikker, Sagene Båtstøveien og Moloveien Filtvet Grønsand Verpetjernet (Verpentjernet) Kongsdelene og Engene Grytnes gamle skole og Grytneshaugen Sætre sentrum Sandstien - 22 Mølleveien - NIKU s arbeid med kulturminner og kulturmiljøer i Hurum har også omhandlet en faglig vurdering av enkeltobjekter (bygninger, konstruksjoner og anlegg). Dette arbeidet er lagt til grunn for utarbeiding av en bevaringsliste hvor det oppført ca. 400 verneverdige bygninger (jfr planbestemmelsenes vedleggsliste A følger ikke vedlagt). Disse har samlet sett fått vurderingen høy grad av verneverdi i NIKU s fagrapport om kulturminner i Hurum. I planforslaget foreslås at bygningene som er oppført på denne listen skal bevares og istandsettes etter antikvariske retningslinjer. Bygningene kan også videreutvikles når dette skjer innenfor rammen av bestemmelsene, når dette ikke forringer bevaringsverdien. I forbindelse med høringen har det kommet 50 innspill. Innspillene er i hovedsak knyttet til spørsmål om kulturmiljøenes avgrensning og listen over verneverdige bygg. Generelt sett kan innspillene knyttes til det formelle planforslaget, de faglige vurderingene i bakgrunnsmaterialet og spørsmål om oppfølging av plan og mål. Det gis relativt mange positive tilbakemeldinger til forslaget og til at kommunen utarbeider en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer.

3 Det er redegjort for innspillene i vedlagte notat (vedlegg 3). Uttalelsene er organisert i forhold til innspill fra offentlige instanser, lag og foreninger, grunneiere og enkeltpersoner med kommentarer i forhold til at deres eiendom står oppført på listen over bygninger som foreslås vernet. Rådmannen har vurdert og kommentert de enkelte innspillene i vedlagte notat. Rådmannens merknader Forslag til Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer setter fokus på Kommuneplanens mål om en langsiktig plan for bevaring av kulturminner og kulturmiljøer og gir kommunen et tydelig kulturprofil. Planen vil være et godt styringsverktøy for reguleringsplanlegging, samt nærings- og samfunnsutvikling. Rådmannen har vurdert innspillene i forhold til innhentede faglige råd og kommunenes egne mål om utvikling. Planen omhandler 22 kulturmiljøer. Det foreslås avsatt 20 områder med verneverdige kulturminner og kulturmiljøer og 2 veifar som kulturhistoriske veifar. Det er rådmannens oppfatning at områdene som er foreslått tatt inn i planforslaget ikke kan sees på som evige og uforanderlige. Det vil over tid komme ny kunnskap som kan gjøre at man må revurdere vurderingene som er gjort i forbindelse med denne planen. Man kan se nye sammenhenger og allerede definerte sammenhenger kan komme til å endres. Enkeltobjektene som framgår av planbestemmelsenes vedleggsliste A (følger ikke vedlagt) kan etter rådmannens skjønn heller ikke oppfattes som endelig. Bygningene som er oppført på listen skal bevares og istandsettes etter antikvariske retningslinjer, men de skal også kunne utvikles innenfor rammene av bestemmelsene når dette ikke forringer bevaringsverdien. Planens avgrensing av områder med verneverdige kulturminner og kulturmiljøer vil sammen med bevaringslisten sikre vern av minner og miljøer som i dag er ansett å være viktige og å ha verneverdi. Det må imidlertid også påregnes at det blir behov får å revidere planen som følge av generell samfunnsutvikling, ny kunnskap, mv. Ny/framtidig arkeologisk kunnskap som følge av undersøkelser i marken kan få betydning for områdeavgrensinger Videre kan vurderingen av enkeltminner og bygninger endres som følge av forskjellig forhold (nye bygg, brann, ombygginger, feilregistreringer, mv). En revisjon hvert 4. år vil være hensiktsmessig (jmf regelverket i Plan og bygningsloven - PBL). Etter rådmannens skjønn er det ikke grunn til å innarbeide vesentlige endringer i planforslaget. Enkelte endringer er imidlertid innarbeidet slik dette framgår av rådmannens kommentar til innspill i vedlagt notat (vedlegg 3). Flere innspill er knyttet til spørsmål om oppfølging av kommunedelplanen. Her vises til handlingsplanen som er utarbeidet og følger vedlagt saken (vedlegg 4). Handlingsplanen omhandler konkrete tiltak og tilrettelegger for videreføring av kommunedelplanens mål samt kommunens øvrige arbeid med kulturminnevern. På denne bakgrunn og med henvisning til kommuneplanens måldel tilrår rådmannen at kommunestyret vedtar foreliggende forslag til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Innstilling: Hurum kommunestyre vedtar forslag til Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer med hjemmel i Plan og bygningslovens 20-5 med tilhørende handlingsplan.

4 Arnhild Danielsen Rådmann Anne-Berit Sørlie Virksomhetsleder Saksprotokoll i Utviklingsutvalget Behandling: Trond Røed fremmet slike forslag: 1. Kommunedelplanen gis ikke tilbakevirkende kraft, slik at allerede omsøkte tiltak ikke omfattes av vernet. 2. Næringsområdet på Engene i Sætre tas ut av planen. 3. Næringsområde på Verpen ved RV 23 tas ut av planen. 4. Planen skal underlegges revisjon om 4 år. Roger Ryberg fremmet slikt tilleggsforslag: Det vises til strekpunkt 5 under Retningslinjer for forvaltning a\og utbygging i byggeområdene med kulturminner og kulturmiljøer: -Deling av eiendommer skal normalt ikke godkjennes, da eiendomsstrukturen er en del av strøkets egenart. Det samme gjelder sammenføyninger av eiendommer. Spørsmål til administrasjonen er da; vil dette pkt. være førende for administrasjonens saksbehandling ved søknader om fradeling av landbrukseiendommer. M.a.o. dersom kommunestyret vedtar dette strekpunkt pålegger kommunestyret seg selv en restriktiv holdning til deling/sammenføyning av eiendommer i vernede kulturmiljøer? Rådmannen fremmet slikt tilleggsforslag: Eiere som ikke ønsker å stå på A-listen tilskrives og bes dokumentere med bilder og beskrivelser for hvorfor de skal tas ut av denne listen. Trond Røeds forslag pkt. 1 falt med 7 mot 4 stemmer. Trond Røeds forslag pkt. 2 falt med 10 mot 1 stemme. Trond Røeds forslag pkt. 3 falt med 9 mot 2 stemmer. Trond Røeds forslag pkt. 4 vedtatt med 10 mot 1 stemme. Rådmannens innstilling med det fremsatte tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Roger Rybergs tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Hurum kommunestyre vedtar forslag til Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer med hjemmel i Plan og bygningslovens 20-5 med tilhørende handlingsplan. Eiere som ikke ønsker å stå på A-listen tilskrives og bes dokumentere med bilder og beskrivelser for hvorfor de skal tas ut av denne listen.

