De beste av de beste. Eli Gunhild møter 5 Arendalsuka 6 Spesialsykepleiere 8. Et bilag fra forbundsledelsen Nr 4/2015

Transkript

1 Et bilag fra forbundsledelsen Nr 4/2015 Eli Gunhild møter 5 Arendalsuka 6 Spesialsykepleiere 8 De beste av de beste Noen tillitsvalgte er bare best. Møt Veslemøy fra Oslo som har vært tillitsvalgt i over 20 år, og Merete fra Båtsfjord, der alle sykepleierne i kommunen er medlem i NSF. Side 2-3

2 TILLITSVALGTSTROLLEN De evige stayerne De er fornøyde medlemmer av Norsk Sykepleierforbund (NSF), kanskje litt mer dedikerte enn de aller fleste. De sitter i verv som tillitsvalgte for sine kolleger og gjør en kjempejobb for dem år etter år. Engasjement og samarbeidsevne er nøkkelord for en god tillitsvalgt. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Siden 1999 har Merete Eriksen vært hovedtillitsvalgt for sykepleierne i Båtsfjord kommune, 17 i tallet. Der er det nesten uhørt ikke å stille på medlemsmøter. Kanskje er det derfor Eriksen har greid å fremforhandle avtaler andre bare kan se langt etter. For eksempel et lokalt høyskoletillegg for inntil 30 års ansiennitet i kommunen. Det lille fiskeværet Båtsfjord på Varangerhalvøya helt nord i Norge huser rundt 2300 innbyggere. 17 av disse er sykepleiere ved Båtsfjord helsesenter alle medlemmer av NSF. Selvfølgelig er alle medlemmer, sier Eriksen litt forundret over spørsmålet. Kollega Aud Amundsen, sykepleier og tidligere tillitsvalgt i Båtsfjord samnikker. Alle sykepleierne er medlemmer og høster derved fruktene av en ekstremt god tillitsvalgtsjobbing. For hør bare hva Eriksen har «tryllet» frem for sine medlemmer i lokale forhandlinger: Alle ansatte med stilling der det er krav om høyskoleutdanning på tre år og stillinger med ytterligere krav om spesialutdanning: Med mindre enn 10 års ansiennitet gis sentral minstelønn tilsvarende 10 års ansiennitet. Med års ansiennitet gis kroner i tillegg til minstelønn. Med minst 16 års ansiennitet gis ytterligere kroner i tillegg. Ikke nok med det. Ansatte med stilling som krever minst treårig høyskoleutdanning gis et kronetillegg for antall år de har jobbet i Båtsfjord kommune etter endt utdanning: 5 år: kroner 10 år: kroner 15 år: kroner 25 år: kroner 30 år: kroner Og det stopper ikke her. Alle sykepleiere og spesialsykepleiere som går ansvarsvakter på sykestua får kroner per år i full stilling. Videreutdanning med studiepoeng utover det som normalt kreves for stillingskoden gis kroner i tillegg per 15 studiepoeng, inntil kroner totalt. Seksjonsledere har kroner i tillegg og leder i seksjon helseog omsorg med to- og tredelt turnus med bachelor i helsefag får ytterligere kroner. Jeg jobbet for å få til de kronene, forklarer Eriksen. Hun syntes nemlig ikke det var rettferdig at helsefagarbeidere skulle stille likt med sykepleiere med bachelorgrad, forteller hun. Tillitsvalgte påskjønnes også. Tillitsvalgt i over 20 år NORDSTRAND/BÅTSFJORD: Regnet bøtter ned i hovedstaden en tidlig dag i juli når Veslemøy Ruud, helsesøster i Oslo kommune, bydel Nordstrand ønsker oss velkommen til en ferierolig Karlsrud helsestasjon. Cirka mennesker bor i dette nedslagsfeltet. I over 20 år har Ruud vært tillitsvalgt. I fjor sa hun fra seg vervet som hovedtillitsvalgt for alle sykepleierne i bydel Nordstrand, og er nå plasstillitsvalgt for helsesøstrene, 17 i tallet pluss noen ledere. Som fersk