Årsmelding Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Trondheim

Transkript

1 Årsmelding Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Trondheim Innledning Kirkens Bymisjon utfører oppdraget gjennom 14 ulike virksomheter. Tallet er det samme som året før. Vi har ikke startet noe nytt, men vi har styrket og utviklet det vi har. Gatejuristen er utvidet til to stillinger. Kirkens SOS har begynt med chatt som et supplement til krisetelefonen. Omsorgsstasjonen har hatt samtalegrupper for foreldre som lever i konflikt. Trofast har fått større lokaler for å kunne ta imot flere barn. Vi jobber kontinuerlig med våre åpne møtesteder, så de så de kan oppleves som inkluderende og bygge broer over forskjeller i tro, kultur og livsstil. I en verden som stadig blir mindre er det ikke nok å tolerere mangfoldet. Vi må lære oss å verdsette det som kilder til dypere forståelse av eget og andres liv. En hyggelig begivenhet skal nevnes. I juni mottok vi Houens Fonds diplom for Veiskillet. Diplomet er en pris for fremragende arkitektur og ble overrakt av kulturministeren. Vi var i godt selskap med blant andre Hamsun-senteret på Hamarøy og operaen i Bjørvika. I sin begrunnelse gjorde juryen mer enn å fremheve selve bygningen. Den satte ord på visjonen bak: Veiskillet er et eksempel på at en privat veldedig organisasjon tar et stort samfunnsansvar, våger å utfordre både et nabolag, en kommune og sine bidragsytere til å yte en innsats i et forsøk på å bruke omgivelser som virkemiddel for å bringe fram verdighet og styrke hos utsatte og sårbare mennesker, slik at de blir i stand til å leve et bedre liv. Det er dette vi ønsker: bringe fram verdighet og styrke hos utsatte og sårbare mennesker, slik at de blir i stand til å leve et bedre liv. Det skjer best i et forpliktende samarbeid. Så takk til Trondheim kommune, partnere i næringslivet, samarbeidende organisasjoner, rause givere og mer enn 700 frivillige som gjør dette mulig. Vi gleder oss til fortsettelsen. Trondheim, april 2013 Dag Aakre Daglig leder 1 Visjon og oppdrag Kirkens Bymisjon i Trondheim er en stiftelse grunnlagt i Kirkens oppdrag er vårt utgangspunkt. Vi er til stede i byen for å synliggjøre Guds kjærlighet og nærvær. Visjonen er at menneskene i byen skal erfare respekt, rettferdighet og omsorg. Synet på mennesket er avgjørende for hvordan vi tenker og handler. Vi vil bidra til at flere kjenner seg sett, møtt og verdsatt. Vi erkjenner et særlig ansvar for mennesker som er i krise og for alle som opplever livet som vanskelig. Vi ønsker at de skal gjenvinne handlekraft og styring over eget liv. Oppdraget har vi samlet i ordene: fremme rettferdighet, lindre smerte, bygge fellesskap, skape endring, gi rom for tro. Å avdekke urett forplikter oss på handling. Når systemer virker mot sin hensikt, skal vi si 1

2 tydelig ifra. Når mennesker krenkes og utestenges, skal vi bygge nye, inkluderende fellesskap. Når livet blir vondt og uhåndterlig, skal vi lindre smerte og bidra til en endring som varer. Når friheten til å mene, tenke og handle oppleves truet, skal vi tilby rause rom der folk kan føre modige samtaler om viktige spørsmål og få hjelp til å finne ord for det de ønsker og det de tror på. 2 Rom for alle Vi ser på byens mangfold som en rikdom og en mulighet. Det utfordrer våre holdninger og vår evne til raushet. Vi ønsker en by som har rom for alle. Rom for alle betyr også bruk for alle. En god by inkluderer sine borgere og verdsetter enkeltmennesket. En god by trenger gode steder for møter og fellesskap. Kirkens Bymisjon skal være nær byen og nær menneskene. Vi vil utgjøre en forskjell. Det skal merkes at vi finnes. Arbeidet for visjon og mål skal preges av verdiene: Mot, nærvær, raushet og tro. Brosteinen og lyset er våre mest brukte symboler. Brosteinen for byen, gata og menneskene. Lyset for tro, bønn og gode tanker. Vi tenner lys for byen, for arbeidet, for mennesker vi møter, for alle som ber om det. Liturgien på hverdagsmessa sier det slik: Amen. Gud er i byen. Vårt håp, vår trøst, vår lengsel. 