Handlingsplan for digital kompetanse i grunnskolen SARK

Transkript

1 Dato: 23. januar 2008 Byrådsak /08 Byrådet Handlingsplan for digital kompetanse i grunnskolen MEBO SARK Hva saken gjelder: Av Plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen fremgår det at det skal legges fram en handlingsplan om digital kompetanse som bygger på nasjonale føringer og de kommunale vedtak gjort i forbindelse med behandling av Plan for kvalitetsutvikling. Planen følger også opp Plan for digital kompetanse i bergensskolen og gjelder i perioden Målsettingen med handlingsplanen er at barn og unge i bergensskolen skal utvikle ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som de trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Handlingsplanen skal medvirke til økt fokus på og satsing for å øke den digitale kompetansen gi føringer og strategier for god måloppnåelse både sentralt og lokalt medvirke til å etablere forståelse på alle nivåer for sammenhenger mellom rammer for læring, læringsprosesser og læringsresultater på alle nivåer søke å legge til rette for samhandling i et sammenhengende læringsløp fra barnehage til videregående skole søke å legge til rette for å etablere spennende og utfordrende samhandlingsarenaer mellom skole/barnehage og forskning/arbeidsliv søke å legge til rette for fysiske rammer som fremmer elevenes læringsutbytte innenfor gitte økonomiske muligheter Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I b-sak 371/06 fremgår det følgende: Med utgangspunkt i strategisk prioriterte områder skisseres følgende milepæler: For områdene digital kompetanse og realfagskompetanse skal det utarbeides egne handlingsplaner som bygger på nasjonale føringer og de kommunale vedtak som gjøres i forbindelse med behandling av Plan for kvalitetsutvikling. 1

2 Vedtatt økonomiplan : Hovedsatsingsområdene, i vedtatt i Plan for kvalitetsutvikling , er grunnleggende realfagkompetanse og grunnleggende digital kompetanse. Bystyret har vedtatt handlingsplan for realfagkompetanse, og byrådet vil i løpet av høsten 2007 legge fram tilsvarende plan for digital kompetanse. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar handlingsplan for digital kompetanse i grunnskolen til orientering. 2. Bystyret slutter seg til tiltakene beskrevet for Tiltakene er innenfor vedtatt budsjett for Bystyret slutter seg til at tiltakene som er beskrevet for perioden realiseres, under forutsetning av at midlene innarbeides ved rullering av økonomiplanen. 4. Handlingsplan for digital kompetanse rulleres med en strategi og tiltaksplan i Tiltaksdelen rulleres årlig. Monica Mæland byrådsleder Tomas Martin Moltu byråd for barnehage og skole 2

3 Saksutredning: 1. Bakgrunn og avklaringer 1.1 Planen Denne planen er en oppfølging og presisering av Plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen , samt Strategi for kompetanseutvikling - tiltaksplan for Kunnskapsløftet , og gjelder satsingsområdet God kvalitet på elevenes digitale kompetanse. Planen inneholder presiseringer av hva satsingsområdet innebærer, hvilke strategier som gjelder for satsingen, hvilke tiltak som iverksettes i 2008 og hvilke tiltak som foreslås gjennomført i perioden Av Plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen fremgår det at det skal legges fram en handlingsplan om digital kompetanse som bygger på nasjonale føringer og kommunale vedtak. 