Innhold. Forord... 5 DEL 1 INNLEDNING. FAGET OG RETTSKILDENE... 25

Transkript

1 Innhold 7 Forord... 5 DEL 1 INNLEDNING. FAGET OG RETTSKILDENE Kapittel 1 Statsforfatningsrett, statsrett, konstitusjonell rett Området for statsforfatningsretten Folkerett og nasjonal rett Internasjonal privatrett og interlegal rett Statsforfatningsrett og statsvitenskap Statsforfatningsrett og forfatningshistorie Sammenliknende (komparativ) statsforfatningsrett Stat, land og folk Stat, forfatning og rett Kapittel 2 Rettskildene i statsretten. En statsrettslig rettskildelære? Forskjellige slags rettskilder Grunnloven, konstitusjonen. Positiv rett Lover og andre skrevne rettskilder Konstitusjonell sedvanerett Hvem skaper konstitusjonell sedvanerett? Vilkårene for sedvanerett Rettens trinnvise oppbygning Sedvanerettens trinnhøyde Kapittel 3 Grunnlovstolkning Utgangspunkter Noen tolkningsmomenter Grunnloven og menneskerettighetene Juss og politikk Adgangen til å utfylle Grunnloven med lov eller stortingsreglement Kapittel 4 Endringer i konstitusjonen og Grunnloven Fra grunnlovskonservatisme til pragmatisk endringsvilje Fremgangsmåten ved grunnlovsendringer Grunnlovsvedtak trer i kraft straks... 75

2 8 Innhold 4.4 Relevansen og vekten av uttalelser om grunnlovsforslagene i forbindelse med Stortingets behandling Hva må vedtas i grunnlovs form? Grunnlovsrevisjonene i 1814 og Grunnlovens «ånd og prinsipper» Egne domstoler til å avgjøre konstitusjonelle spørsmål konstitusjonsdomstoler Grunnloven 83 og Høyesteretts betenkninger Hvordan grunnlover endres i andre stater DEL 2 TREKK AV FORFATNINGSUTVIKLINGEN Kapittel 5 Kontinuitet og endring gjennom 1000 år Tiden før 1814 Unionen og eneveldet Kielfreden og reisningen i Norge Grunnlovsarbeid og kongevalg Krig og grunnlovsrevisjon Kapittel 6 Grunnloven forutsetninger og idégrunnlag Idéhistorisk bakgrunn Folkesuverenitetsideen Maktfordelingsprinsippet Læren om menneskerettighetene Kapittel Maktkampen mellom konge og storting Utviklingen av forholdet konge storting Forholdet mellom kongen og statsrådet (regjeringen) Stemmeretten Domstolenes prøvelsesrett Unionsstrid og unionsoppløsning Grunnlovsrevisjon og kongevalg Kapittel vår tid Utviklingen Okkupasjonstiden Den første etterkrigstid Utviklingstendenser fra 1945 til i dag endringer i Grunnloven Andre endringer i statsstyret i etterkrigstiden

3 INNHOLD 9 Kapittel 9 Vår egen tid. Folkestyret og dets begrensninger. Maktutredningene Fra «konstitusjonelt monarki» til «konstitusjonelt demokrati» Direkte og representativt demokrati Rettslige begrensninger for folkestyret Politikere, folkevalgte og embetsverk Kontrollen med forvaltningen Staten og organisasjonene Hvor mye bestemmer statsmyndighetene? Maktutredningen av 1972/ En ny maktutredning. Maktutredningen av 1997/ Debatten om rapporten fra Makt- og demokratiutredningen Debatten om den økende rettsliggjøringen DEL 3 STATSTERRITORIET Kapittel 10 Territoriet Hva territoriet omfatter Betydningen av statsterritoriet Utvidelser av statsterritoriet etter Svalbard-områdets og Jan Mayens rettslige stilling De norske områdene i Antarktis rettslige stilling Kapittel 11 Sjøterritorium, økonomiske soner og kontinentalsokkel. Luftterritoriet Det åpne hav Sjøterritoriet Utstrekningen av sjøterritoriet folkerettslig og statsrettslig Utvidelse av sjøterritoriet Grunnlinjer (basislinjer) Farvannene utenfor Svalbard, Jan Mayen og de norske biland De tilstøtende soner Økonomiske soner Kontinentalsokkelen Naturressursene under det frie hav Luftterritoriet Norsk skip og luftfartøy

