Byrådssak /11. Dato: 09. november Byrådet. Strategier for realfag i Bergensskolen SARK

Transkript

1 Dato: 09. november 2011 Byrådssak /11 Byrådet Strategier for realfag i Bergensskolen LIGA SARK Hva saken gjelder: Byrådet fremmer med dette en 4-årig strategiplan for realfagssatsing i bergensskolen. Målsettingen med Strategier for realfag i Bergensskolen er å styrke barn og unges kompetanse i og interesse for realfag og teknologi. Realfag omfatter fagene matematikk, kjemi, fysikk, biologi, geologi og teknologi. Det er et stort behov for realfagskompetanse i fremtiden og mange av utfordringene i dagens samfunn vil i økende grad være av teknologisk eller naturvitenskapelig karakter. I global sammenheng er realfag særlig en forutsetning for å takle krevende samfunnsutfordringer på områder som miljø, klima- og energi. Også i vår region er vi avhengig av at ungdommer interesserer seg for- og velger realfag. Bergensregionen har i dag flere sterke nærings- og forskningsmiljøer forankret i realfag, det et stort behov for realister, og en rekke spennende yrkesmuligheter står i kø innenfor forskning, industri og offentlig forvaltning for de som velger en utdanning innenfor realfag og teknologi. Vi trenger flere som velger realfag og i dag er samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse i realfag og teknologi ikke godt nok ivaretatt. Samtidig er det godt dokumentert at det er nødvendig å styrke elevenes realfagskompetanse Internasjonale undersøkelser (TIMMS og PISA) viser at norske elever presterer under middels i realfagene. Selv om en de siste årene har sett en positiv utvikling, er det langt igjen til norske elever er på et internasjonalt høyt nivå. Byrådet legger derfor frem en strategi som skal sikre at Bergen kommune opprettholder og forsterker læringsarbeidet med realfagene i Bergensskolen, en satsing som ble påbegynt i 2007 med Handlingsplan for grunnleggende realfagskompetanse For å nå målsettingen er det formulert fem hovedstrategier: Bergensskolen skal ha skoleledere som på en tydelig og systematisk måte kan lede realfaglig utviklingsarbeid Bergensskolen skal ha inspirerende og støttende lærere med god faglig, fagdidaktisk og metodisk kompetanse. Lærerkompetansen i realfag skal prioriteres og styrkes på alle nivåer. 1

2 Barnehagene og skolene skal være lærende organisasjoner som vektlegger observasjon, refleksjon og praksisendringer Barnehagene og skolene skal drive et levende læringsarbeid, som innebærer at læringsarbeidet skal skje gjennom praksisnære situasjoner basert på problemløsende og forskende arbeidsmetoder. Skolene skal få tjenlige rom og arealer til realfagsarbeidet gjennom realisering av skolebruksplanen. I planleggingen av nye barnehagebygg skal arbeid med realfag tas hensyn til. Barnehagene og skolene skal ha fokus på at læringsløpet sees i sammenheng. Førskolelærere og lærere må kjenne til sammenhengen mellom fagområdene og fagene i henholdsvis barnehagen og grunnskolen, og sikre at barna opplever sammenheng og progresjon i læringsinnholdet og arbeidsmåter. Byrådets satsing på realfag er offensiv og ambisiøs på både lærerne og elevenes vegne. Læreren er den viktigste for elevenes læringsutbytte. Kompetanseheving i realfag skal prioriteres og strategien legger opp til å øke antall lærere som har 30 studiepoeng i realfag med 15 antall lærere hvert år i 4 år fremover. Byrådet vil utnytte de gode erfaringene en har fra leseopplæringen i Bergensskolen for å styrke regning som grunnleggende ferdighet. I Bergen har en arbeidet systematisk og målrettet med leseopplæringen over flere år. En strategi har vært at alle lærerne skal se seg selv som leselærere i alle fag. Samtidig har skolene tatt i bruk observasjons- og kartleggingsverktøy og skolene har fulgt alle elvene tett opp gjennom kartleggingsprøver i lesing på de første trinnene. Dette ser en nå resultater av: andelen elevsvar i "kritisk sone" i lesing har minket kraftig, samtidig som andel elevsvar i "alt rett eller svært nære" har økt. Nå ønsker byrådet å bruke disse erfaringene til å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter i regning. På samme måte som innenfor lesing skal skolene tilføres kompetanse for hele personalet slik at alle lærere skal arbeide som og føle seg som regnelærere i alle fag. Gjennom et samarbeid med nasjonale sentre vil byrådsavdelingen utvikle observasjons- og kartleggingsverktøy som skal støtte elevenes utvikling i regning. Byrådet vil videre gjøre kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet obligatorisk på 1. og 3. trinn i bergensskolen. Kartleggingsprøvene skal være til hjelp for videre arbeid med den enkelte elev og dette vil øke den tidlige innsatsen på grunnleggende ferdigheter. Dette innebærer ikke en økning i antall kartleggingsprøver for skolene fordi kartleggingsprøvene i lesing for 7. og 9. trinn er tatt ut. Tidlig innsats er viktig i realfagene. Tidlig innsats betyr både at innsats skal settes inn tidlig i barns liv, og at dersom det oppstår problemer i utdanningsløpet skal en gå tidlig inn for å rette på problemene. Byrådet vil at de ansatte i barnehagene skal få økt kompetanse i realfag og at det skal tilrettelegges aktiviteter og utviklingsarbeid for variert arbeid med realfagrelaterte tema i barnehagene. Samtidig skal kartlegging og ulike vurderingsformer bidra til tett oppfølging av alle elever slik at alle får tilpasset opplæring og slik at tiltak kan settes i verk raskt hvis det oppdages brudd i elevers faglige utvikling. Realfagene skal gjøres mer relevante og praksisnære. Gjennom mer praktisk læringsarbeid og gjennom læreprosesser som fremmer nysgjerrighet og opplevelse skal flere elever oppleve mestring og få styrket sine ferdigheter innenfor realfagene. En del av de nye praktiske valgfagene på ungdomstrinnet skal knyttes til skolenes realfagsarbeid. 2

3 Samtidig er det viktig at skolene har funksjonelle arealer til realfagsarbeid. Det skal settes av midler til nybygg, ombygging og innvendig oppgradering i tråd med vedtatt investeringsprogram. Strategien skal gjelde for kommende 4-års periode og skal suppleres med rullerende tiltaksplaner hvert andre år. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: B-sak 177/07 pkt. 4: Handlingsplan for realfagskompetanse rulleres med en strategi og tiltaksplan i Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret slutter seg til fremlagte strategier for realfag i bergensskolen for perioden Det vil bli utarbeidet tiltaksplaner innenfor gjeldende drifts og investeringsrammer. Monica Mæland byrådsleder Harald Victor Hove byråd for barnehage og skole Vedlegg: 1. Tiltaksplan

