SNO. Nå må Kirke- og Undervisningsdepartementet. stipendytelser fra Statens lånekasse. Tvindskoiene i Danmark, eller

Transkript

1 FELLESNYTTEN FORAN EGENNYTTEN Nr Argang Løssag kr. 5,- QUISLING og ARBEIDERNE Idag sår kommunismens knokkeneve ned over Poen. Arsaken er poske arbeideres krav om frihet. Tidigere har vi sett nasjon etter nasjon vodtatt av samme grunn, av de samme utsettende hender. Er det ikke forunderig at de krefter som før og under siste verdenskrig reiste seg mot denne undergangens fodbøge, og fortsatt soss mot den, bærer navnet «andssvikere». er det ikke sesomt her i ivet hvoredes det atter og atter bekrefter seg at de bevarende krefter atid må kjempe også mot dem som representerer det som ska bevares. I Poen kjempet arbeidervennen Lech Waesa for arbeidernes frihet. Uten omsvøp avsørte han de kommunistiske arbeiderederes svik mot arbeidermassene. Forræderiet mot eget fok. Han sa sannheten. Derfor er hans skjebne uviss. I Norge hadde vi arbeidervennen Vidkun Quising. Også han beviste sviket. Sviket fra Det Norske Arbeiderparti. Sviket fra norske arbeideres edere. Derfor sto han øverst på regjeringen Gerhardsens ikvidasjonsiste. Og derfor måtte han dø. ARBEIDERVENNEN, Vidkun Quising? vi noen spørre. Ja, nettopp ham! Les dette kommentar ti et møte i 1933, som «Arbeiderbadet» -.omtaer sik: «MØtet på GriinerØkken», hvor Quising tate for 6000 mennesker, var Osos eiendommeigste vagmøte.» Den mann som tate ti Osos arbeidere er den ene ste nuevende nordmann som har hatt anedning ti v i r kei i g å studere revousjonens Sovjet-Russand. I det vedige, ja næsten overmenneskeige, redningsarbeide som Fri d tjo f N ans e n utførte i Russand for 10 år siden var Q u i s ing hans nærmeste medhjeper og høire hånd. Det var 5 år efter revousjonen at den uhyre hungerkatastrofe rammet Sovjet-Russand på grunn aven diettantisk og forfeiet jordbrukspoitikk. (Iår har situasjonen gjentatt sig.) Da nyttet det ikke enger å skjue for verden at der var fare på ferde, og N ans e n bev mottatt som redningsmannen av de russiske makthavere. Siden den gang har N ans ens navn vært noe aven heigdom i Russand, og sev vår hjemige revousjonære presse har måttet bøie sig for faktum. N ans ens uttaeser om Russand i de dager var ikke fordømmende. De røbet tvertimot en viss forhåpning om at det fra tzarvedet frigjorte fok måtte formå å reise sig sociat, økonomisk og kuturet. Det var en stor manns dype forståese av og kjærighet ti et uykkeig fok, som preget Nansen i ord og handing den gang. Hans nærmeste medarbeider V i d kun Q u i s ing røbet den samme grepethet av det vedige russiske probem. Så intenst gikk han inn for studiet av dette fok, av revousjonen og dens uykkeige føger, som han søkte å se i sammenheng med en stor nasjons utviking mot høiere må, at det bev brukt mot ham herhjemme både av arbeiderpartiene og av de borgerige. Ingen vide se den store menneskevenn i Q u i s ing såsnart han gikk inn i poitikken, og det på tross av hans innsats ved Nansens side, da utaige mennesker bev reddet fra hungersnød ved deres hjep. Efter N ans e n har ingen nordmann i vår tid utretet så meget godt for det russiske fok som V i d kun Q u i s ing. Benekte det hvem som kan! Denne mann er det som nu roper sitt varsko ti sine andsmenn, ti de norske arbeidere, hvis brødre i Russand han har ært å kjenne e f ter revousjonen, og hvis ideser som føge av revousjonen han har vært med på å indre. Denne mann er det «Arbeiderbadet» stemper som provokatør, fordi han Ønsker å si de norske arbeidere sannheten. Vi vi stie de tusener av arbeidere som hørte Q u i s ing s foredrag føgende spørsmå: Hviken av de norske arbeidsedere har tinærmesesvis utført noe ignende for sine kassefeer som Q u i s - Staten støtter anarkistiske skoer og gjør norsk ungdom ti narkotikasaver Nå må Kirke- og Undervisningsdepartementet stoppe ånog stipendyteser fra Statens ånekasse testkampanje mot Tvindskoiene og norske samarbeidsskoer. Fere ambassader, b.a. am ti norske eever som bassaden i New Dehi, har hatt søker seg inn ved de beryktede et stort arbeide med hjemsendese av eever på fukt, hviket har Tvindskoiene i Danmark, eer ti fokehøgskoer her i andet kostet den norske stat mange som samarbeider med disse. Ved sine yteser bir departementet pt(nger, i tiegg ti åne- og stipendytesene. medansvarige for at Ennå er det ikke sutt på norsk ungdom gjøres ti narkotikasaver. skandaene ved skoene, som nå føges opp med den tragiske I de senere år har det vært virksomhet ombord på «Den massefukt av eever fra skoene, Store BjØrn», som er et skoeskip, noe som skydes de gruoppvekkende forhod. Hasj røkes åpenyst drevet av De små skoer, som også arbeider i nært samar på de såkate studiereiser, og beide med Den reisende foke urensighet har påført ungdommene høgskoe og de danske Tvind skabb og hodeus. FOLK skoiene. OG LAND har gjentatte ganger advart foredre mot å sende barna ti skoene, som har et hekommunistisk undervisningsoppegg, I føge en rapport som er utarbeidet om dette prosjekt, fortees om et fustendig anarki ombord i skuta, der eevene rø og i disse dager samer ker marihuana, drikker seg san eevers foredre seg ti en proseøst beruset, soss med ærerne, går berserkergang i utenandske byer og forøver tyverier hvor de sipper ti. Hver eev ombord på «Den Store BjØrn» koster norske skattebetaere tov tusen kroner i måneden, men også her kommer i tiegg store erstatningssummer etter pøbestrekene i utandet, og kostnader ved hjemsendese av eever, som skjer med fy fra Det karibiske hav ti Norge. I forbindese med skoeskipets studietur heter det i en brosjyre som De små skoer (norsk) utga før avreisen: «Vi bir kjent med indianere som bor der». Nå er det fastsått at den kontakten eevene har fått med okabefokningen, har vært på barer og puber i havneområdene. Hvordan rekrutteres eever ti de danske Tvindskoiene og ti Hvorfor nevnes ikke Wihem Rasmussen? APENT BREV I «TELEMARK ARBEIDERBLAD» TIL REDAKTØRENE AV DEN NYE «NORGES KUNSTHISTORIE» Fordeen ved digre bokverk er at de gjerne har et godt register sik at man ett og greit kan finne fram ti det man i Øyeb].ikket er interessert i og studere det. Denne metoden brukte jeg da jeg kom i kontakt med den nye digre Norges Kunsthistorie. J eg vie så gjerne se hva de skrev ti avsnittet «Norsk skuptur i en brytningstid». Det var på sider og handet om biedhoggere i siste havde av forrige århundre og første havde Av Berner Hansen, Skien av dette. Nettopp der kunne jeg vente å finne Wihem Rasmusfen. Det be en fustendig skuffese. Jeg så ikke navnet hans i det hee tatt. Somme tider våknet jeg opp og var på vakt og tenkte: Nå kommer det! Det var i avsnittet i boka f.eks. snakk om Statens Kunstakademi. Der hadde Rasmussen vært professor. Men nei. Videre var det i at stoffet om Gustav Vigeand nevnt at han arbeidet ved ing for de russiske arbeidere? Er der noen sund sans i at Q u i s ing skude Ønske ondt over norske arbeidere mer enn over russiske? Arbeidere! Tenk dere om. Hvem skude bedre kunne dømme om den russiske revousjon enn den mann som har vært med på å redde det russiske proetariat fra føgene av deres egen «frigjørese»? Det er hånende sagt at Q u i s ing «utgir» sig for arbeidervenn. Q u i s ing e r arbeidervenn, fordi han er menneskevenn og har bevist det. Det er mer enn noen høitgasjert arbeidereder kan si, og det er mer enn noen annen norsk poitiker kan si idag. Trondheim domkirke fra 1897 og ti årene etter århundreskiftet. Men hvem overtok etter ham? Jo, det gjorde Wihem Rasmussen, men det er ikke nevnt. Men så kom det noe! På side 368 er det snakk om Ingebrigt Vik ( ) som hadde et sitsomt iv som biedhogger. Om ham heter det at han etter hvert be avhengig av inntektene fra sag, og han fugte derfor oppfordringen om å evere utkast ti Eidsvosmonumentet. Det gikk imidertid ikke så bra for Vik. Etter å ha fordypet seg i oppgaven, gjort inngående modestudier og utført utkast i fere versjoner og størreser, fat nederaget i 1911 tungt, står det i Kunsthistorien. Men her var det atså snakk om EidsvoSØyen, og den saken be tatt opp igjen senere be Vigeand bedt om å komme med et forsag. Det var han viig ti hvis han fikk kroner

