SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Arkivsaksnr: 2014/969 Klassering: 197/1101/L42 Saksbehandler: Anders Nordgård-Larsen Tjenesteenhetsleder: Geir Gilde KLAGE FRA ØRJAN W. JENSSEN PÅ GEBYR FOR TILLATELSE TIL OPPFØRING AV UTHUS. Trykte vedlegg: 1. Forskrift om gebyr for byggesaker og opprettelse av grunneiendom m.m. betalingssatser 2014, vedtatt i kommunestyret Søknad om tillatelse i ett trinn etter plan og bygningsloven 20-1 m/ vedlegg, datert Foreløpig svar fra Steinkjer kommune, datert E-postkorrespondanse fra Ørjan W. Jenssen den Søknad om tillatelse i ett trinn (innsendte mangler), datert E-postkorrespondanse fra Ørjan W. Jenssen den Tillatelse til oppføring av nytt frittstående uthus, datert Klage på gebyr fra Ørjan Werner Jenssen, datert Steinkjer kommunes foreløpige vurdering til innkommet klage, datert Tilbakemelding på foreløpig svar fra Ørjan W. Jenssen (Klager), datert Brev fra Steinkjer kommune foreløpig melding i klagesak, datert Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning fastholder administrasjonens vedtak av sak 2014/969, hvor det er fastsatt gebyr for kommunens saksbehandling for oppføring av uthus. Gebyret er fastsatt med hjemmel i plan- og bygningsloven 33-1 og Forskrift om gebyr for byggesaker og opprettelse av grunneiendom m.m. Steinkjer kommune Klage datert og fra Ørjan W. Jenssen tas ikke til følge og klagen oversendes fylkesmannen til endelig avgjørelse. Torunn Austheim rådmann Gunvor Aursjø utviklingssjef

2 Saksopplysninger: Bakgrunn Den mottok Steinkjer kommune byggesøknad fra Ørjan W. Jenssen om oppføring av uthus på eiendommen gnr/bnr. 197/1101 etter plan- og bygningsloven Kommunen konkluderte med at søknaden ikke var komplett. Det ble gitt foreløpig svar fra kommunen hvor det ble etterspurt manglende dokumenter, avklaring rundt eiendomsforhold, og nødvendige opplysninger om tiltaket som ikke var innsendt i søknaden. Etterspurt dokumentasjon ble mottatt , og tillatelse ble gitt i vedtak den Kommunens vedtak er påklaget av Ørjan W. Jenssen. Kommunens vedtak Bygningsmyndigheten ga i vedtak tillatelse til oppføring av frittstående uthus. Vedtaket gjengis her i sin helhet: 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-2 gis det tillatelse til oppføring av nytt uthus til eiendommen gbnr. 197/1101 i Suttungvegen 6, Steinkjer. Uthuset plasseres imidlertid på eiendommen gbnr. 197/2 og kjøp av aktuelt tilleggsareal er avtalt og under behandling. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Tegninger i henhold til tegningsliste legges til grunn for tillatelsen. 2. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 33-1 (gebyr) og Forskrift om gebyr for byggesaker og opprettelse av grunneiendom m.m. skal det betales gebyr for kommunens saksbehandling. Gebyrets størrelse er beregnet til kr: Den delen av vedtaket som gjelder gebyrfastsettelsen (pkt. 2) er påklaget av Ørjan W. Jenssen ved to brev den og Klagen anses rettidig innkommet. Gebyrets størrelse Saksbehandlingsgebyret i foreliggende sak er beregnet i henhold til Forskrift om gebyr for byggesaker og opprettelse av grunneiendom m.m. Steinkjer kommune 2014, vedtatt av kommunestyret Det er gjort en rimelighetsvurdering av gebyrets størrelse opp mot prinsippet om selvkost. Ut fra gjennomsnittlig tidsforbruk for denne typen saker er gebyrets størrelse vurdert til ikke å være urimelig høyt. Innkommet klage Klagen fra Ørjan W. Jenssen er innkommet i form av 2 brev til kommunen: Klage datert : Jeg viser til min søknad saksnr. 2014/969 og kommunens siste brev datert 1. april Jeg er fornøyd med kommunens vedtak 1 om byggetillatelse. Når det gjelder kommunens vedtak 2 om gebyrfastsettelse, forstår jeg det slik at dere legger til grunn en standard minste sats iht. kommunens gebyrregulativ på kr Med bakgrunn i plan- og bygningslovens 21-7 andre ledd om tre ukers frist for behandling av fullstendig søknad og byggesaksforskriftens 7-4 om gebyrbortfall ved kommunens fristoverskridelse, forstår jeg regelverket slik at jeg skal gis en 25 % reduksjon i gebyret for en påbegynt ukes overskridelse. Dette tilsvarer 1090 kr, og jeg mener altså at riktig byggesaksgebyr i min sak skal være kr Jeg avventer å betale den allerede mottatte fakturaen på kr 4360 til gebyret er endelig fastsatt. Jeg benytter anledningen til å minne om at min søknad er todelt og at søknaden om fradeling gjenstår til behandling. Klage datert : Jeg viser til min sak nr. 2014/969 og tidligere korrespondanse, senest kommunens foreløpige svar i brev datert 23. april Kommunen viser i sitt brev til den generelle 12-ukersfristen. Slik jeg forstår regelverket omfattes min sak av 21-7 andre ledd og tre ukers frist fordi de vilkår som framgår av andre ledd er oppfylt. Etter at kommunen bekreftet at søknaden nå var komplett, begynte etter min forståelse 3-ukersfristen å løpe på nytt, enten videre

