MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. SAKLISTE

Transkript

1 Lillehammer kommune Ungdomsrådet MØTEINNKALLING Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: PLAN B Møtedato: Tid: 16:00-18:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. johanna.cederstrom@lillehammer.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 9/17 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT /17 NORDRE ÅL SKOLE - UTBYGGING Sektorsjef for oppvekst, utdanning og kultur, Terje Næss, og skolesjef Trond Johnsen (ikke bekreftet) vil delta og orientere om sakene. Fullstendige sakspapirer kan sees her: Møtekalender - Lillehammer kommune Ift. budsjettet er det vedlegg 1 styringsdokument som er mest interessant for dere, spesielt den delen som omhandler sektor oppvekst, utdanning og kultur, side Lillehammer, Dina Utsmo Skoglund Leder Ungdomsrådet

2 Sak 9/17 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2018 Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 18/17 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur /17 Utvalg for plan og samfunnsutvikling /17 Fagutvalg for helse og omsorg /17 Formannskapet / Fagutvalg for helse og omsorg /17 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur / Utvalg for plan og samfunnsutvikling / Lillehammer seniorråd /17 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /17 Ungdomsrådet Vedlegg: Vedlegg 1: Styringsdokument rådmannens forslag Vedlegg 2: Obligatoriske budsjettskjema 2A og 2B - ettersendes før behandling i Formannskap 5. desember. Vedlegg 3a: Vann og avløp handlingsprogram , informasjon Vedlegg 3b: Vann og avløp handlingsprogram , grunnlag investeringsbudsjett Vedlegg 4a: Kontrollutvalgets budsjettforslag saksframlegg i Kontrollutvalget Vedlegg 4b: Kontrollutvalget budsjettforslag vedtak fra Kontrollutvalget Vedlegg 5: Nøkkeltallshefte Lillehammer kommune 2017 Bakgrunn: Økonomi- og handlingsplan og årsbudsjett 2018 legges via denne sak fram til politisk behandling. Dokumentet tituleres Styringsdokument Økonomi og handlingsplan budsjett Økonomi- og handlingsplan og budsjett 2018 legges ut på alminnelig ettersyn jamfør Kommuneloven og Plan og bygningsloven. Hele planen vises i 2018-kroner for å kunne foreta reelle sammenlikninger mellom årene. Sammendrag: Kommuneplanens handlingsdel synliggjøres i særdeleshet gjennom styringsdokumentets kapittel 3, og gjennom prioriterte leveransemål i fireårsperioden via sektorbeskrivelsene i kapittel 6. Side 2

3 Økonomiplan har jf. budsjettdokumentet (budsjettskjema 1A og 1B) et samlet netto driftsnivå på 1.478,1 mill. kroner i 2018 som forventes å holdes på dette nivået fram til Disponible inntekter forventes å øke, men netto finansutgifter forventes økt på tilsvarende nivå. Forslaget til økonomiplan inneholder et mindreforbruk på 44 mill. kroner i 2018 som økes med fem mill. kroner pr år i planperioden. Med denne målsettingen vil Lillehammer kommune ligge oppnå et driftsresultat på 1,75% over tid. Videre vil Lillehammer kommune ved oppnåelse av dette målet, nå målet om at disposisjonsfondet skal være 10% av brutto driftsinntekter (totaløkonomien) i løpet av Det foreslås for 2018 et budsjett på ikke selvfinansierende investeringer på 447,6 mill. kroner eks mva med låneopptak på 435,3 mill. kroner, selvfinansierende investeringer på 248,1 mill. kroner eks mva med låneopptak på samme beløp. I tillegg kommer startlån på 50 mill. kroner. Låneopptaket reduseres ved at mellomfinansiering av delinvestering i Fåberggata 152 på 67,0 mill. kroner erstattes av tilskudd fra Husbanken. Sum låneopptak 666,4 mill. kroner. Det er avgjørende for totaløkonomien til Lillehammer kommune at det årlig effektueres økonomiske gevinster som følge av investeringene. Lillehammer kommunes økonomiske målsetting nr 3 sier at netto lånegjeld ikke skal overstige 75% av brutto driftsinntekter. Denne målsettingen vil i 2018 og fireårsplan bli kraftig utfordret og overstiges. Investeringsbehovene er store, og Lillehammer kommune må inntil videre lånefinansiere tilnærmet 100% av investeringene. Budsjett 2018 og økonomi og handlingsplan bygger på budsjett 2017, regnskap 2016, vedtatt økonomi og handlingsplan , forslag til statsbudsjett 2018 og ellers kjente endringer og forutsetninger. Budsjettet viser de økonomiske rammene (1A) for året samt fordelt på netto driftsrammer innenfor de tjenestene kommunen tilbyr (1B). Vurderinger og konklusjoner: Driftsøkonomi Det har vært gjennomført større strukturendringer inneværende år. Det er ingen grunn til å tro at behovet for strukturendringer blir mindre i årene som kommer. Utfordringen blir derfor å finne gode løsninger, skape forståelse for behovet og gjennomføre endringen raskt nok til at de gir reell effekt men sakte nok til at organisasjonen er med. Dette gjelder uavhengig av om strukturendringen er knyttet til bygg, til planlegging av driften, hvor tjenester er lokalisert, eller tankesett og kultur. Rådmannen foreslår for 2018 en målsetting et mindreforbruk på 44 mill. kroner, på samme nivå som for Etter de politiske signalene via 2. kvartalsrapport, brukes det noe lengre tid på omstilling og effektivisering og det økonomiske nivået totalt sett foreslås å settes likt det budsjetterte nivået i For årene anbefaler rådmannen igjen å øke takten med 5 mill. kroner pr år, jamfør tidligere vedtatt økonomiplan Det vil kreve stram økonomistyring for å oppnå ønskede resultater også i 2018 og i fireårsperioden. Investeringsbehov og lånegjeld. Lillehammer kommune har en lånegjeld omtrent på linje med tilsvarende kommuner i landet. De siste årene har investeringene i stor grad vært brukt til nybygg. Dette har medført at rehabilitering og mindre investeringer knyttet til bedre utnyttelse av eksisterende eiendeler har blitt skjøvet ut i tid. Side 3

