Forskningsnytt. Hvorfor forske på skatt? 2. Forskningssenterer etablert og. prosjekter påbegynt 3. Skatteforskning ekstra viktig i Norge 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskningsnytt. Hvorfor forske på skatt? 2. Forskningssenterer etablert og. prosjekter påbegynt 3. Skatteforskning ekstra viktig i Norge 4"

Transkript

1 1 Forskningsnytt Nr 1: 2013 Hvorfor forske på skatt? 2 Forskningssenterer etablert og prosjekter påbegynt 3 Skatteforskning ekstra viktig i Norge 4 Kjennetegn ved brukere av frivillig retting 5 Hvordan kommunisere med skattytere som har inntekter i utlandet? 6 Hvorfor betaler (ikke) bedrifter skatt i Norge? 7 Hva har internasjonal skatteforskning funnet? 8 Flere masteroppgaver om skatt 10 Formuesskattens virkninger på små og mellomstore bedrifter 11 Forhåndsutfylling ga kraftig økning i riktig beskattede aksjesalg 14 Lang liste med ønskede problemstillinger 15 Forskningsnytt skal gi en oversikt over det som skjer av forskning relatert til skatt og avgift i Norge. Redaktør: Ole Ekhaugen Fagansvarlig: Marcus Zackrisson

2 2 Hvorfor forske på skatt? Skattedirektør Hans Christian Holte Direktør regionavdelingen Øivind Strømme Samfunnet trenger en effektiv skatteetat for at folk skal være villige til å betale skatt og for å finansiere offentlig tjenester. Skatteetaten trenger stadig ny kunnskap om skatt og etterlevelse. - Skatteetaten skal foreta beslutninger basert på god kunnskap, og kontinuerlig forbedre hvordan vi jobber. Derfor trenger vi mer forskning på hvordan skattesystemet og skatteforvaltningen fungerer. Vi skal bruke ressurser på dette og vi skal endre våre metoder etter som vi lærer mer, sier skattedirektør Hans Christian Holte. Tidligere forskning har hovedsakelig basert seg på de økonomiske virkningene av skatt, men i arbeidet for bedre etterlevelse er det avgjørende at vi har kunnskap om hvorfor noen velger å unndra, mens andre ikke gjør det. På den måten kan vi tilpasse oss og dermed jobbe mer i forkant. Skatteetaten skal legge til rette for at det blir interessant å forske på de problemstillingene som er relevante for oss. Det kan vi gjøre gjennom å gi tilgang til anonymiserte data og være en faglig diskusjonspartner. - Forskning skal også bidra til debatt, både gjennom interessante resultater og synspunkter fra sentrene ved NHH og UiO, sier Holte. Forskningsresultater skal brukes Forskningsrapportene skal ikke bli liggende i en skuff. Skatteetaten skal lære av både metodikken og resultatene fra forskning. - Skatteetaten skal bli bedre av forskningen og vi har flere konkrete tiltak for å sørge for at satsingen gir resultater. Vi skal for eksempel påvirke hvilke problemstillinger som prioriteres slik at det forskes på områder der vi trenger ny kunnskap. Vi skal involvere etaten i prosjekter slik at etaten også lærer av metodikken, og resultater fra forskning skal bli vurdert opptatt i den samlede virksomhetsplanen for regionene, sier direktør for regionavdelingen Øivind Strømme. og ut i fra flere metodologiske og teoretiske utgangspunkt, sier Strømme. Kjernen i satsningen er: Bygge forskningsmiljø Bygge et langsiktig, robust og flerfaglig forskningsmiljø som systematisk bygger kunnskap om skatt. Forskningsmiljøet vil samarbeide nært med Skatteetatens interne fagmiljøer, og de vil kunne trekke veksler på hverandres styrke. Et engasjert forskningsmiljø vil bidra i samfunnsdebatten, og øke sannsynligheten for at skatt og etterlevelse kommer høyere opp på den norske medieagendaen Produsere kunnskap Dette forskningsmiljøet kan på sikt bidra til å dekke Skatteetatens behov for kunnskap på våre kjerneområder, blant annet for å utvikle vår virksomhet, og forstå effekten av våre valg. Rekruttere Forskningsmiljøet vil utvikle nye generasjoner av spesialister innen skatt og skattesystemets virkemåte, i tillegg til å være en viktig kilde for rekruttering både i og utenfor Skatteetaten. Styrke omdømme Forskningsbasert kunnskap styrker etatens stilling og omdømme både som forvaltningsorgan og som arbeidsgiver. Formidle kunnskap En kritisk suksessfaktor er evnen Skatteetaten har til å sikre et mottaksapparat som integrerer forskningsresultat i etatens ordinære drift. Nyere forskning involverer etaten i større grad enn tidligere forskning. Etaten er for eksempel noen ganger med på å utforme spørsmål og gjennomføre eksperiment. Slik får etaten et større utbytte av forskningen enn å bare motta en rapport når prosjektet er ferdig. - Forskningen skal være et supplement til etatens egen kunnskapsproduksjon. Forskere har andre muligheter til å arbeide med langsiktig kunnskapsoppbygging enn vi har internt. Forskningsmiljøer kan i større grad arbeide flerfaglig

3 3 Forskningssenterer etablert og prosjekter påbegynt Professor Vidar Christensen Skatteforskning har fått et løft det siste året med etableringen av to sentere ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Universitet i Oslo (UiO), og flere påbegynte forskningsprosjekter. Norge hadde et verdensledende forskningsmiljø innenfor skatteunndragelser og etterlevelse på 1970-tallet men dette forskningsfeltet har gradvis vært i ferd med å forvitre. Skatteetaten begynte kartlegging av skatteforskning i 2010 og har etter det bestemt å satse på området. - En erkjennelse vi og forskningsmiljøet deler, er at det er altfor få forskere som ser på skatt. Før disse sentrene ble opprettet fantes det heller ingen hjem for slik forskning i Norge, slik det finnes i Sverige og Danmark, sier Marcus Zackrisson som er kontaktperson for forskning i Skatteetaten. Norwegian Center for Taxation er etablert ved NHH i samarbeid med Samfunn- og næringsforskning (SNF) med midler fra Norges forskningsråd, Skattedirektoratet og egeninnsats fra NHH. Senteret ledes av professor Guttorm Schjelderup. Oslo Fiscal Studies ved UiO er finansiert med midler fra Norges Forskningsråd og egeninnsats fra UiO, i samarbeid med Frischsenteret og Statistisk sentralbyrå. Professor Vidar Christensen leder senteret. De to skatteforskningssentrene er en del av en ny og langsiktig satsing på å bygge opp sterke fagmiljøer innen norsk og internasjonal skatteforskning. Totalt skal det brukes 104 millioner kroner over fem år på sentrene og Skattedirektoratet bidrar med 15 millioner kroner av dette. Fra økonomi til adferd Før var skatteforskning preget av økonomiske konsekvenser av skatt, mens nå er det et bredere fokus med for eksempel økt interesse for hvorfor noen unndrar skatt mens andre ikke. Skatt og etterlevelse har generelt fått økt interesse, spesielt i Europa, de siste årene. Den vanskelige økonomiske situasjonen til mange land har tydeliggjort behovet for et fungerende skattesystem med høy etterlevelse. Disse aspektene har særlig påvirket skatteforskningen: Den internasjonale handelen har økt og finansmarkedene har blitt mer internasjonalisert, dermed har kunnskap om dette har blitt viktigere. Det er blitt enklere og vanligere for selskap å skatteplanlegge med hjelp av forskjeller i ulike lands skattesystem Adferdsforskning har blitt viktigere og mer brukt, både adferdsøkonomi og psykologi. Adferdsforskning har lært oss at trussel er ikke den eneste vei for å endre adferd. Det finns andre måter å gjøre det på som kan være mer effektive. Mengden data og kapasiteten til å bearbeide den har blitt større Det har blitt en større bevissthet om kostnader i skatteadministrasjonene, hvilket gjør at de er interessert i ny kunnskap for å øke etterlevelsen. Forskningsprosjekter Kjennetegn ved de som benytter seg av frivillig retting (ferdig september 2012) AKU - Effektiviteten på forskjellige måter å kommunisere med skattytere som kan ha inntekter i utlandet (foreløpige resultater september, ferdig tidlig neste år) Anatomien av utenlandsk skatteunndragelse (fortsettelse av kjennetegnsstudien, starter i høst) Hvorfor betaler (ikke) bedrifter skatt i Norge? (Antropologisk tilnærming, starter i høst)