5 Det vises til strekpunkt 5 under Retningslinjer for forvaltning a\og utbygging i byggeområdene med kulturminner og kulturmiljøer: -Deling av eiendommer skal normalt ikke godkjennes, da eiendomsstrukturen er en del av strøkets egenart. Det samme gjelder sammenføyninger av eiendommer. Spørsmål til administrasjonen er da; vil dette pkt. være førende for administrasjonens saksbehandling ved søknader om fradeling av landbrukseiendommer. M.a.o. dersom kommunestyret vedtar dette strekpunkt pålegger kommunestyret seg selv en restriktiv holdning til deling/sammenføyning av eiendommer i vernede kulturmiljøer? PS 95/06 Forslag til Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer - 2. gangs behandling Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Trond Røed fremmet slikt forslag: Kommunedelplanen gis ikke tilbakevirkende kraft, slik at allerede omsøkte tiltak ikke omfattes av vernet. Anne Hilde Rese fremmet slikt tilleggsforslag: Kulturmiljø 31 Kongsdelene og Engene og kulturmiljø 30 Verpentjernet tas foreløpig ut av kommunedelplanen. Disse kulturmiljøene tas opp til ny vurdering av planutvalget og fremmes til endelig behandling samtidig med behandling av kommuneplanen. Det foretas befaring på områdene. Rådmannen fremmet slikt tilleggsforslag til nytt pkt. 5 under Retningslinjer for forvaltning og utbygging i byggeområdene med kulturminner og kulturmiljøer: Strekpunkt 5 Deling av eiendommer skal normalt ikke godkjennes, da eiendomsstrukturen er en del av strøkets egenart. Det samme gjelder sammenføyninger av eiendommer. Dette gjelder ikke deling og sammenføyning av landbrukseiendommer som ligger i LNFområder. Disse behandles etter jordloven og berøres ikke av disse retningslinjene. Utviklingsutvalgets innstilling 1. og 2. avsnitt ble enstemmig vedtatt. Rådmannens tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Anne Hilde Reses tilleggsforslag ble vedtatt med 26 mot 3 stemmer. Trond Røeds forslag falt med 15 mot 14 stemmer. Vedtak: Hurum kommunestyre vedtar forslag til Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer med hjemmel i Plan og bygningslovens 20-5 med tilhørende handlingsplan.

6 Eiere som ikke ønsker å stå på A-listen tilskrives og bes dokumentere med bilder og beskrivelser for hvorfor de skal tas ut av denne listen. Planen skal underlegges revisjon om 4 år. Nytt strekpunkt 5 under Retningslinjer for forvaltning og utbygging i byggeområdene med kulturminner og kulturmiljøer: Deling av eiendommer skal normalt ikke godkjennes, da eiendomsstrukturen er en del av strøkets egenart. Det samme gjelder sammenføyninger av eiendommer. Dette gjelder ikke deling og sammenføyning av landbrukseiendommer som ligger i LNF-områder. Disse behandles etter jordloven og berøres ikke av disse retningslinjene. Kulturmiljø 31 Kongsdelene og Engene og kulturmiljø 30 Verpentjernet tas foreløpig ut av kommunedelplanen. Disse kulturmiljøene tas opp til ny vurdering av planutvalget og fremmes til endelig behandling samtidig med behandling av kommuneplanen. Det foretas befaring på områdene.

7 Svar på spørsmål fra utviklingsutvalget Det vises til strekpunkt 5 under Retningslinjer for forvaltning a\og utbygging i byggeområdene med kulturminner og kulturmiljøer: -Deling av eiendommer skal normalt ikke godkjennes, da eiendomsstrukturen er en del av strøkets egenart. Det samme gjelder sammenføyninger av eiendommer. Spørsmål til administrasjonen er da; vil dette pkt. være førende for administrasjonens saksbehandling ved søknader om fradeling av landbrukseiendommer. M.a.o. dersom kommunestyret vedtar dette strekpunkt pålegger kommunestyret seg selv en restriktiv holdning til deling/sammenføyning av eiendommer i vernede kulturmiljøer? Retningslinjer for forvaltning og utbygging i byggeområdene med kulturminner og kulturmiljøer: Punktet det vises til gjelder ikke deling og sammenføyning av landbrukseiendommer som ligger i LNF-områder. Disse behandles etter jordloven og berøres ikke av Retningslinjer for forvaltning og utbygging i byggeområdene med kulturminner og kulturmiljøer Rådmannen foreslår at strekpunkt 5 under Retningslinjer for forvaltning og utbygging i byggeområdene med kulturminner og kulturmiljøer gis et tillegg slik at det ikke oppstår tvil om dette i framtida. Strekpunkt 5 blir da: Med hilsen Deling av eiendommer skal normalt ikke godkjennes, da eiendomsstrukturen er en del av strøkets egenart. Det samme gjelder sammenføyninger av eiendommer. Dette gjelder ikke deling og sammenføyning av landbrukseiendommer som ligger i LNFområder. Disse behandles etter jordloven og berøres ikke av disse retningslinjene Anne-Berit Sørlie saksbehandler

