TRONDHEIM ÅRSMELDING 2010

Transkript

1 TRONDHEIM ÅRSMELDING 2010

2 ÅRSMELDING 2010 STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON I TRONDHEIM Innledning Kirkens Bymisjon i Trondheim utfører oppdraget gjennom 15 virksomheter og prosjekter. De er alle beskrevet i denne rapporten. To nye kom til i året som gikk: Botiltaket for enslige mindreårige og Engleverkstedet. Ved utgangen av året hadde stiftelsen 39 ansatte og mer enn 900 frivillige medarbeidere. Årsrapporten forteller om stort engasjement og bred kontaktflate mot byen. Trondheim kommune er vår viktigste samarbeidspartner. Vi har nær kontakt med offentlige helse og sosialmyndigheter, den lokale kirken og humanitære organisasjoner. Vi får stor støtte fra næringslivet i Trondheim og i hele Midt-Norge. Vi gleder oss over gode innspill, hyggelige oppmuntringer, rause gaver og konstruktivt samarbeid. Vi ønsker å være byens misjon og er avhengige av byens støtte. Bare ved å stå sammen kan vi virkeliggjøre visjonen om respekt, rettferdighet og omsorg. Trondheim, april 2011 Dag Aakre Daglig leder 1 VISJON OG OPPDRAG Kirkens Bymisjon i Trondheim er en stiftelse grunnlagt i Kirkens oppdrag er vårt utgangspunkt. Vi er til stede i byen for å synliggjøre Guds kjærlighet og nærvær. Visjonen er at menneskene i byen skal erfare respekt, rettferdighet og omsorg. Synet på mennesket er avgjørende for hvordan vi tenker og handler. Vi vil bidra til at flere kjenner seg sett, møtt og verdsatt. Vi erkjenner et særlig ansvar for mennesker som er i krise og for alle som opplever livet som vanskelig. Vi ønsker at de skal gjenvinne handlekraft og styring over eget liv. Oppdraget har vi samlet i ordene: fremme rettferdighet, lindre smerte, bygge fellesskap, skape endring, gi rom for tro. Å avdekke urett forplikter oss på handling. Når systemer virker mot sin hensikt, skal vi si tydelig ifra. Når mennesker krenkes og utestenges, skal vi bygge nye, inkluderende fellesskap. Når livet blir vondt og uhåndterlig, skal vi lindre smerte og bidra til en endring som varer. Når friheten til å mene, tenke og handle oppleves truet, skal vi tilby rause rom der folk kan føre modige samtaler om viktige spørsmål og få hjelp til å finne ord for det de ønsker og det de tror på. 2

3 2 ROM FOR ALLE Vi ser på byens mangfold som en gave og en mulighet og ikke som et problem. Mangfoldet utfordrer våre holdninger og vår evne til raushet. Vi ønsker en by som har rom for alle. Rom for alle betyr også bruk for alle. En god by inkluderer sine borgere og verdsetter enkeltmennesket. En god by trenger gode steder for møter og fellesskap. Kirkens Bymisjon skal være nær byen og nær menneskene. Vi vil utgjøre en forskjell. Det skal merkes at vi finnes. Arbeidet for visjon og mål skal preges av verdiene: Mot, nærvær, raushet og tro. Brosteinen og lyset er våre mest brukte symboler. Brosteinen for byen, gata og menneskene. Lyset for tro, bønn og gode tanker. Vi tenner lys for byen, for arbeidet, for mennesker vi møter, for alle som ber om det. Liturgien på hverdagsmessa sier det slik: Amen. Gud er i byen. Vårt håp, vår trøst, vår lengsel. 3 SEKSJON UNG Fagseksjonen UNG rommer bymisjonens arbeid blant barn, ungdom og familier. UNG ledes av Solveig Oftedal og har 23 ansatte fordelt på 17,5 årsverk. 3.1 OMSORGSSTASJONEN MED UNGPRO Omsorgsstasjonen for barn og ungdom (OBU) ble etablert i 1991 etter oppdrag fra Trondheim kommune. OBU skal være et lett tilgjengelig samtaletilbud for ungdom i alderen år og deres familier og nettverk. Omsorgsstasjonen har et særlig ansvar for utvikling av kompetanse og samarbeid knyttet til forebygging av salg og bytte av seksuelle tjenester blant ungdom. OBU gir tilbud om samtale uten strenge inntakskriterier. Vi tar utgangspunkt i familiens behov og bestilling. Vi gjør avtaler innen en uke og tilpasser avtalene foreldrenes arbeidstid og ungdommenes skoletid. Så langt det er mulig jobber de ansatte i team for å sikre kvalitet og kontinuitet i arbeidet. I året som gikk flyttet virksomheten til Bispegata 1. De nye lokalene har gode rom for samtale og bidrar til en kultur der ungdom og familier kjenner seg velkomne og ivaretatt. Kulturen skal kjennetegnes av respekt for og nysgjerrighet rettet mot den enkelte ungdoms og families anliggender, og vi ønsker å møte våre samarbeidspartnere med den samme grunnholdningen. Med utgangspunkt i allerede kjente ungdommer har vi drevet en jentegruppe og en guttegruppe basert på samtale og aktivitet. Det overordnede målet med gruppene har vært å forebygge rus og prostitusjon. Omsorgsstasjonen er en del av tiltaksapparatet for ungdom i Trondheim. Vi samarbeider med hele tiltakskjeden og avlaster og utfyller det øvrige hjelpeapparatet. Vi deler erfaringer og kompetanse gjennom veiledning og informasjonsoppdrag og ved å delta i kommunale samarbeidsfora. Vi har hatt kontakt med 115 nye ungdommer (2009: 117; 2008: 196; 2007: 144) og registrert 1343 samtaler med ungdom, familier og nettverk (2009: 1511; 2008: 2110; 2007: 1359). Mer enn halvparten av henvendelsene kommer fra Barne- og familietjenestene inkludert helsesøstrene. Mange foreldre tar kontakt selv. Andelen jenter er på samme nivå som tidligere år og utgjør omtrent to tredeler. Gjennomsnittsalderen er 15,1 år for jentene og 14,5 år for guttene. 3