4 4 Forskning Skatteforskning ekstra viktig i Norge Professor Guttorm Schjelderup - Norge er kjennetegnet ved at staten legger beslag på nesten halvparten av verdiskapningen. Da er det viktig å forstå hvordan skatter påvirker atferden og hvilke skatter som i minst mulig grad reduserer verdiskapningen, sier professor Guttorm Schjelderup. Han er leder for Norwegian Center for Taxation (NoCeT) ved Norges Handelshøyskole og har disse betraktningene om skatteforskning: Norsk forskningspolitikk de siste årene har i stor grad vært rettet mot å bistå privat sektor. Norge har en stor offentlig sektor og det er en av grunnene til at det er behov for å forstå hvordan skattesystemet virker. Skattedirektoratet har forstått dette, men generelt sett er det alt for liten satsing på skatteøkonomiområdet i Norge. Vi mangler kunnskap om mye. Vi vet for eksempel ikke nok om virkningene av formuesskatten. I det siste har vi fått ny kunnskap som indikerer at skatten er mer treffsikker enn mange har hevdet. Men formuesskatten er uheldig fordi vi har et system med ulik verdsetting av for eksempel eiendom og innskudd i bank. Det er lett å endre, men politikerne ser ikke ut til å ville gjøre slike grep selv om norsk økonomi er tjent med det. De siste 10 år er verdensøkonomien blitt mer integrert og det som skjer ute har direkte virkning i Norge. Samtidig har de flernasjonale selskapene fått større betydning og vi vet de betaler mindre skatt enn nasjonale selskaper fordi de kan utnytte forskjeller i nasjonale skattesystemer. Dette skaper utfordringer som er viktige å løse slik at ikke kapitalbeskatningen blir en særskatt på nasjonalt eierskap. Nye områder Økonomer har i stadig større grad gått vekk fra tanken om at folk er rasjonelle fordi rasjonalitet er bare en av mange faktorer som påvirker handlinger. Adferdsøkonomi og eksperimenter er allerede viktig og vil fortsette å være viktig. Det å vite hva som motiverer folk til handlinger har implikasjoner for hvordan vi kommuniserer med skattyterne og også utformingen av skattesystemet. NHH har allerede en rekke samarbeidsprosjekter med Skatteetaten både når det gjelder atferd og studier på skatteunndragelse. Vi vil trolig se mer av dette i fortsettelsen. Norge er unikt i en internasjonal sammenheng fordi vi har så gode data. Symbiosen med forskerne er å få til datasett som kan svare på viktige spørsmål. Disse spørsmålene har ofte stor verdi for Skatteetaten og for samfunnet. Vi må huske på at Skatteetatens arbeid er nært knyttet opp til nasjonal velferd. Satt litt på spissen kan vi si at forskning som bedrer arbeidet til Skatteetaten også er bra for samfunnet.

5 5 Forskning Kjennetegn ved brukere av frivillig retting Skatteetaten ønsket å vite hvilke kjennetegn som karakteriserer skattytere som skjuler store inntekter og formuer i utlandet. NHH analyserte i 2012 etatens data om de som har benyttet seg av frivillig retting. Hensikten med prosjektet var å finne ut om det er mulig å gruppere skattyterne ut fra risikofaktorer slik at Skatteetaten kan sette inn riktig virkemiddel mot de ulike risikogruppene. Det ble gjennomført av professor Jonas Andersson, professor Jostein Lillestøl og postdoctor Bård Støve, alle tilknyttet Norwegian Center for Taxation ved NHH. Den viktigste delen av prosjektet var å evaluere tilgjengelige analysemetoder. Prosjektet ga en oversikt av de ulike statistiske metodene som eksisterer for slike analyser, samt vurdert styrker og svakheter ved de ulike metodene. Forskerne fikk tilgang til et anonymisert datasett med de omkring 600 skattyterne som hadde brukt frivillig retting og et tilfeldig utvalg av personlige skattytere som kontrollgruppe. Studien bekrefter tidligere forskning: Menn unndrar mer enn kvinner, eldre unndrar mer enn unge, de som i eller nær en by unndrar mer enn de som bor i mindre sentrale strøk. Prosjektet konkluderer med at bruk av mer komplekse statistiske modeller gjør det mulig for Skatteetaten å foreta en bedre kontrollobjektutvelgelse. Logistisk regresjon og klassifikasjonstrær (C&RT) viste seg å være de mest lovende metodene. Den mest treffsikre metoden blant de som er undersøkt, er såkalte boosting trees, en metode som utnytter større deler av datamaterialet, også variabler som alene har liten betydning. 10/12 Rapport Report Kjennetegnsanalyser av skattytere som unndrar skatt ved å skjule formuer og inntekter i utlandet Jonas Andersson Jostein Lillestøl Bård Støve Et selskap i NHH-miljøet S A M F U N N S - O G N Æ R I N G S L I V S F O R S K N I N G A S I n s t i t u t e f o r R e s e a r c h i n E c o n o m i c s a n d B u s i n e s s A d m i n i s t r a t i o n

