STIMULERENDE REALFAGSOMGIVELSER. Nysgjerrighet Opplevelser Refleksjon Mestring

Transkript

1 STIMULERENDE REALFAGSOMGIVELSER Nysgjerrighet Opplevelser Refleksjon Mestring

2 INNHOLD: Hva saken gjelder:... 2 Begrunnelse for fremleggelse for bystyret... 3 Saksutredning Planen Kommunale planer Avklaringer Bergen kommunes forståelse av begrepet kompetanse Bergen kommunes forståelse av grunnleggende ferdigheter Bergen kommunes forståelse av begrepet grunnleggende ferdigheter i realfag Planens virkemåte... 6 Planen Status Strukturkvalitet Bygningenes beskaffenhet og utrustning Utstyr, læringsressurser Lærerkompetanse Prosesskvalitet Regn med Bergen Uteskole Grønn Barneby Vitensenteret/VilVite Mangfoldet i Bergen Resultatkvalitet Mål Mål for elevkompetansen Mål for læringsarbeidet Gjennomgående strategier og tiltak Helhetlige system for kvalitetsutvikling Det sammenhengende læringsløpet Kompetente barn og unge Selvstendige enheter som lærende organisasjon Strategier og tiltak for satsingsområdet Strukturkvalitet Skolebygg og utstyr Utviklingsmidler Lærerkompetanse Prosesskvalitet Metodisk utvikling Organisatorisk utvikling Resultatkvalitet Kritiske faktorer Styring og ledelse Kapasitet Kompetanse Økonomi

3 Dato: 16. mai 2007 Byrådsak 206/07 Byrådet Handlingsplan for grunnleggende realfagskompetanse MEBO SARK HVA SAKEN GJELDER: Denne planen erstatter Regn med Bergen! Satsing på realfag i bergensskolen og gjelder for 4-års perioden og suppleres med rullerende tiltaksplaner. Av Plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen fremgår de at det skal legges fram en handlingsplan om realfagskompetanse som bygger på nasjonale føringer og de kommunale vedtak. Planen søker å følge opp nasjonale føringer gitt i strategiplanen og tiltaksplanen Et felles løft for realfagene (Kunnskapsdepartementet juli 2006). I den nasjonale planen påpekes det blant annet at Planen skal være et redskap for alle som skal være med på å styrke realfagene i Norge. Planen fremholder videre: Norge må foreta en snuoperasjon i både holdninger til og arbeidet med realfag. I denne strategiplanen brukes begrepet realfag om matematikk, naturfagene (kjemi, fysikk og biologi), geologi og teknologi. Planen medvirker til økt fokus på og satsing for å øke realfagkompetansen gir føringer og strategier for god måloppnåelse både sentralt og lokalt. medvirker til å etablere forståelse for alle nivåer for sammenhenger mellom rammer for læring, læringsprosesser og læringsresultater på alle nivåer søker å legge til rette for samhandling i et sammenhengende læringsløp fra barnehage til videregående skole søker å legge til rette for å etablere spennende og utfordrende samhandlingsarenaer mellom skole/barnehage og forskning/arbeidsliv søke å legge til rette for fysiske rammer som fremmer elevenes læringsutbytte innenfor gitte økonomiske muligheter. Målsettingen er at Barn og unge i bergensskolen utvikler grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i realfag som gjør dem kompetente, og interesserte i å videreutvikle sin 2

4 kompetanse innenfor fagfeltet. I bergensskolen er det lagt til rette gode rammefaktorer for arbeidet med elevenes realfagkompetanse. Læreprosessene fremmer nysgjerrighet, oppleveleser, refleksjon og mestring i møte med realfagene (NORM). Gjennom varierte strategier og tiltak de fire kommende år vil Bergen kommune bidra til systematiske prosesser i videreutvikling og fornying av læringsarbeidet knyttet til realfag i skole og barnehage. Samhandling med enhetene er en avgjørende forutsetning for å lykkes. Initiativ, deltakelse og engasjement på alle nivåer i organisasjonen fremmer kvaliteten på utviklingsarbeidet. Handlingsplan for realfagskompetanse bør rulleres med en strategi og tiltaksplan i Tiltaksdelen bør rulleres årlig Begrunnelse for fremleggelse for bystyret Av saksutredningen til plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen fremgår det at For områdene digital kompetanse og realfagskompetanse skal det utarbeides egne handlingsplaner som bygger på nasjonale føringer og de kommunale vedtak som gjøres i forbindelse med behandling av Plan for kvalitetsutvikling. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar handlingsplan for grunnleggende realfagskompetanse til orientering. 2. Bystyret slutter seg til at følgende vedtatte tiltak legges inn som en del av handlingsplanen. a. Oppretter et prosjekt for lese- og tallforståelse i minst 10 forsøksbarnehager (årsmål 2007) b. Deltakelse i prosjektet Kompetente barn og unge rulleres til alle barnehager og skoler i løpet av en treårs periode. c. La systematiske utviklingsprosesser være fokus ved kurs og konferanser som kommunen har ansvar for. Føringene for organisasjonsutvikling hentes fra fagmiljøer som betror seg til teorier og metoder for lærende organisasjoner. d. Etter- og videreutdanning i realfag (jfr. strategi for kompetanseutvikling tiltaksplan for kunnskapsløftet ) e. Etablering av stimuleringstiltak som VilVite (vitensenteret) og SommerViten. f. Etablere samarbeid med nye aktører for å skape interesse og felles løft for realfag. 3. Bystyret slutter seg videre til følgende nye tiltak: a. Øke kapasitet og kompetanse i oppfølgingsarbeidet i BMS slik at det skapes gode rutiner for analyse og oppfølging av prosess og resultater. b. Opprette forsøks- og utviklingsarbeid med aldersblanding som metode og økt realfagskompetanse som mål i inntil 10 barne- og ungdomsskoler. c. La inntil tre miljøer (oppvekssentre eller samlokaliserte barnehager/skoler) uvikle metoder som gir sammenhengende læringsløp med fokus på realfag. d. Samhandling med kompetansemiljø i skolens nærområde (Statoil, Norsk Hydro) for å gi skolen en realfagsprofil. Det er søkt om statlige midler til prosjektet. 3