4 UngPro startet som et prosjekt rettet mot ungdom som har erfaring med salg eller bytte av seksuelle tjenester eller som på annet vis har hatt uheldige seksuelle erfaringer. Fra januar 2009 har tiltaket vært en integrert del av Omsorgsstasjonens virksomhet. UngPro er det eneste tiltaket i landet med et fokus på den laveste aldersgruppen, og kunnskapen og erfaringene vi har opparbeidet er etterspurt både lokalt og nasjonalt. UngPro har bidratt gjennom foredrag, undervisning og skriftlig materiale. Et øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet har gjort det mulig å gi denne delen av OBU s oppdrag høy prioritet. Ansatte: 6 fordelt på 5,3 årsverk Driftskostnader: 3,98 mill Fagansvarlig: Veslemøy Dalseg 3.2 HOME START FAMILIEKONTAKTEN Home-Start Familiekontakten drives på oppdrag av Trondheim kommune. Arbeidet er tilknyttet Home- Start International og et nasjonalt nettverk. Kirkens Bymisjon overtok ansvaret for virksomheten i Home-Start er et lavterskeltiltak som skal forebygge og avhjelpe kriser i familier med små barn. Hjelpen gis i familienes hjem av frivillige medarbeidere. Familiekontaktene kurses og veiledes av ansatte koordinatorer. Det er opprettet en Ressursgruppe som skal sikre kvalitet og inspirere til videre utvikling. Home-Start har gitt hjelp til 100 familier med til sammen 211 barn (2009: 76 familier med 145 barn; 2008: 76 familier med 160 barn; 2007: 69 familier med 155 barn). 38 av familiene har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. De fleste oppgir at de er slitne, at de trenger hjelp i foreldrerollen og at lite nettverk gjør dem sårbare. Halvparten er aleneforsørgere. Vel en av tre oppgir at de plages av psykiske belastninger eller fysisk sykdom. En stor del av henvendelsene formidles gjennom helsestasjonene og mange tar selv kontakt med Home-Start for å få hjelp. Det tyder på at tilbudet er kjent i byen. Det er avholdt to kurs med totalt 22 deltakere. Ved årets utgang er 68 familiekontakter aktive. 15-årsjubileet ble markert med kake og konsert. Sommerfest og juleverksted er gjennomført etter planen. Det er servert middager for familier og familiekontakter en gang i måneden. Et eget prosjekt, finansiert av Barne- og Likestillingsdepartementet, er rettet mot familier med kronisk syke barn og barn med nedsatt funksjonsevne. Prosjektet gjør det mulig å målrette arbeidet mot dem som har en ekstra krevende hverdag. 27 familier i denne gruppen fikk hjelp i 2010 (2009: 29; 2008: 22). Ansatte: 4 fordelt på 2,5 årsverk Frivillige: 68 Driftskostnader: 1,83 mill Fagansvarlig: Inger Johanne Seland 4