8 Vedlegg 1

9 Vedlegg 2 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Bestemmelser og retningslinjer Generelt Disse bestemmelsene og retningslinjene gjelder for områdene med verneverdige kulturminner og miljøer (herunder også kulturhistoriske veifar) som er vist på plankart, datert foreløpig, samt for verneverdige enkeltbygg og anlegg som framgår av vedleggsliste A (ikke trykt vedlegg). Kommunedelplanens bestemmelser og retningslinjer skal legges til grunn ved planlegging, utbygging og forvaltning av arealer og andre naturressurser, kulturminner og kulturmiljøer innenfor planområdet. Bestemmelsene, sammen med plankartet, har direkte rettsvirkning. Det innebærer at vedtatt plan er bindende for tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven (pbl) 81, 85, 86a og 93. Bygge- og anleggstiltak som er i strid med planen kan ikke gjennomføres. Det samme gjelder andre tiltak som kan være til vesentlig ulempe for gjennomføringen av planen. Kommunedelplanen gjelder foran tidligere vedtatte rikspolitiske bestemmelser, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner, men faller bort i den utstrekning den strider mot slike bestemmelser som senere blir gjort gjeldende. Bestemmelsene er vedtatt med hjemmel i pbl 20-4 andre ledd og er juridisk bindende Retningslinjene (i kursiv) som er av veiledende karakter er vedtatt av kommunestyret og forutsettes lagt til grunn for administrasjonens behandling av saker innenfor planområdene. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1) Disse områdene er vist på plankartet som områder med verneverdige kulturminner og miljøer. Innenfor disse områdene skal stedets egenart og særpregede kulturmiljø opprettholdes. Jfr pbl 20-4, andre ledd bokstav b. I områdene gjelder tillatt arealbruk som vist i Kommuneplan for Hurum, arealdelen og arealbruk etter gjeldende reguleringsplaner der denne arealbruken ikke er i strid med vernet. For arbeid og tiltak i disse områdene gjelder bestemmelsene og retningslinjene i denne kommunedelplanen foran tilsvarende bestemmelser vedtatt arealdel til kommuneplan og tidligere vedtatte reguleringsplaner. Jfr pbl 20-6, tredje ledd. I områdene gjelder: Riving av bevaringsverdig bebyggelse, herunder konstruksjoner og anlegg, er ikke tillatt. Bygningene kan settes i stand under forutsetning av at takform, fasadeutforming, materialbruk og detaljering er lik eksisterende, eller tilbakeføres til tidligere utseende.

10 Mindre tilbygg og påbygg kan tillates, dersom endringene underordnes bygningens hovedform og -volum, material- og fargebruk og utformes på en slik måte at bygningen beholder sin verneverdi. Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig grad bevares. For framtidige arbeid og tiltak som er tillatt etter kommuneplanens arealdel eller i h t eksisterende regulering skal det i søknad om tillatelse dokumenteres at det er tatt et helhetlig hensyn til det verneverdige kulturminne/-miljøet. Ved utforming av nybygg eller av tiltak som endrer utseendet på bestående bygninger, skal det tas hensyn til strøkets egenart, og spesielt til vernverdige bygninger i strøket, slik at en oppnår en heldig estetisk og antikvarisk helhetsvirkning gjerne i nåtidens formspråk. Direkte stilkopiering bør i hovedregel unngås. Jfr pbl 20-4, andre ledd bokstav b Retningslinjer for forvaltning og utbygging i byggeområdene med kulturminner og kulturmiljøer: Nye bygninger og tilbygg/påbygg skal underordnes og tilpasses den bevaringsverdige bebyggelsen i volum, form, fasadeutforming og materialbruk. Vegger i trehusmiljø skal ha overflate av høvlet trepanel med malt ikke beiset overflate. Vinduer skal plasseres, dimensjoneres og detaljeres med særlig tanke på samspill med de vernede bygningene. Store sammenhengende vindusflater kan bare unntaksvis tillates. Tak skal med hensyn til fallretning, helling og hovedformer ta utgangspunkt i nabobebyggelsen når denne er av eldre dato. Taktekkingsmateriale skal så langt mulig tilpasses den stedegne byggeskikken. Deling av eiendommer skal normalt ikke godkjennes, da eiendomsstrukturen er en del av strøkets egenart. Det samme gjelder sammenføyning av eiendommer. Innenfor bevaringsområdene skal alle tilbygg, påbygg, ombygging eller andre tiltak som endrer bygningens utseende godkjennes av kommunen. Til søknad om byggetillatelse skal eksisterende bebyggelse og vegetasjon være innmålt og vist på kart. For bevaringsverdig bebyggelse/nabobebyggelse skal det foreligge fasadeoppriss og/eller fotomontasje. Vegetasjon som skal bevares og planlagt ny vegetasjon skal fremgå av situasjonsplanen. Alle søknader som innebærer eksteriørmessige endringer av bevaringsverdig bebyggelse, jf. temakart kulturminner og kulturmiljøer, skal forelegges fylkeskommunen før byggetillatelse kan gis. Arbeidene skal utføres i samråd med fylkeskommunen. Retningslinjer for dispensasjon Søknader om riving av bevaringsverdig bebyggelse kan i særlige tilfeller godkjennes av det faste utvalget for plansaker på følgende vilkår: Søknad om rammetillatelse for ny bygning må foreligge eller være godkjent av kommunen. Ved påstand om dårlig teknisk stand som bakgrunn for rivesøknad må søker legge fram fagmessig holdbar dokumentasjon.

11 I særlige tilfeller kan planutvalget godkjenne andre løsninger enn nybygg som erstatning for det miljømessige /estetiske tapet som oppstår om bygningen rives, for eksempel ved gjerder, beplanting og lignende. Saken må forelegges fylkeskommunen før kommunen kan fatte vedtak i saken. Eventuelt vedtak om riving skal normalt være godkjent av fylkekommunen, før kommunen fatter vedtak i saken. LNF-områder med verneverdige kulturminner og kulturmiljøer (pbl 20-4 første ledd nr. 2) I LNF-områder er det i utgangspunktet kun tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til stedbunden næring. LNF-områdene er vist på plankartet som områder med verneverdige kulturminner og miljøer. Innenfor disse områdene skal stedets egenart og særpregede kulturmiljø opprettholdes. I LNF-områdene gjelder tillatt arealbruk som vist i Kommuneplan for Hurum, arealdelen og arealbruk etter gjeldende reguleringsplaner der denne arealbruken ikke er i strid med vernet. Jfr pbl 20-6, tredje ledd. For arbeid og tiltak i disse områdene gjelder bestemmelsene og retningslinjene i denne kommunedelplanen foran tilsvarende bestemmelser vedtatt arealdel til kommuneplan og tidligere vedtatte reguleringsplaner. Bestemmelsene over for Byggeområder med verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, Retningslinjer for forvaltning og utbygging i byggeområdene med kulturminner og -miljøer og Retningslinjer for dispensasjon, gjelder også for LNF-områder med spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse. Jfr pbl 20-4, andre ledd bokstav b For landbruksbebyggelse gjelder disse bestemmelsene og retningslinjene så langt de passer. Verneverdige enkeltbygg og anlegg, jfr vedleggsliste A. Opplistede enkeltbygg og anlegg etter vedleggsliste A skal bevares. For disse gjelder: Riving av bevaringsverdig bebyggelse er ikke tillatt. Bygningene kan settes i stand under forutsetning av at takform, fasadeutforming, materialbruk og detaljering er lik eksisterende, eller tilbakeføres til tidligere utseende. Mindre tilbygg og påbygg kan tillates, dersom endringene underordnes bygningens hovedform og -volum, material- og fargebruk og utformes på en slik måte at bygningen beholder sin verneverdi. Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig grad bevares. For framtidige arbeid og tiltak som er tillatt etter kommuneplanens arealdel eller i h t eksisterende regulering skal det i søknad om tillatelse dokumenteres at det er tatt et helhetlig hensyn til det verneverdige kulturminne/-miljøet. Ved utforming av nybygg eller av tiltak som endrer utseendet på bestående bygninger, skal det tas hensyn til strøkets egenart, og spesielt til vernverdige bygninger i strøket, slik at en oppnår en heldig estetisk og antikvarisk helhetsvirkning gjerne i nåtidens formspråk. Direkte stilkopiering bør i hovedregel unngås.