5 Dersom midler ikke tildeles, må midlene søkes innarbeidet ved rullering av økonomiplan. e. Opprusting og modernisering av utstyr (teknologi), læringsarealer og læremidler. f. Sette av midler til utviklingsformål som er i tråd med kommunens føringer. g. Samarbeidsprosjekter der en gruppe skoler samarbeider om utvikling av nye læringsmåter i realfag. h. Deltakelse i kurs og konferanser som har relevans for realfag, eller til å kjøpe tilsvarende tjenester fra kompetansemiljø. i. Bidra til videre utvikling av teammodeller, ressursdisponering og alternative organiseringsformer. j. Systematisere resultater fra offisielt tilgjengelige kilder eksamen, nasjonale prøver, kartleggingsprøver som er relevante for realfagene og tilby lederne kurs og veiledning i analyse og bruk av resultater som utviklingsredskap. Tiltakene innfases og finansieres gjennom den årlige behandling av budsjett og økonomiplan, og beskrives gjennom årsmålene og ved gjennomføringen av de ulike tiltakene i gjennomføringen av sak om Modernisering av bergensskolen Handlingsplan realfagskompetanse rulleres med en strategi og tiltaksplan i Tiltaksdelen rulleres årlig. Monica Mæland Byrådsleder Hans-Carl Tveit Byråd for oppvekst 4

6 SAKSUTREDNING Visjon for tilnærming til realfag NysgjerrighetOpplevelseRefleksjonMestring 1.1 Planen Denne planen er en oppfølging og presisering av Plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen , samt Strategi for kompetanseutvikling - tiltaksplan for Kunnskapsløftet , og gjelder satsingsområdet God kvalitet på elevenes grunnleggende realfagkompetanse. Planen inneholder presiseringer av hva satsingsområdet innebærer, hvilke strategier som gjelder for satsingen, og hvilke tiltak som iverksettes. Planen erstatter Regn med Bergen! Satsing på realfag i bergensskolen og gjelder for 4-års perioden og suppleres med rullerende tiltaksplaner. Av Plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen fremgår de at det skal legges fram en handlingsplan om realfagskompetanse som bygger på nasjonale føringer og de kommunale vedtak Nasjonale planer Planen søker å følge opp nasjonale føringer gitt i strategiplanen og tiltaksplanen Et felles løft for realfagene (Kunnskapsdepartementet juli 2006). I den nasjonale planen påpekes det blant annet at Planen skal være et redskap for alle som skal være med på å styrke realfagene i Norge. Planen fremholder videre: Norge må foreta en snuoperasjon i både holdninger til og arbeidet med realfag. Intensjonen for Bergen kommunes plan for Handlingsplan for grunnleggende realfagkompetanse er å medvirke til måloppnåelse av Kunnskapsløftets kompetansemål i realfagene i tråd med de nasjonale føringene for satsing på realfag Kommunale planer Samlet plan for kvalitetsutvikling. Bystyret i Bergen, sak 23-07, av , slår fast to prioriterte satsingsområder for kvalitetsutvikling i grunnskolen for perioden God kvalitet på elevenes grunnleggende realfagkompetanse God kvalitet på elevenes digitale kompetanse Av Plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen fremgår de at det skal legges fram en handlingsplan om realfagskompetanse som bygger på nasjonale føringer og de kommunale vedtak. 5