3 fra den dag i fristperioden hvor kommunen ba om feilretting eller i verste fall fra starten av. Uansett gikk det herfra over tre uker før kommunen svarte, nyansen i tellinger av dager her er derfor ikke vesentlig for min sak. De ytterligere opplysninger som kommunen som byggesaksmyndighet i ettertid har innhentet er i sin helhet fra kommunen selv. Dette er ikke tillatelser fra annen myndighet slik 21-7 åpner for, men uttalelser fra kommunen med en hatt til kommunen med en annen hatt. Jeg tviler på at det har vært lovgivers intensjon med bestemmelsen om tre ukers frister at kommunen skulle kunne gi seg selv forlengede frister ved å vise til innhenting av opplysninger internt. Kommunen er kommunen. Dette er ingen stor sak for meg og det omstridte beløpet er heller ikke all verden. Men med bakgrunn i min forståelse av regelverket slik jeg gjengir det over finner jeg det ikke riktig å trekke klagen. Dersom kommunen kan vise meg ved klagesaksavgjørelser eller veiledere fra departementet at reglene ikke skal forstås slik en direkte lesing av paragrafen medfører, skal jeg straks trekke klagen. Men foreløpig tror jeg altså at det er jeg som har rett... Jeg har ikke fått noen tilbakemelding på om det er ok at jeg lar være å betale gebyret inntil klagen er avgjort. For å unngå rot i systemene vil jeg derfor betale gebyret nå, men forventer å få igjen det omstridte beløpet dersom min forståelse av regelverket viser seg å være riktig. Kommunens hjemmel til å kreve gebyr Kommunens hjemmel til å kreve gebyr for behandling av byggesøknader fremgår av plan- og bygningsloven 33-1: Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal fremgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredninger. Kommunestyret fastsetter hvert år gebyrsatsene for byggesaksbehandling gjennom budsjettbehandlingen. Gjeldende gebyrregulativ i denne saken er gitt ved Forskrift om gebyr for byggesaker og opprettelse av grunneiendom m.m., vedtatt av kommunestyret Klageinstans Fylkesmannen er klageinstans for vedtak fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven. Myndighet til å gjøre vedtak om fastsetting av gebyr etter 33-1 er i henhold til kommunens delegasjonsreglement lagt til Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning. Klagesaken legges fram til behandling i hovedutvalget som underinstans for fylkesmannens klagebehandling. Regler om tidsfrister og gebyrbortfall Plan- og bygningsloven med tilhørende byggesaksforskrift gir regler om tidsfrister for kommunens saksbehandling, og angir sanksjoner i form av gebyrbortfall ved overskridelse av tidsfristene. Her gis et utdrag av det relevante lovverket: Plan og bygningsloven 21-7 (tidsfrister med særskilte virkninger): Søknad om tillatelse til tiltak etter 20-1 og 20-2 som ikke medfører dispensasjon fra plan, skal avgjøres av kommunen innen 12 uker etter at fullstendig søknad foreligger, med mindre annet følger av andre eller tredje ledd. Ved overskridelse av fristen skal kommunen tilbakebetale byggesaksgebyr etter nærmere bestemmelser i forskrift, jf tredje ledd. Søknad om tillatelse til tiltak etter 20-1 og 20-2 der tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, der det ikke foreligger merknader fra naboer eller gjenboere, og ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig, skal avgjøres av kommunen innen 3 uker. Dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp, regnes tillatelse som gitt. Søknad om tillatelse til tiltak etter 20-2 der det foreligger protester fra naboer eller gjenboere, men øvrige vilkår i andre ledd er oppfylt, skal også behandles av kommunen innen 3 uker, men tillatelse regnes i slike tilfelle ikke for gitt selv om kommunen ikke har truffet vedtak innen fristen.