4 Det synliggjøres derfor i denne planen investeringsbehov som vil gå ut over målsetting om netto lånegjeld på maksimalt 75% av brutto driftsinntekter, men som nå ansees helt nødvendige å ta. Dette vil påvirke fremtidig drift gjennom renter og avdrag, men det vil også rasjonalisere driften og faktisk bidra til at kommunen tar vare på de verdiene vi allerede har. Investeringsprosjektene i årene er foreløpige anslag som både må vurderes endelig med tanke på total investeringsstørrelse og vedrørende om forventede driftsinnsparinger vil overstige forventede renter og avdrag. Dette må gjøres ved inngangen til det enkelte budsjettår. Det vil komme egne bevilgningssaker på vesentlige byggeprosjekter hvor det ikke allerede er fremmet egne bevilgningssaker. Rådmannen foreslår ikke-selvfinansierede investeringer på totalt 447,6 mill. kroner eks mva med 435,3 mill. kroner i låneopptak. Herav er 50 mill. kroner avsatt til flomsikring. Anslått investeringsbehov i årene som kommer er i størrelsesorden mill. kroner pr år i fireårsplanen. Selvfinansierende investeringer foreslås med en total investering i 2018 med 248,1 mill. kroner eks. mva hvor hele beløpet er låneopptak. 228,1 mill. kroner av dette er investeringer knyttet til Vann og avløp etter vedlagte Vann og avløps handingsplan. Totalt låneopptak foreslås 666,4 mill. kroner som i tillegg til ovenstående inneholder uttrekk av midlertidig finansiering på 67 mill. kroner til utbygging Fåberggata 152, som ved ferdigstillelse i 2018 erstattes av tilskudd fra Husbanken. I tillegg foreslås 50 mill. kroner til opptak av forvaltningslån i Husbanken. Dette for fortsatt å yte startlån til kommunens innbyggere. Rådmannens foreslåtte budsjett synliggjør et høyt investeringsbehov, og derav en økende lånegjeld. For å lykkes i neste økonomiplanperiode, er det avgjørende å ta ut økonomiske gevinster som følge av foreslåtte investeringer. Dette setter krav om en mer systematisk uthenting av gevinster i tillegg til å fortsette arbeide med generelt å jobbe smartere, herunder forventes fortsatt strukturelle endringer og digitalisering av tjenester. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Formannskapet legger Økonomi og handlingsplan og Budsjett 2018 ut på alminnelig høring med utgangspunkt i instillingspunktene som følger nedenfor. Høringsfrist er 30. november. 2. Kommunestyret vedtar økonomi og handlingsplan for årene jamfør vedlagte styringsdokument. Side 4

5 3. Årsbudsjettet 2018 for Lillehammer kommune vedtas i tråd med rådmannens budsjettgrunnlag 2018, som er: 4. Mindreforbruk på 44 mill. kroner. Det budsjetterte overskuddet avsettes til disposisjonsfond. 5. Budsjett 2018 vedtas jf. budsjettskjema 1A, 1B (gjengitt i budsjettdokument), 2A og 2B (vedlegg 2). 6. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2018: Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 5,0 promille. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 3,8 promille. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kroner av takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Skattesatsene bygger på eiendommenes nye takster etter retaksering i 2016/2017. Det gis i 2018 fritak i henhold til kommunestyrets vedtatte fritak i For inntektsåret 2018 legges til grunn det maksimale skattøret som Stortinget vedtar. 8. Marginavsetningen (avsetning for å dekke tilgodebeløp ved avregning av forhåndsskatteordningene) beholdes på 9 % for Det er i budsjettgrunnlaget brukt en prisjusteringsfaktor på 1,016 (1,6 % prisvekst) på omregning til 2018-kroner. 10. Rådmannen delegeres myndighet til å fastsette kommunale gebyrer mv. for år 2018 i tråd med budsjettforslag. I utgangspunktet blir alle gebyrer regulert med den veide lønns- og prisveksten for kommunal sektor på 2,6 %, unntakene er opplistet i delkapittel 6.6 i styringsdokumentet. Rådmannen delegeres myndighet til å fastsette annet gebyr (Byggesak og Plan og Miljø) når gebyret etter vedtatte satser blir urimelig i forhold til sakens innhold og ressursbruk. 11. Det budsjetteres med et låneopptak på kr i Rådmannen delegeres myndighet til å oppta lån og godkjenne endelige lånevilkår, herunder binde rente, for lån innarbeidet i budsjettet og vedtatt av kommunestyret. Delegeringen gjelder hele lånets løpetid. Myndigheten omfatter også å undertegne lånedokumenter. 12. Rådmannen delegeres myndighet til å ta opp lån til refinansiering av eldre gjeld og til å sammenslå løpende lån innenfor de avdragsbetingelsene som har vært vedtatt ved første gangs låneopptak. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endrede rentebetingelser, herunder binde renten, på alle eksisterende lån i hele avdragstiden. Myndigheten omfatter også å undertegne lånedokumenter. 13. Rådmannen delegeres myndighet til å fordele eventuelle endringer som kommunestyret vedtar på bevilgningsområdenivå, og på ansvar, funksjon, prosjekt og konto. 14. Rådmannen delegeres myndighet til å fordele rammer og tiltak som er gitt for flere bevilgningsområder samt foreta tekniske justeringer mellom de vedtatte rammebevilgningene gitt i budsjett Delegasjoner følger for øvrig vedtatt økonomireglement. Lillehammer, 8. november 2017 Side 5

