Evaluering av omstilling i Divisjon Psykisk helsevern Sykehuset Innlandet HF

Transkript

1 Evaluering av omstilling i Divisjon Psykisk helsevern Sykehuset Innlandet HF Evalueringen er gjennomført i perioden mai til september 2015 Sluttrapport

2 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sykehuset Innlandet HF. Rapporten er en ekstern evaluering av omstillingen av Divisjon Psykisk helsevern Hensikten med rapporten er å evaluere i hvilken grad deler av omstillingen i Divisjon Psykisk helsevern har hatt effekt på de tjenestene som divisjonen skal levere til sin befolkning i forhold til kvalitet og økonomiske aspeker, samt å identifisere overhengende forbedringsområder og foreslå tiltak. I gjennomføringen av evalueringen er kvalitative og kvantitative data fra utvalgte avdelinger og enheter som ble berørte av omstillingen, blitt innsamlet og analysert. Evalueringen er gjennomført av EY i tidsrommet mai til oktober Vi vil benytte anledning til å takke alle ledere og medarbeidere ved Divisjon Psykisk helsevern som velvillige har medvirket i intervjuene og spørreundersøkelsen, samt har bistått med innhenting av datamaterialet som ligger til grunn for denne rapporten. EY Advisory Oslo, 30. oktober 2015 Finn Holm Partner 2

3 INNHOLD Forord Sammendrag Bakgrunn og formål med evalueringen Bakgrunn for Prosjekt Psykisk helsevern Nasjonale føringer for psykisk helsevern Målsetninger for omstillingen Hovedmål 1 - Utvikling av psykisk helsevern for voksne og barn og unge basert på nasjonale føringer Hovedmål 2 Forslag til ny ledelsesmodell Prosjektets organisering Prosjektets gjennomføring Formål med evalueringen Struktur og oppbygging Avgrensninger og forbehold Avgrensinger Forbehold og spesifiseringer Metode Valg av metode Dokumentgjennomgang Intervjuer Spørreundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Brukerundersøkelse Aktivitets- og kostnadsanalyser Analyse og gjennomgang av data Overordnet for Divisjon for Psykisk Helse Målsetninger Samfunn Pasient Foretak Medarbeider Avdeling for alderspsykiatri Målsetning Samfunn Pasient Foretak

4 4.2.5 Medarbeider Enhet for spiseforstyrrelser Målsetning Samfunn Pasient Foretak Medarbeider Akuttansvar ved DPS Målsetning Samfunn Pasient Foretak Medarbeider BUP Døgn Målsetning Samfunn Pasient Foretak Medarbeider Enhet for affektive lidelser Målsetning Samfunn Pasient Foretak Medarbeider Evaluering og tiltaksområder Evaluering og oppsummering av hovedfunn Overordnet for Divisjon Psykisk helsevern Avdeling for alderspsykiatri Enhet for spiseforstyrrelser Akuttansvar ved DPS BUP Døgn Enhet for affektive lidelser Generelle betraktninger rundt Prosjekt Psyksik Helsevern Anbefalinger, forbedringsområder og -tiltak Ytterligere områder til undersøkelse Konklusjon

5 6 Vedlegg Dokumentliste Intervjuer: Bakgrunnsdata respondenter Intervjuer: Intervjuguide Spørreundersøkelse: Medarbeidere

6 1 SAMMENDRAG Denne rapporten evaluerer Prosjekt Psykisk helsevern og omstillingen ved Divisjon Psykisk helsevern ved Sykehuset Innlandet HF. Formålet med rapporten er å evaluere effekten av omstillingen og i hvilken grad omstillingen har hatt effekt på de tjenestene som divisjonen skal levere til befolkningen. I gjennomføringen av evalueringen er kvalitativ og kvantitativ data fra utvalgte avdelinger og enheter, som ble berørte av omstillingen, blitt innsamlet og analysert. Hovedfunnene fra evalueringen viser at omstillingen innenfor Divisjon Psykisk helsevern har vært stor og omfattende og berører mange av divisjonens ansatte. En del av tiltakene i slike omstillinger vil alltid være upopulære og er krevende å gjennomføre for både for ansatte, prosjektgruppen og ledelsen ved Divisjon Psykisk helsevern. Arbeidet har vært strukturert på en meget god måte og det har, tross motstand fra enkelte ansattegrupper, vært en bred involvering underveis i gjennomføringen. Arbeidet har også gitt viktige læringspunkter for senere omstillinger. Evalueringen oppsummerer arbeidet med omstillingen som vellykket og i tråd med de føringer som er gitt for å kunne gi en helhetlig og bedre pasientbehandling på tvers av fylkene Hedmark og Oppland. Evalueringen av omstillingen ved Divisjon Psykisk helsevern anbefaler tiltak slik som beskrevet i kapittel

7 2 BAKGRUNN OG FORMÅL MED EVALUERINGEN I dette kapittelet vil det bli redegjort for bakgrunnen og formålet med evalueringen av omstillingen i Divisjon Psykisk helsevern (DPH) ved Sykehuset Innlandet HF (SIHF). Først beskrives bakgrunnen for Prosjekt Psykisk helsevern Deretter presenteres rapportens struktur og oppbygning, samt denne evalueringens avgrensinger og forbehold. 2.1 Bakgrunn for Prosjekt Psykisk helsevern Prosjekt Psykisk helsevern ble opprettet av styret i SIHF den 28. februar 2011 på bakgrunn av bekymringsmeldinger fra Helsetilsynet og konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst RHF (HSØ), samt reduserte økonomiske rammer for Divisjon Psykisk helsevern (DPH) i Økonomisk langtidsplan og krav fra HSØ om utarbeidelse av områdeplaner for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern 1. I rapporten fra Prosjekt Psykisk helsevern ble det redegjort for prosjektets strukturelle og faglige endringer i tjenestene som divisjonen leverer til befolkningen i Hedmark og Oppland. Rapporten beskrev forslag til endring i fordelingen av oppgaver og ansvar mellom sentralsykehus- og lokalsykehusfunksjoner (Distriktspsykiatrisk senter - DPS), samt fordelingen av sentralsykehusfunksjoner mellom SI Reinsvoll og SI Sanderud. Disse endringene ble utarbeidet på grunnlag av nasjonale og regionale føringer for helsesektoren, og innebar blant annet en økende prioritering av DPS. Prosjektets målsetning var at DPS skulle ivareta allmennpsykiatriske funksjoner, herunder akuttfunksjoner gjennom døgnet, mens sentralsykehusene skulle ivareta oppgaver som bare kan utføres på sentralsykehusnivå, blant annet sikkerhetsavdelinger, lukkede akuttavdelinger og enkelte avgrensede spesialfunksjoner. I forbindelse med prosjektet vedtok SIHF en rekke organisatoriske endringer av DPH. Fra og med 2013 ble flere avdelinger og enheter ved divisjonen påvirket av ulike strukturelle endringer som flytting, sammenslåing, avvikling og nedleggelse. Disse organisatoriske endringene hadde direkte og indirekte påvirkning på divisjonens medarbeidere og brukere. I etterkant av prosjektet og implementeringen av de fleste endringene er det behov for å evaluere effekten av omstillingen og i hvilken grad omstillingen har hatt effekt på de tjenestene som DPH skal levere til befolkningen i Hedmark og Oppland. I de neste avsnittene redegjøres det for de nasjonale føringene for psykisk helsevern som Prosjekt Psykisk helsevern bygger på. 1 SI-styresak nr Rapport fra Prosjekt Psykisk helsevern , Sykehuset Innlandet Divisjon Psykisk helsevern, Brumunddal 12. oktober

8 2.1.1 Nasjonale føringer for psykisk helsevern I rundskrivet for nasjonale mål og prioriterte områder for 2011 skriver Helsedirektoratet følgende 3 : «Det er fremdeles utfordringer knyttet til å gi pasienter et sammenhengende og helhetlig behandlingsforløp. Det er behov for økt kapasitet og bedre tilgjengelighet både når det gjelder psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er behov for videre omstilling av psykisk helsevern for voksne.» På grunnlag av dette, ble aktivitetene og satsningsområdet for Psykisk helsevern i 2011 i de regionale helseforetakene definert av Helsedirektoratet til følgende 4 : At helseforetakene arbeider videre med å utjevne forskjeller i tjenestetilbud og praksis i psykisk helsevern for barn og unge (BUP). At helseforetakene bistår i arbeidet med å gjennomgå psykisk helsevern for barn og unge for å sikre best mulig bruk av ressurser, riktig prioritering, gode arbeidsmåter, tilgjengelighet, faglighet, samt sikre gode samarbeidsrutiner med den kommunale helsetjenesten. At helseforetakene fullfører omstillingen av psykisk helsevern. I omstillingen bør følgende områder vektlegges: o Distriktspsykiatriske sentre skal være porten inn til psykisk helsevern i alle deler av landet, og ha en tydelig rolle i den akuttmedisinske kjeden. o Sykehusfunksjonene utvikles og avgrenses til oppgaver som bare kan utføres ved sykehus. At arbeidet med å redusere og kvalitetssikre bruken av tvang overfor personer med psykiske lidelser fortsatt prioriteres. De nasjonale tiltakene må sees i sammenheng med det planarbeidet som skal gjøres regionalt og lokalt, jf egen bestilling fra Helseog omsorgsdepartementet. At tjeneste- og behandlingstilbudene i tverrfaglig spesialisert rusbehandling gjøres mer tilgjengelige. Det gjelder i særlig grad redusert ventetid og geografisk nærhet i akutttjenestene. Det gjelder også korttids- og langtidsdøgnbehandling, og behandlingstilbudet som retter seg mot unge under 23 år Målsetninger for omstillingen Prosjektdirektivet ble vedtatt av styret i SIHF den 28. februar 2011 og Prosjekt Psykisk helsevern ble formelt opprettet den 1. mars Prosjektdirektivet definerte følgende seks hovedmål for prosjektet 6 : 1. Prosjektet skal gjennomgå og eventuelt foreslå endringer i struktur og faglig innhold i tjenesten, herunder fordeling av oppgaver og ansvar mellom sentralsykehus- og lokalsykehusfunksjoner samt fordeling av sentralsykehusfunksjoner mellom SI Reinsvoll og SI Sanderud. 2. Prosjektet skal evaluere og eventuelt foreslå endringer i ledelses- og organisasjonsmodellen for divisjonen innenfor rammen av de overordnede føringer og budsjettet. 3 Nasjonale mål og prioriterte områder for 2011; Rundskriv til kommunene, fylkeskommunene, de regionale helseforetak og fylkesmennene fra Helsedirektoratet, IS-1/ Nasjonale mål og prioriterte områder for 2011, Rundskriv til kommunene, fylkeskommunene, de regionale helseforetaka Helsedirektoratet, IS-1/2011 Rundskriv side SI-styresak nr Rapport fra Prosjekt Psykisk Helsevern , Sykehuset Innlandet Divisjon Psykisk helsevern, Brumunddal 12. oktober 2012, side 9. 8

9 3. Prosjektet skal utarbeide forslag til tilpasninger av driften til vedtatte ressursrammer. Driftstilpasningene skal foregå i tre budsjettår fra og med Prosjektet skal utarbeide områdeplaner for hhv. TSB og psykisk helsevern i tråd med styresakene og i Helse Sør-Øst RHF. 5. Prosjektet skal bidra til oppfølging av Helsetilsynets konkrete bekymringsområder, ref notat av Prosjektet kan ta initiativ til utredning og oppfølging av andre utfordringsområder som ledelse og ansatte i divisjonen mener er relevante. Prosjekt Psykisk helsevern har i hovedsak arbeidet med hovedmålene 1 og 2, mens de andre hovedmålene har blitt jobbet med i parallel til dette arbeidet Hovedmål 1 - Utvikling av psykisk helsevern for voksne og barn og unge basert på nasjonale føringer Ut i fra prosjektets hovedmål 1, og med de nasjonale føringene for psykisk helsevern tatt i betraktning, utarbeidet prosjektorganisasjonen ved SIHF delmål for utvikling av DPH for hhv voksne, barn og unge pasienter. Delmålene i Prosjekt Psykisk helsevern for psykisk helsevern for voksne pasienter 7 er beskrevet under: DPSene skal utgjøre hovedtyngden i det psykiske helsevernet, og ha befolkningsansvaret for psykisk helsevern i sitt opptaksområde. Akutt- og krisetjenester tilhører DPSenes kjerneaktiviteter. Alle DPS skal utvikle akutt- og krisetjenester i form av døgntilbud, dagtilbud, poliklinisk tilbud, og tilbud om hjemmebehandling. DPSenes akutt- og krisetjenester skal ha utvidet åpningstid, helst til kl på hverdager, og begrenset åpningstid i helger og høytider. Lukket akutt skal være sentralsykehusfunksjon. Ressursfordelingen mellom sentralsykehus og DPS skal være 50/50 innen 2014, og 40/60 innen Ressursfordelingen mellom psykisk helsevern for voksne (VOP) og psykisk helsevern for barn og unge skal være 80/20 innen Delmålene i Prosjekt Psykisk helsevern for psykisk helsevern for barn og unge pasienter 8 er beskrevet under: Ressursene i BUP er felles og må forvaltes i et befolkningsperspektiv. BUP skal tilby likeverdige tilbud uavhengig der barn og unge bor. Pasientenes behov skal være utgangspunktet for prioritering. Intern samhandling må preges av fleksibilitet, samarbeid og tilpasning av tilbud og ressurser til brukernes behov. Ekstern samhandling krever avklaring av forventninger og ansvar i forhold til kommunehelsetjenesten. Poliklinikkene skal være generalistpoliklinikker med et bredspektret tilbud. Poliklinikkene har hovedansvaret for dagbehandling og ambulant virksomhet. 7 Rapport fra Prosjekt Psykisk Helsevern , Sykehuset Innlandet Divisjon Psykisk helsevern, Brumunddal 12. oktober 2012, side 6. 8 Rapport fra Prosjekt Psykisk Helsevern , Sykehuset Innlandet Divisjon Psykisk helsevern, Brumunddal 12. oktober 2012, side 7. 9

10 Døgnenhetene skal prioritere utvikling og drift av døgntilbudet innenfor BUP. Døgntilbudet for ungdom på Elverum bør flyttes til Sanderud. Akuttenhet for ungdom på Sanderud bør utvides med to-fire intermediærplasser. Døgntilbudet for barn og familier restruktureres organisatorisk og faglig og samles til én enhet (lokalisering er ikke avklart). Struktur og organisering må bidra til å sikre god spesialistdekning på alle enheter. Ny struktur må kunne tilpasses framtidens rammer for BUP enten rammene beholdes på dagens nivå, økes eller reduseres. Hvis det etableres ett storsykehus i Sykehuset Innlandet HF, må døgntilbudet i BUP lokaliseres sammen med dette sykehuset Hovedmål 2 Forslag til ny ledelsesmodell Prosjektets hovedmål 2 redegjør for hvordan Prosjekt Psykisk helsevern skal evaluere og eventuelt foreslå endringer i ledelses- og organisasjonsmodellen for divisjonen innenfor de overordnede føringene og budsjettmessige rammene. Følgende delmål inngikk i prosjektets hovedmål 2 9 : Nivå 2: Prosjektet foreslår på bakgrunn av kriteriene å styrke nivå 2 ved å opprette stillingene samhandlings- og utviklingssjef for VOP og samhandlings- og utviklingssjef for BUP i staben til divisjonsdirektør. Nivå 3: Prosjektet foreslår på bakgrunn av kriteriene å opprettholde dagens lederstruktur for DPSene, Avdeling for alderspsykiatri og Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet. Avdeling for akutt- og korttidspsykiatri og Avdeling for psykose og rehabilitering samles under felles avdelingssjef for Akutt og psykose på hhv. Reinsvoll og Sanderud. Prosjektet foreslår videre at BUP Gjøvik og BUP Lillehammer samorganiseress og får felles avdelingssjef for BUP Oppland. Nivå 4: Prosjektet foreslår å innføre modell basert på enhetlig ledelse ved alle enheter Prosjektets organisering Prosjektet var bredt sammensatt av bidragsytere fra ulike avdelinger, enheter, fagmiljøer og interessenter med direkte og indirekte tilknytning til DPH ved SIHF. Figur 3-1 viser hvordan prosjektet var organisert per juni 2012: 9 Rapport fra Prosjekt Psykisk Helsevern , Sykehuset Innlandet Divisjon Psykisk helsevern, Brumunddal 12. oktober 2012, side 8. 10

11 Figur 2-1: Prosjektorganisering Psykisk helsevern Prosjektets gjennomføring Prosjekt Psykisk helsevern var delt inn i seks faser: oppstart, planlegging, utredning, endring, ny plan og implementering. I forbindelse med prosjektet ble det utarbeidet fire styringsdokumenter for implementering og oppfølging av omstillingsprosessen: Masterplan bygg , Masterplan fag kortsiktig del , Masterplan fag langsiktig del og Masterplan for omstilling Planene og prosessene i de enkelte masterplanene var samordnet med hverandre. 11

12 2.2 Formål med evalueringen På oppdrag for SIHF er formålet med denne evalueringen å vurdere effekten av endringene og i hvilken grad omstillingen har hatt effekt på de tjenestene som divisjonen skal levere til befolkningen. Formålet med denne rapporten er å: Gi en evaluering av de kortsiktige effektene av omstillingen på helsetjenester levert med hensyn til pasientpopulasjon og befolkning, samfunn, sykehus og medarbeidere. Ha fokus på spesifikke pasientgrupper og enheter som ble direkte berørt av omstillingen. Dersom overhengende forbedringsområder identifiseres, foreslå tiltak. Eventuelt foreslå ytterligere områder som bør undersøkes nærmere. For å løse oppdraget på best mulig måte, vil analysen i denne rapporten bli gjennomført på to nivåer: overordent nivå og subnivå. Ved å fokusere på et overordnet nivå undersøker vi effekten av omstillingen i DPH for den berørte befolkningen. Hensikten med å inkludere et overordnet nivå i evalueringen er å kunne belyse hvordan omstillingen har påvirket divisjonen og samfunnet som helhet. Funnene fra evalueringen på et overordnet nivå vil i hovedsak bli gjennomgått i kapittel 6. Ved å fokusere på subnivå undersøker vi hvordan spesifikke avdelinger, enheter, medarbeidere og pasientgrupper ble berørt av de ulike omstillingstiltakene i divisjonen. Hensikten med å inkludere et subnivå er å få innsikt og forståelse for omstillingsprosessens mange og ofte også forskjellige erfaringer og opplevelser. Til å evaluere omstilling fra et subnivå, er følgende berørte avdelinger, enheter og funksjoner ved DPH valgt ut: Avdeling for alderspsykiatri Enhet for spiseforstyrrelser Akuttansvar ved DPS BUP Døgn Enhet for affektive lidelser Disse fem avdelingene, enhetene og funksjonene ble valgt ut da de i forbindelse med Prosjekt Psykisk helsevern gjennomgikk store endringer som avvikling, sammenslåing, flytting og overføring, mottak og innplasseringen av omstillingskandidater. Funnene fra evalueringen på et subnivå vil i hovedsak bli gjennomgått i kapittel 5. 12

13 2.3 Struktur og oppbygging For å best mulig evaluere effekten av omstillingen brukes det i denne rapporten fire analysekategorier for å undersøke og forklare det innsamlede datamaterialet: samfunn, pasient, foretak og medarbeider. Disse analysekategoriene gjør det mulig å belyse og forstå omstillingen fra ulike perspektiver hvor DPH gjennom sine avdelinger og enheter er leverandør av tjenester med ulike mottakere, behandler og konsulterer pasienter, veileder og følger opp pårørende, kommuner og eksterne samarbeidspartnere, samt bistår øvrige samfunnsinstitusjoner med konsultasjoner. Samfunnsperspektivet brukes på et overordnet nivå for å analysere effekten av omstillingen for den berørte befolkning. Fra et samfunnsperspektiv bør evalueringen gi svar på om omstillingen har ført til at samfunnet får større avkastning (i form av helsetjenester levert til befolkningen) på ressursene som DPH forvalter. Samfunnsperspektivet henger tett sammen med foretaksperspektivet, fordi foretaket finansieres av samfunnet. Et pasientperspektiv brukes på overordnet nivå for alle pasienter ved divisjonen, og på subnivå med fokus på spesifikke enheter/pasientgrupper som ble berørt av omstillingen. Pasientperspektivet gjør det mulig å belyse: Tilgjengelighet: I hvilken grad får pasienter tilgang på et egnet behandlingstilbud når de trenger det? Viktig her er ventetid før oppstart utredning/behandling, og behandlingstilbudets omsorgsnivå. Kvalitet: I hvilken grad får pasienter et behandlingstilbud av riktig kvalitet? Sentralt her kan bl.a. være bruken av faglige standarder, aktiv bruk av prosedyrer og kvalitetsindikatorer i behandlingen, progresjon i forløpet, liggetid (ikke unødvendig lang) og re-innleggelser (ingen unødvendige). Behandlingsresultat: I hvilken grad har behandlingstilbudet ønsket effekt hos pasienter? Viktig her er symptomtrykk, funksjonsnivå, livskvalitet, sammenlignet før/etter behandling eller eventuelt over tid ved kroniske lidelser. Pasienttilfredshet: I hvilken grad er pasienter fornøyde med behandlingstilbudet? Dette omfatter pasientenes egen opplevelse av behandlingen. I denne evalueringen belyses pasientperspektivet med en hovedfokus på tilgjengelighet og kvalitet. Behandlingresultatet er utfordrende å måle på så kort sik, men vil etter hvert kunne måles ved hjelp av globale funksjonsskårer (global assessment of functioning, GAF) (om tilgjengelig). Det var også en ønske fra EY om å evaluere pasienttilfredhet. Dette lot seg ikke gjøre ettersom en ny brukererfaringsundersøkelse ikke er gjennomført etter omstillingen. Foretaksperspekt har fokus på SIHF som helseforetak. Dette perspektivet belyser foretakets gevinster etter omstillingen. Som foretak, har SIHF et mandat fra samfunnet og skal ivareta sitt «sørge for»-ansvar i sin region ved å levere tilstrekkelige og kvalitativt gode helsetjenester til befolkningen innenfor gitte økonomiske rammer. Omstillingen, som divisjonen har gjennomført, er drevet ut fra dette mandatet, og evalueringen av omstillingen bør derfor undersøke i hvilken grad divisjonens tilgjengelige ressurser utnyttes på en bedre måte etter omstillingen. I alle fasene av en omstillingsprosess er det viktig å ivareta prosessens menneskelige side, som i denne omstillingen utgjør ledere og medarbeidere ved DPH. Et medarbeiderperspektiv gjør det mulig å evaluere omstillingen sett fra ledere og ansattes erfaringer og opplevelser. Ved å inkludere et medarbeiderperspektiv vil ledere og ansattes stemmer bli hørt og ivaretatt. 13

14 Dette er spesielt viktig i perioder som er preget av endring og omstilling. For å gi et objektiv og mest helhetlig bilde av omstillingen og dens resultat skiller evalueringsarbeidet i denne rapporten mellom en objektiv gjennomgang og evaluering av datagrunnlaget (kapittel 4) og en diskusjon og betraktninger rundt funn (kapittel 6). 2.4 Avgrensninger og forbehold Avgrensinger Prosjektet eies av Divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke og prosjektarbeidet ledes av EY. Prosjektet er en objektiv og uavhengig evaluering. Prosjekteier er kun blitt konsultert og informert om overordnede saker, og har ikke lagt ytterligere føringer for gjennomføringen av evalueringsarbeidet. EY hadde tilgang til informasjonssystemer og kunne innhente nødvendig data uavhengig av prosjekteier. På bakgrunn av mandatet fokuserer denne evalueringen på de fem overnevnte avdelingene, enheten og funksjonene ved DPH som ble berørt av omstillingen. Øvrige avdelinger og enheter ved divisjonen, som også ble berørt av omstillingen, vil kun bli evaluert på et overordnet nivå. I forbindelse med omstillingen skjedde det flere endringer innen BUP: poliklinikkene i Oppland ble en enhet døgnplassene på Elverum ble flyttet til Sanderud, og Familieenheten og Hagen behandlingsenhet ble slått sammen. Denne evalueringen tar kun for seg den omstillingen ved BUP Døgn som innebar en georgrafisk flytting av Enhet for utredning og behandling fra Elverum til Sanderud. En sentral målsetning ved omstillingen i DPH var at alle DPSene skulle påta seg akuttansvar. På grunnlag av innsamlet data evalueres kun omstillingen ved DPS Kongsvinger, DPS Gjøvik og DPS Elverum-Hamar. DPS Lillehammer og DPS Tynset inkluderes ikke i evalueringen, da disse funksjonene ikke i like stor grad ble berørt av omstillingen Forbehold og spesifiseringer Rapporten tar følgende forbehold: I gjennomføringen av aktivitets- og kostnadsanalyse ble tallmateriale innhentet fra controllere ved DPH etter bestilling fra EY. Det forutsettes at dette datagrunnlaget er riktig og objektivt. Øvrige initiativer som har pågått ved de berørte avdelingene og enheten i samme tidsperioden som Prosjekt Psykisk helsevern kan ha påvirket ledere og ansatte i forbindelse med intervjuer og spørreundersøkelsen. Hovedparten av omstillingstiltakene, inkludert tiltakene ved de avdelinger og enheter som evalueres i denne rapporten, ble implementert i løpet av Ved evalueringens gjennomføring er det stadig enkelte omstillingstiltak som ikke er implementert, eller det er for tidlig å se resultatet av omstillingen. Tiden fra implementering av enkelte tiltak til evaluering av resultatet av omstillingen kan ha påvirket både den kvalitative og kvantitative datainnsamlingen. 14

15 Evalueringen har i denne rapporten valgt å bruke tall og data fra 2012 som utgangspunkt for situasjonen før omstillingen ( baseline ) og tall fra 2014 som sammenligningsgrunnlag for situasjonen etter omstillingen. Da noen av tiltakene i forbindelse med omstillingen antas å ha en mer langsiktig effekt, vil det være en mulighet for at disse effektene ikke reflekteres i denne evalueringen. Tallene for årsverk fra divisjonen som er presentert og brukt i beregninger i denne rapporten, er ikke justert for langtidsfravær og vikariater da disse årsverk utgjør en kostnad for den enkelte avdeling/enhet. Dette kan altså påvirker analyser og beregner av aktivitetsdata. Tallene på helseforetaksnivå som foreligger i SSBs database og som ble brukt i denne evalueringen meldes inn til HSØ av helseforetakene selv. Det gjøres oppmerksom på at en oppgang i tallene for psykiatrien generelt sett kan være et resultat av endret registreringspraksis. Det ble for eksempel på et tidspunkt begynt med registrering av telefonkonsultasjoner i tillegg til vanlige konsultasjoner. Denne endring i registreringspraksis har vi ikke tatt høyde for i denne evalueringen. I denne rapporten definerer vi omstillingkandidat til å være: "En medarbeider som i forbindelse med omstillingen ved Divisjon Psykisk helsevern ble innplassert ved ny avdeling/enhet". Vanlige scenarioer for omstillingskandidater var avvikling, nedleggelse og flytting av avdeling/enhet. 15

16 3 METODE I dette kapittelet vil det bli redegjort for valg av metode og den praktiske gjennomføringen av datainnsamlingen som ligger til grunn for evalueringen av Prosjekt Psykisk helsevern og omstillingen i DPH. 3.1 Valg av metode I gjennomføringen av evalueringen av omstillingen i DPH ble det ansett som hensiktsmessig å kombinere kvantitative og kvalitative data. Innsamling og evaluering av datamateriale fant sted i perioden fra mai til september Dokumentgjennomgang En sentral del av informasjonsgrunnlaget for evalueringen bygger på gjennomgangen av relevante dokumenter. Hensikten med dokumentgjennomgangen var å få innsikt i bakgrunnen for omstilling av DPH og få innblikk i detaljer rundt selve implementeringen av de ulike omstillingtiltakene. Følgende materiale ble oversendt fra divisjonen ved evalueringens oppstart: sentrale styredokumenter for Prosjekt Psykisk helsevern , masterplaner for hhv. omstilling, bygg, fag kort- og langsiktig, «Ta pulsen»-undersøkelser fra berørte avdelinger og enheter ved divisjonen for 2012 og 2014, ROS-analyser gjennomført for hhv. omstillingen og personalet, vedtak fattet i Sykehuset Innlandet HFs styremøter samt sentrale dokumenter og rapporter som vedtakene bygger på. Offentlig tilgjengelig dokumentasjon ble innhentet av EY. For en komplett oversikt over innhentede dokumenter, vennligst se vedlegg Intervjuer Fra juni til september 2015 ble totalt 29 intervjuer gjennomført med ledere og ansatte fra de fem berørte avdelingene og enhetene ved divisjonen. EY gjorde en uavhengig utvelgelse av aktuelle interessenter som inkluderte representanter fra HR og stabsfunksjoner, avdelingssjefer og enhetsledere ved sentralsykehus og DPS, leger, sykepleiere, miljøarbeidere og eksterne interessenter. Alle de berørte avdelingene og enhetene, som blir evaluert i denne rapporten, er representert i intervjuene. Intervjuene ble gjennomført ved følgende lokasjoner: SI Sanderud, SI Reinsvoll, DPS Gjøvik, DPS Kongsvinger og Brummundal. Ett intervju ble gjennomført ved EY sine lokaler i Oslo. Intervjuene ble gjennomført som semi-strukturerte dybdeintervjuer og varte i gjennomsnitt ca. 45 minutter. Alle intervjuene ble gjennomført av to konsulenter fra EY. Med intervjuobjektenes tillatelse ble notater tatt under intervjuet. Hensikten med intervjuene var å få innsikt i hvordan et utvalg av ledere og ansatte ved de berørte avdelingene og enhetene hadde opplevd og/eller opplevde omstillingen. 16

17 En intervjuguide med fokus på omstillingens oppstart, gjennomføring og resultat, samt organisering, roller og ansvar, medarbeider- og pasientopplevelse ble utarbeidet for å gi intervjuet struktur. Intervjuobjektene ble oppfordret til å belyse hva de mente prosjektet hadde lykkes med, og hvor de mente det var rom for forbedring (se vedlegg 7.3). Alle intervjuobjektene ble kontaktet per telefon for å avtale tidspunkt for intervju og alle takket alle ja til å bli intervjuet. Det ble informert om at deltakelse i intervjuet ikke krevde noen forberedelse, og alle intervjuobjektene ble forsikret om at informasjonen de delte ville anonymiseres slik at svarene i ettertid ikke kunne kobles til enkeltpersoner. Data fra intervjuene ble systematisk analysert med individuell koding av notatene fra intervjuene av de to konsulentene som var tilstede i intervjusettingen. Deretter ble det kodede materialet sammenstilt for å identifisere mønstre. Data fra intervjuene ble benyttet i utarbeidelsen av spørreundersøkelsen, og inngår i vurderingen av omstillingen i DPH. 3.4 Spørreundersøkelse Medarbeiderundersøkelse En spørreundersøkelse ble sendt ut til et utvalg på ca. 900 medarbeidere ved de berørte avdelingene, enhetene og DPSene i uke 26 og 27 (se vedlegg 7.4) 10. Undersøkelsen ble lukket den 13. august Svarprosenten var 37 % (total 338 respondenter). Hensikten med spørreundersøkelsen var å få innsikt og forståelse for medarbeideres opplevelser av arbeidssituasjonen i tidsperioden da avdelingen/enheten de arbeidet ved gjennomgikk strukturelle og organisatoriske endringer. Innholdet i spørreundersøkelsen var strukturert tett opp mot intervjuguiden (se vedlegg 7.3) og omhandlet forhold som var ansett som viktige både for medarbeidere og pasienter ved divisjonen før, under og etter omstillingen. I de fleste spørsmålene i spørreundersøkelsen ble det benyttet en Likert-skala, som gikk fra 1 til 7. 1 tilsvarer i svært liten grad, 4 tilsvarer i middels grad, og 7 tilsvarer i svært stor grad. Noen spørsmål var utformet som åpne kommentarfelt. Undersøkelsen var frivillig og tok ca. 10 minutter å besvare. Det ble sendt påminnelser om deltakelse. Alle som deltok i spørreundersøkelsen ble sikret anonymitet. Informasjonen fra spørreundersøkelsen ble gjennomgått av EY. Resultatene inngår i den samlede vurderingen av omstillingen i DPH. Oppslutningen i spørreundersøkelsen kan ha blitt påvirket av flere faktorer: Medarbeidere som var med på omstillingen har sluttet i sin jobb ved DPH. Medarbeidere som ble ansatt ved DPH etter 2013 har ikke deltatt i omstillingen og derfor ikke svart på undersøkelsen. Ansatte ved avdelinger og enheter som ikke ble berørt av omstillingen har valgt å ikke svare på undersøkelsen. 10 Spørreundersøkelsen ble sendt ut til medarbeidere ved DPS Kongsvinger, DPS Elverum-Hamar, DPS Gjøvik (Akutt psyk. Gjøvik og Enhet for spiseforstyrrelser Gjøvik), DPS Tynset, DPS Lillehammer, Avdeling for alderspsykiatri, BUP Døgn (Enhet for akutt og Enhet for utredning og behandling). 17

18 Spørreundersøkelsen ble sent ut til utvalgte ledere og medarbeidere som var ansatt ved divisjonen ved evalueringstidspunktet. Undersøkelsen ble designet ved å utforme kontrollvariabler. I etterkant ble resultatene analysert ved å sortere resultatene etter de ulike kontrollvariablene og resultatene ble sortert og analysert etter avdelinger og enheter. Fritekstsvarene ble gjennomgått Brukerundersøkelse Det ble vurdert å gjennomføre en spørreundersøkelse med utvalgte pasientgrupper og pårørende for å evaluere brukernes opplevelse av behandlingstilbud- og kvalitet ved de berørte avdelingene og enhetene før og etter omstillingen. Under arbeidet med evalueringen, og spesielt i forbindelse intervjuene, ble det tydelig at å gjennomføre en undersøkelse med fokus på brukeres opplevelse ikke lot seg gjøre av følgende grunner: Få pasienter ble behandlet ved de berørte avdelingene og enhetene i omstillingsperioden. Mange pasientgrupper hadde begrenset innsikt i den pågående omstillingen ved avdelingen/enheten hvor de mottok behandlingstilbud. For å kunne belyse utvalgte pasientgrupper og deres pårørendes opplevelse av omstillingen, ble divisjonens egne brukererfaringsundersøkelser gjennomgått. I denne rapporten gjengis det kun en oppsummering av resultatene fra divisjonens brukererfaringsundersøkelser fra for å vise ulike brukergruppers erfaring med divisjonens behandlingstjenester i tiden før omstillingen. Divisjonen gjennomførte en ny brukererfaringsundersøkelse i slutten av 2013 og begynnelsen av 2014, med svarfrist den 31. januar En overordnet rapport fra denne undersøkelsen viste seg ikke tilgjengelig ved datainnsamling for denne evalueringen. Dessuten ville undersøkelsen, grunnet tidspunktet for gjennomføringen (undersøkelsen gjengir brukererfaring for 2013, som reflekterer situasjonen under og ikke etter omstillingen) ha hatt lite forklarende effekt for evalueringen av omstillingen i DPH. Undersøkelsen er derfor ikke tatt med i vurderingen. 11 Brukerundersøkelsen fra 2012 ble gjennomført høsten 2012, med frist Brukerundersøkelsen fra 2014 ble gjennomført i januar Ved utgangen av 2013 var flere avdelinger og enheter stadig i omstilling. Tallene fra undersøkelsen fra 2014 sier evt noe om situasjonen under omstillingen, og ikke noe resultatet av omstillingen. 18

19 3.5 Aktivitets- og kostnadsanalyser DPH skal levere tilstrekkelige og kvalitativt gode helsetjenester til befolkningen i Hedmark og Oppland innenfor gitte økonomiske rammer. I forbindelse med evalueringen av omstillingen er det nødvendig å evaluere om omstillingen har ført til at divisjonens tilgjengelige ressurser utnyttes på en bedre måte etter endt omstilling. For å vurdere dette analyseres kostnader, aktiviter og divisjonens bruk av kompetanse. I gjennomføringen av aktivitets- og kostnadsanalyse ble tallmateriale innhentet fra controllere ved DPH. EY forutsetter at datagrunnlaget som er levert er riktig og objektivt. Tallmaterialet 12 ble systematisk gjennomgått og bearbeidet. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er innsamlet og gjennomgått for å sammenligne DPH ved SIHF med andre helseforetak i HSØ. Analysene som er gjort omfatter blant annet kostnader, utnyttelse av tilgjengelig ressurser, årsverk, kompetansedekning og aktivitet. Det brukes i denne evalueringen datagrunnlag fra to interne rapporteringssystemer, DIPS og BUP-data, samt at tall som meldes inn for DPS er forskjellige fra tall som meldes inn for sentralsykehusfunksjoner. Data som er tilgjengelig for noen av de evaluerte enhetene kan altså ikke ha vært tilgjengelig for de andre evaluerte enheter, og derfor kan valgte analyser avvike noe. Det finnes dessuten ingen sammenlignbart datagrunnlag for Enhet for affektive lidelser da den ble nedlagt under omstillingen. 12 Aktivitetstall for VOP er hentet fra DIPS-rapporter. Aktivitet i BUP er hentet ut fra BUP-data. 19

20 4 ANALYSE OG GJENNOMGANG AV DATA I dette kapittelet gjennomgås empiri fra intervjuene, spørreundersøkelsen, dokumentgjennomgang og aktivitets- og kostandsanalyser fra de utvalgte avdelingene og enhetene som ble berørt av omstillingen. I første del av kapittelet skisseres det overordnet hvordan Prosjekt Psykisk helsevern påvirket hhv. samfunnet, foretaket, medarbeidere og pasienter med tilknyning til divisjonen. I siste del av kapittelet vil hver av de fem berørte avdelingene og enhetene, som denne evalueringen ser på, bli gjennomgått. Oppsummeringen av evalueringen og tiltaksområder presenteres i kapittel Overordnet for Divisjon for Psykisk helsevern Prosjekt Psykisk helsevern ble opprettet av styret i SIHF den 28. februar 2011 på bakgrunn av bekymringsmeldinger fra Helsetilsynet og konsernrevisjonen i HSØ, samt reduserte økonomiske rammer for DPH i Økonomisk langtidsplan og krav fra HSØ om utarbeidelse av områdeplaner for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern 13. For en mer omfattende beskrivelse av bakgrunnen for Prosjekt Psykisk helsevern henvises det til kapittel Målsetninger Hovedfokus for prosjektet på overordnet nivå var definert i følgende hovedmålsetninger: 1. Prosjektet skal gjennomgå og eventuelt foreslå endringer i struktur og faglig innhold i tjenesten, herunder fordeling av oppgaver og ansvar mellom sentralsykehus- og lokalsykehusfunksjoner samt fordeling av sentralsykehusfunksjoner mellom SI Reinsvoll og SI Sanderud. 2. Prosjektet skal evaluere og eventuelt foreslå endringer i ledelses- og organisasjonsmodellen for divisjonen innenfor rammen av de overordnede føringer og budsjettmessige rammer. For en mer omfattende beskrivelse av målsetningen for Prosjekt Psykisk helsevern henvises det til kapittel Samfunn Prosjektets hovedmål 1 og de nasjonale føringene for psykisk helsevern tatt i betraktning, var et viktig element i omstillingen at DPSene skulle utgjøre hovedtyngden i psykisk helsevern og ha befolkningsansvaret for psykisk helsevern i sitt opptaksområde. Akutt- og krisetjenester skulle tilhøre DPSenes kjerneaktiviteter og DPS skulle utvikle akutt- og krisetjenester i form av døgntilbud, dagtilbud, poliklinisk tilbud, og tilbud om hjemmebehandling, mens lukket akutt skulle forbli en sentralsykehusfunksjon. Ressursfordelingen mellom sentralsykehus og DPS skal være 50/50 innen 2014, og 40/60 innen 2016, og ressursfordelingen mellom psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge skal være 80/20 innen SI-styresak nr

21 Tall fra Divisjon for Psykisk helsevern viser at den budsjetterte ressursfordelingen mellom sentralsykehus og DPS var planlagt til 47,8 % for sentral sykehus og 52,2 % for DPS i 2014 (figur 4-1). For å nå målsetningen om en 40/60 fordeling mellom sentralsykehus og DPS i 2016 må bruttobudsjett ved sentralsykehus ytterligere ned og DPH har altså behov for videre styrking av DPSene. Figur 4-1: Fordeling av brutto budsjett mellom sentralsykehus og DPS i perioden Regnskapet viser at ressursfordelingen mellom sentralsykehuset og DPS var ca. 55/45, men at det var en vesentlig omfordeling i 2014 til 49/51, som er i tråd med budsjettplanen og målsettingen for omstillingen. Figur 4-2: Regnskapet viser fordelingen mellom sentralsykehus og DPS i perioden Ressursfordelingen mellom psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge har vært forholdsvis stabilt i den analyserte tidsperioden ( ), og har utviklet seg i riktig retning av en 80/20 fordeling. Den ligger ved evalueringstidspunktet litt under målsetningen, med en fordeling på 82/18, som er i tråd med den budsjetterte fordelingen. 21

22 4.1.3 Pasient Tilgang til behandling Tall fra SSB 14 viser at antall polikliniske konsultasjoner per 1000 innbyggere økte med 10 % fra 2012 til 2014 (figur 4-3). Sykehuset Innlandet HF ligger fremdeles litt under gjennomsnittlig antall polikliniske konsultasjoner for alle helseforetakene i HSØ, men forskjellen var mindre i 2014 (8 %) enn i 2012 (10 %). Figur 4-3: Antall polikliniske konsultasjoner per 1000 innbyggere Fra 2011 til 2012, altså før Prosjekt Psykisk helsevern ble implementert, ble antall døgnplasser ved DPH per 1000 innbyggere redusert med ca. 14 % (figur 4-4). Mellom 2012 og 2014 har antall døgnplasser per 1000 innbyggere holdt seg stabilt. Gjennomsnittet for antall døgnplasser per 1000 innbyggere i psykisk helsevern i HSØ viser en nedgående linje for tidsperioden , og gjennomsnittlig antall døgnplasser i HSØ er nå noe lavere enn ved SIHF. Figur 4-4: Antall døgnplasser per 1000 innbyggere Antall utskrivninger per 1000 innbyggere har økt betydelig (20 %) mellom 2012 og 2014 og er nå over gjennomsnittet for antall utskrivninger per 1000 innbyggere i HSØ (figur 4-5). 14 Tall fra ssb.no. Folketall er hentet fra tabell 07459: «Folkemengde 1.januar, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel». Aktivitestall hentet fra tabell «Psykisk helsevern for voksne. Døgnplasser, utskrivninger, oppholdsdøgn, polikliniske konsultasjoner og oppholdsdager, etter helseforetak». 22

23 Figur 4-5: Antall utskrivninger per 1000 innbyggere Tall fra Helsenorge.no 15 for ventetid til behandling viser at gjennomsnittlig ventetid ved Divisjon for Psykisk helsevern ved SIHF gikk ned med 26 % fra 2012 til Dette gjør at ventetiden i 2014 i gjennomsnitt var lavere enn gjennomsnittlig ventetid for behandling i psykisk helsevern for HSØ. Tall for gjennomsnittlig ventetid VOP (døgn) er vist i figur 4-6. Figur 4-6: Gjennomsnittlig antall dager ventetid for VOP Kvalitet av pasientbehandling DPH ved SIHF startet innsamling av data om pasientens erfaringer i 2005 og har siden 2006 gjennomført regelmessige brukererfaringsundersøkelser i alle avdelinger og enheter omtrent hvert andre år. 15 Tall fra helsenorge.no (Kilde: 23

24 Undersøkelsen er basert på «The Picker/Commonwealth Program for Patient Centered Care» og vektlegger pasientens opplevelse og erfaring med kritiske hendelse («critical incidents»). Med dette som utgangspunkt har Otto Bruun Pedersen m.fl. utviklet og tilpasset undersøkelsen til norsk psykitatri på vegne av Statens Helsetilsyn 16. Frivillige og anonyme intervjuer er blitt gjennomført med pasienter ved avslutningen av behandling. Intervjuene gjennomføres av nøytralt personell med opplæring i intervjumetoden. 15 intervjuer med pasienter er hevdet å være tilstrekkelig for å få oversikt over det temaet som blir undersøkt 17. Brukererfaringundersøkelsen fra 2012 for de voksenpsykiatriske sengeposter (sykehus og DPS) viser at pasientenes erfaringer i stor grad er stabile på de fleste områder sammenlignet med tidligere undersøkelser, til tross for innførte forbedringstiltak. Divisjonen skårer spesielt høyt, og godt over minimumsmål, på området «Respekt og støtte fra personell» og «Sosialt miljø i enhet». Områdene som skårer lavere, og under mål for minimum tilfredshet, er «Informasjon til pasient», «Planlegging ved utskrivning», «Info til pårørende» og «Medvirkning til egen behandling». Området «Opplevd nytte av behandling» skårer i tråd med målsetningen. For voksenpsykiatriske poliklinikker i divisjonen skåres det på brukererfaringsundersøkelsen fra 2012 godt over minimum tilfredshetgrensen på områdene «Respekt og støtte», «Inntak/Mottak» og «Nytte av behandling», mens områdene «Informasjon», «Service» og «Avslutning» skårer på eller like under mål for minimum tilfredshet. Ved Barne- og Ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) skåres det høyt på områdene «Respekt», «Støtte», «Deltagelse i egen behandling» i tråd med skårer fra 2010, og «Nytte av behandling» som har økt til over tilfredshetgrensen fra Området «Gjennomføring av behandling/kartlegging» derimot er lavere enn i 2010 og under tilfredshetgrensen, mens «Møte med poliklinikk» og «Informasjon til pasient/foresatte skårer etter minimale skåre for tilfredshet og er stabile fra Ved BUP døgn skåres det over minimumtilfredshetgrensen for «Medvirkning til egen behandling», «Respekt og støtte fra behandlerne», «Miljøet på enheten» og «Gjennomføring av behanlding, info til og samarbeid med andre». Skårer for «Informasjon, og planlegging av behandling» og «Opplevd nytte av behandling» er på grensen for minimum tilfredshet, mens «Planlegging ved utskrivning» skårer lavest. Generelt viser divisjonens brukererfaringsundersøkelser de senere årene hovedsakelig stabile resultater på de fleste områder, både ved positive og negative skårer. Divisjonen gjennomførte en ny brukererfaringsundersøkelse i slutten av 2013 og begynnelsen av 2014, med svarfrist den 31. januar En overordnet rapport fra denne undersøkelsen viste seg ikke tilgjengelig ved datainnsamling for denne evalueringen. Dessuten ville undersøkelsen, grunnet tidspunktet for gjennomføringen (undersøkelsen gjengir brukererfaring for 2013, som reflekterer situasjonen under og ikke etter omstillingen) ha hatt lite forklarende effekt for evalueringen av omstillingen i DPH. Undersøkelsen er derfor ikke tatt med i vurderingen. 16 Helsetilsynets utredningsserie «Kvalitetsforbedring i psykisk helsevern. Pasientstyrt forbedringsarbeid i psykiatriske sengeposter». 17 Divisjon Psykisk helsevern SIHF, Brukererfaringer

25 4.1.4 Foretak Kostnader Total bruttobudsjett (tildelingen) viser at det var budsjettert en årlig budsjettøkning med ca. 3-8 % per år for hele DPH i perioden Sentralsykehus DPS BUP Sum Annen virksomhet* Totalt brutto budsj. DPH Tabell 1: Fordeling av bruttobudsjett for Divisjon for Psykisk Helsevern. Tall i x1000 NOK. Tallene er ekskludert avdeling for TSB, Korus og Nasjonalt kompetansesenter for dobbeltdiagnoser NROP Resultatet viser at DPH har gått i overskudd i hele perioden. Mens sentralsykehuset i perioden stort sett har et forbruk i tråd med budsjettet, går DPS 3-5% i overskudd hvert år mellom Noe som muligens bidrar til dette er at DPS har en del utlyste stillinger som en ikke har klart å få besatt. Tabell 2: Resultatet for Divisjon Psykisk helsevern. Tall i x1000 NOK 25

26 Kompetanse Data innhentet fra SSB og SIHFs egne databaser viser at antall ansatte i Divisjonen for Psykisk Helsevern ved SIHF reduseres med ca. 10 % fra 2012 til Det er særlig nedgang i gruppene «personell uten helse- og sosialfaglig utdanning» (-28 %), «hjelpepleiere inklusiv barnepleiere» (-13 %) og «personell med annen utdanning på videregående skolenivå» (-14 %) 18 Figur 4-7: Fordeling av totalt antall årsverk per yrkesgruppe for Divisjon Psykisk helsevern Figur 4-8: Prosentandel spesialister, leger og psykologer av totalt antall årsverk for helseforetak i HSØ i perioden Når prosentandel spesialister, leger og psykologer av totalt antall årsverk ved SIHF sammenlignes med andre psykiatriske avdelinger ved helsefortakene (HF) i HSØ, viser tallene at til tross for oppgang, at andelen av disse yrkesgruppene utgjør en betydelig lavere prosentandel ved SIHF (15,6 % i 2014) enn gjennomsnittet i HSØ (21,5 % i 2014) i perioden 18 Tall fra SSB. Tabell «Psykisk helsevern for voksne. Årsverk, etter region, helseutdanning, tid og statistikkvariabel» 26

27 (figur 4-8). 19 Spesialistdekningen ved SIHF er lavest av alle HF i HSØ og når man sammenligner SIHF med lignende HF vises en betydelig forskjell; Sykehuset Østfold 18,2 %, Vestre Viken 21 % og Sørlandet Sykehus 22,3 %. Aktivitet og bruk av kompetanse Tall fra SSB ble innsamlet for å sammenligne aktivitetsdata for DPH med divisjoner for psykisk helsevern ved andre helseforetak i HSØ. Aktivitetsdata som rapporteres er bl.a. antall polikliniske konsultasjoner per årsverk, utskrivninger per årsverk og oppholdsdøgn per årsverk. Voksenpsykiatri (VOP) Fra analyser for antall polikliniske konsultasjoner per årsverk kommer det fram at DPH ved SIHF ligger under gjennomsnitt sammenliknet med andre helseforetak i HSØ med 80 konsultasjoner i 2014, sammenlignet med 101 polikliniske konsultasjoner ellers i HSØ (figur 4-9). 20 Dette har også en sammenheng med den lave andel spesialister som nevnt tidligere. Til tross for at tallene viser en nedgang i antall konsultasjoner per årsverk ved SIHF fra 2011 til 2012, har antall polikliniske konsultasjoner per årsverk ved divisjonen fra 2011 til 2014 økt i tråd med de andre helseforetak i HSØ med ca. 16 %. Figur 4-9: Sammenlikning av antall polikliniske konsultasjoner per årsverk ved SIHF og HSØ Aktivitetstall for døgnbehandling omfatter blant annet antall utskrivinger per årsverk, som ved SIHF ligger under gjennomsnitt for HSØ, men som har hatt betydelig økning fra 2012 til 2014 (32 %) (figur 4-10). Antall oppholdsdøgn per årsverk ved SIHF ble redusert med 5,5 % fra 2012 til 2014 dette er i tråd med reduksjon i gjennomsnitt antall oppholdsdøgn for andre helseforetak ved HSØ (figur 4-11). 19 Tall fra SSB. Tabell «Psykisk helsevern for voksne. Årsverk, etter region, helseutdanning, tid og statistikkvariabel» 20 Tall fra ssb.no. Tabell: «Psykisk helsevern for voksne. Døgnplasser, utskrivninger, oppholdsdøgn, polikliniske konsultasjoner og oppholdsdager, etter helseforetak» 27

28 Figur 4-10: Sammenlikning av antall utskrivninger per årsverk ved SIHF og HSØ Figur 4-11: Sammenlikning av antall oppholdsdøgn per årsverk ved SIHF og HSØ Barn- og ungdomspsykiatri (BUP) Aktivitetstall for BUP 21 viser at SIHF ligger en god del over gjennomsnittet for antall utskrivinger per årsverk sammenlignet med andre helseforetak i HSØ. I tillegg har antall utskrivninger per årsverk økt med 44 % fra før omstillingen i 2012, til etter omstillingen i Figur 4-12: Sammenlikning antall utskrivninger per årsverk ved SIHF og HSØ (BUP) Antall oppholdsdøgn per årsverk ved BUP ved SIHF er nesten dobbelt så mange ved sammenligning med gjennomsnittet ved de andre helseforetak i HSØ, med en økning på 42 % siden omstillingen i Data hentet fra ssb.no. Tabell 04513: «Psykisk helsevern for barn og unge. Døgnplasser, utskrivninger, oppholdsdøgn, polikliniske konsultasjoner og oppholdsdager, etter helseforetak». Det gjøres oppmerksom på at noen enheter ved noen helseforetak ikke rapporterte i data ved noen målepunkter. Dette kan påvirke gjennomsnittstallet for HSØ. 28