Dagens situasjon planområdet 0562

Transkript

1 Vedlegg P5 Dagens situasjon planområdet 0562 Sammendrag Landskap og topografi. Spredte grønne rom og grøn ne rabatter. Urbant, med park og asfaltert parkeringsplass. Naturtyper og biologisk mangfold. Det er ikke registrert truede art er, utvalgte naturtyper eller verneområder innenfor planområdet. Markslag og grunnforhold. Det er utarbeidet ge oteknisk datarapport for Sola rådhus. Se eget vedlegg. Vind, lokalklima og solforhold. Området har et lokalklima, vind og solforhold sammenliknet med Sola sentrumsområdene for øvrig. Eksisterende bebyggelse og arealbruk. Området er delvis bebygd, delvis i bruk som infrastruktur for Sola sentrum og en del landbruk (gress) og grønn e rabatter. Kultur og fornminner. Det er registrert to fredede kulturminnefelt helt i nord: og Opprinnelig rådhus (C og D) er delvis merket som arkitektonisk viktig i områdepl an for Sola sentrum, men det er ikke satt krav om at bebyggelsen sk al bevares. Barn og unges forhold. Området har lite tilbud for barn og unge. Det er plassert Pokemon i byhagen, ellers er det ikke registrert særlige aktiviteter eller barnetråkk. Friomr åder og friluftsliv i nærmiljø. Like nord for planområdet finnes Kongshaugen med park i dag. Området vil omreguleres til kirke. Innenfor planområdet finnes kun offentlige uteoppholdsareal av lav kvalitet og mindre raba tt/grøntarealer. Funksjonsanalyse. P lanområdet er del av Sola sentrum med offentlige funksjoner, handel og kollektivtransport. Transportanalyse. Området betjenes av Rådhusvegen / K ongshaugvegen som kobler til S entrumsvegen. Langs veiene ligger gang - og sykkelstier eller fortau. Kollektivbetjening. Nærmeste holdeplass er ca. 200 meter fra planområdet ved Sola Krossen, med bussruter til S andnes og flyplassen (42, 4 ganger i time) og x77 mot Forus i rushet. Spesielle miljøforhold. SOLA Planområdet KOMMUNE er utsatt støy (rød flystøysone). Sinus sin undersøkelse viser at planområdet ligger delvis innenfor rød og gul vegtrafikkstøysone. Luftforurensing er ikke tema. Radon bør sjekkes ved byggetillatelse. 0 Teknisk infrastruktur. Innenfor planområdet finnes noen høyspentledninger og ga s strase.

2 Inn hold 1 Nåværende situasjon Beliggenhet Landskap og topografi Landskap Topografi Naturtyper og biologisk mangfold Markslag og grunnforhold Markslag Grunnf orhold Vind, lokalklima og solforhold Eksisterende bebyggelse og arealbruk Kultur og fornminner Fornminner Kultur Barn og unges forhold Friområder og friluftsliv i nærmiljø Funksjonsanalyse Transportanalyse Bil Gange og sykkel Kollektivtrafikk Spesielle miljøforhold Støyforhold Luftforurensing Teknisk infrastruktur

3 1 Nåværende situasjon 1.1 Beliggenhet Planområdet er på ca. 14,7 daa, og er en del av Sola sentrum. Planområdet er noe mindre enn varslingsområdet. Figur 1.1. planområdet 2

