PROSJEKTHÅNDBOK GRAN KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKTHÅNDBOK GRAN KOMMUNE"

Transkript

1 PROSJEKTHÅNDBOK GRAN KOMMUNE Versjon juli 2014 Dokumentreferanse 12/

2 Side 2 PROSJEKTHÅNDBOK GRAN KOMMUNE - VERSJON 2.0 Denne utgaven av prosjekthåndboka erstatter prosjekthåndboka versjon 1.0 (dokument 06/ ) og tillegget Investeringsprosjekter i Gran kommune organisering og gjennomføring (dokument 12/ ). DOKUMENTREVISJONER Versjon Dato Endring Kommentarer Godkjent Oppdatert om prosjektledelse og nytt kapittel for porteføljestyring Prosjekthåndboka består av følgende hoveddeler : Kapittel 1 Innledning fra rådmann som gir generelle føringer for prosjektledelse og prosjektstyring i Gran kommune Kapittel 2 Beskriver generell prosjektledelse og styring og er delt i to deler: (i) generelt om prosjektgjennomføring elementer som inngår i alle typer prosjekter; fra organisasjonsutvikling til gjennomføring av investeringsprosjekter og (ii) spesielt om investeringsprosjekter Kapittel 3 Beskriver styring og ledelse av portefølje av flere prosjekter og/eller programmer porteføljestyring Vedlegg Beskriver prosedyrer og maler for støtte dokumenter; fra bestilling av prosjekter til rapporter, planer mm. Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 JAREN Telefon Telefaks E-post Internett PROSJEKTHÅNDBOK FOR GRAN KOMMUNE Dokument nummer: Versjon: Utarbeidet av: Godkjent av: Forrige versjon utarbeidet: Gyldig fra: 12/ Kommunalsjef investeringsprosjekter Rådmannen 15. november juli 2014

3 Side 3 INNHOLD 1. OM PROSJEKTHÅNDBOKA 2. PROSJEKTLEDELSE OG STYRING 2.1 Innledning 2.2 Generelt definisjoner og beskrivelse Prosjektmodell Prosjektfaser Målformuleringer og prosjektstyring Administrativ organisering av prosjekter Prosjektdokumentasjon Standard rutiner 2.3 Gjennomføring av investeringsprosjekter Mål og hensikt Prosjektmodell Prosjektfaser Prosjektprosesser Planlegging og gjennomføring Administrativ organisering av prosjekter 2.4 Dokumenthierarki Prosjektplan PA-bok Kvalitetsplan Byggstandard i Gran kommune Økonomistyring og rapportering Månedsrapportering 3. PORTEFØLJESTYRING 3.1 Definisjon 3.2 Hensikt, mål og krav 3.3 Modell 3.4 Styring og ledelse VEDLEGG (EGNE DOKUMENTER) Prosedyre 1 - sjekkliste og retningslinjer for prosjektarbeid Gode råd til prosjektleder Prosedyre 2 - bestilling av prosjekt Prosedyre 3 - prosjektplan Prosedyre 4 PA-bok Prosedyre 5 - kvalitetsplan Prosedyre 6 - prosjektrapport PROSJEKTHÅNDBOK FOR GRAN KOMMUNE Dokument nummer: Versjon: Utarbeidet av: Godkjent av: Forrige versjon utarbeidet: Gyldig fra: 12/ Kommunalsjef investeringsprosjekter Rådmannen 15. november juli 2014

4 Side 4 1. OM PROSJEKTHÅNDBOKA Prosjekthåndboka ble etablert i versjon 1.0 i 2006 (dokument 06/ ), basert på Oppland fylkeskommunes PLP-håndbok. Versjon 2.0 er etablert i forbindelse med at Gran kommune innførte «porteføljestyring» for investeringsprosjekter/byggeprosjekter (nybygg) våren 2014, ledet av egen kommunalsjef. Den viktigste endringen er kapittel 3 som gir utvidet styringsinformasjon til prosjekter som tas opp i porteføljen, med tilhørende prosedyrer. Håndboka er videre ajourført for endringer i relevante administrative rutiner og oppdatert i samsvar med delegeringsreglement og andre styrende dokumenter. Prosjekthåndboka skal i sin helhet legges til grunn for alle (investerings)prosjekter som vedtas tatt inn i prosjektporteføljen. Generell del (2.2.) skal også følges for arbeidet i interne, tverrfaglige prosjekter i Gran kommune. Generell del bør benyttes for styring av øvrig internt prosjekt- og nettverksarbeid, så langt det passer. Prosjekthåndbokas generelle del (2.2.) Kommunen står kontinuerlig i interne omstillingsprosesser og fagovergripende politiske (felles-) mål som settes i budsjett og økonomiplan. Rådmannen mener at en effektiv organisering er avgjørende for graden av suksess. Ikke minst kan organiseringen være avgjørende for at engasjement holdes oppe i enkeltprosjekter, at forventet fremgang kan realiseres, og at nødvendige beslutninger blir tatt. Vi har også erfart at vår gjennomføringsevne utfordres gjennom at vi i økende grad er engasjerte i mange og til dels arbeidskrevende prosesser parallelt med daglig drift. En mer metodisk tilnærming til om, når og hvordan prosjekter skal kjøres, kan, i tillegg til å gi høyere effektivitet, også bidra til en klarere prioritering av ressursene våre. Det er i alle fall en av målsettingene med denne prosjekthåndboka. Noe av det som karakteriserer prosjekter og lignende arbeidsprosesser, som vi ofte ser kommer på toppen av daglig drift, er: Forskjellig fra de løpende oppgaver i organisasjonen. Engangsforeteelse eller klart tidsavgrenset. En forholdsvis omfattende og sammensatt oppgave som krever kontinuitet i arbeidet og betydelig engasjement for å lykkes. Krever samordnet innsats fra flere avdelinger og fagområder i organisasjonen.(samt involverer en rekke personer som har sin hovedaktivitet utenfor prosjektene.) Har et definert mål. Skal gjennomføres innen visse tids- og kostnadsrammer. En viss usikkerhet med hensyn til om en vil nå målet. Tidsbegrenset. Prosjekthåndboka er skrevet først og fremst for de som har rollene som prosjektansvarlige og prosjektledere. Den beskriver en arbeidsmetodikk med en faseinndelt prosjektutvikling fra idé til PROSJEKTHÅNDBOK FOR GRAN KOMMUNE Dokument nummer: Versjon: Utarbeidet av: Godkjent av: Forrige versjon utarbeidet: Gyldig fra: 12/ Kommunalsjef investeringsprosjekter Rådmannen 15. november juli 2014

5 Side 5 produkt/resultat. Prosjekthåndboka gir i tillegg en beskrivelse av nødvendig dokumentasjon; noen maler følger også vedlagt. Dette er de sentrale elementene i prosjektledelse og gjennomføring : Figur 1. Prosjektmodell Faseinndelt utvikling gjennom (idefase), forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt. Oppfølging og kvalitetssikring gjennom måldefinering, beslutningspunkter, milepæler og identifiserte kritiske suksessfaktorer. Administrativ organisering, hvor de sentrale personer er prosjektansvarlig (PA) og prosjektleder (PL). Hvert prosjekt deles altså inn i tre faser: forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt (se figur 1.) Hver fase er å regne som et eget prosjekt, og det må tas en selvstendig vurdering om man skal gå videre til neste trinn (etablering av et nytt prosjekt). Slik kan en sikre at prosjekter som ved nærmere gjennomgang ikke ansees realiserbare, avsluttes i en tidligst mulig fase. Dermed kan de totale ressursene hele tiden konsentreres om de mest sentrale prosjektene. Hovedpunktet er at ingen (hoved-)prosjekter skal igangsettes uten at det er gjennomført minst en forstudie (eller et forprosjekt). Det er også sentralt for oss at det er like legitimt å avslutte et prosjekt underveis som å gjennomføre alle faser. Prosjekter skal organiseres i nødvendig og tilstrekkelig grad. Poenget er å komme i mål. Overorganisering vil kunne komplisere gjennomføringen. Vår struktur er velegnet for så vel store som små prosjekter, men det forutsetter at vi er bevisste og tar i bruk bare de delene som er relevante for det konkrete prosjektet. Det er kun to obligatoriske funksjoner, prosjektansvarlig og prosjektleder. Alle andre ledd benyttes bare når det er nødvendig, og skal da defineres tydelig.. Selv om metodikken legges som norm for rådmannsprosjekter, anbefaler rådmannen at virksomhetene tar denne prosjekthåndboka i bruk for interne prosesser i egen virksomhet, i den grad det er tjenlig. Den er også aktuell for tidsavgrensede samarbeid mellom virksomheter innenfor kommunen. Prosjekthåndboka vil også kunne gi nyttige verktøy for prosesser og prosjekter som har med interkommunale eller andre eksterne deltakere. Gjennomføring av investeringsprosjekter ( ) I forbindelse med Trepartssamarbeidet i 2012 ble det utarbeidet plan for investeringsprosjekter i perioden Planen ble i all hovedsak fulgt opp i budsjett og økonomiplan og videreført i de to etterfølgende budsjettrundene. Antallet planlagte prosjekter er stort. Mange av prosjektene er til dels svært omfattende og kostbare. Dette vil kreve at planlegging og gjennomføring skjer på en god måte. PROSJEKTHÅNDBOK FOR GRAN KOMMUNE Dokument nummer: Versjon: Utarbeidet av: Godkjent av: Forrige versjon utarbeidet: Gyldig fra: 12/ Kommunalsjef investeringsprosjekter Rådmannen 15. november juli 2014