1.2 Nasjonale planer Planen er i tråd med følgende nasjonale planer og utredninger: - Digital skole hver dag om en helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen, utgitt i 2005 av Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanningen (ITU) - Digital kompetanse plan for kunnskapsdannelse, læring og erfaringsveksling , utgitt av Utdanningsdirektoratet. - Kunnskapsløftet, der digital kompetanse defineres som en av fem grunnleggende ferdigheter som skal gå igjen i alle fag. 1.3 Kommunale planer Plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen , sak 23-07, av , slår fast to prioriterte satsingsområder for kvalitetsutvikling i grunnskolen: God kvalitet på elevenes grunnleggende realfagkompetanse God kvalitet på elevenes digitale kompetanse Av Plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen fremgår det at det skal legges fram en handlingsplan om digital kompetanse som bygger på nasjonale føringer og de kommunale vedtak. 1.4 Avklaringer I kompetansemålene i læreplanverket Kunnskapsløftet er bruk av digitale verktøy en av de fem grunnleggende ferdigheter. Digital kompetanse ses som viktig i læringsarbeidet og er en nøkkelkompetanse for barn og unge i fremtidens samfunn. I denne handlingsplanen defineres digital kompetanse som ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet 1. Definisjonen av digital kompetanse er i tråd med kommunens forståelse av kompetansebegrepet. Definisjonen kan deles i fire områder Område 1 Kunnskaper i bruk av IKT 1 Definisjonen er fra Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) sin definisjon av digital kompetanse 3

4 Område 2 Ferdigheter i bruk av IKT Område 3 Holdninger og læringsstrategier Område 4 Kreativitet Område 1 Kunnskaper i bruk av IKT Bruk av IKT endrer premissene i skolen i tradisjonelle fag som lesing, skriving og regning. I tillegg kan bruk av IKT skape helt nye premisser for simulering (for eksempel kjemiforsøk), kommunikasjon (for eksempel mot elever i andre land), informasjonstilgang gjennom bruk av Internett. Nye og bedre læringsressurser utvikles i dagens digitaliserte skolehverdag. Oppdatering på dette området er en forutsetning for å kunne lage gode læringsstrategier. Område 2 Ferdigheter i bruk av IKT Dette området har i flere år vært rettet mot grunnleggende opplæring i bruk av datamaskiner og ulik programvare, altså ferdighetslæring. Hva som kreves av ferdigheter med IKT vil naturlig nok endre seg over tid etter som teknologien endrer seg. Område 3 Holdninger og læringsstrategier Evne til å kritisk reflektere over informasjon og praksis, er en sentral del av digital kompetanse. Elevene må skoleres i å utvikle en kritisk holdning i forhold til de etiske valgene de gjør, både som deltakere og formidlere av digitalt innhold. Dette handler også om digital dannelse som et uttrykk for en helhetlig forståelse av hvordan barn og unge lærer og hvordan de utvikler sin identitet. Et grunnleggende forhold gjelder hvordan elevene orienterer seg i informasjonstilgangen som den digitale teknologien representerer, hvordan de stiller seg kritiske til kilder og informasjon, og hvordan de forholder seg til kommunikasjonsaspektet. Område 4 Kreativitet Bruk av IKT gir også store muligheter i praktisk/estetiske fag ved å utnytte elevenes kreativitet gjennom bruk av spesielle verktøy og programvare. Produksjon av digitale og animasjoner og bilder i Kunst og håndverk, sammensetning og manipulasjon av lyd i Musikk er eksempler hvor elevers kreative evner utnyttes. 1.5 Planens virkemåte Handlingsplanen skal medvirke til økt fokus på og satsing for å øke den digitale kompetansen gi føringer og strategier for god måloppnåelse både sentralt og lokalt medvirke til å etablere forståelse for alle nivåer for sammenhenger mellom rammer for læring, læringsprosesser og læringsresultater på alle nivåer søke å legge til rette for samhandling i et sammenhengende læringsløp fra barnehage til videregående skole søke å legge til rette for å etablere spennende og utfordrende samhandlingsarenaer mellom skole/barnehage og forskning/arbeidsliv søke å legge til rette for fysiske rammer som fremmer elevenes læringsutbytte innenfor gitte økonomiske muligheter 2 Status I dette kapittelet beskrives tilstanden i bergensskolen, basert på data, rapporter, observasjoner og inntrykk. 4