4 Mot sørvestar planområdet med seg den fremtidige byparken, og avgrenses mot kommende reguleringsplan for kollektivaksen like sør for planområdet. Mot sørøstrekkes planavgrensningenoe lenger nord enn i varslingen, ved at område for høyhus K/T2 i områdeplan 0442, tas ut av plano mrådet. Dette på bakgrunn av at det ikke foreligger konkrete planer og tiltakshaver for tomten. P lanens vestgrense følger den nye vegen Vestre Ringveg, vest for kommunehuset og byparken. I nordvest tas det også med forbindelse mot ny rundkjøring til fv. 510 Sentrumsvegen. Selve hovedvegsystemet i vest er imidlertid ikke med i planområdet, da dimensjonering av dette ikke er fastlagt, og vil bli definert i egen prosess på et senere tidspunkt. Planforslaget legger ikke opp til endringer øst for Rådhusveien, p langrensen er derfor i øst satt langs torg o_s1 («Rådhusplassen») i områdeplanen. I nordre del av varslet planområde er det gjennomført en begrenset arkitektkonkurranse for kirketomta og tilstøtende uteoppholdsarealer. Her blir nordlige delen av torget, n ord for ny Kongshaugve i vist med formål Kirke /Annen religionsutøvelse. Områdeplanens formålsbegrensninger var ikke basert på en plan, og i arkitektkonkurransen ble det tydelig at for å få en bedre stedstilpasning var en utvidelse av kirkeformålet ønskelig. Avklaring av forhold rundt dette gjøres i separat plan. 1.2 Landskap og topografi Landskap Figur 1. 2 F lyfoto av planområdet Innenfor planområdet finnes det noen spredte, grønne rom og grøntrabatter. Deler av parkrommet sør for eksisterende rådhus er i d ag asfaltert parkeringsområde. Vegetasjonen består av høye furutrær 3

5 plassert på oppbygde små jordhauger. Området er delvis skjermet av vegetasjon og bygninger og har gode solforhold. Fig. 1.3 Parkrom og parkering sør for rådhuset Fig Parkrom og parkering sørvest for rådhuset Nordvest for rådhuset, ligger en markert haug med vegetasjon. Denne ligger i hovedsak utenfor planområdet Topografi Planområdet stiger fra ca kote +7 i sørvestil ca kote +11 i nordøst. Planområdet er relativt flatt lan gs Rådhusvegen, og det er i hovedsak trinnfri adkomst til byggene langs vegen. Vestre del av planområdet ligger på et lavere kotenivå, men det er ikke bebyggelse i denne delen i dag. Eksi s terende rådhus har tilkomst via trapp og rampe. Rådhuset består av ulike fløyer med trappeforbindelser, og er dermed utfordrende med hensyn til tilgjengelighet. Parkrommet på sørsiden av rådhuset, er relativt flatt, med mindre hauger med vegetasjon. Området er imidlertid lite attraktivt som rekreasjonsområde, da det er d elvis benyttet til veg - og parkeringsareal. 1.3 Naturtyper og biologisk mangfold. Store deler av området er i dag enten parkeringsplass eller bebygd areal. Sør for rådhuset er det noe vegetasjon som omkranser parkeringsplasser, og i nordvest drives gressprodu k s jon. Det er ikke registrert truede arter, utvalgte naturtyper eller verneområder innenfor planområdet. Ifølge miljøstatus.no er det gjort registering av Vipe (truet art på rødlista) like utenfor planområdet. Naturbase.no viser i tillegg registrering av Vandrefalk og Lappspove for samme punkt. Område med beplanting og areal med grasproduksjon antas å være tilholdssted for vanlige fuglearter. Pl anområdet for øvrig er hovedsak lig urbant og bebygd. 4

6 Figur 1. 5 Område for grasproduksjon sør for Kongshaugvegen. Figur 1. 6 Parkmessig vegetasjon sør i planområdet. 1.4 Markslag og grunnforhold Markslag Nordvestre del av planområ det brukes i dag til gressprodu k s jon Figur 1.7 Område for gressproduksjonordvest for rådhuset Grunnforhold Det er utarbeidet en geoteknisk datarapport for Sola rådhus (Norconsult ). Rapporten viser generelt at løsmassene på tomta består av fast sand og morene over berg. Prøver tatt i forbindelse med rapporten, er tatt i den sørøstlige del av tomten. De t er tidligere også utarbeidet grunnrapporter for parkeringshus i Sola (Multiconsult 2009) og for kirketomten (Multiconsult 2015). Disse indikerer at det er relativt gode grunnforhold helt nord i planområdet. Det er ikke gjennomført grunnundersøkelser i vestre del av planområdet. I forbindelse med grunnundersøkelsene i 2009, er grunnvannstand målt til å ligge på ca kote +6,5 nord i planområdet. Se eget vedlegg for rapportene. 5