6 6 Forskning Hvordan kommunisere med skattytere som har inntekter i utlandet? Et forskningsprosjekt har denne våren brukt seks forskjellige informasjonsbrev for å måle effektiviteten ved forskjellige måter å kommunisere med skattytere som kan ha inntekter i utlandet. De seks brevene ble sendt i begynnelsen av april til skattytere som Skatteetaten hadde mottatt automatiske kontrolloppgaver fra utenlandske skatteadministrasjoner ( AKU-oppgaver ) for. Innenfor denne gruppa av skattytere har det vært trukket tilfeldig hvilket brev hver enkelt skattyter har mottatt. Planen er å se på hvordan skattyteres rapportering i selvangivelsen for 2012 avhenger av brevene de mottok. - Vi har ønsket å se på hva som motiverer skattytere til etterlevelse. Er det bare snevert økonomiske forhold som informasjon og frykt for kontroll og straffeskatt, eller er også forskjellige former for sosial motivasjon involvert, sier professor Erik Sørensen. Han har ledet forskergruppen på The Choice Lab, ved NHHs institutt for samfunnsøkonomi. Han og doktogradstipendiat Kristina Bott hospiterte hos Skatt vest i forbindelse med denne studien. I tillegg var også professorene Alexander W. Cappelen og Bertil Tungodden med på prosjektet. vil støtte kommunikasjonsarbeidet og forbedre rapporteringen i selvangivelsen. På kort sikt har reaksjonene fra mottakerne gjort at vi allerede fått avdekket noen kvalitetsproblemer med AKU-oppgavene. Tradisjonelt har økonomer nøyd seg med å studere data fra passiv observasjon, men de siste årene har en innsett at en ved såkalte felteksperimenter, hvor en intervenerer i vanlig interaksjoner på en kontrollert og randomisert måte, kan få svar på spørsmål som vanskelig kan belyses ved observasjonsdata. Dette er metoder som lenge har vært regnet for gullstandarden innenfor for eksempel medisin. I Danmark hadde de et prosjekt i 2007 og 2008 hvor noen skattytere ble trukket ut og informert om at deres selvangivelser ville bli kontrollert med 50 eller 100 prosents sannsynlighet - og de fant at rapporterte inntekter i noen grupper gikk kraftig opp. Flere land arbeider med liknende eksperimenter nå. I tillegg til grunnforskningsaspektet er det også viktig å få kunnskap som er tilpasset og relevant for norske kulturelle og institusjonelle forhold. Prosjektet vil være ferdige i løpet av Vi tror at dette vil gi direkte og sikker kunnskap om hvordan informasjonsskriv kan utformes for å virke treffsikkert. Fordi vi ser på et ganske stort utvalg (ca brev), håper vi også å kaste lys over hvordan dette kanskje varierer mellom forskjellige målgrupper. På sikt tror vi at dette er en form for forskning som

7 7 Forskning Hvorfor betaler (ikke) bedrifter skatt i Norge? Prosjektet har en antropologisk tilnærming og er en del av et nordisk forskningsprosjekt som skal studere kulturelle betingelser for etterlevelse. Hypotesen er at etterlevelse er betinget av kulturelle forestillinger som legitimerer hvorfor det skal betales skatt - eller ikke. Hovedmålet for prosjektet er å fremskaffe systematisk kunnskap om hva som skaper skatteetterlevelse. Delmål for prosjektet: Hvilket ansvar og hvilke interesser mener bedriftene de er forpliktet til å ivareta, og hvilke konsekvenser får det for skattevurderingene? Betingelser og begrensninger for tillitsfullt samspill mellom Skatteetaten og bedrifter Gi et kunnskapsgrunnlag som Skatteetaten kan bruke for å utvikle sine interne prosesser. Aktørene som inngår i prosjektet er store internasjonale konsern hjemmehørende i Norge og Sentralskattekontoret for storbedrifter. Forskningsspørsmålene er: Hva gjør at konsernet velger å betale skatt i Norge? Hva betyr etterlevelse for konsernet og de ulike enhetene i den? Hvordan oppleves Skatteetatens rolle; som veileder eller som en kontrollør? Hvordan vurderer Skatteetaten det konsernene gjør? Når og hvordan kommuniseres dette? Hvilken rolle spiller profesjonelle eksterne rådgivere? Kort oppsummert vil prosjektet ta for seg de ledd i produksjonskjeden som til slutt frembringer en sum som blir regnet som korrekt skatt av alle parter, og samspillet mellom dem. Forskningen er basert på etnografisk metode, som er en blanding av intervjuer, dokumentanalyse og observasjon. Datainnsamlingen vil følge flyten i rutinene i det løpende skattearbeidet både i Skatteetaten og hos konsernene. Gjennom dette ønsker de å avdekke motivasjonen og historiene som fortelles om skatt. Prosjektet er unikt og nyskapende fordi det bruker en forskningstilnærming som ikke tidligere har vært anvendt til å studere skattlegging. Prosjektet vil være forskningsdrevet og det norske prosjektet vil ledes av forskere ved Handelshøyskolen BI og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). De norske forskerne er Benedicte Brøgger, professor ved BI. Hun er utdannet sosialantropolog, har gjort langvarige og krevende forskningsprosjekter om kultur og næringsvirksomhet i Sørøst Asia, på kinesiske familiebedrifter og bedriftsnettverk, og har 10 års erfaring med bedriftsutvikling i Norge. Gudrun Rudningen er forsker ved AFI og utdannet visuell antropolog fra Goldsmiths, London. Hun har 5 års erfaring med næringslivsforskning i Norge, med spesielt fokus på kunnskapsbedrifter og arbeid med ideer.

8 8 Forskning Hva har internasjonal skatteforskning funnet? Internasjonal forskning om skatt og etterlevelse har endret seg de siste årene. Perspektivet er utvidet fra risikoen for å bli oppdaget og konsekvensen ved å bli tatt, til også å inkludere skattyters indre motivasjon. Studenter fra Universitet i Bergen har kartlagt internasjonal forskning på skatt og etterlevelse for Skatteetaten. Oversikten viser hvor skatteforskning blir publisert, hvilke funn som er gjort, hvem som forsker på skatt og hvilke miljøer forskerne er tilknyttet. Kartleggingen er avgrenset til å se på etterlevelse (compliance). Den omfatter de siste tiårenes forskning på området skatt og etterlevelse, og bare forskning som er publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Fokuset i forskningen om skatt og etterlevelse de siste årene har endret seg. Tidligere forklarte man skattyters vilje til å betale skatt ut i fra hvordan skattyter vurderte risikoen for å bli oppdaget og konsekvensen ved å bli tatt. I dag har man utvidet perspektivet til å inkludere skattyters indre motivasjon. Mer enn 220 artikler fordelt på et hundretalls vitenskapelige tidsskrifter er identifisert. De tidsskriftene som har flest artikler på søkeordene i perioden , er oppsummert i tabellen. Alle disse er anerkjente vitenskapelige tidsskrifter. Tidsskrift Journal of Business Ethics Journal of Public Economics Journal of Economic Psychology The Accounting Review International Tax and Public Finance FinanzArchiv Law & Policy National Tax Journal En slik spredning av relevant forskning gjør det vanskelig å få en oversikt over ny forskning. For eksempel er de to innflytelsesrike nordiske studiene til Kleven m.fl. (2010) og Johannesen & Zucman (2013) publisert i henholdsvis Econometrica og American Economic Journal ikke med i tabellen. Én av grunnene til at skatte- og etterlevelsesforskning er spredd i så mange ulike tidsskrifter, er at den er flervitenskapelig og engasjerer både økonomer, psykologer, sosiologer og jurister. Siden abonnement på disse tidsskriftene er dyre, og full tilgang som regel bare finnes på universitetsbibliotek og andre forskningsinstitusjoner, er forskningen mindre tilgjengelig utenfor disse miljøene. Hvem forsker på skatt? De fleste artikkelforfatterne i kartleggingen har bare produsert en eller to artikler relatert til skatt, men det er noen skatteforskere som har gjort flere studier og som fortsatt er aktive. Nesten all forskning om skatt og etterlevelse tar utgangspunkt i Michael Allingham og Agnar Sandmos klassiske