6 Tord Buer Olsen Rådmann Anne Hvattum Økonomisjef Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 73/17 Behandling: Votering: Innstillingens punkt 1-15 ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : 1. Formannskapet legger Økonomi og handlingsplan og Budsjett 2018 ut på alminnelig høring med utgangspunkt i instillingspunktene som følger nedenfor. Høringsfrist er 30. november. 2. Kommunestyret vedtar økonomi og handlingsplan for årene jamfør vedlagte styringsdokument. 3. Årsbudsjettet 2018 for Lillehammer kommune vedtas i tråd med rådmannens budsjettgrunnlag 2018, som er: 4. Mindreforbruk på 44 mill. kroner. Det budsjetterte overskuddet avsettes til disposisjonsfond. 5. Budsjett 2018 vedtas jf. budsjettskjema 1A, 1B (gjengitt i budsjettdokument), 2A og 2B (vedlegg 2). 6. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2018: Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 5,0 promille. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 3,8 promille. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kroner av takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Skattesatsene bygger på eiendommenes nye takster etter retaksering i 2016/2017. Det gis i 2018 fritak i henhold til kommunestyrets vedtatte fritak i For inntektsåret 2018 legges til grunn det maksimale skattøret som Stortinget vedtar. 8. Marginavsetningen (avsetning for å dekke tilgodebeløp ved avregning av forhåndsskatteordningene) beholdes på 9 % for Det er i budsjettgrunnlaget brukt en prisjusteringsfaktor på 1,016 (1,6 % prisvekst) på omregning til 2018-kroner. 10. Rådmannen delegeres myndighet til å fastsette kommunale gebyrer mv. for år 2018 i tråd med budsjettforslag. I utgangspunktet blir alle gebyrer regulert med den veide lønns- og prisveksten for kommunal sektor på 2,6 %, unntakene er opplistet i delkapittel 6.6 i styringsdokumentet. Rådmannen delegeres myndighet til å fastsette annet gebyr (Byggesak og Plan og Miljø) når gebyret etter vedtatte satser blir urimelig i forhold til sakens innhold og ressursbruk. 11. Det budsjetteres med et låneopptak på kr i Rådmannen delegeres myndighet til å oppta lån og godkjenne endelige lånevilkår, herunder binde rente, for Side 6

7 lån innarbeidet i budsjettet og vedtatt av kommunestyret. Delegeringen gjelder hele lånets løpetid. Myndigheten omfatter også å undertegne lånedokumenter. 12. Rådmannen delegeres myndighet til å ta opp lån til refinansiering av eldre gjeld og til å sammenslå løpende lån innenfor de avdragsbetingelsene som har vært vedtatt ved første gangs låneopptak. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endrede rentebetingelser, herunder binde renten, på alle eksisterende lån i hele avdragstiden. Myndigheten omfatter også å undertegne lånedokumenter. 13. Rådmannen delegeres myndighet til å fordele eventuelle endringer som kommunestyret vedtar på bevilgningsområdenivå, og på ansvar, funksjon, prosjekt og konto. 14. Rådmannen delegeres myndighet til å fordele rammer og tiltak som er gitt for flere bevilgningsområder samt foreta tekniske justeringer mellom de vedtatte rammebevilgningene gitt i budsjett Delegasjoner følger for øvrig vedtatt økonomireglement. Side 7

8 Sak 10/17 NORDRE ÅL SKOLE - UTBYGGING Saksbehandler: Tore Bakke Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 25/17 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur / Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne / Formannskapet / Kommunestyret /17 Ungdomsrådet Vedlegg: Vedlegg 1: Mandat styringsgruppe og brukergruppe Vedlegg 2: Landskapsplan Vedlegg 3: Plan 1 Vedlegg 4: Plan 2 Vedlegg 5: Plan 3 Vedlegg 6: Plan 4 teknisk Vedlegg 7: Fasade øst og sør Vedlegg 8: Fasade vest og nord Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen å godkjenne planen for bygging av nye Nordre Ål skole dimmensjonert for maksimalt 672 elever inkludert flerbrukshall og uteområde på tomten til Kringsjå skole. Dette gjøres innenfor en låneramme på 292,2 mill. kr. Byggestart er planlagt februar 2018 med ferdigstillelse til skolestart Bakgrunn: Tidligere politisk behandling: kommunestyresak 97/15 «Fremtidig barnehage - og skolestruktur» Kommunestyresak 18/16 «Fremtidig barnehage - og skolestruktur» Kommunestyresak 8/17 «Ny skole i Nordre Ål - sammenslåing av Ekrom og Kringsjå skoler» Kommunestyresak 88/17 «sluttbehandling - detaljregulering for Nordre Ål skole» Politisk orientering: Formannskapet 21.februar, 30.mai og 19.september 2017 Formannskapet «Nordre Ål skole, utbygging» Fagutvalget for oppvekst, utdanning og kultur, presentasjon av forprosjekt Fagutvalget for oppvekst, utdanning og kultur, «Nordre Ål skole, utbygging» Følgende vedtak er styrende i denne sak: I kommunestyret vedtok man i sak 97/15: 2. Rådmannen bes igangsette prosjektering av en ny tre-parallellers skole i Nordre Ål, Primært på tomta til Kringsjå skole, med målsetting om ferdigstillelse Side 8

