MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling ORIENTERINGER

Transkript

1 Lillehammer kommune Formannskapet MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10:00 - Eventuelt forfall meldes til: may.britt.haagensen@lillehammer.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Orientering budsjett 2017 Orientering kraftsamling ORIENTERINGER SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 85/17 FRITAK EIENDOMSKATT ETTER 7 I EIENDOMSSKATTELOVEN - TILLEGGSLISTE 86/17 NORDRE ÅL SKOLE - UTBYGGING 87/17 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER /17 OVERTAGELSE AV SKOGENHALLEN 89/17 ØKT DIGITALISERING I KOMMUNAL SEKTOR - DELTAKELSE I FINANSIERINGSORDNINGEN FOR DIGITALISERINGSPROSJEKTER. 90/17 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT /17 SØKNAD OM ALPIN VM - PROSESS NORSK KANDIDATUR 92/17

2 SØKNAD OM STØTTE TIL TV-SENDING NM I ALPINT 93/17 SØKNAD OM TILSKUDD - NM CURLING JUNIOR OG SENIOR /17 EIERMELDING /17 STIFTELSEN FOR VANSKELIGSTILTE I LILLEHAMMER KOMMUNE - TILDELING /17 VALG AV 17.MAI-KOMITE - 17.MAI I LILLEHAMMER /17 SAMARBEIDSAVTALE MED GAUSDAL KOMMUNE OM KOMMUNALE VIGSLER Lillehammer, Espen Granberg Johnsen ordfører

3 Sak 85/17 FRITAK EIENDOMSKATT ETTER 7 I EIENDOMSSKATTELOVEN - TILLEGGSLISTE Saksbehandler: Eva Bueie Nygård Arkiv: 232 &16 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 85/17 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: 1. Tilleggsliste Fritak etter 7 i Eiendomsskatteloven. Sammendrag: I denne saken legger rådmann fram liste over de øvrige bygninger og eiendommer som det anbefales fritak for i medhold av Eiendomsskatteloven 7. Dette er eiendommer som av ulike årsaket ikke ble behandlet i kommunestyret , sak 90/17. Bakgrunn: Skattetakstnemda vedtok «Rammer og retningslinjer for fastsetting av eiendomsskatt» 13. februar Punkt 2.2, underoverskrift Fritak av eiendomsskatt lyder: «Eiendommer som beskrevet i eiendomsskatteloven 5 skal fritas fra eiendomsskatt. I tillegg skal kommunestyret ta stilling til om eiendomsgrupper som er beskrevet i 7 i eiendomsskatteloven skal ha helt eller delvis fritak fra eiendomsskatt. Slike vedtak skal i etterkant følges opp med lister over enkelteiendommer som skal ha fritak i henhold til eiendomsskattelovens 5 og 7. Listene legges fram for Skattetakstnemnda til orientering. Lista etter 7 skal godkjennes av kommunestyret.» Dette blir fremmet som egen sak til kommunestyret Kommunestyrets vedtok i sak 69/17 følgende: 1. For skatteåret 2017 gis fritak i henhold til eiendomsskatteloven 7 a) for bygninger og eiendommer til stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, et fylke eller staten og som tilfredsstiller de kriterier som er angitt i denne saken og som ikke medfører konkurransevridning i forhold til private foretak. Fritak skjer på grunnlag av søknad. Bygninger som tidligere har hatt fritak for eiendomsskatt i medhold av 7 a) anses automatisk som søkere. 2. For skatteåret 2017 gis fritak for alle fredede bygninger med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 b). Bygninger med særskilt historisk verdi (som ikke er fredet) kan få fritak etter 7 b) etter søknad. 3. Rådmannen bes om å legge fram en egen sak med liste over de bygninger og eiendommer som det anbefales fritak for i medhold av henholdsvis 7 a) og 7 b). I møte sak 90/17, fikk kommunestyret seg forelagt sak angåede fritak for eiendomsskatt etter 7, og behandlet i den saken bland andre fritak for 2 eiendommer eid av Lillehammer kommunale Boligstiftelse, og eiendommer etter 7b, særskilt historisk verdi. Side 3

4 Fakta: Kommunestyret er det organ som har kompetanse til å fatte vedtak om helt eller delvis fritak etter eiendomsskatteloven 7. Fritaksvedtaket gjelder ett år av gangen, jf. Eiendomsskatteloven 10. Lillehammer kommunale Bolitstiftelse eier totalt 42 eiendommer. 11 av disse oppfyller ikke kriteriene for fritak etter 7, og det foreligger ikke søknad for disse eiendommene. Lillehammer kommunale Boligstifelse søker fritak etter 7a for ytterligere 14 eiendommer med gårds- og brukesnummer som vist i tabell under. To eiendommer har søkt fritak etter 7b, særskilt historisk verdi, og framgår av tabell: Oversikt over søkere etter eiendomsskatteloven 7 a og b: Søker Gnr/bnr Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0200/1758 Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0200/1757 Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0048/0216 Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0087/0262 Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0086/0259 Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0086/0341 Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0164/0151 Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0164/0150 Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0200/1920 Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0200/1371 Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0200/0071 Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0041/0728 Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 200/1419 Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0200/0533 Erik Bues veg /579 Øverbygdsvegen /3 Vurdering: Eiendomsskatteloven 7 a) Et viktig prinsipp ved innføring av eiendomsskatt er likebehandling. Rådmannen mener kommunestyret bør være restriktive med å åpne opp for omfattende fritak utover hva eiendomsskattelovens 5 bestemmer. Eiendommer til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, et fylke eller staten og som utgjør en samfunnsnyttig funksjon som nevnt i 7 a) bør allikevel fortsatt vurderes fritatt. Viktig kriterier for å innvilge fritak bør være en eller flere av: 1) Organisasjonen/stiftelsen baseres på «non-profit» 2) Betegnes som frivillig organisasjon 3) Kommunen gagnes gjennom at arbeidet som utføres kommer i tillegg til eller erstatter en oppgave som kommunen ellers måtte eller burde utført 4) Organisasjonens tjenester dekker et behov hos mange av kommunens innbyggere gjennom et alminnelig formål 5) Organisasjonen er et idrettslag, en religiøs, humanitær eller lignende organisasjon og eiendommer brukes til organisasjonens primæroppgaver Side 4