9 artikkel fra 1972, hvor de beskriver skatteunndragelse som et resultat av skattyters oppfatning av risikoen for å bli oppdaget og nivået på straffereaksjonen. I Norge er Agnar Sandmo fortsatt aktiv som forsker. Han er professor emeritus ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han har senere videreutviklet modellen som han utviklet med Allingham, og har sett på hvordan den fungerer når man inkluderer andre variabler som for eksempel tredjepartsinformasjon og ufullstendig informasjon. Andre norske forskere som har vært aktive innen feltet skatt og etterlevelse er blant annet Professor Guttorm Schjeldrup ved NHH og Annette Alstadsæter ved Universitetet i Oslo. Ved Norsk senter for Skatteforskning (Norwegian Center for Taxation, NoCeT) ved NHH finnes det flere PhD kandidater og andre yngre forskere som nok kommer til å bli fremragende skatteforskere. Hvor forsker man på skatt? Det finnes mye forskning i andre land som er meget relevant for Norge og Skatteetaten, men kartleggingen viser at det er få miljøer som har spesialisert seg på området. De forskerne vi har identifisert finner man på en rekke forskjellige institusjoner og universitet, men det er noen forskningsmiljøer som utmerker seg med å ha flere forskere som forsker på skatt og etterlevelse. Mye av forskningen om skatt og etterlevelse som vi har identifisert, kommer fra Wien. I Wien finnes to ledende forskningsmiljøer: Institute for Austrian and International Tax Law ved Wirtschaftsuniversität Wien, og Universität Wien der spesielt avdelningen for økonomisk psykologi har utmerket seg. I tillegg er det det OECD sponsrede sentret Wirstschaftsuniversität Global Tax Policy Center lokalisert i Wien. Senteret er en ledende tenketank for skattepolitikk, skatteadministrasjon og skatterett i dagens globaliserte økonomi. Oxford University Centre for Business Taxation er verdensledende på forskning innen selskapsskatt. Sentret har tilknyttet seg mange av de ledende forskerne på området. Professor Guttorm Schjelderup ved NHH er tilknyttet senteret. Senterets hovedfokus er på utforming av selskapsskatt og hvordan den påvirker selskaper. Hvordan internasjonale selskaper planlegger for å redusere skatt har vært et annet forskningstema for senteret. Vi håper at Norwegian Center for Taxation ved NHH utvikler seg til et internasjonalt kraftsentrum for skatteforskning. Senterets første tolv måneder har vært lovende. I tillegg har senteret ved NHH et søstersenter - Oslo Fiscal Studies ved Universitetet i Oslo - som har flere framragende skatteforskere. I våre nordiske naboland har Sverige Uppsala Center for Fiscal Studies som er delvis finansiert av Skatteverket. Skat Danmark er med på å finansiere Economic Policy Research Network ved Københavns Universitet som har skatt som et av sine forskningsområder. Flere fagdisipliner ønskes Skatteetaten ønsker at flere fagdisipliner forsker på skatt. Finanskrisen har vist at det ikke er tilstrekkelig med kun et veldesignet skattesystem. Det er også nødvendig at skattyterne er villige til å betale skatten. Vi trenger mer kunnskap om hvorfor individer velger å betale skatt eller ikke. En økende internasjonalisering av økonomien gjør at enda flere selskaper kan redusere skatten ved å bruke internasjonal skatteplanlegging. Det er derfor god grunn til å tro at vi kommer til å se mer forskning om skatt og etterlevelse. For å få en bedre forståelse av hva som skaper etterlevelse, er det viktig at det finnes forskning i flere forskjellige fagdisipliner. I Norge finnes skatteforskning først og fremst innen samfunnsøkonomi, men også i økende grad også innen adferdsøkonomi. Vi håper at fag som antropologi, sosiologi og juridiske fag kommer sterkere innen skatteforskningsfeltet. Skatteetatens kartlegging til nå har begrenset seg til å se på forskning på feltet skatt og etterlevelse, men på sikt bør vi inkludere annen forskning som er relevant for Skatteetaten, for eksempel IKT og skatterett. Mange resultater fra forskning er allmenngyldige, men mye er spesifikt for Norge og det norske systemet. Det er derfor viktig at det finnes forskning om skatt og etterlevelse på et høyt nivå i Norge. Denne saken kan du lese en lengre utgave av i Analysenytt 9