3 Seksjon UNG Fagseksjonen UNG rommer bymisjonens arbeid blant barn, ungdom og familier. UNG ledes av Solveig Oftedal og har 29 ansatte fordelt på 21,5 årsverk. Vi gir ordet til Solveig: Der hvor det er barn, der er den gylne tid, skrev en tysk dikter på 1700-tallet. For mange barn, ungdom og familier oppleves nok det gylne å ha betydelige islett av grå og ganske nedstemte fargetoner iblant. I strevsomme og krevende perioder i familienes liv, etterspørres og oppsøkes bymisjonens tiltak og tilbud. Vi får mange tilbakemeldinger på at vår lette tilgjengelighet erfares som nyttig og bra. Vi tilbyr samtaler og møter på dag, ettermiddag eller kveld, uten inntakskriterier eller kompliserte skjemaer, og ingen spørsmål om diagnoser eller kategorier. Jeg opplever at ansattes utgangspunkt i møtet med familiene er preget av lydhørhet. Å kunne lytte til og lytte ut er avgjørende for kommunikasjonen, og helt nødvendig for å få til den endringen som ungdommene og familiene selv ønsker. Det oppleves både som et privilegium og en utfordring å være nisje-tiltak innen spekteret som det offentlige hjelpeapparatet tilbyr Trondheims innbyggere. Vi er ønsket som supplement og i noen sammenhenger som et alternativ. Vi er ønsket som en offensiv aktør i kompetanseutvikling og samarbeid innenfor alle områdene som avtalene med kommunen handler om. Dette er en utfordring vi liker, og som jeg mener vi langt på vei lykkes med. Betingelsene for gode lærings- og endringsprosesser handler om trygghet på egen kompetanse, nysgjerrighet og åpenhet for andres, samt anerkjennelse av andres ferdigheter og ståsted, rammer og mandat. Altfor mye ressurser går til spille i antagelser, forforståelser og behovet for å plassere skyld og ansvar både ved enkeltmenneskers møte med hjelpere og på systemnivå. I Bymisjonens arbeid med barn, ungdom og familier, har vi noen sentrale forpliktelser: - Våre tiltak skal ha høy faglig kvalitet og være kjente, synlige og etterspurte både av ungdom og barnefamilier og av våre samarbeidspartnere. Bare slik kan vi fortsatt være en seriøs, forutsigbar og faglig solid aktør i det tiltaksregistret som er tilgjengelig i Trondheim. 2

3 - I dialogen med oppdragsgiver og samarbeidspartnere vil vi være tydelige på det vi ser og erfarer i møter med familiene. I samarbeid finner vi ut hva vi skal gjøre og hvordan vi kan bidra for å være mest mulig nyttige for dem som trenger hjelp. - Som ansatte i Kirkens Bymisjon skal vi ha høy bevissthet på hva det innebærer å være bymisjonstiltak, hva som kjennetegner oss og hva som eventuelt skiller oss fra offentlige og kommersielle tiltak. Bymisjonens oppdrag, visjon og verdier må kunne spores i det vi tenker, er og gjør. Visjonen om at mennesker i byen skal erfare respekt, rettferdighet og omsorg, gjelder også for barn og ungdom. 3.1 Omsorgsstasjonen for barn og ungdom Omsorgsstasjonen for barn og ungdom (OBU) drives på oppdrag fra Trondheim kommune. OBU skal være et lett tilgjengelig samtaletilbud for ungdom i alderen år og deres familier og nettverk. I samarbeidsavtalen er to oppgaver og ansvarsområder tydeliggjort: Vi skal gi tilbud om veiledning til barn og unge som er berørt av salg og bytte av seksuelle tjenester og andre seksuelle krenkelser. Og vi skal satse særlig på utvikling av arbeidet med barn og unge i familiekonflikter, i samarbeid med andre instanser som har ansvar for slike tiltak. For øvrig skal bymisjonen bidra med kompetanse- og tiltaksutvikling innenfor alle arbeidsfelt som avtalen omfatter. OBU tar utgangspunkt i familienes behov og tilpasser avtalene foreldrenes arbeidstid og ungdommenes skoletid. For å sikre brukermedvirkning, har vi tatt i bruk en evalueringsform som vektlegger familienes opplevelse av samarbeidet og gir dem en reell innflytelse i planlegging, gjennomføring og endringer. Deres stemme er en kilde til kunnskap og gode løsninger. Den hjelper oss å utvikle tilbudet og å gjøre det effektivt og nyttig. Omsorgsstasjonen er en del av tiltaksapparatet for ungdom i Trondheim. Vi samarbeider med hele tiltakskjeden og avlaster og utfyller det øvrige hjelpeapparatet. Vi deler våre erfaringer gjennom veiledning og informasjonsoppdrag og deltar aktivt i samarbeidsfora. Vi hadde kontakt med 118 nye ungdommer og familier i året som gikk (2011: 114; 2010: 115; 2009: 117). Tallet inkluderer oppfølging av 23 foreldre der barna i ulik grad har vært involvert. Rundt halvparten av henvendelsene kom fra Barne- og familietjenestene, helsesøstrene og skolene. Andelen jenter er på samme nivå som tidligere år og utgjør omtrent 70 %. Gjennomsnittsalderen har gått noe ned og er 14,8 år for jentene og 15,3 år for guttene. I tråd med samarbeidsavtalen har vi prioritert arbeidet med barn og unge i familiekonflikter. Store og vedvarende konflikter mellom foreldrene er belastende og skadelige for barna og har negativ innvirkning på deres helse og livskvalitet. I samarbeid med familievernkontoret har vi gjennomført kurs for foreldre i konflikt. Nye kurs er planlagt i OBU har en etterspurt kompetanse på ungdom som har erfaring med salg eller bytte av seksuelle tjenester eller som på annet vis har hatt uheldige seksuelle erfaringer. Vi tilbyr samtaler der det er bekymring rundt utprøvende seksualitet, overgrep, mistanke om voldtekt eller seksualiserte nettkontakter. Kunnskapen på feltet deles gjennom foredrag, undervisning og skriftlig materiale. Vi har arrangert et fagseminar for våre samarbeidspartnere og bidratt til å utarbeide en veileder for ansatte i videregående skole. Ansatte: 6 fordelt på 5,5 årsverk Driftskostnader: 4,18 mill Fagansvarlig: Veslemøy Dalseg Adresse: Bispegata 1 3