4 Ferdigattest skal utstedes av kommunen innen 3 uker etter at kravet er mottatt sammen med nødvendig dokumentasjon. Der ferdigattest ikke er utstedt innen fristen, kan byggverket tas i bruk. Det kan i den enkelte sak avtales lengre frist enn angitt i de enkelte ledd i denne paragrafen. Byggesaksforskriften 7-4 (gebyrbortfall ved kommunens fristoverskridelse): Ved overskridelse av tidsfristen i plan- og bygningsloven 21-7 første ledd skal kommunen tilbakebetale tiltakshaver 25 % av det totale byggesaksgebyret for hver påbegynt uke tidsfristen overskrides. Bestemmelsen gjelder ikke dersom det er avtalt særskilte frister eller kommunen har forlenget fristen etter 7-3. I slike tilfeller inntrer virkninger av fristoverskridelse fra det tidspunkt den avtalte eller forlengede frist overskrides. Saksvurdering: Andre myndigheter Med andre myndigheter i henhold til plan- og bygningsloven menes organer som utøver myndighet etter annet lovverk enn plan- og bygningsloven. I tilknytning til byggesaker kan kommunen også være annen myndighet, for eksempel i veisaker (vegloven), og saker som gjelder avstand til kommunale vann- og avløpsledninger (vann- og avløpsforskrift). Rådmannen anser kommunens fagavdelinger med myndighet etter særlov og forskrifter, herunder vann og avløpsforskrift, som andre myndigheter i henhold til plan- og bygningsloven. Tidsfrister Plan- og bygningsloven 21-7 angir tidsfrister for ulike sakstyper i byggesaker. I 21-7 første ledd omtales saker med 12 ukers behandlingsfrist. Ved overskridelse av 12 ukersfristen skal kommunen tilbakebetale gebyr etter nærmere bestemmelser gitt i forskrift. Lovens 21-7 andre ledd angir at søknader uten nabomerknader, og hvor uttalelse fra andre myndigheter ikke er nødvendig, skal avgjøres av kommunen innen 3 uker. Dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp, regnes tillatelse som gitt. Den aktuelle byggesaken er behandlet som søknad etter plan- og bygningslovens 20-2 (tiltak uten ansvarsrett) med 3 ukers behandlingsfrist. Opprinnelig ble det innlevert en mangelfull byggesøknad etter plan- og bygningslovens 20-1 (tiltak med ansvarsrett). Det ble den innsendt etterspurte mangler i brev av Søknad om oppføring av uthus på 24 m 2 kan behandles som søknad om tiltak uten ansvarsrett ( 20-2 med 3 ukers behandlingsfrist). Reglene om gebyrbortfall i byggesaksforskriften 7-4 er knyttet til lovens 21-7 første ledd. Rådmannen presiserer derfor at gebyrbortfall i medhold av 21-7 kun gjelder søknader med 12 ukers saksbehandlingsfrist. Bortfall av gebyr etter 21-7 er derfor ikke relevant i denne saken, hvor behandlingstiden har vært 3 uker og 1 dag (etter at fullstendig søknad forelå). Rådmannens tolkning av regelverket støttes av Rundskriv H-13/04 (Kommunal- og regionaldepartementet 2004), om tilbakebetaling av gebyr ved kommunens oversittelse av fristen for behandling av byggesaker. Av rundskrivet fremgår det at der fristen i byggesaker er 12 uker skal det tilbakebetales 25 % av gebyret for hver påbegynt uke utover 12 uker. I samme rundskriv fremgår det også at bestemmelsene om tilbakebetaling av gebyr ikke gjelder