ÅRSMELDING 2009 TRONDHEIM

Transkript

1 ÅRSMELDING 2009 TRONDHEIM

2 ÅRSMELDING 2009 STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON I TRONDHEIM Innledning Kirkens Bymisjon i Trondheim utfører sitt oppdrag gjennom 13 virksomheter og prosjekter som alle er beskrevet i denne årsrapporten. To kom til i året som gikk. Det gjelder Østbyen Frivilligsentral og prosjektet Myrsnipa. Ved årsskiftet hadde stiftelsen 33 ansatte og mer enn 900 frivillige medarbeidere. Årsrapporten forteller om høy aktivitet, stort engasjement og bred kontaktflate med byens befolkning. Vi er takknemlige for den støtten bymisjonen får fra folk i Trondheim og i hele Midt-Norge. Vi gleder oss over gode innspill, hyggelige oppmuntringer, rause gaver og konstruktivt samarbeid. Vi ønsker å være byens misjon og er avhengige av byens støtte. Bare ved å stå sammen i hardt og målbevisst arbeid kan vi virkeliggjøre visjonen om at folk i byen skal erfare respekt, omsorg og rettferdighet. Trondheim, april 2010 Dag Aakre Daglig leder 2

3 1 VISJON OG OPPDRAG Kirkens Bymisjon i Trondheim er en stiftelse som ble grunnlagt i Kirkens oppdrag er vårt utgangspunkt. Vi er tilstede i byen for å synliggjøre Guds kjærlighet og nærvær. Visjonen er at menneskene i byen skal erfare respekt, omsorg og rettferdighet. Synet på mennesket er avgjørende for hvordan vi tenker og handler. Vi vil bidra til at flere kjenner seg sett, møtt og verdsatt. Vi erkjenner et særlig ansvar for mennesker som er i krise og for alle som opplever livet som vanskelig. Vi ønsker at de skal gjenvinne handlekraft og styring over eget liv. Oppdraget har vi samlet i ordene: fremme rettferdighet, lindre smerte, bygge fellesskap, skape endring, gi rom for tro. Å avdekke urett er ikke nok. Det forplikter å se. Når systemer virker mot sin hensikt, skal vi si tydelig ifra. Når mennesker krenkes og utestenges, skal vi bygge nye, inkluderende fellesskap. Når livet blir vondt og uhåndterlig skal vi lindre smerte og bidra til en endring som varer. Når friheten til å mene, tenke og handle oppleves truet, skal vi tilby rause rom der folk kan føre modige samtaler om viktige spørsmål og få hjelp til å finne ord for det de ønsker og det de tror på. 2 ROM FOR ALLE Vi ser på byens mangfold som en gave og en mulighet og ikke som et problem. Mangfoldet utfordrer våre holdninger og vår evne til raushet. Vi ønsker en by som har rom for alle. Rom for alle betyr også bruk for alle. En god by inkluderer sine borgere og verdsetter enkeltmennesket. En god by trenger gode steder for møter og fellesskap. Kirkens Bymisjon skal være nær byen og nær menneskene. Vi vil utgjøre en forskjell. Det skal merkes at vi finnes. Arbeidet mot visjon og mål skal preges av verdiene: Mot, nærvær, raushet og tro. Brosteinen og lyset er våre mest brukte symboler. Brosteinen for byen, gata og menneskene. Lyset for tro, bønn og gode tanker. Vi tenner lys for byen, for arbeidet, for mennesker vi møter, for alle som ber om det. Liturgien på hverdagsmessa sier det slik: Amen. Gud er i byen. Vårt håp, vår trøst, vår lengsel. 3 SEKSJON UNG Fagseksjonen UNG ledes av Solveig Oftedal og har 16 ansatte fordelt på 12 årsverk. 3.1 OMSORGSSTASJONEN MED UNGPRO Omsorgsstasjonen for barn og ungdom (OBU) ble etablert i 1991 etter oppdrag fra Trondheim kommune. Omsorgsstasjonen skal være et lett tilgjengelig samtaletilbud for ungdom i alderen år og deres familier og nettverk. Omsorgsstasjonen har et særlig ansvar for utvikling av kompetanse og samarbeid knyttet til forebygging av salg og bytte av seksuelle tjenester blant ungdom. Virksomheten har 6 ansatte fordelt på 5,4 årsverk. 3

