Naturmangfold Fv. 504 Buevegen. Vedlegg til reguleringsplan

Transkript

1 Naturmangfold Fv. 504 Buevegen Vedlegg til reguleringsplan

2 Innhold 1 Innledning Datagrunnlag og avgrensing av temaet Datagrunnlag Avgrensing av temaet Naturmangfold i plan- og influensområdet Naturtyper, viltområder og rødlistearter Synesvarden landskapsvernområde Vann, bekker, kantsoner og forhold for fisk Konsekvenser for naturmangfold Naturtyper, viltområder og rødlisteater Våtmarksområde ved Bergene og Synesvarden landskapsvernområde Kantsoner vann og bekker Etablering av kulverter - forhold for fisk Behov/muligheter for avbøtende tiltak Avbøtende tiltak ved inngrep i myr/våtmarksområder Avbøtende tiltak ved inngrep i våtmarksområde ved Bergene Avbøtende tiltak ved inngrep i kantsoner langs vassdrag og utforming av kulverter Tilbakeføring av vegareal Drøfting av Naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser Kunnskapsgrunnlaget Føre-var-prinsippet Økosystemtilnærming og samlet belastning Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Referanser

3 1 Innledning Hovedmålet for prosjektet er å utbedre fv. 504 på aktuell strekning for å takle en fremtidig hovedvegrolle øst-vest mellom E39 og områdene sør på Jæren, for å kunne sikre en regional utvikling. Planarbeidet skal tilrettelegge for en forbedret vegstandard og gi økt trafikksikkerhet langs Buevegen. Buevegen strekker seg gjennom Bjerkreim, Time og Hå kommuner. Planområdet omfatter en vegstrekning på ca. 15 kilometer mellom Osland i Bjerkreim og T-krysset Skrettinglandvegen - fv. 504 i Hå kommune. Vegen går gjennom et verdifullt og dels sårbart natur- og kulturlandskap på Høg-Jæren, med verdier på nasjonalt og regionalt nivå, som morene- og dødislandskap, myr, våtmarker, vann og vassdrag. Vegens sidearealer er stort sett vist som LNFR i gjeldende kommuneplaner, og det er spesielle områder for bevaring og vern av natur og landskap i deler av strekningen. Deler av strekningen går i tillegg langs verna vassdrag (Håelva og Bjerkreimvassdraget). Ved gjennomføring av planforslaget vil naturmangfoldet bli påvirket både i anleggsperioden og etter at vegen er ferdig utbygget. Dette fagnotatet belyser status for naturmangfoldet i plan- og influensområdet, virkninger av planforslaget og behov/muligheter for avbøtende tiltak. Videre vurderes planen etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper, kap. II Utdrag av notatet er tatt inn i planbeskrivelsen til reguleringsplanen. 2 Datagrunnlag og avgrensing av temaet 2.1 Datagrunnlag Datagrunnlaget for dette notatet består i sammenstillinger av eksisterende informasjon, supplerende befaringer av traseen samt miljøregistreringer i utvalgte områder. Eksisterende kunnskapsgrunnlag om naturmangfoldet i planområdet er innhentet fra nettbaserte databaser som Artsdatabanken/artskart, Naturbase, Temakart Rogaland, hjorteviltregisteret, NGUs kartbaser og Vann-nett. Befaringer i området er gjort av naturforvalter i Statens vegvesen i juli 2016 og i september I tillegg har konsulent gjort grundigere miljøregisteringer i enkelte utvalgte områder (Ecofact 2017 og 2018). 2.2 Avgrensing av temaet I naturmangfoldloven 3 er naturmangfold definert til: "biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning". I plansammenheng er det først og fremst viktig å belyse naturmangfold som har høy verdi. Leveområder for flora og fauna som er vanlig i Norge vil i denne sammenhengen få liten verdi. Den vanlige/trivielle naturen kan bli sterkt påvirket og/eller få endrede livsvilkår som følge av 2

4 tiltaket. Slike endringene vurderes ikke å påvirke forvaltningsmålene for økosystemer, arter eller naturtyper jfr. naturmangfoldloven Naturmangfold i plan- og influensområdet I dette kapittelet gjøres det rede for eksisterende kunnskapsgrunnlag om naturmangfold i planområdet. Konsekvenser og avbøtende tiltak blir omtalt i kapittel 4. Generelt er det store miljøverdier både innenfor planområdet og i umiddelbar nærhet til planens utstrekning. Blant annet grenser planen til ett stort landskapsvernområde og flere naturtypeområder og viltområder med stor verdi. Det er funnet flere rødlistearter både innenfor og i nærheten av planområdet. 3.1 Naturtyper, viltområder og rødlistearter I naturbasen er det vist flere ulike naturtyperegisteringer på begge sider av vegen. De fleste områdene er markert som intakt lavlandsmyr, men det finnes også andre våtmarkstyper. Verdisetting varierer fra lokalt viktig (C-verdi), viktig (B-verdi) til svært viktig (A-verdi). Flere av områdene er også registrert som viltområder med verdi for fugl, flere av fugleartene er rødlista. Verdiene i områdene er kort oppsummert under. Områdene er også vist på kart Figur 1 og Figur 3. Område 1: Intakt lavlandsmyr, lokalt viktig (C). Området ligger på nordsiden av fv. 504 like ved krysset mot Holmavatn. Området er flere steder forholdvis gjødselpåvirket. Område 2: Intakt lavlandsmyr, verdi viktig (B). I naturbasen blir området karakterisert som flott utforming, dominert av røsslyng og torvull. Torvmyr. Område 3: Rik kulturlandskapssjø, svært viktig (A). Eutroft tjern med dels rik sumpvegetasjon langs breddene. Den sårbare arten nikkebrønsle (VU) lever her. Også viktig område for fugl. Området ligger nær eksisterende veg, på sørsiden. Område 4: To områder som grenser til hverandre er registrert som intakt lavlandsmyr med verdi svært viktig (A). Den østlige delen av myrarealet ligger på et høydeplatå og er helt uten tekniske inngrep. Den vestlige delen er et særpreget dødislandskap med store myrareal. Våtmarksområdet har stor tetthet av vadefugl. Enkeltbekkasin, vipe og rødstilk hekker her. Vipe er oppført som sterkt trua (EN) på rødlista. Andre sjeldne arter som storspove (VU) hekker sannsynligvis også i området. Område 5: Intakt lavlandsmyr, svært viktig (A). Myra er i naturbasen beskrevet som svært flott utforming av tradisjonell jærsk torvmyr. Inneholder spor etter torvskjæring. 3