4 3.2 Home-Start Familiekontakten Trondheim Home-Start Familiekontakten drives på oppdrag av Trondheim kommune. Arbeidet er tilknyttet Home- Start International og et nasjonalt nettverk. Home-Start skal forebygge og avhjelpe kriser i familier med små barn. Hjelpen gis i hjemmene av frivillige medarbeidere som kurses og veiledes av ansatte koordinatorer. Home-Start har gitt hjelp til 91 familier med til sammen 158 barn (2011: 101 familier med 220 barn; 2010: 100 familier med 211 barn; 2009: 76 familier med 145 barn). 23 av familiene har en annen etnisk bakgrunn enn norsk og de representerer 13 nasjonaliteter. De fleste familiene oppgir at de er slitne, at de trenger hjelp i foreldrerollen og at lite nettverk gjør dem sårbare. En av to er aleneforsørgere. Mange plages med psykiske belastninger eller fysisk sykdom. Familier med kronisk syke barn har ofte en krevende hverdag. 33 slike familier har fått hjelp i 2012 (2011: 30; 2010: 27; 2009: 29). Under halvparten av familiene har hatt kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. 40 av 91 nye henvendelser kom direkte fra familiene. Det viser at vi har nådd målet om å være et lett tilgjengelig tiltak med lav terskel. Det ble avholdt to kurs for nye familiekontakter med totalt 25 deltakere. Middager, sosiale samvær og utflukter er gjennomført etter planen. Arrangementene har stor oppslutning og en viktig nettverksbyggende funksjon. Ansatte: 4 fordelt på 2,8 årsverk Frivillige: 70 Driftskostnader: 2,2 mill Fagansvarlig: Inger Johanne Seland Adresse: Munkegata Trofast åpen barnehage Trofast er utviklet i samarbeid med Trondheim kommune. Trofast er en åpen barnehage for familier med barn i alderen 0-12 år. Målet er å skape en møteplass som bygger relasjoner og fremmer anerkjennelse, helse, læring og utvikling for barn og voksne. Vi skal gi barna et godt pedagogisk tilbud, støtte foreldrene og gi familiene en mulighet til å utvide sine sosiale nettverk. 91 barn brukte Trofast i Det er en stor økning fra tidligere år, og vi måtte finne nye og større lokaler på Saupstad. Det er et rikt mangfold i kultur, religion og språk. Norskkunnskapene er varierende, og vi har derfor hatt stort fokus på språk og brukt god tid i samtaler med foreldrene. Vi tilbyr ulike aktiviteter både i og utenfor huset. Fellesskapet rundt middagsbordet er en viktig del av dette. Turene til Voll gård, Sverresborg Folkemuseum og Husebybadet har hatt stor oppslutning og gitt fine opplevelser. Trofast vil bidra til mestring hos den enkelte, gjennom å ivareta engasjementet, initiativet og deltagelsen fra alle som bruker oss. Ved dialog og samhandling fremmer vi integrering og vennskap på tvers av etniske grenser. Ansatte: 2 fordelt på 0,8 årsverk Driftskostnader: 0,68 mill Fagansvarlig: Solveig Oftedal Adresse: Nedre Møllenberg 28 og Saupstadringen 57c 3.4 Myrsnipa Myrsnipa skal legge til rette for gode samvær mellom foreldre og barn i situasjoner der samværet må gjennomføres under tilsyn. Målgruppen er familier der foreldrene har mistet omsorgen for barna sine eller av andre grunner ikke kan være sammen med dem uten at en tilsynsperson er til stede. Myrsnipa 4

5 har et godt samarbeid med Barne- og familietjenesten i Trondheim kommune og blir verdsatt både av familier og samarbeidspartnere. Årsakene til at foreldre mister omsorgen for barna er mange og ulike. De som bruker Myrsnipa kommer fra alle samfunnslag, og det er både norske og minoritetsspråklige familier. Det stiller store krav til våre kommunikasjonsferdigheter Uansett situasjon og historie vil vi ha barnets perspektiv og barnets behov for beskyttelse og ivaretakelse som vårt faglige utgangspunkt. Det hender det oppstår situasjoner som gjør at samvær må avbrytes. Da er vår oppgave å skjerme barna så godt det lar seg gjøre. Mange familier har tvistespørsmål gående i rettsapparatet. Det krever at vi er tydelige i vår rolle og ryddige i relasjonene til alle vi samarbeider med. Totalt ble det gjennomført 384 samvær med tilsyn i 2012 (2011: 406; 2010: 192; 2009: 116). Ansatte: 3 fordelt på 1,6 årsverk Driftskostnader: 1,1 mill Fagansvarlig: Solveig Oftedal /Hanne Tøndel Adresse: Nedre Møllenberg Natteravn Midtbyen Natteravn Midtbyen drives på oppdrag fra Trondheim kommune. Arbeidet er en del av en landsomfattende bevegelse som har som mål å skape trygghet for ungdom som er ute om kvelden og natten. Natteravnene skal bidra til å redusere vold, rus og skadeverk, gi voksne innsikt i miljøet på gata og overføre gode