4 10 Innhold DEL 4 STATSBORGERNE Kapittel 12 Folket Folket Statsborgerne Statsborgerloven av Retten til å oppholde seg i riket Stemmerett og valgbarhet Retten til norsk pass, verneplikt, økonomiske rettigheter mv Forvaltningsordningen for statsborgersakene Kapittel 13 Erverv av statsborgerskap Erverv ved fødsel og adopsjon Erverv etter søknad Erverv ved melding Kapittel 14 Tap av statsborgerskap Tap som følge av annet statsborgerskap Tap på grunn av svak tilknytning til Norge Tap etter søknad Tilbakekall av statsborgerskap DEL 5 STATSMAKTENE Kapittel 15 Staten og statsorganene Staten som en organisme Maktfordelingen. De øverste statsorganer har ulike oppgaver og funksjoner Kapittel 16 Stortinget Stortingets funksjoner og oppgaver Stortingets funksjonstid Stortinget som uttrykk for folkeviljen Folkeavstemninger Folkeavstemninger i de nordiske land Kapittel 17 Stemmeretten Den historiske utvikling De någjeldende stemmerettsregler Tap av stemmerett Stemmerettsvilkårene i Grunnloven er uttømmende Kapittel 18 Valgbarhet vilkårene for å kunne bli valgt

5 INNHOLD 11 Kapittel 19 Valgsystemet Antallet representanter på Stortinget Historien om «bondeparagrafen» Fordelingen på valgdistrikter Antall stemmeberettigede bak hver representant Flertallsvalg og forholdsvalg Listeforbund Utjevningsmandater og sperregrense Direkte og indirekte valg Valget og de politiske partier. Lister og nominasjon Kapittel 20 Manntallsførselen og valget Manntallet Valget Valgoppgjør og prøvingen av representantenes fullmakter Kapittel 21 Stortingsvervet Retten og plikten til å utøve vervet Representantenes spesielle rettsstilling: Arrestfriheten Representantenes spesielle rettsstilling: Ytringsfriheten Representantens forhold til velgere og parti Sammensetningen av Stortinget Kapittel 22 Stortingets organisasjon og arbeidsordning Stortinget ettkammersystem Odelsting og Lagting en norsk tokammerordning som varte inntil Stortingets presidentskap Samlingstid, møtetider og konstituering Beslutningsdyktighet Møteplikt, forslagsrett og inhabilitet Stortingets forretningsorden Stortingets komitéer Interpellasjoner og spørsmål Offentliggjøringen av Stortingets forhandlinger Kapittel 23 Kongen Kongens myndighetsområde etter Grunnloven reglene og praksis Kongens valg av statsråd (regjering) Hvem bestemmer hva kongens beslutninger skal gå ut på?

6 12 Innhold 23.4 Kongen og regjeringen Kongens rett til å abdisere Monarki eller republikk Kongens personlige rettsstilling Kongen og religionen Kongens plikt til å oppholde seg i riket og forbudet mot å motta annen krone uten regjeringens samtykke Formynderstyre og regentskap Suksesjonen arvefølgen Kapittel 24 Statsrådet (regjeringen) Statsrådets organisasjon Statsrådet kan opptre på kongens vegne i spesielle tilfeller Departementene Departementenes politiske ledelse Kapittel 25 Formene for kongens beslutninger Statsrådsbehandling av viktige saker Mindre viktige saker Militære kommandosaker Virkningen av formfeil Kongens personlige myndighet Kapittel 26 Konge og regjering kontrasignaturen Kontrasignaturregelens betydning for forholdet mellom konge og statsråd Treffer kongen sine beslutninger etter eget omdømme? Ansvaret for å kontrasignere, en formalitet eller en realitet? Regjeringsskifte Kapittel 27 Stortinget, kongen og regjeringen parlamentarismen Parlamentarisme og demokrati Utviklingen av parlamentarismen Flertallsparlamentarisme og mindretallsparlamentarisme Storting og regjering fra demokratisk synspunkt Maktforholdet mellom storting og regjering Oppløsningsrett og utskriving av nyvalg Politisk kutyme eller konstitusjonell sedvanerett? Nye styringsformer mellom Stortinget og regjeringen? Avtaler mellom partiene og andre ordninger Endringer i statens organisasjon departementene blir sekretariater for politisk ledelse