10 10 Masteroppgaver Flere masteroppgaver om skatt Skatteetaten ønsker at flere studenter skal skrive om skatterelaterte problemstillinger i masteroppgaven. Hvert semester gir for eksempel etaten stipend til noen masterstudenter ved Norges Handelshøyskole som skriver oppgaver om skatt. - Masteroppgaver er viktig for å bidra til mengden skatteforskning, variasjon i problemstillingene og økende interesse blant fremtidige forskere for fagfeltet, sier direktør for regionavdelingen i Skattedirektoratet Øivind Strømme. Flere utdannelsesinstitusjoner har programmer hvor studentene skriver masteroppgaver om skatt. Det gjelder for eksempel Universitetene i Bergen og Oslo, BI og NHH. Senter for skatteforskning ved NHH har sammen med Skatteetaten opprettet et stipendprogram for å stimulere til at det skrives flere masterutredninger med problemstillinger knyttet til offentlig økonomi, bedrifts- og personbeskatning. Det kan søkes stipend både til teoretiske og empiriske oppgaver. Skatteetaten kan hjelpe med å skaffe data til empiriske prosjekter, de kan stille kontorplass til disposisjon ved et av sine regionkontorer, og bidra med veiledning når det er ønskelig. - Forrige semester fikk fem oppgaver stipend mens nå har det økt til syv og vi er godt fornøyde med kvaliteten på søknadene, sier Marcus Zackrisson, kontaktperson for forskning i Skatteetaten. Stipendet er på kroner for utredninger med én forfatter og kroner for utredninger med to forfattere. I vår fikk disse oppgavene stipend: CO2-kvotehandel som et skatteverktøy Krastina Georgieva-Ilkova skal analysere hvordan CO2- kvotehandel kan brukes som et skatteverktøy for å øke andelen fornybar energi. Skatteunndragelse og medieoppslag Ingrid Myrset Hatlebakk og Ingebjørg Midtbø Myking skal se på hvordan mediene påvirker skatteunndragelser. Gjennom å sammenligne medieoppslag med dato for søknad om frivillig rettingen skal de se om oppslag i mediene har betydning. Estimere omfanget av svart økonomi i ulike land Stina Rasmussen og Hanne Rogde skal kartlegge hvilke metoder som brukes for å estimere omfanget av svart økonomi i ulike land. Deretter vil de se hvilke metoder som kan være overførbare til norske data slik at man på en mer pålitelig måte kan beregne omfanget av svart økonomi i Norge. Hvordan skatt påvirker kapitalstruktur i norske selskaper Pål Gunnar Tenstrand Willumsen og Knut Marius Steen skal studere sammenhengen mellom skatt og kapitalstruktur for norske selskaper. De skal evaluere og beskrive de tilpasninger som ble gjort i forbindelse med skattereformen i 2006, og vil se på både endringer i utbytte og kapitalstruktur. Skattepreferenser Ingvild Kristine Paulsen og Anne-Mari Bratholt skal undersøke hva som ligger bak folks skattepreferanser. Hva oppfattes som rettferdig omfordeling og hvorfor? Er skattepreferanser preget av egoisme og risikopreferanser eller bygger de på et mer altruistisk ønske om rettferdig fordeling? De vil også undersøke om det finnes forskjeller i hva som bestemmer skattepreferanser i Norge og i USA, og i andre undergrupper. Nøytralitetsprinsippet i selskapsbeskatning Ole Kristian Riskjell skal skrive om selskapsbeskatning. Mens norsk kapitalskattesats har vært stabil på 28 prosent siden 1992, har OECD-snittet siden 1992 gått fra å være rundt 35 prosent til i dag å ligge under det norske nivået. Dette medfører flere implikasjoner for Norge og norske bedrifter, blant annet tilpasninger gjennom internprising mellom land. Han skal også se på muligheten for en mer optimal beskatning av selskaper for å hindre at skattesystemet vrir bedrifters atferd. Skatt og internasjonale selskaper Bjarte Waardal skal studere om utenlandskeide/multinasjonale foretak betaler mer eller mindre i skatt enn norske, etter å ha kontrollert for lønn som kapitalinntekt. Han håper å indikere mer nøyaktig hvor mye skatteinntekter som går ut eller inn av Norge. Lenke Her kan du lese tidligere masteroppgaver.

11 11 Masteroppgaver Formuesskattens virkninger på små og mellomstore bedrifter Denne oppgaven fikk stor oppmerksomhet etter at NRK først presenterte den i Dagsrevyen. Studien konkluderte med at formuesskatten er en treffsikker skatt og at eiernes formuesskatt ikke skaper problemer for bedriftene. Bedrifter der hovedeier betaler formuesskatt er vesentlig mer solide og har bedre likviditet enn bedrifter hvor hovedeier ikke betaler formuesskatt. Mari Sakkestad og Kristina Kjetland Skarsgaard gjennomførte en studie av over små og mellomstore norske bedrifter og deres hovedeiere. Basert på faktiske likningog regnskapstall hentet fra Skatteetaten analysert de formuesskattens virkninger på små og mellomstore bedrifter, nærmere bestemt likviditetssituasjonen i bedrifter som utløser formuesskatt for eierne. Datasettet åpnet for å koble sammen eier og bedrift slik at de kunne skille ut formuesskatt knyttet til eierskap i bedrift og eventuelt annen formuesskatt. I studien inngikk alle norske, ikke-børsnoterte aksjeselskap med færre enn 200 ansatte hvor en personlig hovedeier hadde en eierandel på minst 50 prosent. Mor- og holdingselskaper er holdt utenfor da deres årsresultater påvirkes av konsernbidrag og utbytter og ikke nødvendigvis reflekterer en avkastning på den likningsmessige verdien. var fem år eller yngre i 2011 hadde kun 270 formuesskatt og utbytte høyere enn årsresultatet, og disse bedriftene var svært solide. Av nystartede vekstbedrifter definert som bedrifter som er fem år eller yngre og som har vokst med mer enn fem årsverk i siste toårsperiode fant de bare to bedrifter som hadde formuesskatt høyere enn årsresultatet, og som samtidig bygget ned egenkapitalen gjennom å ta ut utbytte. En gjennomgang av disse to selskapenes regnskapstall viste at formuesskatten ikke på noen måte var utløsende faktor for at kapitalen ble bygget ned. Studentene fant derfor ikke støtte for en påstand om at gründerbedrifter rammes spesielt hardt av formuesskatten. De fant en tendens til at eiere med formuesskatt tar ut utbytte for å dekke skatten. Men de fant ingen støtte for påstanden om at utbyttet som følger av formuesskatten skaper omfattende likviditetsproblemer eller andre utfordringer for bedriftene. Formuesskatten sies å være særlig skadelig for gründere fordi nystartede bedrifter kan ha stort avvik mellom inntjening og formuesverdsettelse. Det kan føre til likviditetsproblemer når formuesskatten skal betales. Blant bedrifter som

12 12 Masteroppgave Mediedekning gir økt bruk av frivillig retting Oppslag om skatteparadiser i en avis på størrelse med Aftenposten, øker bruken av frivillig retting i inneværende uke med 2,64 prosent og 2,79 prosent, estimert med henholdsvis Poisson- og NB2-regresjon. artikkel publisert i en riksavis veide tyngre enn en artikkel fra en lokalavis i datasettet. Deretter grupperte de artiklene i kategorier som kan tenkes å påvirke antallet personer som benytter seg av frivillig retting på ulikt vis. Perioden som ble undersøkt var januar 2007 til april Ingrid Myrset Hatlebakk og Ingebjørg Midtbø Myking fant også at et vektet avisoppslag øker innrapporteringene uken etter med 3,93 % og 4,16%. Hovedformålet var å gjennomføre en empirisk analyse av hvilken effekt ulike medieoppslag har på innrapporteringen av skjulte inntekter og formuer til Skatteetaten. Som søkeord brukte de skatteunndragelse, skatteamnesti, skatteparadis, skattesvik og skjulte formuer. Studentene kom til at Skatteetaten kan forvente at i løpet av en periode på mellom fire og fem uker, vil én person be om frivillig retting grunnet medieoppslag. Største effekt har oppslag som omtaler de negative konsekvenser for verdenssamfunnet og artikler som kritiserer stat og politikere for deres adferd eller holdninger til skatt. Dersom Aftenposten skriver en artikkel om hvordan skatteparadisenes regelverk bidrar til å finansiere terrorvirksomhet eller å tappe fattige land for store beløp, kan Skatteetaten forvente at én person mer enn det ellers ville vært tar kontakt for å fortelle om sin skjulte formue. Medieoppslag om tiltak mot skatteparadis og om frivillig retting har også en positiv innvirkning på antallet som benytter seg av frivillig retting samme uke. Skatteetaten bidro med stipend og tilgang på data om bruk av frivillig retting. Mediedekningen som ble undersøkt var artikler fra alle norske papir- og nettaviser, og 1386 avisoppslag ble ansett som relevante og inkludert i datasettet. De aktuelle artiklene ble vektet etter lesertallet til avisen, slik at en