9 Samtidig bes rådmannen legge frem en sak om nedleggelse av Ekrom og Kringsjå skoler med virkning fra , Videre bes rådmannen legge frem en plan for videre bruk av lokalene som i dag benyttes av Ekrom og Kringsjå skoler. I kommunestyret vedtok man i sak 18/16: 5. Prosjektering av Nordre Ål skole skal være ferdig og byggesak fremmes kommunestyret innen jfr. Vedtakspunkt 2 sak 97/15. I kommunestyret vedtok man i sak 8/17: 1. Elevene på Ekrom og Kringsjå skoler fortsetter ved sine respektive skoler i byggeperioden. Fakta: I økonomiplan for ble ny skole i Nordre Ål ført opp med 200 millioner kroner. Dette var for et skolebygg på 5900m2, dimensjonert for en tre parallell skole. I prosjektets tidligfase, , var kostnadsanslaget kun basert på en tre parallell skole. I dette grunnlaget var det ikke hensyntatt arealer for kroppsøving, eller tatt stilling til videre bruk av Kringsjåhallen. I tillegg var det usikkerhet knyttet til infrastruktur som kreves utover selve skolebygget for å realisere en ny og fullstendig barneskole. Etter utredningsprosessen omfatter nå prosjektet et skolebygg for en 3,5 parallell skole, flerbrukshall for kroppsøvning, uteområder, nødvendig infrastruktur og trafikkareal. I tillegg vektlegges miljøvennlig materiale i form av massivtre. I møte med entreprenør 5. mai 2017 kom partene frem til en omforent målsetting som ville gitt et lånebehov på 240 mill. kr. Siste målpris ble formelt overlevert 20. oktober 2017, endelig lånebehov er 292,2 mill. kr. Dette bygger på følgende forutsetninger: Areal 8400 m2 Elever 672 (588+84) Pris pr. m ,- Nordre Ål skole skal romme elevene som i dag går på Ekrom- og Kringsjå skole. Den nye skolen er plassert på tomten til Kringsjå skole. Skolen er en tre parallell 1-7 skole. Imidlertid foreslås det å dimensjonere og legge til rette for en fire parallell skole på tre årstrinn, totalt 672 elever. I det anbefalte forslaget løses behovet for kroppsøving med en flerbrukshall som en integrert del av skolebygningen. Skolen er på 6350m2 og flerbrukshallen er 2050m2 inklusiv garderober. Dette gir et totalt areal for Nordre Ål skole på 8400m2. Elevene ved Kringsjå skal være på Kringsjå skole under byggingen. Organisering av prosjektet Prosjektet er organisert med en styringsgruppe og en brukergruppe (se vedlegg 1). Gruppene ble etablert i august Styringsgruppen består av representanter fra rådmannen, eiendom, skole, tillitsvalgte, hovedverneombud og kommunalt foreldreutvalg. Prosjektleder skole og eiendom er kontaktpunktet mellom styringsgruppa og brukergruppa. Brukergruppa har lik representasjon fra de to skolene, og består av rektorene, ansattrepresentanter ved de to tillitsvalgte, verneombudene, foreldrerepresentanter, elevrådsledere og politiske representanter fra skolenes SU. Fra januar 2017 har brukergruppa også hatt med en representant fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Prosjektleder skole har ledet arbeidet i brukergruppa, mens prosjektleder eiendom har deltatt og bidratt i arbeidet. Side 9

10 Prosjektlederne har rapportert til styringsgruppa. Styringsgruppa har i henhold til sitt mandat vurdert forslag til løsninger, økonomi og framdriftsplan. Personalet ved skolene har vært sentrale i arbeidet med å utarbeide visjon og mål for læringsmiljøet/pedagogisk plattform som gir føringer for planløsninger. Det er avholdt to åpne informasjonsmøter for foreldre, ansatte og andre interesserte; ett i desember 2016 og ett i juni På det siste åpne møtet la arkitekten fra Vis à vis fram det endelige forslaget til plantegningene av det nye skolebygget. Styringsgruppa foretok en gjennomgang av plantegninger og foreløpig kostnadsoverslag i møtet Foreløpig kostnadsoverslag ut fra m2 pris bygg på totalt 8330m2 beløp seg til ca. 240 millioner kroner. Dette kostnadsoverslaget var høyere enn hva som framgår av foreløpig ramme men inkluderte reserver, riving av eksisterende skole, inventar/utstyr og opparbeiding av uteområder. I møtet den ble det orientert om endelig forslag til prosjekt med en målpris som var betydelig høyere enn det foreløpige kostnadsoverslaget som ble framlagt i forrige møte. Styringsgruppa hadde en konstruktiv drøfting knyttet til de utfordringer som har oppstått som følge av det totale kostnadsnivået i prosjektet og det ble påpekt at det må foretas en prosjektgjennomgang for å redusere de totale kostnadene. Styringsgruppa konkluderte med at prosjektet slik det nå framstår ivaretar behovet for en moderne, framtidsretta skole som møter dagens og framtidas behov både pedagogisk, faglig og samfunnsmessig. Rom og funksjoner Utformingen av skolebygget må støtte opp om og legge til rette for å nå grunnskolens mål, slik at det skapes gode rammer for elevenes læring, utvikling og trivsel. Lillehammerskolens mål: Alle elever skal bli møtt med realistiske læringsmål. Opplæringen i de grunnleggende ferdighetene skal styrkes. Alle barn og elever skal oppleve et trygt, godt og inkluderende barnehage- og skolemiljø. Miljøet skal preges av mestring og motivasjon. Barnehagene og skolene skal utvikles som kollektivt orienterte, lærende organisasjoner. Det er tatt høyde for at elevene skal føle tilhørighet gjennom basestrukturen og fellesskap gjennom de åpne, lett tilgjengelige fellesrommene. Det mest sentrale rommet i skolen er aulaen, som blir selve hjertet i skolen, «hjerterommet». Skolens avdelinger og funksjoner organiseres rundt hjerterommet. Hvert trinn har egen inngang fra utearealet. Alle spesialrom ligger på plan 1 med direkte utgang fra alle rom til solvendte utearealer. Administrasjonen er plassert på plan 2, godt synlig og lett tilgjengelig fra hovedinngangen. Alle rommene ikke bare klasserommene er oversiktlige slik at de virker forbyggende på mobbing. Skolen er fleksibel med rom i ulike størrelser og mulighet til å åpne eller dele rom etter behov. At alle trinn har egen inngang, forbygger mobbing og samtidig gir mulighet til å ta avbrekk når det passer inn i arbeidet uten å forstyrre andre. Baseinndelingen legger til rette for et tett samarbeid mellom de ansatte på et trinn, samtidig som nærheten mellom trinnene skaper mulighet til samarbeid på tvers. Skolebygget slik det er utformet, imøtekommer fullt ut dagens krav til et godt skolebygg, og møter endrede krav i framtida på grunn av den fleksibiliteten som er beskrevet. Arkitektene har gjennom samarbeid med brukergruppen tegnet en svært arealeffektiv skole. Side 10