6 Side 6 Det er rådmannens utgangspunkt at den beskrevne gjennomføringsmetodikken skal benyttes for alle investeringsprosjekter (bygg) der én eller flere virksomheter (som bruker) og eiendomsavdelingen (som framtidig eier) er involvert. Det er imidlertid på det rene at organiseringen må tilpasses størrelsen på prosjektet. Hvor grensen går mellom store og små prosjekter er ikke absolutt. Noen ganger vil dette gi seg selv, mens andre ganger kan det være behov for at dette avklares med rådmannen. God planlegging og gjennomføring av investeringsprosjekter er også viktig av hensyn til de ansatte som er involvert i dette arbeidet. Med et stort antall investeringsprosjekter kan det i perioder blir stor belastning på noen. Tydelige rutiner for organisering med tilhørende ansvarsplassering, vil bidra til å gjøre det enklere å fordele gjennomføring av prosjekter i tid, herunder også arbeidsbelastningen på enkeltmedarbeidere. Det vil også gjøre det mulig tidsnok i prosjektløpet å vurdere eventuelle behov for ekstern bistand i de tilfeller der vi internt ikke har tilstrekkelig kapasitet. Rådmannen har på bakgrunn av erfaringer fra byggeprosjekter og det faktum at kommunen har rammeavtale om prosjektledelse, valgt å etablere såkalt porteføljestyring av store utviklingsprosjekter, i første omgang altså avgrenset til byggeprosjekter (nybygg og store rehabiliterings- eller ombyggingsprosjekter). Det gjøres altså (i denne omgang) en avgrensning mot prosjekter innenfor teknisk drift og innenfor IKT. For disse prosjektene er ansvarsforholdene avklarte, og det er etablert godt fungerende systemer for planlegging og gjennomføring. Alle prosjekter med en investeringsramme over 1 million kroner defineres som et potensielt porteføljeprosjekt. Innføring av porteføljestyring har gitt støtet til en gjennomgang av måten kommunen organiserer byggeprosjekter på. Det er bygget opp som videreføring av hovedgrepene i PLP-metodikken, supplert med bransjestandarder og tilpasning til porteføljestyring. Denne delen av prosjekthåndboka er utarbeidet i tett samarbeid med HR Prosjekt AS (som kommunen har rammeavtale om prosjektledelse med p.t.) Porteføljestyring kan beskrives slik (se flere dokumenter her: Porteføljestyring handler allment om å styre og lede samt organisere utviklingsaktivitetene, slik at en kan underlegge disse tverrgående og strategisk vurdering og prioritering. Porteføljen skal inneholde de prosjekter og programmer, som sikrer at kommunen kan oppnå sine strategiske og politiske mål med størst mulig effekt. Etablering av porteføljestyring betyr et ledelsesskifte fra lokal prioritering til sentral prioritering på strategisk nivå. Rådmannen har lagt porteføljeansvaret på rådmannsnivået, med en kommunalsjef som dedikert prosjektansvarlig. Som følge av dette grepet får både virksomheten (som tjenesteutøver og leietaker) og eiendomsavdelingen (som huseier) rolle som brukere. Porteføljestyring innebærer samtidig en mulighet for det firmaet som kommunen har rammeavtale med, å organisere prosjektlederleveransen mer koordinert og kostnadseffektivt enn ved parallelle, men helt frittstående prosjekter. En kan videre forvente at det slår positivt ut for de rådgivende ingeniører som ved rammeavtaler er koblet på det enkelte byggeprosjektet. Arne Skogsbakken rådmann 4. juli 2014 PROSJEKTHÅNDBOK FOR GRAN KOMMUNE Dokument nummer: Versjon: Utarbeidet av: Godkjent av: Forrige versjon utarbeidet: Gyldig fra: 12/ Kommunalsjef investeringsprosjekter Rådmannen 15. november juli 2014

7 Side 7 2. PROSJEKTLEDELSE OG STYRING 2.1 Innledning Dette kapittelet beskriver generell prosjektledelse og styring og er delt i to deler: (i) generelt om prosjektgjennomføring elementer som inngår i alle typer prosjekter; fra organisasjonsutvikling til gjennom føring av investeringsprosjekter og (ii) spesielt om investeringsprosjekter Prosjekter kan ha ulikt opphav. I mange tilfeller ligger det politiske eller administrative bestillinger eller vedtak til grunn for et prosjekt. Andre prosjekter oppstår i virksomhetenes daglige drift eller som følge av at virksomheter eller driftsenheter samarbeider om utvikling av tjenestene. Noen ganger er bestillingen så tydelig at en kan starte rett i forprosjekt, men i mange tilfeller er starten mer en ide. Noen ideer resulterer, etter en kritisk vurdering, i et vedtak om å etablere et (tverrfaglig) prosjekt. Detter er første viktige beslutningspunkt. Prosjektarbeid er ressurskrevende, og skal ikke brukes uten en klar beslutning. Idévurderingen skal avklare om en prosjektidé er verdt å satse på og om den skal prioriteres foran eller bak noe annet. For å kunne avgjøre dette gjennomføres en forstudie (FS). Når forstudien er utarbeidet, besluttes det om det skal settes i gang et forprosjekt (FP). Forprosjektet på sin side legger fram en faglig anbefaling om hvorvidt det skal startes et hovedprosjekt (HP), og hvis anbefalingen er positiv, skal det gjennom forprosjektet utvikles en prosjektplan for hovedprosjektet (HP). 2.2 Generelt definisjoner og beskrivelse Prosjektmodell I Gran kommune legges følgende prosjektmodell til grunn: Figur 2. Prosjektmodell for Gran kommune PROSJEKTHÅNDBOK FOR GRAN KOMMUNE Dokument nummer: Versjon: Utarbeidet av: Godkjent av: Forrige versjon utarbeidet: Gyldig fra: 12/ Kommunalsjef investeringsprosjekter Rådmannen 15. november juli 2014

8 Side Prosjektfaser Hver fase er et eget prosjekt med en start og en slutt. Det fattes ny beslutning om eventuell igangsetting av nytt prosjekt mellom hver fase (P1, P2 og P3). Hver fase skal ha eget budsjett, fremdriftsplan og krav til prosjektets leveranser. Beslutninger kan fattes både administrativt og/eller politisk, avhengig av prosjektets størrelse, usikkerhet eller en politisk interesse. Forstudien Forstudien skal konkretisere målet for et eventuelt realisert/gjennomført prosjekt, som ligger et stykke frem i tid. Samtidig skal målet for selve forstudien beskrives. Det skal også gjøres anslag på den antatte totalkostnaden for gjennomføring av prosjektet. Figur 3. fra ideutvikling til forstudie Forstudien tar utgangspunkt i prosjektideen. Prosjektideen kan ofte være litt uferdig, men den har som minimum et navn og et mål (en prosjektspesifikasjon). Noen ideer resulterer, etter en kritisk vurdering, i et vedtatt prosjekt. Idévurderingen skal avklare om en prosjektidé er verdt å satse på og om den skal prioriteres foran eller bak noe annet. For å kunne avgjøre dette gjennomføres det en forstudie (FS). Forstudien har som formål å konkretisere og vurdere prosjektideen. Forstudien skal konkretisere prosjektmålet for et eventuelt hovedprosjekt som ligger et stykke frem i tid. Samtidig skal målet for selve forstudien beskrives. Målet for et fremtidig hovedprosjekt vil naturlig nok ha en foreløpig karakter, men bør beskrives så presist som mulig. Hvis forstudie skal iverksettes, skrives det en kort prosjektplan for forstudien som signeres av prosjektansvarlig og prosjektleder. Prosjektplanen (PP) følger prosedyre for prosjektplan, men kan forenkles en del. Forstudien er en overordnet analyse av kritiske faktorer som for eksempel markedsbehov, ressurstilgang, etc. Forstudien skal være kortfattet og skal avklare om ideen synes å ha et potensial, eller en stor nytteverdi. Dersom prosjektansvarlig (PA) foreslår en videreføring, utarbeides en skisse til prosjektplan for et forprosjekt. Deretter avsluttes forstudien. PROSJEKTHÅNDBOK FOR GRAN KOMMUNE Dokument nummer: Versjon: Utarbeidet av: Godkjent av: Forrige versjon utarbeidet: Gyldig fra: 12/ Kommunalsjef investeringsprosjekter Rådmannen 15. november juli 2014

9 Side 9 Forprosjekt Forprosjektet skal gi svar på om prosjektideen skal: realiseres utsettes/gjennomgå videre utprøving, eller avsluttes Forprosjektet starter med en gjennomgang og evaluering av forstudien, samt en drøfting av prosjektplan, PA-bok og kvalitetsplanen, som skal signeres av kommunalsjefen og prosjektleder. Deretter skjer en videreutvikling av prosjektideen (mål) og de innsatsfaktorer som vil kreves. Store forprosjekter kan deles inn i delprosjekter. Hvert forprosjekt/delprosjekt beskrives i form av hovedaktiviteter, det vil si: hvilke store arbeidsoppgaver som må utføres. Hovedaktivitetene kan igjen deles inn i aktiviteter/delaktiviteter. Forprosjektet ender opp i en gjennomarbeidet faglig vurdering av prosjektideens potensial. Forprosjektet er således en mer omfattende vurdering og testing av prosjektideen, basert på et tilstrekkelig datagrunnlag. Forprosjektet ender opp med en anbefaling om hvorvidt prosjektet skal realiseres eller ikke. Dersom prosjektet foreslås videreført av kommunalsjefen, utarbeides det et beslutningsgrunnlag til politisk og/eller administrativ behandling (P3) inkludert mål for kostnad, tid og kvalitet for prosjektet. Det er også gjennomført en usikkerhetsanalyse og lages en plan for risikostyring. Deretter avsluttes Forprosjektet. Hovedprosjekt Hovedprosjektet (HP) starter med å ferdigstille prosjektplanen som deretter signeres av prosjektansvarlig og prosjektleder. Gjennom prosjektet realiseres ideen fra plan til drift, eller fra plan til tiltak. HP kan bestå av flere delprosjekter, og disse skal strukturelt og begrepsmessig behandles som egne prosjekter. Hovedprosjektet deles inn i hovedaktiviteter, og videre deles hver hovedaktivitet inn i aktiviteter. Hovedaktivitetene er de store viktige arbeidsoppgavene som må gjennomføres. Det er med basis i disse aktivitetene at ressurser og tidsestimat beregnes. Hovedprosjektet avsluttes ved at den utviklede prosjektideen settes i drift. Sluttrapporten skal inneholde en etteranalyse. Etteranalysen kan eventuelt utføres en stund etter at sluttrapporten (eventuelt evaluering) er levert. Overføring til eiendomsavdelingen - drift Når prosjektet er gjennomført/realisert, gjenstår ofte prøvedrift/reklamasjonstid. I tillegg skal prosjektet foreta en evaluering av selve prosjektgjennomføringen i forbindelse med overlevering til eiendomsavdelingen som har drifts- og vedlikeholdsansvaret. PROSJEKTHÅNDBOK FOR GRAN KOMMUNE Dokument nummer: Versjon: Utarbeidet av: Godkjent av: Forrige versjon utarbeidet: Gyldig fra: 12/ Kommunalsjef investeringsprosjekter Rådmannen 15. november juli 2014