5 Kvalitetsområdene beskrives ved å bruke betegnelsene strukturkvalitet, prosesskvalitet, og resultatkvalitet jfr. Plan for kvalitetsutvikling for grunnskolen Strukturkvalitet læringsmiljø og ressurser På dette området er Bergen kommet lengst i forhold til målsettingen. Datautstyr o Utskifting og fornying. I 2004 og 2005 ble det satset på utskifting og fornying av elevenes datamaskiner (2000 av 3000 PC-er ble skiftet). o Økning av maskintallet. Ved årsskiftet 2005/2006 var det 8,2 elever pr. datamaskin. I 2006 og 2007 har det vært satset på å øke maskintettheten, og 65 skoler er tildelt maskiner etter elevtallet. I juli 2007 var det 4,6 elever pr datamaskin. Dette gir totalt datamaskiner i elevnettet (totalt PC-er i tillegg ca 700 nettskrivere på skolene). Bygning o Infrastruktur. I takt med økningen i antall PC-er er infrastrukturen, strøm og kabling på skolene rustet opp. 65 av 95 skoler vil ved utgangen av 2007 ha trådløst nett på deler av skolene. De fleste av disse skolene har bærbare datamaskiner som brukes i det trådløse nettet. o Fleksibel organisering. Større grad av differensiert og tilpasset opplæring kombinert med bruk av læringsressurser og endrete læringsarealer, har ført til at skolene benytter bygningen sin på en bedre måte i læringsarbeidet. o Trådløst nett gir større fleksibilitet både når det gjelder bruk av skolebygningen og bruk av IKT. o Skolebibliotek. Alle skoler har bokdatabaser og elektronisk utlånssystem. Litteratursøk er tilgjengelig på internett og gir lett tilgang til hva som er tilgjengelig på den enkelte skole av faglitteratur og skjønnlitteratur. Bredbånd o Alle skolene har bredbånd, men det er behov for større kapasitet spesielt på grendaskolene. Kompetanse hos lærere og skoleledere o Ved utgangen av 2007 har samtlige skoler gjennomført opplæring og tatt i bruk læringsplattformen It s learning for hele eller deler av personalet. 20 av 25 skoler gjennomførte skriftlig eksamen med IKT våren lærere er i gang med videreutdanning i IKT med et omfang på studiepoeng. Utviklingsplaner o Nesten samtlige av skolene har i sine utviklingsplaner digital kompetanse som et av sine prioriterte satsingsområder. 2.2 Prosesskvalitet læringsarbeidet Dette området er det få data om, og her er en i startfasen i læringsarbeidet. Det kan likevel sies med utgangspunkt i møter med rektor/plangruppe i 2006/2007 og oversikt/målinger av IKT-aktiviteter på skolene, noe om det som skjer. Skolenivå generelt o Datautstyr og digitale verktøy taes i økende grad i bruk i læringsarbeidet o Deltakelse på pedagogiske IKT-kurs og på læringsplattformen It's learning er stor. o Skolene har mer fokus på sine nettsider enn tidligere Fleksibel organisering o Ny fag- og timefordeling i Kunnskapsløftet forutsetter fleksibel timeplan og bidrar til å ta i bruk fleksibel organisering. Fleksibel bruk 5

6 o Skoler som har trådløst nett og bærbare datamaskiner er kommet lengst i fleksibel bruk av IKT. Dette gjelder i dag et mindre antall skoler med ungdomstrinn. Nettbaserte læringsressurser o Det tar lang tid å få på plass læringsressurser. Det følger nettbasert opplæring med en del læreverk. Andre læringsressurser vil bli tatt i bruk etter hvert. Kommunen har rammeavtale for levering av nettbaserte læringsressurser. 