4 Virksomhetsmålene har vært knyttet til bymisjonens hovedstrategier: Bruken av frivillige begrenser seg til deltakelse på enkelte arrangementer samt at ungdom som selv har brukt Omsorgsstasjonen har deltatt i presentasjon av virksomheten i andre sammenhenger. Kulturen er fremmet ved å legge til rette for deltakelse og opplevelse gjennom aktiviteter og ved å skape en atmosfære der ungdom og familier kjenner seg velkomne og ivaretatt. Vi møter og verdsetter mangfoldet ved å ha stor respekt for og positiv nysgjerrighet rettet mot den enkelte ungdoms og families anliggende. Vi har bygget møtesteder gjennom å arbeide for gode samtalerom, tilrettelegge for nettverksmøter og å etablere en egen jentegruppe har vært et krevende år for virksomheten. Store utskiftninger i personalet har medført tap av kontinuitet og kompetanse. Dette vises på statistikken gjennom nedgang i tallene over nye ungdommer og registrerte samtaler. I løpet av høsten ble det rekruttert nye, dyktige ansatte som bidrar med masse energi og viktig kunnskap. Gjennom perioden med omstilling har vi lagt vekt på å fremstå som et godt og troverdig alternativ i tiltakskjeden for ungdom i Trondheim. Vi er et lavterskeltilbud uten kompliserte inntakskriterier, kun en telefon unna. Vi ønsker at ungdom og familier får avtale innen en uke og tilpasser avtalene til foreldrenes arbeidstid og ungdommenes skoletid. I pressede perioder dette året har vi måttet operere med noe lenger ventetid. Så langt det er mulig jobber de ansatte i team for å sikre kvalitet og kontinuitet i arbeidet. Ung Pro var fram til utgangen av 2008 et eget prosjekt rettet mot ungdom som har erfaring med salg eller bytte av seksuelle tjenester eller som på annet vis har hatt uheldige seksuelle erfaringer. UngPro har vært det eneste tiltaket i landet med et fokus på den laveste aldersgruppen. Fra januar har tiltaket vært en integrert del av Omsorgsstasjonens virksomhet. Tiltaket har tilført Omsorgsstasjonen og bymisjonen kunnskap og erfaring som er etterspurt både lokalt og nasjonalt. UngPro har gitt tilbud om samtale og bidratt med kompetansespredning i fagfeltet gjennom foredrag, undervisning og skriftlig materiale. Fokus har vært på seksualitet, tabuer, internett som arena for kontaktetablering, grooming og seksuell utforskning. Omsorgsstasjonen med UngPro er en del av tiltaksapparatet for ungdom i Trondheim kommune. Vi samarbeider med hele tiltakskjeden og avlaster og utfyller det kommunale hjelpeapparatet. Erfaringer og kompetanse deles gjennom veiledning, informasjonsoppdrag og ved deltakelse i kommunale samarbeidsfora. Det har vært nedgang i antall henvendelser og i registrerte samtaler i Vi hadde kontakt med 117 nye ungdommer (2008: 196; 2007: 144; 2006: 137) og registrerte 1511 samtaler med ungdom, familier og nettverk (2008: 2110; 2007: 1359; 2006: 1217). En stor del av henvendelsene kommer fra Barne- og familietjenesten inkludert helsesøstrene, men den største gruppa er foreldre som henvender seg direkte selv. Gjennomsnittsalderen for ungdommene viser en svak økning og var på 14,9 år (2008: 14,5). Andelen jenter er på samme nivå som tidligere år og utgjør to tredeler. 3.2 HOME START FAMILIEKONTAKTEN Home Start Familiekontakten drives på oppdrag av Trondheim kommune. Arbeidet er tilknyttet Home Start International og et nasjonalt nettverk. Virksomheten startet som et tiltak innen forebyggende barnevern i Kirkens Bymisjon overtok ansvaret i Driften er basert på en samarbeidsavtale med kommunen om å drive et lavterskeltiltak for å forebygge og hindre kriser i familier med små barn. Hjelpen gis i familienes hjem av frivillige medarbeidere. Familiekontaktene kurses og veiledes av ansatte 4