5 Figur 1 Oversikt over naturtyper og viltområder i vestlig del av planområdet, fra krysset mot Holmavatn til krysset ved Karlsbu. Område 6: I naturbasen er området registrert som intakt lavlandsmyr med svært stor verdi (A). Myra ligger på begge sider av fv Inneholder spor etter torvskjæring. Det samme myrområdet er også registrert som viktig viltområde for fugl, og er blant annet hekke og rasteplass for krikkand og brunnakke. Også vipe (EN) og knekkand (EN) hekker sannsynligvis her. I og med at data for området var gamle, og at vegtiltaket går rett gjennom området, ble det fortatt en ny registering av dette området (Notat Ecofact 2017). Kartlegginga viser at området nord for vegen er såpass påvirket av nydyrking og andre tiltak at området blir «nedklassifisert» til naturtypen kystmyr med verdi C. Området sør for vegen derimot er fortsatt intakt og får fortsatt verdi A. Område 7: I naturbasen er området registrert som del av et større viltområde, og har stor verdi for flere fuglearter og rødlistearter. Noen av de sjeldne artene som er knyttet til området er stær, storspove, vipe, gresshoppesanger og knekkand. Arealet mellom Storamoset og fv. 504 ble registrert på ny av Ecofact høsten Bukta ved Bergene ble da vurdert som en av de viktigste områdene i viltområdet. I bukta ligger en stor takrørskog. Her kommer det også ut en bekk som gir tilførsel av sedimenter til bukta. Utløpsområdet utenfor bekken er derfor trolig et område som sjelden eller aldri fryser til, og er dermed spesielt viktig for overvintrende andefugler og andre arter tilknyttet åpent vann. Bekken har også drifts av biologisk materiale og insekter, slik at området utenfor bekken blir et godt næringssøksområde for dykkender og dykkere. Langs bekken gjennom takrørskogen ble det funnet en forekomst av den rødlista karplanten nebbpiggknopp (Sparganium erectum neglectum, VU). Den aktuelle bukta og større deler av viltområdet bør trolig registreres som naturtypen Evjer, bukter og viker etter DN håndbok 13. Området kvalifiserer trolig for verdi Svært viktig (A) ut fra størrelse og artsrikdom (Ecofact 2017). 4

6 Figur 2 Utbredelse av rødlistearten nebbpiggknopp (VU) i viltområdet Litlamoset sør. Røde, nummererte punkter er bekreftet eller sannsynligvis underart nebbpiggknopp (S. neglectum). Grønne punkter er forekomster uten frø, dokumentert til å være vanlig kjempepiggknopp eller hybrider. Forekomst 1 er den største og følger polygon som vist langs bekk. (Kilde Ecofact 2018) Figur 3 Oversikt over naturtyper og viltområder i østlig del av planområdet, fra krysset ved Karlsbu og øst til krysset ved Kartavoll. 5

7 Område 8: Her lå et våtmarksområde som var viktige leveområde for fugl, men området er nå dyrket opp. Område 9: Våtmarksbiotop i vestenden av Mellomstrandsvatnet, lite tjern og myr. Viktig leveområde for våtmarksfugl Synesvarden landskapsvernområde Synesvarden landskapsvernområde grenser til fv. 504 over en strekning på ca. 800 meter. Vernegrensen går i grensen til dagens vegskulder. Samme areal er også avmerket i NGU sin database for geologisk arv. Arealet er karakterisert som et dødislandskap, likende terreng finnes knapt på sørvest-landet. Figur 4 Rød skravur viser den nordlige avgrensingen til Synesvarden landskapsvernområde. 3.2 Vann, bekker, kantsoner og forhold for fisk Fv. 504 ligger tett opptil flere vann i østre del av planområdet. Vannene Storamoset og Litlamoset drenerer nordover og hører til det verna Håvassdraget. Vannene øst for Kartavoll tilhører Bjerkreimsvassdraget. Dette vassdraget er også verna. Alle vannene har gode fiskebestander av ørret og røye. I artskart er ål og trepigget stingsild også registrert i flere av vannene. Dagens veg ligger delvis på fylling i alle de fem berørte vannene som tilhører Bjerkreimsvassdraget. Flere steder er kantsonen smal og med minimal vegetasjon. 6