12 pilotskoler har tilgang til læringsressurser i musikk i it s learning. Bruk av IKT som grunnleggende ferdighet o Det eksisterer lite kunnskap om hvordan IKT er integrert i fagene som en grunnleggende ferdighet. Her er det nødvendig å fremskaffe dokumentasjon. Skole/hjem samarbeid o Alle skolene har en nettside med informasjon av varierende omfang og kvalitet. o Det er mulighet for foreldre til å følge med i elevens digitale skolearbeid via bruk av "It s learning". Noen få skoler har hatt egne foreldrekurs og gitt brukernavn og passord til foreldre med begrenset tilgang til egne barns digitale arbeid. Erfaringsspredning o Til tross for mange oppfordringer til skolene om å dele erfaringer, har dette vært en utfordring å få til. Økende bruk av delingsområder på It s learning kan bidra til bedre erfaringsspredning. Diverse prosjekter o 8-10 bergensskoler er med i nasjonale og kommunale prosjekter. 2.3 Resultatkvalitet utbytte av opplæringen Dokumenterte resultater eksamen/prøver o I sitt forberedelsesarbeid til eksamen bruker elevene digital informasjon og digitale verktøy o Sammen med ITU og Oslo kommune arbeides det for en felles prøve på 5. årstrinn til dokumentasjon av digital kompetanse hos elevene Opplevde resultater/kvalitet - brukerundersøkelser o Nasjonalt gjennomføres årlig en obligatorisk elevundersøkelse. Den siste elevundersøkelsen viste liten endring/bedring i bruk av IKT på skolen. o I tillegg tilbys skolene en lærerundersøkelse og foreldreundersøkelse med liten deltakelse. Undersøkelsene kan derfor vanskelig brukes til resultatvurdering. o Våren 2007 ble det gjennomført en omfattende foreldreundersøkelse i bergensskolen. Resultatet viste at 44 % var lite fornøyd med egne barn og skolens bruk av IKT. Dette er et lite tilfredsstillende resultat. 3 Gjennomgående strategier 3.1 Helhetlig system for kvalitetsutvikling Gjennom helhetlig system for kvalitetsutvikling, der styringskortet for BMS står sentralt, forplikter Bergen kommune alle skolene til å gjennomføre tiltak og prosesser for å stimulere elevenes kompetanseutvikling i digital kompetanse. Styringssystemet BMS fastsetter også hva skolene skal dokumentere, hvordan tiltak skal følges opp og legger til rette for resultatoppsummering på skole- og kommunenivå. I inneværende år foreligger det målekort som omhandler hovedsatsingsområdene IKT og realfag. 6

7 3.2 Kompetente barn og unge Begrepet Kompetente barn og unge er i Bergen kommune valgt som en hovedretning for pedagogisk utviklingsarbeid i skoler og barnehager. Gjennom valg av begrepet Kompetente barn og unge gir Bergen kommune et tydelig signal til barnehager og skoler om at differensiering og tilpasset opplæring er overordnet framfor en understreking av at alle elever skal stilles overfor det samme pensumkrav. 3.3 Skolen som lærende organisasjon Bergen er etablert som to-nivå kommune. Dette innebærer at den enkelte enhet har et selvstendig ansvar for å levere tjenester av en kvalitet som er ønsket innenfor de muligheter som gis. To-nivå modellen krever tydelige felles mål, dokumentasjonsplikt for enhetene og ansvar for oppfølging fra kommunenivået. Gjennom tiltak for støtte og veiledning til skolene fremmer Bergen kommune utvikling av skolene som lærende organisasjoner. 3.4 Barnehagens kvalitet Bergen vil satse på barnehagenes kvalitet ved å fokusere på realfagssatsing og IKT knyttet opp mot Rammeplanens fagområde antall, rom og form. 4 Mål 4.1 Mål for kompetanse Barn og unge i bergensskolen skal utvikle ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som de trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Ledere og lærere skal ha digital kompetanse som bidrar til at elevene når kompetansemålene. 4.2 Mål for læringsarbeidet I bergensskolen skal det legges til rette gode rammefaktorer for arbeidet med elevenes digitale kompetanse. Målsettingene er at - alle elever skal ha tilgang til digitale verktøy som fremmer varierte arbeidsformer, øker muligheten for individuelt tilrettelagt undervisning og gir mulighet til å ta i bruk nye læringsressurser. - bruk av IKT skal være et virkemiddel som fremmer fornyelse og kvalitetsutvikling i skolene. 4.3 Mål for å styrke elevenes grunnleggende kompetanse i IKT Bergen vil styrke elevenes grunnleggende kompetanse i IKT gjennom: økning av antall maskiner med internett-tilgang til 3,5 elever pr. maskin. videreutdanning for lærere med minimum 15 studiepoeng. innføring av Bergensprøven for digital kompetanse på 5. årstrinn for å måle elevenes læringsutbytte innenfor IKT. 5 Tiltak i 2008 Tiltakene skal styrke elevenes grunnleggende kompetanse i IKT gjennom 7