2 SIDE 2 FOLK og LAND Nr Kosthodet i fengser og eirer Av John Sand En kort sammenigning meom forhodene i tyske og britiske fengser og fangeeire i «nazitiden», med matforsyningene i <dandssvikeirene». I bind I av Norges Krig (side ) gir Dagfinn Hauge en beretning om matforsyningen ti fengser og fangeeirer i okkupasjonstiden: «Det yktes oss merkverdig godt å nå inn i fengsene med verdifu hjep. Over hee andet drev man utspekuert smugervirksomhet for å hjepe fangene med mat, en virksomhet som stadig måtte finne nye former etter hvert som de game be oppdaget. I en av de siste krigsmånedene everte et enket menighetshus i Oso ikke mindre enn 2 tonn ti fengsene, og det meste gikk inn «iegat». Ved noen av fengsene fikk man simpethen ordnet seg med fast og regemessig everanse gjennom hee krigen. Særig fint gikk det i MØergt. 19 og Akebergveien i Oso. HØsten 1942 fant tyskerne ut at det var ønskeig å øke matrasjonene der, og overot ti den norske forvateren der å greie det så godt han kunne. Forvateren fikk det for sikkerhets skyd skriftig, og fikk så kontakt med danskehjepens tiitsmann for diethjepen i Oso, overege Sæthre. Resutatet var at fengsets egen bi regemessig kunne kjøre ti Uevå og hente danskemat, og maten gikk så inn ti fangene med den vanige kosten. Ti sammen gikk det inn i de to fengsene 270 tonn matvarer, at utenom de ordinære fengsesrasjoner. Vanskeigere var det å få inn påegg på brødet, men også det yktes i bant. Timed svære behodninger av egg hadde forvateren på ager. Fangene i dise fengsene hadde neppe noen større vanskeigheter med maten. Overege Sæthre fortate en gang at han snakket med en Øsatt fange som grudde seg for å eve på så små rasjoner som fok utenfor fengset måtte nøye seg med!» Dagfinn Hauge omtaer videre at man hadde en ignende ordning på Fastad, og at fangene fikk inn meierismør, mens det utenfor ikke kunne oppdrives annet enn margarin og knapt nok det. Hauge regner med at det kom inn 30 tonn verdifue matvarer ti fangene på Fastad. Om forhodene på Grini forteer Hauge at «hundrer av fittige hender aget smørbrød, og på de underigste måter kom det i fangenes hender». I advokat Henning Bødtkers sevbiografi «En advokat forteer» heter det om forhodene på MØergaten 19: «Maten var forresten bra, særig var havregrøten et festmåtid. Jeg hade nå fått mere tobakk, sjokoade, sardinbokser, itt ost, itt sukkertøy O.S.v. (side 87). Etter at advokat BØdtker kom HISTORIKEREN JENS A. CHRISTOPHERSEN: ti Grini forteer han (side 106): «Jeg fikk gå ned på kjøkkenet, hvor vi fikk utmerket fyndre ti middag». Den kjente poarforsker John Giæver be innsatt i fengse i London under siste krig. I sin bok «Fra itte Norway ti Karasjok omtaer han (side 21) fengsesopphodet: «Maten skue en hest ikke skrive om. Den var iafa så utistrekkeig at voksne mannfok datt over ende i uftegården av ren utmattese.» Vi ska så se på hvordan forhodene var etter «frigjøringen». «Nationen» for torsdag 5. jui 1945 har på side 3 et oppsag: «Fangebehandingen på Iebu». Her omtaes at det den 4. jui 1945 var en pressekonferanse på Iebu. Avisen skriver b.a.: Særig var maten i begynnesen et vanskeig probem, og det er ikke ti å komme forbi at rasjonene er for små. Den er bitt noe bedre, men kosten er ennu for knapp, noe som vekttapet hos fangene viser. At også fangene på fengsene i Oso gikk vesentig ned i vekt be oppyst av fengsenes overege, Jon Leikvam, under LØberg-J akobsen-saken den 17. mars Overegen kom med den oppsiktsvekkende oppysning at sik som situasjonen var ved fengsene sommeren 1945 truet både han og den ordinære betjening med å gå. ((Verden visste ikke om utryddesen av jødene)} Et intervju Arbeidernes Pressekontor hadde med historikeren Jens A. Christophersen i Rana Bad den 30. mars 1979 har fått fornyet aktuaitet etter fjernsynsserien <<I sokorsets tegn», og etter at Gydenda utga Haagen Ringnes oppysende og veskrevne bok: <<I skyggen av So korset». Spørsmåstieren er Sverre Rostø. Vi bringer et utdrag av intervjuet: - Det virker nok overrasken- Gerhardsen? Jeg kan ikke gi noe de på de feste, men faktum er svar. Men det forhindrer ikke at at verden ikke visste om utryd- jeg synes jeg kjenner dem gansdeisen av jødene under den and- ke godt. re verdenskrigen, sier dosent - Nei, vi bør nok i aminne Jens A. Christophersen i en sam- ighet være forsiktig med å datae med Arbeidernes Pressse- tere vår viten. Men når det gjekontor om den amerikanske der det som skjedde med jødene fimserieri «Hoocaust». under den andre verdenskrigen, - Her vi jeg gjerne minne ar det seg gjøre. Vi hørte stort om, fortsetter Christophersen, at sett første gang om de utroige vi atid bør være forsiktig med redsesgjerningene - miionå datere vår viten. Jeg kan gi drapene og gasskamrene - etter eksemper i feng: Du kjenner krigen, i 1945 etter at Tyskand mer eer mindre godt en god de hadde kapituert. Det var så mye navn fra vår nyeste historie, men vi hørte om for første gang da, du kan ikke for ditt bare iv si og vi har kanskje vært tibøyeig når du første gang hørte om hver ti å skyde på vår isoasjon unenket. Når hørte jeg første gang der okkupasjonen. Men det er pm Martin Tranmæ eer Einar ikke den viktigste forkaringen. John Sand, Bjerkadaen. VAR LANDSSVIK OPPGJØRET RETTFERDIG? Churchi visste BØR VÆRE SAGT.. Faktum er at verden ikke visste om jødedrapene. Jeg ser da Utsendesen av Einar Syvertsen's bok er bitt forsinket. bort fra noe topper i det poitiske iv. Churchi og den britiske Straks den foreigger bir den regjeringen visste det naturigvis. sendt dem som har bestit Men Churchi sa ikke ett ord den. om jødeutryddesen, for britene AS Historisk Forag vie være venner med araberne. Churchi har skrevet mange historiebind om den andre ver r denskrigen, men bare noen injer B~;;"A;;;;;;;~ om jødedrapene. Senere spør RostØ: - Var du sev sodat under krigen? autorisert konsuenuirma - Ja, jeg var i Sverige. Derfra be jeg sendt ti Finnmark. - Og du hørte ingenting om jødeforføgesene? Organisert massedrap - Omtrent ingenting. Jeg husker ennå første gang jeg