7 INNHOLD 13 Kapittel 28 Den tredje statsmakt Riksretten, Høyesterett og domstolene Prinsippet om domstolene som selvstendige og uavhengige statsorganer Riksretten og Høyesterett Høyesteretts forfatningsrettslige stilling og konstitusjonelle oppgaver Domstoladministrasjonen Domstolenes oppgaver Dømmende virksomhet. Domstoler og politikk Dommerutnevnelser Høyesteretts organisasjon Kapittel 29 Riksretten Riksrettens konstitusjonelle stilling og funksjoner Bør riksrettsordningen avskaffes? DEL 6 STATENS GJØREMÅL Kapittel 30 Lovgivning Kravet til lovgrunnlag i norsk konstitusjonell rett legalitetsprinsippet Lov kan brukes når Grunnloven ikke forbyr det Grunnloven påbyr lov Rekkevidden av prinsippet om at lov bare kan endres ved lov Hensynene bak legalitetsprinsippet Legalitetsprinsipp og «rule of law» Nyere juridisk teori og rettspraksis har ulike måter å forstå legalitetsprinsippet på Nærmere om legalitetsprinsippets rekkevidde Legalitetsprinsippet som grense for fullmaktens omfang Lovskravet etter EMK og EØS Et materielt lovsbegrep i Grunnloven Lovhjemmel er vanligvis ikke nødvendig hvis det bare er tale om å gi fordeler Andre betydninger av uttrykket lov Grunnlovens påbud om en ny alminnelig lovbok Rettsliggjøringen Retten til å delta i demokratiske beslutningsprosesser Delegasjon av lovgivningsmyndighet Behovet for delegasjon Delegasjonspraksis Grunnloven tillater delegasjon som praktiske hensyn tilsier

8 14 Innhold Kongen og departementene er de som oftest får lovgivningsmyndighet overdradd Omfanget av delegasjonen kan være meget forskjellig Grensene for delegasjonsadgangen Fullmakt til å fravike lov derogasjon Delegasjon og særlige grunnlovsbestemmelser Setter Grunnloven 96, 113, EMK artikkel 7 og SP artikkel 15 grenser for delegasjonsadgangen? Kan myndigheten overdras videre? Subdelegasjon Overskridelse av fullmakten Kunngjøring av forskrifter Delegasjon i dansk og svensk statsrett Kapittel 31 Stortingets lovbehandling Forslagsretten og den forberedende behandling Første gangs behandling i Stortinget (1. lesning) Annen gangs behandling i Stortinget (2. lesning) Hvis Kongen (Regjeringen) nekter en lovbeslutning sanksjon Sanksjon og sanksjonsnektelse Kongens suspensive veto Virkningen av feil ved lovbehandlingen Konstitusjonelle skranker og andre bånd på lovgivningsmyndigheten Kunngjøringen av lover Kapittel 32 Provisoriske anordninger Behovet for en midlertidig lovgivnings myndighet, en provisorisk anordnings myndighet Området for anordningsmyndigheten Toll Andre skatter og avgifter Straffebestemmelser Provisoriske anordninger må ikke stride mot formelle lover Den provisoriske anordningsmyndigheten gjelder under normale samfunnsforhold og er ikke begrenset til ekstraordinære forhold Varigheten av provisoriske anordninger Delegasjon av anordningsmyndighet Provisoriske anordninger og konstitusjonell nødrett