7 1.2 Avklaringer I denne strategiplanen brukes begrepet realfag om matematikk, naturfagene (kjemi, fysikk og biologi), geologi og teknologi. Realfagenes beskriver og forklarer den fysiske virkelighetens egenart og mangfoldighet. Kompetanse i realfag handler i videste forstand om å tolke og forstå grunnleggende egenskaper ved virkeligheten, og ha ferdigheter til å mestre virkeligheten Bergen kommunes forståelse av begrepet kompetanse Kompetanse er å utvikle og gjøre bruk av kunnskaper, ferdigheter, holdninger og erfaringer til å ta beslutninger og handle ut fra egne og fellesskapets mål Bergen kommunes forståelse av grunnleggende ferdigheter. I læreplanen for Kunnskapsløftet er følgende grunnleggende ferdigheter beskrevet som: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er en forutsetning for videre utvikling og læring. De grunnleggende ferdighetene anses dessuten som nødvendige for å kunne fungere i samfunnet Bergen kommunes forståelse av begrepet grunnleggende ferdigheter i realfag. Det spesifikke for de grunnleggende ferdigheter i realfag er knyttet til realfagenes arbeidsmåter og prosesser. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet, fagplanen for naturfag Planens virkemåte Planen skal kommunisere intensjonen med satsingsområdet. Bergen kommune legger nasjonale føringer, slik de er formulerte av Kunnskapsdepartementet i tiltaksplanen Et løft for realfag, til grunn for arbeidet. Barnehage og grunnopplæringen må ha godt innhold, tilstrekkelige rammer og høyt kvalifiserte lærere. Realfagene er av en slik karakter at det til dels kreves stor innsats for å bli dyktig. Planen medvirker til økt fokus på og satsing for å øke realfagkompetansen gir føringer og strategier for god måloppnåelse både sentralt og lokalt. 6

8 medvirker til å etablere forståelse for alle nivåer for sammenhenger mellom rammer for læring, læringsprosesser og læringsresultater på alle nivåer søker å legge til rette for samhandling i et sammenhengende læringsløp fra barnehage til videregående skole søker å legge til rette for å etablere spennende og utfordrende samhandlingsarenaer mellom skole/barnehage og forskning/arbeidsliv søke å legge til rette for fysiske rammer som fremmer elevenes læringsutbytte innenfor gitte økonomiske muligheter. 2. Status En beskrivelse av status baserer seg på kunnskaper om tilstanden i bergensskolen. Forståelsen av tilstanden er dels basert på sikre data, dels på rapporter, observasjoner og inntrykk. Kvalitetsområdene beskrives ved å bruke betegnelsene strukturkvalitet, prosesskvalitet, og resultatkvalitet jfr. Plan for kvalitetsutvikling for grunnskolen Strukturkvalitet Bygningenes beskaffenhet og utrustning. I Bergen kommune finnes det et stort mangfold av skoler. De siste 3-4 årene har det vært utført en rekke utbyggingsprosjekter, men fremdeles rår vi over en bygningsmasse som har behov for oppgradering. Noen av de større skolene har fremdeles to naturfagssaler. Mindre skoler har rom som brukes til naturfag, men som i liten grad er spesialisert for formålet. Noen skoler har erfaringer med bruk av våtromssoner, verksteder, uteskolerom, teknologirom, matematikkrom og lignende i læringsarbeidet Utstyr, læringsressurser. Generelt preges utstyret til bruk i realfag av lite fornying og modernisering. Det finnes gammelt utstyr som i noen sammenhenger kan brukes, men en del av dette trenger oppgradering og komplettering. Noen skoler har tatt i bruk mattesekken og forskersekken i elevenes læringsarbeid både ute og inne. Noen skoler har utstyr for teknikk og teknologi. Enkelte skoler er godt utrustet for læringsaktiviteter ute, men de aller fleste har behov for fornying på dette området Lærerkompetanse Mange norske lærere, spesielt på barne- og ungdomstrinnet, har for liten kompetanse i matematikk og realfag. Faglig kompetanse har ikke blitt prioritert i tilstrekkelig grad (Fra Et felles løft for realfagene, Kunnskapsdepartementet juli 2006) Når det gjelder formell lærerkompetanse er Bergen blant de kommuner i landet som har høyest dekning av lærere med godkjent utdanning generell undervisningskompetanse. Fagspesifikk tilleggsutdannelse i realfag er derimot mindre vanlig enn for eksempel i engelsk. Bergen kommune mangler et verktøy for kontinuerlig kartlegging av lærerkompetansen i realfag jfr. kvalitetsmelding og grunnskolen