12 Jfr pbl 20-4, andre ledd bokstav b Opplysninger Det er utarbeidet egen fagrapport med tilhørende temakart for kulturminner og kulturmiljøer. Dette materialet supplerer arealplankartet og er av retningsgivende karakter. For automatisk fredete kulturminner gjelder Lov om kulturminner (kml) foran arealbruk og bestemmelser i kommunedelplanen. Automatisk fredete kulturminner omfatter kulturminner fra oldtid og middelalder inntil år 1537 og byggverk oppført før 1650, jf. kml 4. For alle tiltak som kan komme til å virke inn på de automatisk fredete kulturminnene, må det søkes kulturminnemyndigheten om tillatelse etter kml 8. Dvs. at alle arbeider i grunnen og andre tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner på forhånd må meldes til fylkeskommunen. Dersom det ved tiltak i marka dukker opp automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnet. Melding skal straks sendes fylkeskommunen som avgjør om arbeidet kan fortsette og vilkårene for dette. Jf. kml 8.

13 Vedlegg 3 NOTAT: Oppsummering av innspill med rådmannens kommentarer. Innspill i forbindelse med offentlig ettersyn av forslag til Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, jfr Utviklingsutvalgets vedtak om offentlig ettersyn i møte Oversikt over parter som har avgitt høringsuttalelse: Mottatt 1. Sissel og Tor Erling Gransæther Kystverket Sørøst Ellen Skatvedt Michael Sivertsen Christian Størmer Tom Lea Jostein Holdhus Knut Erik Burud Odd Jørgen Haug Trond Johansen Vedastin og Edvard Ranvik Bente Kaland Ella Granlund Jansson Siv-Mette Eriksen Oslo Bygningsarbeiderforening Fellesutvalget i Filtvet Rolf E. Andersen Willy Grønsaas Fellesutvalget i Sætre Jan Henrik Bryde Jostein Holdhus Fredrik Liltvedt Holmsbu Vel Marianne Arctander Rune Bjørsvik Fellesutvalget for Holmsbu, Rødtangen og Kana Kari Lyvand Tone Bryhn Roger Solberg Filtvet Fyrs Venner Hurum Historielag Anthon B Nilsen Eiendom AS Bodil Risberg Fylkesmannen i Buskerud Fellesutvalget Tofte Fortidsminneforeningen, Buskerud Avdeling Hurum Skogeierlag Fiskeridirektoratet Rolf Kaarby

14 40. Buskerud fylkeskommune Liv Støa Kirsti T. Rødby Rune Sandsether Erling Aass Hurum Bondelag Ole F. Rødby Svein Robert Helge Aabøe og Jan Ødeskaug Landbrukskontoret, Drammen, Lier, Røyken og Hurum Frogn kommune Oppsummering av innspill kommentarer. fra offentlige instanser, lag og foreninger med rådmannens (Der det i det etterstående refereres til kulturmiljø nummer opplyses at det her henvises til nummereringen av kulturmiljøer i NIKU s fagrapport.) Fellesutvalget i Sætre Mener at kulturmiljø 33, Sætre sentrum, bør få en høyere faglig vurdering. Rådmannen støtter seg til den faglige vurderingen som er gjort av NIKU i samarbeid med Buskerud fylkeskommune (Bfk). Holmsbu Vel Ber om at følgende anlegg vurderes bevart/vernet: Moloen i Holmsbu havn, steinbryggende på Søstranda og Sjøbodene på Bakkeskjær, Kilodden og Strømhella (Sivertsen-bua). Ligger i sone 1 i reguleringsplanen for Holmsbu, Rødtangen og Kana og er allerede ivaretatt. Disse inngår i kulturmiljø 9, fra Holm til Støa. Etter rådmannens skjønn gir dette tilstrekkelig vern. Fellesutvalget for Holmsbu, Rødtangen og Kana Ber om at følgende anlegg vurderes bevart/vernet: Moloen i Holmsbu havn, steinbryggende på Søstranda og Sjøbodene på Bakkeskjær, Kilodden og Strømhella (Sivertsen-bua). Foreslår at næringsveier som hermetikkindustri, trelasthandel og isskjæring tar med i den innledende beskrivelsen under kulturmiljø 9. Det foreslås å utvide grensen i kulturmiljø 12 fra Røysene sørover til Nebba til også å gjelde kysten og Solfjellåsen videre sørover til og med Solfjellskjær. Dette fordi området inneholder flere gravrøyser, boplasser og redskaper fra steinalderen. Fellesutvalget Holmsbu, Kana og Rødtangen Foreslår at Støaeiendommene med hovedvekt på kommunens eiendom Røedsbrygga eller Wahlbrygga bør omtales ytterligere under kulturmiljø 9.