4 Saksutredning: 1 Bakgrunn Det norske samfunnet har et stort behov for økt kompetanse i realfag og teknologi. Ett av de mest sentrale virkemidlene for å lykkes med dette er å styrke realfagene i norsk utdanning. Matematikk, naturvitenskap og teknologi har hatt en avgjørende betydning for kunnskap og utvikling innen bl.a. medisin, kunnskap om klima, bærekraftig ressursforvaltning, energiproduksjon, kommunikasjonsutstyr og infrastruktur. Samfunnets behov for realister er stigende, både pga. teknologiutviklingen, men også for å løse mange av de globale utfordringer vi står overfor. Samtidig er ungdommers interesse for å velge seg en karriere innen realfag og teknologi bekymringsfull. Bergensregionen er en mangfoldig region med sterke utdanningsinstitusjoner og sterke forsknings- og næringsmiljø. Blant annet har regionen spesielle fortrinn når det gjelder energinæringer og marine næringer. Menneskelig kapital er den aller viktigste forutsetningen for fremtidig verdiskaping, og hvis regionen fortsatt skal lykkes må det utdannes og rekruttere riktig kompetanse. I dag sliter mange bedrifter med å skaffe nok kompetent arbeidskraft med realfagsbakgrunn. Realfagene er av en slik karakter at det kreves stor innsats over lang tid for å bli dyktig. Denne planens intensjon er å medvirke til langsiktig, helhetlig og systematisk utviklingsarbeid for å styrke bergenselevenes kompetanse i og interesse for realfag og teknologi. Planen bygger på strategier og tiltak som er iverksatt i inneværende planperiode: "Handlingsplan for grunnleggende realfagskompetanse som var forankret i "Plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen samt nasjonale føringer gitt i strategiplanen og tiltaksplanen Realfag for framtiden (Kunnskapsdepartementet 2010). Hovedmålene for den nasjonale strategien er å øke interessen for realfag og teknologi og styrke rekruttering og gjennomføring på alle nivåer, å styrke norske barn og unges interesse for og kompetanse i realfag og å øke rekrutteringen av jenter til matematikk, fysikk, kjemi og teknologifagene. Barnehager er også inkludert i den nasjonale strategien. Planen inneholder presiseringer av hva satsingsområdet innebærer, hvilke strategier som gjelder for satsingen. Strategiene gjennomføres innenfor vedtatte økonomiske rammer og skal gjelde for kommende 4-års periode. Planen skal suppleres med rullerende tiltaksplaner hvert andre år. Skolebruksplan beskriver og gir føringer på hvordan tjenlige arealer for realfagsarbeid bør utformes. I strategiplanen brukes begrepet realfag om matematikk, naturfagene (kjemi, fysikk og biologi), geologi og teknologi. 2 Status og utfordringer 2.1 Status etter forrige plan Handlingsplan for grunnleggende realfagskompetanse har gitt økt fokus og oppmerksomhet både i skolenes læringsarbeid og i ulike fora og media. Gjennom den rullerte tiltaksplanen Realfag i bergensskolene , ble det beskrevet en strategi i fire faser med konkrete tiltak for hvert skoleår. Denne strategien betegnes ofte som NORM-satsingen i Bergen (NORM står for Nysgjerrighet-Opplevelse-Refleksjon og Mestring). I løpet av

5 2011 er de tre første fasene av Realfag i Bergensskolene gjennomført: Gjennom fase en har alle skolene fått tildelt en moderne digital grunnpakke bestående av digitale tavle, dataloggingsutstyr, digitale luper og mikroskop, værstasjon tilkoblet internett, programmerbare dataroboter, m.m. som skal brukes i elevenes forskningsarbeid. Det er gjennomført innføringskurs i bruk av nytt utstyr. Gjennom den andre fasen har de fleste skolene ryddet og systematisert eksisterende utstyr. Ut fra gitte rammer har skolene fått tildelt grunnressurs, differensiert etter skoletype og elevtall, til komplettering av det konkretiseringsmateriellet skolene allerede besitter. Mange skoler har valgt å komplettere konkretiseringsmateriell til bruk i matematikkfaget. Det har blitt etablert flere arenaer for erfaringsutveksling mellom skolene blant annet med egen informasjonsside på kommunenes nettsted og utstrakt bruk av fagsider på It s learning. Gjennom fase tre er skolene tilført ressurser for å gjennomføre lokalt utviklingsarbeid basert på faglige standarder som Bergen kommune har fastsatt. Godt over 200 lærere har forpliktet seg til å være med i lokalt prosjektorganisert utviklingsarbeid. I den fjerde fasen (skoleåret ) blir det knyttet kontakter med eksterne aktører innenfor fagfeltet for å få til avtale om samarbeid og utvikling av gode læringsarenaer. Det er et mangfold av arenaer i Bergen, alt fra nærbedriften/butikken, foreninger, stiftelser til universiteter og høyskoler. Fase 4 ønsker å stimulere skolene til utadvent aktivitet der eleven som forsker i praksisnære og hverdagslige situasjoner skal være grunnlaget for samarbeidet. Skolene kan våren 2012 søke om ressurser til å etablere/videreutvikle samarbeid med eksterne aktører. Det vil bli tilført skolene utviklingsmidler etter skolens aktivitetsnivå og utvikling. Tre innsatsfaktorer har hatt stor betydning: Felles tiltak hvert år for alle skolene Avsette midler til skolene hvert år Årlig fagoppfølging og analyse av skolens utviklingsarbeid i realfag Alle skolene i Bergen er i gang med kvalitetssikring og videreutvikling av et helhetlig og systematisk læringsarbeid innenfor fagfeltet. NORM begrepet er blitt førende for skolenes tilnærming til læringsarbeidet. Skolene er kommet noe ulikt i utviklingsarbeidet, men felles for alle er at de har økt fokus på arbeidet med realfag. Det er i dag stor oppmerksomhet rundt, og fokus på realfag i bergensskolen. Vi er allikevel på langt nær i mål. Internasjonale undersøkelser (TIMMS og PISA) viser at norske elever presterer under middels i realfagene. Selv om en de siste årene har sett en positiv utvikling, er det langt igjen til norske elever er på et internasjonalt høyt nivå. Bergenselevene scorer noe bedre enn nasjonalt snitt på nasjonale prøver i regning og på eksamen, men ligger noe under de andre store byene. Det er og for mange elever som ha for dårlige resultater til avgangsprøven (for detaljer mht resultater se kap. 2.4). Ambisjonen er fortsatt å nå målet slik det ble formulert i strategiplanen Et felles løft for realfagene (Kunnskapsdepartementet juli 2006): Norge må foreta en snuoperasjon i både holdninger til og arbeidet med realfag. Målgruppen for NORM-prosjektet ble utvidet til også å gjelde fire utvalgte kommunale barnehager, med fokus på oppveksttun. Planen søkte 1) å legge til rette for samhandling i et 5