for de andre fristene som er innført i byggesaksbehandlingen. Tilbakebetaling av innbetalt gebyr Klager opplyser at han, for å unngå rot i systemene, vil betale gebyret, men forventer å få igjen det omstridte beløpet dersom hans forståelse av regelverket viser seg å være riktig. Ørjan W. Jenssen har innbetalt gebyret på kr den Rådmannen vil bemerke at dersom klagen fører fram, vil klager få tilbakebetalt for mye betalt gebyr. Konklusjon Etter rådmannens vurdering er det ikke grunnlag for gebyrbortfall etter plan- og bygningsloven 21-7 i denne saken. Søknaden er behandlet etter reglene for 3 ukers sakehandlingsfrist, og den reelle saksbehandlingstiden

5 i kommunen har vært 3 uker og 1 dag. Gebyrbortfall i medhold av plan og bygningsloven 21-7 gjelder søknader med 12 ukers saksbehandlingsfrist. Bortfall av gebyr er ment som en sanksjon overfor kommunen der saksbehandlingstiden overskrider 12 uker. For byggesaker med 3 ukers behandlingsfrist gjelder ikke reglene om gebyrbortfall. Her regnes tillatelse som gitt når det har gått 3 uker, såfremt tiltaket ikke strider mot reglene i plan- og bygningsloven med forskrifter eller arealbruksplaner. Det er altså først ved overskridelse av 12 ukersfristen at reglene om gebyrbortfall trer inn. En imøtekommelse av klagen kan ikke hjemles i plan- og bygningslovens regler om gebyrbortfall for fristoverskridelse. Imidlertid kan gebyret reduseres etter en rimelighetsvurdering av gebyrets størrelse. Rådmannen vil bemerke at gebyret på kr er minimumsgebyret for behandling av en hver byggesak (med unntak av de helt enkle sakene). Gebyrsatsene i regulativet bygger på en registrering av gjennomsnittlig tidsforbruk for ulike sakstyper, gjennomført av byggesaksenheten i Alternativt vedtak Rådmannen har gitt sitt forslag til vedtak. Dersom hovedutvalget er uenig i rådmannens forslag kan det fattes alternativt vedtak hvor klagen tas til følge. En imøtekommelse av klagen innebærer at gebyret reduseres med 25 % av totalt gebyr. En reduksjon av gebyret må begrunnes ut fra en rimelighetsvurdering av gebyrets størrelse. Konsekvenser ved endring av vedtak Kommunens byggesaksbehandling er finansiert gjennom gebyrer etter selvkostprinsippet. Hvis klagen blir tatt til følge vil det bli svært vanskelig for Steinkjer kommune å håndheve gebyrregulativet for bygge- og delingssaker etter likhetsprinsippet. Dette vil kunne sette hele selvkostprinsippet til side, og medføre at selvkost ikke kan oppnås for behandling av bygge- og delingssaker. Dekning av saksomkostninger ved endring av vedtak Reglene om dekning av sakskostnader ved endring av vedtak fremgår av forvaltningsloven 36. Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendig for å få endret vedtaket. Spørsmålet om en part skal få dekning for sakskostnader, avgjøres av klageinstansen, men av underinstansen dersom underinstansen har truffet nytt vedtak i saken. Det organ som treffer avgjørelsen er ansvarlig for at det offentliges utgifter blir dekket. Rådmannen kjenner ikke til om klager har hatt vesentlige kostnader med klagesaken som kan gi grunnlag for dekning av saksomkostninger.