9 INNHOLD 15 Kapittel 33 Stortingets herredømme over statens finanser beskatningsmyndigheten og bevilgningsmyndigheten statsbudsjettet Stortingets herredømme over finansene. Formene for Stortingets finansvedtak historiske forklaringer Arbeidsdeling og samvirke med regjeringens myndighet Konstitusjonelt er det forskjell på statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside Statskassen, statsbudsjettet, statlige fond og andre budsjetter Grunnloven, Stortingets forretningsorden og bevilgningsreglementet Budsjettbehandlingen i Stortinget Budsjettet som maktmiddel for Stortinget Overskridelse og overføring av bevilgninger. Bruk av stikkord Pålegg om bruk av statsmidler Bundne statsutgifter Særlig om økonomiske avtaler på statens vegne Nasjonalbudsjettet Kapittel 34 Skattebeslutninger Beskatningsretten tilkommer Stortinget Skattevedtak treffes etter én gangs behandling Skattevedtak har tidsbegrenset gyldighet Skatter og avgifter som hører under Grl. 75 bokstav a Skattefritak Delegasjon av beskatningsmyndighet Kapittel 35 Forvaltningen Hva er forvaltning? De enkelte forvaltningsområder Sentralforvaltning og lokalforvaltning Statsforvaltning og kommunalforvaltning Kommunereform endring i kommunestruktur og antall kommuner Kapittel 36 Kongen (Regjeringen) som leder av statsforvaltningen Prinsippet I hvilken utstrekning kan forvaltningsmyndighet fratas Kongen?

10 16 Innhold Kapittel 37 Stortinget og forvaltningen en oversikt Generelt om forfatningsutviklingen Grunnlaget for Stortingets maktstilling Arbeidsdelingen i praksis Kapittel 38 Forvaltningen av statens eiendommer og bedrifter Kongens og Stortingets myndighet over statseiendom Ledelsen av statens bedrifter Ny lære om Opplysningsvesenets fond Grunnloven Kapittel 39 Forvaltningen av kulturelle og religiøse forhold Tankefrihet, trosfrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet Statskirkeordningen Kapittel 40 Forholdet til andre stater utenriksstyret Kongen (Regjeringen) har ledelsen og det øverste administrative ansvaret for Norges forhold til andre stater Selv om kongen har enerett til å representere Norge utad, er myndigheten begrenset Stortingets rolle i utenriksstyret Regjeringens konsultasjoner med Stortinget. Den utvidede utenriks- og forsvarskomité og Stortingets europautvalg Kravet om Stortingets samtykke ved avslutning av traktater Hva er en «traktat» i Grunnlovens forstand? Tvil om det er inngått en juridisk bindende avtale Spesielt om internasjonale organisasjoners vedtak Fremgangsmåten ved traktatavslutning undertegning og ratifikasjon. Forholdet til Stortingets samtykke Formene for Stortingets samtykke Forhåndssamtykke til traktatinngåelse i lov Kongens (Regjeringens) «legitimasjon» Gjennomføring av traktater i norsk rett Grunnlovbestemte grenser for traktatmyndigheten Tilslutning til internasjonale organisasjoner med overnasjonal myndighet Anvendelsesområdet for 115 formålsvilkåret, «saklig begrenset», internasjonal sammenslutning og tilsluningsvikåret Schengen-avtalen Bare for avtaler med organisasjoner med overnasjonal myndighet Læren om «lite inngripende» myndighetsoverføring

11 Innhold Grenser for myndighetsoverdragelsen Betydningen av Grl Grl. 115 og spørsmålet om medlemskap i EU Danmarks og Sveriges konstitusjonelle regulering av utenriksstyret Domstolskontroll av internasjonale avtaler Tilbakekall av myndighetsoverdragelse Kapittel 41 Forholdet til andre stater forsvarsmakten Forholdet til andre stater forsvarsmakten Grenser for kommandomyndigheten Forutsetningene for norsk deltakelse i militære aksjoner i utlandet. Spørsmålet om domstolskontroll med Norges deltakelse i krig og væpnede aksjoner i utlandet Kapittel 42 Andre forvaltningsområder som Grunnloven legger til Kongen Innkreving av skatter Kongens benådningsmyndighet Kapittel 43 Generelle synspunkter på prerogativene Er prerogativene konstitusjonelle anakronismer eller bestemmelser om en hensiktsmessig og naturlig myndighets- og ansvarsfordeling? Kan Stortinget gripe inn i Regjeringens myndighet på prerogativenes område? Spørsmålet om Stortingets instruksjonsrett når Kongens myndighet følger av lov Kapittel 44 Statens ansatte Embetsmenn og andre offentlige tjenestemenn Utnevning av embetsmenn Avsettelige og uavsettelige embetsmenn Uavsettelige embetsmenn suspensjon, og avskjed ved dom Avsettelige embetsmenn avskjed og pensjon Kapittel 45 Domstolene og rettspleien Maktfordelingen. Skillet mellom lovgivning, dømmende og forvaltningsmessig virksomhet Uavhengige domstoler er et sentralt element i rettsstaten Rettspleie og dømmende virksomhet De alminnelige domstoler og konstitusjonsdomstoler