sykepleier ble jeg tatt vare på av min tillitsvalgt og Norsk Sykepleierforbund (NSF). Jeg fikk være med og ta avgjørelser. Jeg tok tidlig et valg om at jeg ikke ønsket meg lederstillinger, men heller å jobbe på grasrota, og jeg syntes det er hyggelig å hjelpe medlemmer med lønnsspørsmål og samarbeid med andre, sier Ruud. Vervene har ikke gitt rett til frikjøp av tid, men hun har hatt sjefer som har forstått verdien av samarbeid. Hun har overlevd seks bydelsdirektører og skryter av lederne i bydelen. Gode ledere Jeg har vært heldig og har hatt gode ledere som har latt meg gå på møter og kurs. Det har vært et godt klima mellom oss. Vi har ikke alltid vært enige, men uten å krangle. Som veldig mange andre tillitsvalgte opplever også Ruud at medlemmene ikke alltid er like ivrige til å komme på medlemsmøter, men hun har funnet ut at å holde møtene på arbeidsplassen til medlemmene, får flere til å komme. Å holde møtene der de er, er et bra tips. Da greier vi å samle vel halvparten av alle medlemmene, mot prosent dersom vi må holde møtene utenfor arbeidsplassen, sier Ruud. Samarbeid er et nøkkelord for Ruuds verv. Som tillitsvalgt har hun tett og god kontakt med både lederne hennes i Oslo kommune og de andre fagforbundene på arbeidsplassen. Også 2 04/2015

3 Aud Amundsen (t.v.) og Merete Eriksen er to av totalt 17 sykepleiere i Båtsfjord kommune. Samtlige er medlem i NSF. De med minimum 10 medlemmer får kroner ekstra per år, med 50 medlemmer får man kroner og med 100 medlemmer eller mer er tillegget kroner. 16-årsstige Det jeg er mest fornøyd med er 16-årsstigen. NSF har jobbet i mange år for å få til en 16-årsstige, derfor var det en stor seier da vi i lille Båtsfjord fikk det til, sier Eriksen. Medlemmene hennes er ganske samstemt i hvorfor hun oppnår så gode resultater. Merete har vært tillitsvalgt sammenhengende i mange år. Den stabiliteten hun har vist tror jeg har vært nøkkelen for det hun har fått til, sier Aud Amundsen. Jeg kjenner jo til forholdene og argumentasjonene opp gjennom årene. Det ville nok ikke ha vært like lett for en som kommer inn ny i rollen, bekrefter Eriksen. Hun trekker også frem et veldig godt samarbeid med andre fagforeninger i kommunen, og den lokale lønnsstigen er det jo også andre som nyter godt av, deriblant lærerne. Eriksen er oppdatert på lover og regler og går aldri uforberedt inn i et møte, og hun får mye hjelp av medlemmene sine. De er veldig aktive og engasjerte og kommer alltid med gode argumenter som jeg kan bruke overfor ledelsen. Vi får ikke gjennom alt og vi er ikke alltid enige, men vi er enige om at vi er uenige og går ut av forhandlinger som venner, sier Eriksen. Hun kan ikke få fullrost arbeidsgiveren nok og mener deres holdninger til de ansatte er med på å gjøre kommunen til en attraktiv arbeidsplass. Norsk Sykepleierforbund får en del av æren for at Ruud gjennom store deler av sin yrkeskarriere har vært tillitsvalg. svært motiverende. At vi tillitsvalgte fikk ipad fra forbundet har hjulpet meg masse. Under møter brukes den blant Stolt av NSF NSF gjør så mye bra for medlemmene, noe jeg selv også opplever. Jeg har fått utdannet meg som tillitsvalgt, blant annet gikk jeg på det aller første Bergensstudiet for tillitsvalgte som ble arrangert. Jeg har også vært delegat på flere landsmøter, noe som har lært meg utrolig mye. Her treffer jeg andre tillitsvalgte og