9 2.2 Prosesskvalitet Det finnes kunnskaper om en rekke tiltak som skolene gjennomfører. I løpet av et skoleår er aktiviteten stor. Barnehager og skoler er ofte deltakere i ulike prosjekter, aksjoner og tilrettelagte aktiviteter. I de senere år er det lansert en rekke prosjekter, tiltak og aktiviteter som er ment å skulle stimulere realfaginteresse, naturopplevelse eller andre gode formål. Skolenes arbeidsprosesser knyttet opp mot disse mulighetene, er i liten grad dokumenterte, og det er lite samlet kunnskap om i hvilken grad uttalte satsingsområder og utvidede læringsmuligheter har gitt kompetansevekst. Blant de mange offensive tiltak som i de seinere år er lansert med det for øye å stimulere til realfaginteresse, kan nevnes: Regn med Bergen Regn med Bergen! Satsing på realfag i bergensskolen. Byrådssak 89-03, møte Et flertall av skolene ca. 80 % rapporterer at de i høy eller middels grad har satset tid og ressurser for å følge intensjonene i denne planen Uteskole Uteskole er en vanlig læringsarena på småskoletrinnet. Skoler har aktiviteter knyttet til uteklasserommet. Dette er i stor grad knyttet til fysisk aktivitet, opplevelser i naturen, og observasjoner av skiftninger i naturen gjennom årstidene. Uterom, gater, veier, bygninger, vann og avløp m.m. er områder som enkelte skoler har utforsket. Utedag matematikk er et eksempel på aktivitet Grønn Barneby Bergen kommune har vært Grønn barneby siden Grønn barneby ble startet etter initiativ fra Blekkulfklubben og Naturvernforbundet. Grønn Barneby ønsker å sette fokus på barn og unges miljøhverdag, og bidra til at de også i framtiden kan vokse opp i et godt miljø. Målet er blant annet å koordinere eksisterende og legge til rette for nye aktiviteter i de frivillige organisasjonene og i Bergen kommune for å få engasjert barn og unge i miljørettede aktiviteter. Aktivitetene er rettet mot både barnehage/skole og fritid. I forbindelse med realfagssatsingen i Bergen kan følgende prosjekter trekkes frem: Fuglekasseprosjektet er et samarbeid med Nesttun dagssenter, Norsk orientologisk forening i Hordaland, Høgskolen i Bergen og Norsk lærerakademi. Nesttun dagsenter lager fuglekasser som distribueres til skolene som henger dem opp. I årene har 59 skoler i Bergen hengt opp tilsammen 1551 fuglekasser. "Papirfabrikken" er et samarbeid mellom Naturvernforbundet og Dag Martin Børhaug som går ut på å demonstrere hvordan papir gjenvinnes til nytt skrivepapir, og aktivisering ved at elevene selv får lage skrivepapir av innsamlede pappkartonger. I 2005 deltok 9 skoler, hvor av flere ble besøkt flere ganger. Så langt i 2006 har 14 skoler deltatt (per 1.10.), også blant disse har flere av dem hatt flere besøk. 8

10 I forbindelse med at kommunen laget en egen vassdragsplan, fikk alle barneskoler adoptere elver og vassdrag i nærområdet sitt. Skolene kan vedlikeholde, undersøke og rapportere status på sitt vassdrag. Skoler og barnehager har tilbud om å delta i kampanjer og naturvettaksjoner. For eksempel La Bergen skinne-kampanjen, der Bergen Næringsråd, BIR og Bergen kommune går sammen for å rydde Bergen Vitensenteret/VilVite Bergen kommune har bidratt til å få opprettet Vitensenteret. Dette senteret gir elever muligheter for utfordringer og opplevelser som skal vekke nysgjerrighet og mulig forskertrang. Klasser og elevgrupper har anledning til å besøke Vitensenteret. Når Vitensenteret har åpne dager, er ofte barna tilbake på vitensenteret, nå sammen med familien Mangfoldet i Bergen Bergen tilbyr et stort mangfold av museer, utstillinger og andre tilbud som gir skolene muligheter for inspirasjon, opplevelser og aktiviteter. Noen av disse tilbudene er relevante for elevenes realfagskompetanse og kan gi berikelse for barnehager og skoler i deres læringsarbeid. 2.3 Resultatkvalitet Resultatkvaliteten omfatter både elevenes målbare læringsresultater og elevenes opplevde læringsutbytte. På mange måter kan elevenes interesse for å satse videre på realfag, også sies å være et resultat av grunnopplæringen, selv om forklaringene på manglende interesse for realfag er mer sammensatte enn som så. De målbare læringsresultatene er et nokså smalt utsnitt av det eleven samlet har lært. Likevel kan de målte resultatene fortelle noe om elevenes realfagkompetanse. Tilgang til resultater av slike målinger er begrenset til: - Nasjonale prøver i regning, 4., 7. og 10. trinn, sist avholdt i Skriftlig eksamen 10. trinn i matematikk - Muntlig eksamen 10. trinn i matematikk og Natur- og miljøfag Kartleggingsprøver, standpunktkarakterer og lignende kan alene ikke brukes som uttrykk for resultatkvalitet. Læringsresultater omfatter langt flere sider ved elevkompetansen forståelser, holdninger, selvbilde, selvtillit. De tilgjengelige målingene viser at i faget matematikk og i ferdigheten regning, presterer elevene i bergensskolen svakere enn i engelsk, og til dels betydelig svakere enn i faget norsk. Jfr. Kvalitetsmeldingen om grunnskolen i Bergen Kjente resultater fra videregående opplæring peker i samme retning. I høyere utdanning, for eksempel i lærerutdanningen, har en kunnet registrere at studentenes ferdigheter i realfag har vært bekymringsfullt svake. 9