5 koordinatorer. Virksomheten har 3 ansatte og 60 frivillige. En av stillingene er finansiert gjennom prosjektmidler fra Barne- og Likestillingsdepartementet. Det er opprettet en Ressursgruppe som skal sikre kvaliteten og inspirere til videre utvikling. Home Start har gitt hjelp til 76 familier med til sammen 145 barn (2008: 76 familier med 160 barn; 2007: 69 familier med 155 barn; 2006: 99 familier med 188 barn). 32 av familiene har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. De fleste som mottar hjelp sier at de er slitne, at de trenger hjelp i foreldrerollen og at lite nettverk gjør dem sårbare. Tre av fem er aleneforsørgere. En av tre oppgir at de sliter med psykiske belastninger eller fysisk sykdom. Mange av henvendelsene formidles gjennom helsestasjoner og instanser for innvandrere, men det er en klar tendens til at flere familier henvender seg direkte til Home Start for å få hjelp. Det tyder på at tilbudet har blitt bedre kjent blant vanlige folk i byen. Det er avholdt to kvalifiseringskurs med i alt 20 deltakere. Ved årets utgang er 48 familiekontakter i aktiv tjeneste. Temadager og sosiale sammenkomster er gjennomført etter planen. Det har vært middager for familier og familiekontakter en gang i måneden. Et eget prosjekt, finansiert av departementet, er rettet mot familier med kronisk syke barn og barn med nedsatt funksjonsevne. Prosjektet gjør det mulig å målrette arbeidet mot familier med en ekstra krevende hverdag. 29 familier innenfor denne gruppen fikk hjelp i 2009 (2008: 22). En studie gjennomført av Diakonhjemmets Høgskole (rapport 02/2009) bekrefter at HSF fungerer etter intensjonen og at det er en høy grad av tilfredshet både blant familiene og familiekontaktene. 3.3 TROFAST ÅPEN BARNEHAGE Trofast er et avlastningstilbud rettet mot småbarnsforeldre. Tiltaket ble utviklet i samarbeid med Trondheim kommune og startet i august Trofast henvender seg til enslige forsørgere og familier med lite nettverk og oppfordrer til egeninnsats ut fra brukerens muligheter og ressurser. Virksomheten er lokalisert på Kolstad og på Møllenberg og gir tilbud om barnepass på hverdager og om overnatting i helger. Trofast finansieres gjennom statstilskudd, støtte fra Trondheim kommune og øremerkede gaver. Prosjektet har 2 ansatte fordelt på 0,9 årsverk og 3 frivillige. Trofast tilbyr et trygt og godt sted for barna, støtter foreldrene i foreldrerollen og gir dem som bruker tilbudet en mulighet til å utvide sitt sosiale nettverk. 32 familier med i alt 40 barn benyttet seg av tilbudet i Det er nesten dobbelt så mange som året før (2008: 17 familier). Vi har hatt som mål å øke antall familier med minoritetsbakgrunn. Dette er til fulle oppnådd og hele 17 nasjonaliteter har vært representert. Mangfoldet gir utfordringer i forhold til språk, mat, kultur og religion. Gjennom dialog og samhandling bidrar vi til at integrering skjer og vennskap bygges på tvers av etniske grenser. Samtidig ser vi en tendens til at norske familier holder seg unna når de blir i et klart mindretall. Gjennom tett kontakt med barn og familier blir vi tidlig oppmerksom på handlingsmønstre og familieforhold som kan utvikle seg til problematferd eller omsorgssvikt. Når det skjer, sørger vi for at familiene det gjelder får hjelp og oppfølging av andre instanser i hjelpeapparatet. 5

6 3.4 MYRSNIPA Myrsnipa er nytt prosjekt i Myrsnipa skal legge til rette for gode samvær mellom foreldre og barn i situasjoner der samværet må gjennomføres under tilsyn. Målgruppen er familier der foreldrene har mistet omsorgen for barna sine. Myrsnipa holder til i et hus stilt til rådighet av E.C.Dahls Stiftelse. Adressen er Nedre Møllenberg 28. Prosjektet har 2 ansatte fordelt på 1,1 årsverk. Huset på Møllenberg er satt i forskriftsmessig stand og gir en svært god ramme rundt virksomheten. Tiltaket er godt kjent og blir høyt verdsatt både av familiene selv og blant våre samarbeidspartnere. Totalt ble det gjennomført 116 samvær for 19 barn, til sammen 148 tilsynstimer. Familiekonflikter er en stor samfunnsmessig utfordring. Vi har en økning i antall henvendelser fra foreldre som ikke bor sammen og hvor en av foreldrene setter tilsyn som krav for at den andre skal få møte barna sine. Mange av familiene som bruker Myrsnipa klarer ikke å planlegge samværstiden på en god måte. Det kan dreie seg om å kjøpe inn mat for å kunne ha gleden av et hyggelig måltid sammen med barnea. I slike tilfeller har vi dekket utgiftene til mat for å skjerme barna for skuffelsen over at foreldrene ikke får til dette. 6