5 Lillehammer kommunale Boligstiftelser Søker Gnr/bnr Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0200/1758 Delvis Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0200/1757 Fritak til Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0048/0216 Fullt fritak Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0087/0262 Fullt fritak Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0086/0259 Fullt fritak Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0086/0341 Fullt fritak Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0164/0151 Fullt fritak Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0164/0150 Fullt fritak Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0200/1920 Fullt fritak Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0200/1371 Fullt fritak Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0200/0071 Fullt fritak Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0041/0728 Fullt fritak Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 200/1419 Fullt fritak Lillehammer kommunale Bolitstiftelse 0200/0533 Fullt fritak Stiftelsens eiendommer gagner kommunen, og utgjør den samfunnsnyttige funksjon som nevnt i kriterier for 7 a), og bør vurderes fritatt. Boligstiftelsen har som formål å leie ut bolig til grupper med særskilte behov utfra alder eller funksjonsevne. Det søkes for de eiendommen som boligstifelsen selv, eller via Lillehammer kommune, leier ut som omsorgsboliger eller som annen type kommunal bolig. Eiendom 200/1758, er seksjonert i 35 leiligheter, hvorav 31 av disse kommer innunder fritak etter 7a. Det vil si at rådmannen anbefaler delvis fritak for denne eiendommen, fritak for den andelen som innfrir kriteriene. Eiendom 200/1757 fikk fra endret bruk, og kommer fra denne dato ikke innunder fritak etter 7a. Rådmannen anbefaler derfor fritak fram til dato for bruksendring Søkere etter Særskilt historisk verdi 7b) Adresse Gnr/bnr Erik Bues veg /579 Øverbygdsvegen /3 Erik Bues veg 17 I forbindelse med å overføre eiendommen til ny og ideell eier, og bruksendring til museal og kulturelt bruk, søkes det om fritak etter 7b) i Eiendomskatteloven. Eiendommen er regulert som verneverdig i Byplan for Lillehammer fra Inntil overdragelse anser rådmannen eiendommen som privat bolig, og anbefaler ikke fritak. Øverbygdsvegen 700 Eiendommen var fra 1890 tallet den gamle hoveddriftsbygningen på Søndre Fougner gård i Gausdal. Bygningen ble tatt ned og fraktet til nåværende adresse på 1930 tallet, en flytteprosess som tok 2 år. Etter at bygget ble flyttet, har bygget vært landhandel/butikk i Side 5

6 tillegg til bussholdeplass. Bygget er registert i SEFRAK-registeret, et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner i Norge. som verneverdig. Bygningen er renovert, og fremstår som en moderne enebolig, og er ikke å anse som en eiendom med særskilt historisk verdi. Rådmannen anbefaler derfor ikke fritak for eiendomsskatt etter 7 b). Konklusjon: For skatteåret 2017 skal det gis fritak for eiendommer i henhold til eiendomsskatteloven 7 etter vedlagt liste. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. For skatteåret 2017 gis det fritak for eiendommer iht. eiendomsskatteloven 7 etter vedlagt tilleggsliste. 2. Fritak etter Eiendomsskatteloven 7 for kommende år, vedtas årlig i forbindelse med økonomi og handlingsplan. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Side 6

7 Sak 86/17 NORDRE ÅL SKOLE - UTBYGGING Saksbehandler: Tore Bakke Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 25/17 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur /17 Ungdomsrådet /17 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Vedlegg 1: Mandat styringsgruppe og brukergruppe Vedlegg 2: Landskapsplan Vedlegg 3: Plan 1 Vedlegg 4: Plan 2 Vedlegg 5: Plan 3 Vedlegg 6: Plan 4 teknisk Vedlegg 7: Fasade øst og sør Vedlegg 8: Fasade vest og nord Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen å godkjenne planen for bygging av nye Nordre Ål skole dimmensjonert for maksimalt 672 elever inkludert flerbrukshall og uteområde på tomten til Kringsjå skole. Dette gjøres innenfor en låneramme på 292,2 mill. kr. Byggestart er planlagt februar 2018 med ferdigstillelse til skolestart Bakgrunn: Tidligere politisk behandling: kommunestyresak 97/15 «Fremtidig barnehage - og skolestruktur» Kommunestyresak 18/16 «Fremtidig barnehage - og skolestruktur» Kommunestyresak 8/17 «Ny skole i Nordre Ål - sammenslåing av Ekrom og Kringsjå skoler» Kommunestyresak 88/17 «sluttbehandling - detaljregulering for Nordre Ål skole» Politisk orientering: Formannskapet 21.februar, 30.mai og 19.september 2017 Formannskapet «Nordre Ål skole, utbygging» Fagutvalget for oppvekst, utdanning og kultur, presentasjon av forprosjekt Fagutvalget for oppvekst, utdanning og kultur, «Nordre Ål skole, utbygging» Følgende vedtak er styrende i denne sak: I kommunestyret vedtok man i sak 97/15: 2. Rådmannen bes igangsette prosjektering av en ny tre-parallellers skole i Nordre Ål, Primært på tomta til Kringsjå skole, med målsetting om ferdigstillelse Side 7

8 Samtidig bes rådmannen legge frem en sak om nedleggelse av Ekrom og Kringsjå skoler med virkning fra , Videre bes rådmannen legge frem en plan for videre bruk av lokalene som i dag benyttes av Ekrom og Kringsjå skoler. I kommunestyret vedtok man i sak 18/16: 5. Prosjektering av Nordre Ål skole skal være ferdig og byggesak fremmes kommunestyret innen jfr. Vedtakspunkt 2 sak 97/15. I kommunestyret vedtok man i sak 8/17: 1. Elevene på Ekrom og Kringsjå skoler fortsetter ved sine respektive skoler i byggeperioden. Fakta: I økonomiplan for ble ny skole i Nordre Ål ført opp med 200 millioner kroner. Dette var for et skolebygg på 5900m2, dimensjonert for en tre parallell skole. I prosjektets tidligfase, , var kostnadsanslaget kun basert på en tre parallell skole. I dette grunnlaget var det ikke hensyntatt arealer for kroppsøving, eller tatt stilling til videre bruk av Kringsjåhallen. I tillegg var det usikkerhet knyttet til infrastruktur som kreves utover selve skolebygget for å realisere en ny og fullstendig barneskole. Etter utredningsprosessen omfatter nå prosjektet et skolebygg for en 3,5 parallell skole, flerbrukshall for kroppsøvning, uteområder, nødvendig infrastruktur og trafikkareal. I tillegg vektlegges miljøvennlig materiale i form av massivtre. I møte med entreprenør 5. mai 2017 kom partene frem til en omforent målsetting som ville gitt et lånebehov på 240 mill. kr. Siste målpris ble formelt overlevert 20. oktober 2017, endelig lånebehov er 292,2 mill. kr. Dette bygger på følgende forutsetninger: Areal 8400 m2 Elever 672 (588+84) Pris pr. m ,- Nordre Ål skole skal romme elevene som i dag går på Ekrom- og Kringsjå skole. Den nye skolen er plassert på tomten til Kringsjå skole. Skolen er en tre parallell 1-7 skole. Imidlertid foreslås det å dimensjonere og legge til rette for en fire parallell skole på tre årstrinn, totalt 672 elever. I det anbefalte forslaget løses behovet for kroppsøving med en flerbrukshall som en integrert del av skolebygningen. Skolen er på 6350m2 og flerbrukshallen er 2050m2 inklusiv garderober. Dette gir et totalt areal for Nordre Ål skole på 8400m2. Elevene ved Kringsjå skal være på Kringsjå skole under byggingen. Organisering av prosjektet Prosjektet er organisert med en styringsgruppe og en brukergruppe (se vedlegg 1). Gruppene ble etablert i august Styringsgruppen består av representanter fra rådmannen, eiendom, skole, tillitsvalgte, hovedverneombud og kommunalt foreldreutvalg. Prosjektleder skole og eiendom er kontaktpunktet mellom styringsgruppa og brukergruppa. Brukergruppa har lik representasjon fra de to skolene, og består av rektorene, ansattrepresentanter ved de to tillitsvalgte, verneombudene, foreldrerepresentanter, elevrådsledere og politiske representanter fra skolenes SU. Fra januar 2017 har brukergruppa også hatt med en representant fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Prosjektleder skole har ledet arbeidet i brukergruppa, mens prosjektleder eiendom har deltatt og bidratt i arbeidet. Side 8