15 Her bemerkes miljøer som inngår i kulturmiljø 9. Videre foreslås at miljø 12 utvides for ytterligere å sikre gravrøyser mm. Boplasser, løsfunn og enkeltstående røyser finnes rundt hele Hurums kyst og har vern som enkeltobjekter. Derfor foreslås ingen endringer. Filtvet Fyrs Venner Ser det som meget positivt at området på Tangen og Nordstranda på Filtvet er lagt inn i Kulturmiljø 24. Mener videre at kommunen gjennom aktiv bruk av Pbl sikrer dette verdifulle kulturmiljøet og de enkelte kulturminnene her (Fyret, Strandhotellet, Feriekolonien og Damskipsbrygga). Det er i henhold til Pbl 20 6 annet ledd viktig at avgrensingen på arealdelen rent geografisk fremstår tydelig. I det utsende materialet er ikke disse grensene tydelige nok. Til bestemmelser og retningslinjer, første bombepunkt på s 1 og 3 vedr. riving av bevaringsverdig bebyggelse, foreslås at det tilføyes konstruksjoner og anlegg, slik at bestemmelsen også fanger opp for eksempel brygger etc. Det foreslås videre at det gis førende bestemmelser vedrørende fargevalg av bygninger, eventuelt som retningslinje. Både i kulturmiljø 23 og 24 er det gamle branngater ned mot fjorden mellom utskilte strandparseller. Gatene er en viktig del av den historiske strukturen og de er og har blitt brukt som atkomst for allmennheten til sjøen. Disse gatene blir utsatt for stengsler og det anbefales å vurdere om disse forholdene kan omtales i bestemmelsene. Rådmannen tar innspillene til orientering. Planbestemmelsene er endret slik at bevaringsverdige konstruksjoner og anlegg ikke tillates revet. Hurum Historielag Ber om at følgende anlegg vurderes bevart/vernet: Moloen i Holmsbu havn, steinbryggende på Søstranda og Sjøbodene på Bakkeskjær, Kilodden og Strømhella (Sivertsen-bua). Foreslår at næringsveier som hermetikkindustri, trelasthandel og isskjæring tar med i den innledende beskrivelsen under kulturmiljø 9. Ønsker en bedre bevaring av megalittgraven på Rødtangen. Anbefaler en utvidelse av kulturmiljø 16, slik at de to bronsealderrøysene ytterst på Katsundåsen inkluderes. Det må tas hensyn til den gamle verdifulle bebyggelsen, småbåthavnen og bebyggelsen rundt Sætre brygge når den nye reguleringsplanen for Sætre sentrum skal godkjennes. Det oppfordres i tillegg å sette fokus på Hurums historiske veier Sandstien og Mølleveien. Anbefaler at steinringene på Holtvedtryggen bør komme frem blant de spesielle kulturminnene i kommunen. Videre hevdes at det skal være en bronsealderrøys i området rundt Torgrimås ved Sand Gård. Det foreslås at alle kulturminner som egner seg for besøk i kommunen, gjøres tilgjengelig for innbyggere og turister. Hurum kommune oppfordres til å legge vekt på informasjon, skilting og adkomst, med nødvendig oppfølging og vedlikehold. Positive til at området på Tangen og Nordstrand er med i kulturmiljø 24. Rådmannen viser til kommentarer ovenfor vedr. kulturmiljø 9 og enkeltstående kulturminner. Utarbeidelse av en skjøtsel- og skiltingsplan vil følges opp gjennom handlingsplanen. Hurum Skogeierlag

16 Stiller seg positive til å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer. Det er ønskelig at arealene knyttet til slike spesielle forhold, ikke gjøres større enn nødvendige og styret forutsetter at skogsdrift og naturlig skjøtsel av skogen kan gjennomføres. Laget ønsker en god dialog med kommunen og den enkelte skogeier som blir omfattet av planen. Ønsker at kommunen skal belyse de konsekvensene det får for skogeierne å inngå i et verneområde. Rådmannen peker på at planvedtaket her fattes etter Plan- og bygningsloven (PBL). Etter regelverket i PBL er landbruksdrift, skjøtsel, mv tillatt i landbruksområdene ( LNF ). Som det framgår av det tilhørende arbeidet med handlingsplan vil det bli utarbeidet skjøtsels-, skiltingsplaner, mv. Det forutsettes at disse utarbeides i dialog med berørte eiere og eventuelle andre relevante parter. Hurum Bondelag Synes at intensjonen med kommunedelplanen er god. Bondelaget ønsker å bevare kulturlandskap og kulturminner for kommende generasjoner. Påpeker at grensene mellom kulturmiljøene er upresise grunnet den tykke tusjstreken. Bondelaget ønsker å få belyst hvorledes miljøene skal reguleres og hvilken konsekvenser dette får for fremtidig drift. Ønsker å få mer detaljert informasjon og enkelte kulturminner innen de ulike miljøene og hvordan vernet skal skje i praksis. Foreslår at kommunen forlenger høringsfristen, og at berørte parter mottar mer detaljert informasjon. Rådmannens kommentar til innspillene: Rådmannen tar dette til orientering og innspillene blir fulgt opp i handlingsplanen. I tilknytting til partens kommentar om plankartet opplyses at det er utarbeidet digitalt plankart hvor områdeavgrensingene er presise. Områdeavgrensingene på høringsdokumentet var vist med kraftig strek for å gi en oversikt over områdene. Kystverket Sørøst Ingen merknader til saken. Fiskeridirektoratet Sør Ingen spesielle merknader. Buskerud fylkeskommune Fylkesutvalget ser positivt på det arbeidet som er gjort med kommunedelplan for kulturminner i Hurum kommune. Fylkesutvalget anbefaler at temakartet bearbeides videre slik at kartet inneholder relevant informasjon om bevaringsområdenes omfang og utstrekning Fylkesutvalget anbefaler at planen bearbeides og digitaliseres slik at den kan bli et verktøy for kommunens saksbehandlere og tilgjengelig på internett både for lokalbefolkningen og andre med interesse for kulturminner i Hurum. Rådmannen tar dette til etterretning og innspillene blir fulgt opp i handlingsplanen. Fylkesmannen i Buskerud Beredskap- justis, og kommunalavdeling har ingen særskilte bemerkninger til det juridiske innhold i de foreslåtte bestemmelsene.

17 Landbruks- og næringsavdeling er positive til at kommunen har laget et forslag til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Det forutsettes at det fortsatt kan drives moderne landbruk på arealene som innenfor de ulike kulturmiljøene omfatter landbrusarealer. Det oppfattes som positivt at kommunen tilrettelegger for næringsutvikling i tilknytning til te kulturmiljøene. Det oppfattes som positivt fra de som er interessert i ulike Landbruk Plusstiltak (tilleggsnæring) som bor i tilknytning til et kulturmiljø. Planen legger rammer for forvaltning av bygninger innenfor de avsatte kulturmiljøene og for de verneverdige enkeltbygg og anlegg. Landbruks- og næringsavdelingen mener at dersom slike føringer er økonomisk krevende å følge opp, bør det offentlige bidra med midler for å sikre og vedlikeholde de aktuelle bygningen ut fra den offentlige interesse det er å ivareta bygningene. Miljøvernavdelingen er positiv til at kommunen har laget et forslag til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Spesielt positivt er det at planen ikke bare omfatter enkeltstående kulturminner, men at også landskap rundt kulturminnene oppfattes som bevaringsverdig. Videre oppfattes det som positivt at flere av kulturmiljøene i planen inneholder viktige naturtyper for ivaretakelse av biologisk mangfold. Miljøvernavdelingen regner med at kommunen innlemmer lokalt viktig kulturlandskap i planen. Rådmannen tar merknadene til orientering, innspillene blir fulgt opp i handlingsplanen. Landbrukskontoret, Drammen, Lier, Røyken og Hurum Natur- og landbruksnemda mener kommunedelplanen er et viktig bidrag for å kunne planlegge arealbruken i fremtiden. Siden mange av kulturmiljøene ligger i landbruksområder, er det en forutsetning at bøndene fortsatt skal kunne utvikle og drive næring på de berørte arealene. Det påpekes at en del feil i bakgrunnsmateriellet med hensyn til navn og historikk må rettes opp. Når det gjelder feil i bakgrunnsmaterialet bemerkes at fagrapporten er utarbeidet av NIKU i samarbeid med Buskerud fylkeskommune. Rådmannen har ikke kompetanse til å vurdere de faglige vurderingene som er gjort. Rådmannen peker på at planvedtaket her fattes etter Plan- og bygningsloven (PBL). Etter regelverket i PBL er landbruksdrift, skjøtsel, mv tillatt i landbruksområdene ( LNF ). Som det framgår av det tilhørende arbeidet med handlingsplan vil det bli utarbeidet skjøtsels-, skiltingsplaner, mv. Innspill vil også bli fulgt opp i handlingsplanen. Det forutsettes at planer, mv utarbeides i dialog med berørte eiere og eventuelle andre relevante parter. Fortidsminneforeningen, Buskerud Avdeling Synes det er positivt at kommunen har laget et forslag til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer og at den inneholder egne strategier for bevaring. Foreslår at Sætre gård nevnes ved navns nevnelse under kulturmiljø 33 og foreslår at Sætre gård får et uttalt vern. Sætre gård inngår i kulturmiljøet, og vernet ansees som tilstrekkelig. Frogn kommune

