Merknader til klage på beslutning om nedklassifisering av Jarenvegen

Transkript

1 Kongsvinger kommune Teknisk forvaltning Postboks KONGSVINGER For Andreas Fuglum Brevet er også sendt per e-post til: and reas. Oslo, 29. mars 2017 Deres ref.: Saksansvarlig advokat: Sam E. Harris Merknader til klage på beslutning om nedklassifisering av Jarenvegen 1. Innledning Det vises til brev av 1. mars 2017 fra advokat Jørn Mejdell Jakobsen, der det fremsettes klage på Kongsvinger kommunestyres beslutning av 9. februar 2017 om stenging av Jarenvegen med bom for biler og omklassifisering av deler av veien fra kommunal til privat vei. Klagen er fremsatt på vegne av Oddbjørn og Lilly Roverudseter, Andreas Gjems, Olli Andreas Gjems og Anna Karina Telle og Ivar Gusterudmoen (heretter samlet omtalt som "klagerne"). Klagerne hevder at kommunestyrets beslutning er et enkeltvedtak, og at klagerne har rettslig klageinteresse i saken. Klagerne hevder at det er begått saksbehandlingsfeil ved at saken ikke er tilstrekkelig utredet før vedtak ble fattet, samt at saksforberedelsen fremstår som partisk og ikke objektiv. Videre vises til Kongsvinger kommunes brev av 8. mars 2017, der eierne av Skansgården er gitt frist til 29. mars 2017 for å gi en uttalelse til klagen. Vi representerer eierne, og vil i det følgende fremsette noen merknader til det som anføres i advokat Jakobsens brev. 2. Beslutningen om omklassifisering av deler av Jarenvegen er ikke et enkeltvedtak som gir klagerett Kommunen har truffet beslutning om nedklassifisering av deler av Jarenvegen, hvilket de kan gjøre i henhold til vegloven 7, tredje ledd. Kommunen har stor grad av frihet til å bestemme hvilke veier som skal forbli kommunale med kommunalt drifts- og vedlikeholdsansvar, eller nedklassifiseres til private veier uten drifts- og vedlikeholdsoppgaver for kommunen. Ref.: # /3 Advokatfirmaet BA-HR DA Tjuvholmen alle 16, Postboks 1524 Vika, NO-0117 Oslo, Tel: Fax: Org.nr: NO

2 Nedklassifisering begrunnes gjerne i økonomiske prioriteringer. Men også andre hensyn, så som at kommunen ønsker å forhindre farlig og/eller skadelig gjennomfartstrafikk på en veistrekning, kan begrunne nedklassifisering og stenging av vei med bom. Denne saken er nettopp et eksempel på det siste, der opphør i gjennomfartstrafikk innebærer en prioritering av fredede bygg, trafikksikkerhet for beboere langs veien og myke trafikanter i form av fotgjengere, syklister og ridende. Dette er til syvende og sist tale om politiske prioriteringer fattet av kommunestyret, og det politiske skjønn som er utøvd ligger godt innenfor kompetansehjemmelen i veglovens 7, tredje ledd. Stengning av indre veier for gjennomfartstrafikk er tiltak som foretas i økende grad, og inngår som en naturlig tilpasning til den generelle samfunnsutvikling der hensynet til de stedlige beboere og myke trafikanter i større grad prioriteres foran bilistene. Bilistene blir på sin side henvist til å bruke hovedveiene. Det klare utgangspunkt er at en beslutning om å nedklassifisere kommunale veier til private veier ikke anses som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven som utløser klagerett for «brukerne». Det vises i den anledning til Kommentarutgave til Vegloven av Otto Arnulf Erik Gauer, der følgende er uttalt om 7, tredje ledd: «Vedtak om nedlegging av kommunal veg kan være følbart for brukere av vegen. Det har derfor også i denne forbindelse vært reist spørsmålom adgangen til å angripe et vedtak om nedlegging. Vedtaket er imidlertid som nevnt en rent politisk beslutning og det påhviler heller ikke kommunen noen plikt til å sette vegen i god stand før nedleggelse finner sted.» Vi er kjent med at det er blitt stilt spørsmål ved dette, under henvisning til at dersom den nedlagte kommunale veien skal gå over til å bli privat vei, vil veiens brukere kunne få ansvar for å delta i vedlikeholdet av den privatiserte veien. Til dette skal imidlertid påpekes at nedklassifiseringen i seg selver ikke noe offentligrettslig pålegg som utløser vedlikeholdsplikt for private. Eventuelle vedlikeholdsplikter for brukerne må derimot basere seg på privatrettslig grunnlag, i form av å akseptere å påta seg en slik vedlikeholdsplikt. Dette kan private brukere ha ulike grunner til å ville akseptere, noe eierne av Skansgården gjør, og eventuelt vil også veglovens regler om private veger kunne komme inn. Privatrettslig etablerte forpliktelser faller som kjent utenfor de rettigheter og forpliktelser det vises til i forvaltningslovens definisjoner av «vedtak» og «enkeltvedtak». Et spørsmålom vedlikeholdsplikt vil dessuten uansett være en separat sak fra selve nedklassifiseringen, hvor det i så fall er de som er aktuelle for en slik plikt som blir parter. Andre vil ikke kunne ha klagerett. Klagerne hevder mer konkret at nedklassifisering og stengning av Jarenvegen medfører omfattende ulemper og begrensninger i bruk av veien for klagerne. Det hevdes videre at tiltaket innebærer «en tilsvarende reduksjon i de berørtes rettigheter (adgangen til å kjøre Jarenvegen i begge retninger)», og at myndighetsutøvelsen derfor er bestemmende for privates rettigheter, jf. fvl 2. På denne bakgrunn hevdes det å foreligge et enkeltvedtak med klagerett for klagerne. Ovennevnte resonnement kan ikke føre frem. Klagerne har i dag verken større eller mindre rett til å kjøre på den aktuelle veistrekningen enn alle andre beboere i kommunen eller andre steder. Begrensningen i allmenhetens mulighet til å benytte veistrekningen som bilvei kan vanskelig sies å være et vedtak «som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer», # /3 2 (5)