10 Side Målformulering og prosjektstyring Sammen med faseinndelingen er følgende elementer sentrale for å kvalitetssikre planlegging, gjennomføring og oppfølging: Måldefinering Beslutningspunkter Milepæler Risikofaktorer Disse elementene må innarbeides i hver av de tre fasene. Mål Det må være et klart formål med det enkelte prosjekt. Dette må kunne formuleres og beskrives som et styrbart mål. I alle tre faser skal følgende være på plass: Mål for hovedprosjekt Mål for forstudie og forprosjekt Tids- og kostnadsramme Hovedaktiviteter I en forstudie eller forprosjekt skal alltid mål for hovedprosjekt tas med i målformuleringen. Både mål for hovedprosjektet og den aktuelle fasen (forstudie eller forprosjekt) skal ha an entydig beskrivende form. Følgende krav skal være ivaretatt i den overordna målstrukturen: Spesifisert: må beskrive den effekten/det resultatet som skal oppnås. Målbart: hvor langt man er kommet og hva gjenstår før målet er nådd. Akseptert: de involverte må ha akseptert målet. Realistisk. Men noe å strebe etter! Tids- og kostnadsbestemt: Når skal målet være nådd og til hvilken pris. Det er en fordel å skille mellom effektmål (hovedmål, eller langsiktig mål) og resultatmål (hvilke resultater skal foreligge når prosjektet avsluttes). Effektmål = Hvilken nytte skal kommunen, andre aktører eller samfunnet ha av prosjektet? Resultatmål = Hvilke resultater skal prosjektet oppnå, når skal de foreligge hva skal de koste? Resultatmålene kan deles opp i delmål og videre i individuelle mål. Beslutningspunkt Et beslutningspunkt er en overordnet formell og obligatorisk aktivitet i prosjektet hvor det skal tas en prinsipiell beslutning om prosjektet skal videreføres eller avsluttes. Det er to obligatoriske beslutningspunkter (P): Ved start av fasen (prosjektstart) Ved avslutning av fasen (prosjektavslutning). Planlagte beslutningspunkt legges oftest sammen med en milepæl. I tillegg skal prosjektansvarlig gjennomføre ad hoc beslutningspunktmøter ved behov, for eksempel hvis kritiske risikofaktorer kommer ut av kontroll Det er prosjektansvarlig som fatter beslutningen ved beslutningspunktet, ofte etter PROSJEKTHÅNDBOK FOR GRAN KOMMUNE Dokument nummer: Versjon: Utarbeidet av: Godkjent av: Forrige versjon utarbeidet: Gyldig fra: 12/ Kommunalsjef investeringsprosjekter Rådmannen 15. november juli 2014

11 Side 11 at spørsmålet er drøftet i styringsgruppen. Det skal være formell innkalling til møtene, nødvendig beslutningsunderlag skal følge innkallingen, prosjektansvarlig leder møtet og det beslutningen skal protokolleres. Beslutningspunktene skal inneholde en vurdering av forhold som fremgår av prosedyre for statusrapporter. Resultatet av møtet vil være en beslutning om videreføring eller avslutning av prosjektet. Ved mer komplekse prosjekter bør det legges inne flere enn to beslutningspunkter. Dette for å sikre at ressursene nyttes effektiv i forhold til de definerte målene. Milepæl En milepæl er en tidsbestemt tilstand i et prosjekt. En milepæl beskriver at noe skal være oppnådd til en bestemt tid, som at en viktig beslutning er tatt, et delmål er nådd, eller et beslutningspunktmøte er avholdt. Milepælene må være dokumenterbare eller observerbare. En milepæl kan sammenlignes med en flaggdag i almanakken; Den er tidsbestemt og den sier noe om hvorfor det flagges. Det bør ikke være for mange milepæler (5-15), og det bør ikke gå for lang tid mellom dem (maks. 2 måneder). Det bør ikke være for mange hovedaktiviteter/aktiviteter mellom hver milepæl. En milepæl kan ofte (med fordel) formuleres som et delmål. Risikofaktorer En risikofaktor er en faktor som prosjektet ikke har fullt herredømme over, og som dersom den inntreffer vil hindre prosjektets måloppnåelse. Alle tenkelige risikofaktorer skal listes opp, og prosjektleder skal etter en analyse identifisere de 3-4 viktigste risikofaktorer. I korthet går dette ut på å vurdere sannsynlighet for og konsekvens av at en eller flere av risikofaktorene slår til, og hva man kan gjøre for å redusere faren for at de slår til. De risikofaktorer som man ikke kan redusere faren for inntreffer, defineres som kritiske risikofaktorer. Kvalitetssikringen (overvåkningen) av disse faktorene er helt sentrale i prosjektoppfølgingen Administrativ organisering av prosjekter Det enkelte prosjekt (forstudie/forprosjekt/hovedprosjekt) må organiseres i tilstrekkelig grad for at prosjektmålet kan nås. Forutsetningen for en vellykket organisering er at det finnes kompetent og engasjert personell. Utenfor prosjektet har man følgende roller: Initiativtaker; den person eller organisasjon som fremmer prosjektet Prosjekteier(e); den (de) personer/organisasjoner som vil ha et eierforhold til prosjektet Oppdragsgiver; den person/organisasjon som selv og/eller på vegne av andre prosjekteiere gir oppdrag (mandat) til prosjektansvarlig gjennom en prosjektspesifikasjon PROSJEKTHÅNDBOK FOR GRAN KOMMUNE Dokument nummer: Versjon: Utarbeidet av: Godkjent av: Forrige versjon utarbeidet: Gyldig fra: 12/ Kommunalsjef investeringsprosjekter Rådmannen 15. november juli 2014

12 Side 12 Ressurseier(e); den eller de som stiller ressurser (menneskelige, økonomiske, materielle) til rådighet for prosjektet. Ressurseiere er ansvarlig for kvaliteten på det arbeid prosjektmedarbeideren utfører og for å levere den avtalte kvantitet og kvalitet til rett tid. Premissgiver(e); de som stiller rammebetingelser til prosjektet. Det er i mange tilfeller kommunestyret (når de ikke er oppdragsgiver eller prosjekteier); det kan være Staten gjennom lov- og regelverk eller konkrete rammeforutsetninger, fylkeskommunen, andre offentlige organer, osv. I prosjektet er det to obligatoriske funksjoner/roller som alltid må etableres: Prosjektansvarlig (PA) Prosjektleder (PL) I tillegg til de to obligatoriske funksjonene, kan prosjektet omfatte følgende organisatoriske ledd (som må defineres og beskrives klart i prosjektplanen): Styringsgruppe (SG) Referansegruppe (RG) Prosjektgruppe(r) (PG) Prosjektansvarlig (PA) Prosjektansvarlig utpekes av oppdragsgiver/prosjekteier. Prosjektansvarlig utnevner prosjektleder og deltar aktivt i sammensetning av en evt. styringsgruppe og er styringsgruppens leder. Prosjektansvarlig har det totale prosjektansvaret. Prosjektansvarlig er den som initierer, endrer retning på eller avbryter prosjektet dersom målene ikke nås, eller hvis forutsetningene endrer seg. Prosjektansvarlig tar beslutninger knyttet til beslutningspunkter og er den økonomisk ansvarlige. Det er prosjektansvarliges ansvar at prosjektplanen er i overensstemmelse med prosjektets mål og at ressursdimensjoneringen er realistisk i forhold til fremdrift etc. Prosjektansvarlig har det overordna ansvaret for fremdrift og resultater og er prosjektlederens overordnede i prosjektorganisasjonene. Prosjektleder (PL) Prosjektlederen har det operative ansvaret for prosjektet og realisering av beslutninger tatt i BP-møter og evt. styringsgruppemøter. Prosjektlederen må være en person som klart identifiserer seg med oppgaven og har relevant erfaring. Prosjektlederens evne til samordning og motivering av personellressurser vil være avgjørende for et vellykket prosjekt. Prosjektlederens er ansvarlig for utarbeidelse av nødvendige prosjektplaner, og i dette ligger bl.a. definering av mål/delmål, beskrivelse av hovedaktiviteter, ressursdimensjonering og kalkyler, fastsettelse av milepæler og beslutningspunkter, risikoanalyser med identifisering av risikofaktorer, etablering og ressursdimensjonering av prosjektorganisasjonen, osv. Gjennom styring og oppfølging av prosjektet skal Prosjektlederen sørge for at prosjektet utvikler seg i henhold til prosjektplanen og holde prosjektansvarlig PROSJEKTHÅNDBOK FOR GRAN KOMMUNE Dokument nummer: Versjon: Utarbeidet av: Godkjent av: Forrige versjon utarbeidet: Gyldig fra: 12/ Kommunalsjef investeringsprosjekter Rådmannen 15. november juli 2014