18 Ser svært positivt på utarbeidelsen av kommunedelplanen. Mener at planen er oversiktlig og grundig gjennomarbeidet. Spesielt positivt at kulturmiljøer langs kyten ivaretas gjennom planen og ønsker kommunen lykke til med videre arbeid. Taes til etterretning. Oppsummering av innspill fra grunneiere og andre med rådmannens kommentarer. (Der det i det etterstående refereres til kulturmiljø nummer opplyses at det her henvises til nummereringen av kulturmiljøer i NIKU s fagrapport.) Sissel og Tor Erling Gransæther Stiller seg positive til utarbeidelsen av kommunedelplanen. Synes at kartet er noe unøyaktig og det er vanskelig å lese grensene. Grensene til kulturmiljø 27 Grønsand berører til en viss grad grensen til eiendom gnr 53 bnr 4. Gravfeltet på Vannsbrekka bør inngå i kulturmiljøet og bekkefaret som utgjør grensen mellom eiendommen og nabo i nordvest bør inngå i en sone på eksempelvis 10 m. Godtar ikke at grensen spiser mer av eiendommen fordi det ikke finnes kjente kulturmiljøer eller kulturminner i området. Foreslår ny grense til kulturmiljø nr. 27. Bakgrunnen for uttalelsen er potensielle boligtomter i området. Ønsker at kommunen får til et samspill mellom kulturmiljøer og fremtidige bomiljøer. De opprinnelige avgrensningene av kulturmiljøene opprettholdes og vil være nøyaktige på endelige kart. Det opplyses at det er utarbeidet digitalt plankart hvor områdeavgrensingene er presise. Områdeavgrensingene på høringsdokumentet var vist med kraftig strek for å gi en oversikt over områdene. Det nevnes at pågående arkeologiske undersøkelsene på Storsand kan få betydning for fremtidig avgrensning av kulturmiljøene på Storsand ved rullering av kommunedelplanen. Christian Størmer Foreslår at steinalderboplass på Selvigodden undersøkes og kulturmiljøet rundt Selviggårdene utvides til også å omfatte hulveiene, isdammen og sagtomta helt ned til Drammensfjorden. Planforslaget tar utgangspunkt i de faglige vurderinger som er gjort av NIKU og Bfk. Boplasser, løsfunn og enkeltstående røyser finnes rundt hele Hurums kyst og har vern som enkeltobjekter. Derfor foreslås ingen endringer. Knut Erik Burud Eier av Ekelund 3 gnr 23 bnr 6, er positiv til og ser et klart behov for en plan. Påpeker at en slik plan ikke må hindre en naturlig utvikling av området. Planen er ikke ment å vanskeliggjøre for utvikling, men for å tilrettelegge for at dette skjer på en måte som ikke forringer kulturmiljøene. Vedastin og Edvard Ranvik

19 Væby gård er tatt med i kulturmiljø 16. Eierne driver som gårdbrukere og ønsker å utvikle og drive et rasjonelt gårdsbruk. Ønsker en befaring for å avklare hvilke konsekvenser det får for gården at den er innenfor et kulturmiljø. Rådmannen tar merknadene til orientering. Planen er ikke ment å vanskeliggjøre for utvikling, men for å tilrettelegge for at dette skjer på en måte som ikke forringer kulturmiljøene. Rådmannen peker på at planvedtaket her fattes etter Plan- og bygningsloven (PBL). Etter regelverket i PBL er landbruksdrift, skjøtsel, mv tillatt i landbruksområdene ( LNF ). Som det framgår av det tilhørende arbeidet med handlingsplan vil det bli utarbeidet skjøtsels-, skiltingsplaner, mv. Det forutsettes at disse utarbeides i dialog med berørte eiere og eventuelle andre relevante parter. Fredrik Liltvedt Ønsker flere opplysninger om retningslinjer for LNF-områder med verneverdige kulturmiljøer og hva dette vil bety i praksis. Spesielt med tanke på tømmerhugst. Videre ønskes det vurdert om deler av grensen til kulturmiljø 10 mot øst bør justeres noe vestover. Grunnen til dette er at åsen nord for Folkestad skole er foreslått som byggeområde i gjeldende kommunedelplan, og at det kan være aktuelt å søke om fremtidig utvidelse av dette området. De opprinnelige avgrensningene av kulturmiljøene opprettholdes. Videreutvikling i byggeområder vil kunne skje innenfor rammen av bestemmelsene og når dette ikke forringer verdien av miljøene. Marianne Arctander Mener at planen er et godt verktøy for turisme, undervisning og tilhørighet til kommunen. Ved å kjenne til historien, lever minner og hendelser videre. Påpeker at i Ekhaugen og Nordre Sætrevei ligger Sætres to første sommerhus fra 1903 og Husene er den dag i dag representative for den tidsepoken de representerer og bør vurderes bevart. Eiendommene er tatt inn på listen over bygninger som foreslås vernet. Tone Bryhn Stiller seg positive til utarbeidelsen av kommunedelplanen. Har planer om å skille ut en tomt, og har fått forståelsen av at dette ikke er i konflikt med kommunedelplanen. Enkeltsaker vil bli behandlet etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer og bestemmelser Bodil Risberg Det påpekes at miljøet rundt eiendommen gnr 57 bnr 97, Sætre Østre, Sætrealleen 2, tas vare på ved en fremtidig utbygging av Sætre sentrum.