8 - tilrettelegging for at alle elever på 2. årstrinn skal kunne skrive tekster på PC og at mange elever kan arbeide med touch-program tilpasset 1-4 årstrinn - tilrettelegging for at alle elever på 4. årstrinn skal kunne produsere/skape egne produkter ved bruk av digitale verktøy - tilrettelegging for at mange elever skal lære å bruke enkle videokameraer til presentasjon og dokumentasjon av egne arbeider - tilrettelegging for at alle elever på 7. årstrinn skal kunne bruke læringsplattformen It s learning - gjennomføring av digital eksamen våren 2008 for alle elever på 10. årstrinn. Digital eksamen betyr at hver elev har sin egen PC og sin digitale læringsbok på eksamensdagen - gradvis oppøving av alle elever på alle trinn av sin kildekritiske evne ved at lærerne arbeider systematisk med oppbygging av en kildekritisk kultur - innføring av Bergensprøven for digital kompetanse på 5.årstrinn for å måle elevenes læringsutbytte innenfor IKT - bedring av tilgangen til nettbaserte digitale læringsressurser, og utprøving av nye læringsressurser - økning av antall maskiner med internett-tilgang til 3,5 elever pr. maskin. Maskintettheten skal økes til 3 elever pr PC på ungdomsskolen, mens barneskoler og kombinerte skoler skal øke maskintetthet til 5 elever pr PC. - videreutdanning for lærere i pedagogisk bruk av IKT med minimum 15 studiepoeng - kurstilbud til skolene i bruk av digitale talestemmer og touch for å stimulere ulike læringsstiler og tilbud om kurs i bruk av kreative program og i metodisk bruk av læringsplattformen - at nye skolebygg og midlertidige avlastningsskoler og paviljonger blir utstyrt med digitale installasjoner - at mindre bygningsmessige endringer gjennomføres for å gi en mer fleksibel bruk av bygningen og en mer fleksibel organisering for bruk av IKT i undervisningen - at skolenes arbeid med etikk, holdninger og verdisyn prioriteres både i selve undervisningen og i informasjonsarbeidet og samarbeidet mellom hjem og skole Ovennevnte tiltak finansieres innenfor vedtatt budsjett for 2008, under forutsetning av at ny driftsavtale vedr. drift av datamaskiner fra 2008 gir reduserte driftskonsekvenser. 6 Tiltak i perioden I vedtatt økonomiplan er det avsatt årlig 19,7 mill. kr. til drift og 5 mill. kr. til investeringer når det gjelder IKT-satsing. Sentralt finansieres rundt 80% av driftsutgiftene til IKT-løsningene i skolene. 6.1 Strukturkvalitet læringsmiljø og ressurser Datautstyr dataløsning - Dataløsningen for skolen skal gjøre det mulig å koble både skolens datamaskiner og andre datamaskiner (private og PC-er tildelt fra Hjelpemiddelsentralen) til Internett i hele skolebygningen. - Det skal legges til rette for bruk av videoprosjektor, digitale tavler, videokonferanseutstyr og diverse måleutstyr til realfagundervisningen. - Økning av antall maskiner med internett-tilgang til tre elever pr datamaskin. 8