13 Side 13 orientert om fremdrift og resultater. Herunder også sørge for at prosjektansvarlig har det nødvendige beslutningsgrunnlaget. Kvalitetssikring er et hovedansvar for prosjektleder i et utfordrende samspill med prosjektansvarlig. Styringsgruppe (SG) Styringsgruppa i et prosjekt er en formell gruppe som kan etableres etter ønske fra prosjektansvarlig, oppdragsgiver, ressurseier eller premissgivere. Styringsgruppa er prosjektansvarliges støttespillere og rådgivere. Styringsgruppa fungerer i formelle styringsgruppemøter som avholdes med saksliste, dokumentasjon og referat. Styringsgruppas viktigste oppgave er å bidra til at prosjektet får de nødvendige ressurser, gi råd i problemstillinger prosjektansvarlig tar opp, gi aktiv støtte til prosjektleder, følge med prosjektets fremdrift og kommunisere og følge opp beslutninger i styringsgruppa. Prosjektgruppe (PG) og delprosjektgrupper (DPG) Prosjektgruppen utgjør de til enhver tid aktive prosjektdeltagere. Hvis ønskelig kan det etableres delprosjektgrupper for å utføre konkrete oppgaver i prosjektet. Delprosjektgruppens leder blir da å betrakte som prosjektleder for den definerte oppgaven (normalt beskrevet i en prosjektplan), og prosjektleder i hovedprosjektet vil ha samme ansvar som prosjektansvarlig. Referansegruppe (RG) Representasjon fra tillitsvalgte og vernetjeneste, brukere og andre. Referansegruppa består av ressurspersoner som har sagt seg villige til å gi råd til prosjektorganisasjonen. Prosjektlederen eller andre prosjektdeltagere kan drøfte problemstillinger med en eller flere ressurspersoner. Referansegruppa har ingen myndighet i prosjektet. Dette må vurderes konkret for hvert prosjekt Prosjektdokumentasjon I hver prosjektfase er det to typer dokumentasjon: Fagdokumentasjon som beskriver resultatet i henhold til prosjektmål. Administrativ dokumentasjon som omhandler planlegging, styring og kontroll av prosjektarbeidet. Rådmannen og/eller kommunens arkivrutiner stiller krav til den prosjektadministrative dokumentasjonen. Omfanget vil avhenge av den enkelte prosjektfasens kompleksitet og størrelse. Uansett prosjektstørrelse og kompleksitet, skal imidlertid følgende prosjektadministrative dokumentasjon være til stede: Prosjektplan (PP) Statusrapport Sluttrapport Dette er dokumentasjon som skal være til stede i hver fase av prosjektet. PROSJEKTHÅNDBOK FOR GRAN KOMMUNE Dokument nummer: Versjon: Utarbeidet av: Godkjent av: Forrige versjon utarbeidet: Gyldig fra: 12/ Kommunalsjef investeringsprosjekter Rådmannen 15. november juli 2014

14 Side 14 Viser til forskjellige prosedyrer for prosjektdokumentasjonen og hjelpeskjemaer for detaljplanlegging og styring av prosjekter. Prosjektplan (PP) Prosjektplanen (PP) er et overordnet ledelsesdokument for prosjektet. Den skal gi en oversikt over prosjektet med mål, milepæler, beslutningspunkter, kritiske risikofaktorer, ressurser, organisering, m.m. Prosjektplanen skal ha den inndelingen som vist i prosedyre for prosjektplan, men omfanget vil variere avhengig av hvilken fase prosjektet er i, og variere med størrelse og kompleksitet på prosjektet. Prosjektplanen kan således variere fra en side til mange sider. Hvert enkelt punkt i prosjektplanmalen skal vurderes, men i små prosjekter vil det kunne anføres uten betydning eller lignende under en del punkter. Etter at prosjektansvarlig og prosjektleder har gjennomgått prosjektplanen, godkjennes den gjennom at begge signerer planen. Statusrapport Sluttrapport Vurdering og erfaringsdokumentasjon Statusrapporten omfatter en vurdering av status, sannsynlighet for måloppnåelse, og tiltak som foreslås gjennomført. Rapporten skal være kort og konsis. Se prosedyre for statusrapport. Prosjektlederen skal i sluttrapporten samle og dokumentere de erfaringer som er gjort i prosjektarbeidet med vekt på grad av måloppnåelse i henhold til prosjektplanen (min. 2 sider, maks. 10 sider). Sluttrapporten skal skille mellom: (i) prosjektadministrativ sluttrapport, med erfaring og læring (prosjektfaglige forhold knyttet til vurdering av måloppnåelse, prosjektregnskap) og (ii) prosjektfaglig sluttrapport relatert til målene, erfaring og læring. Evalueringen skal beskrive om målene er nådd. Avvik skal beskrives. Betydningen for eventuell overgang til drift skal vurderes, dvs. hvilke endringer i forhold til drift som evet. må gjøres. Evaluering kan gjøres på flere måter: Oppsummering av de erfaringer som er gjort, en kvalitativ egenvurdering. Underveisevaluering for å justere kursen mens arbeidet pågår. Større og bredt anlagt evaluering med eks. spørreskjema. Til store evalueringer kan det være nyttig å bruke eksterne krefter, særlig hvis det er viktig å få en upartisk vurdering av arbeidet Standardrutiner Følgende rutiner skal prosjektene følge: Arkivrutiner Utfyllende arkivrutiner for Gran kommune finnes i sin helhet i Rutinehåndbok for post, journalføring og arkivlegging og i Rutinehåndbok for saksbehandling. Prosjektets sakspapirer skrives og arkiveres i saksbehandlingssystemet (SI P360). PL er ansvarlig for at saken(-e) inneholder de dokumenter som er arkivverdige. Samarbeid med Dokumentsenteret! PROSJEKTHÅNDBOK FOR GRAN KOMMUNE Dokument nummer: Versjon: Utarbeidet av: Godkjent av: Forrige versjon utarbeidet: Gyldig fra: 12/ Kommunalsjef investeringsprosjekter Rådmannen 15. november juli 2014

15 Side 15 Eventuelle delprosjekters sentrale sakspapirer skal også skrives og arkiveres i saksbehandlingssystemet (SI P360). Delprosjektleder er da ansvarlig for at saken(- e) inneholder de dokumenter som er arkivverdige. Her registreres/samles arkivverdige innspill fra delprosjektets øvrige medlemmer. Prosjektgruppas medlemmer vurderer i samarbeid med Dokumentsenteret om å opprette arkivsak(-er) eller ikke. Ved oversendelse av dokumentasjon til hovedprosjektet (leder) må prosjektleder særlig vurdere behovet for dokumenterende vedlegg. Med dokumenter/sakspapirer forstås framstilling uavhengig av format (elektronisk/papirbasert, e-post, bilde, tekst ) For intern prosjektkommunikasjon benyttes normalt internt notat med/uten oppfølging. For politisk sak gjelder standardrutinene. Arkivrutiner ved anskaffelser finner du på under Start / Ansattportal / Innkjøp / Skjema og dokumenter: Arkivrutiner anskaffelser. Ta kontakt med dokumentsenteret for bistand og avklaringer. Økonomirutiner Utfyllende økonomirutiner for Gran kommune finnes i sin helhet i økonomihåndboka. Prosjektarbeidet må legges opp slik at det er i henhold til kommunens økonomireglement, spesielt delene 2.2.1, 2.3 og 2.4. (henvisning til gjeldende versjon, vedtatt i 2012) Formålet med økonomirutinene er å sikre pålitelige budsjett- og regnskapsdata for økonomistyringen i prosjekter. Disse rutinene skal sikre at økonomiske transaksjoner blir ivaretatt i henhold til gjeldende regler for regnskapsføring i det offentlige og eventuelle spesielle bestemmelser for Gran kommune. Det er prosjektleders ansvar å holde oversikten over økonomiske forhold i prosjektet og rapportere til overordnet etter avtale. Alle aktiviteter uttrykkes i kroner og inngår i den samlede rapportering. Det skal som hovedregel føres regnskap for alle prosjekter. Prosjektansvarlig kan fravike dette i enkelttilfeller. Jamfør for øvrig sjekkliste i kapittel 2. Avklar detaljer med økonomiavdelingen. Særlig om anvisning: Prosjektleder styrer tildelt budsjettramme både for hovedprosjektet og for delprosjektene. Attesterer på fakturaer; prosjektansvarlig (delegert fra rådmannen) anviser. Særlig om rapportering: PL har ansvaret for rapportering til PA (og eventuelt SG). Ta kontakt med økonomiavdelingen for bistand og avklaringer. OBS! Økonomirutiner for investeringsprosjekter/portefølje utarbeides særskilt. PROSJEKTHÅNDBOK FOR GRAN KOMMUNE Dokument nummer: Versjon: Utarbeidet av: Godkjent av: Forrige versjon utarbeidet: Gyldig fra: 12/ Kommunalsjef investeringsprosjekter Rådmannen 15. november juli 2014

16 Side 16 Innkjøpsrutiner Arkivrutiner ved anskaffelser finner du på under Start / Ansattportal / Innkjøp / Skjema og dokumenter: Arkivrutiner anskaffelser. Prosjekter hvor det offentlige er eier og/eller oppdragsgiver, er som annen offentlig virksomhet underlagt Lov om offentlige anskaffelser med gjeldende forskrifter. Det er prosjektleders ansvar å overholde at anskaffelser av varer og tjenester skjer i henhold til dette. Ta kontakt med innkjøpsleder for avklaringer. For innkjøp av en rekke tjenester, forbruksvarer og utstyr er det inngått rammeavtaler. Rammeavtaler som er inngått for Gran kommune skal benyttes av prosjekter hvor kommunen er eier og/eller oppdragsgiver. Ta kontakt med økonomiavdelingen/innkjøpsleder for bistand og avklaringer. Informasjonsrutiner Prosjektets informasjonsarbeid bygger på kommunens gjeldende kommunikasjonsstrategi. Prosjektintern kommunikasjon: Dersom dokumentomfang og behov for samhandling med tilsier det, skal eksternt prosjekthotell eller tilsvarende vurderes. Representanten(e) for de tillitsvalgte har lesetilgang til prosjektweben. Prosjektleder vurderer løpende hvilke prosjektdokumenter som skal legges på (hoved-)prosjektets prosjekthotell. Intern og ekstern kommunikasjon: Prosjektet oppretter infosted for alle på Ansattportalen. Siden denne er åpen, kan denne også dekke behovet for ekstern informasjon. Info i virksomhetsledersamlingene vurderes løpende gjennom hele prosjektets levetid. I forbindelse med politiske saker skal prosjektleder fortløpende vurdere behovet for å ta saka til møteplassen. Fag- og virksomhetsintern kommunikasjon: Prosjektets (og eventuelt delprosjektenes) medlemmer må involvere sitt eget fagmiljø i vid forstand i prosjektet. Særlig sentralt at formelle ledere som ikke deltar, men som berøres direkte av prosjektet, holdes orientert. Hvert prosjektmedlem har sjølstendig ansvar for at dette skjer. Ved avslutninga av prosjektet skal kommunikasjonen rundt prosjektet evalueres som et eget punkt i prosjektrapporten. Ta kontakt med informasjonsavdelingen for bistand og avklaringer. PROSJEKTHÅNDBOK FOR GRAN KOMMUNE Dokument nummer: Versjon: Utarbeidet av: Godkjent av: Forrige versjon utarbeidet: Gyldig fra: 12/ Kommunalsjef investeringsprosjekter Rådmannen 15. november juli 2014