6 sammenhengende læringsløp fra barnehage til videregående skole og 2) å legge til rette for å etablere spennende og utfordrende samhandlingsarenaer mellom barnehage/skole og forskning/arbeidslivet. Det var enighet om at den barnehagefaglige eksperimenterende tilnærmingen og den kunnskapsbaserte skoletradisjonen og kunne ha mye å tilføre hverandre. Et av målene var å styrke barnehagenes kvalitet ved å synliggjøre kommunale barnehagers profil for eksempel innen kultur, miljø og fysisk aktivitet, samt øke realfagskompetansen i barnehagene gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter. Dette skjer gjennom: Pedagogiske utviklingsprosjekt knyttet til oppveksttun Kompetanseheving blant ansatte Prosjektet språk- og tallforståelse 2.2 Lærerkompetanse Gode lærere er det viktigste for elevenes læring i skolen. Bergen er blant de kommuner i landet som har høyest dekning av lærere med godkjent utdanning når det gjelder formell lærerkompetanse. Kompetanseforskriften er nå i ferd med å skjerpes, og Kunnskapsdepartementet ønsker at kravene til kompetanse for å undervise i matematikk på ungdomstrinnet skal være 60 relevante studiepoeng, og 30 relevante studiepoeng for å undervise i andre realfag på ungdomstrinnet. På barnetrinnet er det foreslått 30 studiepoeng for å undervise i matematikk. Kravene er tenkt å gjelde fra 2014, da de første lærerne fra ny lærerutdanning er ferdig utdannet, og skal kun gjelde for de som tar utdanning etter at bestemmelsen er trådt i kraft. Kartlegging av lærerkompetansen i Bergen viser at om lag 10 prosent av lærerne på ungdomstrinnet som underviser i matematikk mangler studiekompetanse i faget. 19 prosent har mindre enn 30 studiepoeng. 36 prosent har mellom 30 og 60 studiepoeng og rundt 34 prosent har 60 studiepoeng eller mer. Her ligger bergenslærerne høyere enn det nasjonale snittet. På barnetrinnet er det 20 prosent av lærerne som underviser i matematikk som ikke har studiepoeng i faget, 41 prosent har mellom 15 og 19 studiepoeng, 31 prosent har mellom 30 og 59 studiepoeng og 8 prosent har over 60 studiepoeng. Blant naturfagslærerne på ungdomstrinnet har vi ikke tall fra Bergen, men nasjonalt oppgir ca 20 prosent at de ikke har studiepoeng i faget, og ca 10 prosent har færre enn 30 studiepoeng. Også internasjonale undersøkelser viser at skolenes samlede kompetanse i realfag fremdeles må styrkes. Andelen norske lærere på 8. trinn med fordypning i matematikk og naturfag ligger langt under det internasjonale gjennomsnittet (TIMMS 2007). En kompetansekartlegging av barnehagepersonalets kompetanse på fagområde Natur, miljø og teknikk viser også lav formell kompetanse. Lærerne må i tillegg til matematikkfagligkompetanse også ha didaktisk kompetanse, det vil si kompetanse i hvordan planlegge, organisere, gjennomføre og vurdere opplæringen. En lærer med sterk faglig og didaktisk kompetanse vil ha større muligheter til å variere og velge ulike innfallsvinkler til lærestoffet. Bedre didaktisk kompetanse vil også sette læreren i stand til å forstå elevenes tankegang og vite hvordan hun skal arbeide videre med elevers misoppfatninger/misforståelser i matematikk (jf. Matematikk for alle:2010). Når det gjelder didaktisk kompetanse viser resultatene fra TIMMS 2007 at norske lærere fremdeles har liten formell kompetanse. I tillegg er det å bli sett og bekreftet motiverende. For å oppnå lærelyst må lærerne legge stor vekt på å utvikle gode relasjoner til den enkelte elev, opptre faglig støttende og anerkjennende. Lærerne skal ha høye forventninger til elevene og samtidig skape gode, positive relasjoner mellom elever og mellom lærer og elev. 6

7 Læreplanen LK-06 har stort fokus på 5 grunnleggende ferdigheter; lesing, skriving, regning, digitale- og muntlige ferdigheter. I flere år har bergenslærerne på de fleste skoler arbeidet med og fått forståelsen for viktigheten av lesing i alle fag. Lærerne ser etter hvert på seg selv som leselærere i alle fag. Denne følelsen har ikke lærere generelt når det gjelder den grunnleggende ferdigheten regning i alle fag. En utfordring er derfor å få bevisstgjorte lærere og elever på regningens plass som grunnleggende ferdighet i alle fag. Økt fokus på og forståelse for regning i det enkelte fag gir bedre forståelse for det enkelte fag. Det ønskes derfor en større fokus på den grunnleggende ferdigheten regning i alle fag og at lærere ser på seg selv som regnelærere for å støtte læring i fagene. Det er behov for styrking av kompetansen i matematikk på alle nivåer. Forståelse for arbeid med regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, hos alle lærere, praktisk tilnærming til abstrakt matematisk tenkning og modellering gir behov for tilført kompetanse til skolene (Niss og Høigard Jensen, 2002). I løpet av de 4 siste årene ( ) har: 80 lærere tatt videreutdanning i matematikk 15 stp, 11 stk tatt videreutdanning i matematikk 30 stp. I løpet av de 4 siste årene ( ) har: 103 lærere fått videreutdanning i naturfag 15 stp, ingen fått videreutdanning i naturfag 30 stp. I løpet av de 4 siste årene ( ) har: 11 barnehager med et snitt på 3 førskolelærere / barne - og ungdomsarbeidere / assistenter deltatt i prosjektgrupper i Antall, rom & form med nettverksledere fra hhv Høgskolen i Bergen og NLA Lærerhøgskolen. Hovedutfordringene fremover er å øke lærernes faglige og didaktiske kompetanse i realfagene og samtidig bevisstgjøre og gjøre lærere trygge og kompetente i sin rolle som regnelærer i alle fag. 2.3 Arealer, utstyr og læringsressurser for realfagsarbeid I fase 1 og 2 av NORM-prosjektet har skolene fått tildelt NORM-grunnpakken, en utstyrspakke med moderne hjelpemidler i realfagsarbeidet. Samtidig har skolene kommet langt i å kartlegge og systematisere utstyret de har. Gjennom strategier og støtteordninger har Byrådsavdeling for barnehage og skole stimulert skolene til modernisering og fornying etter lokale behov. For at elevene skal oppleve større grad av motivasjon og mestring i realfagene er det nødvendig at opplæringen og arbeidsmåtene i realfag blir mer praktiske, utforskende og virkelighetsnære. Det er derfor viktig med en videre oppgradering av både arealer og utstyr, og at skolene tar i bruk de læringsressursene de har. Fire barnehager / oppveksttun fikk også en grunnpakke med tjenlig digitalt utstyr, og kunne i tillegg rette ønsker om andre materiell og tjenester. Det fremgikk for øvrig at barnehagene hadde behov for midler til transport for å komme seg til ulike steder, som VilVite-senteret. Følgende skoler er rehabilitert / bygget nye de siste fire årene, og disse har fått tilrettelagt arealer til realfag i den forbindelse: Hop, Rådalslien, Apeltun, Bjørndalsskogen, Ådnamarka, Søråshøgda, Sædalen. I skolebruksplanen er det vektlagt at det skal være arealer til realfag. 7