este om konsentrasjonseiren Auschwitz. Det var på Bardufoss fypass sommeren Jeg ska Av Vera Grønund, Oso Tim Greve mener at han vet mere om bakgrunnen for frontsøstrenes innsats enn de vet sev. Hans artikke i Fok og Land nr tyder på det. Jeg kjenner ikke motivene hos ae som medte seg ti fronten, men jeg kjenner mine egne motiver for jeg hører ti de mange som medte seg, men adri be utkat og derfor fikk en mid straff. Synes Tim Greve at det var rettferdig? De som gjennomgikk angsten og strabasene, de som gjorde en innsats, bragte et offer - be straffet? Hvor er ogikken? Tim Greve skriver at det var tyskernes propaganda som var drivkraften for dem som medte seg. Jeg kan ikke huske den tyske propagandaen, men Tim Greve finner kanskje dekning for sine påstander, nå etterpå, i Deutsche Zeitung og i Aftenposten. Jeg husker best Fritt Foks nesten dagige oppsag: «FALT FOR SITT LAND.» Det som betød noe for meg var å hjepe Quising i hans kamp, for at Norge ikke skue bi et ydrike under Tyskand, når krigen var sutt. Jeg hadde famiie og venner som hadde stått midt oppe i kampen. Brødre og sønner var fat. Kan virkeig ikke Tim Greve forestie seg at innsatsen var for Norge? Jeg vi ikke på noen måte rettferdiggjøre meg sev. Jeg handet riktig ut fra mine motiver og min forståese av det som hadde skjedd. Og jeg kjenner itt ti de unge nasjonaistenes håp, tro og drømmer. Tim Greve burde rette søkeyset mot de krefter som drev sin antisovjetiske virksomhet og som hisset ungdommen opp mot Sovjetunionen. Jeg så adri på Sovjetunionen som fiende, men jeg be stadig minnet om den «forferdeige kommunismen» også i mitt eget hjem. For meg var det Engand som hadde skyden for tyskernes okkupasjon av Norge, og sevsagt også den norske regjeringen. Skammeig var det at de søkte tifukt i det and som hadde provosert tyskerne ti å angripe Norge og det er ganske utroig at partipoitikerne med sine aehånde svin på skogen får ov ti fortsatt å styre og stee i dette andet. Men fordi jeg tror at foket ikke er ike råttent som partipoitikerne, bare viedet av dem, er jeg forvisset om at ae som er urettferdig behandet ska få oppreisning. Oso, 6/ I TIM GREVE'S ÅND Herr redaktør! I september 1942 reiste fire unge RØde Kors-sØstre fra Fykessykehuset i TØnsberg ti østfronten. Fra daværende visepresident i Norges RØde Kors, overæge Paus, fikk de føgende vennige brev, datert TØnsberg 27. august «OGSA DETTE «Fra DirektØren for Vestfod Fykessykehus. Deres SØknad om å få fratre Deres tjeneste i TØnsberg krets av Norges RØde Kors for å mede Dem ti Den norske egion, har vi mottatt. Deres SØknad er innviget. De vi når De kommer tibake, få anedning ti å fortsette Deres utdannese hos oss. Nikoai Paus» Personig uttate herr Paus: «Jeg beundrer Deres mot. Jeg vet hva De går ti». Og det visste han bedre enn noen, for han var sev eder for den norske RØde Kors-avdeingen ved Østfronten, under såkate første Finands- I Stortingsgt. 18, Oso 1 - Teefon inje 56. TRYGGHET OG SIKKERHET./ Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie Kontortid: Mandag k , tirsdag k , onsdag k Postadr.: POSTBOKS SENTRUM, OSLO 1. Kontoradr.: ENERHAUGSPLASSEN 4, OSLO 6. Tf.: (02)

3 Nr FOLK og LAND SIDE 3 FOL(ouLAND- UAVHENGIG AVIS Ansvarig redaktør: Kåre Haugerud ~ Forræderiet fubyrdet Vi har nettopp est Dwingers bok: «Swischen Weiss und Rot», (Meom hvit og rød) som er en fortsettese av forfatterens bok: «Bak piggtråden». Han omtaer her tyske krigsfangers fukt fra den sibirske krigsfangeeiren, og deretter hvoredes de kommer inn i Koitsjaks hvite garder i kamp mot de røde revous;onære. I denne, den mest gripende og fengsende bok vi på en~e har est, beretter han om de uhørte ideser som dette fet tog brakte. Hvor anneredes vie ikke verden sett ut idag, hvis USA, Engand og Frankrike den gang hadde gjort fees sak med Kotsjak. De sto der med sine troppeavdeinger, ferdige, ti å intervenere, - men de vie først ha sine konsesjoner ordnet. Enghmd som mente å kjempe for menneskerett og demokrati vie ha konsesjoner i Ura og Ataiområdet, Frankrike vie ha konsesjoner på Krim, ja, det vie ha enhver grana~ betat med en konsesjon, mens USA vie ha konsesjon på Sacha!in. Men Kotsjok vie ikke ofre en bit av Russand for en sik pris. Ti sutt be han forrådt av dem ae og utevert ti de røde som straks ikviderte ham. Men før så angt eser vi beretningen om det forferdeige tibaketoget fra Ura ti Irkutsk, som også disse tyske krigs fanger detok i. Det var et tibaketog som strakte seg over 6000 km, som de tibakea ti fots gjennom Sibirs snestormer. kedd i fier og med suten jagende i seg. Bare få rakk frem, over en miion å igjen i den sibirske sne, deribant var over havparten sivie fyktninger, kvinner og barn. I forhod ti de"tte bir Napoeons tibaketog fra Moskva med et tap på mann den rene søndagstur. Under disse uhyre ideser er det disse tyske krigsfanger, psykisk og fysisk nedbrutte som de er, kommer ti sin eder og ber ham gi dem ny kraft ti å bære dem med. De ber ikke om varme kær, de ber ikke om mat, nei, de ber om troens kraft. For s å sesom er dens makt, at den kan seire over døden. Oq ederen svarte: «Vi ider ikke for vårt and aene, men for hee verden». «Er de da uovervinneige disse røde horder?» spør en av dem. Og svaret ød: «Nei, deres styrke skydes bare de hvites s vak het. Det har vist seg at Europa ikke har ært noe av den tragedie som den gang be utspit. Den gang de tre makter forrådte Kotsjak og dermed hee verden ti kommunismen. Under siste verdenskrig og i årene senere har vi sett dette forræderiet fubyrdet. Den røde fombøge, som i revousjonsårene feiet det game Russand overende, den fortsetter å vete inn over våre kuturriker, som et resutat av krigsforbryterne Churchi, Roosevet og Stains møte ved Svartehavet, og som et res]jtat av «den poitiske baanse», som be vedtatt under forhandinger i de gade fredsår. Som en Tsjekkosoyakisk fyktning skriver i «Dagbadet»: (9. jan. 1982) «Dagens oppdeing av Europa anses som en uforanderig tistand. Dette betyr konkret at Vesten en gang for ae har fradømt de øst europeiske nasjoner retten ti å bestemme over sin egen poitiske fremtid.» Og fyktningen fortsetter: «Ska det for a fremtid være sik at det er v i som må betae regningen for de feitageser som be begått av vestige poitikere under forhandingene med Stain?» Ti sutt spør innsenderen: «Jeg kan nok forestie meg at «Dagbadet»s esere dermed vi spørre meg om jeg med dette ønsker krig i Europa. Jeg vi da svare: Sid e n har S o v jet før t kri g i E u r o p a mot øst - e u r 0- p e i s ken a s jon e r. Poen 1939, Batikum 1940, Ukraina , Berin 1953, m.m. Vie ikke også nordmenn, hvis de hadde vært i en ignende situasjon, betraktet det som sin sevføgeige rett å bekjempe denne undertrykkesen med ae tigjengeige mider?» La oss svare den Tsjekkosovakiske innsender: At hva det kommunistiske norske arbeiderparti rådde over av propagandamider i tiden før og etter siste verdenskrig har vært innstiet på en ting: forherigese av game samfunnssystemer som i praksis har spit totat bankerott, for- Anders Hafskjod er gått bort F oregan{?smannen for hee vår omfattende