knytter kontakter som har vært viktige for meg. Jeg er stolt av NSF som en organisasjon med status og som jeg ser fungerer godt, for meg er dette «Jeg har vært heldig å ha hatt gode ledere.» Veslemøy Ruud annet til å lære opp medlemmene i hvordan de kan bruke «Mine sider» på nsf.no, sier hun. At Ruud er en skattet sykepleier viser utmerkelsen Årets sykepleier, stemt frem av kolleger i Oslo i I begrunnelsen for å kåre nettopp Veslemøy Ruud ble det lagt vekt på at hun har vært over 20 år i yrket og at hun har en utrolig evne til å ivareta helhetlig omsorg for barn og unge i sitt daglige arbeid. Hun har et utrettelig engasjement og har et utvidet begrep for hva sykepleie er. Hun har en utstråling og personlighet som gjør henne svært godt likt, hun er alltid blid og hyggelig og virkeliggjør hva det vil si å være både sykepleier og tillitsvalgt. 04/2015 3

4 INTERNASJONALT Globalt samarbeid om fremtidens sykepleietjeneste FAKTA OM ICN ICN ble etablert i 1899 og er den første verdensomspennende internasjonale organisasjon for helsepersonell. ICN er en sammenslutning av mer enn 130 nasjonale sykepleieorganisasjoner inkludert NSF, og representer mer enn 16 millioner sykepleiere over hele verden. Annethvert år arrangeres ICN-konferansen. Neste gang er i Barcelona i Nærmere sykepleiere fra hele verden var samlet til ICN-konferanse i Seoul i Sør-Korea i juni. Tema for konferansen var Global Citizen Global Nursing. Norsk Sykepleierforbund (NSF), representert ved forbundsleder Eli Gunhild By, deltok både på konferansen og ICNs generalforsamling. TEKST OG FOTO: BODIL NILSEN Council of National Representatives (CNR), er generalforsamlingen til ICN. Her diskuterer medlemslandene politikkutforming, blant annet sykepleiernes og jordmødrenes rolle i WHOs Global Strategy on Human Resources for Health. Det er ingen tvil om viktigheten av tverrkulturell forståelse og globalt samarbeid i fremtidens sykepleie. For å møte behovene kreves en effektiv og visjonær sykepleieledelse. Står vi sammen, får vi en sterkere stemme, sier forbundsleder Eli Gunhild By. Endring av stemmegivningssystemet Forslag om endring av stemmegivningssystemet var en av de sentrale sakene under CNR en sak NSF har fremmet og arbeidet for. Den tidligere stemmegivningsordningen som innebar at hvert medlemsland hadde en stemme, ble kritisert for å være udemokratisk. For eksempel hadde Monacos sykepleierorganisasjon med 50 medlemmer, like stor makt som NSF. En nivåbasert stemmeordning ble derfor vedtatt. Nå får medlemsorganisasjonene en enkelt stemme som tidligere, i tillegg til stemmer basert på organisasjonens størrelse og/eller prosentvise dekning. Med prosentvis dekning menes andelen medlemmer målt opp mot det totale antallet sykepleiere i det enkelte land. NSFs delegasjon i Seoul besto blant annet av 2. nestleder Karen Bjøro (nærmest) og forbundsleder Eli Gunhild By. Lengst borte sitter internasjonal rådgiver Anita Rabben Asbjørnsen. Donasjon til utdanning av jenter Under konferansen arrangerte Florence Nightingale International Foundation (FNIF) en veldedighetslunsj. Fondet gir støtte til foreldreløse døtre av sykepleiere i Afrika, slik at de får skolegang og nødvendig hjelp. NSF har i flere år støttet fondet, blant annet ved å gi solidaritetsbevis som alternativ til blomster og gaver, og donerte under lunsjen dollar til fondet. Leder for ICN, Judith