11 Uteområdet og trafikkareal Her er følgende vektlagt: Universell utforming Kunstgressbane for å stimulere til lagidrett og lek Bevare grøntstruktur Lekeapparater som er tilpasset alle klassetrinn trinn har «sitt» uteareal på nordsiden av bygget. Dette skaper et oversiktlig og trygt miljø Klare og sikre løsninger som skiller mellom myke og harde trafikanter Etablering av tre dropp punkter for effektiv og trygg trafikk avvikling Entrepriseform Prosjektet gjennomføres som en samspillsentreprise. Det ble utlyst prekvalifisering for Nordre ål skole med hensikt å velge ut 5 entreprenører for en begrenset anbudskonkurranse. Konkurransegrunnlaget ble utsendt i begynnelsen av desember med innleveringsfrist 19. januar Vinner av konkurransen ble Veidekke AS. I en samspillsentreprise er entreprenør i samspill med byggherre/bruker og konsulenter/arkitekt med på å utvikle prosjektet samt utarbeide kalkyle/målpris. Samspillsentreprisen er delt i to trinn, utviklingsfase og en utførelsesfase. Forutsetningen for å gå fra utviklings- til utførelsesfasen er at partene blir enige om målpris og at endelig vedtak om gjennomføring og bevilgning blir gitt i kommunestyre. Kontraktsbeløpet blir omforent målpris, som avregnes etter faktisk påløpte kostnader. Dersom prosjektet ferdigstilles til en lavere kostnad enn målprisen fordeles besparelsen (bonusen) mellom partene. Dersom prosjektet ferdigstilles til en høyere kostnad enn målprisen, fordeles merkostnadene (malus) mellom partene iht. en matrise. Vurdering: Skolefaglige Fysiske rammer og læring hører sammen. En vet mye om hva som fremmer elevers læring. Denne kunnskapen stiller indirekte krav til skolen om blant annet at: - Elevene ikke lenger kan ha en passiv tilhørerrolle. De må engasjeres i læringsarbeidet og medvirke aktivt i eget læringsarbeid. - Læreren skal ikke bare formidle kunnskap. Lærerrollen innebærer alt fra noe formidling, til aktiv veiledning fram mot elevenes egen tilegning og forståelse av kunnskap, tilrettelegging for ulik tilnærming for elever med ulik bakgrunn og ulike behov. - Skolen ikke lenger kan organiseres i fastlagte strukturer for tid, rom og grupperinger. Skolen må organiseres innenfor fleksible rammer for å gi elevene den opplæringa som gir størst læringsutbytte, og som er i tråd med samfunnets og lovverkets krav. En moderne skole må være en skole med fleksible areal, som inneholder både større og mindre rom, allrom og spesialrom, områder for ro og konsentrasjon, og areal for utfoldelse og aktivitet. Den bør være kompakt, dvs. et bygg der alle funksjoner ligger i rimelig nærhet uten korridorer og annet ubenyttet areal, samtidig som de ulike funksjonene er tydelig avgrenset. De fysiske kravene til et godt læringsmiljø så vel faglig som sosialt - må oppfylles. Side 11

12 Rådmannen vurderer at anbefalte forslag til Nordre Ål skole imøtekommer disse kravene. Kringsjå og Ekrom skole har i dag til sammen 491 elever. Rådmannens oppdrag var å utrede en tre parallell skole. Den vil i teorien ha plass til 588 elever hvis det er 28 elever i alle klasser og 84 elever på hvert trinn. Nordre Ål skole vil da ha kapasitet til en betydelig økning i elevtallet på de fleste trinnene. Erfaringsvis er det imidlertid ujevn størrelse på årstrinnene. Første trinn høsten 2018 vil f.eks ha 89 elever. I 2020 ser det ut til å være ca 90 elever som skal starte på første trinn. Med økt elevtall i årene som kommer, vil slike situasjoner kunne oppstå oftere. Det vil også kunne være situasjoner hvor det er behov for et ekstra klasserom fordi enkelte elever bør gå i mindre klasser. Elevtallet i Nordre Ål forventes å øke i årene som kommer (SSB og Østlandsforskning). Rådmannen mener derfor at det bør bygges tre ekstra klasserom. Det vil sikre at det er plass til alle elevene på trinnet selv om årskullene varierer og skolen vil ha kapasitet for forventet elevtallsøkning. I plantegningene som foreligger i dag er det tegnet inn fire klasserom på tre av trinnene. Dersom det ikke tas høyde for forventet elevtallsøkning på noen av trinnene vil det om noen år trolig bli nødvendig med ytterlige investeringer ved Nordre Ål skole. Plassering Den optimale plasseringen av Nordre Ål skole vil være på øvre delen av tomta der nærmiljøanlegget/fotballbanen ligger i dag. Denne plasseringen gjør at det meste av elevenes utearealer er orientert mot sør med skille mellom småtrinnet og mellomtrinnet samt at man får en oversiktlig og lett synlig hovedinngang som er rettet mot hovedadkomsten til skolen. Nærmiljøanlegget/fotballbanen er planlagt erstattet som en integrert del av skolens uteområde på nedre del av tomta hvor Kringsjå skole ligger i dag. Med bakgrunn i at elevene på Kringsjå skole skal benytte eksisterende skolebygg under utbyggingen er en slik arealdisponering også hensiktsmessig. Adkomst Hovedadkomst til Nordre Ål skole vil skje via Gamle Kringsjåveg. Denne oppgraderes med nytt fortau. Dette er tidligere innregulert, men ikke gjennomført. Arbeidet med etablering av fortau er nå igangsatt og vil være ferdigstilt til ny skole skal tas i bruk. I anleggsperioden vil adkomst/skolevei for elevene sørfra, som normalt bruker Gamle Kringsjåveg, sannsynligvis bli kanalisert til skolen via Bøkkervegen. Tjenesteområdene Veg og trafikk og Eiendom har hatt møte med skolen og FAU vedrørende trafikksikker adkomst i anleggsperioden. Eksisterende gang- og sykkelvei bevares gjennom området. Det er satt av tre områder for levering, dropp punkter, av elever som blir kjørt til skolen; I enden av Hammersengvegen, ved nordsiden av skolen Gamle Kringsjåvegen v/håkon Håkonssonsveg Nytt busstopp i Kringsjåvegen inklusiv dropp punkt, sydøst for skolen Det er også planlagt nytt dropp punkt i Sigrid Unsets veg i forbindelse med ny gang og sykkelveg her. Når dette er opparbeidet vil det avlaste dropp punkt i enden av Hammerseng vegen og medføre mindre biltrafikk her. Parkeringen for skolen er lagt nedenfor rundkjøringen for å unngå biltrafikk på elevenes oppholdsområder. Kringsjåtunet(Sykehuset Innlandet) ligger inntil Nordre Ål skole, de har i dag adkomst via gang og sykkelvegen som går opp til Kringsjåvegen. Det er valgt å lage nye adkomstveg til dem slik at bil og gang/sykkeltrafikk blir skilt. I denne forbindelse opparbeides også ny p- Side 12