17 Side Gjennomføring av investeringsprosjekter Mål og hensikt Målet er å få mer effekt ut av kommunens ressurser, til det beste for kommunens innbyggere. Hensikten med denne delen av prosjekthåndboka er å sikre at alle investeringsprosjekter når sine mål med hensyn på tid, kostnad og kvalitet. Den generelle delen (se kapittel 2.2), som omhandler (i) prosjektledelse og (ii) prosjektdokumentasjon og rapportering, gjelder for gjennomføring av alle prosjekter Prosjektmodell I Gran kommune legges følgende prosjektmodell til grunn for gjennomføring av alle investeringsprosjekter: Figur 4. Prosjektmodell for investeringsprosjekter i Gran kommune Prosjektfaser Hver fase er et eget prosjekt med en start og en slutt. Det fattes ny beslutning om eventuell igangsetting av nytt prosjekt mellom hver fase (P1, P2 og P3). Hver fase skal ha eget budsjett, fremdriftsplan og krav til prosjektets leveranser. Beslutninger kan fattes både administrativt og/eller politisk, avhengig av prosjektets størrelse, usikkerhet eller en politisk interesse. Viser til kapittel Prosjektfaser for en nærmere beskrivelse. PROSJEKTHÅNDBOK FOR GRAN KOMMUNE Dokument nummer: Versjon: Utarbeidet av: Godkjent av: Forrige versjon utarbeidet: Gyldig fra: 12/ Kommunalsjef investeringsprosjekter Rådmannen 15. november juli 2014

18 Side 18 I kommunens langtidsbudsjetter er det identifisert planer for investeringsprosjekter, basert på demografi, behov og utvikling. Parallelt vil kommunens forskjellige virksomheter ha både kortsiktig og langsiktige behov og funksjonskrav. Det kan også utvikles muligheter og ideer som vil underbygge kommunens effektmål uten at de er knyttet til en bestemt virksomhet. I denne fasen identifiseres aktuelle behov og ideer og det utvikles alternative konsepter. For å filtrere ideer/konsepter, plasseres disse etter (i) prioritet som beskrevet i kommunens strategi og handlingsdokumenter og (ii) kommunens overordnede effektmål begge på en skala fra 1 til 10. Hvis prosjektet havner i øvre kvadrant (som vist under), så kvalifiserer ideen/konseptet til å bli et prosjekt som utvikles videre (forstudie, forprosjekt, gjennomføring). Figur 5. Utvelgelse av ide til prosjekt Når det er besluttet å gå videre med ideen og konseptutviklingen, må det lages en bestilling (P1). (Se prosedyre for bestilling). Det etableres et prosjekt med budsjett, fremdrift og identifiserte krav til leveranse. Bestillingen kan komme fra kommunestyre/politikere eller kommunens administrasjon og virksomheter, avhengig av størrelse, kompleksitet og viktighet. Bestillingen gis videre fra kommunalsjefen til valgt prosjektleder som besvarer denne med et styringsdokument. Et prosjekt vil rapportere på og styre etter kriteriene: (i) sannsynlighet for suksess (tid, kostnad, kvalitet) og (ii) ressurser (finansielle og menneskelige). Se kapittel 3: Porteføljestyring. PROSJEKTHÅNDBOK FOR GRAN KOMMUNE Dokument nummer: Versjon: Utarbeidet av: Godkjent av: Forrige versjon utarbeidet: Gyldig fra: 12/ Kommunalsjef investeringsprosjekter Rådmannen 15. november juli 2014

19 Side Prosjektprosesser Prosjektmodellen er delt opp i 4 overordnede prosesser: Prosjektbestilling Prosjektutvikling Prosjektgjennomføring Prosjektstyring Figur 6. Prosjektprosesser i Gran kommune Alle prosjekt skal ha en prosjekteier og en prosjektleder. Prosjekteier er ansvarlig for prosjektets effektmål. Prosjektleder er, sammen med prosjekteier, ansvarlig for prosjektets resultatmål. Se kapittel Målformulering, milepæler og usikkerheter. Ansvaret for å realisere målene tillegges også bestillerorganisasjonene (tjeneste/virksomhet og eier/eiendomsavdelingen). Gjennom utviklingsfasen rapporterer den enkelte prosjektleder direkte til kommunalsjefen. Når prosjektene skal gjennomføres/bygges rapporterer prosjektleder til en prosjektsjef som har et overordnet ansvar for alle gjennomføringsprosjektene. Figur 7. Prosjekteier og prosjektleder PROSJEKTHÅNDBOK FOR GRAN KOMMUNE Dokument nummer: Versjon: Utarbeidet av: Godkjent av: Forrige versjon utarbeidet: Gyldig fra: 12/ Kommunalsjef investeringsprosjekter Rådmannen 15. november juli 2014

20 Side 20 Prosjektsjef rapporterer til kommunalsjef. Det vises ellers til kapittel 3: Porteføljestyring. I tabell på nedenfor er det vist en oppsummering av prosjektprosesser og forskjellige faser med tilhørende oppgaver: Prosjektprosess Prosjektfase Oppgaver Bestilling Utvikling Ide/konseptfase Beslutning og bestillingsfasen (P1) Forstudie Forprosjekt Behovs -og funksjonsanalyse Brukerprosesser og funksjonsbehov (fra kommunens virksomhetsledere) Konseptutvikling/alternativer og vurderinger Utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for P1 (politisk/administrativt) Avstemme prosjektet mot porteføljestyringens 3 mål (se kapittel 3 Porteføljestyring) Kort beskrivelse av mål/krav (kostnad, tid og kvalitet) Styringsdokument - beskrive rammeverket for Prosjektutvikling (se prosedyre for prosjektplan) Bestilling til kommunalsjef for investeringsprosjekter med mål og budsjett for neste fase (forstudie). Se prosedyre for bestilling av prosjekt. Bestilling fra kommunalsjef til valgt prosjektleder som besvarer denne ved et styringsdokument. Konseptevalueringer/konsekvensutredninger og anbefalinger Vurdering av kritiske faktorer (kostnad, tid, ressurser mm) Skisseprosjekt Vurdering av prosjektets potensiale, nytteverdi og usikkerheter P2 beslutter å gå videre til forprosjekt eller ikke; politisk eller administrativ avhengig av størrelse og omfang. Budsjett for neste fase. Utarbeidelse av nødvendige dokumenter, bl.a. oppdatering av prosjektplan, PA-bok, kvalitetsplan mm. Beskrivelse og analyse. Beslutningsdokumentasjon. Prosjektering Usikkerhetsanalyser og planer for risikostyring. Politiske og/eller administrative beslutninger (P3). Bestilling til kommunalsjef med krav og mål (tid, kvalitet, kostnad, ressurser) Prosjektplan og underliggende planer for anbuds- og gjennomføringsfasen. Konkurransegrunnlag, kontraktstrategi, prekvalifisering, kostnadsbudsjett mv. PROSJEKTHÅNDBOK FOR GRAN KOMMUNE Dokument nummer: Versjon: Utarbeidet av: Godkjent av: Forrige versjon utarbeidet: Gyldig fra: 12/ Kommunalsjef investeringsprosjekter Rådmannen 15. november juli 2014

PROSJEKTHÅNDBOK TYSFJORD KOMMUNE

PROSJEKTHÅNDBOK TYSFJORD KOMMUNE PROSJEKTHÅNDBOK TYSFJORD KOMMUNE Versjon 1.0 Xx februar 2017 Dokumentreferanse 17/xxxx-0 S i d e 1 PROSJEKTHÅNDBOK TYSFJORD KOMMUNE - VERSJON 1.0 Prosjekthåndboka er helt ny, dvs er her klassifisert som

Detaljer

PLP - eller ProsjektLederProsessen:

PLP - eller ProsjektLederProsessen: PLP - eller ProsjektLederProsessen: er et begrepsapparat basert på systematikk fra utviklingsprosjekter gjennomført i næringslivet og offentlig sektor. Begrepsapparatet er utviklet til bruk i konkrete

Detaljer

PROSJEKTSTYRING I ØRLAND KOMMUNE. Retningslinjer for gjennomføring av prosjekter

PROSJEKTSTYRING I ØRLAND KOMMUNE. Retningslinjer for gjennomføring av prosjekter PROSJEKTSTYRING I ØRLAND KOMMUNE Retningslinjer for gjennomføring av prosjekter 08.09.2010 1 2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning 4 2.0 Rollene i Prosjektprosessen 4 2.1 Eierrollen 2.2 Prosjektansvarlig

Detaljer

PLP Prosjektlederprosessen

PLP Prosjektlederprosessen Kort om Innovasjon Norge I Innovasjon Norge treffer du mennesker som har lokal og internasjonal kompetanse slik at din idé kan bli en forretningsuksess. Med kontorer i alle fylker, og i tretti land over

Detaljer

PLP Prosjektlederprosessen FRA IDÉ TIL RESULTAT

PLP Prosjektlederprosessen FRA IDÉ TIL RESULTAT PLP Prosjektlederprosessen FRA IDÉ TIL RESULTAT Innledning PLP et virkemiddel for utvikling Organisasjoner opererer i dag under kontinuerlig påtrykk for endring, både fra omgivelsene og innenfra organisasjonen

Detaljer

Innovasjonnorge.no Fra idé til resultat

Innovasjonnorge.no Fra idé til resultat Innovasjonnorge.no Fra idé til resultat PLP Prosjektlederprosessen PLP et virkemiddel for utvikling Organisasjoner opererer i dag under kontinuerlig påtrykk for endring, både fra omgivelsene og innenfra

Detaljer

Vi gir lokale ideer globale muligheter

Vi gir lokale ideer globale muligheter Vi gir lokale ideer globale muligheter Innovasjon Norge overtok fra 1. januar oppgavene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Statens Veiledningskontor for Oppfinnere

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner Introduksjon til prosjektarbeid del 1 Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner For å lykkes i konkurransen Er innovasjon viktig Nye produkter, markedsføring, produksjonsmåter, opplæring,..

