SRE201 1 Det flerreligiøse samfunnet

Transkript

1 KANDIDAT 3801 PRØVE SRE201 1 Det flerreligiøse samfunnet Emnekode SRE201 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :46 Opprettet av Digital Eksamen 1/6

2 1 Generell informasjon SRE Emnekode: SRE201 Emnenavn: Det flerreligiøse samfunnet Dato: Varighet: 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Merknader: Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei Riktig. 0 av 0 poeng. 2 Oppgave 1 Du skal kun besvare to av de tre oppgavene. Oppgavene teller like mye. Begge oppgavene må være bestått. Alle leddene i oppgavene må også være bestått. Oppgave 1 FILOSOFI a. Drøft hvordan filosofi kan bidra til at barna utvikler toleranse og respekt for hverandre på tvers av kulturelle og livssynsmessige skiller. b. Lag en skisse til et pedagogisk opplegg som handler om å formidle disse verdiene. Legg vekt på begrunnelser for opplegget og velg selv rammene for det. Skriv ditt svar her... 1 a) Filosofi starter med undring, men undring er ikke i seg selv filosofi. Undring blir filosofi når vi begynner å reflektere og prøver å finne svar på det vi lurer på. En filosofisk samtale gir barna trening i ganske mye, og det kan bidra til å utvikle toleranse og respekt for hverandre på tvers av kultur og livssyn. Det er viktig å tenke på at det ikke er et konkret svar vi er på jakt etter. Barna skal lære at når vi filosoferer sammen er det viktigere å få frem ulike synspunkt og meninger. Dette åpner for tanken om at det finnes flere like gode svar. Når vi filosoferer om noe som har med kultur og livvsyn å gjøre er det naturlig at barna har forskjellige synspunkter og svar, og det skal vi sammen lære at er bra. Vi kan være uenige, men vi skal tolerere at vi er det. En filosofisk samtale gir trening i lytting. Når barna trener på å sitte stille og høre godt etter hva de andre barna har å si lærer det også om de andre barnas meninger. Barna trener også på å stille spørsmål. Det kan for eksempel være at et barn ikke hørte hva en annen sa eller forstod hva det mente. Da kan barnet som ikke fortsod spørre direkte til det andre hva det lurer på. Å vente på tur er vesentlig for en filosofisk samtale. Små barn har ikke nødvenigvis god tolmodighet, så det å vente på tur med å si noe er en god trening. Det skal bare snakkes èn om gangen for at alle skal kunne høre og få med seg hva som blir sagt. Og det å bruke språket som et redskap er en trening i seg selv. Jeg tror at når barna kan lære seg å si hvorfor det er sint eller uferdig behandlet så vil det minke på barn som reagerer med kroppslige beskjeder som dytting. Det å vente på en annen viser evnen til respekt som er viktig å lære seg blant annet overfor andres kultur og livssyn. I tillegg kan det gi økt selvtillit. Jeg tenker at barn med minioritetsbakgrunn kan være spesielt utsatt for lavt selvtilit. Hvis vi snakker sammen om ulike bakgrunner hvor vi har en positiv drivkraft i det vil det være med på styrke dette. Vi kan for eksempel undre oss 2/6

3 over om det å ha forskjellige vaner ved måltid. Det at noen synger for maten, andre ber, noen spiser ved bordet og andre på gulvet, som for eksempel enkelte sikher gjør. Og da kan vi jo spørre oss selv om hvorfor noen velger å spise på gulvet. For sikhene kan det være et symbol på at alle er likestilt og ingen er over noen andre (derfor sitter de også på en rekke). I Rammeplanen står det at barna skal møte hverandres tro med alvor og respekt. Ved å filosofere sammen kan vi la barna selv tenke gjennom hvordan de kan respektere hverandre. Det er ikke sikkert at barna har tenkt så mye gjennom dette. For selv om de er flinke til å komme opp med tanker, trengs det å ha noe som setter i gang tankeprosessen, og da er filosofi et godt verktøy. Empati er noe som barna skal øve seg på. Det handler om at man skal sette seg inn i andres situasjoner. Det å prate om hvordan andre har det eller kan reagere på noe er en god øvelse for å