8 Figur 5 Venstre bilde: Mellomstrandsvatnet, mot vest. I figurene under (6, 7 og 8) ser man alle bekkene innenfor de tre vassdragene, Varhaugåna/Tvihaugbekken, Håvassdraget og Bjerkreimsvassdraget. Punktene 5, 6 og 7 kan ikke kalles bekk, men heller kulverter som ble etablert i forbindelse med bygging av Buevegen og fylling i vann. Ved punkt 6 er det i dag en kulvert, med naturlig bunn. Ved de andre stedene, punkt 4, 5 og 7 er det i dag rør. Bekk 3 ble habitatkartlagt høsten 2017 (Ecofact 2017). Bekken er en av tre gytebekker i Litlamoset. Ett område like øst for vegen er pekt ut som særlig egna gyteområde. Trolig er bekk 3 likevel av liten betydning som gyte- og oppvekstområde sammenlignet med utløpselva til Litlamoset (Ecofact 2017). Bekk 4 er trolig også leveområde for fisk. Figur 6 Bekker innenfor planområdet som tilhører Varhaugsåna og Tvihaugbekken. Figur 7 Bekker innenfor planområdet som tilhører Håvassdraget. Oslandsvatnet Mellomstrandsvatnet Mælandsvatnet Figur 8 Bekker/kulverter innenfor planområdet som tilhører Bjerkreimsvassdraget 7

9 4 Konsekvenser for naturmangfold 4.1 Naturtyper, viltområder og rødlisteater Område 1, 2, 4, 6 og 7 nevnt i kapittel 1, jfr. figur 1 og figur 3 vil bli direkte berørt av vegtiltaket. Inngrepet blir størst i område 7, myrområdet ved Bergene. Konfliktene knyttet til dette myrområdet er store, og blir derfor omtalt i eget avsnitt under. Område 1, 2 og 4 blir forholdsvis lite berørt, og bare i utkanten av de registrerte områdene. Konsekvensen er liten for områdene 1, 2 og 4 fordi områdene til dels er påvirket av tidligere aktivitet. Langs den intakte lavlandsmyra (område 4) ble det i 2009/2010 hogd en del skog i randsonen. Anleggsbelte ligger stort sett innenfor område som tidligere var etablert. Hele vegutvidelsen vil også skje innenfor areal som allerede er berørt. Figur 9: Bilde viser arbeid som ble gjennomført i 2009/2010 langs myrområde (område 4). Kilde: Google map. Ved område 6 vil vegen bli lagt noe om, slik at vegen griper inn i myrområdet sør for vegen. Områdene 4, 6, 7 og 9 er også markert som viltområder. Områdene er viktig for flere sjeldne fugler. For disse områdene vil konsekvensen først og fremst være knyttet til forstyrrelser for fugl, og da særlig i hekketiden. I notat fra Ecofact (2017) er det gjort vurderingene knyttet til fugl i område 6 og 7 ved krysset fv. 504/505: «For begge viltområdene vil det sannsynligvis være flere hekkende arter, både rødlistearter og livskraftige arter, i området nært opp mot veien. Anleggsarbeidet vil skille seg fra vanlig trafikk og annen aktivitet ved å være en langvarig forstyrrelse, og langvarig tilstedeværelse av personer som vil i større grad enn maskiner og maskinstøy virke skremmende på hekkende arter. Størst negative effekter kan oppstå dersom anleggsarbeidet startes opp 8

10 midt i hekketiden, og fører til avbrutt hekking for rødlistede arter. Det anbefales at det ved anleggsarbeidet for begge lokalitetene tas hensyn til fugleliv i hekketiden. Oppstart av anleggsarbeider bør derfor enten starte opp før hekkingen starter, eller vente til etter at hekkingen er ferdig. Begge områdene brukes også av trekkende og overvintrende arter. Forstyrrelser i forbindelse med trekk kan også ha negative konsekvenser, men det finnes tilgrensende lokaliteter som vil kunne benyttes for de fleste av de aktuelle artene. Ved spesielle værforhold kan forstyrrelser nær viktige lokaliteter gi økt dødelighet. Dette kan forekomme ved eksempelvis sterk kulde som begrenser andefuglers tilgang til åpent ferskvann, eller frost på ugunstig tidspunkt som blokkerer mattilgangen for vadefugler. Dette vil være unntaksforhold som det er vanskelig å gi generelle anbefalinger i forhold til. «Det vurderes som mindre viktig å ta hensyn til fuglelivet utenfor hekketiden.» Våtmarksområde ved Bergene og Synesvarden landskapsvernområde For område 7, jfr. figur 3, er det flere miljøproblemstillinger. Her er det registrert verdifull vegetasjon, rødlista planteart nebbpiggknopp, viktig leveområde for fugl og fiskeførende bekk. Alle disse problemstillingene og konsekvenser for temaene blir omtalt under ett i dette avsnittet. Området ligger tett inntil landskapsvernområde slik at løsning for fylling i våtmarksområdet får direkte påvirkning av hvor stort inngrepet i landskapsvernområdet blir. To forskjellige alternativer til linjeføring med hhv. «ytre» og «indre» lavfylling har blitt vurdert i reguleringsplanarbeidet. Den ytre lavfyllingen (alternativ 1) forholder seg til nullinngrep i Synesvarden landskapsvernområde. Indre lavfylling (alternativ 2) går inn i landskapsvernområdet for å kunne redusere inngrep i våtmarksområdet og leveområdet til den rødlista arten nebbpiggknopp. Valg av regulert løsning, alternativ 2, har blitt gjort etter samråd med Fylkesmannen i Rogaland og en totalvurdering av hensyn til fagtemaer naturmangfold, landskap og veg. Inngrep i landskapsvernområdet krever dispensasjon, med påfølgende grensejustering av vernegrensen. Figur 10 og 11 viser de vurderte alternativer til linjeføring i området. Ved våtmarksområdet blir vegen liggende på fylling over eksisterende terreng. Torvlaget må skiftes ut. Dybden på torvlaget er kartlagt, og er forholdvis grunt. 9