7 Myrsnipa opplever ofte at familier har tvistespørsmål gående i rettsapparatet. Det krever at vi er tydelige i vår rolle og ryddige i relasjonene til alle vi samarbeider med. Vår oppgave er å tilby et godt rom der barn og foreldre kjenner seg trygge og ivaretatt. Dette rommet er ikke et sted man drøfter saken, bygger allianser eller samler argumenter i striden med sin motpart. 3.5 NATTERAVN MIDTBYEN Natteravn Midtbyen drives på oppdrag fra Trondheim kommune. Arbeidet er en del av en landsomfattende bevegelse som har som mål å skape trygghet for ungdom som er ute om kvelden og om natten. Natteravnenes nærvær skal bidra til å redusere vold, rus og skadeverk, gi voksne større innsikt i de unges miljø på gata og overføre gode verdier og holdninger mellom generasjonene. I 1999 overtok bymisjonen ansvaret for natteravnarbeidet i byens sentrum. Vi tok samtidig på oss oppgaven med å styrke samarbeidet mellom alle natteravngruppene i Trondheim. Virksomheten finansieres gjennom tilskudd fra Trondheim kommune og en samarbeidsavtale med TrygVesta. Den har 1 ansatt og 100 frivillige medarbeidere. Natteravnene har møtt mange som har trengt bistand og tatt hånd om berusede unge som ikke har klart å ta vare på seg selv. Natteravnenes inngripen var av avgjørende betydning for en person som holdt på å drukne i kanalen. Natteravnene har sett den klare sammenhengen mellom rus og vold og argumenterte for reduserte skjenketider i Midtbyen. Bystyrets vedtak om å avslutte salget av alkohol kl 02 i stedet for kl 03 ble iverksatt i oktober Vi har sett en tydelig positiv effekt av dette. Det har blitt mindre vold og bråk i byens gater. De ambisiøse målene for antall vandringer er oppfylt. Natteravnene var ute så og si alle fredags- og lørdagsnetter og gjennomførte totalt 112 kvelder med vandring (2008: 118; 2007: 134; 2006: 97). I snitt var 5,25 personer ute hver kveld. Det er arbeidet målbevisst for å få til et fargerikt felleskap blant natteravnene blant annet gjennom samarbeid med Den Somaliske Velferdsforeningen. I alt 105 ulike personer med et stort spenn i bakgrunn og alder deltok på vandring en eller flere kvelder. Dette tallet er betydelig lavere enn året før (2008: 176; 2007: 83; 2006: 84). Det skyldes i hovedsak at et særskilt dugnadsprosjekt rettet mot idrettslag er avsluttet. Til sammen utgjorde vandringene timer med frivillig innsats. 3.6 ØSTBYEN FRIVILLIGSENTRAL Kirkens Bymisjon overtok driftsansvaret for Østbyen Frivilligsentral fra januar Sentralen har lokaler i Lademoen Bydelshus og er et bindeledd mellom enkeltpersoner, organisasjoner og kommunale enheter i bydelen. Sentralen skal ha oversikt over behov og ressurser i nærområdet, skape gode møteplasser og stimulere til økt frivillig innsats. Virksomheten finansieres gjennom kommunale og statlige tilskudd. Sentralen har 2 ansatte fordelt på 1 årsverk og 42 frivillige. Lademoen er en bydel som kommer dårlig ut på statistikker over levekår og andre sosiale og økonomiske forhold. Den har en økt tilflytting av innvandrere, en høy andel enslige forsørgere og generelt stor gjennomtrekk i befolkningsmassen. Dette gjør arbeidet med frivillige både spennende og utfordrende. Utfordringene dreier seg blant annet om språk, ensomhet, fattigdom og barn som ekskluderes. Lamodagen 2009 ble gjennomført i god tradisjon og i nært samarbeid med ildsjeler i bydelen og 7

8 kommunen. Dagen rommet et mangfold av aktiviteter og hadde barna i sentrum. Vi koordinerer en byomfattende ledsagertjeneste som bidrar til at personer med funksjonshemninger kan ta del i byens kulturtilbud og organiserer et eget prosjekt der godt voksne kan være reservebesteforeldre for barn som savner og trenger kontakt med eldre. Frivillige medarbeidere er sentralens viktigste ressurs. Vi gleder oss over at unge menn med innvandrerbakgrunn melder seg til tjeneste og ser på et frivillig engasjement som en god mulighet til å praktisere norsk. Oppfølging av frivillige er og vil være en prioritert oppgave i tiden som kommer. 4 SEKSJON LEVE Fagseksjonen LEVE ledes av Jon Henrik Gulbrandsen og har 15 ansatte fordelt på 13,3 årsverk. 4.1 GATEARBEIDET Gateprestarbeidet har siden starten i 1993 drevet oppsøkende virksomhet og bygget møtesteder blant rusavhengige og bostedsløse. Driften finansieres gjennom innsamlede midler og tilskudd fra Trondheim kommune. Arbeidet har 2 ansatte og ledes av en gateprest i full stilling. De ansatte skal representere et tålmodig nærvær, utøve sjelesorg, tilby kirkelige handlinger, hjelpe i nød og gi veiledning og trøst. 25 frivillige har oppgaver knyttet til tre ukentlige arrangementer. 8