7 1.5 Vind, lokalklima og solforhold. Dominerende vindretning er fra nord om våre n og sommeren og fra sørøst i vinterhalvåret. Det anses ikke å være spesielle lokalklimatiske forhold i dette området sammenliknet med Sola sentrum for øvrig. Dagens situasjon viser gode solforhold. Landskapet er relativt åpent og flatt og utsatt for vær og vind og luftfo r urensning i området vil derfor være begrenset. Figur 1.8 S olbane og vindrose 1.6 Eksisterende bebyggelse og arealbruk. Den største delen av planområdet benyttes i dag til rådhus med tilhørende funksjoner. I sørlige delen av planområdet ligger bygg og anlegg for telefoni. Nordvestre del av planområdet benyttes til gressproduksjon. 1.7 Kultur og fornminner Fornminner Den nordvestlige delen av plangrensen berører to registrerte automatisk fredede kulturminnefelt med id og Disse feltene består av funn av aktivitetsspor/bosettingsplass, trolig fra eldre steinalder Kultur Opprinnelig rådhus (bygg C og D) e r tegnet av Gustav Helland. I forbindelse med områdeplanen ble det ikke satt krav om at bebyggelsen skulle bevares. På bakgrunn av dette har Sola kommune gjort vedtak om at fløy D skal inngå i nytt rådhus, og at øvrig bebyggelse rives (Formannskapet , sak 87/14, arkivsak 14/3771: Formannskapets enstemmige innstilling i samsvar med fellesforslag fra H, Frp, Krf, V, Tl og PP fremmet av Ole Ueland: 1. Prosjekt nytt kommunehus igangsettes med en kostnadsramme på 198 mill. inkl mva. regnet ut fra følge nde forutsetninger: Nybygg ca m2 * kr. = 119 mill Rehab ca m2 * kr. = 30 mill Rekkefølgetiltak = 9 mill + MVA = 40 mill TOTALT = 198 mill 6

8 2. Justert alternativ 3 i mulighetsstudien fra LNA arkitekter velges. Utbyggingen av nytt ko mmunehuskjer på tomt mellom nåværende rådhus og rådhustilbygg i henhold til følgende skisse: Bygg A og B (Erlingsalen og kommunestyresal/servicetorg) rives. Bygg C blir stående i byggeperioden og brukes frem til nybygg er etablert, deretter rives også dette. 3. Nybygget kobles sammen med bygg D som rehabiliteres. 4. Rådmannen fremmer snarlig sak om utlysning av prosjektet som plan - og designkonkurranse, tilsvarende fremgangsmåte Sandnes kommune har valgt for nytt rådhus. Rådmannen presenterer forslag til j ury. Fig. 1.8 Rådhusets hovedinngang på nordsiden Fig. 1.9 Rådhuset sett fra sør. Fløy D til ve n stre. 1.8 Barn og unges forhold. Planområdet innebefatter i dag ikke funksjoner som er rettet spesielt mot barn. Planområdet består stort sett av bygninger for rådhuset. Området har dermed lite tilbud for barn og unge. Det er plas s ert Pokemon i byhagen, ellers er det ikke registrert særli ge aktivi te ter eller barnetråkk. 1.9 Friområder og friluftsliv i nærmiljø. Grønnstruktur Det er ingen vesentlige grønnstrukturer i området. Områdeplan for Sola sentrum legger til rette for overordnet e grønnstrukturer. 7