5 3.3 TROFAST ÅPEN BARNEHAGE Trofast er et avlastningstilbud rettet mot småbarnsforeldre. Tiltaket ble utviklet i samarbeid med Trondheim kommune og startet i august Trofast henvender seg til enslige forsørgere og familier med lite nettverk og oppfordrer til egeninnsats ut fra brukerens muligheter og ressurser. Virksomheten er lokalisert på Kolstad og på Møllenberg og gir tilbud om barnepass på hverdager og helg med mulighet for overnatting. Trofast finansieres gjennom statstilskudd, støtte fra Trondheim kommune og øremerkede gaver. Trofast tilbyr et trygt og godt sted for barna, støtter foreldrene i foreldrerollen og gir dem som bruker tilbudet en mulighet til å utvide sitt sosiale nettverk. 38 familier med i alt 72 barn har benyttet seg av tilbudet. Det er en betydelig økning fra tidligere år (2009: 32 familier med 40 barn; 2008: 17 familier). Familiene utgjør et fargerikt fellesskap. De kommer fra 18 ulike land og bare 5 av dem er etnisk norske. Mange av familiene sliter økonomisk og sosialt. Noen av barna er tydelig sultne når de kommer og et varmt måltid er derfor en viktig del av fellesskapet. Mangfoldet gir utfordringer i forhold til språk, mat, kultur og religion. Ved dialog og samhandling bidrar vi til at integrering skjer og vennskap bygges på tvers av etniske grenser. Gjennom tett kontakt med barn og familier blir vi tidlig oppmerksomme på handlingsmønstre og familieforhold som kan utvikle seg til problematferd eller omsorgssvikt. Når det skjer, sørger vi for at familiene det gjelder får hjelp og oppfølging av andre instanser i hjelpeapparatet. Ansatte: 2 fordelt på 0,6 årsverk Frivillige: 3 Driftskostnader: 0,6 mill Fagansvarlig: Britt Lise Bustad 3.4 MYRSNIPA Myrsnipa startet i Målet er å legge til rette for gode samvær mellom foreldre og barn i situasjoner der samværet må gjennomføres under tilsyn. Målgruppen er familier der foreldrene har mistet omsorgen for barna sine. Myrsnipa holder til i et hus stilt til rådighet av E.C.Dahls Stiftelse. Huset på Møllenberg gir en svært god ramme rundt virksomheten. Tiltaket er godt kjent og blir høyt verdsatt både av familiene og blant våre samarbeidspartnere. Totalt ble det gjennomført 662 timer tilsyn fordelt på 192 samvær (2009: 348 timer fordelt på 116 samvær). Stadig flere ønsker samvær på kveldstid og i helg og vi har strukket oss langt for å innfri dette. Mange av familiene sliter med å planlegge samværet på en god måte. Det kan dreie seg om enkle ting som å kjøpe inn mat til et hyggelig måltid sammen med barnet. I slike tilfeller hjelper vi til så barna blir skjermet fra skuffelsen over at foreldrene ikke klarer dette på egen hånd. Familiekonflikter er en stor samfunnsmessig utfordring. Vi har en økning i antall henvendelser fra foreldre som ikke bor sammen og hvor en av foreldrene setter tilsyn som krav for at den andre skal få møte barna sine. Mange familier har tvistespørsmål gående i rettsapparatet. Det krever at vi er tydelige i vår rolle og ryddige i relasjonene til alle vi samarbeider med. 5

6 Vår oppgave er å tilby et godt rom der barn og foreldre kjenner seg trygge og ivaretatt. Dette rommet er ikke et sted man drøfter saken, bygger allianser eller samler argumenter i striden med sin motpart. Ansatte på Myrsnipa var vitne i fylkesnemnda og tingretten 14 ganger i Ansatte: 3 fordelt på 1,9 årsverk Driftskostnader: 1,15 mill Fagansvarlig: Solveig S. Oftedal 3.5 NATTERAVN MIDTBYEN Natteravn Midtbyen drives på oppdrag fra Trondheim kommune. Arbeidet er en del av en landsomfattende bevegelse som har som mål å skape trygghet for ungdom som er ute om kvelden og om natten. Natteravnenes nærvær skal bidra til å redusere vold, rus og skadeverk, gi voksne større innsikt i de unges miljø på gata og overføre gode verdier og holdninger mellom generasjonene. I 1999 overtok bymisjonen ansvaret for natteravnarbeidet i byens sentrum. Vi tok samtidig på oss oppgaven med å styrke samarbeidet mellom alle natteravngruppene i Trondheim. Virksomheten finansieres gjennom en avtale med kommune og et tilskudd fra Tryg. Vi registrerte 99 nye Midtbyravner i Det er gjennomføret 6 introduksjonskurs og avholdt 7 fagmøter der vi gjennomgår rutiner, deler erfaringer og tilbyr veiledning. Vi ønsker å fremme en kultur der vi som natteravner viser hjertevarme i blikk, kroppsspråk og handling. Natteravnene var ute så og si alle fredagsog lørdagsnetter og gjennomførte totalt 109 vandringer (2009: 112; 2008: 118; 2007: 134). I snitt var 6 personer ute hver kveld. Vi har arbeidet målbevisst for å fremme et fargerikt fellesskap blant natteravnene. I alt 129 ulike personer med et stort spenn i bakgrunn og alder deltok på vandring en eller flere kvelder. Det er en økning fra året før (2009: 105; 2008: 176; 2007: 83). 14 av dem hadde en annen bakgrunn enn norsk. Til sammen utgjorde vandringene timer med frivillig innsats. Vi tror dette er med på å sikre og bevare Trondheim som en trygg og trivelig by. Ansatte: 1 person i hel stilling Frivillige: 129 Driftskostnader: 0,69 mill Fagansvarlig: Karl Sellgren 3.6 ØSTBYEN FRIVILLIGSENTRAL Kirkens Bymisjon overtok ansvaret for Østbyen Frivilligsentral i januar Sentralen har lokaler i Lademoen Bydelshus og er et bindeledd mellom enkeltpersoner, organisasjoner og kommunale enheter i bydelen. Sentralen skal ha oversikt over behov og ressurser i nærområdet, skape gode møteplasser og stimulere til økt frivillig innsats. Virksomheten finansieres gjennom kommunale og statlige tilskudd. I 2010 har 74 personer gjort en frivillig innsats. Det er nesten en dobling av antall egne frivillige (2009: 42). I tillegg er 34 frivillige formidlet videre til andre organisasjoner og virksomheter. 6