virksomhet, Anders Hafskjod, er død. Senest i november var han ti stede på FOLK OG LAND's store jubieumsfest, der han tate varmt og inspirerende om vårt arbeide, om de mange år på barrikadene. Som vanig på våre sammenkomster sto han der rask og rank, og tisyneatende i topp form. Medingen om hans død kom derfor som et sjokk på oss ae. - Det hee har vært en hård!wmp, sa Anders ti oss siste gang vi snakket med ham, men det har også vært en kjær kamp, fordi vi har kjempet, og kje m per for sannheten og retten. Og som en kje m per vi vi atid minnes ham, - uredd og uten svik. For ham betydde kampen for nasjona oppreisning a t, og hvor han enn ferdes bant nasjonae venner ga han uttrykk for at vi adri måtte {?i opp striden. Den 2. jui ifjor fyte Anders Hafskjod 80 år, og FOLK OG LAND ga ham da den fortjente hyest som eneren i hee vårt virke. Som en ener vi vi også minnes ham. Game kamerater Q-ah~ : NORGES KRIG OG OPPGJØRET ETTERPÅ herigeise av stater som i egenskap av seierherrer i første verdenskrig hadde verdens skjebne i sin hånd, men ikeve a at ti rete for den katastrofe som senere kom, forherigese av morask og åndeig forfa, av kamp meom kasser og mennesker. Fordømmese av de nye tanker som trengte frem i tiden, fordømmese av den norske nasjonae sosiaisme og dens edende menn, fordømmese av feestanken og undertrykkese av enhver form for sann oppysning. Dette er årsaken ti det norske foks hypnotiske tistand også idag, der ofrene vandrer om i den svarteste middeader, tror på de mest åpebare øgner og med begeistring sutter opp om de rødes initiativ for en ensidig nedrustning, og dermed utsettese av vårt and. Denne utsieteise kan unngås bare hvis hvert enket menneske søker å øsrive seg fra hypnosen. Det nytter ikke enger å vente og se, eer godta poitikernes servie hodning overfor Sovjet. Gjør de det fortsatt vi de komme ti å få se mer av 1. maitogenes røde farger enn de setter pris på, - ikke bare bodet fra gatekampene, men hver skitten kut som måte heises, vi føre deres mentae svik over i navnøs ~merte og angstfu gru. For sent vi de erfare sannheten i de ord av Livius, at det fok som ikke vi forsvare seg er dømt ti undergang. Våre Frontkjempere og Røde Kors-søstre har vist veien vi må gå, derfor sender vi nettopp dem våre takkens tanker nå. I vårt tanker står vi også ved så mangen fanes grav, som bærer frihetskravet frem ti oss som et forpiktende øfte. Vi vi innfri det? Eer ska vi dee øst-europeiske nasjoners skjebne? Tigi men gem ikke, var det aktig oversettese. Innedningen noen som sa. er imidertid uten betydning for I ae fa bør man ikke gem seve avtaen, som står der med me. Ikke gemme at uretten efter sine 9 kare og ugjendriveige krigen oppretthodes gjennom punkter: Norge empet seg efter bevisst forfaskning, immun for ae tyske krav, oppga derved ae motforestiinger. For sikkerhets skyd - krigstistanden og fikk isteden a den angt behageigere og tryggere oss friske itt på hukommesen: okkupasjonstistand. At I 1940 måtte de norske styrker denne senere be forstyrret av efterhvert oppgi kampene, fokerettsstridig gerija forandrer som be avviket gjennom fere intet. okae kapituasjoner. Den siste Den forføgese som be satt var på BjØmefje den 9. juni, igang efter krigen måtte bygge da restene av 6. divisjon kapituerte. på krigstistand i Norge het frem ti Våre dommere var ti Kampen var over, men ennå og med så freidige å hevde at ae var det krigstistand i Norge. burde vite om denne krigstistand. I virkeigheten burde ae, Skue den vare ved måtte man avhode seg fra enhver videre også dommerne, vite at krigstistanden forhanding med fienden. opphørte med Trond Ikke desto mindre sendte den heimsavtaen 10. juni 1940, og norske overkommando neste dag at oppgjøret derfor er foke en forhander ti Trondheim, rettsstridig og uten hjemme i ~vor det be undertegnet en avtae med den tyske overkommando. norsk ov. Det er sannheten. La oss ikke Denne avtae gjadt hee gemme den. En gang vinner den andet og inneoder detajerte nok frem. bestemmeser for overgang fra krigstistand ti okkupasjonstistand. HAFR, Oso. Avtaen er punkt for punkt uforenig med fortsatt krigføring. Det tenkte heer ingen på dengang. Generaene Ruq;e Bergen i krig og Diet hadde en hyggeig sammenkomst, og Ruge skrev SjefredaktØr Tim Greve i Verdens Gang, som i Fok og Land takkekort. Den fyktede regjering fikk mener det var en større forbry avtaen oversendt ti London og tese å peie en såret fiende, enn hadde intet å bemerke. Men senere fikk den nok yst ti å festningsverk, har også svaret det å arbeide friviig på et tysk føre krig igjen og prøvet å overse den inngåtte avtae. Da dette gode nordmenn under okkupa på hvem som var de virkeige ikke ot seg gjøre be saken søkt sjonen. forkudret ved fremheving av avtaens noe ukare innedning, tegner han nemig noen av ok I sin bok, Bergen i krig, be devis oppstått gjennom unøykupasjonstidens verste svarte børshandere og rasjoneringsforbrytere som motstandsmenn, etter undersag og sag av omkring hvetebrødsmerker, hviket representerte et kvantum på 4000 kio. Rasjoneringsmerkene var reservert barn og syke. Bergenser Framtiden Befokningstiveksten, særig i underutvikede and, vi føre ti at menneskene i sevforsvar for sin eksistens må begrense barnetaet. Hvert and vi få sin timåte kontingent og innen hvert and vi kvoten.bi avstemt etter foketaet i respektive fyker. Særig vi det bi tatt hensyn ti at imbecie og asociae individer ikke får sette barn i verden. De mest sunne og inteigente ektepar vi muigens få adgang ti å ha fere barn enn andre. FØr eer senere vi dette bi fastagt i ovs form og ae vi finne det naturig og kokt, det som i vår tid vie bitt kat nazisme og utsag av diktatur. Penneknekten

4 SIDE 4 Stiftesen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FOLK og LAND Nr Barn aven «tyskertøs» Marit Pausen: LITEN IDA. Tiden Norsk Forag. Denne boken er utvisomt angt på vei riktig når det gjeder å skidre hvordan et barn hadde det i det norske samfunn når dets mor so seg sammen med tyske sodater, men feien er at at og ae på den «gae» siden skidres med kusvarte farver. Moren er sevføgeig forferdeig. Det samme er Idas edre søster, frontsøsteren, og hennes bror, frontkjemperen, som ti overmå tar ivet av seg. Det forsonende ved det hee er ikeve at boken i høy grad avsører hvor hjerteøse, iskade og grusomme «de gode» kunne være overfor et uskydig barn. H. GRATIS får du tisendt nedennevnte pubikasjoner, om du sender inn din adresse. Enig eer ikke i hva de står for, - man bir orientert. «EUROPA-PARLAMENTET» BØrsen. DK-1217 KØbenhavn K. En gang pr. mnd. Sammendrag av debatter og tatte besutninger. «EF-AVISEN» Postboks 144. DK-1045 København K. Hver 3. uke. I aktue form, om ae vesentige EF-begivenheter. «KONTAKT BULLETIN» Biskop Gunnerus gt. 2, Oso 1. Hver mnd. fra «Fok og Forsvar» med viktige foredrag o.a. om forsvaret. «ROPET fra ØST» Postboks 2057, Grunerøkka, Oso 5. 6 nr. pr. år. «MISJON bak JERNTEPPET» gir oppysninger fra sociaistiske and, tibyr oppysningsmaterie. BØr ydes støtte. «DANIZDAT» Postboks 1035, DK-1007 KØbenhavn K. Hver mnd. fra Sakharov Comitteen. Oppysninger fra sociaistiske and. Bør ydes støtte. «NORKONTAKT» Postboks 8142, Oso Dep., Oso 1. 