13 plass til Kringsjåtunet. Kostnader vedr. ny veg dekkes av Lillehammer kommune mens ny p- plass dekkes av Kringsjåtunet. Flerbrukshall Det ble tidlig gjort en vurdering om Kringsjåhallen kunne bygges om for fortsatt bruk til kroppsøving for nye Nordre Ål skole. Brukergruppa ønsket ikke en slik løsning og mente det var klare fordeler ved å samle alt i en bygning. Flere argumenter ble trukket fram, både med tanke på tidsaspektet med flytting av elever til og fra, lagring og bruk av utstyr og utfordringen med å få til universell adkomst mellom selve skolebygget og Kringsjåhallen. Kringsjåhallen består av tre innendørs tennisbaner. For å få tilstrekkelig areal/kapasitet til å dekke et minimumsbehov for kroppsøving ble det vurdert å redusere antall tennisbaner med tennisdekke fra 3 til 1. Det ble avholdt møte med tennisklubben hvor disse planene ble fremlagt. Tennisklubbens tilbakemelding var at en slik løsning ville medføre en betydelig reduksjon av dagens aktivitet. De kunne akseptere en reduksjon til to baner forutsatt at disse ble øremerket for tennis også på dagtid, men selv dette ville medføre en ulempe for klubben. For å klare å tilfredsstille tennisklubben og skolens behov ville man måtte utvide hallarealet, dvs. en vesentlig utvidelse og ombygging av eksisterende idrettshall. En slik utvidelse/ombygging måtte også ha omfattet økt garderobekapasitet da dagens garderober er for små og lokalisert i et godkjent tilfluktsrom. Tilfluktsromsfunksjonen gir ingen åpning med tanke på utvidet eller endret bruk. I påvente av ny lovendring/nye forskrifter om tilfluktsrom, er det søkt om dispensasjon fra å bygge tilfluktsrom ved Nordre Ål skole. Dispensasjon er gitt, men vedtaket forutsetter at eksisterende tilfluktsrom i Kringsjåhallen opprettholdes. Ombygging av Kringsjåhallen til kroppsøvings lokaler (gymsaler eller flerbrukshall) samt opprettholde tilbudet til tennisklubben ble vurdert til å representere en betydelig kostnad, sannsynligvis nært opp mot kostnader ved å etablere nye gymsaler eller en ny flerbrukshall integrert i et nytt skolebygg. Det ble konkludert med ikke å gå videre med et slikt alternativ. Avstand og høydeforskjell mellom plassering av nytt skolebygg og Kringsjåhallen innebar også at man ikke ville oppnå en tilfredsstillende tilgjengelighet med tanke på universell utforming. 3 gymsaler à ca. 220m2 og en mindre gymsal på ca. 100m2 t(total aktivitetsflate ca. 760m2) med 3 garderobesett ville tilfredsstilt skolens minimumskrav til gymfasiliteter. Ved Nordre Ål skole anbefales det å bygge flerbrukshall i henhold til minimumskravene for å være berettiget til statlige spillemidler. Dette tilsier en hall på 1125 m2 aktivitetsflate (25x45m ) med 7m fri takhøyde og 3 garderobesett. Et slikt anlegg vil være berettiget til totalt 11 millioner kroner i spillemidler, det gis ikke spillemidler til tradisjonelle gymsaler. Flerbrukshallen vil kunne deles med 2 nedfellbare skillevegger slik at 3 klasser kan ha gym samtidig. En flerbrukshall vil gi stor fleksibilitet for gjennomføring av fysisk aktivitet på skolen og muligheter for at de fleste hallidretter kan gjennomføres i kroppsøvingsundervisning innenfor krav til sikkerhetssoner. Skolebygget vil bli tilrettelagt med avstengningsmuligheter (soner) slik at flerbrukshallen kan leies ut til ordinær idretts- og fritidsaktivitet utover skolens åpningstid på ukedager og i helger. En slik utleie, med dagens leiepriser, vil generere en leieinntekt oppad til kr ,- i året. Medregnet spillemidler(tilskudd) på 11 millioner kroner og årlige leieinntekter representerer ikke en flerbrukshall økte byggekostander sammenlignet med tradisjonelle gymsaler med totalt Side 13