13 13 Analyse Forhåndsutfylling ga kraftig økning i riktig beskattede aksjesalg Da gevinst og tap på aksjesalg ble forhåndsutfylt i selvangivelsen i 2011, økte andelen som oppga riktig gevinst fra ca 40 prosent til 93 prosent. Økning for tap var tilsvarende og forhåndsutfylling anslås å ha ført til en økning i beskattede gevinster på 500 millioner kroner og fradragsberettiget tap på 200 millioner kroner. Analysen ble gjennomført på en gruppe skattytere som har relativt få transaksjoner, og små gevinster og tap. For denne gruppen kan man med stor grad av sikkerhet se om den enkelte skattyteren oppgir riktig beløp på selvangivelsen. Denne gruppen, småsparerne, utgjør omtrent en fjerdedel av alle skattyterne som har solgt aksjer de siste årene. Å oppgi riktig beløp vil si at skattyter oppgir gevinst og tap ved aksjer på selvangivelsen lik den faktiske gevinsten eller tapet skattyter har hatt. I årene før 2011 fikk skattyter et brev fra Skatteetaten hvor sum gevinst eller tap var beregnet. Skattyter måtte selv flytte dette beløpet over til selvangivelsen for å få riktig skatteoppgjør. I 2011 var beløpet forhåndsutfylt slik at alt skattyterne trengte å gjøre for å oppgi riktig beløp, var å kontrollere at tallene var korrekte og eventuelt endre dersom de mente beløpet var feil. Vi deler skattyterne som har solgt aksjer, inn i tre grupper basert på om de oppgir riktig beløp eller ikke ut i fra salgsoppgavene Skatteetaten har mottatt. Riktig beløp: Skattyter har oppgitt riktig gevinst eller tap på selvangivelsen, med en margin på 10 kroner i hver retning. Vet ikke: Skattyter har oppgitt et annet beløp enn det som Skatteetaten i utgangspunktet mener er riktig. Det kan være at skattyters beløp er riktig, eller skattyter kan ha oppgitt feil beløp. Dette gjelder blant annet de med aksjer i utlandet. Ikke riktig beløp: Skattyter har ikke oppgitt noe beløp for gevinst eller tap på aksjepostene i selvangivelsen, eller skattyter oppgir gevinst eller tap lik null. Stor økning i andelen som oppgir riktig gevinst og tap Andel med gevinst ved salg av aksjer som oppgir riktig beløp. På grunn av avrunding er det noen av søylene som ikke summerer seg til 100 prosent. Hvis vi ser på skattytere med tap ved salg av aksjer, ser vi at andelen som oppgir riktig beløp i 2011, er tilsvarende som for skattytere med gevinst. Også for skattytere med tap er andelen som oppgir riktig beløp over 90 prosent i I årene før 2011 er denne andelen betydelig lavere. Dette tyder på at det ikke nødvendigvis er bevisste forsøk på å slippe å betale skatt som er årsaken til at andelen som oppgir riktig beløp er lav i 2008, 2009 og 2010.

14 14 Hva er årsaken til den store økningen i andelen som oppgir riktig beløp når Skatteetaten forhåndsutfyller opplysninger? En av årsakene er at forhåndsutfylling fører til beskatning av gevinst eller tap for de som benytter seg av leveringsfritak. Skattytere som benyttet seg av leveringsfritak og ikke kontrollerte selvangivelsen, ville rapportert feil informasjon før 2011 men riktig i En annen årsak er at en del skattytere i årene før 2011 kan ha trodd at beløpet ble forhåndsutfylt på selvangivelsen nettopp fordi de mottok et brev fra Skatteetaten hvor beregnet sum gevinst eller tap for skattyter var oppgitt. For salg av aksjer i inntektsårene 2008 til 2010, er størrelsen på gevinst eller tap den faktoren som i størst grad påvirker hvor stor andel av skattyterne som oppgir riktig beløp. Det er svært stor variasjon i andelen skattytere som oppgir riktig beløp innenfor beløpskategoriene i årene 2008 til At andelen som rapporterer inn riktig beløp øker med størrelsen på gevinsten eller tapet, er ikke overraskende. Analysen tyder på at Skatteetaten bør vurdere kostnader opp mot gevinster ved å skaffe til veie grunnlagsdata på flere områder på selvangivelsen og forhåndsutfylle disse. På områder hvor kostnadene er for store, er det viktig at at Skatteetaten sikrer at skattyterne får presis og målrettet informasjon om postene på selvangivelsen som den enkelte må fylle ut selv. Andel med gevinst ved salg av aksjer som oppgir riktig beløp. Lang liste med ønskede problemstillinger - Vi har veldig mange områder vi ønsker mer informasjon om. For eksempel er det mange aspekter ved både merverdiavgift og små og mellomstore bedrifter som vi ønsker forskning på, sier Marcus Zackrisson som er kontaktperson for forskning i Skatteetaten. Forskere og Skatteetatens ansatte som har forslag til spørsmål det bør forskes på kan kontakte han Her er en liste med eksempler på konkrete problemstillinger forskere er velkomne til å se på: Norge er et av få land som har innført leveringsfritak: º º Hvilken effekt har leveringsfritak for etterlevelsen og Skatteetatens omdømme? º º Hvor mange kontrollerer selvangivelsen og hvor mye innsats legger ulike grupper i dette? Hva karakteriserer vellykkete kampanjer? Klart språk: Hvilken effekt har en folkeliggjøring av språket til skatteetatens omdømme og etterlevelse? Hva er effekten av forhåndsvarslede kontroller med ulike typer av budskap? Hva er effekten av ulike typer veiledning? Hva er effekten av purring pr telefon, brev eller ingen henvendelse? Hvilken er forskjellen i kvalitet på svar ved kontakt per telefon, skranke og e-post? Hva er forskjellen i hvordan ulike grupper (alder, etnisitet mm) kontakter Skatteetaten og hvordan de ønsker å kommunisere? Internprising: º º Hvordan verdsettes intellektuell eiendom (IP) i norske bedrifter ved konserninterne transaksjoner? º º Hvilke metoder bruker bedrifter i Norge for å vurdere IP og hvilke skattemessige effekter får det? º º Hvor stor del av overskuddet i internasjonale bedrifter beskattes i Norge og i utlandet? Utfordringer knyttet til økende bruk av digital handel og betaling