8 2.4 Elevkompetanse Det er veldokumentert gjennom forskning, nasjonale prøver og internasjonale undersøkelser at norsk skole har utfordringer i realfagene, og at Norge ligger under OECD-gjennomsnittet på internasjonale tester. Selv om de siste undersøkelsene der norske elver sammenlignes med elever i land viser en svak fremgang (TIMMS 2007, PISA 2009), presterer fortsatt norske elever svakere enn i land det er naturlig å sammenligne seg med. De tre siste årene har rundt 25 % av bergenselevene fått karakteren 1 eller 2 til avgangsprøven på 10.trinn i matematikk, dette er en langt høyere andel enn i de andre fagene. Bergen skiller seg ikke her fra resten av landet. Kompetanse i matematikk er viktig for gjennomføring i videregående opplæring, særlig for de svakeste elevene (Falch mfl 2011, St. meld. 22 Motivasjon-Mestring - Muligheter 2011). De nasjonale prøvene i regning viser at bergenselevene scorer litt bedre enn elevene i Hordaland og nasjonalt, mens sammenlignet med Stavanger og Oslo hadde bergenselevene noe dårligere resultater i Bergen ligger også en tidel under snittet for de andre storbyene på matematikk eksamen (2010). Samtidig viser imidlertid kartleggingsprøver på 2. trinn at andel elever i kritisk sone er gått ned, men elevene i Bergen presterer fremdeles svakere enn målsetningene for regning og matematikk slik de er formulert i Bergen kommunes kvalitetsstandarder. Selv om noen tendenser viser en bedring i resultatene, både lokalt og nasjonalt, er det en utfordring at norske elever presterer godt under det som er et internasjonalt gjennomsnitt i realfag. I flere år har bergensskolen hatt kartleggingsprøver i leseferdighet på de første trinnene i skolen. Disse resultatene har bedret seg hvert eneste år med flere elevsvar i kategorien "alt rett eller svært nære" og færre elevsvar i kategorien "kritisk sone". Lærere uttrykker at analyse av resultater fra disse kartleggingene er med å sette fokus på den grunnleggende ferdigheten og er til hjelp for videre arbeid. Leseresultatene har vist at fokus på lesing gir resultater. Denne effekten ønsker en også i regning. Kartleggingsprøver i regning på flere trinn vil øke den tidlige innsatsen på grunnleggende ferdigheter. Mer fokus på grunnleggende tallforståelse og regneferdigheter vil øke andelen av elever som har en funksjonelle grunnleggende ferdigheter i regning i alle fag. Motivasjon er nær knyttet til mestring. Det er viktig at flere elever kan oppleve mestring av matematikkfaget, uavhengig av hvilket nivå de er på. Klarer en å oftere vise elevene den praktiske relevansen av regning i sin naturlige form i de ulike fagene vil regningen oppleves mer relevant for elevenes hverdag. Det er en utfordring å øke motivasjonen, styrke læringen og bedre læringsresultatene, spesielt å styrke ferdighetene i regning i alle fag og forståelsen i matematikk, slik at flere elever lykkes bedre og at de elevene som sliter tidlig blir sett og fulgt opp. Det er en utfordring at vi på naturfag ikke har noen felles nasjonale eller kommunale målepunkter for naturfagkompetanse før muntlig eksamen i naturfag til sommeren i 10. trinn. I barnehagen møter barn i mindre grad matematikkfaglig praksis, sett i forhold til eksempelvis pedagogisk arbeid med språk eller sosial kompetanse. 8

9 2.5 Etableringen av valgfag i ungdomstrinnet Det skal utvikles nasjonale læreplaner for valgfag. Til skoleåret skal det utvikles og tas i bruk læreplaner for åtte valgfag. De øvrige læreplanene for valgfag skal utvikles og tas i bruk fra skoleåret Valgfagene skal være praktisk innrettet og føre til økt motivasjon og læring. De skal være tverrfaglige og ha innholdselementer fra minst to fag. Alle skolens fag skal inngå i minst ett valgfag. Noen av valgfagene kan knyttes direkte til det eksisterende realfagsarbeidet i skolen, som "Forskning i praksis", "Design og redesign" og Teknologi og praksis". 2.6 Barnehagen og skolen som lærende organisasjon Ved å ta i bruk helhetlig system for kvalitetsutvikling har Bergen kommune etablert et tjenlig system for skoleutvikling. Gjennom dokumentasjon av resultater, rutiner og rapportering, analyse og oppfølging arbeides det systematisk på alle skoler for å oppnå et best mulig læringsutbytte. Den årlige fagoppfølgingen på alle skoler bidrar til å styrke skolenes helhetlige kompetanse i utviklingsarbeid. Fagoppfølging og veiledning på alle skolene har gitt god oversikt over de ulike prosessene og aktivitetene som drives. Realfag har en sentral plass i fagoppfølgingen, de fleste skoler har fått hjelp innen realfag etter fagoppfølgingsmøtene. Ut i fra gitte kvalitetsstandarder i realfag, har skolene laget egne utviklingsplaner, hatt fagoppfølging og analysert resultater fra kartlegginger og nasjonale prøver. Gjennom NORM-prosjektet og fagoppfølgingen satses det på å utvikle læringsprosesser i hele personalet. Dette for å skape felles visjoner og tanker om det realfaglige arbeidet ved skolene og for at lærerne og skolene skal utvikle et felles språk i møte med realfagene. Det settes videre i gang prosesser med faggrupper og ressurspersoner ved skolene. I tett samarbeid med ledelsen ved skolene støttes skolenes faglige utviklingsprosesser. Felles utarbeidelser av planer, forståelse for og implementering av planene fører til videre diskusjoner rundt teamarbeid, organisering av opplæringen og metodevalg. Oppfølgingen av hver enkelt skole viser at skolenes helhetlige didaktiske kompetanse i realfag er økt, men at det systematiske arbeidet må fortsette og videreutvikles gjennom tjenlige helhetlige planprosesser. Det er en kontinuerlig utfordring å jobbe med å være en lærende organisasjon og for at NORM satsingen skal komme alle lærerne til del. Prosjektnettverket for de fire barnehagene og oppveksttunene i NORM viste positive resultater med hensyn til erfaringsdeling. Erfaringen her viser imidlertid at arbeidet for å etablere lærende organisasjoner krever tett-på-ledelse og kontinuerlig oppfølging. Lederne i barnehage og skole har en viktig rolle i å utvikle arbeidsplassen som en lærende organisasjon, også på dette fagfeltet. Det er viktig at nye ledergrupper ser sitt ansvar/rolle i å drive helhetlig utviklingsarbeid i realfag. Få enhetsledere i barnehager og skoler i Bergen har selv realfagsbakgrunn, det kan derfor være en utfordring for alle ledere å se sin rolle i å drive fram realfagssatsingen. 2.7 Samarbeid med eksterne kompetansemiljøer Det har blitt etablert kontakt med flere lokale og nasjonale kompetansemiljøer i realfag. Gjennom ulike tiltak og prosjekter er fagavdelingen, barnehager og skoler aktive deltakere. 9