9 - Eierskapet til datamaskinene i elevnettet skal flyttes sentralt på linje med andre kommunale maskiner. Midler til utskifting av maskiner skal være plassert sentralt, mens nykjøp skal være skolenes ansvar. - Det skal inngås en ny avtale om drift av elevnettet som består av datamaskiner. - Flere skoler skal teste alternativer til de tradisjonelle datamaskinene. Bygning - Skolene skal bygges ut med trådløse nett, og opprustning av strøm og data skal gjennomføres. - Mindre bygningsmessige endringer skal gjennomføres. Dette skal gi mer fleksibel bruk av bygningen og mer fleksibel organisering av undervisningen. Bredbånd - Utbygging av fiberløsning ved alle skolene som bl.a. gir mulighet for å ta bruk lyd, bilde og video over nettet i opplæringen Pedagogisk programvare - Det vil bli vurdert kjøp av felles programvare og inngåelse av rammeavtale for nettbaserte undervisningsprogram Kompetanse hos lærere og skoleledere Gjennomføring av program for kompetanseheving for alle skoleledere hvor digital kompetanse inngår. Gjennomføring av videreutdanning i IKT for lærere tilsvarende minst 15 studiepoeng. Gjennomføring av årlige etterutdanningskurs for 2-3 IKT-kontakter ved hver skole. Gjennomføre kompetansehevingskurs for samtlige lærere. Utviklingsplaner Skolenes utviklingsplaner skal være av en kvalitet som gjør at planen kan brukes i arbeidet med digital kompetanse hos elever, ansatte og skole/hjem samarbeid. Økonomiske konsekvenser Datamaskiner utskifting: I 2009 forventes det ca datamaskiner i elevnettet. Med en levetid på 4-5 år må det skiftes ut datamaskiner pr år. Avsatt i vedtatt økonomiplan : Byrådsavdeling for finans, konkurranse og omstilling, 4,0 mill pr år, investering Avsatt i vedtatt økonomiplan : Byrådsavdeling for barnehage og skole, 4,0 mill pr år, investering Egenandel fra skolen: 3,0 mill pr år Datamaskiner drift: Hver datamaskin koster i dag ca 2000 kr i direkte kostnader til IKT-drift (1500) og lisenser (kr 500). En økning til PC-er til elevene vil etter dagens avtale medføre økninger i økonomiplanperioden på i alt 15,3 mill. Midler avsatt i vedtatt økonomiplan forutsetter ny driftsavtale som gir lavere driftskonsekvenser. Midler til drift må søkes innarbeidet ved rullering av økonomiplan. Trådløst nett utbygging: I vedtatt økonomiplan er det avsatt 3,0 mill i investeringer i perioden Behov for 9,5 mill i perioden, og 6,5 mill må søkes innarbeidet ved rullering av økonomiplanen. Drifts og investeringsmidlene søkes innarbeidet ved rullering av økonomiplanen. Trådløst nett drift: Dagens avtale for drift av trådløse nett er i snitt kr pr skole pr år. Når alle skolene har bygget ut trådløst nett, vil dette utgjøre til sammen ca 1,2 mill i drift pr år. Midlene søkes innarbeidet ved rullering av økonomiplan. 9

10 Bygningsmessig oppgradering: Oppgradering av dataskap, strømnett og kabling er anslått til 8,0 mill i perioden. Driftsutgiftene vil beløpe seg til i 2010 og i Drifts og investeringsmidlene søkes innarbeidet ved rullering av økonomiplanen. Kompetanseheving og videreutdanning: (se forklaring i økonomiplan) I økonomiplan for vil byrådet arbeide for at det fra og med 2009 avsettes 3-5 mill pr år til videreutdanning (studiepoeng) i de prioriterte satsingsområdene (Realfag og IKT). Pedagogisk programvare: En investering på 1,0 mill årlig i perioden vil sikre en felles plattform for skolene ved bruk av sentrale pedagogiske verktøy. Investeringsmidlene må søkes innarbeidet ved rullering av økonomiplanen. 6.2 Prosesskvalitet - læringsarbeidet Fleksibel organisering og bruk av skolebygningen Skolene skal informeres og motiveres til fleksibel organisering av skoledagen og fleksibel bruk av skolebygningen intensiveres. Nettbaserte læringsressurser Det legges til rette for tilgang til nettbaserte læringsressurser i flest mulige fag og emner. Dette kan bidra til en mer variert og bedre opplæring. Nasjonalt nettsted for kildekritisk refleksjon og normer for deltakelse på nettet, taes i bruk av skolene (eksempel SAFT). Bruk av IKT som grunnleggende ferdighet Skolene følges opp slik at IKT blir integrert i fagene som en grunnleggende ferdighet. Skolene skal fokusere på kildekritikk og kritisk tenking i forhold til bruk av digitale medier og i deltakelse i det globale