3 jf. forvaltningslovens definisjon avenkeltvedtak i 2, første ledd, bokstav b). Det er heller ikke andre særlige forhold som taler for at beslutningen skal anses som et enkeltvedtak. Det vedtatte alternativ 4 overfører ikke noen form for ansvar til klagerne. De har dessuten fortsatt annen atkomst til offentlig vei. Klagerne har også vist til at beslutningen pålegger innehaveren av Skansgården å opparbeide vendehammer ved bommen som et argument for at det foreligger et enkeltvedtak. Til det skal sies at på samme måte som det som er omtalt ovenfor om vedlikeholdsplikt, vil kommunens avgjørelse i seg selv ikke pålegger en slik plikt til opparbeidelse. Eierne av Skansgården aksepterer imidlertid på privatrettslig grunnlag opparbeidelse av den aktuelle vendehammeren, som ledd i prosessen med en nedklassifisering og stengning av veien for biltrafikk. Klagerne kan etter dette uansett ikke rettslig sett anses for å bli berørt av nedklassifisering og stenging av veien for biler i større grad enn allmenheten for øvrig, og har under enhver omstendighet ikke rettslig klageinteresse i saken. Det vises til forvaltningslovens 28, første ledd. På bakgrunn av ovennevnte bes om at klagen avvises som enkeltvedtaksklage. 3. Påberopte saksbehandlingsfeil Klagerne har videre anført at kommunens beslutning lider av saksbehandlingsfeil. Særlig er det vist til Ivar Brennas involvering i saken som konsulent for eier av Skansgården. Brenna var tidligere ansatt i Kongsvinger kommune som fagansvarlig for kommunalteknikk, og han underskreven avgjørelse fra 2011 om at kommunen den gang ikke ville gå inn for en delprivatisering eller stenging av Jarenvegen. Klagers kritikk går på at kommunens saksforbereder «ukritisk» har fremlagt en oppsummering av høringsuttalelser som Brenna har utarbeidet som del av sakspapirene. Vi har vanskelig for å følge dette resonnementet. Ivar Brenna har vært klar på at oppsummeringen av høringsuttalelsene er gitt ut fra eiernes ståsted, og oppsummeringen fremstår nettopp som en uttalelse med kommentarer til høringsuttalelsene fra Skansgårdens eiere vikonsulent Ivar Brenna. Ivar Brenna har ikke deltatt i den kommunale behandlingen, og Rådmannens innstilling til de politiske organer var da også at veien ikke skulle nedklassifiseres eller stenges, hvilket underbygger at administrasjonen ikke har latt seg påvirke av Brenna. Vi kan heller ikke se at det er grunnlag for å hevde at saksbehandler ukritisk har gitt oppsummeringen «som faglig grunnlag for å fatte vedtak på». Oppsummeringen er fremlagt som den del av saksdokumentene på lik linje med andre innspill som har kommet inn til kommunen i anledning saken. Klagerne anfører at saksbehandlingen lider aven mangelfull opplysning av saken, jf. kravene som følger av forvaltningsloven 17. Det er også anført at beslutningen ikke oppfyller kravene til grunngivelse, jf. forvaltningsloven 24, annet ledd og at beslutningen heller ikke viser til de reglene beslutningen bygger på jf. kravet om slik henvisning i forvaltningsloven 25. Til dette nevnes at de påberopte saksbehandlingsreglene kun gjelder for enkeltvedtak, hvilket kommunens beslutning om nedklassifisering av Jarenvegen til privat vei som påpekt ikke er. Selvom de nevnte bestemmelsene ikke kommer til anvendelse i denne sak, nevnes at saksbehandlingen uansett må anses å oppfylle de påberopte krav til opplysning av saken med god margin. Spørsmålet om nedklassifisering og stengning av Jarenvegen har vært behandlet av # /3 3 (5)