6 nr. pr. år. Omfattende oppysninger fra Direktoratet for utvikingshjep. «THE COURIER» Kaus Meyer, 200, rue de a Loi. B Brusses, Begien. Nytt om «Africa-Caribbian-Pacific-European-Community». SAMLERE Hird-, Unghird-, KO-merke, ae ave nummer, NS Arbok 1943 ti sags. Gi bud. Bi. mrk..... TUSENER AV NORDMENNS LIV BLE REDDET VED EVAKUERINGEN AV FINNMARK OG NORD-TROMS I 1944 Laia Thorsen: Finnmark brenner. Minner og dagboksnotater fra Tiden Norsk Forag. Fra Torbjørn Eide's bok: «Anders Lange på nært hod», eser jeg føgende om Vidkun Quising: «Så snakket han jo også russisk, og så hang jo hans biede i de feste bondehus i Russand, ved siden av Nansen og Lenin. Iafa i Ukraina og Armenia. Så han var en mann som hadde greie på det. Så skrev han en rekke artiker i «Tidens Tegn» som het «Norge og vi», og de be samet i bokform, og hvor han mente at Europa skue sames under Engands edese. Og den boken be trykt opp igjen under krigen, jeg fikk tak i den og tenkte: er det strøket? Hva du enn sier så få tak i den boken. Det var ikke strøket det han sa om Engand, utgitt under tysk okkupasjon. Det er het ufatteig, Tob. Sik kan Sovjet erobre Vest-Europa Cyri Joy:... og høyt i toppen den røde stjerne. I BØKER SOM BØR LESES I EUROPXISCHE FREIWILLGE, Peter Strassner. Die Geschichte der 5. SS-Panzer-Division «Wiking». Ausschiessich im Osten eingesetzt, findet ihre Wiirdigung. 3. verbesserte Aufage, 448 Seiten, 110 Bider, zahreiche Skizzen und ein dokumentarischer Anhang, ein Xrmestreifen der 5. SS-Pz.Div. "Wiking», Leinen. Pris kr. 110, Ernst. G. Mortensens 1M HERZEN DIE HEIMAT, Gerhart Schwager. Forag. 100 Seiten, 9 Bider, Baacron-Einband. 10 Jahre russische Kriegsfangenschaft - wahrhaftig, wehmiitig und mit grimmigem Humor dargestet, wie es war. Vorwort eines kriegsbinden Sodaten der Waffen-SS, der zwof Jahre gef'!ngengehaten wurde. Pris kr. 65,- På det menneskeige pan er Dette er en skremmende bok. dette sevføgeig en rørende historie om en famiie som vie bi tidigere offiser ved NA TO I en sags romanform viser en DER KAUKASUS UNO OAS OL, Wihem Tieke. i Finnmark også etter at de tyske hovedkvarteret i Brysse hvordan Der Kampf in Kaukasien tropper hadde gjennomført raseringen av fyket. Men som van uten å Øsne særig mange skudd Sovjetunionen på få timer og 1942/ Seiten, zahreiehen Skizzen, 85 Bidern. Leinen. Angefangen bei den Panungen zum March auf Staingrad bis zur Offensive in den Kaukasus verfogt der Leser den Angriff auf ig er det føeser og ikke sunn kan erobre hee Vest-Europa. Rostow und anschiessenden Ansturm der Panzerverbiinde nach Siiden fornuft som dikterer beretningen. Ae teekommunikasjoner forstyrres ved streik og sabotasje, sowak. Divisionen. Pris kr. 110, Det snakkes om at «tyskerne med nazistenes hjep tvinger dem ae miitære og sivie nøkkepersoner uskadeiggjøres ved hjep WENN ALLE BRODER SCHWEIGEN, Bidband. Deutsch/Engisch. ut av hjemmene sine». Hva vie Der grosste Bidband, der die man da at ansvarige, norske av KGB infitrasjonsgrupper, 36 Divisionen der Waffen-SS beriicksichti gt mit a en Waffengattungen, Kriegsschaupiitzen und wichtigen Dokumenten. 2. erweiterte Aufage, 604 Seiten, 1116 Fotos, farbige Karten, myndigheter skue gjøre? At kjente terroristorganisasjoner tyskerne brukte den brente jords som RØde Brigade, Røde Arme Bider, Uniformtafein, Dokumente und Grafiken, Format taktikk for å hindre sovjethæren Fraksjon, IRA osv. og med støtte fra titusener av medøpere. 22x30 cm. Schutzuschag. Pris kr. 230, fremmarsj, var en ting NS-regjeringen ikke kunne gjøre noe Aerede før hærmassene veter Bestiinger sendes: A. Norberg, Postboks 3044 Eisenberg, Oso 2. med. Hvis man hadde unnatt å inn over grensene, er den vestige motstand redusert ti nesten Portofri forsendese ved forskudd ti postgirokonto , eers evakuere befokningen, hviken katastrofe vie det ikke da bitt? ingenting. oppkrav. Enkete små grupper kunne nok Etter esningen sitter man overeve, men ikke titusener av igjen med føesen av at dette i mennesker. Fire- eer femsifrede høy grad er en muighet vi kan anta nordmenn vie ha dødd fi stit overfor. hjepsomhet under tibaketrekningen, står mange av oss i takk føt et personig ansvar for å ta ved roret, og uten tvi vie han av frost og kude. Sannheten er En skjønnhetsfei må vi nevne. at tusener av finnmarkinger i Hvorfor kunne man ikke i den nemighetsgjed ti. Tross at, boken er å anbefae. poitisk grunnag. Han vie også andres iv på mer eer mindre dag kan takke NS-regjeringen norske utgaven søyfet en påfor at de er i ive.,>tand som dette: «Quising og Et ite sitat. Ae de tre statene vært kok nok ti å forstå at å Denne anmeder var en de av hans medøpere som hadde hjupet nazistene ti makten i Nor mange russere i andene. 17 for forræderi, - det kunne bare er redde for at det ska bi for ankage over NS-fok mottagerapparatet for de evaku ~rte sør i andet og kan bevitne ge». Enhver noenunde oppyst ettiske kommunister skriver: bringe uykke i generasjoner. hviken enorm innsats det be nordmann vet i dag at Quisinr «Hva denne poitikken fører Også fordi dette var å sette g;jort for å ta seg av disse uykkeige andsmenn på beste måte. erobre Norge. Og etterpå anså vi sovjetrepubikken Kareens skje poitisk bevisste de av befok og NS ikke hjap tyskerne ti å ti ser vi kart av den tidigere «munnkurv» på den nasjonae og Det var en bragd NS gjorde i det som en hovedoppgave å yne. Denne 7;epubikken finnes ningen, med et kart standpunkt forbindese med denne evakueringen. Den er ingenting å skam H. den okae befokningen (tisutt) Trygve Brattei vet nøyaktig erobre makten fra dem. ikke mer. Den be utsettet fordi mot kommunismen. me seg over. Tvert i mot. utgjorde mindre enn havparten hva han gjør når han nå sender H. av repubikkens totae innbyggerta. Nu er Kareen en de av kom». Den renser og forkarer. ut sin bok: «Våren som ikke den russiske føderative repubikken. Samme skjebne venter med i apridagene og utover ti For en som meget aktivt var Eingaard sovjetrepubikkene Kazakhstan Under 25. september 1940, på den aer norskeste side, Quisings, har og Lettand.» Engands Forag boken stor interesse. Men, a det være sagt, den er ikke skrevet for utgir en de meget esverdig itteratur, sev om vi nok ofte sy hans forrige bok får nå et anti de mange, og rekordsaget av edese nes at det spier roen som kimaks. «nyttige idioter», og bryter ned i stedet for å oppyse åpent og bygge opp. Men det er ikke så greit når reee oppysninger om kommunismen, for nøytraitetens skyd ska veies opp med historier om oss nasjonae. Historier som gjerne er pantet av de røde. Kommunardene må fryde seg. Nu har vi est: Andres Kung, «Livet under sosiaismen i de batiske staten>. Om undertrykkesen av disse andene med sin store befokningsprosent av vikingefterkommere, kan ikke nok oppyses. Men statene reddes ikke ved å fortie den vodsomme innsatsvije som var tistede for feesskap med oss i kamp mot bosjevismen. Når deres arbeidskommandoer hjap oss i Den Norske Legions skyttergraver var, det å «få has» på en kommisar det