9 Prosjektlederne har rapportert til styringsgruppa. Styringsgruppa har i henhold til sitt mandat vurdert forslag til løsninger, økonomi og framdriftsplan. Personalet ved skolene har vært sentrale i arbeidet med å utarbeide visjon og mål for læringsmiljøet/pedagogisk plattform som gir føringer for planløsninger. Det er avholdt to åpne informasjonsmøter for foreldre, ansatte og andre interesserte; ett i desember 2016 og ett i juni På det siste åpne møtet la arkitekten fra Vis à vis fram det endelige forslaget til plantegningene av det nye skolebygget. Styringsgruppa foretok en gjennomgang av plantegninger og foreløpig kostnadsoverslag i møtet Foreløpig kostnadsoverslag ut fra m2 pris bygg på totalt 8330m2 beløp seg til ca. 240 millioner kroner. Dette kostnadsoverslaget var høyere enn hva som framgår av foreløpig ramme men inkluderte reserver, riving av eksisterende skole, inventar/utstyr og opparbeiding av uteområder. I møtet den ble det orientert om endelig forslag til prosjekt med en målpris som var betydelig høyere enn det foreløpige kostnadsoverslaget som ble framlagt i forrige møte. Styringsgruppa hadde en konstruktiv drøfting knyttet til de utfordringer som har oppstått som følge av det totale kostnadsnivået i prosjektet og det ble påpekt at det må foretas en prosjektgjennomgang for å redusere de totale kostnadene. Styringsgruppa konkluderte med at prosjektet slik det nå framstår ivaretar behovet for en moderne, framtidsretta skole som møter dagens og framtidas behov både pedagogisk, faglig og samfunnsmessig. Rom og funksjoner Utformingen av skolebygget må støtte opp om og legge til rette for å nå grunnskolens mål, slik at det skapes gode rammer for elevenes læring, utvikling og trivsel. Lillehammerskolens mål: Alle elever skal bli møtt med realistiske læringsmål. Opplæringen i de grunnleggende ferdighetene skal styrkes. Alle barn og elever skal oppleve et trygt, godt og inkluderende barnehage- og skolemiljø. Miljøet skal preges av mestring og motivasjon. Barnehagene og skolene skal utvikles som kollektivt orienterte, lærende organisasjoner. Det er tatt høyde for at elevene skal føle tilhørighet gjennom basestrukturen og fellesskap gjennom de åpne, lett tilgjengelige fellesrommene. Det mest sentrale rommet i skolen er aulaen, som blir selve hjertet i skolen, «hjerterommet». Skolens avdelinger og funksjoner organiseres rundt hjerterommet. Hvert trinn har egen inngang fra utearealet. Alle spesialrom ligger på plan 1 med direkte utgang fra alle rom til solvendte utearealer. Administrasjonen er plassert på plan 2, godt synlig og lett tilgjengelig fra hovedinngangen. Alle rommene ikke bare klasserommene er oversiktlige slik at de virker forbyggende på mobbing. Skolen er fleksibel med rom i ulike størrelser og mulighet til å åpne eller dele rom etter behov. At alle trinn har egen inngang, forbygger mobbing og samtidig gir mulighet til å ta avbrekk når det passer inn i arbeidet uten å forstyrre andre. Baseinndelingen legger til rette for et tett samarbeid mellom de ansatte på et trinn, samtidig som nærheten mellom trinnene skaper mulighet til samarbeid på tvers. Skolebygget slik det er utformet, imøtekommer fullt ut dagens krav til et godt skolebygg, og møter endrede krav i framtida på grunn av den fleksibiliteten som er beskrevet. Arkitektene har gjennom samarbeid med brukergruppen tegnet en svært arealeffektiv skole. Side 9

10 Uteområdet og trafikkareal Her er følgende vektlagt: Universell utforming Kunstgressbane for å stimulere til lagidrett og lek Bevare grøntstruktur Lekeapparater som er tilpasset alle klassetrinn trinn har «sitt» uteareal på nordsiden av bygget. Dette skaper et oversiktlig og trygt miljø Klare og sikre løsninger som skiller mellom myke og harde trafikanter Etablering av tre dropp punkter for effektiv og trygg trafikk avvikling Entrepriseform Prosjektet gjennomføres som en samspillsentreprise. Det ble utlyst prekvalifisering for Nordre ål skole med hensikt å velge ut 5 entreprenører for en begrenset anbudskonkurranse. Konkurransegrunnlaget ble utsendt i begynnelsen av desember med innleveringsfrist 19. januar Vinner av konkurransen ble Veidekke AS. I en samspillsentreprise er entreprenør i samspill med byggherre/bruker og konsulenter/arkitekt med på å utvikle prosjektet samt utarbeide kalkyle/målpris. Samspillsentreprisen er delt i to trinn, utviklingsfase og en utførelsesfase. Forutsetningen for å gå fra utviklings- til utførelsesfasen er at partene blir enige om målpris og at endelig vedtak om gjennomføring og bevilgning blir gitt i kommunestyre. Kontraktsbeløpet blir omforent målpris, som avregnes etter faktisk påløpte kostnader. Dersom prosjektet ferdigstilles til en lavere kostnad enn målprisen fordeles besparelsen (bonusen) mellom partene. Dersom prosjektet ferdigstilles til en høyere kostnad enn målprisen, fordeles merkostnadene (malus) mellom partene iht. en matrise. Vurdering: Skolefaglige Fysiske rammer og læring hører sammen. En vet mye om hva som fremmer elevers læring. Denne kunnskapen stiller indirekte krav til skolen om blant annet at: - Elevene ikke lenger kan ha en passiv tilhørerrolle. De må engasjeres i læringsarbeidet og medvirke aktivt i eget læringsarbeid. - Læreren skal ikke bare formidle kunnskap. Lærerrollen innebærer alt fra noe formidling, til aktiv veiledning fram mot elevenes egen tilegning og forståelse av kunnskap, tilrettelegging for ulik tilnærming for elever med ulik bakgrunn og ulike behov. - Skolen ikke lenger kan organiseres i fastlagte strukturer for tid, rom og grupperinger. Skolen må organiseres innenfor fleksible rammer for å gi elevene den opplæringa som gir størst læringsutbytte, og som er i tråd med samfunnets og lovverkets krav. En moderne skole må være en skole med fleksible areal, som inneholder både større og mindre rom, allrom og spesialrom, områder for ro og konsentrasjon, og areal for utfoldelse og aktivitet. Den bør være kompakt, dvs. et bygg der alle funksjoner ligger i rimelig nærhet uten korridorer og annet ubenyttet areal, samtidig som de ulike funksjonene er tydelig avgrenset. De fysiske kravene til et godt læringsmiljø så vel faglig som sosialt - må oppfylles. Side 10

11 Rådmannen vurderer at anbefalte forslag til Nordre Ål skole imøtekommer disse kravene. Kringsjå og Ekrom skole har i dag til sammen 491 elever. Rådmannens oppdrag var å utrede en tre parallell skole. Den vil i teorien ha plass til 588 elever hvis det er 28 elever i alle klasser og 84 elever på hvert trinn. Nordre Ål skole vil da ha kapasitet til en betydelig økning i elevtallet på de fleste trinnene. Erfaringsvis er det imidlertid ujevn størrelse på årstrinnene. Første trinn høsten 2018 vil f.eks ha 89 elever. I 2020 ser det ut til å være ca 90 elever som skal starte på første trinn. Med økt elevtall i årene som kommer, vil slike situasjoner kunne oppstå oftere. Det vil også kunne være situasjoner hvor det er behov for et ekstra klasserom fordi enkelte elever bør gå i mindre klasser. Elevtallet i Nordre Ål forventes å øke i årene som kommer (SSB og Østlandsforskning). Rådmannen mener derfor at det bør bygges tre ekstra klasserom. Det vil sikre at det er plass til alle elevene på trinnet selv om årskullene varierer og skolen vil ha kapasitet for forventet elevtallsøkning. I plantegningene som foreligger i dag er det tegnet inn fire klasserom på tre av trinnene. Dersom det ikke tas høyde for forventet elevtallsøkning på noen av trinnene vil det om noen år trolig bli nødvendig med ytterlige investeringer ved Nordre Ål skole. Plassering Den optimale plasseringen av Nordre Ål skole vil være på øvre delen av tomta der nærmiljøanlegget/fotballbanen ligger i dag. Denne plasseringen gjør at det meste av elevenes utearealer er orientert mot sør med skille mellom småtrinnet og mellomtrinnet samt at man får en oversiktlig og lett synlig hovedinngang som er rettet mot hovedadkomsten til skolen. Nærmiljøanlegget/fotballbanen er planlagt erstattet som en integrert del av skolens uteområde på nedre del av tomta hvor Kringsjå skole ligger i dag. Med bakgrunn i at elevene på Kringsjå skole skal benytte eksisterende skolebygg under utbyggingen er en slik arealdisponering også hensiktsmessig. Adkomst Hovedadkomst til Nordre Ål skole vil skje via Gamle Kringsjåveg. Denne oppgraderes med nytt fortau. Dette er tidligere innregulert, men ikke gjennomført. Arbeidet med etablering av fortau er nå igangsatt og vil være ferdigstilt til ny skole skal tas i bruk. I anleggsperioden vil adkomst/skolevei for elevene sørfra, som normalt bruker Gamle Kringsjåveg, sannsynligvis bli kanalisert til skolen via Bøkkervegen. Tjenesteområdene Veg og trafikk og Eiendom har hatt møte med skolen og FAU vedrørende trafikksikker adkomst i anleggsperioden. Eksisterende gang- og sykkelvei bevares gjennom området. Det er satt av tre områder for levering, dropp punkter, av elever som blir kjørt til skolen; I enden av Hammersengvegen, ved nordsiden av skolen Gamle Kringsjåvegen v/håkon Håkonssonsveg Nytt busstopp i Kringsjåvegen inklusiv dropp punkt, sydøst for skolen Det er også planlagt nytt dropp punkt i Sigrid Unsets veg i forbindelse med ny gang og sykkelveg her. Når dette er opparbeidet vil det avlaste dropp punkt i enden av Hammerseng vegen og medføre mindre biltrafikk her. Parkeringen for skolen er lagt nedenfor rundkjøringen for å unngå biltrafikk på elevenes oppholdsområder. Kringsjåtunet(Sykehuset Innlandet) ligger inntil Nordre Ål skole, de har i dag adkomst via gang og sykkelvegen som går opp til Kringsjåvegen. Det er valgt å lage nye adkomstveg til dem slik at bil og gang/sykkeltrafikk blir skilt. I denne forbindelse opparbeides også ny p- Side 11

12 plass til Kringsjåtunet. Kostnader vedr. ny veg dekkes av Lillehammer kommune mens ny p- plass dekkes av Kringsjåtunet. Flerbrukshall Det ble tidlig gjort en vurdering om Kringsjåhallen kunne bygges om for fortsatt bruk til kroppsøving for nye Nordre Ål skole. Brukergruppa ønsket ikke en slik løsning og mente det var klare fordeler ved å samle alt i en bygning. Flere argumenter ble trukket fram, både med tanke på tidsaspektet med flytting av elever til og fra, lagring og bruk av utstyr og utfordringen med å få til universell adkomst mellom selve skolebygget og Kringsjåhallen. Kringsjåhallen består av tre innendørs tennisbaner. For å få tilstrekkelig areal/kapasitet til å dekke et minimumsbehov for kroppsøving ble det vurdert å redusere antall tennisbaner med tennisdekke fra 3 til 1. Det ble avholdt møte med tennisklubben hvor disse planene ble fremlagt. Tennisklubbens tilbakemelding var at en slik løsning ville medføre en betydelig reduksjon av dagens aktivitet. De kunne akseptere en reduksjon til to baner forutsatt at disse ble øremerket for tennis også på dagtid, men selv dette ville medføre en ulempe for klubben. For å klare å tilfredsstille tennisklubben og skolens behov ville man måtte utvide hallarealet, dvs. en vesentlig utvidelse og ombygging av eksisterende idrettshall. En slik utvidelse/ombygging måtte også ha omfattet økt garderobekapasitet da dagens garderober er for små og lokalisert i et godkjent tilfluktsrom. Tilfluktsromsfunksjonen gir ingen åpning med tanke på utvidet eller endret bruk. I påvente av ny lovendring/nye forskrifter om tilfluktsrom, er det søkt om dispensasjon fra å bygge tilfluktsrom ved Nordre Ål skole. Dispensasjon er gitt, men vedtaket forutsetter at eksisterende tilfluktsrom i Kringsjåhallen opprettholdes. Ombygging av Kringsjåhallen til kroppsøvings lokaler (gymsaler eller flerbrukshall) samt opprettholde tilbudet til tennisklubben ble vurdert til å representere en betydelig kostnad, sannsynligvis nært opp mot kostnader ved å etablere nye gymsaler eller en ny flerbrukshall integrert i et nytt skolebygg. Det ble konkludert med ikke å gå videre med et slikt alternativ. Avstand og høydeforskjell mellom plassering av nytt skolebygg og Kringsjåhallen innebar også at man ikke ville oppnå en tilfredsstillende tilgjengelighet med tanke på universell utforming. 3 gymsaler à ca. 220m2 og en mindre gymsal på ca. 100m2 t(total aktivitetsflate ca. 760m2) med 3 garderobesett ville tilfredsstilt skolens minimumskrav til gymfasiliteter. Ved Nordre Ål skole anbefales det å bygge flerbrukshall i henhold til minimumskravene for å være berettiget til statlige spillemidler. Dette tilsier en hall på 1125 m2 aktivitetsflate (25x45m ) med 7m fri takhøyde og 3 garderobesett. Et slikt anlegg vil være berettiget til totalt 11 millioner kroner i spillemidler, det gis ikke spillemidler til tradisjonelle gymsaler. Flerbrukshallen vil kunne deles med 2 nedfellbare skillevegger slik at 3 klasser kan ha gym samtidig. En flerbrukshall vil gi stor fleksibilitet for gjennomføring av fysisk aktivitet på skolen og muligheter for at de fleste hallidretter kan gjennomføres i kroppsøvingsundervisning innenfor krav til sikkerhetssoner. Skolebygget vil bli tilrettelagt med avstengningsmuligheter (soner) slik at flerbrukshallen kan leies ut til ordinær idretts- og fritidsaktivitet utover skolens åpningstid på ukedager og i helger. En slik utleie, med dagens leiepriser, vil generere en leieinntekt oppad til kr ,- i året. Medregnet spillemidler(tilskudd) på 11 millioner kroner og årlige leieinntekter representerer ikke en flerbrukshall økte byggekostander sammenlignet med tradisjonelle gymsaler med totalt Side 12

13 aktivitetsflate på ca 800m2 med tilhørende garderober. Kunstgressbane Der nybygget er planlagt oppført ligger det i dag en kunstgressbane. Ny kunstgressbane blir opparbeidet som del av skolens uteområde/aktivitetsanlegg på nedre del av tomten der Kringsjå skole ligger i dag og er stønadsberettiget til 1 millioner kroner i spillemidler. Eksisterende kunstgressbane blir flyttet som del av nytt nærmiljøanlegg/aktivitetsanlegg som opparbeides på Stampesletta. Bygningstekniske vurderinger Prosjektet er kompakt utformet rundt sentrale fellesarealer. Bygget blir oppført som Passivhus, den kompakte bygningsformen begrenser byggets ytterflater, reduserer varmetap og energiforbruk, og vi oppnår arealeffektive og fleksible løsninger. Løsningen med et sentralt rom som både er aula og kommunikasjonsareal er arealeffektivt, dette bidrar til at det nesten ikke er korridorer. Det er også valgt å bruke skapløsninger i klasserom og fellesrom i stede for lagerrom. Dette er arealeffektivt. Det er foretatt sammenligning med andre tilsvarende utbyggingsprosjekter som viser at Nordre Ål skole med 12,5 m2 pr. elev skolebygg er arealeffektivt. Bruk av tre som byggematerialet Tre er at av de mest miljøvennlige byggematerialene som brukes i dag. I tillegg har tre som byggemateriale tradisjon i vår region og er med å skape kultur og identitet for vår region. I Norge er det et fornybart byggemateriale ved at det blir plantet ca. tre trær for hvert som blir avvirket. Å bygge med tre ivaretar kommunens vedtatte mål i kommuneplanens samfunnsdel og i komunedelplan for Miljø: «Det skal bygges ut på en måte som ivaretar hensyn til klimatilpasning og miljø ut over krav og forskrifter, herunder bruk av bærekraftig og miljøvennlig materialer». Inventar Skolene har et etterslep på inventar. Skal dette oppgraderes iht. meldt behov, betyr det 15,35 mill. kr for Nordre Ål skole (ligger inne i prosjektet). Det er mulig å tenke seg at dette må tas over flere år ved å redusere avsatte midler til inventar i dette prosjektet til f.eks. 10 mill. Konsekvensen er at skolen må starte opp med en andel gammelt og dårlig inventar. Massivtre Det er en oppfatning at å bygge skole i massivtre er noe fordyrende i forhold til å bygge i betong og stål. Under prosjektgjennomgangen ble Veidekke/Sweco bedt om å beregne dette. Merkostnaden for å bygge Nordre Ål skole med mest mulig tre og da massivtre som vegger og dekker der det er mulig, utgjør ca. 11,5 mill. kr. Det er innvilget 5 mill. kr. i tilskudd fra Miljødirektoratet for å bygge i massivtre, så netto merkostnad for prosjektet er 6,5 mill. kr. CO2 utslipp For Nordre Ål skole er det ennå ikke utarbeidet CO2 regnskap. Dette vil bli utført når bygget er detaljprosjektert og er også et krav fra Miljødirektoratet i forbindelse med tilskuddet på 5 mill. kr. Imidlertid er det utførte beregninger, med utgangspunkt i kalkulasjoner gjort for omsorgsboligene i Fåberggata 152, om hvilken betydning massivtre har for redusert CO2 Side 13

14 utslipp. Ved å benytte bærende element i tre der det lar seg gjøre og fasade med trematerialer, i stede for stål og betong reduseres CO2 utslippet fra bygget med ca. 500 tonn. I tillegg lagrer trevirket ca tonn CO2, hvilket betyr at ved å benytte tremateriale utgjør lagring og spart CO2 et positivt CO2 bidrag på 1800 tonn CO2. Økonomiske vurderinger Alle summer i bevilgningssaken er etter fradrag for merverdiavgift, da Lillehammer kommune får 100% momskompensasjon på invensteringsprosjekter, bortsett fra for flerbrukshallen hvor det er forutsatt 85% momskompensajon pga utleie/leieinntekter. Det er i bevilgningssaken hensyntatt pristigning frem til ferdigstillelse. Første kalkyle/målpris iht. utarbeidet forprosjekt var på 327 mill.kr. Det ble da foretatt en prosjektgjennomgang, ref. styringsgruppemøte , med et klart mål om å redusere målprisen. I denne prosessen ble det foretatt endringer, besparelser og effektiviseringer som samlet utgjorde 17,5 mill.kr. Dette har ikke i vesentlig grad gått utover kvalitet og visjon om morgendagens skole og er foretatt i samarbeid med brukergruppen. Videre gir spillemidler på 12 millioner (flerbrukshall og kunstgressbane) og støtte fra miljødirektoratet på 5 mill. kr ved bruk av massivtre, en total finansiell støtte på 17 mill. kr. Det er utarbeidet fem alternativer som gir mulighet for differensierte løsninger og kostnader. Redusere prosjektet ved å ta ut flerbrukshall er ikke synliggjort som et alternativ for besparelse, denne utgjør en netto kostnad i prosjektet på 32,5 mill. Alternativt å bygge tradisjonelle gymsaler er vurdert tidligere i saken og vil ikke medføre en vesentlig besparelse. Ombygging av Kringsjåhallen inklusive garderober med tifredstillende løsning for nye Nordre Ål skole og ordinær tennisaktivitet, vil med stor sannsynlighet representere kostnader tilnærmet prosjektert flerbrukshall integrert i skolebygget. I tillegg vil et slikt alternativ ikke være tilfredsstillende med hensyn til å ivareta universell utforming på en god måte. Alternativ 1 En tre parallell skole med tre ekstra klasserom og flerbrukshall noe som gir et totalareal på 8400 kvm og en låneramme på 292,2 mill.kr. Finansieringsplan Skolebygg Flerbrukshall med garderober Kunstgressbane: Samlet kostnad Tilskudd miljødirektoratet: Spillemidler flerbrukshall Spillemidler kunstgress med lysanlegg P-plass Kringsjåtunet Sum tilskudd og ekstern finansiering Andel som må finansieres av kommunen Dersom prosjektet ferdigstilles til en lavere kostnad enn målprisen fordeles besparelsen (bonusen) mellom partene. Dersom prosjektet ferdigstilles til en høyere kostnad enn målprisen, fordeles merkostnadene (malus) mellom partene iht. en matrise. Side 14

15 Det er derfor avsatte en reserve på 12,9 mill. for å dekke inntil 10% malus og 6,2 mill. for uforutsett/byggherre endringer. Detaljnivået på forprosjeket er her ført lenger en vanlig, dette for å få et best mulig grunnlag for utarbeidelse av målpris/kalkyle. Det er også utarbeidet miljøsanneringsrapport av Kringsjåskole samt at det er foretatt grunnforholdsprøver og miljøprøver av byggegrunnen. Rådmannen vurderer med bakgrunn i dette at den avsatte reserven er på et minimum av hva den må være i et så stort og komplekst prosjekt. Alternativ 2 Tre klasserom trekkes ut. Disse klasserommene med garderober og fellesarealer utgjør ca. 350m2 og gir en besparelse på 8,2 mill. kr. Dette vil medføre at skolen ikke vil ha ha kapasitet for forventet elevtallsøkning, eller sikre at det er plass til alle elevene på trinnet selv om årskullene varierer. Dette kan medføre at det om noen år trolig vil bli nødvendig med ytterlige investeringer ved Nordre Ål skole. Låneramme på alternativ 2 er 284 mill. kr. Alternativ 3 Nordre Ål skole bygges ikke med massivtre, gir en besparelse på 6,5 millioner. Dette innebærer at kommunens vedtatte målsetning «Det skal bygges ut på en måte som ivaretar hensyn til klimatilpasning og miljø ut over krav og forskrifter, herunder bruk av bærekraftig og miljøvennlig materialer» ikke ivaretas. Låneramme på alternativ 3 er 285,7 mill. kr Alternativ 4 Inventar reduseres med 5,35 millioner. Medfører at dette sannsynligvis må tas over flere år, samt at skolen må starte opp med en andel gammelt og dårlig inventar. Låneramme på alternativ 4 er 286,85 mill. kr. Alternativ 5 Kombinasjon alternativene 2 til 4, redusere med tre klasserom, ikke bruk av massivtre og reduksjon av inventar. Låneramme på alternativ 5 er 272,15 mill. kr. Alternativ 1 er det alternativet som anbefales av styringsgruppen og brukergruppen. Alternativ to til fem vil etter rådmannens vurdering ikke gi ønsket skolefaglig handlefrihet og bygningsmessig miljøprofil. Alternativ 2, 3 og 5 er gjennomførbare men vil innebære forsinkelser i gjennomføring av byggeprosjektet da dette vil medføre omprosjektering. LCC (FDV- kostnader) kr.pr. m2 pr. år Kapitalkostnader * Energi Renhold Drift Vedlikehold Sum totalt * Reduksjon i kapitalutgifter pr. år: ,- Side 15

16 * Ved en renteøkning på 1 %, vil kapitalutgiftene første år øke med 2,9 mill. kroner Lillehammer kommune praktiserer en husleiemodell hvor husleie beregnes som en funksjon av investeringen, og er ment å dekke kapitalkostnader og huseiers utgifter på eiendommen. Tjenesteområde Eiendom har inntektsført denne inntekten for å dekke sine kapital-, forvaltning-, drift- og vedlikeholdsutgifter og tjenesteområdene har utgiftsført dette som husleie. Husleien har i de senere årene vært satt til 8 % av anskaffelseskost, og det er dette nivået som er brukt som grunnlag for å beregne driftskonsekvenser i bevilgningssaker. Rådmannen vurderer å endre husleiemodellen ila 2018, da denne ikke lenger synes å være rimelig for å dekke de utgiftene Lillehammer kommune har årlig. I denne sak er det derfor valgt å ta inn beregninger på reelle forventede kapital- og FDV-kostnader ut fra kjente størrelser. Med en forventet rente på 2,5 % og 40 års avdragstid og med kjente forventede forvaltning, drift og vedlikeholdskostnader, forventes disse årlige kostnader å være i størrelsesorden 19,8 mill. kroner (eller 2354 kroner pr kvadratmeter). Jamfør kommunestyresak 11/16 var tilsvarende forventede driftsutgifter beregnet til 17,2 mill. kroner (eller 2911 kroner pr kvadratmeter). Det vil si kapital-, forvaltning-, drift og vedlikeholdsutgifter pr. kvadratmeter er lavere enn tidligere stipulert. Energi Iht. energirapport fra bygningsfysikker vil energibehovet totalt for Nordre ål skole ligge på ca. 100 kwh/m2. Energibehovet pr. år på blir da ca kwh, forutsatt gjennomsnitt pris på 70 øre gir dette en kostnad på kr ,- pr. år. Kringsjå skole 2016 (4100m2) ca kwh ,- Ekrom skole 2016 (2250m2) ca kwh ,- Nordre Ål skole (8400m2) ca kwh ,- Besparelse pr. år energi ,- Fremdrift Behandling av prosjektet i politiske organer november-desember Fagutvalget for oppvekst, utdanning og kultur 23. november. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 27. november. Formannskap 5. desember. Kommunestyre 14. desember. Oppstart detaljprosjektering januar 2018 Byggestart skolebygg mars 2018 Ferdigstillelse skolebygg 1. august 2019 Rivning Kringsjåskole, høst 2019 Ferdigstille Kunstgressbane og resterende utomhus vår 2020 Konklusjon: Nordre Ål skole slik den er prosjektert har en meget god og fleksibel planløsning som vil være en moderne og framtidsrettet skole. Skolebygget legger godt til rette for å oppnå visjonen for Nordre Ål skole: Alt under ett tak åpne for alle. Side 16