4 kommunen i flere omganger, første gang i Man har utredet flere alternativer, herunder er det utredet om omlegging av veien rundt Skansgården var et farbart alternativ. Som det fremgår av rådmannens innstilling er de ulike ornkjøringstraseene vurdert som «for omfattende og gir dårlig vegiesning», samt at andre alternativer «vil gå på bekostning av deler av trealieen-, Det er avholdt en omfattende høringsrunde, hvilket foranlediget 13 høringsuttalelser. Alle med interesse i saken har således fått mulighet til å fremme sine meninger og interesser på en adekvat måte, herunder har klagerne fått påpekt de forhold som nå gjentas i klagen. De relevante sektormyndigheter har også deltatt i høringsrunden, og ingen av disse har motsatt seg stengning. Politiet og Hedmark Fylkeskommune er på sin side tydelige på at dagens løsning er uheldig. Samtlige høringsuttalelser (inkludert uttalelser fra klagerne), har utgjort en del av saksdokumentene. Det nevnes i denne sammenheng at klagerne Roverudseter v/advokat Mejdell Jakobsen i sin høringsuttalelse understreket «med tyngde» at det fremsatte alternativ 4 fremstod «som det eneste akseptable aiternativ-, hvilket de har blitt hørt på. Det fremstår da som noe inkonsekvent at de samme klagerne nå holder mot kommunen at man ikke har gitt noen begrunnelse for hvorfor ikke de to andre alternativene er vurdert videre. Vi kan heller ikke se at kommunens grunngivelse av beslutningen om nedklassifisering av Jarenvegen lider av slike feil som påberopes av klagerne. Selvom man skulle anse kommunens beslutning for å være et enkeltvedtak, vil slike påståtte feil ved begrunnelsen som hovedregel ikke føre til ugyldighet. Det vises til forvaltningslovens 41 vedrørende saksbehandlingsfeil, der det fremgår at et enkeltvedtak ikke skal anses ugyldig «når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold». Videre vises til Eckhoff fr Smith Forvaltningsrett (9. utg.) s. 490 der det uttales at det «At det ikke er gitt begrunnelse for et vedtak, eller at den begrunnelse som er gitt, ikke tilfredsstiller lovens krav (jfr. 25), kan i seg selv sjelden antas å ha øvet innflytelse på avgjørelsens innhold». På bakgrunn av ovennevnte kan vi uansett ikke se at det er grunnlag for ugyldighet som følge av saksbehandlingsfeil i denne sak. 4. Andre kommentarer Klager har anført at det er «åpenbart» at en stengning av Jarenvegen vil medføre økt bruk av krysset Jarenvegen E16 Masterudvegen. Så vidt vi er kjent med er det imidlertid ingen ting som tilsier at stengningen vil medføre nevneverdig merbelastning på krysset. Avsperring av veien vil medføre at krysset ikke belastes med trafikk fra beboere øst for bommen, og i tillegg vil gjennomfartstrafikken opphøre. Av disse grunner fremstår det ikke som åpenbart at trafikkbelastningen i krysset Jarenvegen E16 Masterudvegen vil øke som følge av stengingen. Avslutningsvis nevnes at Rådmannen i sin innstilling ga uttrykk for at administrasjonen så på saken som en vanskelig sak, og at det først og fremst var bekymringer for presedensvirkninger som begrunnet Rådmannens innstilling på å beholde Jarenvegen som kommunal vei. Når kommunestyret valgte å ikke følge denne innstillingen gir det nettopp uttrykk for en situasjon der kommunens øverste politiske organ har vurdert administrasjonens betenkeligheter ved stengning, men likevel kommet til at andre interesser veier tyngre. Dette er et godt eksempel på hvordan vårt lokaldemokrati er ment å fungere. # /3 4 (5)

5 BRHR Ved spørsmål til ovennevnte bes om at Sam E. Harris kontaktes på tlf /e-post Med vennlig hilsen Sam E. Harris Advokat for Advokatfirmaet BA-HR DA /' j; " h,iv )f/t/!! g'ven Magnus ive Advokat # /3 5 (5)