11 3 MÅL 3.1 Mål for elevkompetansen Barn og unge i bergensskolen utvikler grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i realfag som gjør dem kompetente, og interesserte i å videreutvikle sin kompetanse innenfor fagfeltet. 3.2 Mål for læringsarbeidet I bergensskolen er det lagt til rette gode rammefaktorer for arbeidet med elevenes realfagkompetanse. Læreprosessene fremmer nysgjerrighet, oppleveleser, refleksjon og mestring i møte med realfagene (NORM). 4 GJENNOMGÅENDE STRATEGIER OG TILTAK 4.1 Helhetlige system for kvalitetsutvikling I Plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen er systemet beskrevet. Helhetlig system for kvalitetsutvikling brukes for å implementere satsingsområdet, og for å følge opp intensjoner og resultater. Elementer fra de årlige tiltaksplanene gjenfinnes i styringskortet for BMS. Det er helt avgjørende for et godt resultat at enhetenes utviklingsarbeid følges tett opp gjennom årlige oppfølgingssamtaler og gode kriterier i et kontinuerlig vurderingsarbeid slik det helhetlige systemet beskriver. Gjennom helhetlig system for kvalitetsutvikling, der styringskortet for BMS står sentralt, forplikter Bergen kommune alle skolene til å gjennomføre tiltak og prosesser for å stimulere elevenes kompetanseutvikling i realfag. Styringssystemet BMS fastsetter også hva skolene skal dokumentere, forplikter til oppfølging og legger til rette for resultatoppsummering på skole- og kommunenivå. Grunnleggende realfagskompetanse er etablert som styringsparameter i styringskortet for BMS. Relevante redskaper og metoder for dokumentasjon av elevkompetanse etableres ståstedsanalyse, kartleggingsmateriell, metoder for å dokumentere opplevd kvalitet. Bergen kommune vil øke sin kapasitet og kompetanse i oppfølgingsarbeidet slik at det skapes gode rutiner for analyse og oppfølging av prosess og resultater. Dette er det viktigste elementet i et helhetlig system for kvalitetsutvikling. 4.2 Det sammenhengende læringsløpet Fra sentrale og lokale hold signaliseres det tydelig at barns utvikling og læring gjennom hele løpet fra barnehage, via grunn-, og videregående opplæring til høyskoleutdanning, skal sees i sammenheng. Rammeplan for barnehagene har en tydeligere understreking av læringsarbeidet enn tidligere planer. På samme måte er utvikling av elevkompetansen og grunnleggende ferdigheter understreket som gjennomgående for alle trinn i grunnskolen. Innenfor satsingsområdet grunnleggende realfagkompetanse er det en overordnet strategi at utvikling av elevkompetansen skjer kontinuerlig og bygges stein på stein uavhengig av det årstrinnet eleven er kommet til. 10

12 Gjennom implementering av ny rammeplan for barnehage vil Bergen kommune profilere barnehager som arena for læring med spesiell fokus på tall og språk. Bergen kommune oppretter et prosjekt for lese- og tallforståelse i minst 10 forsøksbarnehager. Jfr. vedtatt økonomiplan Økonomi: Kostnadsramme pr. år: er innenfor vedtatt budsjettramme. Gjennom å tilrettelegge for aldersblanding, og utvikling av metoder og faginnhold uavhengig av alder, synliggjør Bergen kommune sammenheng i elevenes læringsløp. Aldersblanding og tilgang til et mangfold av læremidler og utstyr for alle aldersgrupper fremmer differensiering og øker mulighetene for den enkelte elev til å utvikle sin kompetanse. Bergen kommune velger ut inntil 10 barne- og ungdomsskoler for å gjennomføre forsøks og utviklingsarbeid med aldersblanding som metode og økt realfagskompetanse som mål. Utviklingsarbeidet støttes av kompetente fagmiljø. HIB, UIB, NLA, NTNU, o.a.. Disse skolene framstår som pilotskoler med forpliktelser til å dele erfaringer med andre. Gjennom samlokalisering av barnehager og skoler tilbyr Bergen kommune muligheter for å integrere omsorg, lek og læring til beste for barnehager og skoler. Det velges ut inntil tre miljøer bestående av barnehager/skoler for samlokalisering/tett samarbeid. Miljøene gjør felles erfaringer og utvikler metoder som er egnet for barn i alle aldre. Overordnet målsetting er sammenhengende læringsløp med fokus på realfag. 4.3 Kompetente barn og unge Begrepet Kompetente barn og unge er i Bergen kommune valgt som en hovedretning for pedagogisk utviklingsarbeid i skoler og barnehager. Dette innebærer å anse den lærende som kompetent på alle stadier i lærings- og utviklingsprosessen. Den enkeltes mestringsopplevelser er den viktigste motivasjonsfaktoren for eleven, og hovedoppgaven for barnehager og skoler blir dermed å formidle til barn og unge at de stadig er i utvikling, slik at de får tillit til egne evner. Læreplanverket for Kunnskapsløftet, s.12. Gjennom valg av begrepet Kompetente barn og unge gir Bergen kommune et tydelig signal til skoler og barnehager om at differensiering og tilpasset opplæring er overordnet framfor en understreking av at alle elever skal stilles overfor det samme pensumkrav. 11