11 Figur 10 Linjeføring for alternativ 1 Figur 11 Linjeføring for alternativ 2 Det er lagt vekt på å avgrense anleggsbelte så mye som mulig i området, samtidig som arbeidet må være gjennomførbart. Anleggsområdet og ytterkant av fyllingsfot som ligger under dagens bakkenivå, skal tilbakeføres som våtmark. Resten av vegfyllingen kan sås til med gras. Mer detaljert beskrivelse av dette finnes under kapittel 7.8 landskap i planbeskrivelsen. Nebbpiggknopp Nebbpiggknopp (Sparganium erectum ssp. neglectum) er funnet i våtmarksområdet og vil bli delvis direkte berørt av tiltaket. Arten er en av fire underarter av kjempepiggknopp (S. erectum), og har svært få funn i Norge (status som sårbar). Nebbpiggknopp ble registrert i 2017 som en del av den naturfaglige registreringen, utført av Ecofact. Supplerende registreringer er utført i august og september 2018, og resultatet fra denne registreringen er utarbeidet i notat «Fv. 504 Buevegen, Osland Skrettingland Kartlegging av nebbpiggknopp,» datert 28. september Figur 12 viser registreringer av piggknopp. Det er skilt mellom forekomster som er dokumentert eller etter all sannsynlighet er nebbpiggknopp (S. neglectum), og øvrige forekomster av underarter og krysninger. Nebbpiggknopp er registrert både oppstrøms og nedstrøms tiltaket. Forekomst 1 er den største og følger polygon som vist langs bekk. Oppstrøms tiltaket er det noen mindre forekomster. Stor forekomst av nebbpiggknopp (1) berøres delvis direkte av alternativ 2. Alternativ 1 ville medført et større inngrep i arten og våtmarken totalt sett. 10

12 Figur 12. Stor forekomst av nebbpiggknopp (1) som delvis berøres direkte av alternativ 2. 2 og 3 er mindre forekomster i bekken oppstrøms tiltaket (Ecofact 2018) Det ble også registrert nebbpiggknopp i Taksdalsvatnet. Fisk I parti som blir berørt av fylling, vil bekken bli liggende lavere enn vegen, som en kanal.. Kantsonene vil her bli steinsatt, uten naturlig kantvegetasjon. Kulverten skal ha naturlig bunn. Prinsipp for etablering av kulvert og ny elvebunn, er beskrevet under avbøtende tiltak. Overgangen mellom kulvert/kanal og myrområdet skal utformes så naturlig som mulig. 4.2 Kantsoner vann og bekker Fv. 504 ligger tett opptil flere vatn i østre del av planområdet. Vegtiltaket vil føre til at det må fylles noe ut i fire av vatna. Fyllingene er forholdvis små, og ligger stort sett på strekninger der det allerede er fylt den gang eksisterende veg ble etablert. Vatna er også grunne i de områdene det er behov for fylling, slik fyllingen blir begrenset også under vannoverflaten. I alle vatna, blir det i tillegg behov for å berøre eksisterende kantsone mot vann. Kantsonen som blir berørt er i hovedsak gammel vegfylling der det også tidligere er fylt i vann. Fylling - Husavatnet I Husavatnet blir det nødvendig å fylle over en strekning på rundt 90 meter i vestenden av vatnet. Dagens kantsone er fyllmasse. Kantsonen er smal med ett par enkelttrær. 11

13 Videre vil det være behov for en mindre fylling lengre øst i Husavatnet. Også her er kantsonen berørt tidligere, men i dette partiet er kantsonen tresatt (bjørk dominerer). Figur 13 Mindre fylling lengre øst i Husavatnet. Figur 14 Bildet viser området der det blir behov for fylling i vann. Fylling vil strekke seg omtrent til trerekken (Kilde: Google map) Berøring av kantsone ved Mælandsvatnet Ved Mælandsvatnet er det trolig ikke behov for fylling i vann, men planlagt tiltak fører til at eksisterende kantsone ned mot vannet blir berørt langs store deler. Heller ikke denne kantsonen er naturlig. 12

14 Figur 15 Tiltak vil berørt kantsonen langs store deler av Mælandsvatnet. Det er ikke planlagt fylling i vatnet. Fylling - Mellomstrandsvatnet I Mellomstrandsvatnet (tidligere del av Oslandsvatnet) vil vegtiltak føre til fylling i vann over en strekningen på rundt 250 meter. De fleste steder er fyllingen liten på ett par meter. På det meste vil fyllingen dekke. Kantsonen i partiet som blir berørt, er i dag smal og ikke tresatt. Bare enkelt trær står i dag i kantsonen. Kantsonen er ikke naturlig, men er del av gammel vegfylling. Figur 16: Fylling Mellomstrandsvatnet (Tidligere del av Oslandsvatnet). Figur 17 Bildene viser parti i Mellomstrandsvatnet (tidligere del av Oslandsvatnet) der det vil bli behov for fylling i vann. Kantsonen er i dag smal, og ikke naturlig. 13