9 Like nord for planområdet finnes Kongs haugen med park i dag. Området vil omreguleres til kirke. Innenfor planområdet f innes kun offentlige uteoppholds areal av lav kvalitet og mindre rabatt/grøntarealer. Friområde Det er ca. 1 km til de nærmeste idrettsanleggene. I nærheten av idrettsanlegge ne finnes også turområdet på Åsnuten. Ellers er det ca. 1 km ned til friområdet ved Sola sjø Funksjonsanalyse. Planområdet er del av Sola sentrum med offentlige funksjoner, handel og kollektivtransport. Avstander til andre offentlige funksjoner: Avstander til andre serviceti l bud: Politi: Ca. 150m Kulturhus: Ca. 150m Sande skole: Ca. 500m Barnehager : Ca. 500m Vinmonopol 50m Kafé m Øvrige butikker m Matsenter m 1.11 Transpor tanalyse Bil Eksisterende trafikkmengde (NVDB 2011) er ca ÅDT for Rådhusvegen og Kongshaugvegen vest for kryss med Rådhusvegen. På Kongshaugvegen mot øst er trafikkmengden ca ÅDT. Eksisterende trafikkmengde på fv. 510 Sentrumsvegen er ÅDT ca sør for krysset med Kongshaugveien, og ÅDT ca nord for krysset. Planområdet har i dag kjøreadkomst fra Kongshaugvegen i nord, og via Rådhusvegen i øst. Kongshaugveg en gir tilknytning til samleveg Sandesletta i øst og til regionalt vegne tt, fv. 510 i vest. Rådhusveg en gir lokal tilknytning til sørlige deler av Sola sentrum. Fig Kjøreadkomst fra Kongshaugvegen. Fig Avkjørsel fra Rådhusvegen Gang e og sykkel Det er tosidig fortau både langs Rådhusvegen og Kongshaugvegen. Det er også noen gangveger inne på rådhustomten. På parkeringsplassene det i liten grad sikret eget areal for myke trafikanter Kollektivtrafikk Sola sentrum betjenes i dag av buss. Nærmeste bussholdeplass er Sola rådhus ca. 200 meter fra planområdet. D enne holdeplassen betjener bussrute 42 mellom Tana n ger/jåsund og Sandnes med fire avganger i timen, og bussrute X77 som er en ekspressbussrute mellom Jåsund/Tana n ger og Forus med fem daglige avganger hver vei. Disse bussene kjører Kongshaugvegen Rådhusve gen 8

10 Fig Flyfoto over området med bussholdeplasser. Planområdet er merket med sort sirkel (Kilde:Finn.no) 1.13 Spesielle miljøforhold Støyforhold Området er spesielt utsatt for s tøy fra Stavanger lufthavn Sola, hele planområdet ligger innenfor rød flystøysone (Temakart til kommuneplan for Sola kommune ). Sinus sin undersøkelse viser at planområdet ligger delvis innenfor rød og gul vegtrafikkstøysone. 9

11 Fig Rød støysone iht. Avinors støysone kart for Stavanger Lufthavn, Sola (avinor.no)/sinus. Fig utsnitt av temakart for støy til kommuneplanen For området rundt Stavanger lufthavn Sola har Avinor fått beregnet flystøysoner etter T , retningslinje for behandling av støy i a realplanlegging. Flystøynivået for planområdet er hentet fra SINTEF sin beregningsmodell for prognosesituasjon år Beregningene viser at hele planområdet ligger i rød flystøysone. Flystøynivået i planområdet er Lden = ca. 65 db. Nivåene er beregnet ut en noen form for skjerming av bebyggelse og topografi. Dette betyr at nivået enkelte steder kan være noe lavere, spesielt på bakkenivå i områder som er skjermet av bygningene. Stavanger lufthavn Sola er imidlertid en flyplass med begrensetrafikk sammen lignet med store flyplasser med en kontinuerlig strøm av fly. Nye undersøkelser tyder på at støysjenansen er lavere ved slike flyplasser hvor det er perioder med stillhet mellom flybevegelsene. Det er derfor naturlig å skille mellom flystøy og vegtrafikkst øy når skjermingstiltak vurderes. Terrengforholdene (relativt flatt) gjør at det vil være mulig å oppnå relativt god effekt uten at skjermhøyden blir veldig stor. Dette må imidlertid vurderes nærmere når planleggingen av arealene er kommet lengre. Omfang av et eventuelt skjermingstiltak må også sees i sammenheng med utviklingen av nærliggende områder Luftforurensing Planområdet ligger i avstand ca m fra Fv Sentrumsvegen. Området kan være noe påvirket av forurensning fra vegtrafikk men det har ikke blitt tatt målinger av dette innenfor planområdet.. Landskapet er relativt åpent og flatt og utsatt for vær og vind og luftfo r urensning i området vil derfor være begrenset. 10

12 1.14 Teknisk infrastruktur. Innenfor planområdet finnes noen høyspentledninger og gas strasé. Det ligger en vannledning DN160 VL på vestsiden langs Rådhusvegenord - sør. I Rådhusvegen sør for planområdet ligger det en vannledning VL160. Området som skal reguleres har i dag avrennin g mot vest. På kommunens kart er det registrert fire sluk, samt fire taknedløp som kobles på overvannsnettet. Disse kobles på samme ledning, som føres videre på overvannsledning som går vestover. Figur 1. Kart som viser eksist erende strøm -(rød farge) og gassnett (oransje farge) i området (Lyse) 11