9 Gatearbeidet har satt seg virksomhetsmål knyttet til bymisjonens hovedstrategier. Frivilligheten er styrket gjennom tett oppfølging av medarbeiderne. Det har bidratt til økt trygghet og trivsel på møtestedene. Kulturen er fremmet og gjort tilgjengelig gjennom arrangementet Åpen mikrofon i Vår Frue kirke. Her bidrar vi til å skape et møtested som utfordrer til deltakelse og gir folk en anledning til å vise sannheten i setningen ingen er bare det du ser. Lystenning og stillhet har vært en viktig del av de åpne samlingene mandag kveld. Sammen med torsdagsmessene fungerer disse som et sted for å bearbeide tap og sorg. Mangfoldet er styrket ved å utnytte mulighetene som ligger i Vår Frue kirke. Kirken har blitt en vidtfavnende møteplass og et godt utgangspunkt for gatearbeidet. Vårt nærvær i kirken har vært med på å skape trygghet for besøkende og frivillige. Gatearbeidet har satt fenomenet tigging på dagsordenen og har lyktes i å integrere utenlandske tiggere både i kirken og på våre øvrige møtesteder. Møtestedene har hatt rekordstor oppslutning. Det har vært høy kvalitet og stor regelmessighet på mandagssuppe, torsdagsmesse og varmestue. Gjestene har kjent seg sett og ivaretatt. Vi har hatt større innslag av mennesker med minoritetsbakgrunn og hører stadig flere språk rundt bordene. Mange har forlatt alt de eide i håp om å få et nytt og bedre liv i Norge. Mange kjenner seg alene og strever med å finne en plass i arbeidsliv og sosiale fellesskap. Flere enn før sier at de oppsøker oss fordi de ikke har råd til mat. Gatearbeidet ønsker å være synlig i byens offentlige rom. Gatepresten har en fast spalte i gatemagasinet Sorgenfri, deltar aktivt i den offentlige debatten og har tatt initiativ til flere produksjoner for NRK. Disse har bidratt til å profilere Vår Frue kirke som et unikt møtested for byen. 4.2 RETT PÅ GATA Rett på gata startet som et prosjekt i desember 2004 og har vært et fast tiltak fra høsten Den primære målgruppen er rusavhengige og sosialklienter. Målsetningen er todelt: Vi skal bistå målgruppen til å ta i bruk sine juridiske rettigheter, og vi skal sette søkelys på ordninger, systemer og praksis som ikke fungerer godt nok. Rett på gata samarbeider med Gatejuristen i Oslo og et nettverk av gatejurister i andre byer. Virksomheten har 1 ansatt og 5 frivillige og finansieres gjennom statlig støtte og tilskudd fra Trondheim kommune. I løpet av året har gatejuristen behandlet 80 saker som krever skriftlig saksbehandling. Mange av sakene var knyttet til oppreisningsordningen og søknader om statlig rettferdsvederlag. I tillegg har vi hatt 100 veiledningssaker hvor vi har gitt råd til klientene eller henvist dem videre til en annen instans. Sakene spenner over er bredt felt. Det har vært spørsmål om pasientrettigheter, bolig, straff og soning, barnevern, gjeld, trygd og barne- og familierett. Mange av problemene har oppstått som en konsekvens av fattigdom, rusbruk og livet den enkelte lever som en følge av dette. Rett på gata er godt kjent og nyter stor tillit i målgruppa. Pågangen fra personer som trenger råd og rettshjelp er så stor at det har blitt lite tid til oppsøkende virksomhet og sosialpolitisk arbeid. Det er et mål å utvide staben for å kunne gå inn på disse områdene med enda større styrke. Gatejuristen har et formalisert samarbeid med Jusshjelpen i Midt-Norge. Det startet som et felles oppsøkende arbeid, og har utviklet seg til et samarbeid om saksbehandling. I nær framtid vil også samarbeidet med Gatejuristen i Oslo og andre byer formaliseres. 9

10 4.3 VEISKILLET Veiskillet ble utviklet i samarbeid med Trondheim kommune og den nasjonale satsningen Prosjekt Bostedsløse. Huset ligger på Moholt. Det stod ferdig i 2005 og har 6 leiligheter. Veiskillet er et tilrettelagt tilbud som skal hjelpe beboerne til å leve uten rus og kriminalitet. Den primære målgruppen er hjemløse menn og kvinner i alderen år som er på vei ut fra soning. Driften er basert på en samarbeidsavtale med Trondheim kommune og finansieres gjennom kommunale tilskudd supplert med innsamlede midler. Veiskillet har to ansatte fordelt på 1,6 årsverk. I løpet av 2008 fikk Veiskillet fire nye leietakere. To av beboerne har engasjert seg i frivillig arbeid og flere har deltatt på arrangementer i Vår Frue kirke. Det har vært lagt ned et stort arbeid for at beboerne på Veiskillet skal ta ansvar for sitt eget liv, for miljøet på huset og for et godt naboskap. Dette arbeidet har båret frukter. Det er opprettet kontakt med frivillige ressurspersoner som bidrar til nettverksbygging og trivsel for beboerne. Det arrangeres obligatoriske husmøter, ukentlige middager og andre sosiale tiltak. De ansatte strekker seg langt og er tilgjengelige når beboerne trenger dem. Et godt samarbeid med Gjengangerprosjektet sikrer tett oppfølging av beboere som er knyttet til dette prosjektet. Andre viktige samarbeidspartnere er Kriminalomsorg i Frihet og et oppfølgingstiltak ved Sentrum Politistasjon. Sammen klarer vi å tilby så mye trygghet, støtte og kontroll at Veiskillet kan være et godt sted for endring og nye muligheter. Veiskillet har fått mye oppmerksomhet i aviser og fagmiljøer både for banebrytende arkitektur og for sin faglige tilnærming til boligsosialt arbeid. 4.4 LEVE MED HIV Leve med hiv er et støtte- og omsorgsarbeid for mennesker i Midt-Norge som er berørt av hiv. Møtestedet i Bispegata skal være en oase, en nødhavn, et trygt sted å komme til og et sted man går styrket ut fra. Arbeidet startet i 2006 og er finansiert gjennom midler fra TV-aksjonen Hjerterom, med husleiestøtte fra Trondheim kommune, arrangementsstøtte fra Sosial- og helsedirektoratet og øremerkede gaver. Virksomheten har 2 ansatte fordelt på 1 årsverk og 2 frivillige medarbeidere. Leve med hiv har tilbudt et åpent, sosialt miljø for uformelt og formelt fellesskap gjennom måltider, aktiviteter og temasamlinger. Det er tilrettelagt for samtaler med fagpersoner om praktiske, helsemessige, følelsesmessige og eksistensielle spørsmål. Vi har støttet det viktige informasjons- og kontaktarbeidet som utføres av åpne hiv-positive. HivNorge utfører et viktig arbeid med base i våre lokaler, og det nære samarbeidet er til gjensidig nytte. En av målsetningene har vært å gjøre bymisjonens kulturtilbud synlig og tilgjengelig for brukerne. Flere har oppsøkt Vår Frue kirke og deltatt i kulturarrangementer i året som gikk. De som lever i berøring med hiv representerer et stort mangfold og noen lever i svært komplekse situasjoner. Samarbeidet med Flyktninghelsetjenesten har vært avgjørende for god oppfølging av hivpositive med utenlandsk bakgrunn. Leve med hiv skal bidra til refleksjon omkring kirkens og samfunnets møte med stigmatiserte enkeltmennesker og grupper. Vårt mål er at når noen har møtt Leve med hiv, har de i tillegg til ny kunnskap, også fått ny erkjennelse og en utfordring for tanke, tro og verdensbilde. En kropp-seminaret, med bred kirkelig deltakelse var viktig i denne sammenhengen. Gjennom foredrag og informasjonsarbeid, deltakelse på Homouka og Pstereo-festivalen og den årlige markeringen av Verdens aids-dag, er vi med på å dele viktige erfaringer i det offentlige rommet. 10