15 Fylling - Litlavatnet I Litlavatnet vil det bli behov for fylling på en ca. 45 meter lang strekning. Fylling vil skje i bukta som vist på figur 17. Figur 18 Bildet viser bukta i Litlavatnet der det vil bli behov for fylling i vann. Fylling vil gå rundt 15 meter ut i vannet på det meste. (Kilde: Google map) Kantsoner langs bekker Flere bekker vil bli berørt ved at disse blir krysset. Her vil det bli etablert nye kulverter. Dette blir omtalt i punkt under, om etablering av kulverter. På tre steder vil også kantsonen langs bekk bli berørt både permanent og under anleggsarbeid. Dette gjelder bekk vest for Husavatnet ved Kartavoll og bekk mellom Husavatnet og Mælandsvatnet (se også figur 18 og 19). Den ene bekken ligger i vannskillet mellom Bjerkreimsvassdraget og Håvassdraget som drenerer ut mot Bjerkreimsvassdraget. Bekken har i dag en 350 m tresatt kantsone og går videre i rør 300 m til Husavatnet. Planlagt tiltak på veg vil føre til at kantsonen til bekken blir berørt, men det skal etter planen ikke gjøres arbeid helt ned til vannstrengen. Anleggsgrensen har en minimumsavstand til bekk på en meter med unntak av området ved avkjørsel til gård som er plassert sør for bekk. Figur 19 : Bekk ved Kartavoll. 14

16 Bekken mellom Husavatnet og Mælandsvatnet ligger et lite strekk tett inntil veg. Her skal også kulvert byttes ut. Bekkeløpet vil være uforandret, men det vil bli behov for noe anleggsarbeid i kantsonen i forbindelse med utbytting av kulvert og utvidelse av veg. Figur 20 Bekk mellom Husavatnet og Mælandsvatnet. 4.3 Etablering av kulverter - forhold for fisk Krysningspunkt mellom veg og vannveger er vist i figur 6, 7, og 8. (figurene i avsnitt 3) Vannvegene har ulik funksjon. Det er kjent at både ørret og ål lever i bekk 3, og at disse artene i dag kan vandre gjennom eksisterende kulverter. Bekk 3 er omtalt sammen med avsnitt om myrområde med Bergene. Det er kjent at det er fisk i Husavatnet, Mælandsvatnet, Mellomstrandsvatnet, Oslandsvatnet og Litlavatnet. Det er ikke endelig klarlagt om fisk vandrer mellom Husavatnet og Mælandsvatnet, men i planer for nytt vegtiltak er det tenkt at eksisterende rør vist som punkt 4, 5 og 7 vist i Figur 8 skal byttes ut med kulvert med naturlig bunn. Ved de andre krysningspunktene 1 og 2 vist i Figur 6 blir rør byttet ut og forlenget. Prinsipp for utforming av kulvertene blir nevnt under avbøtende tiltak. Ved bekk/kulvert 6, er det allerede i dag en kulvert. Denne vil bli skiftet ut med en ny kulvert. 15

17 Figur 21 Eksisterende kulvert i kryssing mellom Husavatnet og Mælandsvatnet, bekk 4 Figur 22 Eksisterende kryssing mellom Mælandsvatnet og Mellomstrandsvatnet, bekk/kulvert 5. Figur 23 Eksisterende kryssing mellom Mellomstrandsvatnet og Oslandsvatnet, bekk/kulvert 6 16

18 Figur 24 Eksisterende kryssing Oslandsvatnet og Litlavatnet, bekk/kulvert Behov/muligheter for avbøtende tiltak I dette avsnittet gis det anbefalinger når det gjelder behov for og muligheter for avbøtende tiltak for å redusere virkningene av planforslaget for naturmangfoldet Avbøtende tiltak ved inngrep i myr/våtmarksområder I de områdene der veg griper inn i myrområder, er anleggsbelte forsøkt gjort så smalt som mulig for at inngrepene skal blir minst mulig. Det er likevel ett mål at anleggsområdet skal tilbakeføres med samme type vegetasjon som før bygging. Dette gjøres best med naturlig revegetering. Toppmasser det organiske laget som inneholder frø og plantedeler. Toppmassene mellomlagres separat fra undergrunnsmasser. Figur 24 viser prinsippet for naturlig revegetering fra stedlige toppmasser. Det er viktig å unngå at massene tørker ut under lagring, og haugene bør ikke være for høye for å unngå komprimering (maks. 2-3 m). 17