Detaljer

Forprosjekt om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester. Prosjektplan

Forprosjekt om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester. Prosjektplan Forprosjekt om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester Prosjektplan Utarbeidet av John Ånon Jonassen Dato 01.09.09 Versjon 3 Behandling Arbeidsgivernettverket 07.09.09 Økonominettverket 09.09.09 Rådmannsutvalget

Detaljer

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Innhold 1. HVA ER ET PROSJEKT? 5 2. HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES MED PROSJEKTER? 5 3. ORGANISERING AV PROSJEKTER 6 3.1. Prosjekteier 6 3.2. Styringsgruppe 6 3.3. Prosjektleder

Detaljer

Eksempel på Prosjektplan

Eksempel på Prosjektplan Prosjektplan en gratis dokumentmal fra www.bedin.no. Bedin er Nærings- og handelsdepartementets egen informasjonstjeneste for etablerere og bedrifter. Målsettingen med tjenesten er å gjøre det enklere

Detaljer

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter 1 KLP tildeler prosjektstøtte til utvalgte HMS-prosjekter hvert år. For å få økonomisk støtte, stiller KLP krav om en grundig utfylt prosjektplan. Vi har utarbeidet

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN

S T Y R E S A K # 20/01 STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN S T Y R E S A K # 20/01 Vedrørende: STYREMØTET DEN 08.04.14 STATUS FOR BYGGESAKEN Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport for byggesaken til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg Utkast til mandat for

Detaljer

FRA BESTILLER TIL FRAMSKAFFELSE SAMARBEID FOR GOD MÅLOPPNÅELSE

FRA BESTILLER TIL FRAMSKAFFELSE SAMARBEID FOR GOD MÅLOPPNÅELSE FRA BESTILLER TIL FRAMSKAFFELSE SAMARBEID FOR GOD MÅLOPPNÅELSE Innlegg under Parallellseminar A: Framskaffelse av kommunalt disponerte boliger 27.09.12. Morten Ødegaard Faggruppeleder/ prosjektleder Eiendomsforvaltningen

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

HMS Prosjektarbeid med KLP

HMS Prosjektarbeid med KLP HMS Prosjektarbeid med KLP KLP tildeler prosjektstøtte til utvalgte HMS-prosjekter hvert år. For å få økonomisk støtte, stiller KLP krav om en grundig utfylt prosjektplan. Vi har utarbeidet egne prosjektmaler

Detaljer

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet Agdenes kommune Hvordan skaper vi et framtidig bærekraftig omsorgstilbud 2014-2015 Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet 23. oktober 2014 Agdenes kommune 2 3. 1 0. 2 0 14 Innhold 1. BAKGRUNN

Detaljer

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER... 1 1 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 4 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 4 3.1 Beslutningspunkter... 4 3.2 Oppfølging... 4 3.3 Milepæler...

Detaljer

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT?

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling 20.08.08 Kompetanseutvikling

Detaljer

ETABLERING AV SENTRALT TJENESTESENTER HOS NORSK HELSENETT

ETABLERING AV SENTRALT TJENESTESENTER HOS NORSK HELSENETT ETABLERING AV SENTRALT TJENESTESENTER HOS NORSK HELSENETT Prosjektmandat 26.02.2016 Norsk Helsenett SF 2 DOKUMENTINFORMASJON Saksnummer i 360: DATO VERSJON UTARBEIDET AV: GODKJENT AV: 26.02.16 1.0 Norsk

Detaljer

Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen

Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen Prosjektplan forprosjekt Sosialfaglig veiledere i grunnskolen 0. INNLEDNING...2 1. MÅL OG RAMMER...2 1.1 Bakgrunn...2 1.2 Mål for forprosjektet...2 1.3 Mål for hovedprosjektet...2 1.4 Rammer...3 2. OMFANG

Detaljer

Barnas Sentrum. Prosjektplan MÅL OG RAMMER. Side 1 av 6

Barnas Sentrum. Prosjektplan MÅL OG RAMMER. Side 1 av 6 Saksnr. ESA: 13/6203 Prosjektnr. Agresso: XXXXXX Barnas Sentrum 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Her gis en kort beskrivelse av bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet. Det refereres til dokumentasjon

Detaljer

Prosjektstyring i forbindelse med gjennomføring av hovedprosjekt på AllmennBYGG

Prosjektstyring i forbindelse med gjennomføring av hovedprosjekt på AllmennBYGG styring i forbindelse med gjennomføring av hovedprosjekt på AllmennBYGG Sted: E2510 - HiN Dato: 13. januar 2006 Program 08.15-08.30 Åpning Gjennomgang av program 08.30-09.00 som arbeidsform Definisjon

Detaljer

Tom Røise 28.Jan 2010

Tom Røise 28.Jan 2010 Forelesning IMT2243 28. Januar 2010 Tema : Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Prosjektplan (mal for Forprosjektrapport) Øvingstimen : RUP på lab A209 Pensum : Kap.5 i Sommerville (art.sam. 9)

Detaljer

Utvikling av samla arealforvaltning (Plan, Bygning, Oppmåling, Landbruk, Miljø) i Innherred Samkommune

Utvikling av samla arealforvaltning (Plan, Bygning, Oppmåling, Landbruk, Miljø) i Innherred Samkommune Utvikling av samla arealforvaltning (Plan, Bygning, Oppmåling, Landbruk, Miljø) i Innherred Samkommune Bakgrunn og mål Bakgrunn Frosta, Levanger og Verdal kommuner har vedtatt å danne Innherred Samkommune

Detaljer

Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning

Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning Oppstartssamling Gardermoen 24. november 2014 Arild Stavne Prosjektforum AS Osloveien 1, 1430 Ås, Telefon 64 94 35 70 post@prosjektforum.no www.prosjektforum.no

Detaljer

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa.. Prosjektplan Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år Januar 2017- januar 2018 Vedtatt av styringsgruppa.. 1 Innhold Bakgrunn... 3 Prosjektmål... 3 Målgruppe... 4 Prosjektorganisering...

Detaljer

Forprosjektplan revidert 280311 1. MÅL OG RAMMER

Forprosjektplan revidert 280311 1. MÅL OG RAMMER 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Rådmannsmøtet den 3.2.2010 gav sin tilslutning til å sette i gang prosjektet Samhandlingsreformen på Hadeland og vedtok prosjektplanen. Prosjektet tar utgangspunkt i føringene

Detaljer

Prosjektforum AS Frokostseminar Bergen 26. september 2014. Trinn 4 Flerprosjektledelse ~ Spesialisering. Trinn 3 Flerprosjektledelse ~ i praksis

Prosjektforum AS Frokostseminar Bergen 26. september 2014. Trinn 4 Flerprosjektledelse ~ Spesialisering. Trinn 3 Flerprosjektledelse ~ i praksis VELKOMMEN TIL FROKOSTSEMINAR 26. september 2014 Prosjekt som arbeidsform. Hva skal til for å lykkes med prosjektet? Trinn 4 Flerprosjektledelse ~ Spesialisering 2 dager 2 dager Hjemmeeksamen Flerprosjektledelse

Detaljer

DØNNAKOMMUNE é SOHTraIa mlmstrasjong-n. PROSJEKTPLAN M l» W * mm" FRIVILLIGHETSPOLITIKK DØNNA KOMMUNE. C Dønna kommune FORPROSJEKT

DØNNAKOMMUNE é SOHTraIa mlmstrasjong-n. PROSJEKTPLAN M l» W * mm FRIVILLIGHETSPOLITIKK DØNNA KOMMUNE. C Dønna kommune FORPROSJEKT E] "E' Dokid: 17000172 (17/124-2) Rafi - FRIVILLIGHETSPOLITIKKI PROSJEKTPLAN- LE? v, DEN. NA KOMMUNE -. DØNNAKOMMUNE é SOHTraIa mlmstrasjong-n l. Mottatt ' PROSJEKTPLAN M l» W * mm" 1,0, i; 33% D : t.

Detaljer

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.