7 Våre frivillige har utført oppdrag som besøksvenner, turvenner, ledsagere, handlehjelp og leksehjelp. I tillegg har vi tilbudt gruppeaktiviteter som gågruppe, bowlinggruppe, matkurs og juleverksted. To grupper frivillige har bidratt med musikk og underholdning på sykehjem i nærmiljøet. Lamodagen 2010 ble arrangert i samarbeid med kommunen og ildsjeler i bydelen. Dagen rommet et mangfold av aktiviteter og hadde barna i sentrum. Det er en kjensgjerning at Lademoen kommer dårlig ut på statistikker over levekår og andre sosiale og økonomiske forhold. Bydelen har en økt tilflytting av innvandrere, en høy andel enslige forsørgere og generelt stort gjennomtrekk i befolkningsmassen. Dette gjør arbeidet med frivillighet både spennende og utfordrende. Utfordringene dreier seg blant annet om språk, ensomhet, fattigdom og barn som ekskluderes. Vi jobber for at barn, unge og voksne skal kunne delta i fritidsaktiviteter uten at foreldrenes økonomi skal være avgjørende for deltakelse. Vi vil bidra til at bydelens egenart blir tydeliggjort, anerkjent og verdsatt. Ansatte: 1 person i hel stilling Frivillige: 74 Driftskostnader: 0,57 mill Fagansvarlig: Cecilie Klüver 3.7 BOLIG MED OPPFØLGING FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE Bo- og oppfølgingstiltaket for enslige mindreårige er et bofellesskap for 4 ungdommer i alderen år. Ungdommene kommer til Norge som flyktninger uten foreldre eller andre foresatte. Tiltaket ble etablert etter ønske fra og i dialog med det statlige og kommunale barnevernet. Ungdommene tilbys et hjem og skal ha oppfølging på alle livsområder. Tiltaket er nytt og startet sent høsten Huset ligger på Havstein og er godt egnet til formålet. I desember flyttet 3 gutter fra Afghanistan inn. Det er spennende og utfordrende å jobbe sammen med ungdommene på Havstein. Motivasjonen for skole og tilegnelse av kunnskap er stor. Ungdommene har lært oss mye om hvordan de ønsker å bli møtt. Vi erfarer at det ikke er noen motsetning mellom å være en tydelig voksen og det å møte ungdommene på en måte som gjør at de kjenner seg sett, forstått og verdsatt. Som omsorgspersoner jobber vi for at deres ønsker, drømmer og håp for sitt framtidige liv kan realiseres. Ansatte: 5 personer/5 årsverk Driftskostnader: 0,59 mill Fagansvarlig: Håvard Fikkan 4 SEKSJON LEVE Fagseksjonen LEVE ledes av Jon Henrik Gulbrandsen og har 16 ansatte fordelt på 13,2 årsverk. 7