nettet. Skole/hjem samarbeid Skolene skal motiveres til å bruke sine nettsider til å profilere områder som de ønsker å fremheve. Alle skoler skal på sine nettsider informere om skolens arbeid med holdninger, etikk og verdisyn knyttet til bruk av IKT. Det legges til rette for at samarbeid og utveksling av informasjon også kan skje ved bruk av e-post. Det legges til rette for at foresatte skal kunne følge med på skolearbeidet, og se en del av barnas digitale skolearbeid ved at de har tilgang til læringsplattformen "It s learning" Erfaringsspredning Det legges til rette for at læringsplattformen "It s learning" brukes til erfaringsspredning Diverse prosjekter For å få mest mulig effekt av midlene videreføres satsing på mindre antall skoler. Økonomiske konsekvenser Midler til arbeid med kvalitetsheving av læringsarbeidet er innenfor rammen av vedtatt budsjett og vedtatt økonomiplan for Resultatkvalitet utbytte av opplæringen Dokumenterte resultater eksamen/prøver Besvarelsen til lokalt gitt (muntlig) eksamen bør kunne vurderes også i forhold til elevenes digitale kompetanse. 10

11 Bergen kommune vil starte et forsøk med eksamen i skriftlige fag som inkluderer vurdering av digital kompetanse. Bergensprøven for digital kompetanse for 5. årstrinn utvides til også å omfatte 8. årstrinn Opplevde resultater/kvalitet - brukerundersøkelser Utvikling av digital kompetanse i bergensskolen skal følges opp o med årlige foreldreundersøkelser for bergensskolen o med de nasjonale brukerundersøkelsene for elever, foreldre Oppfølging Skolene følges opp med å bruke Helhetlig system for kvalitetsutvikling der styringskortet BMS står sentralt. Økonomiske konsekvenser Prøvene til digital kompetanse er et samarbeidsprosjekt mellom noen av de store byene. Midlene er innenfor rammen av vedtatt økonomiplan Oppsummering økonomiske konsekvenser De foreslåtte tiltakene for perioden vil i sum kreve 29,5 mill. i investeringsmidler. I vedtatt økonomiplan for årene er det avsatt 15 mill. i investeringer for satsting på IKT. 14,5 mill. kr. vil måtte søkes innarbeidet ved rullering av økonomiplanen. Utgiftene til drift er noe usikre, samtidig som driftskostnadene vil øke betydelig i denne perioden. Det er i vedtatt økonomiplan avsatt 19,7 mill. kr. (årlig) til drift av IKT-løsning på skolene - PC til elever, til lærere, til administrasjon, til fiberleie m.m.- mens i tillegg er behovet 20,60 mill. i perioden , fordelt med 5,25 mill. kr. i 2009, 7,45 mill. kr. i 2010 og 7,9 mill. kr. i Oppsummering av kostnader i handlingspklan for digital kompetanse - behov for budsjettavsetninger mill. kr med 1 desimal Investeringsbudsjettet Kostnader handlingsplan Tiltak 1 Innkjøp av datamaskiner sentralt 4,0 Tiltak 2 Utbygging av trådløst nett 1,0 3,0 3,0 3,5 1,0 Tiltak 3 Utskifting av datamaskiner 4,0 4,0 4,0 4,0 Tiltak 4 Bygningsmessig oppgradering, strøm, skap, kabling 3,0 3,0 2,0 1,0 Sum kostnader 5,0 10,0 10,0 9,5 6,0 Vedtatt økomomiplan : 5,0 5,0 5,0 5,0 Foreslås innarbeidet i økonomiplan ,5 6 Driftsbudsjettet Kostnader handlingsplan Driftskonsekvenser av tiltak 1 PC inklusiv skolens egne kjøp 1,5 3,9 5,5 5,9 5,9 Driftskonsekvenser av tiltak 2 Trådløse nett inkl. skolenes kjøp 0,2 0,4 0,6 0,6 0,6 Driftskonsekvenser av tiltak 3 PC utskifting 0,0 0,0 0,0 0,0 Driftskonsekvenser av tiltak 4 Bygningsmessige oppgraderinger 0,0 0,0 0,3 0,6 0,9 Annen drift Tiltak A Drift av PC-er (7500=elever, 3600=lærere/adm) 11,5 13,2 13,2 13,2 13,2 Tiltak B Drift av trådløse nett 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Tiltak C Fiberleie og kommunikasjon 4,7 4,7 4,7 4,7 4,7 Diverse tiltak: Kurs, lisenser, avtaler 1,2 2,2 2,3 2,0 2,0 Sum kostnader 19,7 25,0 27,2 27,6 27,9 Vedtatt økomomiplan : 19,7 19,7 19,7 19,7 Foreslås innarbeidet i økonomiplan ,3 7,5 7,9 27,9 11