20 Rådmannen har tatt innspillet til etterretning. Kirsti T. Rødby Mener at det er gal beskrivelse at Mølleveien går mellom Filtvet i Rødsbygda og Hov i Kirkebygda som det står i informasjonen fra kommunen. Rådmannen støtter seg til den faglige vurderingen som er gjort av NIKU i samarbeid med Buskerud fylkeskommune (Bfk). Rune Sandsether Foreslår at Nedre Ugstad gård vies større oppmerksomhet under kulturmiljø 3. Hevder at gården har en svært gammel historie og med sikkerhet kan tidfestes til før år Lurer på hvorfor denne gården er mindre omtalt enn Haugen gården som er av yngre dato i kulturmiljø 3. Rådmannen støtter seg til den faglige vurderingen som er gjort av NIKU i samarbeid med Buskerud fylkeskommune (Bfk). Det bemerkes imidlertid at så langt rådmannen kjenner til, kan alle gårdene dateres til før år Erling Aass Ønsker å påpeke noen feil og mangler, samt foreslå endringer med bakgrunn i dette vedr. gnr 8 bnr 1, Selvikveien 2, Søndre Selvig Gård. Mener at det under kulturmiljø 2 er benyttet uriktige navn på gårdene. Det korrekte skal være Nordre Selvig Gård og Søndre Selvig Gård. Videre er området betegnet som Selvik, det riktige er Selvig. Finner omtalen av området for noe vag, og ønsker seg en mer presis omtale av området. Ønsker et mer presis verdivurdering av forhistorien til bygningene i dette kulturmiljøet. Blant annet bør det fremgå at Selvig Gård er fredet. Ønsker at det i kommunedelplanen utdypes hvorledes Hurum kommune i fremtiden skal utnytte kulturminnene innen utvikling av turistnæringen. Når det gjelder eventuelle feil og mangler i bakgrunnsmaterialet bemerkes at fagrapporten er utarbeidet av NIKU i samarbeid med Buskerud fylkeskommune. Rådmannen har ikke kompetanse til å vurdere de faglige vurderingene som er gjort. Som det framgår av det tilhørende arbeidet med handlingsplan vil det bli utarbeidet skjøtsels-, skiltingsplaner, mv bl a for at turistnæringen skal utnytte de fortrinn som kulturminnene representerer. Innspill vil også bli fulgt opp i handlingsplanen. Det forutsettes at planer, mv utarbeides i dialog med berørte eiere og eventuelle andre relevante parter. Ole F. Rødby Eier av gnr 16 bnr ønsker å vite hvilke konsekvenser planen får for eiendommen. Mener at det er gal beskrivelse at Mølleveien går mellom Filtvet i Rødsbygda og Hov i Kirkebygda. Mener at det ikke er historisk korrekt at gården Rødby søndre er plassert i gruppe med Stokker og Holtvedt i kulturmiljø 6, men at gården skal ligge sammen med Nordby og Sundby.

21 For øvrig pekes det på ting som han mener er historisk ukorrekt, og at dette må rettes opp. Ønsker at kommunen skal utarbeide en oppfølgingsplan for kommunedelplanen. Rådmannen støtter seg til den faglige vurderingen som er gjort av NIKU i samarbeid med Buskerud fylkeskommune (Bfk). For øvrig vises til arbeidet med handlingsplan hvor det bl a framgår at det vil bli utarbeidet skjøtsels-, skiltingsplaner, mv. Det forutsettes at disse utarbeides i dialog med berørte eiere og eventuelle andre relevante parter. Helge Aabøe og Jan Ødeskaug Hevder at det er mye interessant i planen, men at det er en del feilaktige lokalhistoriske teorier og opplysninger. Usikker på hvilke konsekvenser planen og bestemmelsene får for landbruksnæringen. Ønsker ikke at deres eiendommer inngår i kulturmiljø nr. 3, da de hevder at kulturmiljøet er godt nok sikret gjennom det gjeldende lovverket. Det vises til kommentarene over. Etter rådmannens skjønn vil planen være et godt redskap for en best mulig behandling av tiltak etter PBL. Anthon B Nilsen Eiendom AS v/ Hurum Holding AS Representanter for Anthon B Nilsen Eiendom AS v/ Hurum Holding AS og Hurum kommune har foretatt en befaring av eiendommen som inngår i kulturmiljø 17, Hurum Fabrikker på Sagene. Hensikten var å avklare hvilke bygninger og miljøer som er omfattet av høringsutkastet til verneplan, og snarest starte en faglig dialog på hva som bør omfattes av verneplanen og hva som kan vurderes som mindre verdifullt. Etter befaringen ble det konkludert med at ved å bevare de mest karakteristiske bygningene, legges det opp til et bygningsmessig miljø som kan få store arkitektoniske kvalteter i et spennende samspill mellom ny og historisk bebyggelse. I denne utbyggingen bør det legges opp til et tydelig samspill mellom ny og eksisterende bebyggelse basert på et arkitektonisk samspill eller tydelige kontraster. I situasjonen er en viktig kvalitet og gi tydelige åpninger mot sjøen. Taes til etterretning. Svein Robert Svein Robert påpeker at all kulturhistorie og kulturminner fra Færgestad til Nesset er viktig for Hurum. Foreslår at Sandspollen Vest blant annet på grunn av Fiskerhytta, bør ha høy kategori under verdi forhistorie. Rådmannen støtter seg til den faglige vurderingen som er gjort av NIKU i samarbeid med Buskerud fylkeskommune (Bfk). Følgende har kommet med uttalelser i forbindelse med at eiendommen står oppført på listen over bygninger som foreslås vernet: Michael Sivertsen, Holmsbubakken 19, gnr 23 bnr 1, ønsker eiendommen fjernet fra listen.