de hee tiden hest vie. Og deres enestående «Våren som ikke kom» Trygve Brattei: Tiden Norsk Forag Det er mange av oss som har tenkt: Hvordan vie «rettsoppgjøret» bitt, hvis den korrekte stifarne og ideaistiske Trygve Brattei var bitt statsminister da Arbeiderpartiet på ny fikk overta etter siste verdenskrig. For de feste av oss har han vært motpoen ti Einar Gerhard sen, den harde, beregnende og sue poitiker, som etter årange forberedese og manipueringer (f.eks. «premieringen» av tyskerarbeiderne ved å gi dem straffeunnateise og stemmerett fikk oppgaven. Vi tror meget vie ha vært anneredes med Trygve Brattei Ti sutt: Det er synd forfatteren tiater biedteksten på side 41 i boken. Der det om møtet på Everum den 9. apri 1940 står: «... ga regjeringen fumakt ti - ivareta rikets interesser... innti Stortinget igjen kunne innkaes.» Brattei vet jo nå, - det ikke ae sidespierne dengang visste, at det sett ikke foreigger noen vedtatt «Everumsfumakt». Herr Trygve Brattei Er anmederens oppfatning av Deres syn på rettsoppgjøret, og iødsdommene over poitiske motstandere riktig? Svaret vi interessere våre esere; og også de mange i ansvarige stiinger som får avisen gratis tisendt. Vi gir Dem spatepass. Redaksjonen

5 Nr FOLK og LAND SIDE 5 OG SLIKE IDEALISTER SKAL VÆRE «LANDSSVIKERE»? Innsenderen bestite - påskyndet av TV -serien «I Sokorsets tegn» (Apropos, sa ikke vi atid Oavskorset?) - gjennom deres Boktjenesten, Lingemajoren og sannhetssøkeren Svein Bindheims bok «Nordmenn under Hiters fane». Gakk hen og gjør det samme, jeg måtte ese i ett strekk. Og det minnet meg om at jeg hadde iggende en kopi av min kompanisjefs tae da han overtok kompaniet jeg tihørte i Viken Batajon av Den norske Legion. Jeg synes at det viktigste av den kan bære bud ti andre om hvem vi virkeig var: «Norske sodater! i farens stund, da heer døden eer et ærefut krigsfangenskap. Dere husker vår strid om Os, besjeet av kampånd og mot, hver eneste en be to ange dager og netter i stiingene tross en stor overmakt. Våre våpen var de forskjeigste, tides mitrajøser fra havarerte fy. Dere husker ae vår dyktige mitrajøseskytter, unge L. K. fra Everum. Hårdt såret betjente han våbenet, innti en granat også gjorde mitrajøsen ubrukbar. Vi, dine krigskamerater, vi fortsette kampen for Norges og Nordens frihet, på hjemige eer fremmede fronter. Jeg tenker ofte på dere N ordandsgutter fra tokter i Narvikfjeene. Jeg husker dere fra kompanistaben, oppofrende mot en kar som kom angveisfra for å kjempe sammen med andsmenn i det høye nord. Jeg tenker ofte på min første fektning sammen med sodater fra 2. kompani i Trondenes batajon, stormen på høyde 620 ved BjØr Hvit enge i uniform Fra en av våre «skijegere» har vi mottatt fotostat av noen sider i en bok som Ivar Stamnes har skrevet: «I panservogn fra Caen ti Brysse». Her heter det b.a.: «- De mest bestiaske og pågående av Hiters tropper er pansergrenaderene og.' SS-fokene. At de er ytterst nidkjære, har vi fått føe fere ganger. De skyr intet midde for å få has på oss. Hvor frekke og pågående de er, beyser føgende historie som hendte for tre dager siden. En av våre tanksavdeinger rykket frem gjennom et skogbevokst område. Fra et oversiktspunkt inne i et skoghot dirigerte eskadronssjefen troppenes id fra sin egen tank. Motoren var i gang, og han sto sev oppe i tårnet og speidet gjennom kikkerten. En sik anedning hadde SS-fokene ventet enge på. Under fremrykningen hadde de katret opp i trærne, og der satt de og avventet begivenhetens gang. Øyebikket var kommet. Mens eskadronssjefen føer seg temmeig trygg inne i skoghotet, urer de veg angsomt fremover fra tre ti tre. Nå er de kommet nær nok. Et jump og de ander ned på bakre de av tanken. Eskadrons,>iefen skytes ned fra bakhod. SS-fokene har gjort sitt arbeide tifredsstiende, de har kart å tiintetgjøre hjernen bak operasjonen, troppene vi bi i virede og fremrykningen stanse. Disse Hiters disiper nøyer seg ikke med en menig manns iv. Det er storvitet de er ute etter, sjefene som ager de store paner. De kan igge i dagevis og vente på en eer annen sjef. Amerikanerne oppdaget på sin sektor at de ti og med mate seg gue i ansiktene og a seg igjen sammen med de døde. Deres oppfinnsomhet er uten grenser. SS-troppene og pansergrenadene er da også de vi fryktet mest. De overgir seg nesten adri. På den annen side tar vi heer ingen sjanser når vi vet at vi har den sags fok imot oss.» Skijegeren skriver om innhodet: «Bakhodsangrep kan være ite sporty, men å ikke også andre i «Igesteung» eer i «U-form» for at noen skue «gå inn». Forfatteren må jo være en hvit enge i uniform. Smette en T -mine under en tank gjorde mange. En Osogutt har fortsatt navnet «panserknekkern» fordi han på denne tiden fant måten å «komme innpå» panseren. Vi var også oppå og smatt ting ned i åpne uker ti dem som svettet i ståuhyret. Som ungdommer hadde vi nok også kjennskap ti at Tarzan svingte seg fra tre ti hav fire, men utdannesen var grundig nok uten oppæring i apekunst. Og ikke var det i denne tidsfase tid ti å igge og vente på at en bestemt offiser skue ukke opp på et het bestemt sted efter for eksempe 2-3 dager. Vi vet at vi var fryktet, og det hadde sin årsak i at vi dengang trodde at Tyskand måtte gi Norge friheten tibake på grunn av vår friviige innsats. Men ut Baunen brenner - budstikken smeer i veggen - hærmenn fra øst og vest. Sik var det i de game nordmenns tid, om det nå gjadt å forsvare andet mot en angripende fiende, eer det gjadt eidang ti fremmede and. Da vårt eget ands skjebnetime so, var mange av dere de første i kampen. Tross mange nefje. HØyden be tatt, men vi års mangende miitærutdannese, viste dere at game mor Nor gemme - vår kamerat N., som gemmer adri - og vi ikke ge kunde stoe på sine sønner i nu for atid hvier i mor Norges farens stund. Uten betenkning jord. En hvie etter et adri sviktende kamprnot og oppofrende gikk dere ti kamp for fedreandet, med dårig utstyr og våpen, kameratskap. Ae våre kamerater, som ofret ivet for oss, ti kamp mot verdens beste arme. Men ukueig vije og dødsforakt for vårt and og vår fremtid, de er egenskaper som kjennetegner døde i forvissningen om at vi den norske sodat. Jeg husker - du og jeg - fortsetter kampen innti seiren er vunnet. Og dere fra kampene her i Syd Norge, den dagen vi rykket mot vi ska ikke svike. Idag står jeg RØros og videre sydover. Offensiven var begynt efter mange sodater fra Stryken, Haugsbygd, over krigens uskrevne over gikk igjen skuder ved skuder med døgns tibaketog. Bare 76 friviige norske gutter, 76 sodater Suomussami og Samijiirvi, nor- ALDRI EN SS-MANN.» RØros, Narvik, Saa, Taipae, vi adri. Bestiaske. - NEI, som ikke vide forate sitt and I Bok t J- ene 5 ten Portofri forsendese ved forskuddsbetaing ti: Postgiro I Bankgiro eer ved sjekk, i kontanter eer frimerker. Postboks 924 Sentrum, Oso 1. Teefonbestiing: (02) (Eers porto og oppkravsgebyr.) NS-MEDLEMMENES SYN:» O. Hedaen: Er det begått en skammeig urett mot... eks. Odd Mesom : På nasjona uriaspost... kr. 65,- en he de av våre andsmenn?..." 5,-»-»- NS og fagorganisasjonen...» 80,- " Håkon Meyer: Et annet syn...,,35,- -,,- Fra kirke- og kuturkampen... " 85,-» Justus Vericutur: Den norske kapituasjon......,,15,- FRONTKJEMPERNE:» Trygve Engen: Jeg er Ingen andssviker "35,-. '.'. eks. Frode Hae: Fra Finand ti Kaukasus... kr. 60,- Adof Hoe: Universitetet under okkupasjonen... " 45,-» Svein Hase: I forreste inje (Den norske Legion) " 60,- " Harad FrankIin Knudsen: I was Quisings secretary» 50,-» Ben Esper: Tsjerkassy (Norsk ambuansekjører»» Sigurd Mytting: Poitisk dømt...» 30,- på østfronten )...» 88,- Kai Normann: Diktene Laurbærkransen...» 20,-» Svein Bindheim: Nordmenn under Hiters fane..»60,- j " Arne Teefsen: Når forsvaret forfaer......»20,- DANSK LITTERATUR: I» Oaus Uven: Lange skygger...»25,-... eks. Erik Haaest: Udyr - eer hva? (Dødsdømte),,15,-...» Gary Aen: Ingen tør kae det sammensvergese «OPPGJØRET» BEDØMMES: (Hvem trekker i trådene?)...» 48,-... eks. Institutt for.offentig og Internasjona Ratt: NYHET:» I -rfeottrsbuutnreddetn:ing~' Den norska råttsuppgøresen.... kr. 45,- Referat og utdrag på norsk av ovennevnte svenske... eks. Per Lie: Sannheten om Teavåg-affæren 1942"... kr. 15,- ; _ o's's' r'e't'ts's't'a't'e'n' t',:b'a'k'e'... :_ 5,- I at besties for kr... som betaes sik:... -I» -» Mer ys over rettsoppgjøret.... " 10,- Navn:... Universitetsforaget: Fra Ide ti dom... " 45,- " Berner Hansen: Mannen bak søyen (Om prof Wih. Adresse:... - Rasmussen) " 78, » Pastor A. E. Hedem: Quo vadis Norvega...,,25,- Postnr.:... Sted:... TYSK DISIPLIN Under retsaken i Stuttgard mot den kvinneige terrorist Verena Becker be det oppyst at hun under en fukt åpnet id mot poitiet fra sin bi, etter å ha stanset for rødt ys i et gatekryss. FØrst da yset skiftet ti grønt fortsatte jakten. «Kunne sikt skje andre steder enn i Tyskand?» spør Beringske Tidende. Vi kommer på noen ord, visstnok uttat av Lenin: «Tyskerne er så disipinerte at de ae vie kjøpe bietter før de stormet en jernbanestasjon». Quo Vadis? Etter den endeige «fred» fra annen verdenskrig ( ) be det en tisyneatende reativt roig tid, hvor krigsandene sikket sine sår. Men i vår tids terminoogi betyr fred en betinget våpenstistand, mens man ruster ti en ny krig, hvorfra den enn måtte komme. Etter at erkefienden av de to,>upermakter hadde stupt i bakken be det nå stunder for disse ti igjen, poitisk og miitært å ta øyemå av hinannen. Disse to motpoer i verdensutvikingen hadde nå bare dette ene må: å hode et skarpt øye med hinannen, sik at den annen part ikke hadde en tank eer jagerfy, enn si en rakett mer enn motparten. Men begge parter vet, og vi andre vet, at denne krig ikke vi være ti å unnngå. Ja, den er aerede forengst begynt: I skyggen av fortet Russands ennå tause våpenkoonner, gir U andenes røde vasaer frem gjennom jungeen. Med ordet «FRIGJØRING»' på sine faner meier de a motstand ned med bruta rød kraft, hundre tusener faer, hundre tusener fykter, og miioner av sodater, kvinner og barn er her eer der på fukt. Aron Eingsen Bitre ord fra Mannerheim Ved avsutningen av den finsk-russiske krig (da Finand måtte kapituere) uttate marskak Mannerheim i sin dagsordre 14/3-40: «Dessverre har de storartede Øfter som vestmaktene ga oss ikke kunnet bi virkeiggjort, ved at våre naboer av omsorg for sitt eget hus nektet rett ti gjennomgang for vestmaktenes tropper». Men så fikk da heer ikke Mannerheim noen krans fra Norge ved sin død. Vie.

6 SIDE 6 FOLK og LAND Nr Staten støtter anarkistiske (Forts. fra side 1) norske reisende fokehøgskoer? Etter undersøkeser FOLK og LAND har foretatt har representanter for disse kommunistiske skoer fått anedning ti å drive propaganda i ungdomsskoer og gymnas over hee Norge, og der okket ungdommer med de eventyrige oppeveser som ventet. Venstreradikae ærerkrefter og medemmer av undervisningsråd har deretter fugt opp, og oppfordret eever ti å mede seg ti studieturene. I forbindese med «Den Store BjØrn»-skandaen viser det seg dessuten at offentig oppnevnte barnevernsnemnder har gått god for at særig beastet ungdom har fått eevpasser på «studieturene». Norsk pøbe ska beønnes, ikke straffes, er regeen i dagens samfunn, mens våre kjekke, begavete gutter og jenter bir oversett. Dette faer da også i tråd med kommunistenes arbeid for verdensrevousjonen. Bit for bit søker marxistene å svekke samfunnets motstandskraft ved å drive et panmessig undergravingsarbeid i ae de institusjoner og forhod som samfunnet bygger på. I første rekke rettes dette undergravingsarbeid mot de viktigste bærende krefter i det nordiske samfunnet: hjemmet og famiien, ætt og ode, rettsvesenet og poiti, forsvaret og miitærvesenet, mora og reigion, skoe og kirke. Og ingen tør ta kampen opp mot forfaet. Sanneig, sanneig savner vi Nasjona Saming og Vidkun Quising. MANEDENS.PERNILLE.. : Min tenåring, «Guet», kommer nettopp hjem fra Ungdomsskoen med sterk forsinkese og forteer at årsaken er at kassen etter skoetid har vært på adershjem og muntret opp for pensjonister. Ja, sik ød oppdraget. Oppdragsgiveren kom ikke på den tanke at der var det kanskje noe å høste av ivserfaring og dessike. Men det var ve noe edre mennesker var,i besittese aven gang i fortiden. Noen av kienteet hadde ytret ønske om å få snakke med oppmuntrerne, men eevene hadde jo kommet i egenskap av sike, så det be ingenting av det. De feste av kienteet var teite, iføge min hjemmespike. Det er jo ikke sikkert at de var forberett på oppmuntring i middagshvien, og aer minst oppmuntring i stor sti. Hvorfor forenges menneskets eveader stadig når det, i hvert fa ikke her ti ands, er behov for mennesker med eveader ut over de søtti. De er jo en byrde, først Og sike ideais... (Forts. fra side 5) ske finske og friviige svenske sodater i innbitt kamp for Nordens frihet og fremtid...» Og han avsuttet: «ag håsar Eder, norrmann, vike från de hoga fjeenes and skyndat Er hit for å verna Nordens frihet,» sa fetmarskak Mannerheim i 1940 ved avskjeden med oss norske friviige. Finands første og utretteige sodat kaer atter sitt fok ti kamp, og appeen yder angt utover andets grenser. Finand står ikke aene, idag står hee Europa bak det finske fok, fra Svartehavet ti Nordishavet. Også vi, norske sodater, vi utgjøre en de av denne ange front, for med våre iv å sikre fremtiden for et fritt og stort Norge.» Sik tate dengang min kompanisjef ti oss. Frontkjemper Hvorfor nevnes... (Forts. fra side 1) for det. Det fikk han, men juryen fant ikke utkastet godt nok. Så be det utyst ti vanig konkurranse, og der be den sakkyndige komite OOpst. enig om at Wihem Rasmussens utkast var det beste. Det var en stor sak, og i 1926 be det reist en mode av Rasmussens søye på Eidsvos pass. Den saken er heer ikke nevnt i «Norges Kunsthistorie» av Eers er det i det siders avsnittet skrevet mye godt om biedhoggere i denne brytningstiden, men atså ikke et ord om Wihem Rasmussen. Og hvorfor ikke? Han var jo absoutt en kapasitet. Om det vitner f.eks. fere arbeider i Nasjo- nagaeriet, Fredrik den annen i Fredrikstad og Oav Trygvasonmonumentet i Trondheim. Kjente ikke redaktørene av den nye kunsthistorien ti at dette? J o, sevføgeig gjorde de det. Hvorfor er Rasmussen da ikke nevnt i avsnittet? Her sitter man igjen med en skumme mistanke. Kan det være fordi han etter krigen be dømt som andssviker og satt på Iebu i havannet år? Det kan det ve ikke. Den saken hadde jo ikke noe med Wihem Rasmussens kvaifikasjoner som biedhogger å gjøre. Eers bør redaktørene av Norges Kunsthistorie i denne forbindese kanskje ese Jacob S. Worm-Miiers vennige brev av 25. jui 1949 ti Rasmussen. Worm-Mtier var også historiker, professor ved universitetet, og under krigen knyttet ti den norske regjerings informasjonstjeneste i London. Brevet er gjengitt i boka «Mannen bak søyen» (Skien 1979). «Verden visste. (Forts. fra side 2) ikke forsøke å skidre hvordan beretningen virket på meg. Men den virket sterkt. Dette var organisert massedrap på miioner av mennesker - og uteverdenen visste så godt som ingenting. Jeg ser da - som sagt -bort fra de poitiske toppene, som måtte vite beskjed. Mot sutten av intervjuet heter det: - Når vi nu har tragedien på «store» terroristene? - De var nok ikke så store akkurat. La oss ta Adof Eichavstand: Vi du si noe om de mann for eksempe. Det var jo han som organiserte det hee i samsvar med Hiters paner om utrvddese av jødene. Eichmann hadde bare grad som oberstøytnant, og han manget totat dimensjoner. En mann uten personighet, nærmest et sagt intetkjønn. Spørsmået om bruken av Wihem Rasmussens ivsverk, De var nok stort sett av et EidsvosØyen, er for Øvrig ennå sikt format, disse umenneskene ikke avgjort. Om dette bør redaktørene bak Norges Kunsthis massakre historien kjenner, sier som gjennomførte den største torie ese dokumentene fra forhandinger i Stortinget, nr. 338 J ens A. Christophersen , og der bør de spesiet Vi spør: «Hvorfor har Einar merke seg representanten Lars Gerhardsens håndgangne menn Roar Langsets innegg i debatten om «FufØring og reising av mer viten enn andre?» viet at vi skue beastes med Eidsvosmonumentet». Langset Tenk sev. Vi bare spør. er som kjent nå Kuturminister i Norge, og hans synspunkter får dermed en viss vekt. Men atså ti sutt: Hvorfor I Tim Greve's nevner ikke redaktørene Wihem Rasmussen? (Forts. fra side 2) Teemark Arbeiderbad krigen, den som 0ksnevad anbefate så inderig og som ae Boken «Mannen bak søyen» vi andre ga ustrømper og isendere og ryggsekker ti. kan kjøpes gjennom vår Boktjeneste, postboks 924, Sentrum, Etter 2Vz års umenneskeig Oso 1. Pris kr. 78,- 149 sider i sit som frontsøstre, det var nokså mange emestede menn stort format. Mange bider. som Oppmuntring og nedtrapping og fremst på trygdebudsjettet, men også over at hvor de i grunn er i veien. Trikkene, bussene, T-banen og andre transportmider hadde hatt angt fere edige sittepasser dersom ikke edre hadde vært underveis ti bingo eer annen tneningsfyt beskjeftigese. Hadde de enda gjort nytte for seg, men de er pensjonert og pensjonister kan ve egentig ikke gjøre nytte for seg, bortsett fra å passe barnebarn. Refeksjonene ovenfor kan kanskje synes overdrevne, men bakgrunnen er jordnær nok. J eg var på min ukentige visitt hjemme hos mor og far igår. Far er enda, hedigvis, yrkesaktiv, og hvordan det ska gå med han, når hans tur kommer ti å være henvist ti bingo eer bare bøkene, vet jeg ikke. Men far hadde besøk av en venn, som med iv og sje har vært beskjeftiget med sin jobb i det private næringsiv. I den grad har han vært opptatt av sitt. arbeide at han over hodet ikke har hatt tid ti å forberede sitt otium, noe yrkesmennesker med pensjonsaderen i horisonten jo bør gjøre. Han nærmer seg de sekstifem. «Naturigvis», sa han, «burde jeg ha vært kar over at jeg fra den dag av, da jeg fyte seksti, var fratatt enhver meningsberettigese, men feien var ve den, at det ikke å en forgyt munnkurv på presangbordet den dagen.» «Men det gjeder ikke bare meg», fortsate han, «jeg kjenner et par andre tifeer også. En yngre sjef avøser den edre, og nå må edre medarbeidere som kommer under den nye ta seg i akt og huske på at de ikke har greie på noen ting mer, eers bir de ekspedert ut i kuden før pensjoneringsaderen.» Jegsatt bare og hørte på. Og far var tydeig også av den oppfatning at han måtte få tømme seg. ' «En kan være så forsiktig som bare det», kom det, «men en kan trengte deres hjep, medte de seg igjen ti tjeneste på sykehuset i TØnsberg. Men da svarte overæge Paus, som i meomtiden var bitt President for Norges Røde Kors, at dessverre nei, forhodene er nok anneredes nå. Tross mangeen på sykesøstre kunne de ikke få fortsette i sykepeien, og torsdag den 10. oktober 1946 sto frk. K. for retten i TØnsberg titat for å ha drevet RØde Kors-sØstervirksomhet under krigen. President Paus møtte som vitne. Våre barn, barnebarn og barnebarns barn vi nok komme ti å støte på denne tidskarakteristiske saken i den nye norgeshistorien, og de vi undre seg meget over hvordan det egentig kunne ha seg at disse RØde Kors-søstre be kjent skydige, i samme måned som Hiters ministre: von Papen, Schacht og Fritsche be kjent uskydige. Thi kjennes for rett. Kjennes, ja! Den norske. (Forts. fra side 7) da ikke bare hode kjeft når en vet at det som fremsettes vi ha katastrofae føger. Og jeg uttrykte meg så forsiktig som overhodet muig.» «Få høre», innskjøt far. «Jeg orda meg omtrent som så: Jeg har jo itt erfaring, og det er ikke sik at jeg mener at det jeg kommer med er noe bedre forsag, men kanskje kunne det være noe å overveie og muigens vege en annen framgangsmåte.» Og så etter en iten pause: «Så kom jeg med mitt forsag, og derpå be hva nå atid heter konferanser hevet.» Han o itt, og så bort på meg. «Så gikk det som det måtte gå, og som jeg hadde antydet. Igår be jeg innkat og foreagt tibud om førpensjonering med redusert Ønn. Og det gjeder ikke bare meg, tapet må ve kompenseres på det vis. «Du», sier han henvendt ti far, «gjør meg den tjeneste å gjemme deg bort i krokene de år du Fan Hvor mange embedsfamiier, efterkommere av andsens prester og miitære, er dessuten ikke gått over i bondestanden, og hvor mange norske bondesekter har ikke, i a fa i de siste 150 år, fyttet over i embetsstanden? I et så utpreget demokratisk and som Norge er det umuig å trekke noen sikre grenser gjennom kasseforskje. Det norske bod er så oppbandet gjennom mange århundrer, at begrepet «innfytter», når man ikke nettopp tenker på de siste decenniers invasjon av het fremmedartede eementer, intetsteds hører hjemme». har igjen, og svar ikke annet enn ja eer nei, at etter hva som er opportunt.» «Du seger ikke din mening for ønns skyd, du heer», sa far. «Du kan så mye, og nå kan du endeig få tid ti å ta deg av at du har hatt yst ti å gjøre i ae de år. Vær ga du, for nedtrappingen, du har pikt ti å sette både det ene og det andre på papiret før den store stihet kommer. Du er i en særstiing, også ti å kunne ta for deg nettopp det probem som du her sitter og snakker om.» Jeg føte meg i grunnen beskjemmet ved å være yngre, men du verden så stot jeg var av far da han begynte å skissere opp muighetene for sin venn. Og hva er det ikke av positive fakta som de «impiserte» på «den gae siden» ikke har våget å sette på papiret, men som må fram for historiens skyd! Pernie