verdier og holdninger mellom generasjonene. Vårt ansvar er todelt: vi skal drive Natteravn Midtbyen og koordinere og styrke natteravnarbeidet i byen for øvrig. Natteravn Midtbyen har økt aktiviteten betydelig i Vi har drevet aktiv rekruttering av frivillige gjennom sosiale medier og registrerte 154 nye ravner. Frivillighetsarbeidet utgjorde totalt 4,4 årsverk. Natteravnene var ute alle fredags- og lørdagsnetter og gjennomførte totalt 172 vandringer (2011: 180; 2010: 109; 2009: 112). Vi økte antallet tidligvandringer og forsterket innsatsen i maidagene. I alt 233 ulike personer med et stort spenn i bakgrunn og alder deltok på vandring en eller flere dager (2011: 208; 2010: 129; 2009: 105). I snitt var 7-8 personer med på hver vandring. Nye natteravner får tilbud om opplæring og veiledning. 76 frivillige deltok på introduksjonskurset og 52 har fått opplæring i førstehjelp. Fagmøter og sosiale samvær er gjennomført etter planen. Vi arbeider målbevisst for å fremme et fargerikt fellesskap og en kultur der man som natteravner viser hjertevarme i blikk, holdning og handling. Ansatte: 1 person i hel stilling Frivillige: 233 Driftskostnader: 0,75 mill Fagansvarlig: Karl Sellgren Adresse: Munkegata Østbyen Frivilligsentral Østbyen Frivilligsentral holder til på Lademoen og er et bindeledd mellom enkeltpersoner, organisasjoner og kommunale enheter i bydelen. Sentralen skal ha oversikt over behov og ressurser i nærområdet, skape gode møteplasser og stimulere til økt frivillig innsats. 5

6 Det er hyggelig å registrere at det også i 2012 er en økning i antall frivillige som vil gjøre en innsats i nærmiljøet. Folk har ulike interesser, ønsker og ferdigheter. Noen har overskudd av tid og krefter, andre har dårlig helse, snakker dårlig norsk eller er bare tilgjengelige av og til. Det er ikke alltid lett å matche ønsker med behov, men det er forbausende hvor ofte det klaffer. I 2012 har 100 personer gjort frivillig innsats (2011: 71; 2010: 74; 2009: 42). I tillegg er 55 frivillige formidlet videre til andre organisasjoner og virksomheter (2011: 43; 2010: 34). De frivillige har gitt praktisk hjelp og utført oppdrag som blant annet besøksvenner, ledsagere, og leksehjelp. Vi har invitert til sosiale aktiviteter som gågruppe, Spansk cafe, fotogruppe og quiz-kvelder. Lamodagen 2012 ble arrangert i samarbeid med kommunen og ildsjeler i bydelen. Dagen rommet et mangfold av aktiviteter og hadde barna i sentrum. Lademoen bydel har mange innvandrere, en høy andel enslige forsørgere og et stort gjennomtrekk i befolkningsmassen. Dette gjør arbeidet med frivillighet spennende og utfordrende. Utfordringene dreier seg blant annet om språk, ensomhet, fattigdom og barn som lett kan ekskluderes. Vi jobber for at barn, unge og voksne skal kunne delta i fritidsaktiviteter uten at foreldrenes økonomi skal være avgjørende for deltakelse. Vi vil bidra til at bydelens egenart blir tydeliggjort, anerkjent og verdsatt. Ansatte: 1 ansatt/1 årsverk Frivillige: 100 Driftskostnader: 0,73 mill Fagansvarlig: Cecilie Klüver Adresse: Lademoen bydelshus, Østersunds gate Havstein - Bolig med oppfølging for enslige mindreårige flyktninger Havstein Bo- og oppfølgingstiltak drives på oppdrag fra Trondheim kommune. Havstein er et døgnbemannet bofellesskap med plass til 4 ungdommer. Ungdommene kommer til Norge som flyktninger uten foreldre eller andre foresatte. Vi tilbyr et hjem og har ansvar for oppfølging på alle livsområder. Det innebærer å sørge for at den enkelte opplever omsorg og trygghet og får gode rammer for utvikling og selvstendiggjøring. Våren 2012 flyttet en av ungdommene ut av Havstein, fordi familien fikk innvilget gjenforening. De 4 som bor hos oss nå er i årsalderen. De går på skole og er aktive i fritiden. Våre ansatte går i medleverturnus. I tillegg har vi miljøpersonale i deltidsstillinger og en ordning med regelmessig leksehjelp. Det er spennende og utfordrende å jobbe sammen med ungdommene. Vi forsøker å hjelpe dem inn i samfunnet og oppmuntrer dem til å bygge nettverk og delta i lokalmiljøet. Vi erfarer at det ikke er noen motsetning mellom å være en tydelig voksen og det å møte ungdommene på en måte som gjør at de kjenner seg sett, forstått og verdsatt. Ungdomstiden går fort og vi tror det vil være nyttig for den enkelte ungdom om vi følger dem i en periode etter at de har flyttet fra Havstein. Vi er også åpne for å legge til rette et tilbud for yngre beboere enn dem som bor hos oss nå. Vi vil fortsette dialogen med våre oppdragsgivere om dette. Ansatte: 15 personer fordelt på 7,3 årsverk Driftskostnader: 6,31 mill Fagansvarlig: Håvard Fikkan Adresse: John Skaarvolds vei 36 4 Seksjon LEVE Fagseksjonen LEVE ledes av Jon Henrik Gulbrandsen. LEVE har 19 ansatte fordelt på 15,6 årsverk. 6