Aure kommune. Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter. Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k. Aure kommune Reglement for gjennomføring av kommunale bygge- og anleggsprosjekter Vedtatt av Aure kommunestyre 1. oktober 2013, k.sak 55/13 Innhold 1. Formål med reglementet... 3 2. Omfang... 3 3. Organisering

Detaljer

Presentasjon av veileder for tidligfase BA2015-konferanse

Presentasjon av veileder for tidligfase BA2015-konferanse Presentasjon av veileder for tidligfase BA2015-konferanse 2016-01-26 B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Innholdsfortegnelse Introduksjon Bakgrunn Prosjektmodell Faser og

Detaljer

Samhandlingsreformen Hvaler kommune

Samhandlingsreformen Hvaler kommune Hvaler kommune Samhandlingsreformen Hvaler kommune PROSJEKTPLAN Versjon 1.0 Anders Bekkevold, Ole Kristian Helgesen 23.05.2011 Mal prosjektplan versjon 0.1 2010/OKH Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Hensikt

Detaljer

Prosjektdirektiv. Etisk handel i helseforetakene i Norge

Prosjektdirektiv. Etisk handel i helseforetakene i Norge Prosjektdirektiv Etisk handel i helseforetakene i Norge Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Grete Solli Prosjektgruppe Miljø- og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten 30.03.11 Distribusjonsliste

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen

Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen side 1 Forprosjektplan: Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen Ekstern evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen med mål om å skape strukturer som gjør regionsamarbeidet til et effektivt

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter Nasjonalt topplederprogram Erik A Hansen Bodø 5. november 2010 Bakgrunn og problemstilling Helseforetakene har siden

Detaljer

Møteinnkalling. Smøla kommune. Styret i Smøla Nærings- og kultursenter KF. Utvalg: Møtested: Møte pr. epost Dato:

Møteinnkalling. Smøla kommune. Styret i Smøla Nærings- og kultursenter KF. Utvalg: Møtested: Møte pr. epost Dato: Smøla kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Styret i Smøla Nærings- og kultursenter KF Møte pr. epost Dato: 01.04.2016 Tidspunkt: Møte avholdes via epost. Roger Osen leder Tove Røsand sekretær Saksliste

Detaljer

Overordnet kvalitetsplan

Overordnet kvalitetsplan Eigil Røe Bygg- og Prosjektledelse AS Tinn kommune Mårvik - Avfallsanlegg (Toppdekke) Overordnet kvalitetsplan Utført Tekst Dato Rev. EIGIL RØE Overordnet kvalitetsplan 21.01.2016 2 EIGIL RØE Overordnet

Detaljer

VIDEREUTVIKLING AV VALDRESMODELLEN PROSJEKTPLAN

VIDEREUTVIKLING AV VALDRESMODELLEN PROSJEKTPLAN VIDEREUTVIKLING AV VALDRESMODELLEN PROSJEKTPLAN 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Bakgrunn for prosjektet er å få kartlagt og analysere status for Valdres Natur- og Kulturpark (VNK) etter 6 år som regional

Detaljer

PROSJEKTMANDAT FOR DIGITALE ASKER 2020

PROSJEKTMANDAT FOR DIGITALE ASKER 2020 Prosjektmandat PROSJEKTMANDAT FOR DIGITALE ASKER 2020 Denne fylles ut ved behandling. Prosjektnummer: Saksnummer: Behandlet dato: Behandlet av / Prosjekteier: Utarbeidet av: 3K Rådmenn Beslutning: Konseptfasen

Detaljer

Møtedato: Sak nr:

Møtedato: Sak nr: Saksfremlegg for prosjektstyret Møtedato: 19.08.2015 Sak nr: 8-04-15 Sakstype: Vedtakssak Saksbehandler: Nils Hjorthol Fullmaktstruktur Trykte vedlegg: Prosedyre D10105 Intern delegering av fullmakter

Detaljer

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten Skjervøy kommune Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten 01.04.09 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold

Detaljer

Prosjekthåndbok. for Hattfjelldal kommune

Prosjekthåndbok. for Hattfjelldal kommune Prosjekthåndbok for Hattfjelldal kommune Vedtatt i kommunestyret den 13.04.2015 sak 021/15 Prosjekthåndbok for Hattfjelldal Kommune Side 1 Innhold Innledning... 3 DEL1 PROSJEKTMETODIKK... 3 1. Prosjekt

Detaljer

Praktisk prosjektarbeid. 5 studiepoeng og karakter

Praktisk prosjektarbeid. 5 studiepoeng og karakter Praktisk prosjektarbeid 5 studiepoeng og karakter Prosjektmål Gjennomføre et praktisk miljøprosjekt som en utredning Finne et område hvor teknologi kan være med å løse utfordringen Skrive en prosjektrapport

Detaljer

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden

Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Tittel: Samordning av IKT i Kongsbergregionen Program IKT - Plan for prosjektperioden Side 1 av 11 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN... 4 2 HENSIKT... 4 3 PLAN FOR PROSJEKTPERIODEN... 4 3.1 PROSJEKT IKT S&U...

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 28. mai 2009 Dato møte: 4. juni 2009 Saksbehandler Administrerende direktør SAK 84/2009 STATUS SAMMENSLÅINGSAKTIVITETER Tidsplan Programmets og prosjektenes

Detaljer

Prosjektmandat Hovedprosjekt

Prosjektmandat Hovedprosjekt Prosjektmandat Hovedprosjekt Implementering regional sak/arkivløsning og etablering av digitale arkiver 01.04.16 Side 2 av 5 1 Innledning/bakgrunn Kommunene i Kongsbergregionen har tidligere gjennomført

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Tom Røise 27.Jan 2011

Tom Røise 27.Jan 2011 Forelesning IMT2243 27. Januar 2011 Tema : Risikostyring i systemutviklingsprosjekter Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Presentasjon av prosjektoppgave 2011 Prosjektplandokumentet (Innlevering

Detaljer

Prosjektdirektiv. Samdistribusjon av varer til kommunens enheter. 22. desember Versjon: 1.0

Prosjektdirektiv. Samdistribusjon av varer til kommunens enheter. 22. desember Versjon: 1.0 Samdistribusjon av varer til kommunens enheter 22. desember 2010 Versjon: 1.0 Innhold 1 Bakgrunn og hensikt med prosjektet... 3 2 Prosjekteier... 3 3 Prosjektets hovedmål... 3 3.1 Prosjektets delmål...

Detaljer

Kvalitetssikring av. Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF Forskningsbygget. Byggeprosjektene ved R-R HF

Kvalitetssikring av. Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF Forskningsbygget. Byggeprosjektene ved R-R HF Kvalitetssikring av byggeprosjektene ved Rikshospitalet - Radiumhospitalet HF Forskningsbygget På oppdrag fra: Utarbeidet av: Byggeprosjektene ved R-R HF Terramar AS Dato: 8. juli 2005 SAMMENDRAG Terramar

Detaljer

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,18.09.08 Hvorfor er det så

Detaljer

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 27. Januar 2009. Prosjektstyring. Deltemaer innen prosjektstyring

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 27. Januar 2009. Prosjektstyring. Deltemaer innen prosjektstyring Forelesning IMT2243 27. Januar 2009 Tema : Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Prosjektplanlegging (inkl. mal for Forprosjektrapport) Øvingstimene : Planleggingverktøy - MS-Project ( A209 ) Pensum

Detaljer

Strategitips til språkkommuner

Strategitips til språkkommuner Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.

Detaljer

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL

PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL PROSJEKTPLAN Kortversjon KOMBINERT SKI- OG VEGTUNNEL MELLOM TINN OG ROLLAG PÅ VEGGLIFJELL Utarbeidet på vegne av Tinn kommune og Rollag kommune som grunnlag for finansiering av forprosjektfasen. Numedalsutvikling

Detaljer

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Ringebu kommune 22.9 ØS 1 av 8. Prosjektplan

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Ringebu kommune 22.9 ØS 1 av 8. Prosjektplan Ringebu kommune 22.9 ØS 1 av 8 Forvaltningsrevisjon av gjennomføring av investeringer, Ringebu kommune - UTKAST - Oslo, 22. september 2016 Side 1 av 8 Ringebu kommune 22.9 ØS 2 av 8 1. Bakgrunn og formål

Detaljer

Prosjektledelse. Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011. Kari Hauff. Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie

Prosjektledelse. Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011. Kari Hauff. Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie Prosjektledelse Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011 Kari Hauff Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie 1 Hva er prosjekt? Prosjekt = latin prosjectum = kastet frem en utkast eller

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 817 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 10.05.2007 N- 07/8026 07/27358 Saksbehandler: Sven Evjenth Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Forretningsutvalget 22.05.2007

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Dato: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder Fylkesopplæringssjefen Inntaksleder Siri Halsan Anne Stensgård 1. MÅL OG RAMMER

Detaljer

Hensikt, roller, konseptet bak kvalitetssikring av beslutningsdokumenter. Krav til Sentralt styringsdokument (FL) Agnar Johansen (SINTEF)

Hensikt, roller, konseptet bak kvalitetssikring av beslutningsdokumenter. Krav til Sentralt styringsdokument (FL) Agnar Johansen (SINTEF) Hensikt, roller, konseptet bak kvalitetssikring av beslutningsdokumenter. Krav til Sentralt styringsdokument (FL) Agnar Johansen (SINTEF) 1 Historisk bakgrunn KS regimet Høsten 1997 Regjeringen igangsatte

Detaljer

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE/ FORPROSJEKT Flyktningeboliger 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 HENSIKTEN MED PROSJEKTET... 3 2 PROSJEKTETS MÅLSETNING... 3 3 PROSJEKTETS OMFANG... 3 4 ANSVARSFORHOLD...

Detaljer

Områdeløft Trosterud/Haugerud

Områdeløft Trosterud/Haugerud Bydel Alnas Prosjektutviklingsmodell Plan for prosjektutvikling Prosjektdata Eventuelt prosjektnummer: 2014001167 Oppdragsgiver: Bydel Alna Prosjektnavn: Områdeløft Trosterud/Haugerud Prosjektfase (forstudie,

Detaljer

NÆRINGSFORENINGEN 10.09.2014. Hvordan lykkes i prosjektgjennomføring? Regiondirektør Åge Alexandersen

NÆRINGSFORENINGEN 10.09.2014. Hvordan lykkes i prosjektgjennomføring? Regiondirektør Åge Alexandersen NÆRINGSFORENINGEN 10.09.2014 Hvordan lykkes i prosjektgjennomføring? Regiondirektør Åge Alexandersen Dagens tema Faveo Målanalyse, en god prosjektstart Vellykket gjennomføring av prosjekt Omfangsstyring

Detaljer

Forstudie om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester. Prosjektplan

Forstudie om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester. Prosjektplan Forstudie om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester Prosjektplan Utarbeidet av John Ånon Jonassen Dato 13.03. Versjon 1.5 Behandling Arbeidsgivernettverket 23.01. Økonominettverket 28.02. Rådmannsutvalget

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Felles begrepsapparat KS 2

Felles begrepsapparat KS 2 Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Felles begrepsapparat KS 2 Versjon 1.1, datert 11.3.2008 Innhold 1. Innledning s 2 2. Usikkerhetsstyring

Detaljer

ALPROLED Gruppe_1: Spørsmål 1: Hva skiller et prosjekt fra andre typer arbeidsformer? [s ]

ALPROLED Gruppe_1: Spørsmål 1: Hva skiller et prosjekt fra andre typer arbeidsformer? [s ] 30.10.2012 ALPROLED Gruppe_1: Spørsmål 1: Hva skiller et prosjekt fra andre typer arbeidsformer? [s. 38-39] Den skiller seg fra det rutinemessige. Mål og rammer kan angis for den. Den er ofte tverrfaglig.