utvikle empati. Vi kan filosofere over bilder som av Jesus eller en Moskè, vi kan se en film et barn fra et annet land, vi kan lytte til en sangen barn av reinbuen. Det er veldig mange forskjellige ting vi kan undre oss over som gir en innfallsvinkel til kultur og livssyn. Det er opp til barnehagelæren om å tenke hva som kan være en god ting å filosofere over og hva han eller hun har lyst til å bruke til å gå inn på temaet. Et råd kan være å ta i bruk noe som barna allerede har blitt kjent med, som for eksempel ble brukt i forrige uke. Det er barnehagelærerens oppgave å stille spørsmål og styre opplegget som hvem som skal snakke og hvor lang tid det skal brukes på de enkelte leddene i opplegget. Men barnehagelæreren skal ikke delta aktivt selv, kun hjelpe barna med å undre og få frem det som de mener. Og her kommer det ganske mye an på barnehagelærerens innsats om hvor mye det legges vekt på temaet. For eksempel hvis et barn begynner å prate om noe urelevant så er det barnehagelærerens oppgave å veilede tilbake til det vi skal finne svar på. b) Jeg skal lage en skisse for et pedagogisk opplegg som handler om å formidle verdiene toleranse og respekt. Da vil jeg lage et opplegg til en filosofisk samtale. En filosofisk samtale krever blant annet en viss forståelse for ord og begreper, så jeg velger med meg barn i 4-5 årsalderen. Det er også nødvendig med en passelig mengde med barn, og jeg velger derfor å ta med meg seks barn til samtalen. Når barna ikke har fått særlig trening i filosofi før kan det oppleves litt kjedelig og vanskelig. Derfor setter jeg opp en ramme på 10 minutter til rådighet, jeg satser heller på at vi skal gjøre dette hyppig fremover enn å ta en lengre økt. Jeg tar i bruk oppvarming, hendelse/konkret matriale, tenkepause, samtale og metasamtale for opplegget mitt. Barnehagebarn har behv for spontanitet så jeg forbereder meg på at det kan skje spontane endringer av opplegget mitt. Oppvarmingen er viktig for at barna skal komme inn i måten vi arbeider på i filosofi. Jeg vektelegger det å vente på tur, og setter derfor i gang en en øvelse med dette. Barna som sitter i en ring skal reise seg èn og èn og si navnet sitt høyt. Barna skal ikke reise seg før den forrige har satt seg, og hvis de gjør det starter vi på nytt. På denne måten har alle sammen fått en forståelse for at vi skal snakke kun en om gangen og at vi må vente i stedet for å avbryte. Som hendelse, altså det vi skal filosofere tar jeg frem en tegneserie. Jeg sørger for at den blir satt opp på storskjerm så alle ser bra. Denne tegneserien inneholder ikke noe tenke- eller snakkeboble. De færreste barna kan lese, men jeg tenker også på at vi kan samme filosofere over hva de tenker eller sier til hverandre. Figurene i tegneserien velger jeg å inneholde forskjellige dyr, og det er fordi jeg ikke vil at de skal kunne bidra til at barna kobler dem sammen mot andre barn fordi kanskje de synes at det ligner på noen av de andre. Tegneserien viser en and, en frosk og en hare som sitter å spiser pannekaker. Deretter kommer det en katt som også har med seg en pannekake og setter seg ned med dem. Etterpå kommer det en kanin med en pølse i hånden mot dem, men de snur seg. Til slutt ser vi at kaninen tydelig er lei seg. Så skal vi sitte og tenke i et par minutter over hva vi har sett i en tenkepause. Jeg ber barna tenke over om de har noen meninger om hva som foregår, hva dyrene tenker og hva de synes selv om det som skjer. Samtalen kommer etter vi har tenkt. Jeg velger at det skal være tilfeldig hvilken rekkefølge hvem som skal snakke, og derfor har jeg med meg seks lapper med tallene 1 til 6. Alle trekker hver sin lapp, og barnet som har trukket tallet 1 begynner og deretter 2 også videre. For at det skal gå systematisk begynner jeg med å stille et spørsmål og da skal alle barna svare på dette og bare det. Først spør jeg om hva de ser her. Neste runde spør jeg hva de tror kaninen tenker eller føler og