NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA

Transkript

1

2 NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA Norsk sykepleierforbund fikk kommissarisk ledelse i juni 1941, ble «nyordnet» og fikk flere NS-folk i ledelsen. Tidsskriftet Sykepleien kunne siden bringe entusiastiske beretninger om sanitetsarbeid på østfronten. Både fullt utdannede sykepleiere og folk med lavere utdannelse meldte seg til tjeneste for tysk Røde Kors som sykepleiere og hjelpepleiere. Av de ca kvinner som skal ha meldt seg til tjeneste, nådde under halvparten fronten. Ved krigens slutt var 300 norske frontsøstre i arbeid ved østfronten. I det norske landssvikoppgjøret ble frontsøstrene arrestert og dømt som de hadde gått i tysk tjeneste til tross for at Røde Kors i sine internasjonale retningslinjer påla å yte humanitær tjeneste for begge stridende parter i en krig. Internasjonale Røde Kors henstilte i 1945 til den norske riksadvokaten om å stoppe straffeforfølgningen av sykepleiere, men innenfor norsk rettsvesen valgte man å tillegge folkeretten og Røde Kors liten vekt. Imidlertid fikk frontsøstrene lavere strafferammer enn rene soldater. Politikeren Hanna Kvanmo fortalte i en bok fra 1990 som sin egen opplevelse som frontsøster og påfølgende dom. Det reiste debatten på nytt i Norge. Da offentliggjorde Norges Røde Kors en formell beklagelse av det som hadde skjedd 45 år tidligere. I ett møte på Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie (INO) møtte jeg en dame ved navn Grethe Knutsen. Hun er 77 år i dag, bor i Oslo og «jobber» på INO. Hun var en av de kvinnene som meldte seg som frontsøster, det gjorde hun på Uraniumborg skole i Oslo den i januar 1940, 18 år gammel. Møte med henne og alle de andre inne på INO var veldig interessant, de var som vandrende leksikon hele gjengen. Det var utrolig moro, dessuten fikk jeg vite så mye mer om krigen som jeg ikke viste fra før av. Det er kanskje det at de vil fortelle alt som skjedde den gang og det synes jeg er helt ok, det er best av vi ungdommer får det fra begge sider. Se krigen i ett litt annet perspektiv, være nøytrale. Her er Grethe Knutsen slik hun så ut før: Grethe tilbringer i dag mye tid med sine meningsfeller på INO i Oslo. Hun kjemper ennå for sin sak i krigen 50 år etter, sammen med alle som ble dømt etter krigen. 1

3 Grete Knutsen sine eksamenspapirer Oversettelse: Eksamenspapirer: Etter sluttet ansettelsesforhold av 8 måneder på vårt krigssykehus fra har hun, Norske hjelpesøster Irmgard Knutsen deltatt i tiden på en skolering for Norsk Hjelpesøster. ( Hun har hatt 140 timer undervisning) på hvert krigssykehus. Hun har vært veldig flink og nøye. Hun gikk opp til eksamen under ledelse av sjefslege den og avsluttet eksamen med karakter G (godt), gjennom denne eksamen fikk hun tillatelse til å overta den stilling som Ass.søster på krigssykehuset. 2

4 Kledsel: Hjemme i norge var det en viss standard på klærne, du kunne jo se forskjell på en kvinne hird uniform og en Røde kors uniform. En Røde Kors søster hadde ett stort rødt kors på armen og vanlig drakt, med slips. Det var ikke noen særlig standard på klærne men når de kom ned til Tyskland fikk de utlevert tykke pelsjakker og trebunn sko. Skoene var etter Grethes forklaring et mareritt å gå med dag ut og dag inn, mange timer hver eneste dag. Bo forhold: De bodde i små lave hus som var meget primitive og det var lite plass. Så lite plass at du knapt hadde plass til de personlige tingene dine. Dessuten var det utedo. Maten: Det var en dårlig og ensidig kost som alltid inneholdt surkål, og Grethe fortalte at de gangene de fikk poteter var de overlykkelige. 3

5 Frontsøstrenes forhold til tyskerene: Uansett hvem jeg spør om hva slags mennesker tyskerene egentlig var, og jeg får det samme svaret hver eneste gang. At tyskerene egentlig var veldig hyggelige og lojale mennesker, som veldig sjelden gjorde forskjell på mennesker generelt. Men enkelt tilfeller er det jo alltid, de gjorde bare som de fikk beskjed om. Her er Grethe Knutsen som leder for en gjeng jente hirder i års kulls ledere, som ønsket seg å melde seg til Røde Kors. På disse kursene lærte de blandt annet å sy, lage mat og stell av barn. Noe som ble prioritert meget høyt på denne tiden. På bildet ser du Grethe Knutsen helt til venstre. 4