Hvem, hva, hvor om skatteforskning

Hvem, hva, hvor om skatteforskning Hvem, hva, hvor om skatteforskning Marcus Zackrisson, Skattedirektoratet Skatteetaten har fått gjennomført en kartlegging av relevant forskning på området skatt og etterlevelse. Kartleggingen har gitt

Detaljer

Særskilt rapportering om forskning, undervisning, og økonomiske administrative forhold i første driftsår

Særskilt rapportering om forskning, undervisning, og økonomiske administrative forhold i første driftsår Norwegian Center for Taxation (NoCeT) Særskilt rapportering om forskning, undervisning, og økonomiske administrative forhold i første driftsår Dato: 27. september 2013 (oppdatert 2.10.2013 etter innsending

Detaljer

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Anne May Melsom, Tor Arne Pladsen og Majken Thorsager Omtrent 12 000 skattytere har fått informasjonsbrev om hvordan de skal rapportere opplysninger

Detaljer

1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer

1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 2 2 Innledning hvordan måle skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer... 3 2.1 Analysepopulasjonen... 3 2.2 Vurdering av skattyters etterlevelse... 4 3 Utvikling

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Invitasjon til temadag 20. november 2013. Næringslivet og Skatteetaten. Utland Skatteadferd Personvern. Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen, Bergen

Invitasjon til temadag 20. november 2013. Næringslivet og Skatteetaten. Utland Skatteadferd Personvern. Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen, Bergen Invitasjon til temadag 20. november 2013 Næringslivet og Skatteetaten Utland Skatteadferd Personvern Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen, Bergen Program 0830 Velkommen Møteleder Halvor Folgerø 0840 Tøffere

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Skatt, næringspolitikk og globalisering Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Om skatte- og avgiftsopplegget Det er svært små endringer i skatte- og avgiftsopplegget

Detaljer

Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil?

Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil? 30 Analysenytt 02I2015 Aksjeselskaper og fritaksmetoden hvorfor så mange feil? Gjennom Skatteetatens kontroller de siste årene, har vi avdekket feil som beløper seg til flere milliarder kroner knyttet

Detaljer

Hva skal vi styres på? DFØ s Årskonferanse 2013

Hva skal vi styres på? DFØ s Årskonferanse 2013 Hva skal vi styres på? DFØ s Årskonferanse 2013 Når er Skatteetaten effektiv? 2 Innhold 1. Strategisk styring mot bedre effekter 2. Etterlevelse og virkemidler Skatteetaten 3. Styring som strategisk mål

Detaljer

Hvordan får vi næringsdrivende til å levere til rett tid?

Hvordan får vi næringsdrivende til å levere til rett tid? 24 Analysenytt 01I2015 Hvordan får vi næringsdrivende til å levere til rett tid? Skatteetaten har gjennom prosjektet Rettidig innlevering og betaling de siste tre årene arbeidet for å få flere næringsdrivende

Detaljer

Årsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016)

Årsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016) Årsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016) Året 2011 Programmet har blitt omorganisert og startet i 2011 en ny periode. Det nye programstyret har utarbeidet programplan (2011-16) og lyst

Detaljer

Hva former skattemoral i Norge?

Hva former skattemoral i Norge? Hva former skattemoral i Norge? Ole Fugleberg, Skattedirektoratet Kvinner, eldre og de med høy tillit til det offentlige har høyere skattemoral enn andre. Denne analysen ser på kjennetegn ved de som aldri

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

Skattytere med utenlandsk bakgrunn har større behov for veiledning

Skattytere med utenlandsk bakgrunn har større behov for veiledning Skattytere med utenlandsk bakgrunn har større behov for veiledning Skattytere med utenlandsk bakgrunn utgjør en stadig større andel av skattytermassen. Artikkelen viser at denne gruppen skiller seg ut

Detaljer

Skatteutvalget. Norsk olje og gass skatteseminar 2014. v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 #2583763

Skatteutvalget. Norsk olje og gass skatteseminar 2014. v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 #2583763 Skatteutvalget Norsk olje og gass skatteseminar 2014 v/joachim M. Bjerke 8. mai 2014 Hovedpunkter 1. Bakgrunn og oppnevnelse av Skatteutvalget 2. Noen hovedutfordringer for Norge 3. Enkelte foreløpige

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Frokostseminar Aksjonærregisteret

Frokostseminar Aksjonærregisteret Bergen 12.01.2012 Frokostseminar Aksjonærregisteret Kort introduksjon Halvor Vågslid Haga Produktsjef/Tjenesteeier Verdipapirer Skattedirektoratet Halvor.haga@skatteetaten.no Aksjonærregisteret presentasjon

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

Organisasjonskultur-undersøkelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO

Organisasjonskultur-undersøkelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO Organisasjonskultur-undersøkelse ved Kunsthøgskolen i Oslo Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO Mål for dagens møte: Å gi en overordnet oversikt over instrumentet, og hvordan det kan brukes

Detaljer

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver Handlingsrommet for insentiver og tilrettelegging for byggenæringen og det politiske spillet. Stortingsmelding om bygningspolitikk og klimamelding hva nå? Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver De

Detaljer

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 Scheel-utvalget Beskatning av finansforetak Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 1 Agenda 1. Nærmere om Scheel-utvalget 2. Hovedforslagene 3. Konsekvenser for finansforetak

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Frode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest Gardermoen 22. oktober 2014

Frode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest Gardermoen 22. oktober 2014 Frode F. Jacobsen Senter for omsorgsforskning Vest Gardermoen 22. oktober 2014 Ledes av York University, Toronto, Canada Prosjektperiode 2010 2018 Midler fra Canadisk forskningsråd Bergen mai 2014 Innledningen:

Detaljer

Årsrapport 2008 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2012)

Årsrapport 2008 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2012) Årsrapport 2008 Skatteøkonomi/SKATT (2000-2012) Året 2008 Programmet var i 2008 midtveis i treårsperioden 2007-2009, med vekt på drift av 9 eksisterende prosjekter og igangsetting av 6 nye prosjekter.