12 18 Innhold 45.5 Internasjonale domstoler Lovgivning og dømmende avgjørelser Forvaltningsavgjørelser og dømmende avgjørelser Forvaltningsgjøremål kan legges til domstolene Kan domsmyndighet legges til forvaltningsorganer? Tvister om stemmerett og valg Særlige klageorganer Internasjonale konvensjoners krav til domstolenes uavhengighet Kapittel 46 Domstolenes overprøving av lover og andre stortingsbeslutninger Prinsippet om domstolenes prøvelsesrett et konstitusjonelt prinsipp Grunnloven Konstitusjonsdomstoler Innholdet av prøvelsesretten både innhold og form overprøves Hvor dypt går prøvelsen? Grunnleggende rettsprinsipper Grunnloven som tolkningsmiddel Prøvelse av delegasjonslover Virkningen av at en lov finnes grunnlovsstridig Prøvelsesretten i USA Forholdene i Norge Prøvelsesretten i dag. Forholdet til menneske rettigheter og andre internasjonale rettsregler Prøvelsesretten overfor annet enn formelle lover Prøvelsesretten av grunnlovsvedtak Tre saker samme år der Høyesterett «overprøvde» Stortinget jus og politikk Kapittel 47 Domstolenes prøvelsesrett av forvaltningsavgjørelser Generelt om prøvelsesretten Unntak for prøvelse av vedtak truffet av de øverste statsorganer? Hvor langt går prøvelsesretten? Når er en forvaltningsavgjørelse ulovlig? Prøvingen av forvaltningens skjønn er skjønnet fritt? Alle sider av vedtaket kan prøves i visse tilfeller Lovbestemte begrensninger i prøvelsesretten. Forholdet til Grunnloven Forholdet til folkeretten og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner

13 Innhold 19 Kapittel 48 Riksrevisjonen Riksrevisjonens konstitusjonelle stilling Stortingets kontrollorgan Riksrevisjonens oppgaver: revisjon, kontroll og veiledning Riksrevisjonen skal forebygge og avdekke misligheter og feil Riksrevisjonens uavhengige stilling Riksrevisjonens rapporter Riksrevisjonens organisasjon Revisjon av offentlig virksomhet i andre forfatningssystemer Kapittel 49 Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmannen) Ombudsmannsinstitusjonen og bakgrunnen for den Behovet for en ombudsmannsordning Lovgrunnlaget for ombudsmannsordningen Hva kan Ombudsmannen gjøre? Området for Ombudsmannens virksomhet Ombudsmannens virkemidler Ombudsmannens vurderinger av lovgivningen og forvaltningspraksis Orientering til offentligheten om Ombudsmannens behandling av sakene DEL 7 KONSTITUSJONELLE OG ANDRE RETTSLIGE SKRANKER FOR STATENS MYNDIGHET MENNESKERETTIGHETENE Kapittel 50 Statens plikter, borgerrettighetene og menneskerettighetene Konstitusjonelle begrensninger i statens myndighet Plikten til å sikre borgernes frihet og likhet grunnlaget for demokratiet Grunnloven og frihets- og likhetsideene Menneskerettighetene i et myndighetsperspektiv Uttrykket «menneskerettigheter» Gamle og nye menneskerettigheter Det internasjonale vern om menneskerettighetene Menneskerettighetene i Grunnloven Grunnloven av 1814 perspektivene Nærmere om betydningen av Domstolenes prøvingsrett og menneskerettighetene Overprøver Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) Norges Høyesterett?