6 Ungdommen i NS gjorde alt de kunne for landet, det fremgar av dette avisutklippet hvor det står at flere og flere fra andre land slutter seg til frivillig, også Norske ungdommer marsjerer for å ta del i sluttkampen. Dette bildet er tatt like før krigens slutt, det står at ungdommen vil kjempe for hjem, ætt og fedreland. De vil at Norge igen skal bli fritt og sterkt. Det tok ikke lang tid før de fikk jentene med seg heller, de ville gjøre sin del for fedrelandet. 5

7 Om Grethe Knutsen generelt: Nå jeg traff henne var hun veldig ivrig for å fortelle meg hele hennes historie. Dessverre hadde vi bare to dager på oss så det ble det ikke tid til. Men to ting som satte dype spor i meg var da hun fortalt om en finsk soldat om hadde mistet både ben og armer, hun fortalte meg hvordan hun reagerte når hun så ham. Da tenkte jeg på hvordan det måtte være for alle de jentene som dro nedover til Tyskland, hvilket psykisk press det måtte ha vært. Så var det da hun fortalte meg at en såret hadde lurt på om hun hadde skrevet hjem, men så mye som det var å gjøre på SS-lasarettet på den tiden var det ikke tid. Men den sårede mannen spurte om hun ville at han skulle sende brev hjem til moren i Norge og fortelle at alt var bra med henne. Her er brevet han skreiv, det ble til og med satt i avisen: SS. Lasartt, 2 februar 1943 Ærede mor til vår søster Grethe! Søster Grethe, takk, kan jeg få varmeputen? Søster Grethe, takk, kan jeg få mine piller? Søster Grethe, takk, kan jeg få min medisin? Søster Grethe, jeg er så tørst. Søster Grethe opp, Søster Grethe nede, søster Grethe, søster Grethe. Alle trener, alle ber fra morgen til kveld, og søster Grethe er alltid til stede Hvordan får hun det til? Ja, vår «Norwegerin» klarer alt, oppfyller våre ønsker og blir ikke trett, alltid i godt humør, liketil og underholdene. I alt strevet finner hun tid til å sette seg ved sengene og fortelle om hvordan hun på hjemreien erobret seg en plass på skipets kommandobru, tross en grinet kaptein. Og hvorfor forteller jeg Dem alt dette? For å gi Dem en liten skisse av Deres datter, søster Grethes gjøren og laden. Ja, sånn er hun. Kan de no forstå, ærede mor, at søster Grethe har liten tid til åskrive? Hun ofrer hele sin tid for oss sårede. jeg vet at en mor venter på etterretning fra sin datter og, jeg kan godt forsikre Dem: Deres Grethe går det godt, hun er sunn og frisk. Men no må jeg omsider forestille meg: Jeg er en ganske enkel Alpejäger: Gefreiter. Kom den 13. januar til søster Grethe og har siden nytt godt av hennes gode pleie og kunde ikke la være å meddele Dem: «Vår søster Grethe har det prima» Det forsikrer, med de beste ønsker for Dem og Deres, en takknemlig pasient Som dere kan se av dette brevet var Grethe veldig opptatt av at alle skulle hadde det bra på lasarettet hvor hun arbeidet under krigen, Grethe er fortsatt i dag en veldig hengiven og jobber hardt for at det som hendte under krigen skal komme ut før alle som var med skal dø, og at de ikke for fortalt sin historie når det gjelder krigen. 6

8 Personalia for Kari Ellen Severinsen Født Utdannelse: 9 årig grunnskole : 1 årig grunnes på Sandefjord Handelsskole( Kontor ) : 1 årig Videregående kurs på Sandefjord Handelsskole (markedsføring) Praksis - sommerjobb på ett gartneri fra Stokke - 6 mnd på Widerøe Gartneri fra Stokke Kilder: Rapporten er skrevet av Kari Ellen Severinsen, med hjelp fra: - Intervju med Grethe Knutsen ved Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie. - Boken Norsk Krigsleksikon Bilder v/ Bjørn Østring - Universitetsbiblioteket i Oslo - Hjelp til bilde scanning, Jeppe Sornum 7