Detaljer

Rettferdighet i endring

Rettferdighet i endring Rettferdighet i endring Forskning.no. Publisert på nett 28.05.2010 05:50. Profil: SAMF, Erik Ø. Sørensen. Synet på rettferdighet endres fundamentalt i tenårene. Barn og unge aksepterer mer ulikhet med

Detaljer

Skatte og næringspolitikken i lys av Statsbudsjettet 2007

Skatte og næringspolitikken i lys av Statsbudsjettet 2007 Skatte og næringspolitikken i lys av Statsbudsjettet 2007 Opp som en løve og ned som en skinnfell? De superrike har ingenting å frykte! Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Oslo, 12. oktober

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Etikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH

Etikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH Etikk og motivasjon CSR - Stavanger 11.11. 2008 Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH 1 Innledning Det er mange grunner til at en virksomhet bør b være opptatt av etikk og samfunnsansvar

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Veidekkes medeierskap En av våre suksessfaktorer. Veidekke - En skandinavisk entreprenør og eiendomsutvikler

Veidekkes medeierskap En av våre suksessfaktorer. Veidekke - En skandinavisk entreprenør og eiendomsutvikler Veidekkes medeierskap En av våre suksessfaktorer Veidekke - En skandinavisk entreprenør og eiendomsutvikler Etablert i 1936 Det startet med veidekker Brostenslegging før 2. verdenskrig 2 Hva driver vi

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse

Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse www.alarga.org Partnerbedrifter: Den globale kunnskapsøkonomien handler om tre hovedfaktorer slik professor Richard Florida har påpekt

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Economic crime in a downturn

Economic crime in a downturn Economic crime in a downturn The Global Economic Crime Survey November 2009 Del 1: GECS 2009 - oversikt Vi er svært glade for å kunne legge frem vår femte Global Economic Crime Survey. Undersøkelsen, som

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Hva skal til for at forvaltning og næringsliv tar forskningsresultatene i bruk?

Hva skal til for at forvaltning og næringsliv tar forskningsresultatene i bruk? Hva skal til for at forvaltning og næringsliv tar forskningsresultatene i bruk? CEDREN seminar 24. april 2014 Jan Bråten, sjeføkonom Vi lever i en epoke med eksplosiv vekst i produksjon, forskning og informasjon

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

HOLDNINGER TIL ULIKHET OG INDIVIDUELT ANSVAR. Akademikerprisen, 30. oktober Alexander W. Cappelen

HOLDNINGER TIL ULIKHET OG INDIVIDUELT ANSVAR. Akademikerprisen, 30. oktober Alexander W. Cappelen HOLDNINGER TIL ULIKHET OG INDIVIDUELT ANSVAR Akademikerprisen, 30. oktober Alexander W. Cappelen Et fundamentalt spørsmål Bør samfunnet ha som mål å redusere alle inntektsulikheter eller er noen ulikheter

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi. Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB

Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi. Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB Visjon, strategi og mål for DNB Utfordringer på veien Foretaksrapportering i DNB

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

1) Fjerning av arveavgift fra 2014 kan føre til økt skatt. 2) Nærmere om vår leveranse. 3) Overordnet om å gjennomføre et generasjonsskifte

1) Fjerning av arveavgift fra 2014 kan føre til økt skatt. 2) Nærmere om vår leveranse. 3) Overordnet om å gjennomføre et generasjonsskifte Generasjonsskifte før eller etter 31.12.2013 økonomiske vurderinger - Karls Bilverksted 1) Fjerning av arveavgift fra 2014 kan føre til økt skatt Fra og med 1/1-2014 forsvinner som kjent arveavgiften.

Detaljer

Kontroll av omsetningsoppgaver ny modell kan gi bedre utvelgelse

Kontroll av omsetningsoppgaver ny modell kan gi bedre utvelgelse Kontroll av omsetningsoppgaver ny modell kan gi bedre utvelgelse Tormod Reiersen, Skattedirektoratet Per Arne Paulsen, Skattedirektoratet Anders Berset, Skattedirektoratet I 2012 gjennomførte Skatteetaten

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Når forskning og bedriftutvikling gir suksess Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Et prosjekt med fremdrift og entusiasme Deltakere i LAP-prosjektet Brukerbedrifter: Forskningsinstitusjoner

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid og den økonomiske situasjonen i Hellas og Italia. November 2011

Undersøkelse om svart arbeid og den økonomiske situasjonen i Hellas og Italia. November 2011 Undersøkelse om svart arbeid og den økonomiske situasjonen i Hellas og Italia November 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i Norstat sitt befolkningspanel. Undersøkelsen

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Publiseringsfondet ved Universitetet i Tromsø hva og hvordan?

Publiseringsfondet ved Universitetet i Tromsø hva og hvordan? Publiseringsfondet ved Universitetet i Tromsø hva og hvordan? Kungliga biblioteket, Stockholm 24. oktober 2012 Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver Universitetsbiblioteket i Tromsø Litt om meg og UiT

Detaljer

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Menon publikasjon nr. 21 Av Gjermund Grimsby, Leo A. Grünfeld og Guro Ekrann Mai/Juni 2012 1. Kort om datamaterialet og metode Statistikken som presenteres

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet. Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU

Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet. Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU Det periodiske system basert på hvilket land som oppdaget

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Revisjon. Hvorfor revisjon

Revisjon. Hvorfor revisjon Revisjon Hva er revisjon Kontroll og gransking av regnskaper Foretatt av uavhengig kvalifisert person Prinsipal-agent modellen (problemet oppstår når en agent tar beslutninger på vegne av en prinsipal,

Detaljer

Finansforskning i kriseperspektiv

Finansforskning i kriseperspektiv Finansforskning i kriseperspektiv Aksel Mjøs Stavanger Næringsforening 2. november 2011 www.snf.no Hvorfor forske på finanskriser? To sett av spørsmål: -Om krisen: Hva skjedde, hvordan forhindrer vi slike

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015

Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015 Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015 Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Finansdepartementet har sendt på høring forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen

Detaljer

Skatt: Erfaringer fra årets likningsbehandling og nyheter. Samarbeidsmøtene 2010

Skatt: Erfaringer fra årets likningsbehandling og nyheter. Samarbeidsmøtene 2010 Skatt: Erfaringer fra årets likningsbehandling og nyheter Samarbeidsmøtene 2010 Skattyterregister i Skatt øst Antall skattytere i Skatt øst Lønnstakere/pensjonister Personlig næringsdrivende Deltakerliknede

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Fremragende utdanning hva og hvordan?

Fremragende utdanning hva og hvordan? Fremragende utdanning hva og hvordan? Ved Jon Magne Vestøl, ProTed Innlegg på ettermiddagsseminar 22. oktober 2013 i regi av Norsk Studentorganisasjon og Forskerforbundet. (LYSBILDE 1) Mitt tema er «Fremragende

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Jan-Egil Kristiansen, Skattekrimsjef Skatt øst Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 1 Konsekvenser av svart økonomi Reduserte skatteinntekter

Detaljer

I dette nummeret: Skatteparadis Forhåndsutfylling Merverdiavgift Serveringsbransjen Digital handelslekkasje Skatteforskning Skattemoral

I dette nummeret: Skatteparadis Forhåndsutfylling Merverdiavgift Serveringsbransjen Digital handelslekkasje Skatteforskning Skattemoral 02/2013 I dette nummeret: Skatteparadis Forhåndsutfylling Merverdiavgift Serveringsbransjen Digital handelslekkasje Skatteforskning Skattemoral 2 3 Skatteetatens Analysenytt Innholdsfortegnelse 2/2013

Detaljer

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen?

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? NAV SKD Altinn Regelhjelp SSB Min Side Brreg Standardkostnadsmod ellen Elmer eid Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer