PROSJEKT PSYKISK HELSEVERN

Transkript

1 RAPPORT FRA PROSJEKT PSYKISK HELSEVERN Brumunddal 12. oktober

2 Forord fra prosjektgruppen Prosjektgruppen vil påpeke at den har forsøkt å finne løsninger på oppgaven gitt i prosjektdirektivet av 28. februar 2011 i tråd med regionale og nasjonale faglige føringer, og innenfor reduserte økonomiske rammer de kommende fire år. Oppdraget har altså ikke vært å finne optimale løsninger innenfor ubegrensede økonomiske rammer. Prosjektgruppen har i sitt arbeid lagt vekt på å være lojal mot oppdraget fra styret. Prosjektgruppen mener at noen pasientgrupper vil kunne få et dårligere tilbud ved implementering av forslagene slik de fremkommer i rapporten. Dette gjelder særlig de pasientene som i dag får behandling over lengre tid, både de som får døgnbehandling og de som får lengre tids poliklinisk behandling. For de fleste pasientene vil tilbudet bli like godt som i dag. Det samlede pasienttilbudet innenfor psykisk helsevern vil etter prosjektgruppens oppfatning fortsatt være faglig forsvarlig. For noen pasientgrupper vil tilbudet bli endret, f eks fra døgnbehandling til dagbehandling og poliklinikk. På kort sikt kan dette også oppleves som et dårligere tilbud, men på lengre sikt mener prosjektgruppen dette vil gi et bedre tilpasset tilbud til pasientene under forutsetning av at divisjonen og kommunene samhandler til beste for pasientene i deres hverdag. Bjørg J. Busterud Brukerrepresentant Steinar Frøseth Brukerrepresentant Morten Halvorsen DPS Tynset Nils Homb DPS Lillehammer Nils Petter Lauvrak DPS Kongsvinger Janniche P. Nereng DPS Gjøvik Elmer Sigmond DPS Hamar Ingrid Sundby DPS Hamar Gro E. Skjetne BUP Gjøvik Per Strandhaug BUP Døgn Wenche Bergaust Avdeling for alderspsykiatri May Rita Buseth Avdeling for akutt- og korttidspsykiatri Sanderud Frank Johansen Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Hilde Mogensen Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet Dag Østby Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet Dag Aarskog Avdeling for akutt- og korttidspsykiatri Reinsvoll Sissel Bjørli Divisjonstillitsvalgt Fagforbundet Line Lysbakken Divisjonstillitsvalgt NPF Øyvind Tomter Divisjonstillitsvalgt NSF Eirik Guntvedt Divisjonshovedverneombud Brumunddal 12. oktober

3 Forord Prosjektledelsen mener at prosjekt Psykisk helsevern ved denne rapporten leverer iht mandat og oppdrag gitt av styret 28. februar Prosjektets forslag er godt forankret i prosjektorganisasjonen og gjennom to omfattende runder med interne allmøter høsten 2011 og våren Prosjektet har også deltatt på møter mellom de fem DPSene og deres opptakskommuner i juni og på informasjonsmøte med kommunene i Hedmark og Oppland 8. oktober Prosjektledelsen imøteser styrets vedtak om endringer av faglig struktur og organisering i divisjon Psykisk helsevern. Prosjektledelsen oppfordrer divisjonsledelsen til å utarbeide en helhetlig plan for omstillingene i psykisk helsevern og TSB (rus) basert på styrets vedtak. Prosjektledelsen vil takke prosjektgruppen og referansegruppene for stort engasjement og godt arbeid. Brumunddal 12. oktober 2012 Ingerlise Ski Harald Kleppe Cecilie Dobloug Nyland Prosjektleder Fagansvarlig hovedmål 1 Fagansvarlig hovedmål 2 Brumunddal 12. oktober

4 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 6 Hovedmål Forslag psykisk helsevern for voksne... 6 Forslag psykisk helsevern for barn og unge (BUP)... 7 Hovedmål Forslag ny ledelsesmodell... 8 Nivå 2:... 8 Risikovurdering Innledning prosjekt Psykisk helsevern Hovedmålene... 9 Prosjektorganisering Innledning hovedmål Oppdraget Milepæler/aktiviteter Prosess i prosjektorganisasjonen Møtevirksomhet MP 4 Føringer og premisser i divisjonens styringsdokumenter MP 5 Kartlegging av nasjonale og regionale føringer og premisser for faglig utvikling MP 6 Kartlegging av kunnskapsbasert praksis for de vanligste psykiske lidelser og MP 7 Utredning av dagens pasienttilbud opp mot nasjonale veiledninger/retningslinjer og kunnskapsbasert praksis MP 8-17 Kartlegging av divisjonens nåværende drift MP 18 Oppgavefordeling sentralsykehus distriktspsykiatrisk senter (DPS) Sentralsykehusoppgaver DPS-oppgaver Personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse/rop-lidelser MP 19 Organiseringen av akuttpsykiatrien i DPS Grunnlagsdokumenter Prosjektgruppens drøfting og forslag Ressursfordeling sentralsykehus DPS MP 20 Fordeling av døgnplasser mellom sentralsykehus og DPS Oversikt over gjeldende fordeling av faktiske døgnplasser i BUP Oversikt over gjeldende fordeling av døgnplasser i sentralsykehus i voksenpsykiatri Oversikt over døgnplasser i DPS Utfordringer Hvilke pasienter må ha døgntilbud for å få god nok behandling Forslag til endringer Brukerstyrte døgnplasser i voksenpsykiatrien MP 21 Organisering av sentralsykehusfunksjonene og MP 22 Organisering av DPSene MP 23 Forpliktende interne samhandlingsrutiner Forpliktende interne samhandlingsrutiner når pasient søkes til planlagt behandling i sentralsykehusene Forpliktende samhandling når pasient søkes akuttinnlagt i lukket akuttavdeling i sentralsykehuset Om beslutningsmyndighet ved intern samhandling Brumunddal 12. oktober

5 13. MP 24 Forventninger og forpliktelser i gjeldende samarbeidsavtaler med kommunene, ref Samhandlingsavtalen MP 25 Organisering av psykisk helsevern for barn og unge (BUP) MP 26 Strategi for undervisning og veiledning til helsepersonell i kommunene MP 27 Forslag til bemanningsnormer MP 28 Organisering av divisjonens FoU-virksomhet MP 29 Bygningsmessige disponeringer og endringer for ny faglig struktur MP 30 Økonomiske beregninger for ny faglig struktur Forslag som gir reduksjon i divisjonens kostnader Forslag som gir økning i divisjonens kostnader Innledning hovedmål Milepæler/aktiviteter MP 4 Oversikt over gjeldende vedtak og beslutninger for nåværende ledelses- og organisasjonsmodell MP 5 Metode for evaluering av ledelses- og organisasjonsmodell MP 6 Evaluering av nåværende ledelses- og organisasjonsmodell, MP 7 Forslag til endringer i ledelses- og organisasjonsmodell Ledelses- og organisasjonsmodell Nivå to Nivå Nivå Samhandling Robuste fagmiljøer Stabsfunksjoner Kontorenhetene Risikovurdering av prosjektets forslag til endringer Brumunddal 12. oktober

6 1. Sammendrag Hovedmål 1 Forslag psykisk helsevern for voksne Utvikling av psykisk helsevern for voksne basert på nasjonale føringer: DPSene skal utgjøre hovedtyngden i det psykiske helsevernet, og ha befolkningsansvaret for psykisk helsevern i sitt opptaksområde. Akutt- og krisetjenester tilhører DPSenes kjerneaktiviteter Alle DPS skal utvikle akutt- og krisetjenester i form av døgntilbud, dagtilbud, poliklinisk tilbud, og tilbud om hjemmebehandling. DPSenes akutt- og krisetjenester skal ha utvidet åpningstid, helst til kl på hverdager, og begrenset åpningstid i helger og høytider. Lukket akutt skal være sentralsykehusfunksjon Ressursfordelingen mellom sentralsykehus og DPS skal være 50/50 innen 2014, og 40/60 innen Ressursfordelingen mellom psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge skal være 80/20 innen Prosjektets forslag til endringer som berører dagens enheter: Samlokalisering av enhetene i Avdeling for alderspsykiatri på Sanderud. Samling av fagmiljøene gir en reduksjon på til sammen fire døgnplasser innen alderspsykiatri. Omgjøring av den lukkede akuttposten med sju døgnplasser ved DPS Gjøvik til en åpen akuttpost med ti døgnplasser. Økning av antall lukkede akuttplasser på Reinsvoll med fire plasser. Avvikling av Enhet for affektive lidelser 1B på Reinsvoll, en reduksjon på ti døgnplasser. Avvikling av Enhet for personlighetspsykiatri på Sanderud, en reduksjon på ti døgnplasser. Overføring av Enhet for spiseforstyrrelser 1C fra Avdeling for akutt- og korttidspsykiatri på Reinsvoll til DPS Gjøvik. Overføring av Enhet for akutt åpen (seks døgnplasser) ved Akutt- og korttidsavdelingen på Sanderud til DPS Hamar. Overføring av Enhet for psykoserehabilitering (12 døgnplasser, 2.etasje Løbakk) til DPS Hamar. Økning av antall plasser ved Avgiftningsenheten ved Avdeling for Rusrelatert psykiatri og avhengighet med to nye døgnplasser. Reduksjon av drifts- og vedlikeholdskostnader gjennom arealkomprimering, herunder flytting av enheten i Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet på Hov i Land til Reinsvoll. Samlokalisering av enheter på Reinsvoll og Sanderud som organisatorisk og/eller faglig hører sammen. Vurdering av driftsavtalen med Fekjær gjennomføres som del av Prosjekt Brumunddal 12. oktober

7 Forslag psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Utvikling av psykisk helsevern for barn og unge basert på nasjonale føringer: Ressursene i BUP er felles og må forvaltes i et befolkningsperspektiv. BUP skal tilby likeverdige tilbud uavhengig der barn og unge bor. Pasientenes behov skal være utgangspunktet for prioritering. Intern samhandling må preges av fleksibilitet, samarbeid og tilpasning av tilbud og ressurser til brukernes behov. Ekstern samhandling krever avklaring av forventninger og ansvar i forhold til kommunehelsetjenesten. Poliklinikkene skal være generalistpoliklinikker med et bredspektret tilbud. Poliklinikkene har hovedansvaret for dagbehandling og ambulant virksomhet. Døgnenhetene skal prioritere utvikling og drift av døgntilbudet innenfor BUP. Døgntilbudet for ungdom på Elverum bør flyttes til Sanderud Akuttenhet for ungdom på Sanderud bør utvides med to-fire intermediærplasser. Døgntilbudet for barn og familier restruktureres organisatorisk og faglig og samles til én enhet (lokalisering er ikke avklart). Struktur og organisering må bidra til å sikre god spesialistdekning på alle enheter. Ny struktur må kunne tilpasses framtidens rammer for BUP enten rammene beholdes på dagens nivå, økes eller reduseres. Hvis det etableres ett storsykehus i Sykehuset Innlandet, må døgntilbudet i BUP lokaliseres sammen med dette sykehuset. Prosjektets forslag til endringer som berører dagens enheter: Ny organisasjonsmodell for BUP Innlandet: BUP Oppland med poliklinikker, dagtilbud og ambulerende virksomhet på BUP Gjøvik og BUP Lillehammer BUP Hedmark med poliklinikker, dagtilbud og ambulerende virksomhet på BUP Tynset, BUP Hamar, BUP Elverum og BUP Kongsvinger BUP Døgn med alle døgnenhetene i Hedmark og Oppland Samlokalisering av pasienttilbud: Samorganisering, samlokalisering og faglig videreutvikling av Hagen behandlingsenhet og Familieenheten på Gjøvik Samlokalisering av BUP Døgn Elverum og BUP Akuttenhet for unge på Sanderud Brumunddal 12. oktober

8 Hovedmål 2 Forslag ny ledelsesmodell Nivå 2: Prosjektet foreslår på bakgrunn av kriteriene å styrke nivå 2 ved å opprette stillingene samhandlings- og utviklingssjef for VOP og samhandlings- og utviklingssjef for BUP i stab til divisjonsdirektør. Nivå 3: Prosjektet foreslår på bakgrunn av kriteriene å opprettholde dagens lederstruktur for DPSene, Avdeling for alderspsykiatri og Avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet. Avdeling for akutt- og korttidspsykiatri og Avdeling for psykose og rehabilitering samles under felles avdelingssjef for Akutt og psykose på hhv Reinsvoll og Sanderud. Prosjektet foreslår videre at BUP Gjøvik og BUP Lillehammer samorganiseres og får felles avdelingssjef for BUP Oppland. Nivå 4: Prosjektet foreslår å innføre modell basert på enhetlig ledelse ved alle enheter. Risikovurdering Prosjektgruppen gjennomførte i siste møte september 2012 en risikoanalyse av forslagene slik de er presentert i rapporten. Beskrivelse av risikofaktorer og risikoreduserende tiltak står på sidene Brumunddal 12. oktober

9 2. Innledning prosjekt Psykisk helsevern ble opprettet på bakgrunn av bekymringsmeldinger fra Helsetilsynet og konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst, reduserte økonomiske rammer for divisjon Psykisk helsevern i Økonomisk langtidsplan og krav fra Helse Sør-Øst om utarbeidelse av områdeplaner for hhv tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern, ref SI-styresak nr Hovedmålene Prosjektdirektivet ble vedtatt av styret 28. februar 2011 og prosjektet formelt opprettet 1. mars 2011, ref SI-styresak nr Prosjektdirektivet definerte følgende hovedmål: 1. Prosjektet skal gjennomgå og eventuelt foreslå endringer i struktur og faglig innhold i tjenesten, herunder fordeling av oppgaver og ansvar mellom sentralsykehus- og lokalsykehusfunksjoner samt fordeling av sentralsykehusfunksjoner mellom SI Reinsvoll og SI Sanderud. 2. Prosjektet skal evaluere og eventuelt foreslå endringer i ledelses- og organisasjonsmodellen for divisjonen innenfor rammen av de overordnede føringer og budsjettmessige rammer. 3. Prosjektet skal utarbeide forslag til tilpasninger av driften til vedtatte ressursrammer. Driftstilpasningene skal foregå i tre budsjettår fra og med Prosjektet skal utarbeide områdeplaner for hhv TSB og psykisk helsevern i tråd med styresakene og i Helse Sør-Øst RHF. 5. Prosjektet skal bidra til oppfølging av Helsetilsynets konkrete bekymringsområder, ref notat av Prosjektet kan ta initiativ til utredning og oppfølging av andre utfordringsområder som ledelse og ansatte i divisjonen mener er relevante. Prosjektet har i hovedsak arbeidet med hovedmålene 1 og 2. Hovedmål 3 beskriver driftstilpasningene over tre år fra Prosjektet hadde ingen påvirkning på divisjonens budsjett for Det ble høsten 2011 stilt spørsmål om prosjektet kunne gi signaler til divisjons- og avdelingsledelsen om hva som ville være de faglig rette omstillingstiltakene i forbindelse med budsjettreduksjonene for Prosjektleder ga i samråd med fagansvarlig for hovedmål 1 og prosjektgruppen tilbakemelding om at prosjektet ikke på daværende tidspunkt var kompetent til å gi råd. Prosjektet startet arbeidet i endringsfasen med å ta utgangspunkt i tilpasninger av driften til vedtatte ressursrammer for budsjett Prosjektet ble i april 2012 informert om de endrede og økte kravene i Økonomisk langtidsplan (ØLP) Etter interne drøftinger i prosjektet og med divisjons- og foretaksledelse, ble det besluttet at prosjektet skulle arbeide videre iht opprinnelig mandat. Prosjektet valgte da å se hovedmål 3 i sammenheng med hovedmål 1. Brumunddal 12. oktober

10 Hovedmål 4 vil være en konsekvens av prosjektets endelige anbefalinger og styrets vedtak 29. november Forslag til Områdeplan TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) for Sykehuset Innlandet er utarbeidet forslaget skal tilpasses styrets vedtak om ny faglig struktur. Områdeplan psykisk helsevern er ikke påbegynt. Divisjonens fagsjef er tillagt ansvaret for å utarbeide en plan i tråd med styrets vedtak om ny faglig struktur. Hovedmål 5 har etter en prosess i lederlinjen blitt definert til oppfølging av problemstillinger knyttet til intern og ekstern samhandling. Disse problemstillingene er tatt inn i arbeidet med hovedmål 1 og ivaretatt gjennom egne milepæler. Rapporten fra prosjekt Psykisk helsevern omfatter hovedmålene 1-2. Prosjektperioden har vært inndelt i seks faser: Fase Sluttdato Oppstart Planlegging Utredning Endring Ny plan Implementering Oppstartsfasen omfatter styrets godkjenning av prosjektdirektivet og etablering av prosjektorganisasjonen. Planleggingsfasen omfatter godkjenning av milepælsplaner for hovedmålene. Milepælene for disse to fasene omtales ikke særskilt i rapporten. Styringsgruppen godkjente milepælsplaner for hovedmålene etter innstilling fra prosjektgruppen. Prosjektgruppen har utarbeidet detaljerte aktivitetsplaner for hovedmålene 1 og 2 og arbeidet systematisk etter disse. De fagansvarlige for hovedmålene 1 og 2 har ledet de faglige prosessene, prosjektleder har vært ansvarlig for prosjektets framdrift, rapportering og informasjon/kommunikasjon. Prosjektorganisering Prosjektet har hatt en omfattende organisering som har sikret bred deltakelse og forankring i divisjonens avdelinger og fagmiljøer. er organisert slik: Styringsgruppen har vært sammensatt av foretakets ledergruppe, to kommunerepresentanter utpekt av KS Hedmark og Oppland, to brukerrepresentanter utpekt av Brukerutvalget i SI, tillitsvalgte utpekt av TV20 og foretakshovedverneombudet. Administrerende direktør har ledet styringsgruppen. Divisjonsdirektør har vært innstillende myndighet overfor styringsgruppen. Divisjonens ledergruppe er involvert i prosjektet via ordinær lederlinje. Prosjektgruppen har vært sammensatt av fagrepresentanter utpekt av avdelingssjefene, brukerrepresentanter utpekt av divisjonens Brukerforum, divisjonstillitsvalgte utpekt av Kontaktforum og divisjonshovedverneombudet. Prosjektleder ledet prosjektgruppen. Prosjektleder har utpekt fagansvarlige for hovedmålene. Brumunddal 12. oktober

11 Referansegruppe 1 har vært sammensatt av fagpersoner utpekt av avdelingssjefene. Fagansvarlig for hovedmål 1 har ledet referansegruppen. Referansegruppe 2 har vært sammensatt av fastleger utpekt av foretakets praksiskonsulenter og kommunerepresentanter utpekt av KS. Fagansvarlig for hovedmål 1 har ledet referansegruppen. Prosjektorganisasjonen per juni 2012: Oppdragsgiver Styret Prosjekteier AD Morten Lang-Ree Styringsgruppe Ledergruppen SI Pål Andreassen, kommunerepresentant Oppland Knut Skulberg, kommunerepresentant Hedmark Stein Oudenstad, Fagforbundet Liv Haugli, NSF Svein Martin Luth, Dnlf Olav Neerland, FO Leif Ole Bach, foretakshoververneombud Liv Christophersen, Brukerutvalget SI Tone Meisdalen, Brukerutvalget SI Fagrådet Fagrådet Referansegruppe 1 Fagmiljøer internt Referansegruppe 2 Praksiskonsulenter Primærhelsetjenesten Innstillende myndighet Divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke Prosjektgruppe Ingerlise Ski, prosjektleder Dag Aarskog, Akutt- og korttid May Rita Buset, Akutt- og korttid Frank Johansen, Psykose og rehab Wenche Bergaust, Alderspsykiatri Hilde Mogensen, Rus og avhengighet Dag Østby, Rus og avhengighet Nils Homb, DPS Lillehammer Janniche P. Nereng, DPS Gjøvik Elmer Sigmond, DPS Hamar Nils Petter Lauvrak, DPS Kongsvinger Morten Halvorsen, DPS Tynset Ingrid Sundby, DPS Hamar (TSB) Gro E. Skjetne, BUP Per Strandhaug, BUP Bjørg J. Busterud, Brukerforum (LEVE) Steinar Frøseth, Brukerforum (LPP) Sissel Bjørli, Fagforbundet Line Lysbakken, Psykologforeningen Øyvind Tomter, NSF Eirik Guntvedt, divisjonshovedverneombud Ledergruppe Kontaktforum Brukerforum AMU Prosjektgruppen ble konstituert 15. mars 2011 og har hatt månedlige arbeidsmøter. 3. Innledning hovedmål 1 Oppdraget I henhold til prosjektdirektivet skal prosjektets hovedmål 1 være gjennomgang av struktur og innhold i tjenesten, herunder sentralsykehus- og lokalsykehusfunksjoner (distriktspsykiatriske sentra DPS), samt fordeling av sentralsykehusfunksjoner mellom Reinsvoll og Sanderud. Brumunddal 12. oktober

12 Prosjektets hovedmål 1 dreier seg altså om en evaluering av den eksisterende strukturen i organisasjonen og det faglige innholdet i henholdsvis sentral- og lokalsykehusfunksjonene. I dokumentet Oppdrag og bestilling 2012 for Sykehuset Innlandet HF fra Helse Sør-Øst heter det i pkt Om psykisk helsevern at omstillingen innen psykisk helsevern skal videreføres slik at DPS blir prioritert og satt i stand til å ivareta allmennpsykiatriske funksjoner, herunder akuttfunksjoner gjennom døgnet. Og videre at sykehusene skal ivareta oppgaver som bare kan utføres på sykehusnivå, det vil si sikkerhetsavdelinger, lukkede akuttavdelinger og enkelte avgrensede spesialfunksjoner. Under overskriften Mål 2012 står det bl.a. at alle helseforetak/sykehus skal bidra til å innfri nye anbefalinger fra Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Prosjektet har gjennom arbeidet med hovedmål 1 sett det som sin oppgave å evaluere eksisterende struktur og innhold i tjenestene i divisjon Psykisk helsevern i lys av nasjonale føringer, og foreslå endringer som kan bidra til å innfri blant annet nye anbefalinger fra Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Milepæler/aktiviteter Arbeidet har vært systematisert gjennom en milepæls- og aktivitetsplan, med tydeliggjøring av ansvar og tidsfrister. Godkjent milepælsplan for hovedmål 1: MP nr Fase Milepæl 1 Oppstart Når prosjektdirektivet er godkjent 2 Når prosjektorganisasjonen er etablert 3 Planlegging Når milepælsplanen er godkjent 4 Utredning Når divisjonens styringsdokumenter er gjennomgått og gjeldende føringer og premisser er kartlagt 5 Når gjeldende nasjonale og regionale føringer og premisser for faglig utvikling er kartlagt 6 Når kunnskapsbasert praksis for de vanligste psykiske lidelser er kartlagt 7 Når dagens pasienttilbud er utredet opp mot nasjonale veiledninger/retningslinjer og kunnskapsbasert praksis 8 Når nåværende grensesnitt (ansvarsfordeling) mellom sykehusavdelinger og DPS er kartlagt 9 Når kjerneoppgaver for DPSene med utgangspunkt i nasjonal DPS-veileder er kartlagt 10 Når dagens spesialiserte tilbud ved DPSene er kartlagt (innenfor akutt- og korttidspsykiatri, psykosefeltet, alderspsykiatri, allmennpsykiatri og rus) 11 Når kjerneoppgaver og eventuelle spesialiserte tjenester ved BUP poliklinikker og døgn er kartlagt 12 Når pasienttilbudet ved de to sykehusene er kartlagt (akutt- og korttid, psykose og rehabilitering, alderspsykiatri og rus og avhengighet) Brumunddal 12. oktober

13 13 Når gjeldende samhandlingsrutiner mellom BUP og VOP er kartlagt 14 Når gjeldende samhandlingsrutiner for pasientflyt mellom avdelingene internt på de to sykehusene, mellom sykehusavdelingene og DPSene og mellom DPSene er kartlagt 15 Når samhandlingsrutiner mellom BUP og 1. linjetjenesten er kartlagt 16 Når samhandlingsrutiner mellom VOP og 1. linjetjenesten er kartlagt 17 Når samhandlingsrutiner mellom forskning/ fagutvikling og de kliniske enhetene er kartlagt, herunder rutiner for overføring av kunnskap 18 Endring Når prosjektets forslag til oppgavefordeling mellom DPSer og sentralsykehusene foreligger 19 Når prosjektets forslag til organisering av akuttpsykiatrien foreligger 20 Når prosjektets forslag til fordeling av antall døgnplasser i DPSer og sentralsykehusene foreligger 21 Når prosjektets forslag til organisering av sentralsykehusene foreligger 22 Når prosjektets forslag til organisering av DPSene foreligger 23 Når prosjektets forslag til forpliktende interne samhandlingsrutiner foreligger, ref MP Når prosjektet har klarlagt forventninger/forpliktelser i gjeldende samarbeidsavtaler mellom divisjonen og kommunene, ref forhandlinger Samhandlingsreformen 25 Når prosjektets forslag til organisering av BUP foreligger 26 Når prosjektets forslag til felles strategi for undervisning og veiledning til helsepersonell i kommunene foreligger 27 Når prosjektets forslag til bemanningsnormer for ulike profesjoner av helsepersonell foreligger 28 Når prosjektets forslag til organisering av divisjonens FoUvirksomhet foreligger 29 Når prosjektets forslag til bygningsmessige disponeringer og endringer for ny faglig struktur foreligger 30 Når prosjektets økonomiske beregninger for ny faglig struktur foreligger Prosess i prosjektorganisasjonen Det har vært en hektisk møtevirksomhet både for å informere om prosjektet og for å innhente informasjon fra både enkeltpersoner, enkeltenheter, avdelinger og DPSer. Størst faglig uenighet synes det å ha vært om utviklingen av akuttfunksjoner i DPSene. Prosjektet har arrangert to spesial work-shops om dette temaet. Arbeidsmøtene har tatt sikte på å finne løsninger som er i tråd med nasjonale føringer, men innenfor en ramme som aksepteres som faglig og økonomisk forsvarlig. Brumunddal 12. oktober

14 Alle forslag om nedskjæringer enten i form av nedleggelse av poster eller reduksjon i døgnplasser har blitt møtt med motforestillinger fra de enhetene det gjelder. Innvendingene har blitt drøftet i prosjektorganisasjonen og har til dels ført til endringer av de opprinnelige forslagene. Høsten 2012 har prosjektet arbeidet med bl.a. organisering av FoU-enhetene. En arbeidsgruppe med representanter fra alle FoU-enhetene ble sammenkalt på kort varsel, og hadde to møter, der FoU-enhetenes synspunkter og ønsker fikk komme til uttrykk. Prosjektet har ellers arbeidet mye med endringer i lokalisering, med utgangspunkt i et krav om arealkomprimering for å redusere drifts- og vedlikeholdskostnader. Det har i denne prosessen vært lagt vekt på å flytte sammen virksomheter som faglig og organisatorisk hører sammen. Prosjektledelsen har samarbeidet med divisjon Eiendom og intern service om dette. Prosjektet fremmer omfattende forslag til endring i lokalisering av de forskjellige enhetene Møtevirksomhet Prosjektleder sammen med fagansvarlig for hovedmål 1 har til dels sammen med divisjonsdirektør gjennomført en omfattende møtevirksomhet, bl.a. ti allmøter for ansatte i divisjon Psykisk helsevern våren 2012 og fem møter med DPSene og deres opptakskommuner i løpet av juni I tillegg til work-shops har det vært møter med ledergruppene i de enkelte avdelinger og med enkeltpersoner. Det ble også høsten 2011 gjennomført åtte allmøter for ansatte i divisjonen. En så da at interessen for prosjektet var svært varierende og kunnskapen om prosjektet liten. Dette har vært annerledes våren 2012, hvor allmøtene og ikke minst møtene mellom DPSene og deres opptakskommuner har vært svært godt besøkt. Administrerende direktør og divisjonsdirektør inviterte kommunene i Hedmark og Oppland til et orienteringsmøte 8. oktober Agendaen på møtet var bl.a. orientering om prosjektets forslag til endringer i drift og organisering i divisjon Psykisk helsevern. De to fylkeskommunene var også invitert til dette møtet. Møtene synes å ha bidratt til bedre kjennskap til nasjonale føringer og hvilken utviklingsretning disse legger opp til for psykisk helsevern. Særlig i DPSene og kommunene synes det å være en oppfatning at dette er en utvikling i riktig retning. Møtevirksomheten synes også å ha ført til mer kunnskap om divisjonen som helhet i de enkelte delene av divisjonen. Selv om møtevirksomheten har vært krevende på flere måter, anser prosjektledelsen at den har vært en viktig del av arbeidet for å bidra til endring av struktur og faglig innhold i tjenesten i divisjon Psykisk helsevern. 4. MP 4 Føringer og premisser i divisjonens styringsdokumenter Viktigste styringsdokumenter: Strategisk fokus Handlingsplan Viktigste føringer: Innen psykisk helsevern for voksne skal ressursfordelingen mellom sentralsykehus og DPS være 50/50 % innen Brumunddal 12. oktober

15 Ressursfordelingen mellom voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien skal være 80/20 % innen 2015 Det skal i 2008 være etablert ambulante akuttjenester ved alle DPS 5. MP 5 Kartlegging av nasjonale og regionale føringer og premisser for faglig utvikling Viktigste styringsdokumenter: Opptrappingsplanen for psykisk helse Opptrappingsplanen for rusfeltet Nasjonal strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB DPS veilederen BUP veilederen Samhandlingsreformen (St.meld. nr ) HSØ-styresak nr (TSB) og (Psykisk helsevern) Oppdragsdokument 2011 og 2012 fra Helse Sør-Øst til HF-ene Viktigste føringer: Forebygging der det er mulig, folkehelseperspektiv Økt vekt på funksjon, mestring og ressurser, mindre vekt på sykdom. Desentraliserte tilbud der brukeren bor. Kvalitet og sammenheng i tjenestene, forpliktende samhandling Mer vekt på tigjengelighet Økt brukerinnflytelse Bedre ivaretakelse av barn og pårørende. Utvikling og oppgradering av DPS, arbeidsfordeling mellom DPS og sentralsykehus. Implementering av retningslinjer/veiledere for utredning og behandling. Redusert og riktigere bruk av tvang. Pasienttilbudet skal endres fra døgn til dag og poliklinikk 6. MP 6 Kartlegging av kunnskapsbasert praksis for de vanligste psykiske lidelser og MP 7 Utredning av dagens pasienttilbud opp mot nasjonale veiledninger/retningslinjer og kunnskapsbasert praksis Prosjektet utarbeidet følgende aktivitetsplan for milepæl 6: Brumunddal 12. oktober

16 6 Når kunnskapsbasert praksis for de vanligste psykiske lidelser er kartlagt 6.1 Definere de vanligste/alvorligste/mest ressurskrevende psykiske lidelser basert på pasientstatistikk og erfaring fra divisjon Psykisk helsevern (spesialisthelsetjenesten) 6.2 Utarbeide oversikt over internasjonal og nasjonal kunnskapsbasert praksis for behandling av de definerte lidelsene 6.3 Få tilslutning i prosjektgruppen og referansegruppene til definisjonen av de vanligste/alvorligste/mest ressurskrevende psykiske lidelser i Innlandet 6.4 Få aksept i prosjektgruppen og referansegruppene for hva som skal være kunnskapsbasert praksis for behandling av noen utvalgte av de vanligste/alvorligste/mest ressurskrevende psykiske lidelser i SI Fagansvarlig drøftet på bakgrunn av tilgjengelig pasientdata aktivitetene 6.1 og 6.2 i tre møter med referansegruppe 1, i ett møte med referansegruppe 2 og i to møter med prosjektgruppen. Styringsgruppen behandlet 18. oktober 2011 sak nr om status for prosjektets fem hovedmål. Om arbeidet med milepæl 6 under hovedmål 1, sa saksfremstillingen følgende: Forslaget fra fagansvarlig innebærer at prosjektet ikke kan levere fullt ut iht milepæl 6. Prosjektledelsen finner det riktig å prioritere ressurser på oppfølging av milepælene Kartlegging i tråd med disse milepælene vil gi det nødvendige grunnlaget for å foreslå endringer i prosjektets endringsfase med oppstart 1. februar Prosjektledelsen mener videre at fagrådet er rette instans for drøftinger knyttet til utredning, diagnostisering og bruk av retningslinjer. Prosjektledelsen anmoder Sykehuset Innlandet om å prioritere forbedring av styringsdata for psykisk helsevern og rus. Dette innebærer forbedret diagnostisering som grunnlag for pasientstatistikk, utvikling av felles programvare for BUP og VOP (DIPS) og tilstrekkelig analysekompetanse for prosjektet og divisjonens lederlinje. Styringsgruppen gjorde dette vedtaket (punkt 2 i vedtaket i sak nr ): Styringsgruppen slutter seg til prosjektgruppens konklusjon om å henstille til divisjonsledelsen (fagråd) om å arbeide videre med milepæl 6 for hovedmål 1. På bakgrunn av prosjektgruppens konklusjon og styringsgruppens vedtak, sluttet fellesmøtet 19. oktober 2011 med prosjektgruppen og de to referansegruppene seg til et forslag fra fagansvarlig. oversendte 25. oktober 2011 følgende oppfordring til divisjonsdirektør: 1. mener det er behov for å styrke kompetansen og bedre praksis i hele divisjonen når det gjelder utredning og diagnostikk. Prosjektet anbefaler at arbeidet med prosedyre for utredning og diagnostikk som ble utarbeidet ved DPS Hamar og ferdigstilt den , blir videreført gjennom et tilsvarende prosjekt for hele divisjonen. Dersom en felles prosedyre for utredning og diagnostikk blir anbefalt, mener prosjektet at divisjonen også bør planlegge hvordan en slik prosedyre kan implementeres og følges opp. 2. Prosjektet mener det er behov for å forbedre behandlernes registreringspraksis av diagnoser, med mer enhetlig praksis når det gjelder hva som skal registreres som hoveddiagnose. Brumunddal 12. oktober

17 3. Prosjektet mener det er behov for å utvikle DIPS slik at bidiagnoser som har betydning for prognose og behandling, som f.eks. rus og psykisk lidelse ("dobbeltdiagnose") registreres sammen. Det vil si at disse til sammen utgjør "hoveddiagnose". 4. Prosjektet mener at retningslinjer for utredning og behandling ikke bør lages lokalt. HOD bør ha ansvar for at det blir laget nasjonale retningslinjer, som lokalt kan implementeres med lokale tilpasninger. Noen retningslinjer ligger allerede klare i Helsebiblioteket. Andre er under utarbeidelse. Helsebiblioteket og flere internasjonale databaser ligger lett tilgjengelige for alle behandlere i divisjonen via Kunnskapsegget. 5. For å sikre at retningslinjer blir brukt, mener prosjektet at divisjonen bør legge en plan for implementering og oppfølging. Prosjektledelsen har ved utarbeidelse av milepælsplanen for hovedmål 1 sett milepælene 6 og 7 i sammenheng. På bakgrunn av konklusjonene for milepæl 6 ønsket ikke prosjektledelsen å gå inn i de vurderinger som ligger i milepæl 7. Prosjektet anbefaler at dette blir gjort som oppfølging av de fem punktene ovenfor. 7. MP 8-17 Kartlegging av divisjonens nåværende drift Prosjektet sendte 27. juli 2011 et kartleggingsskjema til alle avdelingssjefene i divisjonen. Skjemaet omfattet problemstillinger knyttet til disse milepælene: MP nr MP 8 Når nåværende grensesnitt (ansvarsfordeling) mellom sykehusavdelinger og DPS er kartlagt 9 Når kjerneoppgavene for DPSene med utgangspunkt i nasjonal DPS-veileder er kartlagt 10 Når dagens spesialiserte pasienttilbud ved DPSene er kartlagt (innenfor akuttog korttidspsykiatri, psykosefeltet, alderspsykiatri og rus) 11 Når kjerneoppgaver og eventuelle spesialiserte tjenester ved BUP poliklinikk og døgn er kartlagt 12 Når pasienttilbudet ved de to sykehusene er kartlagt (akutt- og korttid, psykose og rehabilitering, alderpsykiatri og rus og avhengighet) 13 Når gjeldende samhandlingsrutiner mellom BUP og VOP er kartlagt 14 Når gjeldende samhandlingsrutiner for pasientflyt mellom avdelingene internt på de to sykehusene, mellom sykehusavdelingene og DPSene og mellom DPSene er kartlagt 15 Når samhandlingsrutiner mellom BUP og 1. linjetjenesten er kartlagt 16 Når samhandlingsrutiner mellom VOP og 1. linjetjenesten er kartlagt 17 Når samhandlingsrutinene mellom forskning/fagutvikling og de kliniske enhetene er kartlagt, herunder rutiner for overføring av kunnskap Kartleggingen ga prosjektet god oversikt over avdelingenes vurdering av egen og andre avdelingers drift. Brumunddal 12. oktober

18 Kartleggingens styrke: Dette var avdelingenes egenvurdering av egne sterke og svake sider, noe som ga lederne og prosjektdeltakerne et eierforhold til vurderingene. Det er grunn til å tro at dette ikke i samme grad hadde skjedd ved en kartlegging utført av eksterne konsulenter. Prosjektet oppfattet at tilbakemeldingene var åpne og ærlige, både om egen drift og om samhandlingen med andre avdelinger. Kartleggingens svakhet: Det er en svakhet ved kartleggingen at den ikke omfatter tilbakemeldinger fra kommuner og fastleger på samhandlingen mellom avdelingene og 1. linjetjenesten. Prosjektet har fått konstruktive tilbakemeldinger fra referansegruppe 2 (fastleger og kommunerepresentanter) og i møtene med opptakskommunene i juni 2012, men ikke skriftlig og så systematisk som en kartlegging kunne bidratt til. Kartleggingens viktigste funn var avdelingenes enstemmige fokus på utfordringer knyttet til samhandling. Intern samhandling: Avdelingene var enige om at divisjonen har følgende felles utfordringer: Kunnskapen om oppgavefordelingen i divisjonen og enhetenes pasienttilbud er ikke godt nok kjent Den faglige tilliten på tvers av enhetene må utvikles Enhetenes felles ansvar for pasientforløpene innenfor psykisk helsevern og TSB må styrkes Divisjonen må etablere felles rutiner og praksis for utredning, behandling og utskriving Ekstern samhandling: Avdelingene var enige om at divisjonen har følgende utfordringer ift samhandling med 1. linjetjenesten: Den store variasjonen mellom kommunene ift interesser, kompetanse og ressurser for tilbud innenfor psykisk helsevern er en utfordring Kommunenes problemer med å skaffe tilpasset botilbud er en særlig utfordring fordi utskrivingsklare pasienter blir liggende i spesialisthelsetjenesten Divisjonens enheter må ta tidligere kontakt med kommunene ved planlagt utskriving av pasienter Konsekvenser av Samhandlingsreformen for psykisk helsevern og rus er ikke avklart Resultatet av kartleggingen er presentert og drøftet i prosjektgruppen, referansegruppene, ledermøter og allmøter i divisjonen. Utfordringene knyttet til intern og ekstern samhandling ble presentert på møtene med kommunene i juni MP 18 Oppgavefordeling sentralsykehus distriktspsykiatrisk senter (DPS) Prosjektet legger nasjonale og regionale føringer, samt Helse Sør-Øst sitt oppdragsdokument for 2012 til grunn for anbefalingene. De nasjonale føringene når det gjelder oppgavefordeling mellom sentralsykehus og DPS finnes først og fremst i DPS-veilederen av 2006 og rapport fra Brumunddal 12. oktober

19 Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB (arbeidsgruppe 2) av september I tillegg har gjeldende Strategisk utviklingsplan for divisjon Psykisk helsevern blitt lagt til grunn. Sentralsykehusoppgaver På bakgrunn av dokumentene ovenfor har prosjekt Psykisk helsevern følgende anbefalinger om sentralsykehusfunksjoner: Lukkede akuttplasser o Med plikt til å ta i mot pasienter tiltrengende øyeblikkelig hjelp etter lov om spesialisthelsetjenester 3.1, jfr. forskrift om øyeblikkelig hjelp i Psykisk helsevernloven. Sikkerhetsplasser Lukkede plasser for pasienter med alvorlige psykoselidelser med utagerende adferd eller som kan være til fare for seg selv eller andre. Plasser for pasienter med alvorlig sinnslidelse og samtidig alvorlig rusavhengighet (ROP) Alderspsykiatriske plasser o For utredning og behandling av demenstilstander og kompliserte alderspsykiatriske tilstander, særlig når disse kompliseres av rus eller somatiske lidelser. Plasser for pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser o Særlig når denne er komplisert av rusmisbruk eller samtidige somatiske lidelser. Anbefalingene i punktene ovenfor medfører at prosjektet foreslår at følgende pasienttilbud, som i dag er sentralsykehusfunksjoner, overføres til DPS: Enhet for personlighetspsykiatri, som er en enhet under Avdeling for akutt- og korttidspsykiatri på Sanderud, består i dag av en femdøgnspost med ti plasser, og en poliklinikk for gruppebasert behandling av pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelser. Det har i løpet av 2012 vært liten søkning til døgnenheten; divisjonsledelsen har derfor besluttet å avvikle døgnposten fra 1. desember Gruppepoliklinikken foreslås overført til DPS Hamar, da verken nasjonale eller regionale føringer tilsier at dette skal være sentralsykehusfunksjon. Merknad fra Elmer Sigmond, DPS Hamar: DPS Hamar mener at det må være ressursene knyttet til gruppepoliklinikken som over skal overføres fra sentralsykehusfunksjonen uten krav om videreføring av organisering og bruk av ressursen. Enhet for affektive lidelser 1B, som er en enhet under Avdeling for akutt- og korttidsavdelingen på Reinsvoll med ti døgnplasser, foreslås avviklet. Prosjektet har i utgangspunktet foreslått at kompetansen ved denne enheten skulle ivaretas ved en overføring av nøkkelpersonalet fra denne posten til DPS Gjøvik, hvor pasienter med affektive lidelser kunne få et poliklinisk tilbud eller et dagtilbud, og at pasienter som ville trenge et døgntilbud ville kunne få det i en av DPSets døgnenheter. Avdeling for akutt- og korttidspsykiatri på Reinsvoll har imidlertid foreslått at Brumunddal 12. oktober

20 enheten nedlegges. Pasienttilbudet vil da ivaretas ved divisjonens fem DPSer, da nasjonale og regionale føringer heller ikke definerer dette som sentralsykehusfunksjon. Enhet for spiseforstyrrelser 1C, som er en enhet under Avdeling for akutt- og korttid på Reinsvoll, skal fortsatt ha et behandlingstilbud på sentralsykehusnivå. Prosjektet foreslår å overføre dette tilbudet til DPS Gjøvik for å komme nærmere det somatiske sykehuset. I tråd med retningslinjene foreslår prosjektet at den lukkede akuttenheten på DPS Gjøvik med syv plasser omgjøres til en åpen akuttenhet med ti plasser. Kapasiteten ved de lukkede akuttenhetene på Reinsvoll økes med fire plasser. Akuttavdelingen på Reinsvoll får ø- hjelpansvaret for hele Oppland. Merknad fra Janniche Pedersen Nereng, DPS Gjøvik: DPS Gjøvik er uenig i at ansvaret for all ø-hjelp i Oppland skal legges til Avdeling for akutt- og korttid på Reinsvoll. Dette vil bli begrunnet i eget notat til divisjonsledelsen. DPS-oppgaver DPSene skal i følge både nasjonale og regionale retningslinjer sørge for tilbudet i spesialisthelsetjenesten innenfor psykisk helsevern til befolkningen i sitt opptaksområde (befolkningsansvaret). Det betyr at de skal ha akuttfunksjoner både i form av ambulante akutteam (hjemmebehandling), akutt poliklinisk tilbud, dagbehandling og døgnbehandling. DPS skal være veien inn og ut av psykisk helsevern. Det betyr at det er DPS som skal vurdere behovet for innleggelse i sentralsykehus, både når det gjelder akuttinnleggelser og innleggelser for planlagt utredning og behandling. Det skal i all hovedsak være DPS som følger opp pasienter etter innleggelse, også når det har vært innleggelse i sentralsykehus. DPSene skal samarbeide nært med primærhelsetjenesten i sitt opptaksområde. DPS skal altså ha kompetanse og ressurser til å utrede og behandle de aller fleste pasienter som trenger et tilbud fra psykisk helsevern i sitt opptaksområde, både pasienter i akutte kriser, pasienter med forskjellige angsttilstander, affektive lidelser, traumelidelser, alvorlige sinnslidelser som bipolare lidelser og schizofreni, og personlighetsforstyrrelser. De skal også gi et tilbud til pasienter med spiseforstyrrelser og alderspsykiatriske pasienter med angst og affektive lidelser. Det skal ikke være diagnose som bestemmer om pasienten skal søkes til sentralsykehusavdeling, bortsett fra når det gjelder utredning og behandling av demenstilstander.. Det skal være kompleksiteten i tilstanden, pasientens funksjonsnivå eller adferd som skal være avgjørende for om pasienten skal henvises til sentralsykehus eller ikke. Det skal være DPSene som skal bestemme om pasienten skal søkes til sentralsykehus, eller om de selv har tilstrekkelig ressurser og kompetanse til å utrede og behandle pasienten. Personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse/rop-lidelser Ny nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser), vedtatt i mars 2012, legger ikke opp til en Brumunddal 12. oktober

21 organisatorisk integrering av rusomsorgen med psykisk helsevern på annen måte enn at alle DPS skal ha rusteam (TSB-team) eller ruspoliklinikk (TSB-poliklinikk). Pasienter med alvorlig psykisk lidelser skal fortsatt behandles i psykisk helsevern, også når de har en alvorlig ruslidelse i tillegg. Det er bare når den psykiske lidelsen er mindre alvorlig hos en pasient som har en alvorlig ruslidelse at pasienten skal behandles i rusomsorgen. Pga stor grad av samsykelighet mellom psykiske lidelser og ruslidelser skal psykisk helse kartlegges hos personer som oppsøker hjelpeapparatet pga ruslidelse. Når personer oppsøker hjelpeapparatet pga psykiske problemer, skal rusmiddelbruk kartlegges. Pasienter skal ha behandling for både sin ruslidelse og psykiske lidelse samtidig. Det forutsettes en kompetanseheving når det gjelder utredning og behandling av ruslidelser innenfor psykisk helsevern. Og tilsvarende når det gjelder utredning og behandling av psykiske lidelser innenfor rusomsorgen. Behovene for kompetanseheving bør kartlegges gjennom GAP-analyser. Ambulante akutteam må ansette personale med kompetanse innen TSB. ROP-retningslinjen legger vekt på kommunenes ansvar for pasienter med ruslidelser. Forslag til tiltak i divisjon Psykisk helsevern: 1. Det gjøres GAP-analyser i alle aktuelle enheter. 2. Det lages en handlingsplan for kompetansehevende tiltak på grunnlag av GAP-analysene. 3. Det lages forpliktende samarbeidsrutiner mellom psykisk helsevern og TSB. 4. Det ble i prosjektets kartleggingsundersøkelse høsten 2011 signalisert et klart behov for en intermediærenhet for ROP-pasienter. Prosjektet foreslår at dette behovet vurderes når ROP-retningslinjene er gjennomført i hele divisjonen. 9. MP 19 Organiseringen av akuttpsykiatrien i DPS Grunnlagsdokumenter Grunnlaget for prosjektets forslag når det gjelder organisering av akuttpsykiatrien er følgende grunnlagsdokumenter (i kronologisk rekkefølge): Stortingsproposisjon nr. 1 ( ) Du er kommet til rett sted (2006) DPS-veilederen (2006) Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang (2006) Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB (2010) Samhandlingsreformen ( ) Statsbudsjettet 2011 Nasjonal helse og omsorgsplan 2011 Brumunddal 12. oktober

22 NOU 3, 2010 Drap i Norge i perioden Oppdragsdokument 2012 fra Helse og sosialdepartementet/helse Sør-Øst RHF Hovedbudskapet i disse dokumentene er at tjenestene i psykisk helsevern skal være mer tilgjengelige enn de har vært. Tilgjengelighet vektlegges som en kvalitet i seg selv på linje med andre kvalitetsmål innenfor tjenestene. Akutt- og krisetjenester hører til kjerneoppgavene i DPS og det forventes at samtlige DPSer etablerer ambulante akuttilbud. Den faglige begrunnelsen for dette er at dårlig tilgjengelighet ikke gjør det mulig å oppfylle lovens krav om at frivillighet skal være forsøkt før tvungent psykisk helsevern etableres. En antar også at økt tilgjengelighet vil føre til mindre press på sentralsykehusene, mindre krenkende innleggelser og mindre bruk av tvang. Økt tilgjengelighet til akutt- og krisetjenester i DPSene vil også bidra til at en kan komme nærmere målsettingen om at veien inn og ut av psykisk helsevern skal gå igjennom DPS. Grunnlagsdokumentene legger også stor vekt på at brukernes og pårørendes erfaringskunnskap skal være likeverdig med helsefaglig kunnskap. Sentralsykehusene skal utføre oppgaver som bare kan ivaretas på sentralsykehusnivå. Prosjektgruppens drøfting og forslag Utviklingen av akuttfunksjoner i DPSene, og særlig etablering av ambulante akutteam, har ført til diskusjoner i prosjektgruppen og referansegruppe 1. Det har vært avholdt to spesialseminarer om dette spørsmålet. Det første seminaret ble holdt 6. mars 2012 med overlege Victor Grønstad som innleder. Victor Grønstad har vært leder for Arbeidsgruppe 2 i Nasjonal Strategigruppe II, som bl.a. har foreslått etablering av ambulante akutteam som skal være i beredskap 24 timer i døgnet sju dager i uken året igjennom. Det andre seminaret ble holdt 17. april 2012 der bl.a. et flertall av akuttoverlegene i divisjon Psykisk helsevern og avdelingssjefene fra DPSene og akuttavdelingene deltok. Det var mange motforestillinger mot etablering av ambulante akutteam. Det økonomiske argumentet var at etableringen av slike team ville være svært kostbart, og at gevinsten antagelig ikke ville stå i forhold til utgiftene. De faglige argumentene har vært at det ville være vanskelig å skaffe fagpersonell, spesielt psykologspesialister og spesialister i psykiatri til disse teamene, og at vurderingene i forhold til kriteriene for innleggelse derfor ikke ville være sikret å ha god nok kvalitet. Prosjektgruppen endte derfor opp med følgende forslag til akuttfunksjoner ved DPSene: Alle DPS skal utvikle akuttfunksjoner så langt som med mulig i tråd med føringene i grunnlagsdokumentene, eventuelt i samarbeid med andre DPS og/eller sentralsykehus. DPSene bør ha spesialist i psykiatri og psykologspesialist som har spesielt ansvar for DPSets akuttjenester, og et personale med bred kompetanse. De ambulante akutteamene skal i sin åpningstid ha portvaktfunksjon, ved at alle henvendelser om innleggelser i teamets åpningstid blir vurdert av teamet. Teamet har innleggelsesmyndighet i egen døgnenhet. Teamets spesialist kan eventuelt henvise til lukket akuttenhet på sentralsykehus. Teamene skal også kunne tilby pasienten poliklinisk akuttime for eventuell poliklinisk oppfølging. Alle DPSene skal tilstrebe å kunne tilby hjemmebehandling som alternativ til innleggelse, eller i påvente av plass i annen psykiatrisk døgnavdeling, for de som ikke trenger akuttinnleggelse. Ambulante akutteam skal kunne handle raskt, det vil si kunne tilby hjelp innen ca fire timer. Brumunddal 12. oktober

23 DPSene skal prioritere ressurser til akuttfunksjonene slik at de har tilstrekkelig kapasitet til å dekke behovene for akutte tjenester til sin befolkning, både når det gjelder ambulante, polikliniske og døgnbaserte tjenester. Lukket akuttavdeling skal være sentralsykehusfunksjon. I praksis anbefaler prosjektet at DPSene etablerer ambulante akutteam med utvidet åpningstid, i alle fall frem til kl , helst til kl på hverdager, og redusert åpningstid i helger og høytider. Utenom akutteamets åpningstid vil alle henvisninger for innleggelse gå direkte til de lukkede akuttavdelingene på sentralsykehus. Prosjektet foreslår også at i situasjoner der det er åpenbart at pasienten vil trenge innleggelse i lukket akuttavdeling, og særlig hvis det dreier seg om tvangsinnleggelse, bør henvisningen gå direkte fra primærhelsetjenesten til den lukkede akuttavdelingen ved sentralsykehuset. Unge pasienter bør også kunne henvises direkte fra primærhelsetjenesten til enhetene for tidlig intervensjon ved psykose for at varighet av ubehandlet psykose (VUP) skal være kortest mulig. Målet om at alle pasienter innen 2013 skal vurderes på DPS før en eventuell innleggelse i sentralsykehus, også når det gjelder øyeblikkelig hjelp, vil ikke bli nådd. En utvikling av akuttfunksjonene ved DPSene, som skissert over, vil imidlertid likevel kunne representere en betydelig endring og forbedring av akuttfunksjonene i forhold til slik de fungerer i dag. Det er blitt påpekt under drøftingene i prosjektgruppen og referansegruppen at DPSene må ta et større ansvar også når det gjelder oppfølging av pasienter som har vært kortvarig innlagt etter direkte innleggelse i lukket akuttavdeling på sentralsykehus. Dette er i tråd med de nasjonale føringene om at ikke bare veien inn, men også veien ut av psykisk helsevern skal gå via DPS. Samhandlingen mellom de lukkede akuttavdelingene og DPS har vist seg å være vanskelig flere steder. Dette svekker både effektiviteten og kvaliteten i tilbudet til akuttpasienter. Det synes å ha vært minst problemer med slikt samarbeide ved DPS Gjøvik, som har en lukket akuttavdeling som del av DPS. Det er altså samme ledelse ved den lukkede akuttavdelingen som i forhold til DPSets andre akuttfunksjoner. Prosjektet har derfor vurdert om en slik modell, med lukket akuttdeling ved DPSene, ville være en vei å gå. Det er imidlertid slik at det ikke er verken økonomiske eller personellmessige ressurser til å etablere slike vaktlinjer ved DPSene. I tillegg vil sentralsykehusene fortsatt ha behov for å ha akuttavdelinger og egne vaktlinjer knyttet til disse av hensyn til de andre avdelingene ved sentralsykehusene. Merknad fra Janniche Pedersen Nereng: DPS Gjøvik er uenig i at akuttberedskap 24/7 ikke kan innfris ved DPS Gjøvik som har denne funksjonen i dag. Ressursfordeling sentralsykehus DPS De nasjonale føringene legger vekt på at sentralsykehusene etter hvert skal få en mindre rolle i det psykiske helsevernet ved at de innen 2016 tilføres ca 40 % av totalressursene i psykisk helsevern, mens DPSene skal ha ca 60 %. På samme måte er det en klar føring at pasientene i mindre grad skal tilbys døgnbehandling og i større grad dagbehandling, poliklinisk behandling og hjemmebehandling. Dette vil ha størst konsekvenser for DPSene, i det at de på en helt annen måte enn tidligere får ansvar for akuttbehandling, og må endre struktur og ressursprioritering i tråd med disse føringene. For sentralsykehusene vil disse føringene ha den konsekvens at de får Brumunddal 12. oktober