13 Deltakelse i prosjektet Kompetente barn og unge rulleres til alle barnehager og skoler i løpet av en treårs periode. Det grunnleggende læringssyn som Kompetente barn og unge bygger på, gjennomsyrer kompetanseutviklingstiltak. Momentet legges inn i alle bestillinger av etter - og videreutdanning i realfag, innhold i konferanser, i veiledning osv. Økonomi: Kostnadsramme pr. år: Prosjektledelse i etaten, kr. Tiltaket er innenfor vedtatt budsjettramme. 4.4 Selvstendige enheter som lærende organisasjon Bergen er etablert som to-nivå kommune. Dette innebærer at den enkelte enhet har et selvstendig ansvar for å levere tjenester av en kvalitet som er ønsket innenfor de muligheter som gis. Selvstendige enheter betyr ikke fravær av kommunal styring. Tvert imot krever to-nivå modellen tydelige felles mål, dokumentasjonsplikt for enhetene og ansvar for oppfølging fra kommunenivået. Gjennom tiltak for støtte og veiledning til skolene fremmer Bergen kommune utvikling av skolene som lærende organisasjoner. I sammenheng med kurs og konferanser som kommunen har ansvar for kreves det at innholdet har relevans til skolens systemiske utviklingsprosesser. Føringene for organisasjonsutvikling hentes fra fagmiljøer som betror seg til teorier og metoder for lærende organisasjoner. I dette perspektivet bygges utvikling på et sosiokulturelt læringssyn. Økonomi: Tiltaket finansieres innenfor vedtatt budsjettramme. 5 STRATEGIER OG TILTAK FOR SATSINGSOMRÅDET Gjennom varierte strategier og tiltak de fire kommende år vil Bergen kommune bidra til systematiske prosesser i videreutvikling og fornying av læringsarbeidet knyttet til realfag i skole og barnehage. Samhandling med enhetene er en avgjørende forutsetning for å lykkes. Initiativ, deltakelse og engasjement på alle nivåer i organisasjonen fremmer kvaliteten på utviklingsarbeidet. 5.1 Strukturkvalitet Skolebygg og utstyr Skolebygg og utstyr danner en viktig ramme for læring og påvirker sterkt de mulighetene elever og lærere har for å utfolde seg i læringsmiljøet. Inspirerende tjenlige og moderne læringsarealer med gode laboratorier og aktivitetsområder ute og inne fremmer elevaktive læringsstrategier. 12

14 Gjennom samarbeid med skolene skal det utvikles en ny felles forståelse for hva som er tjenlig rom, omgivelser og utstyr for utvikling av realfagskompetansen på ulike trinn. Det utarbeides en anbefalt fellesstandard for læringsarealer og utstyr til bruk i barnehage, barneskole og ungdomsskole for å fremme barn og unges realfagskompetanse. Det settes av midler til opprusting og modernisering av utstyr i tråd med den standard som er satt. Bergen kommune gjør skolene i stand til å ruste opp læringsarealer, utstyr og læremidler gjennom ekstrabevilgninger Utviklingsmidler Gjennom tilskudd og investeringsmidler vil Bergen kommune tilgodese de skoler som tydelig viser at de prioriterer utvikling av et læringsmiljø i tråd med planene for de to prioriterte satsingsområdene. Gjennom å øremerke midler knyttet til enkelte utviklingsområder innenfor realfag, søker Bergen kommune å stimulere enkeltpersoner, fag-team, barnehager/skoler og samarbeidende enheter til dristig nybrottsarbeid. Bergen kommune tilstreber at en stor del av de samlede midlene til utviklingsformål, tildeles enheter som, etter en samlet vurdering, synliggjør et utviklingsformål som er i tråd med kommunens føringer. Den resterende delen av samlede utviklingsmidler fordeles mellom enhetene etter fordelingsnøkkel Lærerkompetanse Lærerens kompetanse i faget er avgjørende for gode resultater i læringsarbeidet. Inspirerende og engasjerende lærere er gode forbilder for elevaktivt læringsarbeid. Høyt kompetente lærere har gode forutsetninger for å kunne delta aktivt i utviklingsarbeidet. Jfr. Kvalitetsmelding om grunnskolen i Bergen Gjennom samarbeid med høyskoler, universiteter, kompetanse- og resurssentra skal Bergen kommune være pådriver i målrettete aktiviteter for å høyne lærerkompetansen i realfag. Gjennom avtaler inngått med høyskoler, universiteter og andre studiesteder med aktuelle tilbud skal Bergen kommune legge til rette for etter og videreutdanning i realfag. Videreutdanningen må sees i et lengre tidsperspektiv der det etableres en rulleringsordning mellom skolene. Skolene gis muligheter for å tilby lærere videreutdanning med 15 studiepoeng. Skolene får, til dekning av utgifter til studieavgift og frikjøp av tid, et tilskudd på kr ,- for hver lærer som tar slik videreutdanning. Skoler som har to eller flere lærere i virksomhet med utdanningsprogrammet, blir prioritert. Skoler som setter videreutdanningen inn i et skoleutviklingsperspektiv, får også fortrinn til deltakelse. Jfr. Strategi for kompetanseutvikling tiltaksplan for Kunnskapsløftet Økonomi: Tiltaket finansieres av statlige midler (jfr. strategi for kompetanseutvikling tiltaksplan for Kunnskapsløftet )- 13