hva de andre dyrene mener. Gjennom de to første spørsmålene skal jeg hjelpe barna å komme inn på det med å holde noen utenfor på grunn av forskjellighet. Det er meningen at vi skal forstå at dette er en eksempel på å ikke respektere at andre tar andre valg eller gjør ting annerledes en oss selv. På det siste spørsmålet spør jeg dem om hvordan de mener det skal være, og hvordan tegneserien kunne vært annerledes for en bedre/godere historie (da mener jeg på den måten at den ender godt for alle dyrene i fortellingen). Dette er kun en skisse, og derfor tar jeg høyde for at det kan komme spontane endringer som for eksempel andre spørsmål fra barna. Når barna svarer legger jeg også inn blant annet ting som at hvis et barn svarer noe så ber jeg de andre barna som er enige stille seg med han/hun og de andre på den andre siden, ber barna begrunne svarene sine eller hvorfor de ikke vil svare. 3/6

4 Etter samtalen har vi en metasamtale. Her snakker vi om selve den filosofiske samtalen. På tur får barna svare på spørsmål som hva var gøy, hva gikk bra, hva kunne vært annerledes, var vi flinke til å vente på tur osv. På denne måten reflekterer barna over seg selv og sin bidragsmåte i gruppen. Målet for dette pedagogiske opplegget er å legge til rette for at barna skal tenke over og reflektere rundt temaet respekt og toleranse. I tilegg til spørsmålene jeg allerede har tatt opp kommer jeg inn med oppfølgingsspørsmål som vinkler det over på kultur og livvsyn. Det kan for eksempel være å hjelpe dem med å tenke over at det kan være at folk fra andre kulturer spiser annen mat eller ikke spiser den samme maten som en selv gjør. Det å akseptere at det er forskjelligheter blant oss er i grunnlaget for å utvikle holdninger som toleranse og respekt. Jeg velger en liten gruppe og at vi sitter i ring for å øke kvaliteten på samtalene. Når det ikke er for mange barn er det lettere å få med seg alt og at alle for sagt sitt, og at vi sitter på gulvet gjør at barna ser hverandre. Besvart. 3 Oppgave 2 Du skal kun besvare to av de tre oppgavene. Oppgavene teller like mye. Begge oppgavene må være bestått. Alle leddene i oppgavene må også være bestått. Oppgave 2 NORGE I ENDRING a. Gjør rede for den religiøse endringen i Norge de siste tiårene med særlig vekt på sekularisering, innvandring og utviklingen i Den norske kirke. b. Drøft hva du som barnehagelærer kan gjøre for at barn med bakgrunn i en annen kultur og religion enn den norske og den kristne kan bli respektert og ivaretatt i barnehagen. Skriv ditt svar her... 2 a) Når det gjelder den religiøse endringen i Norge de siste tiårene er blant annet sekularisering svært sentralt. At Norge er blitt sekularisert vil si at religionen har fått en mindre betydning,og dette skal jeg komme med noen eksempler på. Før i tiden var det salmer og kristne sanger i skolen, men dette er nå utgått. Presten var før i skolestyret, men det er også over nå. Før måtte man i retten legge hånden på bibelen og love på den og Gud, men det gjelder ikke i dag. Det har også skjedd en indre sekularisering. Før var troen større på at Gud påvirket historikken og samfunnet vårt, nå tror man mer på at Gud heller påvirker enkeltmennesket. Vi kan derfor spørre oss om Gud er blitt mindre allmektig. Jeg mener at svaret på det absolutt kan være ja, ettersom at han påvirker oss mindre nå enn før. Et annet punkt er at dualismen er blitt svekket. Det går ut på at vi tror mindre på de store motstridene kreftene som himmel og helvete eller Gud og Djevelen. Vi har også gått fra en statskirke til Den Norske Kirke. Da kan vi spørre oss om Norge ikke lenger er et kristent land? Jeg tenker at det kan være forskjellige svar her, men at selv om statskirken er borte så er det Kristendommen som er majoritet fortsatt. Det er en nedgang i privatreligiøsitet, som handler om at man har et privat forhold til religionen. Det er ca 10 % som er aktive, som vil si at de går i kirken minst èn gang i måneden. Dette er svært få i forhold til hvor mange som er registret, som er langt over 70 %. Det er flere kvinner enn menn som er aktive, og det kan begrunnes med blant annet et større behov for fellesskap og omsorg. Tyngdepunktet ligger i sør og vest i Norge. I Oslo er ikke kristendommen fullt så sterk, men der er det heller veldig flerreligiøst. Selv om ikke det er fullt så mange i dag som er aktive kristne er det likevel de fleste som velger å døpe, konfimere seg, gifte seg i kirken og nesten alle velger kikrelig begravelse. Dette kan henge mer med kultur enn tro. Vi kan også ta opp begrepet medie religion som er kommet. Dette handler om at religonen er også ute i media, men at her er det en annen måte å forholde seg til på det. Et eksempel kan være en gudstjeneste. Hvis den sendes på TV og man ser på dette kan vedkommende velge å skifte kanal, og gå tilbake og se på når den vil. Jeg vil også trekke frem at det har blitt en endring i Rammeplanen. I dagens utgave som er fra 2006 står det blant annet at vi i tilegg til den kristne kulturarven skal ta i vare på det humanistiske og det flerreligiøse samfunnet. I utgaven fra 1996 var Rammeplanen kun preget av å ta vare på og oppdra i den kristne trostradisjonen. 4/6

5 Det har også skjedd en stor stigning i innvandringen. Før i tiden var det ikke vanlig å se mørkhudete eller folk fra andre land generelt. I dag er innvandrere over alt, i barnehage, skole, jobb og ellers i samfunnet. Det har derfor normalisert seg og vi har blitt et flerkulturelt samfunn. Derfor må vi jobbe for at de som flytter inn i det norske samfunnet skal få bli en del av dette. I den siste tiden har det for eksempel kommet et veldig stort antal fra Syria, og det merkes på de forskjellige institusjonene. Det at vi har blitt flerkulturelt gjør også at vi har blitt flerreligiøst. Det er ganske forskjell på hvordan integreringen er hos den enkelte. Et eksempel på dette er muslimene. Noen vil gjerne ta i del den norske kulturen, andre tar avstand fra den og noen igjen "går i mot" fordi de ikke har en toleranse mot den norske kulturen. Spesielt muslimske barn kan føle et krysspress i den norske barnehagen. Dette er fordi det kan oppleves som at kulturene går i mot hverandre. Da er det viktig for oss i barnehagen å legge til rette for at det ikke skal føles at den norske kuturen går i mot den muslimske og omvent. b) Som barnehagelærer er det en viktig del av arbeidet at barna skal føle seg respektert og ivaretatt. Når det gjelder barn fra en annen kultur og religion tenker jeg at det er ekstra viktig å reflektere over hvordan man konkret kan jobbe mot dette. Det er ganske mange ting som en barnehagelærer kan gjøre for å oppnå dette. Jeg ville først og fremst tatt for meg landet og eller religionen barna er i fra. Her ville jeg skaffet meg en oversikt. Nå er det slik at det er veldig variasjon fra familie til familie hvordan de praktiserer en religion eller tar bruk kulturen fra hjemlandet, men jeg tror at vi først og fremst bør vite hva det kan være at de praktiserer. Da blir det lettere når man skal ta i bruk foreldresamarbeidet blant annet fordi man vet hva man kan spørre om. Det kan for eksempel være om barnet fra en Islamsk familie ikke spiser svinekjøtt siden man vet at det er veldig vanlig i religionen. Foreldrene er en stor ressurs for oss som jobber i barnehage. De vet nøyaktig hva dem og barnet deres gjør hjemme og de har meninger om hvordan de vil at vi skal tilrettelegge for kulturen eller religionen deres, så dette er etter min mening en viktig del på starten av å ta vare på enkeltbarnet i barnehagen. Det kan være lett å tenke at når et barn er fra en annen religion så gjør den slik som vi har lært at religionen praktiserer. Men for en barnehagelærer er det svært viktig å ikke sette et barn i bås. Det vil si at vi ikke skal anta at barnet gjør det ene eller det andre bare fordi den er fra et annet land eller religion. Det er langt fra sikkert