19 Figur 25 Naturlig revegetering fra stedlige toppmasser langs veg. Øverst: massene deler i to sjikt (topp og bunn) som mellomlagres mens vegen lages. Nederst: De grå undermassene er lagt nederst og de brune toppmassene øverst (Kilde: Kongsbakk og Skrindo 2009). Flere av myrområdene er også leveområde for fugl. Særlig gjelder dette myrområde ved Karlsbu og myrområdet ved Bergene (område 6 og 7). For å unngå unødig forstyrrelse av disse, bør anleggsarbeid ved område 6 og 7 starte før hekketiden. Det vil si før ca. 1. mars. Alternativt kan arbeid starte etter at hekkeperioden er over, helst etter 1. august. Noen avbøtende tiltakene knyttet til anleggsarbeid nær myr er blant annet: Under anleggsarbeid er det viktig at myrområdene sikres mot erosjon, akutt forurensning og annen uønsket tilrenning gjennom hensiktsmessig bruk av avskjærende grøfter og sedimentasjonsbasseng. Hvor bunn forsterkningslag og dermed drensledninger kommer ned i grunnvannsspeilet i myr, risikerer en at vannstanden senkes gjennom dreneringssystemet. Grunnvannsnivået bør kartlegges slik at drensledninger kan legges over dette nivået for å hindre uttørking av verdifullt myrområde. 18

20 4.4.2 Avbøtende tiltak ved inngrep i våtmarksområde ved Bergene Under arbeid med reguleringsplanen har det vært stort fokus på å få til løsninger som vil gjøre minst mulig inngrep i myrområdet og leveområdet til nebbpiggknoppen. Videre har det vært viktig at bekken kan beholde sin funksjon som vandringsveg og leveområde for ørret og ål. For å ivareta forhold for fisk, er det viktig å hindre at store mengder finstoff renner ut i bekken og videre ned til Litlamoset. Ny kanal og kulvert blir etablert tørt, før bekken legges om. På den måten unngår en at det blir arbeidet i rennende vann, og dermed forhindrer spreiing av finstoff. Bekk er fiskeførende og det er også registrert ett gyteområde like nedstrøms fyllingen. Beste tid for anleggsarbeid i bekk med fisk er normalt sommer tidlig høst før gyting. Mer detaljert om avbøtende tiltak knyttet til etablering av kulvert finnes i avsnittene under. Vegtiltaket vil føre til inngrep i leveområde for den sjeldne arten nebbpiggknopp. Viktige prinsipper for vegarbeid og utforming av kulvert og nytt elveløp vil være (Ecofact 2018): For utformingen er det viktigst å påse at strømforholdene i bekken ikke endres vesentlig i forhold til dagens situasjon. Kulvert må planlegges med stor nok kapasitet, og med tanke på å ivareta dagens fysiske forhold i løpet. Dersom det gjøres endringer i vinkling eller annet som kan øke strømhastigheten bør det gjennomføres tiltak for å redusere strømhastigheten ut av kulverten. Av generelle hensyn, blant annet i forhold til fisk, så bør det etableres bunn med naturlig elvesubstrat inne i kulverten, ellers som et minimum legges ut en del stein og mindre blokker. Bekkebunnen like nedstrøms dagens vei har en god del større stein og blokker, og ny utløpssone bør vurderes å etableres på samme vis (med utlegging av noe stein og blokk). Disse fungerer i dag som energidrepere i sonen rett over både gytegrusområde og en stor forekomst av nebbpiggknopp. Tiltaket er derfor også viktig for å ivareta gytegrusen og de velegnede strømforholdene som finnes i dagens gytegrusområde Det bør ellers planlegges med at skråninger fra vegen som heller mot bekk og våtmarksområde bør revegeteres, fortrinnsvis med stedegne arter. Ulike teknikker kan brukes, noe avhengig av tidspunkt på året tiltaket gjennomføres. Vegetasjonssone langs veikant vil ha en viss rensende effekt på overvannet fra veien. Det bør etterstrebes å lage veikanten lik dagens situasjon, med vegetasjon nesten helt opp til vegkanten. 19

21 For anleggsarbeidet er det en utfordring at grunnen er svært fuktig og inneholder store mengder finstoff i sonen nedenfor vegen. Graving og utskifting av masser vil føre til mye tilslamming og transport av finstoff via bekkeløpet. Det er viktig at graving utføres under tørre forhold med lav vannføring. Samtidig er det viktig å lede bekkevannet utenfor graveområdene, eksempelvis ved å bruke midlertidig i rør under gravearbeidet. Vannføringen kan være svært stor i bekken, og dette må det tas høyde for. Det er mulig at vannføringen under anleggsarbeidet kan reguleres noe ved hjelp av reguleringsmuligheter i Storamoset dette bør i så tilfelle avklares nærmere. Anleggsområdet er også gjort så smalt som mulig i de sårbare områdene. Ett avbøtende tiltak vil også være å markere yttergrense for anleggsområde fysisk i terrenget. Dette gjelder både inngrep i myr og i landskapsvernområdet. For myrareal gjelder ellers prinsipp om tilbakeføring av stedlige masser og andre avbøtende tiltak nevnt under avsnitt om inngrep i myr (avsnitt over) Avbøtende tiltak ved inngrep i kantsoner langs vassdrag og utforming av kulverter Kantsonen langs vatn bør i noe større grad enn i dag reetableres med trær. I prosjekteringsfasen skal det utarbeides en landskapsplan som viser mer nøyaktig utforming av kantsonene både for vann og for bekker. For alle tiltak som berører vassdrag, vann og kantsone, må det søkes om tiltak etter «Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag» før anleggsarbeid starter. Her vil avbøtende tiltak bli endelig fastsatt. Generelt må kulverter utformes på en slik måte at denne ikke utgjør vandringshinder for ørret og ål. Blant annet skal kulvertene være utformet med naturlig bunn. Elvebunn inni kulverten skal også ha samme helling som opprinnelig elvebunn. Viktige prinsipper for utforming av kulvert og nytt elveløp vil være: Både nytt elveløp og kulvertbunn skal ha egnet bunnsubstrat. Eksisterende bekkemasser skal tas vare på og gjenbrukes. Eventuelt kan en supplere med bruk av naturlige morenemasser. Det skal ikke brukes maskinknust sand og grus. Eventuelt utlegging av stor stein til skjul langs bekkeløpet der det er hensiktsmessig. Arbeid bør gjøres i samråd med fiskefaglig kompetanse. Vanndybden i kulverten må være tilstrekkelig for fiskeoppgang ved minste vannføring og vannhastigheten ikke bli for høy for fiskeoppgang ved største vannføring (minste og største vannføring i perioden for fiskevandring). 20