11 4.5 KIRKENS SOS Kirkens SOS i Trøndelag ble opprettet i 1978 og er ett av 13 selvstendige sentre tilsluttet Kirkens SOS i Norge. Ansvaret for virksomheten ble overtatt av Kirkens Bymisjon i januar Kirkens SOS driver krisetelefon og besvarer skriftlige SOS-meldinger. Både telefonen og meldingstjenesten skal være tilgjengelige for dem som er i umiddelbar fare for å ta sitt eget liv, og for dem som er i følelsesmessig og eksistensiell krise. Kirkens SOS i Trøndelag drives i tråd med de nasjonale verdiene: frivillighet, åpenhet, tilgjengelighet og anonymitet. Senteret har 3 ansatte fordelt på 2,2 årsverk og 100 frivillige medarbeidere. Virksomheten finansieres gjennom tilskudd fra staten og Trondheim kommune, supplert med gaver og innsamlede midler. Senteret i Trondheim besvarte anrop i året som gikk (2008: ; 2007: ; 2006: ). I 718 av samtalene var selvmord et tema (2008: 666; 2007: 454; 2006: 636). I 119 av disse ble risikoen for selvmord vurdert som betydelig. Det ble foretatt 35 oppkallinger på nødnummeret til AMK-sentralen. Antall besvarte SOS-meldinger har holdt seg ganske stabilt (2009: 164; 2008: 175; 2007:144). Antall påloggede timer viser en solid økning (2009: 5000; 2008: 4500). De frivillige er arbeidets viktigste ressurs. Rekruttering og god oppfølging er nødvendig for å opprettholde aktiviteten og sikre kvaliteten på tjenesten. 22 nye medarbeidere gikk på innføringskurset i 2009 og 12 personer gjennomførte Vivat-kurs for å styrke kompetansen på samtaler om selvmord. Året som gikk ble preget av flere store begivenheter. 30 år i aktiv virksomhet ble behørig markert med seminarer og en fagdag rettet mot egne medarbeidere. I sommer flyttet Kirkens SOS inn i nye og godt egnede lokaler i Munkegata 6. Samlokalisering med resten av bymisjonen legger forholdene til rette for å videreutvikle samarbeidet og sluttføre integreringsprosessen. 4.6 VÅR FRUE ÅPEN KIRKE Vår Frue åpen kirke er et 3-årig prosjekt som varer ut Det eies av Nidaros domkirke og Vår Frue menighet og drives av Kirkens Bymisjon. Prosjektet skal virkeliggjøre visjonen om en åpen kirke midt i byen der omsorg legges til grunn for innhold og drift. Arbeidet finansieres gjennom tilskudd fra Kirkelig fellesråd, bidrag fra menigheten, øremerkede gaver og bymisjonens egne midler. Prosjektet har 3 fast ansatte, en medarbeider gjennom støtte fra NAV og mer enn 500 frivillige. Vår Frue kirke ble holdt døgnåpen fra 1. januar til 10. september, deretter i 4 netter hver uke og ellers i 15 timer hvert døgn. Totalt var kirken døgnåpen i 330 døgn. I alt mennesker var innom kirken i De frivillige kalles Byengler, som en bekreftelse av den viktige rollen de har. Vi har ansvaret for å rekruttere, veilede og ivareta disse. Ved årets utgang var det registrert 505 byengler. I tillegg kommer en stor gruppe frivillige som stilles til rådighet gjennom et samarbeid med Odd Fellow. Vår Frue kirke er en viktig arena for gudstjenester og kultur. Prosjektet bidrar til å gjøre kulturarrangementer tilgjengelige for flere, både ved å tilby billetter og ved å invitere til deltakelse. Vi har hatt egne arrangementer som Åpen Mikrofon, forestillinger med Posttreumatisk Teater og gjestebudet på julaften. Det er inngått samarbeid med Olavsfestdagene om konsertserien Engler, skurker og vanlige folk. Daglige liturgier er med på å tydeliggjøre at Vår Frue er en kirke og ikke en varmestue eller en kafé. Det holdes hverdagsbønn alle hverdager og torsdagsmesser hver uke hele året. Det er kontinuerlig behov for å utvikle og opprettholde en hverdagskultur som ivaretar kirken som møtested og hellig rom. Det krever nærvær av ansatte. Gateprest og diakonimedarbeider har gitt viktige bidrag til dette. 11

12 Prosjektet har fått mye oppmerksomhet og det er unikt både i nasjonal og i nordisk målestokk. Det er ikke bare den åpne døra og det store antallet besøkende som gjør inntrykk. Det er like mye mangfoldet og historiene til menneskene som kommer. Folk med helt ulike liv møtes i samme rom for stillhet og samtale. Tusen telys tennes hver uke og utallige bønner blir bedt. En stor gruppe mennesker har fått en ny og viktig arena for frivillig innsats. Mange har en opplevelse av at byen har blitt varmere. 4.7 BATTERIET MIDT-NORGE Batteriet Midt-Norge startet som et nytt prosjekt i Batteriet er et ressurssenter for organisasjoner og personer som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering. Batteriet skal gjøre dem slagkraftige gjennom å legge til rette for brukermedvirkningen, bygge nettverk mellom organisasjoner og grupper og forsøke å redusere avstanden mellom beslutningstakere og mennesker som lever i fattigdom. Batteriet Midt-Norge har 2 ansatte, en medarbeider gjennom NAV og 4 frivillige. Prosjektet finansieres av statlige midler, med tilskudd fra Trondheim kommune og bidrag fra næringslivet. Batteriet Midt-Norge har gjennomført sitt første hele driftsår. Fra lokalene i Schultz gate 8 tilbys kontorplass, møterom og hjelp til dem som vil starte eller utvikle en gruppe eller organisasjon. Arbeidsmetodene bygger på prinsippene for empowerment eller myndiggjøring. På Batteriet tar man utgangspunkt i de ideene, prosjektene og problemene folk har, og støtter den enkelte i å finne løsninger i fellesskap med andre. Det har vært en jevn økning i aktiviteten fra starten, og 20 ulike organisasjoner bruker nå Batteriet som base for sitt arbeid. I 2009 ble det arrangert 10 kurs med i alt 142 deltakere. Evalueringen av kursene 12

13 er svært gode. Batteriet mobiliserte er rekke brukerorganisasjoner til å komme med et felles innspill til rådmannens ruspolitiske handlingsplan. Sammen med andre virksomheter i bymisjonen ble det arrangert valgvake i Vår Frue i forbindelse med Stortings- og kirkevalget. Valgvaka bidro til økt oppmerksomhet rundt fattigdomspolitikk og samfunnsansvar og ble en møteplass mellom politikere og gjester fra mange samfunnslag. Det er opprettet et Batteriråd med brukerrepresentanter. Rådet avholdt 3 møter. En referansegruppe med ressurspersoner bidrar til evaluering, tenkning og videre utvikling. Gruppa hadde 4 møter. Batteriet finnes i fem norske byer, alle steder drevet av Kirkens Bymisjon. 5 SEKSJON STØTTE Seksjon STØTTE skal legge til rette for at styre, virksomheter og prosjekter kan virkeliggjøre stiftelsens oppdrag på best mulig måte. Tilretteleggingen skjer innenfor områdene økonomistyring, personalbehandling, IKT, eiendom, finans og strategi- og organisasjonsutvikling. Seksjonen ledes av Rune Reinaas. Den har 5 ansatte inkludert daglig leder, fordelt på 4,2 årsverk. En av stillingene er øremerket innsamling. Stiftelsens virksomhet finansieres ved driftsavtaler med Trondheim kommune, statlige tilskuddsordninger og egne inntektsbringende aktiviteter. Av stiftelsens totale inntekter kommer 34 % gjennom avtaler og tilskudd fra kommunen. Årsregnskapet viser et overskudd på kr Resultatet skyldes økte gaveinntekter og reduserte personalkostnader. Egenkapitalen utgjør kr ved årsskiftet. Arbeid med innsamling er nødvendig for å sikre finansiering av den virksomheten som ikke dekkes gjennom oppdragsavtaler og øremerkede tilskudd. Arbeidet er rettet mot bedriftsmarkedet, personmarkedet og foreninger/stiftelser/legater/losjer. Det ble bokført kr i gaver. Det er en stor økning fra 2008 og utgjør nær 20 % av det samlede inntektsgrunnlaget. Vi har arrangert to frokostmøter og en middag for samarbeidspartnere i næringslivet. Vi har langsiktige avtaler med SpareBank 1 SMN, Trondheim Energi, Norservice, De 3 Stuer og Kjeldsberg Kaffebrenneri. Mange andre bedrifter støtter virksomheten, særlig i forbindelse med kampanjen Lys i Mørket i desember. Gaver fra private givere har økt kraftig. Noen bidrar som faste givere, andre gir gaver som svar på giverbrev som sendes ut 4-5 ganger i året. Foreninger, stiftelser, legater og losjer har gitt viktig støtte til arbeidet. Kirken har bidratt gjennom ofringer under gudstjenestene og tilskudd fra Nidaros bispedømme. Samlet har dette sikret aktiviteten og gitt et godt økonomisk resultat Administrasjonen planla og gjennomførte flyttingen fra midlertidige lokaler til Bymisjonssenteret i Munkegata 4-6. Det er inngått en langsiktig leiekontrakt med Statsbygg. I Bymisjonssenteret sitter vi i åpent landskap og må tilegne oss en hverdagskultur som fremmer samarbeid og reduserer uønskede forstyrrelser. Mye er gjort for å tilpasse lokalene til mangfoldet av aktiviteter og ulike brukergrupper, men dette arbeidet er ikke sluttført. 13