7 Vi gir ordet til Jon Henrik: I løpet av noen få år har gatebildet endret seg radikalt. Det samme gjelder møtestedene våre. Vi møter ikke lenger bare rusavhengige og sosialklienter. Nye grupper har kommet til og satt sitt preg på byen. Vår Frue åpen kirke har flere hundre besøkende daglig. Blant dem er det mange stigmatiserte og marginaliserte mennesker. Mange av gjestene er romfolk, asylsøkere og mer eller mindre havarerte utenlandske statsborgere. Noen av dem bruker kirken som overnattingssted i helgene. Å møte så mange mennesker med krevende livshistorier setter både håp, mot, utholdenhet, kjærlighet og evne til grensesetting på prøve. Når det gjelder overnatting og daglig bruk, er vi ved grensen for hva Vår Frue kan romme. Det legger et stort ansvar på de frivillige som er kirkeverter. Kirken har heller ikke et sanitærtilbud som står i forhold til gjestenes omfattende behov. De nye gruppene representerer et stort mangfold, men det er grunn til å tro at mange av dem er særlig sårbare for overgrep og annen kriminalitet. Mange er ukjente med sine rettigheter og evner i liten grad å ta dem i bruk. Mange våger av ulike grunner ikke å anmelde kriminelle forhold. Dette åpner for krenkelser og utnyttelse. Gatejuristen har rusavhengige som definert målgruppe og lykkes godt med det. Likevel er den klare avgrensningen i målgruppe et tankekors, fordi noen av dem som trenger juridisk bistand aller mest, faller utenfor. Endringene i byen utfordrer vår praksis og er en impuls til ny tenkning og handling. Veiskillet har vært gjennom en krevende periode. Samarbeidsavtalen med Gjengangerteamet gikk ut i 2011 og etter evaluering og en grundig prosess ble vi enige om at beboerne skulle flytte ut fra Veiskillet. Det viste seg vanskelig for Trondheim kommune å finne alternative boliger og vi valgte derfor å leie ut Veiskillet til kommunen fra 1.oktober 2012 til 1.mai Veiskillet står nå ved et reelt veiskille når det gjelder målgruppe, driftsform og samarbeidspartnere. Batteriet er en virksomhet med mange aktiviteter, og her vil jeg trekke fram viktigheten av Batteriet som et demokratisk prinsipp. Å være fattig i Norge er i stor grad individualisert og skambelagt. Dette fører ofte til en usynliggjøring av fattigdommen. Batteriet arbeider målrettet for å motvirke fattigdom og sosial marginalisering gjennom å styrke brukerorganisasjonen og å minske avstanden mellom beslutningstakere og organisasjoner Gate og kirke Virksomheten Gate og kirke rommer Vår Frue åpen kirke og gateprestenes arbeid. Gateprestene har drevet oppsøkende virksomhet blant rusavhengige og husløse siden 1993 og hatt kirken som utgangspunkt for deler av arbeidet. Vår Frue åpen kirke drives i samarbeid med Nidaros domkirke og Vår Frue menighet. Arbeidet skal virkeliggjøre visjonen om en kirke der omsorg legges til grunn for innhold og drift. Å være kirke på denne måten, er å insistere på å holde dørene åpne for alle, også for mennesker med store utfordringer i livet som ensomhet, rus, sykdom, fattigdom eller papirløshet. Vi må kunne stå i spenningen dette medfører, enten det er i møte med urolige naboer, krevende gjester eller slitne medarbeidere. I alt mennesker var innom kirken i Det er en mer enn noen gang før (2011: ; 2010: : ). Antall besøkende og det faktum at det tennes lys, viser at kirken dekker viktige behov i byen. Vi har rekruttert og tatt imot 100 nye frivillige. Natt-teamet er utvidet og vi har arbeidet målbevisst for å styrke nærværet og stabiliteten ved måltider og arrangementer. Nye grupper har det siste året søkt ly og trygghet i kirken. Blant dem er tilreisende tiggere, arbeidssøkende fra Europa og strandede EU-borgere. Vi har måttet tydeliggjøre hva en åpen kirke ikke er: det er ikke matstasjon, ikke overnattingssted, ikke helsestasjon. Men balansegangen er vanskelig når behovene blir 7

8 så synlige, og det er krevende for våre frivillige å stå midt i dette så lenge det ikke finnes gode nok tilbud andre steder i byen. Gudstjenester og kultur er to viktige søyler i arbeidet. Hverdagsbønn, torsdagsmesser og Søndag i Vår Frue hjelper oss å holde rommet åpent og definerer hvem vi er: et folk på vandring, folk som søker sammen og finner grunn til tro og livsmot. Liturgiske ledd er oversatt til engelsk og evangeliet leses på flere språk. Vi har gjennomført et stort kulturprogram og utviklet relasjonene til viktige, profesjonelle aktører. Det mest unike er likevel det som vokser fram i selve kirken av ekte, brobyggende kultur. Det gjelder arrangementer som Åpen Mikrofon og Sangkafe. Uforglemmelige øyeblikk som når Tudor Lakatis synger om lengsel og drømmer og når gatemusikanten Gheorgio bidrar på jubileumskonserten. Eller