10 Det er en utfordring å utvikle et samarbeid med eksterne kompetansemiljøer - et tettere og nærmere samarbeid gjennom å utvikle forpliktende samarbeidsavtaler 3. Mål Hovedmålsetting: Barn og unges kompetanse i og interesse for realfag og teknologi styrkes Gjennom praksisnære, hverdagslige og naturvitenskapelige arbeidsmetoder i tilrettelagte læringsarealer etableres det læringssituasjoner med et tydelig fokus på barn som forsker både ute og inne. I sitt arbeid med realfag møter barn læringssituasjoner som bygger på NORM (Nysgjerrighet, Opplevelse, Refleksjon og Mestring). 3.1 Mål for elevkompetanse styrke grunnleggende ferdigheter og øke forståelsen for realfag til barn og unge i bergensskolen. Gjøre barn og unge glade i fagfeltet, kompetente, og interesserte i å anvende og videreutvikle sin kompetanse bedre læringsresultater i matematikk og styrkede regneferdighetene i alle fag oppnå mål i samsvar med gjeldende kvalitetsstandard 3.2 Mål for læringsarbeidet tilnærming til lærestoffet via praksisnære, utforskende og virkelighetsnære situasjoner gjøre læringsarbeidet mer praktisk, relevant og engasjerende for å øke forståelse og motivasjon og vise fagenes nytteverdi. praktisere mer samarbeidslæring og fokus på kommunikasjon, realfaglig språk og begreper ha tydelig fokus på elevene som forskere både ute og inne gjennom åpen, problemløsende tilnærming fremme nysgjerrighet, opplevelser, refleksjon og mestring i møte med realfagene (NORM) 3.3 Mål for lærerne at alle skal arbeide som, og ha forståelse for, at de er regnelærere i alle fag øke fag-, metode og fagdidaktisk kompetanse innenfor realfag lærerne skal delta aktivt i utvikling av skolen som lærende organisasjon øke lærernes kompetanse. Antall lærere med 30 studiepoeng skal øke med 15 lærere pr år. 3.4 Mål for læringsarenaer tilrettelegge tjenlige forskerareal til realfagsarbeidet i samsvar med skolebruksplanen gjennom å oppruste og modernisere inventar og utstyr skal det legges til rette for gode fysiske rammer, både inne og ute, som fremmer elevenes læringsutbytte 10

11 3.5 Mål for arbeid i barnehagen barn i barnehagen skal få møte arbeid med realfag på en engasjerende og undrende måte sammen med kompetente voksne de ansatte i barnehagen skal få økt kompetanse i realfag stimulere og øke barns språk og begrepsforståelse i realfag 4 Strategier for Bergen kommune vil ha 5 strategier for å nå de overordnede målene i sin realfagssatsing: Videreutvikle en tydelig LEDELSE Styrke LÆRERENS kompetanse Videreutvikle en LÆRENDE ORGANISASJON gjennom å vektlegge observasjon, refleksjon og praksisendring Satse på LEVENDE LÆRINGSARBEID som er utforskende og praksisnært Se LÆRINGSLØP I SAMMENHENG med fokus på tidlig innsats og sammenheng mellom nivåer 4.1 Ledelse Nest etter læreren representerer ledelsen den viktigste enkeltfaktoren for barnets læring (Leithwood 2004). For å lykkes med utviklingsarbeid, må alle ledd i organisasjonen trekke sammen og i samme retning, utvikling må med andre ord styres og ledes. Ledelsen på skolen og barnehagen er sentral for å utvikle lærende organisasjoner (Senge 1990, Lillejord 2003). I Bergen kommune skal læring og pedagogisk ledelse være en skoleleders første prioritet. Skolelederne skal skape visjoner som motiverer og inspirerer og bidra til utvikling av en lærende organisasjon gjennom å bidra til utvikling av medarbeidere. Videre skal hun/han lede læringsarbeidet: stille krav til, legge til rette for og følge opp læringsaktiviteten (byrådssak Skoleledelse for fremtiden). Gjennom helhetlig og systematisk realfaglig utviklingsarbeid skal det etableres tett kontakt med lederteam (rektor og avdelingsledere) ved alle skolene og mellom skolene. Lederteamene skal utvikles til å være i stand til å håndtere utviklingsprosesser på egen skole med de kontroll og støttetiltak dette krever, et verktøy for dette kan være skolevandring. For å fremme læring i realfag trenger vi ledere som ser sammenhenger, etterspør, trykker på og utvikler konstruktive faglige fellesskap. Det skal legges til rette for at ledergruppene har tilstrekkelig realfaglig kompetanse til å drive frem dette arbeidet på egen skole. 4.2 Læreren Forskning viser at læreren har avgjørende betydning for elevenes læring (Stortingsmelding nr. 11 ( )). Lærerens faglige, fagdidaktiske og metodiske kompetanse er avgjørende for gode resultater i læringsarbeidet. Inspirerende og engasjerende lærere er gode forbilder for elevaktivt læringsarbeid. Lærere som inngår i en positiv og støttende sosial relasjon med eleven bedrer læringsmiljøet og læringseffekten (Hattie, 2009). Nyere læringsformer og praksisnære strategier krever ny kompetanse i organisasjonen. 11

12 Gjennom ulike strategier og tiltak skal det legges til rette for videre kompetanseutvikling slik at skolenes samlede realfagskompetanse er tilfredsstillende. Innføringen av valgfag i ungdomsskolen stiller nye krav til lærernes samlede didaktiske og pedagogiske kompetanse. Bergen kommune må sikre god kvalitet på de nye valgfagstilbudene ved å støtte lærerne i deres arbeid med å utvikle gode valgfag. Gjennom samarbeid med høyskoler, universiteter, kompetanse- og resurssentra skal Bergen kommune være pådriver i målrettede aktiviteter for å høyne lærerkompetansen i realfag. Det skal satses på og legges til rette for barnehager og skoler som ønsker å utvikle personalets kompetanse innenfor området regning som grunnleggende ferdighet og innenfor fagdidaktikk i realfagene matematikk og naturfag. Vedlagte tiltaksplan utdyper flere av disse satsingene. I sammenheng med kurs, konferanser, etter- og videreutdanningstilbud som kommunen har ansvar for skal kompetanseheving i realfag prioriteres. Dette er avgjørende for innføringen av realfaglige valgfag i ungdomsskolen. 4.3 Lærende organisasjon Barnehagene og skolene skal videreutvikles som lærende og dynamiske organisasjoner, det vil si at organisasjonen kontinuerlig må jobbe med observasjon, refleksjon og praksisendringer. Dette innbefatter arbeid med arbeidsplassens kultur, og må derfor pågå over lang tid for at utvikling og endringer skal bli varige. Det må legges til rette for at ansatte kan lære av hverandre gjennom samarbeid og at enheten er åpen for impulser utenfra. En lærende organisasjon har endringskapasitet og vilje til kontinuerlig utvikling. Målet er å lære, og å lære sammen i en organisasjon som verdsetter dette. Byrådsavdeling for barnehage og skole ved Fagavdelingen skal i samarbeid med ledelsene legge til rette for å lære sammen og utvikling innen realfag skal være preget av dette. Det er utarbeidet kvalitetsstandarder for arbeidet med realfag i skolene. Gjennom å etablere noen felles, obligatoriske strukturer og strategier søker Bergen kommune å utvikle et helhetlig læringsarbeid for elevene i bergensskolen. Slike strategier setter krav til god ledelse og oppfølging både sentralt og lokalt. Skolene oppfordres til å utvikle helhetlige strategier som ivaretar skolens ståsted i læringsarbeidet. Gjennom å stimulere til erfaringsutveksling mellom skoler og innad på skoler skal Bergen kommune bidra til utvikling av nye tilnærmingsmåter og metoder i arbeidet med realfagene. Eksempler kan være faglige nettverk mellom skoler, kursrekker med utprøving av metoder og tilnærminger til læring mellom samlinger eller annet faglig arbeid. Nyere forskning innen læring og realfag skal gjøres kjent. Det må stimuleres til arbeid i team der samarbeid skjer både mellom realfagslærere og mellom realfagslærere og andre lærere. Skolene må utvikle en forpliktende delingskultur. Valgfag skal fra skoleåret i ungdomsskolen. Noen av disse valgfagene har tydelig realfaglig karakter. Ved innføringen av de nye valgfagene er samhandling om tjenlige organiseringsformer som tilgodeser fagets egenart av stor betydning. 12