17 Skolebygget med flerbrukshall, kunstgressbane og øvrig uteområde legger til rette for aktivitet på dag, ettermiddag og kveldstid; ute og inne. Nordre Ål skole vil i tillegg til å ivareta primærfunksjonen som barneskole, fungere godt som et samlingssted for grenda- et grendehus som alle kan føle tilhørighet til. Rådmannen anbefaler at Nordre Ål skole bygges i henhold til alternativ 1 som en tre parallell skole med tre ekstra klasserom, flerbrukshall, uteområder og trafikkareal innefor en total låneramme på 292,2 mill.kr. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret vedtar bygging av Nordre Ål skole slik det fremgår av saksfremstillingens alternativ 1 og ber rådmannen iverksette utbyggingen. 2. Kommunestyret godkjenner en låneramme på inntil kr til bygging av Nordre Ål skole. 3. Rådmannen får som oppdrag å innarbeide investeringsramme og lånebehov i budsjettene for 2018, 2019 og 2020 og innarbeide driftskonsekvenser i budsjettet fra og med Sluttrapport for byggeprosjektet hensyntatt økonomi, gjennomføring og kvalitet skal fremmes som egen sak for kommunestyret etter ferdigstillelse av prosjektet og senest innen september Lillehammer, 16. november 2017 Tord Buer Olsen Lars Rudi Terje Næss Rådmann Kommunalsjef Kommunalsjef Side 17

18 Behandling/vedtak i Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur den sak 25/17 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret vedtar bygging av Nordre Ål skole slik det fremgår av saksfremstillingens alternativ 1 og ber rådmannen iverksette utbyggingen. 2. Kommunestyret godkjenner en låneramme på inntil kr til bygging av Nordre Ål skole. 3. Rådmannen får som oppdrag å innarbeide investeringsramme og lånebehov i budsjettene for 2018, 2019 og 2020 og innarbeide driftskonsekvenser i budsjettet fra og med Sluttrapport for byggeprosjektet hensyntatt økonomi, gjennomføring og kvalitet skal fremmes som egen sak for kommunestyret etter ferdigstillelse av prosjektet og senest innen september Side 18

19 Sak 87/17 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2018 Saksbehandler: Jon Erik Rønning Arkiv: F31 &73 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 87/17 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Anmodningsbrev fra Imdi. Sammendrag: Imdi anmoder Lillehammer kommune om å bosette 32 flyktninger i Av disse ber en om at 2 plasser er forbeholdt enslige mindreårige, hvorav Bufetat kan disponere 1 plass til enslige mindreårige under 15 år. Imdi ber også om fleksibilitet i fordelingen av plasser til enslige mindreårige over og under 15 år, dersom alderssammensetningen i denne gruppen endrer seg. Bakgrunn: På grunn av færre asylsøker til Norge har bosettingstallen gått kraftig ned. De siste prognosene viser at det er behov for å bosette flyktninger i Norge i 2018, inkludert 150 enslige mindreårige. Det betyr at kun om lag halvparten av kommunene som har bosatt flyktninger de siste årene, er bedt om å bosette flyktninger i Kommunene som får anmodning om bosetting er spurt om å bosette langt færre enn tidligere. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) skriver i anmodningsbrevet at de er imponert over arbeidet som utføres i Lillehammer og benytter anledningen til å takke Lillehammer kommune for innsatsen i dette arbeidet. Lillehammer kommune er den kommunen med høyest anmodningstall i Oppland. Fakta: Bosetting Lillehammer kommune har de siste åra hatt høy bosetting i forhold til det som har vært normalen. Normalen lå i mange år på 45 flyktninger, men fra 2012 er det bosatt ca 60 flyktninger per år, med unntak av 2016, hvor det ble bosatt hele 95. (se tabell fra Imdi) I anmodningen fra Imdi for 2018 er kommunen bedt om å bosette 30 flyktninger og 2 enslig mindreårige. I tillegg til anmodningene kommer familiegjenforeninger. I 2017 har ble det bosatt 26 familiegjenforente. Prognosen for 2018 viser at dette tallet trolig blir under 10 personer. Introduksjonsprogram Introduksjonsprogrammet i Lillehammer administreres av Lillehammer Læringssenter. Programmet er et heldagsprogram som varer fra 2 til 2,5 år (3 år for ungdommer). For tiden er det det høyeste deltakerantallet noensinne. LLS følger for tiden opp 138 personer som er i programmet. Hovedmålsettingen med programmet er å skaffe seg jobb eller å gå Side 19

20 over i utdanning etter endt program. Dette er også nasjonale måleparametere som Imdi måler etter. De nyeste tallene viser at 71 % av deltakerne på Lillehammer har skaffet seg arbeid etter endt introduksjonsprogram. Landsgjennomsnittet er på 50%. Bolig De siste årene har nesten alle enslige flyktninger blitt bosatt i private hybler/leiligheter. Familier som ankommer Lillehammer blir i stor grad bosatt i kommunale boliger fordi det er vanskelig å finne gode familieboliger på det private marked. Dette er en ordning som kan videreføres. Et bosettingstall på rundt 30 vil trolig ikke gi spesielt store utfordringer i boligmarkedet. Økonomi Når en flyktning blir bosatt utløser det et integreringstilskudd. For tiden er satsene som følger: Tilskudd (bosettingsår) Sats Integreringstilskudd år 1 (2017) kroner (enslige voksne) kroner (voksne)* kroner (enslige mindreårige)** kroner (barn)* Integreringstilskudd år 2 (2016) kroner Integreringstilskudd år 3 (2015) kroner Integreringstilskudd år 4 (2014) kroner Integreringstilskudd år 5 (2013) kroner Barnehagetilskudd år 1 (2017) kroner (engangstilskudd) Eldretilskudd år 1 (2017) kroner (engangstilskudd) Det betyr at kommunen over en 5 års periode mottar per enslig voksen, og noe mindre for voksne i familie og barn. Totalt mottar Lillehammer kommune 62,5 mill kr i integreringstilskudd i I følge statens beregningsutvalg dekket integreringstilskuddet ca 90% av kommunenes utgifter til integrering og bosetting i Kommunene fikk dekt 58% av utgiftene til enslig mindreårige flyktninger samme året mot 71% i Side 20