14 20 Innhold Hva må lovgiver (Stortinget) gjøre for å respektere og sikre menneskerettighetene? Hva må forvaltningen gjøre? Hvordan prøver domstolene om lovgiveren har respektert og sikret menneskerettighetene? Den europeiske menneskerettighetsdomstolen Grunnlovsvernet for menneskerettighetene Den praktiske betydning av grunnlovsvernet i dag Menneskerettighetsvernet i andre forfatninger Adelens privilegier ble opphevet ved grunnlov og lov Kapittel 51 Hensynet til grunnleggende prinsipper og verdier Grunnlovens verdiparagraf (formålsparagraf) Grunnlovens beskyttelse av enkeltindividenes fri- og rettigheter Kapittel 52 Begrensninger i menneskerettighetene Adgangen til å begrense menneskerettig hetene. EMK og Grunnloven har løst spørsmålet om begrensning på ulik måte Nærmere om begrensningsadgangen i EMK Om betydningen av EMKs bestemmelser og EMDs praksis for Høyesteretts forståelse av EMK og Grunnloven Kapittel 53 Liv og integritet, personlig frihet Grunnloven Ordlyden i 93 og EMK art. 2 og spørsmålet om bestemmelsene reiser tvil om livets begynnelse Dødsstraff Tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling Statens plikt til å beskytte retten til liv og bekjempe tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling Lov og straff. Uskyldspresumsjon Kapittel 54 Rettssikkerhet. Privatliv, familieliv, hjem og kommunikasjon. Husransakelse. Personlig integritet Kapittel 55 Ytrings- og trykkefrihet Den historiske bakgrunn En ny grunnlovsbestemmelse om ytringsfriheten Hvilke friheter omfattes av Grl. 100? Grunnloven og menneskerettighets konvensjonene Formålene og hensynene bak ytrings- og trykkefriheten Formell, materiell og reell ytringsfrihet

15 Innhold Ulike aspekter ved ytringsfriheten som er omtalt i Grunnloven Ytringsfriheten i praksis kan lovgiver begrense adgangen til å spre politiske budskap? Betydningen av politiske partier som meningsbærere Betydningen av ytringsfriheten i politikk og samfunnsliv. Ytringsfriheten og spredningen av politiske budskap mot betaling Er ansatte som varsler om kritikkverdige forhold vernet av 100? Nærmere om kravene i 100 hensynet til andre interesser, lovhjemmelskravet, nødvendighetskravet, infrastrukturkravet Rettspraksis om straffbare og andre rettsstridige ytringer Sensurforbudet og forbudet mot andre forhåndshindringer Den materielle ytringsfriheten forbudet mot å straffe og bruke andre sanksjoner mot ytringer Infrastrukturkravet Ytringsfriheten i andre lands konstitusjonelle rett Kapittel 56 Forsamlings-, forenings- og demonstrasjonsfriheten Grunnlovens bestemmelser om forsamlings- og foreningsfriheten Forsamlings- og demonstrasjonsfriheten Forenings- og sammenslutningsfriheten De politiske partiene og forenings- og sammenslutningsfriheten Kapittel 57 Retten til utdanning og opplæring Kapittel 58 Retten til å bli behandlet likt og uten usaklig, urimelig og uforholdsmessig forskjellsbehandling Kapittel 59 Grunnloven og vernet om økonomiske rettigheter eiendomsretten Grl. 105 og vernet for eiendomsretten Rådighetsbegrensninger og ekspropriasjon Forslag om å oppheve Eiendomsretten i andre lands grunnlover og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner Et pålegg om avståelse, ekspropriasjon, kan bare skje med hjemmel i lov