13 Skoler som har utviklingsarbeid knyttet til realfaglige temaer vil få støtte til å se andre didaktiske elementer inn i dette arbeidet. Dette kan være bruk av digitale hjelpemidler i realfagsarbeidet, fokus på lesing av realfaglige tekster, vurdering av elevkompetanse i realfag eller andre viktige emner som har effekt på elevenes læringsutbytte. I sammenheng med kurs og konferanser som kommunen har ansvar for må innholdet ha relevans til skolens systemiske utviklingsprosesser. Bergen kommune søker å skape forståelse for sammenhengene mellom ressursinnsats, arbeidsprosesser og læringsresultater. Gjennom systematisk utvikling og bruk av verktøy som kartleggingsprøver, nasjonale prøver og eksamensresultater søker Bergen kommune å bidra til kvalitet og systematikk i arbeidet med kartlegge elevkompetansen. Systematisk arbeid med dokumentasjon av elevkompetanse og bevisst utvikling av analysekompetanse i alle ledd i organisasjonen skal styrkes. Bergen kommune skal fortsatt ha åpenhet om tilstand, utvikling og kvalitet i skolen, slik at både tellinger og fortellinger om skolen synliggjøres. På skolenivå må systematisk analyse av resultater over tid gi retning for arbeidet. Dette må kvalitetssikres slik at kartlegging følges opp av tiltak for alle elevgrupper. Gjennom helhetlig system for kvalitetsutvikling og nær oppfølging og kontakt med skolene skal Bergen kommune legge til rette for videre fag- og skoleutvikling i realfagsarbeidet Fagoppfølging er etablert som en integrert del av dette Erfaringene fra fagoppfølgingen viser at når fagutvikling blir enhetlig og gjennomgripende for skolen fører den til og fordrer skoleutvikling. Byrådsavdeling for barnehage og skole, ved Fagavdelingen tar sikte på å evaluere barnehagenes utviklingsarbeid i realfag. 4.4 Levende læringsarbeid Nyere forskning på hva som fremmer læring i realfag viser at læringsarbeidet bør skje gjennom praksisnære, virkelighetsnære situasjoner basert på problemløsende, naturvitenskapelige arbeidsmetoder med tydelig fokus på barn og ungdom som forskere både ute og inne. Denne arbeidsmetoden krever andre organiseringsformer enn de tradisjonelle. Praktisk og forskende læringsarbeid lar seg vanskelig gjennomføre innenfor tradisjonelle organiseringsformer som for eksempel en standard fag- og timeplansmatrise. Utviklingen av tjenlige organiseringsformer og ressursdisponeringer er avgjørende for et levende læringsarbeid med høy kvalitet. Faglig samarbeid mellom barn og unge øker problemløsnings-, tankegang-, resonnerings- og kommunikasjonskompetansen hos barn. En vridning fra individuelle, lukkede "oppskriftsoppgaver" mot flere åpne, rike oppgaver med lav inngangsterskel gjør tilpasset opplæring for alle elever mulig innenfor læringsfellesskapet. Vektlegging av språk og begreper i realfag er viktig for å bygge forståelse og å unngå misforståelse og misoppfatninger (Dowker 2009). Det er viktig med fokus på utvikling av et mangfold av lesestrategier for ulike realfaglige tekster. Det må arbeides for spredning av denne tilnærmingen til læring i Bergensskolen. Elevaktive arbeidsformer utfordrer skolen til å omprioritere ressurser og organisere læringsarbeidet på nye måter. Det må gjennomføres strukturelle grep for gjennomføring av for 13

14 eksempel forskningsuker/dager, grubleoppgaver, utforskende hjemmeoppgaver ute og inne. Dette utfordrer skolene til å etablere helhetlige strategier for læringsarbeidet. Skolene må sørge for å spille på lag med effektive prinsipp for læring. Opplæringen må bygge på kunnskap eleven allerede har. Kartlegging blir derfor et viktig element for undervisningsplanlegging og tilpasset opplæring. Vurdering, både tilbakemeldinger og fremovermeldinger i tillegg til egenvurdering er viktige, effektive verktøy for økt kompetanse. Dialog, diskusjoner, arbeid med mål for opplæringen og utvikling av elevenes forståelse for egen læring. Skolene må ta i bruk de tjenestene som de nasjonale resurssentrene tilbyr. De har høy faglig kvalitet og kan hjelpe skolene i deres lokale utviklingsarbeid. Alle ressurssentrene tilbyr hjelp og støtte via nettbaserte ressurser. Videre satsing og utvikling av skolenes digitale læringsstrategi blir avgjørende for å lykkes. Byrådsavdeling for barnehage og skole skal bidra til videre utvikling av teammodeller, ressursdisponering og alternative organiseringsformer. Gjennom å avsette midler til kursvirksomhet, konferanser, erfaringsutveksling og veiledning bidrar Byrådsavdeling for barnehage og skole til videre utvikling på disse områdene. Det skal innføres i alt valgfag i ungdomstrinnet. Flere av de nye valgfagene har realfaglig karakter med tydelig forankring i kommunens eksisterende NORM satsing. Gjennom ulike tiltak og aktiviteter skal Bergen kommune bistå og stimulere skolene i etableringsfasen og utviklingen av valgfagene. Målet er å innføre valgfag etter intensjonene i de nasjonale føringene og samtidig klare å ivareta de faglig og didaktisk standardene som er utarbeidet for realfagene. Bergen kommune skal være pådriver i skolenes planlegging og organisering av valgfagstilbudet med fokus på realfagene. Gjennom samhandling med regionale kompetansesentra og erfaringsdeling mellom skoler skal det utvikles veiledninger i valgfagene: Forskning i praksis -elevene skal utvikle analytiske, faglige og formidlingsevner gjennom forskningsprosjekt på selvvalgte tema innen skolens fag. Teknologi i praksis -elevene skal utvikle teknologisk kunnskap gjennom å konstruere og fremstille gjenstander ved hjelp av varierte materialer og teknologiske løsninger. Bygg og utstyr danner en viktig ramme for læring både i barnehage og skole og påvirker sterkt de mulighetene barn og voksne har for å utfolde seg i læringsmiljøet. Inspirerende tjenlige og moderne læringsarealer med gode laboratorier og aktivitetsområder ute og inne fremmer elevaktive læringsstrategier. Ut fra føringene i Skolebruksplanen og nært samarbeid med skolene skal det utvikles en ny felles forståelse for hva som er tjenlig rom, omgivelser og utstyr for utvikling av realfagskompetansen på ulike trinn. Eksempler på arealer kan være verksteder for undring, tilkomst-rom direkte inn fra naturen for utforsking og arbeid med ulike materialer fra naturen, undringsrom på barneskoler, forskerrom på ungdomsskoler, forsøksstasjoner(også ute) og laboratorium tilpasset praktiske øvelser og demonstrasjoner. Økt fokus på bruk av hensiktsmessige, konkrete hjelpemidler som representasjon for og modellering av praktiske situasjoner. Dette styrker forståelsen og er nødvendig på veien videre mot det abstrakte formelle symbolspråket i realfag. Ved realisering av investeringsprosjektene omtalt i vedtatt skolebruksplan og i byrådets forslag til økonomiplan tilrettelegges det også for arealer til realfag. 14