22 Bekkeløpet skal ha en djupål for oppsamling av vann ved lav vannføring. På begge sider av fyllingen skal det etableres naturlike kantsoner mot bekken, med mest mulig lik helling som i dag. Overgangen mellom bekkeløp og kulvert nedstrøms må gjøres mest mulig naturlik. I de fiskeførende bekkene som blir berørt, bekk 3 og 5, er det lite helling i de partiene som blir berørt. Det kan derfor være aktuelt å sette opp siltgardin nedstrøms for å hindre spredning av finstoff. Anleggsområder nær vann og vassdrag skal etableres på en slik måte at overvann fra områdene ikke renner ukontrollert ut i vassdrag. Sedimentasjonsbasseng og avskjærende grøfter er aktuelt. Videre bør det lages en plan for rask revegetering av kantsoner, slik at disse blir blottlagt kortest mulig tid. Vaskevann fra vasking av betongutstyr (pumper, betongbil og liknende) skal ikke føres direkte til elva, men til infiltrasjon i god avstand fra bekk. Beste tid for anleggsarbeid i bekk med fisk er sommer tidlig høst før gyting. En bør unngå anleggsarbeid i gytebekker i perioden 15. oktober 15. juni. Arbeid om høsten kan forstyrre gyting Fylling i vann Miljøproblemstillinger knyttet til fylling i vann er direkte overdekking av bunnforhold og avrenning av finpartikulært materiale ved fylling av masse i vann. Dersom det blir aktuelt med mudring, vil oppvirvling og spredning av finpartikulært materiale øke ytterligere. Før utfylling skal det søkes tillatelse både etter forurensingsloven og etter «Forskrift om fysiske inngrep i vassdrag». Endelig krav til avbøtende tiltak, vil bli satt her. Bruk av siltgardin er aktuelt. Det er ennå ikke bestemt hvilke typer masser som skal brukes til utfylling. Det er viktig å vurdere om massene kan inneholde syredannende bergarter. Sprengstein har skarpkantede partikler. Dette kan være problematisk for fisk i rennende vann, som f.eks. bekk 3 og bekk 5, jfr. Figur 7 og Figur 8, men har mindre å si i stillestående vann. Dersom det i sprengsteinen er brukt ammoniumnitrat vil det frigjøres ammonium som kan ha eutrofierende virkning. Sjansen for at dette skjer, er avhengig av ph. I 2012 var ph i Oslandsvatnet målt til 6,53. Det er ellers viktig at sprengsteinen som eventuelt blir brukt i fylling ikke har vært i kontakt med sprøytebetong. Rester av sprøytebetong vil gi høy ph og dermed øke fare for frigjøring av ammonium. 21

23 For å bygge kulverter ved «bekk/kulvert» 4, 6 og 7, er det planlagt midlertidige fyllinger i bekk mellom Husavatnet og Mælandsvatnet, og i vann ved Oslandsvatnet og i vann ved Oslandsvatnet (Kulvert 6) og Litlavatn (bekk/kulvert7). Det er vurdert alternativer som å stoppe trafikk over en kortere periode eller å etablere en midlertidig bro. Dersom midlertidig fylling blir utført på en skånsom måte, trenger ikke dette å gi større påvirkning enn etablering av midlertidig bro. Figur 26 Omkjøring ved bekk 4 Figur 27 Omkjøring ved bekk/kulvert 6 22

24 Figur 28 Omkjøring ved bekk/kulvert 7 Midlertidige fyllinger legges med midlertidig rør for å sikre tilstrekkelig gjennomstrømming. Ved bekk 4 legges midlertidig fylling på nordside av veg. Her er dybden på bekk ca. 1 m. Ved bekk/kulvert 6 legges midlertidig fylling på nordside av veg hvor vannet er grunnest. Her er dybden ca. 3,7 m. Ved bekk/kulvert 7 legges midlertidig fylling på sørside av veg. Her er dybden ca. 0,5-1m. Midlertidig fylling bør inneholde masse med lite finstoff, vaska masser. Den midlertidige fyllingen bør også legges på en duk. Dette gjør det lettere å fjerne fyllingen Tilbakeføring av vegareal På to steder blir vegen lagt om og gammelt vegareal skal tilbakeføres. Areal som grenser inntil areal avmerket som intakt lavlandsmyr i naturbasen skal tilbakeføres til myrareal. Det skal utarbeides en landskapsplan for tilbakeføring av arealene før anleggsstart. Figur 29 Etterfylt veg ved Karlsbu Figur 30 Etterfylt veg ved Litlamoset 23