8 4.1 GATEARBEIDET Virksomheten Gate og kirke rommer prosjektet Vår Frue åpen kirke og bymisjonens gatearbeid. Tiltakene ble slått sammen i september for å sikre et sterkere nærvær i kirken og en mindre sårbar hverdag. Gateprestene har drevet oppsøkende virksomhet blant rusavhengige og husløse siden 1993, og helt siden starten har kirken vært utgangspunkt for deler av arbeidet. Driften er finansiert gjennom innsamlede midler og tilskudd fra Trondheim kommune. Vår Frue åpen kirke er et prosjekt som foreløpig er bestemt til å vare ut Prosjektet eies av Nidaros domkirke og Vår Frue menighet og drives av bymisjonen. Arbeidet skal virkeliggjøre visjonen om en åpen kirke der omsorg legges til grunn for innhold og drift. Prosjektet finansieres gjennom tilskudd fra Kirkelig fellesråd, bidrag fra menigheten, øremerkede tilskudd og egne midler. Opprettelsen av Gate og kirke ga anledning til å gjennomtenke og omorganisere begge virksomhetene. Vi har justert ned åpningstidene i kirken og holder nå åpent hver dag og døgnåpent i helgene. Vi har styrket nærværet av ansatte. Det er med på å trygge rommet og støtte de frivillige. Det gir anledning til å bli bedre kjent med besøkende som ønsker samtaler og gjester som trenger klare rammer rundt sitt opphold i kirken. Samarbeidet med politiet og det kommunale Helseteamet fungerer svært godt. I alt mennesker var innom kirken i Det er en liten nedgang fra året før (2009: ). De frivillige kalles Byengler, som en bekreftelse av den viktige rollen de har. Ved årets utgang var det registrert 413 byengler. I tillegg kommer en gruppe på nærmere 100 som stilles til rådighet av losjene i Odd Fellow. Kursvirksomheten er videreutviklet og tre veiledningsgrupper har vært i drift. Vår Frue kirke er et viktig sted for gudstjenester og kultur. Prosjektet gjør kulturarrangementer tilgjengelige, både ved å tilby gratisbilletter og invitere til deltakelse. Vi har hatt egne arrangementer som Åpen Mikrofon, forestillinger med Posttraumatisk Teater og gjestebudet på julaften. Det er inngått samarbeid med Olavsfestdagene om konsertserien Engler, skurker og vanlige folk og med Cinemateket og Cosmorama om visning av film. Daglige liturgier tydeliggjør at Vår Frue er en kirke og ikke en varmestue eller en kafé. Det holdes hverdagsbønn alle hverdager og torsdagsmesser hele året. Det er kontinuerlig behov for å utvikle og opprettholde en hverdagskultur som ivaretar kirken som møtested og hellig rom. Gateprestene har gitt viktige bidrag til dette. Kirken som møteplass er preget av stort mangfold. Flere enn noen gang deltar på måltider i kirken hver lørdag og suppeserveringen på bymisjonssenteret hver mandag. Det snakkes mange språk rundt bordene. Noen har forlatt alt i håp om å få et bedre liv i Norge. Mange kjenner seg alene og strever med å finne en plass i arbeidsliv og sosiale fellesskap. Tusen lys tennes hver uke og utallige bønner blir bedt. En stor gruppe har funnet en meningsfull arena for frivillig innsats. Mange opplever at byen har blitt varmere. Ansatte: 5 fordelt på 4,5 årsverk Frivillige: ca 500 Driftskostnader: Vår Frue åpen kirke: 2,44 mill Driftskostnader: Gateprest: 0,97 mill Fagansvarlig: Siv Limstrand 8

9 4.2 GATEJURISTEN I TRONDHEIM Gatejuristen startet som et prosjekt i desember 2004 under navnet Rett på gata og ble et fast tiltak i Den primære målgruppen er rusavhengige og sosialklienter. Målsetningen er todelt: Vi skal bistå målgruppen til å ta i bruk sine juridiske rettigheter, og vi skal sette søkelys på ordninger, systemer og praksis som ikke fungerer godt nok. Rett på gata har over lang tid hatt kontakt og samarbeid med Gatejuristen i Oslo og i februar ble vi en del av det nasjonale nettverket av gatejurister. Som en følge av dette endret vi navnet til Gatejuristen i Trondheim. Gatejuristen finnes nå i fem byer i Norge. Vår virksomhet finansieres gjennom statlig støtte og tilskudd fra Trondheim kommune. I 2010 ble arbeidet styrket med en jurist nummer to i halv stilling i et engasjement over 10 måneder. I tillegg har vi 5 frivillige jurister som hjelper til ved mottak og bidrar til kvalitetssikring av rådgivning og veiledning. Det har vært mottak hver mandag under servering av mandagssuppa på Bymisjonssenteret. I tillegg oppsøkes lavterskeltilbud for rusavhengige og andre steder der folk i målgruppen oppholder seg. Noen har opplevd seg som kasteballer i hjelpeapparatet og har et stort behov for å få hjelp. Samtalene rommer alt fra juridiske problemstillinger til eksistensielle spørsmål og temaer som fortvilelse og avmakt. Saksbehandlingen består i alt fra representasjonssaker til muntlig og skriftlig rådgivning. Vi tok imot 124 nye saker i året som gikk. 30 % av klientene var kvinner. De fleste var i alderen år. Sakene spenner over er bredt felt. Det har vært spørsmål om pasientrettigheter, bolig, straff og soning, erstatningssaker, gjeld, trygd og barne- og familierett. Mange av problemene har oppstått som en konsekvens av fattigdom, rusbruk og livet den enkelte lever som en følge av dette. Vi mottar en rekke henvendelser fra personer som faller utenfor målgruppa. I slike tilfeller forsøker vi å veilede slik at de kan få hjelp hos andre instanser. Ansatte: 2 fordelt på 1,5 årsverk Frivillige: 5 Driftskostnader: 0,84 mill Fagansvarlig: Kathrine Blix Olsen 4.3 VEISKILLET Veiskillet ble utviklet i samarbeid med Trondheim kommune og den nasjonale satsningen Prosjekt Bostedsløse. Huset ligger på Moholt. Det stod ferdig i 2005 og har 6 leiligheter. Veiskillet skal hjelpe beboerne til å leve uten rus og kriminalitet. Den primære målgruppen er hjemløse menn og kvinner i alderen år som er på vei ut fra soning. Driften er finansiert gjennom tilskudd fra Trondheim kommune supplert med innsamlede midler har vært et urolig år med flere inn- og utflyttinger. En av årsakene er at vi tilbyr bolig til personer med sammensatte problemer og krevende liv. I tråd med kommunens ønsker og byens behov har vi endret og snevret inn målgruppen til i første rekke å gjelde de såkalte gjengangere. Det krever ekstra gode rutiner rundt inntak, klare planer for oppfølging og økt tilstedeværelse på huset. Samarbeidet med 9