15 I tråd med vedtatt areal- og funksjonsprogram (skolebruksplanen) vil det for trinn tilrettelegges for arealer i elevenes hjemmeområde. Når det gjelder trinn etableres det eget laboratorium tilpasset praktiske øvelser og demonstrasjoner i fysikk, kjemi, biologi og teknologi. Følgende større investeringsprosjekter med tilrettelagte arealer til realfag planlegges i kommende fireårs periode: * Hellen * Landås * Ny-Krohnborg * Søreide * Nattland * Seimsmyrane * Ulsmåg * Holen (ungdomstrinnet) * Damsgård 4.5 Læringsløp i sammenheng Både nasjonal og internasjonal forskning viser at tidlig innsats er viktig for livslang læring. Et godt pedagogisk tilbud før skolealder har positive effekter for læring og utvikling hos alle barn, uavhengig av familiebakgrunn. De siste 20 årene har vi fått økt kunnskap om den betydningen småbarnsperioden har for individets mulighet for livslang læring (Frost 2006, Aukrust 2006). Grunnlaget for en positiv utvikling legges allerede før barna begynner på skolen. Førskolealderen er en svært læringsintensiv periode. Etableringen av NORM-barnehagene har økt kompetansen og bevisstheten omkring naturvitenskapelige arbeidsmetoder i barnehagen. Det skal satses videre på å utvikle gode strategier for aktiviteter innenfor fagområdene "antall rom og form" og "natur, miljø og teknikk". I kommende fireårsperiode vil erfaringer fra prosjektet forsøkes implementert i flere barnehager/oppveksstun. Nasjonal strategiplan Realfag for Framtiden vektlegger tydelig at barns utvikling og læring gjennom hele løpet fra barnehage, via grunn-, og videregående opplæring til høyskoleutdanning, skal sees i sammenheng. Rammeplan for barnehagene har en tydeligere understreking av fagområdene enn tidligere planer. Utvikling av elevkompetansen og grunnleggende ferdigheter er gjennomgående for alle trinn i grunnskolen. Innenfor satsingsområdet grunnleggende realfagkompetanse er det en overordnet strategi at elevenes kompetanse må bygges stein på stein uavhengig av det årstrinnet eleven er kommet til. Dette er spesielt viktig i barns utvikling innefor fagfeltet realfag. Fagets egenart og krav til modning og forståelse må settes i et systematisk langsiktig læringsperspektiv. Overgangene mellom barnehage og skole, barneskole og ungdomsskole og fra grunnskole til videregående skole må vies særskilt oppmerksomhet gjennom samhandling og dialog. Førskolelærere og lærere må kjenne til sammenhengen mellom fagområdene og fagene i henholdsvis barnehagen og grunnskolen, og ikke minst å sikre at barna opplever sammenheng og progresjon i læringsinnholdet og arbeidsmåter. Dette viktige arbeidet er i en oppstartsfase i Bergen kommune. 15

16 5. Økonomi Strategiene gjennomføres innenfor Byrådsavdeling for barnehage og skoles gjeldende driftsog investeringsrammer. 16

17 Vedlegg 1 Tiltaksplan Tiltak for utvikling av enhetene Flere av tiltakene i den eksisterende realfagsplanen "Handlingsplan for grunnleggende realfagskompetanse og rulleringsplanen Stimulerende realfagsomgivelser er iverksatt, men på langt nær fullført. Denne planen skisserer således videreføringer og oppfølging fra eksisterende realfagsplan, samt etablering av nye tiltak. Tiltaksplanen er strukturert i seks hovedområder: - Tiltak rettet mot utvikling av enhetene (Ledere, lærere, lærende organisasjon, levende læringsarbeid/undervisning og læringsløp i sammenheng) - Tiltak rettet mot nasjonale kompetansesentre - Tiltak rettet mot regionale kompetansesentre - Tiltak rettet mot prioriterte prosjekter og aktiviteter i barnehage og skole - Tiltak rettet mot mangfoldet i Bergen - Tiltak rettet mot modernisering av arealer og utstyr Fagavdeling barnehage tilstreber å sette læringsløp i sammenheng, flere av tiltakene favner derfor hele barnas oppvekst fra barnehage til slutten av ungdomsskolen. 1.1 Ledere Lokalt utviklingsarbeid må være forankret i og drives av skolens ledelse. Helhetlige og systematiske strategier må ledes og implementeres. Detter forutsetter at ledelsen ved skolen har grunnleggende kjennskap til realfagenes egenart. Det skal etableres møteplasser hvor ledernes erfaringer fra forskningsbasert utviklingsarbeid i realfag, som gir positiv effekt på læring, blir vektlagt. Ledelsen på skoler som på denne måten er i gang med utvikling av tjenlige metoder for læringsarbeidet i realfag, får et særlig ansvar for erfaringsdeling og kompetansespredning. Det skal legges økonomisk til rette for tjenlige møteplasser hvor spredning av gode ledelsesstrategier for å drive utviklingsarbeidet står sentralt. Byrådsavdeling for barnehage og skole tilstreber at en stor del av de samlede midlene til utviklingsformål, tildeles enheter som, etter en samlet vurdering, synliggjør et utviklingsformål som er i tråd med kommunens føringer. 17