når kirkens eget kor Liv Laga står på scenen sammen med Henning Kvitnes og løfter sangen og stemningen til uante høyder. Ansatte: 7 fordelt på 5,2 årsverk Frivillige: 256 Driftskostnader: 4,9 mill Fagansvarlig: Siv Limstrand Kontoradresse: Munkegata Gatejuristen i Trondheim Gatejuristen retter arbeidet mot rusavhengige. Vi skal bistå målgruppen til å ta i bruk sine juridiske rettigheter og sette søkelys på systemer og praksis som ikke fungerer godt nok. Virksomheten samarbeider med Gatejuristen i Oslo og er en del av et nasjonalt nettverk. Det hjelper ikke å ha rett, dersom man ikke greier å hevde den, og i vår målgruppe er det mange som strever med det. Utvidelsen til to jurister i full stilling, har gjort det mulig å prioritere oppsøkende virksomhet. Vi har vært til stede på byens møtesteder og opprettet saksmottak der folk i målgruppen oppholder seg. Slik når vi dem som har størst behov for bistand og ofte dårligst erfaring med det offentlige hjelpeapparatet. Til sammen mottok vi 215 nye saker (2011: 140 saker; 2010: 124 saker). 70 av sakene kom gjennom henvendelser direkte til Gatejuristens kontor. Mange av sakene har omhandlet bistand til klienten i rollen som fornærmet. I disse sakene har klienten blitt utsatt for straffbare handlinger som seksuelle overgrep, vold eller tyveri. Vi oppfordrer til anmeldelse, men erfarer at mange vegrer seg for det. Gjennom behandlingen av enkeltsaker, avdekkes mangler ved rettsregler og måten de blir praktisert på. Denne kunnskapen systematiseres gjennom dokumentasjon for å kunne brukes som grunnlag for rettspolitisk arbeid. Ansatte: 2 ansatte/2 årsverk Frivillige: 5 Driftskostnader: 1,37 mill Fagansvarlig: Aashild Nyeng Wisth Adresse: Schultz gate Veiskillet Veiskillet er en bolig med 6 leiligheter. Veiskillet skal hjelpe beboerne til å leve uten rus og kriminalitet. Målgruppen er hjemløse menn og kvinner i alderen år som er på vei ut fra soning. 8

9 2012 har vært et krevende år. I tråd med kommunens ønsker har beboergruppen vært snevret inn til å omfatte de såkalte gjengangerne. Dette er en gruppe som har behov for tett oppfølging. Det forutsetter et tett samarbeid med Gjengangerteamet, gode rutiner rundt inntak og mye tilstedeværelse på huset. Samarbeidet rundt dette har vi ikke fått til slik vi ønsket. Ulikheter i tenkning, arbeidsform og ledelse mellom oss og våre partnere ble mer og mer synlige og viste oss at felles mål ikke er nok. Avtalen med Gjengangerteamet utløp 1. januar 2012 og vi var enige om at det ikke var grunnlag for å fornye den. For å bidra konstruktivt i en vrien situasjon og gi kommunen tid til å finne alternative boliger, aksepterte vi at utflyttingen ble utsatt og vi valgte å leie ut Veiskillet til Trondheim kommunen for en avgrenset periode fra 1.oktober. Ansatte: 2 fordelt på 1,5 årsverk Driftskostnader: 0,74 mill Fagansvarlig: Jørn Kussli Adresse: Åsvangveien 2a 4.4 Leve med hiv Leve med hiv er et støtte- og omsorgsarbeid for mennesker i Midt-Norge som er berørt av hiv. Møtestedet i Bispegata skal være et trygt sted å komme til og et sted man går styrket ut fra. Vi skal gi hjelp og veiledning så de berørte opplever styring og handlekraft i eget liv. Aktiviteten har i hovedsak vært knyttet til drift av møtestedet og til oppsøkende, målrettet informasjonsvirksomhet. For å styrke kontakten med minoritetsgrupper startet vi prosjektet Sammen mot hiv et flerkulturelt initiativ sommeren I den forbindelse ble staben utvidet med en ny medarbeider som selv har minoritetsbakgrunn. Målet er å øke testfrekvensen, styrke kunnskapen og redusere fordommer knyttet til hiv. Prosjektet retter seg mot innvandrere, asylsøkere og beboere på asylmottak. Å være hiv-smittet i dag er annerledes enn for få år tilbake. Effektiv medisinering gjør at mange lever alminnelige og gode liv og at færre definerer seg i forhold til smittede som gruppe. Like fullt er det et betydelig antall som trekker seg tilbake, isolerer seg og velger et liv uten livspartner. I mange miljøer er stigmatiseringen sterk og frykten for utstøting stor. Det er en utfordring for oss at terskelen til vårt møtested kan oppleves som høy. Vi vil gjøre alt vi kan for å bygge den ned og ønsker stadig å være på leting etter gode og hensiktsmessige arbeidsformer. Hiv er fremdeles tabubelagt og skambelagt. Økt kunnskap og økt bevissthet er veien for å bryte tabuet og redusere skammen. Ansatte: 2 ansatte i 0,8 årsverk Frivillige: 1 Driftskostnader: 0,6 mill Fagansvarlig: Siv Limstrand Adresse: Bispegata Kirkens SOS i Trøndelag Kirkens SOS i Trøndelag er med i et nettverk av selvstendige sentre innenfor Kirkens SOS i Norge som driver krisetjeneste på telefon og SOS-chatt. Tjenestene skal være tilgjengelige for dem som er i umiddelbar fare for å ta sitt eget liv, og for dem som er i følelsesmessig og eksistensiell krise. Arbeidet drives i tråd med de nasjonale verdiene: frivillighet, åpenhet, tilgjengelighet og anonymitet. I februar startet vi med SOS-chatt. Dette er et viktig supplement til krisetelefonen og vil kunne gi oss oppdatert innsikt i unge menneskers tanker og utfordringer. Vi har kurset frivillige og tatt et betydelig 9