10 Gjengangerprosjektet er formalisert i en ny avtale. Det er generelt vanskelig å skaffe seg bolig for folk som kommer fra soning, og det er få boliger som tilbyr rammer og en oppfølging som sikrer stabilitet i boforholdet. For å lykkes må Veiskillet være mer enn en bolig. Vi må ha fokus på hele livet, på jobb, skole og fritid, på nettverk og relasjoner, på holdninger, verdier og helse. Husmøter, middager og sosiale tiltak er en del av dette. De ansatte strekker seg langt og er tilgjengelige når beboerne trenger dem. Samarbeidet med Gjengangerprosjektet sikrer tett oppfølging av beboere. Sammen klarer vi å tilby så mye trygghet, støtte og kontroll at Veiskillet blir et sted for endring og nye muligheter. Det er hyggelig å registrere at Veiskillet fortsatt får mye oppmerksomhet, både for banebrytende arkitektur og faglig tilnærming til boligsosialt arbeid. Ansatte: 2 fordelt på 1,5 årsverk Driftskostnader: 1,08 mill Fagansvarlig: Jørn Kussli 4.4 LEVE MED HIV Leve med hiv ble etablert i 2006 som et støtte- og omsorgsarbeid for mennesker i Midt-Norge som er berørt av hiv. Møtestedet i Bispegata skal være et trygt sted å komme til og et sted man går styrket ut fra. Vi skal gi hjelp og veiledning så de berørte opplever styring og handlekraft i eget liv. Arbeidet startet i 2006 og finansieres gjennom midler fra Helsedirektoratet, tilskudd fra legater og stiftelser, øremerkede gaver og husleiestøtte fra Trondheim kommune. Leve med hiv tilbyr et åpent, sosialt miljø for uformelt og formelt fellesskap gjennom måltider, aktiviteter og samtaler. HivNorge har hatt sin base hos oss, og det nære samarbeidet har vært til gjensidig nytte og glede. Et av våre mål har vært å fremme kultur og gjøre den tilgjengelig. Mange har oppsøkt Vår Frue kirke og deltatt på kulturarrangementer. Vi har delt ut billetter til konserter, hatt kulturelle temasamlinger og utflukter. Målgruppen representerer et stort mangfold. De utfordrer og utfordres og det oppstår mange spennende diskusjoner. Vi jobber systematisk mot ulike miljøer for å utvikle godt samarbeid. Det er etablert en afrikansk referansegruppe og flyktningmottakene i regionen bruker oss som en ressurs. Samarbeidet med Flyktninghelsetjenesten er avgjørende for god oppfølging av hiv-positive med utenlandsk bakgrunn. Leve med hiv skal bidra til refleksjon omkring kirkens og samfunnets møte med stigmatiserte enkeltmennesker og grupper. Gjennom foredrag og informasjonsarbeid, deltakelse på Homouka og Pstereo-festivalen og den årlige markeringen av Verdens aidsdag, er vi med på å dele viktige erfaringer i det offentlige rommet. Hiv er fremdeles tabubelagt og skambelagt. Økt kunnskap og økt bevissthet er veien for å bryte tabuet og redusere skammen. Ansatte: 1 ansatt i 0,5 årsverk Frivillige: 1 Driftskostnader: 0,9 mill Fagansvarlig: Siv Limstrand 10