21 Vurdering: En nedgang i antall bosettinger vil føre til færre inntekter og behov for å tilpasse tjenestene. I 2018 vil antall flyktninger i introduksjonsprogrammet stort sett være på samme nivå som 2017 fordi mange av flyktningene som ble bosatt i 2016 kom seint i året og vil være deltakere ut Kommunen har i 2016 og 17 etablert tre bofellesskap for enslige mindreårige og har til sammen fire bofellesskap. De fleste av disse ungdommene vil bo i bofellesskap også i Hvis anmodningstallene blir lave også i 2019, vil det kunne bli nødvendig å bygge ned tilbudet. Hvis bosettingen fortsetter å være tilnærmet like lav også i 2019 og 2020 vil det være nødvendig å tilpasse kapasiteten på integreringsarbeidet. Det vil måtte få konsekvenser for LLS, flyktningehelsetjenesten, bofellesskap for enslige mindreårige m.m. De høye bosettingstallene de siste årene og spesielt rekordåret 2016, er bl.a. løst med en stor arbeidsinnsats av de ansatte. Samtidig har også arbeidsbelastningen vært stor. Etter rådmannens vurdering vil et bosettingstall på flyktninger per år sikre at man kan ta vare på den kompetansen som er opparbeidet over tid. Budsjettforliket i Stortinget medfører at Norge skal ta i mot 1000 kvoteflyktninger utover det som er tatt høyde for i anmodningstallene. Det er derfor grunn til å tro at det kan komme en ekstra anmodning. I så fall bør den imøtekommes. Rådmannen kommer tilbake med handlingsplan for bosetting av flyktninger seinest i mars Handlingsplanen vil ha en analyse og gjennomgang av hvordan Lillehammer kommune kan møte en eventuell vedvarende nedgang i bosettinger. Samtidig må planen ta høyde for at flyktningsituasjonen er uoversiktlig og at behovet kan endre seg i handlingsplanperioden. Konklusjon: Lillehammer kommune svarer ja på anmodningen fra Imdi om å ta i mot 32 flyktninger i 2018 hvorav to enslige mindreårige. Rådmannen får myndighet til å takke ja til eventuelle tilleggsanmodninger. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Lillehammer kommune svarer ja på anmodningen om å ta i mot 32 flyktninger i 2018 hvorav 2 enslige mindreårige. 2. Rådmannen får myndighet til å vurdere eventuelle tilleggsanmodninger Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Side 21

22 Sak 88/17 OVERTAGELSE AV SKOGENHALLEN Saksbehandler: Ingar Afseth Arkiv: 17/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 88/17 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Orientering formannskapet Sammendrag: Etter at Lillehammer Håndballklubb meldte oppbud i 2016 er Oppland Idrettskrets (OIK) satt til å forvalte Skogenhallen. OIK ønsker at Lillehammer kommune overtar eierskapet av Skogenhallen. I tillegg til ordinær idrettsaktivitet er Skogenhallen viktig for Lillehammer kommune for å ivareta behovet for Søre Ål skole til gjennomføring av skolens undervisning i kroppsøvning. Rådmannen anbefaler at Lillehammer kommune tar over eieransvaret for Skogenhallen. Bakgrunn: Lillehammer Håndballklubb og Fåberg Håndball samlet aktiviteten i en klubb i 2009 ved etableringen av Lillehammer Fåberg Håndball (LFH09). Lillehammer Håndballklubb videreførte ansvaret for eierskap og drift av Skogenhallen også etter denne sammenslåingen. Lillehammer Håndballklubb meldte oppbud i 2016 og i tråd med Norges Idrettsforbund (NIF) sitt reglement ble Oppland Idrettskrets (OIK) satt til å forvalte Skogenhallen. OIK har ikke et ønske om å eie Skogenhallen og ser for seg to alternative løsninger: Lillehammer kommune overtar Skogenhallen LFH 09 eller annet idrettslag overtar Skogenhallen Lillehammer kommune har hatt møter og samtaler med OIK og LFH09 om framtidig eierskap. Formannskapet ble orientert om prosessen i møte den Fakta: Skogenhallen ligger ved Søre Ål skole og Lillehammer kommune er grunneier. Lillehammer Håndballklubb oppførte Skogenhallen i I 1983 ble tilbygg med ny garderobe oppført av Lillehammer kommune og som i dag eier denne delen av anlegget. Gjennom årene har følgende større utbedringer blitt utført: isolering av hallen tilbygg for kafedrift Rehabilitering av idrettsgulv og lys. Side 22

23 Skogenhallen omfatter i brutto areal (BTA): Idrettshall 1170 m² Tilbygget kafe 130 m² Tilbygget garderobe 197 m² Søre Ål skole benytter i dag Skogenhallen som eneste alternativ til gymsal og garderobeanlegg. Oppland idrettskrets er i dag eier av idrettshallen med tilbygg kafe og ønsker at Lillehammer kommune skal overta som eier. Lillehammer kommune leier i dag idrettshallen på dagtid. Det forutsettes at en overtakelse vil være vederlagsfri og at opparbeidet vedlikeholdsfond på ca. kr ,- følger med overtakelsen. Vinteren 2017 ble det utarbeidet tilstandsrapport for bygg, elektro og VVS. På kort sikt, dvs. 4-5 år, vil nødvendig rehabilitering beløpe seg til ca. 4 mill. kr. og omfatter tiltak som må gjennomføres med tanke på forsvarlig bruk av anlegget til skolebruk, ordinær idrettsaktivitet og drift av anlegget. På lengre sikt vil kostnadene være betydelige, og det må da vurderes om hele anlegget bør saneres. Vurdering: OIK har henvendt seg til Lillehammer kommune for å finne en langsiktig løsning for Skogenhallen. Lillehammer kommune er i dag grunneier og eier av garderobeanlegget, OIK ønsker at kommunen også overtar selve idrettshallen med tilbygg kafe. I møtene mellom OIK, LFH 09 og Lillehammer kommune har det vært enighet om at det må ryddes opp i eierstruktur og driftsforhold for Skogenhallen. En av hovedutfordringene ved dagens eierstruktur er framtidige investeringer der eierskapet av anlegget er delt. En overtagelse vil være vederlagsfri. I tillegg er det opparbeidet et mindre vedlikeholdsfond, ca. kr , som medfølger overtagelsen. LFH 09 har gitt tilbakemelding på at de ikke har kapasitet til å ta ansvar for drift, vedlikehold og videreutvikling av Skogenhallen. De har gitt OIK sin tilslutning til at Lillehammer kommune bør ta over anlegget. Både OIK og LFH09 forutsetter da en avtale mellom LFH09 og Lillehammer kommune om tilsyn og koordinering av bruk for Skogenhallen utenom skoletid. Bygningsmassen og tekniske installasjoner er i stor grad fra byggeåret og det er utarbeidet tilstandsrapport for bygg, elektro og VVS. Her fremkommer det behov for vedlikehold og utskiftning, blant annet skifte av ventilasjon og oppgradering av deler av det elektriske anlegget. Det er også en del elde og slitasje på det bygningsmessige som vil kreve tiltak. De tekniske mangler som er avdekket gjennom tilstandsrapportene må utbedres og dette beløper seg til ca. 4 mill.kr, ny ventilasjon vil utgjøre den største kostnaden. Dette er tiltak som må gjennomføres med tanke på forsvarlig bruk av anlegget til skolebruk, ordinær idrettsaktivitet og drift av anlegget. På lengre sikt vil kostnadene være betydelige, og det må da vurderes om hele anlegget bør saneres for så å bygge en ny og moderne idrettshall/flerbrukshall med garderobeanlegg i tilknytning til Søre Ål skole. For Lillehammer kommune er det nødvendig å kunne ivareta behovet for at Søre Ål skole kan gjennomføre kroppsøvning i et anlegg med tilfredsstillende kvalitet. Samtidig ønsker Side 23