14 aktivitetsflate på ca 800m2 med tilhørende garderober. Kunstgressbane Der nybygget er planlagt oppført ligger det i dag en kunstgressbane. Ny kunstgressbane blir opparbeidet som del av skolens uteområde/aktivitetsanlegg på nedre del av tomten der Kringsjå skole ligger i dag og er stønadsberettiget til 1 millioner kroner i spillemidler. Eksisterende kunstgressbane blir flyttet som del av nytt nærmiljøanlegg/aktivitetsanlegg som opparbeides på Stampesletta. Bygningstekniske vurderinger Prosjektet er kompakt utformet rundt sentrale fellesarealer. Bygget blir oppført som Passivhus, den kompakte bygningsformen begrenser byggets ytterflater, reduserer varmetap og energiforbruk, og vi oppnår arealeffektive og fleksible løsninger. Løsningen med et sentralt rom som både er aula og kommunikasjonsareal er arealeffektivt, dette bidrar til at det nesten ikke er korridorer. Det er også valgt å bruke skapløsninger i klasserom og fellesrom i stede for lagerrom. Dette er arealeffektivt. Det er foretatt sammenligning med andre tilsvarende utbyggingsprosjekter som viser at Nordre Ål skole med 12,5 m2 pr. elev skolebygg er arealeffektivt. Bruk av tre som byggematerialet Tre er at av de mest miljøvennlige byggematerialene som brukes i dag. I tillegg har tre som byggemateriale tradisjon i vår region og er med å skape kultur og identitet for vår region. I Norge er det et fornybart byggemateriale ved at det blir plantet ca. tre trær for hvert som blir avvirket. Å bygge med tre ivaretar kommunens vedtatte mål i kommuneplanens samfunnsdel og i komunedelplan for Miljø: «Det skal bygges ut på en måte som ivaretar hensyn til klimatilpasning og miljø ut over krav og forskrifter, herunder bruk av bærekraftig og miljøvennlig materialer». Inventar Skolene har et etterslep på inventar. Skal dette oppgraderes iht. meldt behov, betyr det 15,35 mill. kr for Nordre Ål skole (ligger inne i prosjektet). Det er mulig å tenke seg at dette må tas over flere år ved å redusere avsatte midler til inventar i dette prosjektet til f.eks. 10 mill. Konsekvensen er at skolen må starte opp med en andel gammelt og dårlig inventar. Massivtre Det er en oppfatning at å bygge skole i massivtre er noe fordyrende i forhold til å bygge i betong og stål. Under prosjektgjennomgangen ble Veidekke/Sweco bedt om å beregne dette. Merkostnaden for å bygge Nordre Ål skole med mest mulig tre og da massivtre som vegger og dekker der det er mulig, utgjør ca. 11,5 mill. kr. Det er innvilget 5 mill. kr. i tilskudd fra Miljødirektoratet for å bygge i massivtre, så netto merkostnad for prosjektet er 6,5 mill. kr. CO2 utslipp For Nordre Ål skole er det ennå ikke utarbeidet CO2 regnskap. Dette vil bli utført når bygget er detaljprosjektert og er også et krav fra Miljødirektoratet i forbindelse med tilskuddet på 5 mill. kr. Imidlertid er det utførte beregninger, med utgangspunkt i kalkulasjoner gjort for omsorgsboligene i Fåberggata 152, om hvilken betydning massivtre har for redusert CO2 Side 14

15 utslipp. Ved å benytte bærende element i tre der det lar seg gjøre og fasade med trematerialer, i stede for stål og betong reduseres CO2 utslippet fra bygget med ca. 500 tonn. I tillegg lagrer trevirket ca tonn CO2, hvilket betyr at ved å benytte tremateriale utgjør lagring og spart CO2 et positivt CO2 bidrag på 1800 tonn CO2. Økonomiske vurderinger Alle summer i bevilgningssaken er etter fradrag for merverdiavgift, da Lillehammer kommune får 100% momskompensasjon på invensteringsprosjekter, bortsett fra for flerbrukshallen hvor det er forutsatt 85% momskompensajon pga utleie/leieinntekter. Det er i bevilgningssaken hensyntatt pristigning frem til ferdigstillelse. Første kalkyle/målpris iht. utarbeidet forprosjekt var på 327 mill.kr. Det ble da foretatt en prosjektgjennomgang, ref. styringsgruppemøte , med et klart mål om å redusere målprisen. I denne prosessen ble det foretatt endringer, besparelser og effektiviseringer som samlet utgjorde 17,5 mill.kr. Dette har ikke i vesentlig grad gått utover kvalitet og visjon om morgendagens skole og er foretatt i samarbeid med brukergruppen. Videre gir spillemidler på 12 millioner (flerbrukshall og kunstgressbane) og støtte fra miljødirektoratet på 5 mill. kr ved bruk av massivtre, en total finansiell støtte på 17 mill. kr. Det er utarbeidet fem alternativer som gir mulighet for differensierte løsninger og kostnader. Redusere prosjektet ved å ta ut flerbrukshall er ikke synliggjort som et alternativ for besparelse, denne utgjør en netto kostnad i prosjektet på 32,5 mill. Alternativt å bygge tradisjonelle gymsaler er vurdert tidligere i saken og vil ikke medføre en vesentlig besparelse. Ombygging av Kringsjåhallen inklusive garderober med tifredstillende løsning for nye Nordre Ål skole og ordinær tennisaktivitet, vil med stor sannsynlighet representere kostnader tilnærmet prosjektert flerbrukshall integrert i skolebygget. I tillegg vil et slikt alternativ ikke være tilfredsstillende med hensyn til å ivareta universell utforming på en god måte. Alternativ 1 En tre parallell skole med tre ekstra klasserom og flerbrukshall noe som gir et totalareal på 8400 kvm og en låneramme på 292,2 mill.kr. Finansieringsplan Skolebygg Flerbrukshall med garderober Kunstgressbane: Samlet kostnad Tilskudd miljødirektoratet: Spillemidler flerbrukshall Spillemidler kunstgress med lysanlegg P-plass Kringsjåtunet Sum tilskudd og ekstern finansiering Andel som må finansieres av kommunen Dersom prosjektet ferdigstilles til en lavere kostnad enn målprisen fordeles besparelsen (bonusen) mellom partene. Dersom prosjektet ferdigstilles til en høyere kostnad enn målprisen, fordeles merkostnadene (malus) mellom partene iht. en matrise. Side 15