15 5.2 Prosesskvalitet Metodisk utvikling Ny erkjennelse av elevenes ulike læringsmåter og læringsstiler er en stor utfordring for skolene. Varierte strategier og alternative tiltak for læring er sentrale elementer i arbeidet med realfag i skole og barnehage. Gjennom å stimulere til erfaringsutveksling mellom skoler bidrar Bergen kommune til utvikling av nye tilnærmingsmåter og metoder i arbeidet med realfagene. Det settes av midler til samarbeidsprosjekter der en gruppe skoler samarbeider om utvikling av nye læringsmåter i realfag. Midlene tildeles etter søknad til byrådsavdelingen. Gjennom involvering av fagpersonell med ulik bakgrunn i barnehager og skoler bidrar Bergen kommune til å skape større sammenheng mellom opplæring og nærmiljø. Formålet fremmes gjennom samarbeidsprosjekter med lokalt næringsliv og miljøer med særlig kompetanse og interesser innenfor realfagfeltet. Bergen kommune har inne en søknad om deltakelse i det nasjonale prosjektet Fra ord til handling. Dette prosjektet har fokus på utvikling av elevenes realfagskompetanse. Rå skole utvikler et forpliktende samarbeid med Statoil og Norsk Hydro for å gjøre skolen til en profilskole for realfag. Økonomi: Kostnadsramme pr. år for fem deltakende skoler: kr samt 70% stilling som prosjektkoordinator i etaten, til sammen 1,1 mill. kr. Dersom søknaden ikke innvilges, søkes midlene innarbeidet ved rullering av økonomiplan. Gjennom satsing på enkeltskoler - fyrtårnskoler ønsker Bergen kommune å bidra til lokalt FoU-arbeid knyttet til metodisk utvikling ved enkelte skoler. Skoler som på denne måten er i gang med utvikling av tjenlige metoder for læringsarbeidet, får et særlig ansvar for erfaringsdeling og kompetansespredning. Disse skolene vil få tildelt ekstra midler. Det settes av midler øremerket for lærere til deltakelse i kurs og konferanser som har relevans for realfag, eller til å kjøpe tilsvarende tjenester fra kompetansemiljø. Midlene tildeles etter søknad til byrådsavdelingen. Gjennom samarbeid med fagmiljøer som: høyskoler, universiteter, forskningsmiljøer, kompetansesentra, næringsliv o.a. bidrar Bergen kommune til veiledning i og forskerblikk på utviklingsarbeidet med realfag i Bergenskolen. 14

16 I sammenheng med kurs, konferanser, etter- og videreutdanningstilbud som kommunen har ansvar for, kreves det at innholdet har relevans for Bergen kommunes satsingsområder. Gjennom etablering av en rekke stimuleringstiltak legger Bergen kommune til rette for aktiviteter som er egnet til å øke barns interesse for og videre arbeid med realfag. Blant slike tiltak kan nevnes: - VilVite, vitensenteret gir tilbud om eksperimenter og opplevelser - SommerViten, læringsaktiviteter med fokus på realfag i sommerferien - Skolelaboratoriet i realfag UIB gir tilbud om kurs i bruk av læremidler og metoder Bergen kommune tar initiativ til å etablere samarbeid med en rekke nye aktører med det formål å skape interesse og felles løft for realfagene. Blant påtenkte samarbeidspartnere, kan for eksempel nevnes - NUTEC - Sjøforsvarets base på Håkonsvern - Chr. Michelsens institutt - Høyteknologisenteret - Statoil/Norsk Hydro - Andre aktører Organisatorisk utvikling Nye læringsformer og tilnærminger til fagene, krever andre organiseringsformer enn de tradisjonelle. Praktisk og forskende læringsarbeid lar seg vanskelig gjennomføre innenfor en standard fag- og timeplansmatrise. Elevaktive arbeidsformer utfordrer skolen til å omprioritere resurser og organisere på nye måter. Bergen kommune bidrar til videre utvikling av teammodeller, resursdisponering og alternative organiseringsformer. Gjennom å avsette midler til kursvirksomhet, konferanser, erfaringsutveksling og veiledning bidrar Bergen kommune til videre utvikling av teammodeller, ressursdisponering og alternative organiseringsformer. 5.3 Resultatkvalitet Dokumentasjon, analyse og vurdering av resultat står sentralt i alt utviklingsarbeid. En avgjørende faktor i dette arbeidet er pedagogens holdning og kompetanse. Gode rutiner i dette arbeidet er avgjørende for høy måloppnåelse og kvalitetssikring av utviklingsarbeidet. Gjennom systematisk utvikling og bruk av kartleggingsverktøy og andre måleinstrumenter søker Bergen kommune å bidra til kvalitet og systematikk i arbeidet med kartlegge elevkompetansen. På dette området ønsker Bergen kommune å spille på lag med sentrale aktører som også har behov for kartlegging av realfagkompetanse. 15

