Fv. 504 Buevegen, Osland Skrettingland -Kartlegging av nebbpiggknopp

Transkript

1 NOTAT Vår ref.: RSØ-2529 Dato: 28. september 2018 Fv. 504 Buevegen, Osland Skrettingland -Kartlegging av nebbpiggknopp I forbindelse med Statens vegvesens detaljregulering for breddeutvidelse av fv. 504 Buevegen i Hå, Time og Gjesdal kommune gjennomførte Ecofact naturfaglige registreringer i Under registreringene ble den rødlistede arten nebbpiggknopp (Sparganium erectum ssp. neglectum) funnet i tiltakets influensområde. Arten er en av fire underarten av kjempepiggknopp (S. erectum), og har svært få funn i Norge (status som sårbar). I august og september 2018 har Ecofact gjennomført et todelt tilleggsoppdrag der hovedformålet har vært å få en bedre oversikt over utbredelsesområdet til nebbpiggknopp i vassdraget. Oppdraget er gjennomført under rammeavtale 15/208654, avropsnr. 63. Oppdraget har omfattet: 1. Fysisk kartlegging av nebbpiggknopp i potensielle leveområder i Litlamos og Taksdalsvatnet 2. Utarbeidelse av kart over mulige leveområder for kjempepiggknopp i Storamos og Håvassdraget mellom Litlamos og Taksdalsvatnet. 3. Anbefalinger til avbøtende tiltak for nebbpiggknopp for utbyggingsalternativ 2 ved Litlamos. 1. Fysisk kartlegging av nebbpiggknopp i Litlamos og Taksdalsvatnet Områder det var spesifisert at skulle undersøkes var kantsoner av bekk mellom Storamos og Litlamos, sumpaktige områder av Litlamos som kunne være aktuelle leveområder samt inn- og utløp til Taksdalsvatnet. Metode Områder i innsjøene ble undersøkt med bruk av elvekajakker av Rune Søyland og Sina Thu Randulff 13. august 2018, mens bekker ble undersøkt til fots. Befaring ble av sikkerhetsmessige grunner gjennomført av 2 personer. Belegg med frukter (frø) ble samlet inn fra samtlige forekomster der det fantes frukter. Under feltarbeidet ble det (fåtallig) registrert andre M , E rune@ecofact.no, Org.nr mva Post adresse: Postboks 560, 4302 Sandnes

2 piggknopparter som ble vurdert til å være småpiggknopp (S. natans) og rankpiggknopp (S. emersum). Disse ble det ikke tatt belegg av og ble oppfattet som fåtallige i forhold til kjempepiggknoppvarianter. Deler av materiale innsamlet i august ble forevist John Inge Johnsen, som har svært god kunnskap til karplanter og andre artsgrupper i Norge. Fruktene var ikke ferdig utviklet i august, og derfor noe utfordrende å artsbestemme. Det ble derfor besluttet å samle inn en ny runde med belegg fra funnstedene i september. Nye belegg ble hentet inn 5. september 2018, på de samme funnstedene. Ytterligere ett voksested for piggknopp ble registrert i september. Artsbestemmelse ble etter beste evne utført etter beskrivelser gitt i Mossberg (2003). Deler av materialet ble forevist John Inge Johnsen, og deler av materialet ble lagt ut på nettforumet Spør en biolog. Materialet som avvek mest fra fruktformen som illustrert i Mossberg ble også lagt ut med bilder på forumet. En del av materialet er bekreftet til nebbpiggknopp, mens andre deler er usikkert eller trolig vanlig kjempepiggknopp. Artsbestemmelse av nebbpiggknopp og øvrige underarter problematiseres av blant annet disse forholdene: Vegetativ formering er vanlig i slekta. Modne frø er viktigste (og eneste) sikre kjennetegn for noen av artene, blant annet nebbpiggknopp. Planter må derfor undersøkes til riktig tid, om de da har frø. Hybridisering er vanlig for slekta, dvs. krysning mellom ulike underarter. Flere kjennetegn: At en plante har dårlig utviklet fruktsetting kan være tegn på at det er snakk om en hybrid. Slike frø blir ofte brede siden de får vokse fritt på hodet uten konkurranse fra tilgrensende frø. Ved innsamling av belegg ble flere planter med dårlig utviklete (få frø per hode) vraket siden vi antok at dette var litt svekkede planter som var vanskelige å bestemme. Disse kan imidlertid ha vært hybrider. Innsamling av belegg i to omganger viste også at det vokste flere underarter samt hybrider i ulike delforekomster. Med begrensete andeler planter med hoder og frø blir det dermed vanskelig å anslå hvor mye av den enkelte underarten eller hybrider det var i hvert delområde. I områder der vi dokumenterte at nebbpiggknopp var tilstede kan vi med andre ord ikke utelukke at større eller mindre deler av forekomsten er annen underart eller hybrider. Motsatt kan vi ikke utelate at nebbpiggknopp finnes fåtallig i bestander hvor vi ikke påviste den. Resultat Figur 1 og 1 viser registreringer av piggknopp. Det er skilt mellom forekomster som er dokumentert eller etter all sannsynlighet er nebbpiggknopp (S. neglectum), og øvrige forekomster av underarter og krysninger. Enkeltbestander som helt eller delvis manglet planter som produserte frø, og som trolig formeres vegetativt, er vist som piggknopp i kart. Usikre belegg er også kategorisert som piggknopp. Det er forventet at det forekommer nebbpiggknopp i noen av disse forekomstene, og det er også sannsynlig at vanlig kjempepiggknopp og hybrider forekommer i større eller mindre grad i alle forekomster. 2