11 4.5 KIRKENS SOS Kirkens SOS i Trøndelag ble opprettet i 1978 og er ett av 13 selvstendige sentre tilsluttet Kirkens SOS i Norge. Ansvaret for virksomheten ble overtatt av Kirkens Bymisjon 1. januar Kirkens SOS driver krisetelefon og besvarer skriftlige SOS-meldinger. Både telefonen og meldingstjenesten skal være tilgjengelige for dem som er i umiddelbar fare for å ta sitt eget liv, og for dem som er i følelsesmessig og eksistensiell krise. Kirkens SOS i Trøndelag drives i tråd med de nasjonale verdiene: frivillighet, åpenhet, tilgjengelighet og anonymitet. Virksomheten finansieres gjennom tilskudd fra staten og Trondheim kommune, supplert med gaver og innsamlede midler. Senteret i Trondheim besvarte anrop i året som gikk (2009: ; 2008: ; 2007: ). Det var en tilnærmet lik fordeling mellom kvinner og menn. I 757 av samtalene var selvmord et tema (2009: 718; 2008: 666; 2007: 454). I 129 av disse ble risikoen for selvmord vurdert som betydelig. Det ble foretatt 37 oppkallinger på nødnummeret til AMK-sentralen. Antall besvarte SOS-meldinger har gått noe ned (2010: 118; 2009: 164; 2008: 175; 2007:144). Psykisk smerte og ensomhet er et problem for mer enn halvparten av de som ringer oss. Mange bor alene. En av ti ønsker å snakke om eksistensielle spørsmål og mange benytter seg av SOS sin forbønnstjeneste. Samtalene er til god støtte og livshjelp. Noen er med på å redde liv. De frivillige er arbeidets viktigste ressurs. Rekruttering og god oppfølging er nødvendig for å opprettholde aktiviteten og sikre kvaliteten på tjenesten. 15 nye medarbeidere fullførte høstens innføringskurs. Det er avholdt 3 medarbeidersamlinger med godt oppmøte og 12 veiledningsgrupper har vært i drift. Vaktrommet har blitt et godt rom med nye møbler takket være en stor gave til arbeidet. Trygge og motiverte frivillige sørger for at innringere kan møte et medmenneske til alle døgnets tider. De representerer en samfunnsmessig beredskap som kommer oss alle til gode. Ansatte: 3 fordelt på 2,2 årsverk Frivillige: 95 Driftskostnader: 1,82 mill Fagansvarlig: Sveinung Tennfjord 4.6 BATTERIET MIDT-NORGE Batteriet Midt-Norge startet som et prosjekt i Batteriet er et ressurssenter for organisasjoner og personer som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering. Batteriet skal gjøre dem slagkraftige gjennom å legge til rette for brukermedvirkning, bygge nettverk mellom organisasjoner og grupper og forsøke å redusere avstanden mellom beslutningstakere og mennesker som lever i fattigdom. Arbeidsmetodene bygger på prinsippene for empowerment eller myndiggjøring. Vi tar utgangspunkt i de ideene, prosjektene og problemene folk har, og støtter den enkelte i å finne løsninger i fellesskap med andre. Prosjektet finansieres av statlige midler, med tilskudd fra Trondheim kommune og bidrag fra næringslivet. 11

12 Aktiviteten i Schultz gate 8 har vært høy hele året. Batteriet har hatt 767 besøk og møter innenfor vanlig kontortid. I tillegg har lokalene vært brukt på kveldene og i helgene. Vi har samarbeidet med mer enn 50 ulike organisasjoner og tiltak. Mange av dem benytter Batteriet som base for sitt arbeid. Vi har arrangert 8 kurs og 4 workshops. Et av kursene hadde kvinner i innvandrermiljøer som særlig målgruppe. Som en frukt av kurset ble Trondheim Women International Network (TWIN) stiftet. TWIN er et nettverk der kvinner deler kunnskap, erfaring og ressurser. Organisasjonen har i dag 80 medlemmer og har allerede rukket å motta en pris for sitt arbeid mot vold mot kvinner var det europeiske året mot fattigdom og sosial eksklusjon. I den forbindelse deltok vi på en rekke arrangementer som fikk god dekning i media. Blant andre tiltak vil vi nevne Dialogdagen på Rådhuset med debatt om innvandrerforeningenes rolle, utfordringer og muligheter. Batteriet finnes i fem norske byer, alle steder drevet av Kirkens Bymisjon. Ansatte: 2 fordelt på 1,9 årsverk Frivillige: 2 Driftskostnader: 1,6 mill Fagansvarlig: Thorkild Lote 4.7 ENGLEVERKSTEDET Engleverkstedet er et nytt prosjekt der hovedmålsetningen er å gi rusavhengige og mennesker med psykiske og sosiale problemer opplevelse av mestring og mening. Deltakerne er en del av et arbeidsfellesskap som lager vakre engler av knust glass. Symbolikken er enkel og tydelig: Selv det ødelagte kan bli til noe nytt og vakkert. Prosjektet er finansiert av midler fra Helse og Rehabilitering. Bymisjonen har kontakt med mange som har få faste holdepunkter i hverdagen. Noen har erfaringer som gjør at de ikke kan delta i et ordinært arbeidsliv. Engleverkstedet er et tilbud med lav terskel og har klart å skape et hyggelig miljø der folk trives og kjenner seg verdifulle. Verkstedet har produsert mer enn 1000 engler som er solgt til bedrifter og privatpersoner til inntekt for Vår Frue åpen kirke. Ansatte: 1 ansatt i 0,6 årsverk Frivillige: 2 Driftskostnader: 0,83 mill Fagansvarlig: Hanne Alstad 12