14 14 Bildet fra åpningen av Bymisjonssenteret

15 Det er vedtatt en strategisk plan med følgende satsningsområder: Styrke frivilligheten. Fremme kulturen. Møte mangfoldet. Bygge møtesteder. Strategiene er lagt til grunn for planarbeidet i virksomheter og prosjekter. Det er opprettet egne fora for Frivillighet og Kultur.Det har vært avholdt regelmessige personalsamlinger, møter med tillitsvalgte og møter i arbeidsmiljøutvalget. Administrasjonen har koordinert Adresseavisens juleinnsamling og vært bindeleddet mellom innsamlingsaksjonen og menighetene. Kirkens Bymisjon finnes i dag som selvstendige stiftelser i 10 av de største byene i Norge. Stiftelsene har felles visjon og logo og samarbeider gjennom Fellesrådet for bymisjonene i Norge. 6 ORGANISASJON 6.1 STYRET Styret er stiftelsen øverste organ. Styret har avholdt 9 møter og behandlet 56 saker. Styret har hatt følgende sammensetning etter forrige representantskapsmøte: Brit Skjelbred (styreleder), Jon Tore Dokken (nestleder), Hanne Alstad, Ingebrigt Røen, Anne Marie Selvaag, Anne Grytbakk (ansatt), Vara: Roger Granheim, Solveig Mjølsnes, Tina Strømdal Wik, Karl Sellgren (ansatt) Styret har oppnevnt et Økonomi- og eiendomsutvalg som bidrar med kompetanse på økonomi og forvaltning. Utvalget har bestått av Erik Frederiksen (leder), Jon Tore Dokken, Rune Reinaas, Dag Aakre. 6.2 REPRESENTANTSKAPET Representantskapet har avholdt 2 møter og behandlet 9 saker. Representantskapet har etter forrige møte bestått av: Marit Selfjord (leder), Bjørn Myskja (nestleder), Walther Slørdal, Britt-Arnhild Wigum Lindstad, Knut Andresen, Kjellrun Strøm, Rune Bratseth, Håkon Tørring, Merete Sand, Kåre Gjønnes, Roald Iversen, Eskild Bjørnhaug. Varamedlemmer: Camilla Lehtivuori, Jakobe Olea Juul, Ragnhild Jepsen, Lulli Marie Selmer, Helge Venås, Ingrid Sandstad, Stein Bratseth, Lillian Husby, Unni Bratt, Bjørn Egil Berg, Elsa Fjeldavli. 15

16 AKTIVITETSREGNSKAP 2009 ANSKAFFELSE AV MIDLER Tilskudd Statlige tilskudd Kommunale tilskudd Innsamlede midler, gaver etc Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter Aktiviteter som skaper inntekter Finans og investeringsinntekter Andre inntekter SUM MIDLER FORBRUKTE MIDLER Kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til organisasjonens formål Barn, ungdom og familier Boligsosialt arbeid Frivillighetssentral HIV-tiltak Rettshjelp Rusomsorg Selvhjelp og fattigdomstiltak Kirke og kultur Krisetelefon Eiendom Andre aktiviteter Administrasjonskostnader Finanskostnader SUM FORBRUKTE MIDLER ÅRETS AKTIVITETSRESULTAT

17 Kirkens Bymisjon i Trondheim P.B. 129 Sentrum 7400 Trondheim T: bymisjon.no/trondheim