3 Forekomst 1 skiller seg fra øvrige forekomster ved at denne er stor og tilsynelatende består av en stor andel nebbpiggknopp. Det er tatt vare på belegg i form av frø fra samtlige forekomster der det var tilgjengelige planter med frø - for noen lokaliteter både fra august og september Figur 1. Registrerte forekomster av kjempepiggknopp sp. i Litlamos. Røde, nummererte punkter er bekreftet eller sannsynligvis underart nebbpiggknopp (S. neglectum). Grønne punkter er forekomster uten frø, dokumentert til å være vanlig kjempepiggknopp eller hybrider. Forekomst 1 er den største og følger polygon som vist langs bekk. Mellom 11 og 14 står det spredt med piggknopp langs vannkanten, og det er tilsynelatende stor variasjon i art/hybrid. 3

4 Figur 2. Registrerte forekomster av kjempepiggknopp sp. i Taksdalsvatnet, fordelt på sikre eller antatte funn av nebbpiggknopp (røde), og øvrige usikre funn (grønn). Tabell 1. Grov oversikt over sikre og antatte funn av nebbpiggknopp, jf. nummering i figur 1 og 2. Id Art Forekomst Merknad Belegg 1 Nebbpiggknopp Stor forekomst, Flere belegg flere 100 planter bekreftet 2 Trolig nebbpiggknopp planter Påvirket av beiting Nr Trolig nebbpiggknopp og vanlig Dekker 6-7 m 2 Skjermet sted i Nr. 857 kjempepiggknopp bekkeløp 4 Trolig nebbpiggknopp Få planter Nr Trolig nebbpiggknopp og hybrid Få planter Nr Trolig nebbpiggknopp Få planter Svært typisk form Nr. 862 alle frø 11 Trolig nebbpiggknopp eller hybrid planter Nr Trolig nebbpiggknopp Dekker ca. 10 m 2 Vokser i ubrukt Nr. 866 båtstø 15 Nebbpiggknopp Få planter Nr. 920 bekreftet 16 Nebbpiggknopp Få planter Nr. 921 bekreftet 18 Trolig nebbpiggknopp Mindre, spredt Nr. 867 forekomst 23 Trolig nebbpiggknopp Mindre spredt Nr. 872 forekomst, mange planter under vann 4

5 2. Kart over mulige leveområder for kjempepiggknopp i Storamos og Håvassdraget mellom Litlamos og Taksdalsvatnet Basert på erfaringene etter feltarbeidet i august og september 2018, som viste en del variasjoner i voksesteder for piggknoppene, samt gjennomgang av ortofoto av de aktuelle områdene, er det utarbeidet kart som viser potensielle voksesteder for kjempepiggknopp. Følgende kriterier ble vektlagt ved vurdering av områdene: Kriterier som taler for at arten kan finnes: - Naturlig kantvegetasjon, ikke sterkt kulturpåvirket - Moderat næringstilførsel - Stillestående vannkanter eller langs rennende vann (opp til en begrenset strømhastighet) - Skjermede steder i bukter, bak steiner eller bak/blant annen vegetasjon - Potensiale for soner med mudderbunn - Dybdeforhold 0,3 1 m - Åpne områder med sol (kantsoner med tett skog vurdert som mindre aktuelle) Kriterier som tilsier at det er mindre sannsynlighet for gode forhold for arten: - Stor grad av kulturpåvirkning: o Fullgjødsla områder helt ned til vannkant o Beiting tett mot elvekant og i elveløp (spesielt av storfe) o Marginal kantsone o Skog tett inn mot løpet o Bebygde områder - Områder uten potensielle soner med finstoff og mudder, med lite/ingen stein, eller mangel på små utbuktninger i løpet o Bratte deler av elveløpet med stor gradient o Kanaliserte og senka elvestrekninger o Regulerte områder med variabel vannstand o Sterkt vindpåvirkede områder Storamosets kantsoner ser ut til å være sterkt påvirket av regulering, og dette reduserer trolig kantsonenes egnethet som voksested for piggknopp og andre vannplanter. Det kan likevel ikke utelukkes at piggknopp kan vokse i området, og de mest sannsynlige områdene er vist i kart nedenfor. 5