10 ansvar for at denne nye tjenesten skal fungere godt på nasjonalt nivå. Foreløpig er det flest studenter og unge som har gått aktivt inn. Det gjør at bemanningen er sårbar om sommeren og i eksamensperiodene. Vi vil arbeide for å sikre en god stabilitet. Senteret besvarte anrop på telefon i året som gikk (2011: ; 2010: ; 2009: ). I tillegg ga vi 484 svar på chatt. Frivillige medarbeidere er vår viktigste ressurs. Kontinuerlig rekruttering og tett oppfølging er nødvendig for å opprettholde aktiviteten og sikre kvaliteten på tjenestene. Interessen for høstens innføringskurs var så stor at vi måtte holde to parallelle kurs. 52 personer meldte seg på og 46 gjennomførte det. Vi har strammet inn kravene for å få utdelt kursbevis. De frivillige må nå forplikte seg på et større antall vakter. Dette har vi gjort for å øke kapasiteten generelt og særlig i ferier, høytider og på natt. Vi har avholdt Vivat-kurs for egne medarbeidere for å styrke kunnskapen om selvmordsproblematikk og arrangert 4 kurs med tittelen «God å snakke med». Sammen med de andre sentrene sørger vi for at innringere kan møte et medmenneske til alle døgnets tider. Ansatte: 3 fordelt på 2,2 årsverk Frivillige: 118 Driftskostnader: 1,98 mill Fagansvarlig: Vivian Grønnesby Adresse: Munkegata Batteriet Midt-Norge Batterier finnes i fem norske byer, alle steder drevet av Kirkens Bymisjon. Batteriet Midt-Norge er et ressurssenter for organisasjoner og personer som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering. Batteriet skal gjøre dem slagkraftige gjennom å legge til rette for brukermedvirkning, bygge nettverk og forsøke å redusere avstanden mellom beslutningstakere og mennesker som lever i fattigdom. Arbeidsmetodene bygger på prinsippene for empowerment eller myndiggjøring. Vi tar utgangspunkt i de ideene, prosjektene og problemene folk har, og støtter den enkelte i å finne løsninger i fellesskap med andre. Batteriet har vært et bindeledd mellom enkeltmennesker, organisasjoner og offentlige myndigheter. Vi har hatt tett samarbeid med fagstaben i Trondheim kommune og mottatt forespørsler fra aktører som NAV og Husbanken. De første månedene av året jobbet vi mye med en gruppe papirløse. Vi var aktive i dialogen og la til rette for et større møte som kommunen arrangerte. Etter initiativ fra rådmannens fagstab, hadde vi en lignende funksjon som tilretteleggere for Samarbeidsforum rus. Vi var ønsket inn i arbeidet med den kommunale fattigdomsplanen og bidro til at brukerrepresentanter var representert i planarbeidet. Seminaret Makt og muligheter som ble arrangert i Trondheim, tok opp temaet brukermedvirkning og hadde fokus på tiltak som virker. Et fellestrekk ved mange av organisasjonene vi har kontakt med, er at de er svært sårbare. Mange av medlemmene har mye å slite med og egne utfordringer blir lett vevet inn i organisasjonens drift. Aktive grupper har vært rammet av konflikter og har innstilt virksomheten i året som gikk. For Batteriet blir det viktig å ha fokus på hvordan vi kan veilede best mulig og være til stede på en så troverdig og god måte at vi blir ønsket inn i de konfliktfylte og krevende prosessene. Ansatte: 2 ansatte/2 årsverk Driftskostnader: 1,7 mill Fagansvarlig: Thorkild Lote Adresse: Schultz gate 8 10

11 4.7 Engleverkstedet Engleverkstedet er et arbeidstiltak som har som mål å gi rusavhengige og mennesker med psykiske og sosiale problemer opplevelser av mestring og mening. Deltakerne er en del av et arbeidsfellesskap som lager vakre engler av knust glass. Symbolikken er enkel og tydelig: Selv det ødelagte kan bli til noe nytt og vakkert. Bymisjonen har kontakt med mange som har få faste holdepunkter i hverdagen. Noen har erfaringer som gjør at de ikke kan delta i et ordinært arbeidsliv. Engleverkstedet er et tilbud med lav terskel og har klart å skape et hyggelig miljø der folk trives og kjenner seg verdifulle. Arbeidet tilpasses den enkeltes evner og utholdenhet og alle får sin lønn utbetalt etter endt arbeidsdag. Arbeidsgruppa har blitt mer stabil etter at kravet til rusfrihet ble innskjerpet. Ved utgangen av året har vi sju englemakere som møter regelmessig opp. Verkstedet hadde en egen bod under Olavsfestdagene. Vi produserte og solgte i alt 1630 engler (2011: 550 engler). Ansatte: 2 ansatte fordelt på 0,4 årsverk