17 Systematisk arbeid med dokumentasjon av elevkompetanse og bevisst utvikling av analysekompetanse i alle ledd i organisasjonen skal styrkes. Bergen kommune søker å skape forståelse for sammenhengene mellom resursinnsats, arbeidsprosesser og læringsresultater. Spesielt innenfor realfagene er det viktig å utvikle kunnskaper om disse sammenhengene. Bergen kommune samler og systematiserer resultater fra offisielt tilgjengelige kilder eksamen, nasjonale prøver, kartleggingsprøver som er relevante for realfagene. Som ledd i arbeidet med kvalitetsutvikling tilbyr Bergen kommune lederne kurs og veiledning i analyse og bruk av resultater som utviklingsredskap. 6. KRITISKE FAKTORER Norge må foreta en snuoperasjon i både holdninger til og arbeidet med realfag. Jfr. Et felles løft for realfagene (Kunnskapsdepartementet juli 2006) Gjennom denne planen søker Bergen kommune å legge til rette for et fireårig løp med sikte på å få til denne snuoperasjonen. I denne snuoperasjon er det mange kritiske faktorer. 6.1 Styring og ledelse Ønsket utvikling må ledes. Gjennom å være tydelig, tålmodig og målrettet, med blikk for enkeltmenneskers utvikling skape ledelsen god vekst. For å lykkes med utviklingsarbeid, må alle ledd i organisasjonen trekke sammen og i samme retning, utvikling må med andre ord styres og ledes. Av ledere på alle nivåer kreves det entydige signaler om mål og retning, men samtidig må det gis frihet til å finne egne veier mot felles målene. Gjennom å angi tydelige mål og gi lokal frihet til å nå målene, krever Bergen kommune av sine ledere at de er kreative og lojale i møte med felles satsingsområder. Krav til dokumentasjon av prosesser og resultater knyttet til realfag er nedfelt i styringskortet for BMS, og disse kravene følges opp i lederavtaler og utviklingssamtaler. 6.2 Kapasitet Nyorientering krever ekstra innsats. Ekstra kapasitet kreves blant annet for følgende formål - Planlegging tilrettelegging og administrasjon - Faglig støtte og utviklingsveiledning gjennom kontakt og kommunikasjon - Tilrettelegging av læringsmiljø bygning, utstyr, læremidler o.s.v. - Oppfølging dokumentasjon, kontroll - Evaluering underveis og ved avslutning/milepæler Bergen kommune forplikter seg i fireårsperioden til bevisst å styre økonomiske midler i retning av de vedtatte satsingsområdene. Dette gjelder både investerings-, drifts- og utviklingsmidler. 16

18 6.3 Kompetanse Satsingsområdet God kvalitet på elevenes grunnleggende realfagkompetanse krever ny kompetanse i barnehager og skoler på minst tre felt: - Fagkompetanse i realfagene - Didaktisk kompetanse evne til å legge til rette for barns og unges læring og utvikling - Utviklingskompetanse evne til å utvikle barnehager og skoler som lærende organisasjoner for å møte nye krav til læringsmiljø og arbeidsmåter Gjennom fokus på etter- og videreutdanning styrker Bergen kommune lærernes faglige kompetanse. Gjennom enhetenes selvstendige rolle pålegger Bergen kommune enhetslederne ansvar for å utvikle læringsmetoder og egen organisasjon. Bergen kommune stiller økonomiske midler til disposisjon for enheter som på eget initiativ eller etter oppdrag profilerer nye læringsformer, og på den måten utvikler og sprer kompetanse. 6.4 Økonomi En rekke av tiltakene lar seg finansiere innenfor nåværende budsjettramme. Tiltakene innfases og finansieres gjennom den årlige behandling av budsjett og økonomiplan, og beskrives gjennom årsmålene og ved gjennomføringen av de ulike tiltakene i gjennomføringen av sak om Modernisering av bergensskolen