22 Jostein Holdhus, Vikene 45, bnr 39 gnr 65, protesterer mot den foreslåtte verningen inntil en begrunnelse foreligger. Odd Jørgen Haug, opplyser at bygningen er revet etter rivningstillatelse, og ønsker eiendommen fjernet fra listen. Trond Johansen ønsker eiendommen fjernet fra listen hvis det får konsekvenser for utvikling av eiendommen. Bente Kaland, gnr 53 bnr 75, Storsandveien 23, ønsker eiendommen fjernet fra listen grunnet hyttas dårlige forfatning. Ella Granlund Jansson, gnr 1 bnr 48, Sætrebakken 9, ønsker eiendommen fjernet fra listen. Siv-Mette Eriksen, gnr 50 bnr 17, Hurum, ønsker eiendommen fjernet fra listen. Oslo Bygningsarbeiderforening, gnr 54b bnr 11, Sandspollen, ønsker eiendommen fjernet fra listen grunnet dårlig forfatning. Fellesutvalget i Filtvet synes det er positivt at kommunen har utarbeidet denne kommunedelplanen. Foreslår at det gamle restaurerte bryggerhuset som fungerte som venterom for reisende, og som i dag brukes til forsamlingslokale, tas med spesielt under sentrale elementer som skaper identitet for kulturmiljø 24. Rolf E. Andersen, gnr 57 bnr 38, Isveien 26, Sætre ønsker eiendommen fjernet fra listen. Willy Grønsaas, gnr 56 bnr 15, Søndre Sætre vei 23, vil gjerne ha belyst økonomiske og praktiske konsekvenser for eiendommen som følge av kommunedelplanen. Jan Henrik Bryde, gnr 53 bnr 6, Sjølystveien 1, Storsand, ønsker eiendommen fjernet fra listen. Jostein Holdhus, gnr 39 bnr 65, ønsker eiendommen fjernet fra listen. Rune Bjørsvik, gnr 53 bnr 487, ønsker eiendommen fjernet fra listen. Ønsker besiktigelse. Kari Lyvand Eiendommen gnr 57 bnr 56, Mellomdammen 1, ønsker eiendommen fjernet fra listen. Ønsker nærmere begrunnelse fra kommunen. Roger Solberg bygger om hytta i Grimsrudveien 37 etter godkjent tegning. Spør om det foreligger en misforståelse siden hytta er foreslått vernet. Fellesutvalget Tofte foreslår at Bikuben, eika v/breiangen, Hurum Papirfabrikk, Sandstien og Mølleveien får høy verneverdi. Rolf Kaarby, Jørgenferjemannsvei, ønsker eiendommen fjernet fra listen. Liv Støa, Nordre Sætre vei 3, ønsker eiendommen fjernet fra listen.

23 Tom Lea, Nordstrandveien 50, gnr 46 bnr 14, ønsker å vite hvilke konsekvenser det får at eiendommen står på listen. Rådmannens kommentarer til innspill: På bevaringslisten er det oppført ca. 400 verneverdige bygninger som samlet sett har fått vurderingen høy grad av verneverdi i fagrapporten som ble utarbeidet i forbindelse med planarbeidet. Rådmannen støtter seg til de faglige vurderingene som er gjort av NIKU i samarbeid med Buskerud fylkeskommune (Bfk). Bygningene som er oppført på denne listen skal bevares og istandsettes etter antikvariske retningslinjer, men kan videreutvikles innenfor rammene av planbestemmelsene når dette ikke forringer bevaringsverdien. Denne bevaringslisten er ikke et komplett og avsluttet arbeid. Det vil den trolig aldri kunne bli. Den må revideres jevnlig for å ta ut bygninger som av ulike årsaker ikke lenger har høy verneverdi (på grunn av brann, ombygginger, feilregistreringer eller lignende) og for å legge inn nye bygninger. Planen forutsettes revidert hvert 4. år, jmf. regelverket i Pbl.

24 Vedlegg 4 Handlingsplan Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, Hurum kommune Mål: Utarbeide et arbeidsverktøy som gir kommunen en forutsigbarhet i langsiktig arealplanlegging. Synliggjøre kommunens kulturminner og kulturmiljøer gjennom registrering og kartlegging, samt formidling av dette til befolkningen og kommende generasjoner. Med utgangspunkt i overordnet mål foreslås følgende tiltak gjennomført. Tiltak Oppstart Ansvar Kostnader Utarbeide oversikter over viktige kulturminner 2006 KPB Planlegge og tilrettelegge for skilting og skjøtsel 2006 KPB Videreføre minnefinnerkurs for grunnskolen 2006 skolen Utarbeidelse av brukervennlige informasjonsverktøy (brosjyrer, internet osv.) Våren 2007 KPB* Kompetanseheving i kommuneorganisasjonen i.h.t. lover og bestemmelser om kulturminnevern 2007 KPB Utarbeide en veileder i kulturminnevern for 2008 KPB kommunen *Virksomhet for Kultur, plan og bygg

25 Utdrag fra plandokumentet K-sak 107/05 Vedlegg Forslag til områder som foreslås vernet Etterfølgende kulturmiljøer foreslås lagt ut med bestemmelser og retningslinjer som styrer fremtidig utvikling i disse områdene etter Plan- og bygningsloven. Kulturmiljøene inngår som et grunnlagsdokument for kommunedelplanen og er valgt ut på bakgrunn av NIKU s faglige vurdering. Alle kulturmiljøene med ekstra høy verneverdi og enkelte med høy verneverdi (se tabell), foreslås vernet med bakgrunn i kommuneplanens mål knyttet til kulturminner og kulturmiljøer. Noen av kulturmiljøene er viktige for å sikre at de blir tatt hånd om i planleggingen av kommunens utbyggings- og utviklingsområder. Kulturmiljøene som er trukket fram her ligger i ulike områder/deler av kommunen. Arealbruk i områdene i dag styres av ulike planer som er vedtatt etter regelverket i PBL. I etterfølgende avsnitt redegjøres for disse problemstillingene. Kulturmiljø 2: Selvig nordre og søndre, nord for Klokkarstua To sjeldne gårdstun i tradisjonelt jordbrukslandskap. Selvig-tunene representerer storgårdsbebyggelse med meget høy arkitektonisk kvalitet, delvis med høy alder og med et meget harmonisk forhold landskapsrommet som omgir stedet. Som storgårdsbebyggelse kompletterer de husmannsplassene i miljøet Selvigodden og Selvigstranda i kulturmiljø 1. Gjeldende arealdel (vedtatt 1999) behandler ikke forholdet til kulturminner og kulturmiljøer særskilt, utover generelle krav om tilpassing til stedlig byggeskikk. Området er uregulert og arealbruken styres dermed gjennom Kommuneplanens arealdel. Kulturmiljø 3: Haugen, Inglingstad, Ugstad og Sem, ved sørenden av Sandungen Kulturmiljøets ekstra høye verdi er knyttet til rikdommen av forhistoriske kulturminner. De store gravhaugene indikerer at det i yngre jernalder/vikingtid (ca e.kr.) lå et viktig senter ved gårdene Haugen, Inglingstad og Ugstad. Kulturmiljøet har stor tidsdybde