13 5 SEKSJON STØTTE Seksjon STØTTE var ledet av Rune Reinaas til han sluttet i oktober. Seksjonen har 5 ansatte inkludert daglig leder, fordelt på 4,2 årsverk. STØTTE skal sammen med daglig leder iverksette styrets vedtak og sørge for at bymisjonen til enhver tid har systemer og støttefunksjoner som gjør oss i stand til å lede og utvikle virksomheten, sikre økonomien og betjene tiltakene på best mulig måte. Tilretteleggingen skjer innenfor områdene økonomi, personal, eiendomsforvaltning og strategi- og organisasjonsutvikling. Stiftelsens virksomhet finansieres ved driftsavtaler med Trondheim kommune, statlige tilskudd og egne inntektsbringende aktiviteter. Av totale inntekter kommer 34 % gjennom avtaler og tilskudd fra kommunen. Arbeid med innsamling er nødvendig for å sikre finansiering av den virksomheten som ikke dekkes gjennom oppdragsavtaler og øremerkede tilskudd. Arbeidet er rettet mot bedriftsmarkedet, personmarkedet, ideelle organisasjoner og stiftelser. Det ble bokført kr i gaver. Det utgjør 28 % av det samlede inntektsgrunnlaget. Årsregnskapet viser et overskudd på kr Egenkapitalen utgjør kr Bymisjonen har samarbeidsavtaler med SpareBank 1 SMN, Trondheim Energi, De 3 Stuer og Kjeldsberg Kaffebrenneri. Mange aktører i næringslivet støtter oss med gaver. Årets julekampanje, Holdt lyset tent, ble til i et nært samarbeid med byens bedrifter. Private bidrar som faste givere og med gaver som svar på kampanjer og giverbrev. Foreninger, stiftelser, legater og losjer har gitt verdifull støtte. Kirken har bidratt gjennom ofringer og tilskudd fra Nidaros bispedømme. En vennegjeng arrangerte Lys i mørke-konsert i Olavshallen for 7. år på rad. Konserten ga et overskudd på kr til Vår Frue åpen kirke. Samlet har dette sikret aktiviteten og bidratt til et godt økonomisk resultat. Vi har en strategisk plan med følgende satsningsområder: Styrke frivilligheten. Fremme kulturen. Møte mangfoldet. Bygge møtesteder. Strategiene er lagt til grunn for planarbeidet i virksomheter og prosjekter. Det er opprettet egne fora for frivillighet og kultur. Det har vært avholdt regelmessige personalsamlinger, samtaler med tillitsvalgte og møter i arbeidsmiljøutvalget. Administrasjonen har koordinert Adresseavisens juleinnsamling og vært bindeleddet mellom innsamlingen og menighetene. Kirkens Bymisjon finnes i dag som selvstendige stiftelser i 10 av de største byene i Norge. Stiftelsene har felles visjon og logo og samarbeider gjennom Fellesrådet for bymisjonene i Norge. 13

14 6 ORGANISASJON 6.1 STYRET Styret er stiftelsen øverste organ. Styret har avholdt 8 møter og behandlet 40 saker. Styret har hatt følgende sammensetning etter forrige representantskapsmøte: Jon Tore Dokken (styreleder), Tina Strømdal Wik (nestleder), Brit Skjelbred, Ingebrigt Røen, Anne Marie Selvaag, Anne Grytbakk (ansatt). Vara: Roger Granheim, Runa Svare, Frank Jenssen, Karl Sellgren (ansatt). Blant styrets vedtak vil vi nevne: Etablering av botiltak for enslige mindreårige, styrking av gatearbeidet med en ny gateprest, forlengelse av Vår Frue åpen kirke ut 2011, styrking av seksjon Støtte med en økonomikonsulent, strategisk plan for Et driftsstyre for Bymisjonen i Namsos har avholdt 5 møter. Styret ledes av Dag Aakre og har som mål å etablere virksomhet i Namsos basert på en samarbeidsavtale med Namsos kommune. Et økonomiutvalg bidrar med råd og kompetanse innenfor økonomi og forvaltning. Utvalget er ledet av Erik Frederiksen. 6.2 REPRESENTANTSKAPET Representantskapet har avholdt 1 møte og behandlet 7 saker. Representantskapet har etter forrige møte bestått av: Marit Selfjord (leder), Bjørn Myskja (nestleder), Walther Slørdal, Britt-Arnhild Wigum Lindland, Ragnhild Jepsen, Kjellrun Strøm, Rune Bratseth, Håkon Tørring, Merete Sand, Kåre Gjønnes, Roald Iversen, Eskild Bjørnhaug. Varamedlemmer: Camilla Lehtivuori, Jakobe Olea Juul, Lulli Marie Selmer, Helge Venås, Kjell Ivar Berger, Stein Bratseth, Lillian Husby, Unni Bratt, Bjørn Egil Berg, Elsa Fjeldavli. 14

15 15

16 Kirkens Bymisjon i Trondheim P.B. 129 Sentrum 7400 Trondheim T: bymisjon.no/trondheim