6 Figur 3. Potensielle voksesteder for piggknopp i Storamoset og omegn. Figur 4. Potensielle voksesteder for piggknopp i øvre del av Stormyråna. Nebbpiggknopp ble registrert i øvre del av elva mot Litlamos. 6

7 Figur 5. Potensielle voksesteder for piggknopp i midtre del av Stormyråna. Figur 6. Potensielle voksesteder for piggknopp i nedre del av Undheimsåna (Stormyråna). 7

8 3. Avbøtende tiltak for nebbpiggknopp for utbyggingsalternativ 2 ved Litlamos Aktuelle tiltak er diskutert på telefon med Mette Alsvik 21. september Avbøtende tiltak må sikres både i utformingen av tiltaket og i anleggsfasen. Kartutsnitt nedenfor viser planer og registrerte forekomster av nebbpiggknopp nær tiltaket. Figur 7. Alternativ 2 som er foretrukket alternativ. Figur 8. Stor forekomst av nebbpiggknopp (1) som delvis berøres direkte av alternativ 2. 2 og 3 er mindre forekomster i bekken oppstrøms tiltaket. For utformingen er det viktigst å påse at strømforholdene i bekken ikke endres vesentlig i forhold til dagens situasjon. Det er planlagt bruk av kulvert, og mindre bekk lengst sør kommer trolig til å ledes via samme kulvert. 8

9 Figur 9. Utsnitt av detaljregulering fv. 504 Buevegen Kulvert må planlegges med stor nok kapasitet, og med tanke på å ivareta dagens fysiske forhold i løpet. Dersom det gjøres endringer i vinkling eller annet som kan øke strømhastigheten bør det gjennomføres tiltak for å redusere strømhastigheten ut av kulverten. Av generelle hensyn, blant annet i forhold til fisk, så bør det etableres bunn med naturlig elvesubstrat inne i kulverten, ellers som et minimum legges ut en del stein og mindre blokker. Bekkebunnen like nedstrøms dagens vei har en god del større stein og blokker, og ny utløpssone bør vurderes å etableres på samme vis (med utlegging av noe stein og blokk). Disse fungerer i dag som energidrepere i sonen rett over både gytegrusområde og en stor forekomst av nebbpiggknopp. Tiltaket er derfor også viktig for å ivareta gytegrusen og de velegnede strømforholdene som finnes i dagens gytegrusområde. Det bør ellers planlegges med at skråninger fra vegen som heller mot bekk og våtmarksområde bør revegeteres, fortrinnsvis med stedegne arter. Ulike teknikker kan brukes, noe avhengig av tidspunkt på året tiltaket gjennomføres. Vegetasjonssone langs veikant vil ha en viss rensende effekt på overvannet fra veien. Det bør etterstrebes å lage veikanten lik dagens situasjon, med vegetasjon nesten helt opp til vegkanten. For anleggsarbeidet er det en utfordring at grunnen er svært fuktig og inneholder store mengder finstoff i sonen nedenfor vegen. Graving og utskifting av masser vil føre til mye tilslamming og transport av finstoff via bekkeløpet. Det er viktig at graving utføres under tørre forhold med lav vannføring. Samtidig er det viktig å lede bekkevannet utenfor graveområdene, eksempelvis ved å bruke midlertidig i rør under gravearbeidet. Vannføringen kan være svært stor i bekken, og dette må det tas høyde for. Det er mulig at vannføringen under anleggsarbeidet kan reguleres noe ved hjelp av reguleringsmuligheter i Storamoset dette bør i så tilfelle avklares nærmere. 9