at et barn fra Afrika liker å danse til rytmisk musikk eller at en Jøde overholder kosher. Derfor skal man spørre hva barnet liker å gjøre, og hva det pleier å gjøre hjemme. Jeg tenker at det er viktig at vi spør dem som et barn, ikke Afrikaner eller Jøde. På den måten føler ikke barne seg skillt ut fra mengden. For barn vil være som de andre barna, de vil ikke være den som er annerledes og litt "rar". Det skal ikke fremstå som noe eksotisk å ha barn fra andre kulturer eller religioner, det skal være noe som representerer oss, vi er en flerkulturell barnehage og vi bor i et flerkulturelt samfunn. Vi som skal være barnehagelærere må alltid være en god rollemodell for barna. Dette er et veldig vidt begrep og gjelder ganske mye forskjellig. Men jeg tenker at når det er snakk om å være en god rollemodell overfor barna fra andre kulturer så er det viktig å ha gode holdninger overfor andres religioner og kulturer enn sin egen. Derfor må vi ha i bakhodet hvordan vi snakker verbalt og med kroppen når vi prater om dette temaet. Det at barna er uenige i religionsspørmål er helt vanelig og ganske naturlig når barna kommer fra forskjellige hjem. Et eksempel kan være at vi sitter i en samlingsstund hvor temaet er religion og kultur, og det ene barnet utbryter at det ikke er sant at man blir født på nytt men at man går rett opp til Gud fordi det har moren hans sagt. La oss si at dette barnet er fra et kristent hjem, og da er det naturlig at han har blitt oppratt i kristen tro og lært opp til at man går rett opp til himmelen. Men så vet man som barnehagelærer at ved siden av sitter det et barn som er Hindu og at dette barnet tror på samsara som er en rekke med gjenfødelser før man når frelse. Det er selvsagt ingen fasitsvar hva man gjøre her, men jeg ville støttet barnet som er Hindu ved å fortelle at det er noen som tror på dèt også, men at det er ingen som vet helt sikkert. Jeg ville nok ikke "hengt ut" barnet her og nå ved å si at hun tror jo på det, men det at hun hører meg si dette høyt kan gi en følelse av å bli ivaretatt, respektert og sett. I Rammeplanen står det at barnehagen blant annet skal gi barna kjennskap til høytidene i religionene som er representert i barnegruppa. Jeg ville i forhånd av dette tatt en prat med både foreldrene og barnet som representerer religionen. For det første ville jeg spurt foreldrene om det er noen spesielle høytider de feirer hjemme. Det er jo ikke sikkert at de feirer noen som helst. Men la oss si at det er en familie fra India som er Hinduer og de feirer blant annet Holi. Dette er en feiring av blant annet vårblomstringen og farger. Den feires med å kaste fargepulver og eller fargemaling på hverandre. Jeg bestemmer meg for at jeg vil markere denne høytiden i barnehagen. Det er veldig viktig at høytider blir markert og ikke feiret. Vi skal ikke forsynne eller legge opp til at barna skal ta stilling om de tror på dette, og derfor er feiring utelukket. Ved å markere brukes det et pedagogisk opplegg hvor det skal gi kjennskap og kunnskap til en høytid. Som sagt velger jeg også å snakke med barnet i forkant. Jeg vil at det selv skal velge om det har lyst til å fortelle noe eller vise frem noe eller om det ikke vil være med å representere i det hele tatt. Siden farge er en sentral del av høytiden tar jeg med meg fargepulver som barna kan kjenne på mens jeg forteller litt om hvorfor høytiden feires og hvordan de feirer den. 5/6

6 Besvart. 4 Oppgave 3 Du skal kun besvare to av de tre oppgavene. Oppgavene teller like mye. Begge oppgavene må være bestått. Alle leddene i oppgavene må også være bestått. Oppgave 3 MANGFOLD OG FORELDRESAMARBEID Rammeplanen sier at barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen. Tenk at du arbeider i en barnehage der det er barn med bakgrunn fra Den katolske kirke og sikhismen. Gjør rede for hvordan du konkret kan arbeide for å vise respekt for både barn og foresatte. Skriv ditt svar her... Ubesvart. 6/6