Detaljer

Nasjonal konferanse «Meir veg for pengane?», Veieierrollen, eierstyring og kompetanseutvikling

Nasjonal konferanse «Meir veg for pengane?», Veieierrollen, eierstyring og kompetanseutvikling Nasjonal konferanse «Meir veg for pengane?», 27.9.2016 Veieierrollen, eierstyring og kompetanseutvikling v/paul Torgersen, Leder for Metier Consulting/Prosjektleder for Politiets Nasjonale Beredskapssenter

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Prosjektstyring. på Frikirketorget

Prosjektstyring. på Frikirketorget Prosjektstyring på Frikirketorget 11 Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Organisasjonsstrukturen...2 Prosjektorganisering...2 Hvor kommer prosjekt fra?...2 Prosjektstyringsmodellen på Frikirketorget...2

Detaljer

M1 - Konsept Ide' M2 -Konsept Utrede. M3- Planlegging. M4 -Gjennomføring

M1 - Konsept Ide' M2 -Konsept Utrede. M3- Planlegging. M4 -Gjennomføring Overordnet prosessbeskrivelse for gjennomføring av investeringsprosjekter i Lunner Kommune Målsetning: Gjennomføre bærekraftige investeringsprosjekter til avtalt tid, med forutsatt kvalitet og kostnad

Detaljer

Prosjekteierstyring. Bedre prosjekter eller mer byråkrati? Prosjekteierrollen Historisk perspektiv

Prosjekteierstyring. Bedre prosjekter eller mer byråkrati? Prosjekteierrollen Historisk perspektiv styring Bedre prosjekter eller mer byråkrati? Svein A. Nordstrand Prosjektsjef Tidligfaseprosjekter Jernbaneverket Utbygging rollen Historisk perspektiv The price of greatness is responsibility Store prosjekter

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag

Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for helse- og sosialfag 1 MÅL OG RAMMER - 2-1.1 Bakgrunn og mål - 2-1.2 Mål - 2-1.3 Rammefaktorer - 2-2 ORGANISERING - 2-3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER - 3-3.1 Beslutningspunkter

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Æ vil bli stor i Tjeldsund

Æ vil bli stor i Tjeldsund Prosjektbeskrivelse Barne- og ungdomsprosjekt i Tjeldsund kommune Æ vil bli stor i Tjeldsund August 2007 1 INNHOLD Innhold 2 MÅL OG RAMMER. 3 Bakgrunn.. 3 Prosjektmål.. 3 Rammer 3 OMFANG OG AVGRENSING

Detaljer

Overordnet prosjektplan:

Overordnet prosjektplan: Overordnet prosjektplan: Ny organisering av Statens vegvesen Vedtatt av etatsledermøtet (ELM) 28. mai 2008 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 4 1.2 Prosjektnavn... 4

Detaljer

INTERN. Anskaffelsesstrategi

INTERN. Anskaffelsesstrategi INTERN Anskaffelsesstrategi 2013-2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 2 av 12 Innholdsfortegnelse 1 Utgangspunkt for ny strategi... 4 2 Ny strategiperiode - nye steg... 4 3 Videre

Detaljer

Foreløpig innholdsfortegnelse

Foreløpig innholdsfortegnelse Foreløpig innholdsfortegnelse 1. Prosjekter og deres betydning 1.1 Hva er egentlig et prosjekt? 1.2 En moderne prosjektforståelse 1.3 Prosjekters mangfold i arbeidslivet 1.4 Prosjekt er svaret på endringsbehov

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Styremøte 15. juni 2016 i Sørlandet sykehus HF. Styresak

Styremøte 15. juni 2016 i Sørlandet sykehus HF. Styresak Oppfølging Informasjon og kommunikasjon Tiltak for å ha styring og kontroll Etablere målsettinger og risikovurdere Styrings- og kontrollmiljø Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle

Detaljer

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER... 1 MÅL OG RAMMER... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Målgruppe... 2 1.3 Målsetting... 2 1.4 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 3 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 3 3.1 Beslutningspunkter... 3 3.2 Oppfølging...

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 NYTT ØKONOMISYSTEM Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at Herøy deltar i skissert samarbeid mellom

Detaljer

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Saltdal Kommune Elektronisk meldingsutveksling i kommunen 14. april 2009 Godkjent av: Arbeidsgruppen Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering...

Detaljer

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet Prosjektmandat Hovedprosjekt Informasjonssikkerhet Side 2 av 6 Innhold 1 Innledning...3 2 Mål og rammer...3 2.1 Mål... 3 2.2 Rammer... 4 3 Omfang og avgrensning...4 4 Organisering...4 5 Beslutningspunkter

Detaljer

Arkitektur og standardisering

Arkitektur og standardisering Prosjektmandat Hovedprosjekt Arkitektur og standardisering 2016-2018 Vedtatt i rådmannsutvalget 30.10.15 (Satsningsområde 6 i Regional Digitaliseringsstrategi for 2015-2018) Prosjektmandat Hovedprosjekt

Detaljer

Prosjektplan: Barnehageplan 2012-2016. Tema: Utarbeide barnehageplan for perioden 2012-2016

Prosjektplan: Barnehageplan 2012-2016. Tema: Utarbeide barnehageplan for perioden 2012-2016 Prosjektplan: Barnehageplan 2012-2016 Prosjektplan Tema: Utarbeide barnehageplan for perioden 2012-2016 Kort innledning: Det er utarbeidet en barnehageplan som gjelder for perioden 2007 2011. Det skal

Detaljer

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9

Prosjektevaluering. Referanse til kapittel 9 Prosjektevaluering Referanse til kapittel 9 Skjemaet for prosjektevaluering er utviklet etter Erling S. Andersen og Svein Arne Jessen. 2000. «Project Evaluation Scheme». Project Management 6(1), s. 61

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Forstudie. Meløy som næringsvennlig kommune

PROSJEKTPLAN. Forstudie. Meløy som næringsvennlig kommune PROSJEKTPLAN Forstudie Meløy som næringsvennlig kommune Kort beskrivelse av prosjektet. Næringsvennlig kommune er et analyse- og rådgivningsprogram som hjelper omstillingskommuner med å kartlegge hvor

Detaljer

Prosjektplan. for felles overbygning for veilagene på Blefjell. Vegforum Blefjell (arb.tittel)

Prosjektplan. for felles overbygning for veilagene på Blefjell. Vegforum Blefjell (arb.tittel) ArealKonsult AS Prosjektplan for felles overbygning for veilagene på Blefjell Vegforum Blefjell (arb.tittel) Prosjektplan.rtf 1 Innholdsfortegnelse... 1 Prosjektplan... 1 Innholdsfortegnelse... 2 1. Mål

Detaljer

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Pilot Drammen Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Viktige hendelser 2008: Regjeringen sier at den tar sikte på å innføre ett felles nødnummer og felles nødsentraler og nedsetter en interdepartemental

Detaljer

SLUTTRAPPORT FORSTUDIE INNOVASJONSNETTVERK I RINGERIKSREGIONEN 1 oktober 31 januar 2016 SHB RR V.2 25 jan

SLUTTRAPPORT FORSTUDIE INNOVASJONSNETTVERK I RINGERIKSREGIONEN 1 oktober 31 januar 2016 SHB RR V.2 25 jan SLUTTRAPPORT FORSTUDIE INNOVASJONSNETTVERK I RINGERIKSREGIONEN 1 oktober 31 januar 2016 SHB RR V.2 25 jan 1. SAMMENDRAG Et kort sammendrag i fra mandat og basert på PLP. Formål med prosjektet: Innovasjonsløft,

Detaljer

Om prosjektlederrollen og gruppeledelse Kull 9, 2010. Spesialrådgiver HR Helse Sør-Øst Irene Sørås

Om prosjektlederrollen og gruppeledelse Kull 9, 2010. Spesialrådgiver HR Helse Sør-Øst Irene Sørås Prosjektledelse Om prosjektlederrollen og gruppeledelse Kull 9, 2010 Spesialrådgiver HR Helse Sør-Øst Irene Sørås Tema i opplæringen Hva er et prosjekt? Noen sentrale begreper i prosjektarbeid Prosjektgruppen

Detaljer

MANDAT. Poliklinikkområdet

MANDAT. Poliklinikkområdet MANDAT Poliklinikkområdet 1 Beskrivelse av oppdraget: 1.1 Bakgrunn: Nye NLSH Vesterålen, vil være ferdigstilt og tatt i bruk i 2014. Dette bygget skal romme de behandlingstilbud som skal videreføres og

Detaljer

Evaluering som prosjektarbeid. Engangsoppgave med gitte betingelser

Evaluering som prosjektarbeid. Engangsoppgave med gitte betingelser Evaluering som prosjektarbeid Engangsoppgave med gitte betingelser Egenskaper ved en evaluering Engangsoppgave Ett bestemt IT-system skal evalueres Skal gi et troverdig resultat Vi skal kunne stole på

Detaljer

Forprosjekt it-organisering i Knutepunkt Sørlandet. Prosjektplan

Forprosjekt it-organisering i Knutepunkt Sørlandet. Prosjektplan Forprosjekt it-organisering i Knutepunkt Sørlandet Prosjektplan Utarbeidet av Dato 05.02. Versjon 1.5 John Are Tharaldsen/Per Bendixen, KS John Ånon Jonassen Behandling Rådmannsutvalget 02.02. Status Vedtatt

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 28. oktober 2015 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør finans og økonomi Handlingsplan med tiltak for lukking av avvik ved gjennomføring av

Detaljer