16 Det er derfor avsatte en reserve på 12,9 mill. for å dekke inntil 10% malus og 6,2 mill. for uforutsett/byggherre endringer. Detaljnivået på forprosjeket er her ført lenger en vanlig, dette for å få et best mulig grunnlag for utarbeidelse av målpris/kalkyle. Det er også utarbeidet miljøsanneringsrapport av Kringsjåskole samt at det er foretatt grunnforholdsprøver og miljøprøver av byggegrunnen. Rådmannen vurderer med bakgrunn i dette at den avsatte reserven er på et minimum av hva den må være i et så stort og komplekst prosjekt. Alternativ 2 Tre klasserom trekkes ut. Disse klasserommene med garderober og fellesarealer utgjør ca. 350m2 og gir en besparelse på 8,2 mill. kr. Dette vil medføre at skolen ikke vil ha ha kapasitet for forventet elevtallsøkning, eller sikre at det er plass til alle elevene på trinnet selv om årskullene varierer. Dette kan medføre at det om noen år trolig vil bli nødvendig med ytterlige investeringer ved Nordre Ål skole. Låneramme på alternativ 2 er 284 mill. kr. Alternativ 3 Nordre Ål skole bygges ikke med massivtre, gir en besparelse på 6,5 millioner. Dette innebærer at kommunens vedtatte målsetning «Det skal bygges ut på en måte som ivaretar hensyn til klimatilpasning og miljø ut over krav og forskrifter, herunder bruk av bærekraftig og miljøvennlig materialer» ikke ivaretas. Låneramme på alternativ 3 er 285,7 mill. kr Alternativ 4 Inventar reduseres med 5,35 millioner. Medfører at dette sannsynligvis må tas over flere år, samt at skolen må starte opp med en andel gammelt og dårlig inventar. Låneramme på alternativ 4 er 286,85 mill. kr. Alternativ 5 Kombinasjon alternativene 2 til 4, redusere med tre klasserom, ikke bruk av massivtre og reduksjon av inventar. Låneramme på alternativ 5 er 272,15 mill. kr. Alternativ 1 er det alternativet som anbefales av styringsgruppen og brukergruppen. Alternativ to til fem vil etter rådmannens vurdering ikke gi ønsket skolefaglig handlefrihet og bygningsmessig miljøprofil. Alternativ 2, 3 og 5 er gjennomførbare men vil innebære forsinkelser i gjennomføring av byggeprosjektet da dette vil medføre omprosjektering. LCC (FDV- kostnader) kr.pr. m2 pr. år Kapitalkostnader * Energi Renhold Drift Vedlikehold Sum totalt * Reduksjon i kapitalutgifter pr. år: ,- Side 16

17 * Ved en renteøkning på 1 %, vil kapitalutgiftene første år øke med 2,9 mill. kroner Lillehammer kommune praktiserer en husleiemodell hvor husleie beregnes som en funksjon av investeringen, og er ment å dekke kapitalkostnader og huseiers utgifter på eiendommen. Tjenesteområde Eiendom har inntektsført denne inntekten for å dekke sine kapital-, forvaltning-, drift- og vedlikeholdsutgifter og tjenesteområdene har utgiftsført dette som husleie. Husleien har i de senere årene vært satt til 8 % av anskaffelseskost, og det er dette nivået som er brukt som grunnlag for å beregne driftskonsekvenser i bevilgningssaker. Rådmannen vurderer å endre husleiemodellen ila 2018, da denne ikke lenger synes å være rimelig for å dekke de utgiftene Lillehammer kommune har årlig. I denne sak er det derfor valgt å ta inn beregninger på reelle forventede kapital- og FDV-kostnader ut fra kjente størrelser. Med en forventet rente på 2,5 % og 40 års avdragstid og med kjente forventede forvaltning, drift og vedlikeholdskostnader, forventes disse årlige kostnader å være i størrelsesorden 19,8 mill. kroner (eller 2354 kroner pr kvadratmeter). Jamfør kommunestyresak 11/16 var tilsvarende forventede driftsutgifter beregnet til 17,2 mill. kroner (eller 2911 kroner pr kvadratmeter). Det vil si kapital-, forvaltning-, drift og vedlikeholdsutgifter pr. kvadratmeter er lavere enn tidligere stipulert. Energi Iht. energirapport fra bygningsfysikker vil energibehovet totalt for Nordre ål skole ligge på ca. 100 kwh/m2. Energibehovet pr. år på blir da ca kwh, forutsatt gjennomsnitt pris på 70 øre gir dette en kostnad på kr ,- pr. år. Kringsjå skole 2016 (4100m2) ca kwh ,- Ekrom skole 2016 (2250m2) ca kwh ,- Nordre Ål skole (8400m2) ca kwh ,- Besparelse pr. år energi ,- Fremdrift Behandling av prosjektet i politiske organer november-desember Fagutvalget for oppvekst, utdanning og kultur 23. november. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 27. november. Formannskap 5. desember. Kommunestyre 14. desember. Oppstart detaljprosjektering januar 2018 Byggestart skolebygg mars 2018 Ferdigstillelse skolebygg 1. august 2019 Rivning Kringsjåskole, høst 2019 Ferdigstille Kunstgressbane og resterende utomhus vår 2020 Konklusjon: Nordre Ål skole slik den er prosjektert har en meget god og fleksibel planløsning som vil være en moderne og framtidsrettet skole. Skolebygget legger godt til rette for å oppnå visjonen for Nordre Ål skole: Alt under ett tak åpne for alle. Side 17

18 Skolebygget med flerbrukshall, kunstgressbane og øvrig uteområde legger til rette for aktivitet på dag, ettermiddag og kveldstid; ute og inne. Nordre Ål skole vil i tillegg til å ivareta primærfunksjonen som barneskole, fungere godt som et samlingssted for grenda- et grendehus som alle kan føle tilhørighet til. Rådmannen anbefaler at Nordre Ål skole bygges i henhold til alternativ 1 som en tre parallell skole med tre ekstra klasserom, flerbrukshall, uteområder og trafikkareal innefor en total låneramme på 292,2 mill.kr. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret vedtar bygging av Nordre Ål skole slik det fremgår av saksfremstillingens alternativ 1 og ber rådmannen iverksette utbyggingen. 2. Kommunestyret godkjenner en låneramme på inntil kr til bygging av Nordre Ål skole. 3. Rådmannen får som oppdrag å innarbeide investeringsramme og lånebehov i budsjettene for 2018, 2019 og 2020 og innarbeide driftskonsekvenser i budsjettet fra og med Sluttrapport for byggeprosjektet hensyntatt økonomi, gjennomføring og kvalitet skal fremmes som egen sak for kommunestyret etter ferdigstillelse av prosjektet og senest innen september Lillehammer, 16. november 2017 Tord Buer Olsen Lars Rudi Terje Næss Rådmann Kommunalsjef Kommunalsjef Side 18