18 Gjennom satsing på enkeltskoler ønsker Byrådsavdeling for barnehage og skole å bidra til lokalt utviklingsarbeid knyttet til metodisk utvikling ved enkelte skoler. Satsingen berører også barnehager, som vil tildeles midler, enten i form av finansiering av fellestilbud eller enkeltstøtte. 1.2 Lærere Bergen kommune vil styrke den formelle kompetansen i realfag i bergensskolen. Kompetansen innen realfagene matematikk og naturfagene må styrkes. Satsingen på videreutdanning 15 studiepoeng (for barnetrinnet) skal fortsette. Videreutdanning 30 studiepoeng (for u-trinnet) må opprioriteres. Byrådsavdeling for barnehage og skole skal finansiere videreutdanning i realfag for 15 lærer pr. år i løpet av den neste fireårsperioden. Alle lærere skal arbeide som og føle seg som regnelærere i alle fag. Tilføre kompetanse for hele personaler med fokus på bevisstgjøring og fokus på den grunnleggende ferdigheten regning i alle fag. Utvikle regnelos som en videreføring av leselos i samarbeid med nasjonale senter. Innføringen av valgfag i ungdomsskolen stiller krav til lærernes samlede didaktiske og pedagogiske kompetanse. Lærerne må settes i stand til å lage gode lokale, praksisnære valgfag forankret i sentralt gitte føringer. Byrådsavdeling for barnehage og skole skal etablere strategier og arena som skal støtte lærerne i deres arbeid med å utvikle gode valgfagstilbud. Det skal utarbeides veiledninger for dette lokale arbeidet. Det er etablert fagressursgrupper innen satsingsområdene i bergensskolen. Ressursgruppene består av pedagoger som ønsker å være med på utvikling og implementering av kommunens føringer for læringsarbeidet i barnehage og skole. Kompetansen til pedagogene skal komme til nytte internt på egen skole, men kompetansen skal også deles med skoler i nærheten. Det er engasjert 46 pedagoger i dette nettverksarbeidet. Videre gjennomføres årlig fagdag for lærerne med fokus kommunens satsingsområder. Ca 1000 lærere deltar. Satsingen på fagdagen og fagressursgrupper skal evalueres og videreføres som virkemiddel til å fremme felles strukturer for læringsarbeid i realfag. 18

19 Det er etablert prosjekter for å utvikle gode strategier for arbeidet med digitale læremiddel i matematikkfaget. De digitale læremidlene KIKORA og Universell matematikk og utprøvingen av kartleggingsverktøyet Alle Teller, er eksempler på dette. Digitale læremiddel i matematikk og kartleggingsverktøy skal tas i bruk på skolene i Bergen. Byrådsavdeling for barnehage og skole ved Fagavdeling skole disponerer to plasser på Nordic Teacher Space Camp. Til nå har 6 lærere fra Bergen deltatt på sommerkursene. Det skal fortsatt årlig delta to lærere på Nordic Teacher Space Camp. Byrådsavdeling for barnehage og skole er alltid representert med pedagoger på større konferanser og samlinger, nasjonalt og internasjonalt som for eksempel BETT, Naturfagskonferansen, NKUL og Novemberkonferansen i matematikk. Seksjon barnehager har deltatt i arbeidsgrupper med relevante aktører for å ivareta målgruppen, blant annet ved gjennomføringen av konferanser om bærekraftig utvikling i barnehage og skole. Nøkkelpersoner innen faglig og didaktisk utviklingsarbeid ved skole og barnehage skal årlig delta på relevante samlinger og konferanser. 1.3 Lærende organisasjon Byrådsavdeling for barnehage og skole søker å skape forståelse for sammenhengene mellom ressursinnsats, arbeidsprosesser og læringsresultater. Gjennomføre kurs som kan hjelpe skolene i å høyne analysekompetanse i alle ledd. Flere prosjekter fokuserer på lokale forsknings og utviklingsarbeid. Gjennom å arbeide som lærende organisasjon oppfordres barnehager og skoler til å videreutvikle de eksisterende aktiviteter og arbeidsformer som har forankring i institusjonens egenart. Byrådsavdeling for barnehage og skole vil legge til rette for kurs og kompetansehevingstiltak og didaktisk nettverksbygging mellom skoler. En tilsvarende nettverksbygging tilsiktes også mellom barnehager. Fase 3 og 4 i NORM stimulerer til lokalt utviklingsarbeid på skolen og mellom skole og nærmiljø, eksterne aktører. 19

20 Det vil bli tilført skolene utviklingsmidler etter skolens aktivitetsnivå og utvikling. Bergen kommune vil legge til rette for at det skapes kontakt mellom skole og næringsliv, frivillige organisasjoner og lag. Etableringen av valgfag i ungdomsskolen stiller krav til er samhandling om tjenlige organiseringsformer som tilgodeser fagets egenart. Dette er av avgjørende betydning for at intensjonen og målet med innføringen av valgfag skal bli oppnådd. Gjennom tett samarbeid med skolene og eksterne kompetansemiljøer skal Bergen kommune legge til rette for utvikling og utprøving av tjenlige organiseringsformer for valgfagene. 1.4 Levende læringsarbeid Stadig utvikling og forbedring av elevenes læringsarbeid i realfag må knyttes nært opp mot hva nyere forskning viser innen fagfeltet. Det er mange aktører nasjonalt og internasjonalt som er engasjert i dette arbeidet. Økt kompetanse hos læreren/lærerteamene ved skolen er et gjennomgående suksesskriterium. Byrådsavdeling for barnehage og skole ønsker å følge opp dette ved å ha tett og forpliktende samarbeid med et bredt spekter av utviklingsmiljøer innen fagfeltet. Samtidig er det viktig å ivareta skolenes kontakt med tilrettelagte realfaglige aktiviteter i barnas oppvekstmiljø. Elevene i Bergen skal oppleve at det er nær sammenheng mellom skolens læringsarbeid i realfag og det de opplever i det daglige som har relevans til realfagene. Forsterke fokus på læringsprinsippene NORM gjennom tett dialog og tilrettelagt oppfølging med alle skoler. Valgfagene i ungdomsskolene i Bergen skal være praktisk innrettet og føre til økt motivasjon og læring. De skal være tverrfaglige og ha innholdselementer fra minst to fag. Alle skolens fag skal inngå i minst ett valgfag. Det skal utvikle føringer for hvordan valgfagenes egenart skal ivaretas. Valgfagene med realfaglig krever langsiktig og systematisk utviklingsarbeid. Lokal forankring og relevans skal ivaretas samtidig som sentralt gitte fagplaner gjennomføres. Det skal etableres fora og didaktiske møteplasser med hovedfokus på å kunne tilby elevene inspirerende valgfag med høyt faglig innhold. Gjennom tett kontakt med skolene og utvidet samarbeid med kompetansemiljøer i Norge skal valgfagene integreres i et levende læringsmiljø. Byrådsavdeling for barnehage og skole skal være pådriver og samarbeidspartner slik at skolene oppnår målet beskrevet i ønsket tilstand innen to år. 20