16 22 Innhold 59.6 Grunnloven setter ingen grenser for adgangen til ekspropriasjon Erstatningspåbudet gjelder alle former for ekspropriasjon Ekspropriasjon og beskatning Tomtefeste, retten til å forlenge festeavtaler, retten til innløsning og ekspropriasjon Begrensninger i eiendomsrådigheten Rådighetsbegrensninger omfattes ikke av ordlyden i Grl Når en lov forbyr en næringsvirksomhet Eiendomsrett og ansattes medbestemmelsesrett Påbud om å tilintetgjøre eller ødelegge ting Lovgivning om ekspropriasjonserstatning. Striden om ekspropriasjonserstatningsloven på 1970-tallet Ekspropriasjonserstatningen og EMK artikkel 1 i TP Det er bare den økonomiske verdi som det kan kreves erstatning for Hovedregelen er at erstatningen blir fastsatt til et engangsbeløp Det som skal erstattes, er det individuelle tap for den som blir fratatt sin eiendom Kan den samfunnsskapte verdistigning kreves erstattet? Ekspropriasjon og skattemessige konsekvenser Ekspropriasjon av beheftede ting Odelsrett som hviler på eiendommen, faller bort uten erstatning Gjennomføring og saksomkostninger Kapittel 60 Forbudet mot tilbakevirkende lover Området og begrunnelsen for forbudet mot tilbakevirkende lover Sammenhengen mellom legalitetsprinsippet og forbudet mot tilbakevirkende lover Sammenhengen mellom Grl. 97, Grl. 105 og EMK Tilleggsprotokoll 1 artikkel 1 om eiendomsretten Egentlig (direkte) og uegentlig (indirekte) tilbakevirkning Et rettferdighetskrav Prinsippene for tolkningen. Rettsregelteori og standardteori På strafferettens område et absolutt forbud? Nyere og mildere straffelover rammes ikke av tilbakevirkningsforbudet

17 Innhold Tilbakevirkningsforbudet og andre strafferettslige reaksjoner Nye regler om behandlingen av straffesaker Nye regler om straffegjennomføringen Nye regler om foreldelsesfrister Nye lover om erstatningsansvar Kontraktsretten Nye regler om inngåelse av kontrakter Nye regler om innholdet Sakene om tomtefeste Opphør av kontraktsmessige rettigheter Særlig om statens egne kontrakter Pensjons- og trygdelovgivningen Næringslovgivningen Skatte- og avgiftslovgivningen De indirekte skattene, skattene som knytter seg til handlinger og begivenheter De direkte skattene, inntekts- og formuesskattene Pengelovgivningen og gullklausulsaken Det avgjørende tidspunkt vedtakelsen eller kunngjøringen? Særspørsmål ved delegasjon av lovgivningsmyndighet Kapittel 61 Retten til arbeid, næring og offentlig støtte Retten til arbeid eller næring Retten til offentlig støtte Retten til sosial trygghet, levestandard og helse Retten til medbestemmelse på arbeidsplassen Forbudet mot å oppheve odels- og åsetesretten Kapittel 62 Barnets rettigheter Kapittel 63 Tro og livssyn Kapittel 64 Den samiske folkegruppen Kapittel 65 Retten til miljø og natur DEL 8 KONSTITUSJONELLE GARANTIER MOT MISBRUK AV STATSMAKTEN De konstitusjonelle garantiene en oversikt

18 24 Innhold Kapittel 66 Det konstitusjonelle ansvar Reglene i Grunnloven om Riksretten Riksretten er en ansvarsdomstol Brudd på de konstitusjonelle plikter Om Grunnlovens og lovgivningens regler Reglene om det subjektive ansvaret Reglene om ansvar for statsrådene for som departementssjefer Det politiske ansvaret Høyesterettsdommernes konstitusjonelle ansvar Stortingsrepresentantenes konstitusjonelle ansvar Kapittel 67 Stortingets undersøkende og kontrollerende myndighet Stortingets konstitusjonelle og parlamentariske kontroll med forvaltningen. Grunnlovens regler om undersøkelses- og kontrollvirksomheten Gjennomgåelsen av statsrådsprotokollene og offentlige dokumenter, Grl. 75 bokstav f Kontrollen med statens regnskaper Riksrevisjonen Myndigheten til å innhente forklaringer Stortingets innkallingsrett Interpellasjoner og spørsmål fra representantene DEL 9 KONSTITUSJONELL NØDRETT OG REVOLUSJON Kapittel 68 Konstitusjonell nødrett Begrepet konstitusjonell nødrett Forutsetningene for nødretten Nødrett og beredskapslov Adgangen til å fravike menneskerettigheter derogasjon. 665 Kapittel 69 Revolusjon DEL 10 SLUTTORD Kapittel 70 Veien fremover tilliten til faget hvor går statsretten? Forkortelser Bruken av store og små bokstaver Litteratur Grunnlovsregister Høyesterettsavgjørelser Stikkordregister