25 4.5 Drøfting av Naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser 8-12 De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet Kunnskapsgrunnlaget 8 Konsekvenser for naturmangfold skal vurderes etter de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven (NML), jf Ett krav er at nye tiltak skal så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arter, naturtyper og økologiske sammenhenger som blir berørt av tiltaket. Kunnskapsgrunnlaget for dette notatet består i sammenstillinger av eksisterende informasjon, supplerende befaringer av traseen samt miljøregistreringer i utvalgte områder. Eksisterende kunnskapsgrunnlag om naturmangfoldet i planområdet er innhentet fra nettbaserte databaser som Artsdatabanken/artskart, Naturbase, Temakart Rogaland, hjorteviltregisteret, NGUs kartbaser og Vann-nett. Befaringer i området er gjort av naturforvalter i Statens vegvesen i juli 2016 og i september I tillegg har konsulent gjort grundigere miljøregisteringer i enkelte utvalgte områder (Ecofact 2017). Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for vurdering av planforslagets virkninger på naturmangfoldet Føre-var-prinsippet 9 Planområdet var tidligere kartlagt mht. til naturtyper. Kjente naturtypeområder eller områder som er vurdert til å ha en viss biologisk verdi, og som blir direkte påvirket, er kartlagt og vurdert på ny. Den bekken som blir mest berørt av tiltaket, er og kartlagt. Som en del av arbeidet med planen, vil det også bli gjort registeringer av arten nebbpiggknopp også utenfor planområdet. Kartlegginger som allerede er kjent, og nye undersøkelser som er blitt gjort i forbindelse med planarbeidet gjør at kunnskapsgrunnlaget er godt. Det innebærer også at konsekvensene av tiltaket i forhold til naturmangfoldet er vurdert som kjent, og det er liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet Økosystemtilnærming og samlet belastning 10 Planlagt tiltak berører flere naturverdier, verna vassdrag, bekk som er leveområde for fisk, flere naturtyperegisteringer og berøring av den sjeldne arten nebbpiggknopp. Under planarbeidet er det lagt vekt på at inngrepene skal bli så små som mulig. Nødvendig inngrep blir hovedsakelig gjort i utkanten av de verdifulle områdene, og flere steder der områdene allerede er påvirket i dag. Planlagt tiltak vil ellers ikke utløse ny aktivitet i området. Et mulig faremoment kan være at det i anleggsperioden skjer uhell som kan føre til avrenning eller at forurensing renner ut i 24

26 vanna, bekkene eller verdifulle myrområder i området. Det må tas nødvendig forholdsregler i anleggsfasen for å redusere faren for at dette skjer Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 11 Tiltakshaver skal etter dette gjennomføre avbøtende tiltak som bidrar til å avgrense skader på naturmangfoldet. Undervegs i planarbeidet er det gjort flere tilpasninger av veglinja for å avgrensa påvirkning på naturmiljøet. Blant annet er utvidelse av vegen forsøkt lagt til den siden av vegen som gjør minst skade. For alle bekkekryssinger som også er leveområder for fisk, er det lagt til grunn at eksisterende betongkulverter skal byttes ut med kulverter med naturlig elvebunn. Andre avbøtende tiltak knyttet til anleggsarbeid er over og oppsummert i avsnitt 9.4 om ytre miljøplan i planbestemmelsen. Viktige avbøtende tiltak vil være knyttet til avrenning til vann og vassdrag. Når leveområdet til den sjelden arten nebbpiggknopp er bedre kartlagt, vil det også bli vurdert om planter innenfor det området som går tapt, skal flyttes Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12 Det er en forutsetning at de mest miljøvennlige teknikkene blir lagt til grunn. I denne saken gjelder dette først og fremst å sørge for at finstoff og forurensing ikke renner ut i vann. Se også mer om tilpasninger og avbøtende tiltak nevnt under punktet over. 25

27 5 Referanser Aker, P. og Johansen, M. D Når vegen berører myra. God forvaltning av myr i vegplanlegging, bygging og drift. Statens vegvesens rapporter, nr 423. Artsdatabanken: Direktoratet for naturforvaltning, Slipp fisken fram! Fiskens vandringsmulighet gjennom kulverter og stikkrenner. Håndbok Ecofact Fv. 504 Buevegen, Osland Skrettingland. Naturverdier ved krysset Fv. 504/505. Fagnotat. Ecofact Fv. 504 Buevegen, Osland Skrettingland Kartlegging av nebbpiggknopp, datert 28. september Hagen, D. & Skrindo, A. B. (red.). 2010a. Restaurering av natur i Norge - et innblikk i fagfeltet, fagmiljøer og pågående aktivitet. NINA Temahefte s. Hagen, D. & Skrindo, A.b. (red.). 2010b. Håndbok i økologisk restaurering. Forebygging og rehabilitering av naturskader på vegetasjon og terreng. 95 s. Forsvarsbygg. Hjorteviltregisteret: Kongsbakk, E. & Skrindo, A E10 Lofotens fastlandsforbindelse. Landskapstilpasning og naturlig revegetering fra stedlige toppmasser. 69 s. UTB-rapport, Statens vegvesen. Naturbase: Naturmangfoldloven. (2009). Lov om forvaltning av naturens mangfold (LOV ). Hentet fra NGU\s kartbaser: Temakart Rogaland: Vann-nett: 26