Driftskostnader: 0,5 mill Fagansvarlig: Siv Limstrand Adresse: Schultz gate 8 5 Seksjon STØTTE Seksjon STØTTE skal sammen med daglig leder iverksette styrets vedtak og sørge for at bymisjonen til enhver tid har systemer og støttefunksjoner som gjør oss i stand til å lede og utvikle virksomheten, sikre økonomien og betjene tiltakene på best mulig måte. Tilretteleggingen skjer innenfor områdene økonomi, personal, innsamling og marked, eiendomsforvaltning og strategi- og organisasjonsutvikling. STØTTE ledes av Arild Fehn og har 7 ansatte fordelt på 4,6 årsverk. Vi gir ordet til Arild: Stiftelsen hadde ved utgangen av året 55 ansatte fordelt på 42,6 årsverk. Sykefraværet var på 8,7 % (2011: 8 %). Det er mer enn 700 aktive frivillige tilknyttet de ulike virksomhetene. Bymisjonen er sertifisert som Miljøfyrtårn og mottok diplomet som bekrefter dette fra ordfører Rita Ottervik. Som Miljøfyrtårn har vi forpliktet oss på å drive et systematisk arbeid med miljøtiltak. Initiativet for å starte bymisjon i Namsos er skrinlagt og driftsstyret er oppløst. Namsos kommune valgte å konkurranseutsette de tiltakene på helse- og omsorgsfeltet som vi hadde forhandlet om. Deretter besluttet kommunen å drive tiltakene i egen regi. Bymisjonen har en strategisk plan med følgende satsningsområder: Styrke frivilligheten, fremme kulturen, møte mangfoldet, bygge møtesteder. Strategiene legges til grunn for planarbeidet i virksomhetene. Det har vært avholdt regelmessige personalsamlinger, samtaler med tillitsvalgte og møter i arbeidsmiljøutvalget. Vi har arrangert pilegrimsreise til Taizé for en gruppe på 8 ansatte. Et sosialpolitisk forum er etablert for å styrke vårt sosialpolitiske engasjement og bidra til økt kunnskap og samarbeid på tvers i organisasjonen. Støtte har hatt ansvar for planlegging og koordinering av Adresseavisens juleinnsamling og har vært bindeleddet til byens menigheter. I september var vi vertskap for den nasjonale ledersamlingen for bymisjonene. Samlingen samlet 60 bymisjonærer fra hele landet. Stiftelsens virksomhet finansieres ved driftsavtaler med Trondheim kommune, statlige tilskudd og egne inntektsbringende aktiviteter. Av totale inntekter kommer snaut 30 % gjennom avtaler og tilskudd fra kommunen. Innsamlede gaver viser en gledelig utvikling og utgjorde kr 7,1 mill. Det utgjør 22 % av 11

12 inntektene. Det er gaver fra privatpersoner som har størst økning. Mye av grunnen er god og synlig profilering av arbeidet og en vellykket juleaksjon. Aksjonen vant førstepris for beste innsamlingsaksjon i Vi gleder oss over at mer enn følger oss på Facebook. Et nytt element i samarbeidet med næringslivet er bedriftsfrivillighet. Noen bedrifter bidrar både med økonomisk støtte og frivillig innsats inn i våre virksomheter. Gode eksempler er IT Nor AS som serverer mandagssuppe og Hent AS som tre helger i året er verter i Vår Frue kirke. Vi vil rette en varm takk til vår hovedsamarbeidspartner Sparebank1 SMN som ved siden av å bidra økonomisk, benyttet Gi bort dagen til frivillig arbeid for bymisjonen. De 3 Stuer AS er en annen av våre trofaste samarbeidspartnere som har gitt gaver til arbeidet. Kjeldsberg Kaffebrenneri og Ikea har gitt kaffe og te-lys til alle våre virksomheter. En stor takk til små og store bedrifter som gjør det mulig å drive Kirkens Bymisjons arbeid. 6 Organisasjon 6.1 Styret Styret er stiftelsen øverste organ. Styret har avholdt 8 møter og behandlet 41 saker. Styret har hatt følgende sammensetning etter forrige representantskapsmøte: Jon Tore Dokken (leder), Tina Strømdal Wik (nestleder), Brit Skjelbred, Ingebrigt Røen, Jon Steinar Bjørgum, Thorkild Lote (ansatt). Vara: Magnus Skoglund, Gro Magnussen, Kari Veiteberg, Kathrine Blix Olsen (ansatt). Styret har vedtatt lønnspolitikk, retningslinjer for kjøp og salg av eiendom og besluttet avvikling av driftsstyret i Namsos. Styret har drøftet temaer som pensjonsforpliktelser, HMS (helse, miljø og sikkerhet), frivillighetsarbeidet og tiltak i forlengelsen av vårt sosialpolitiske oppdrag. Økonomiutvalg bidrar med råd og kompetanse innenfor økonomi og forvaltning. Utvalget ble ledet av Erik Frederiksen. 6.2 Representantskapet Representantskapet har avholdt 1 møte og behandlet 7 saker. Representantskapet har etter forrige møte bestått av: Bjørn Myskja (leder), Lillian Husby (nestleder) Walther Slørdal, Gerd Helene Christiansen, Ragnhild Jepsen, Kjellrun Strøm, Rune Bratseth, Håkon Tørring, Merete Sand, Sigrun Dybvad, Bjørn Egil Berg, Alf Helge Løhren. Varamedlemmer: Camilla Lehtivuori, Britt-Arnhild Wigum Lindland, Inge Nordeide, Gullaug Lereim Dybdal, Helge Venås, Andreas Hilmo Grandy-Teig, Stein Bratseth, Gunhild Singaas, Unni Bratt, Odd Anders With, Ronald Brevik. 12