Shamian fortalte at ICN og FNIF har som mål å samle inn 10 millioner dollar i løpet av de neste tre årene for å kunne støtte flere jenter. Suksessen med utdanningsfondet fører til at vi møter en økende etterspørsel til å støtte flere, blant annet i Asia, sier Shamian. Sterke sykepleiere i Afrika Eli Gunhild By og president i det zambiske sykepleierforbundet, Thom D. Yung`ana, presenterte samarbeidet mellom de to organisasjonene under konferansen. Tema for presentasjonen var hvordan skape en sterkere stemme for sykepleiere i Afrika. NSF har gjennom mange år hatt samarbeid med flere land i Afrika. Formålet har vært å bygge sterke sykepleierorganisasjoner og jobbe med hiv/aids-problematikken. NSF har blant annet hjulpet det zambiske sykepleierforbundet til å bli en kombinert profesjons- og fagforening med juridisk rett til å representere sine medlemmer. NSFs støtte til de afrikanske landene gjøres i samarbeid med Norad, som bidrar med 90 prosent av NSFs prosjektbudsjetter. 4 04/2015

5 ELI GUNHILD MØTER WHO NSF-leder Eli Gunhild By og WHO-direktør Jim Campbell. I møte med Verdens helseorgansisasjon Det blir ingen helsetjeneste uten helsepersonell og ingen helsetjeneste uten sykepleiere og jordmødre, var blant Eli Gunhild Bys budskap til Verdens helseorganisasjon (WHO) under et møte i Seoul tidligere i år. TEKST OG FOTO: ANITA RABBEN ASBJØRNSEN Verdens helseorganisasjon arbeider i disse dager med sin nye globale strategi for helsepersonell frem til Formålet med strategien er å arbeide mot en universell helsedekning og lage mål for bærekraftig utvikling, gjennom å sikre lik tilgang til kvalifiserte og motiverte helsearbeidere innen et velfungerende helsesystem. På International Council of Nurses (ICN) sin verdenskongress i Seoul i juni i år deltok både WHOs generaldirektør, Margaret Chan og direktør for avdeling for helsepersonell Jim Campbell, som også er administrerende direktør for Global Health Workforce Alliance (GHWA). Før konferansen avholdt ICN og WHO for første gang en høring på WHOs strategi. Her ble den nøkkelrollen sykepleiere har for å sikre bærekraftig utvikling ytterligere understreket. En liten gruppe sykepleieledere, deriblant Norsk Sykepleierforbunds forbundsleder, Eli Gunhild By, og presidenten i ICN, Judith Shamian, deltok også på møtet. Gruppen ga et ekspertinnspill på hva som er gjort, hva som bør gjøres og hvilke forandringer som kan være nødvendige i utvikling av strategien. Noen av ICNs innspill: Sykepleiere og jordmødre må ha en nøkkelrolle i utviklingen av målene for bærekraftig utvikling, spesielt relatert til helse og omsorg. Universell helsedekning kan bare oppnås gjennom riktig bruk av helsepersonell, spesielt sykepleiere. Dette på grunn av sykepleiens kompetanse og antall sykepleiere i verden. Sykepleieforskning spiller en avgjørende rolle i å finne og tolke data om behovet for helsepersonell og særlig sykepleierressurser på lokalt-, nasjonalt- og internasjonalt nivå. Dokumentasjon av rollen og arbeidet til sykepleiere er viktig i utviklingen av helsevesenet. Ifølge Jim Campbell er: «Helsepersonell ikke en gjentakende kostnad, men en avkastning på en investering». I Norge er det også et stort behov for kompetent arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Dette er ikke kun et problem for land med lav og middels inntektsnivå, selv om de har de mest alvorlige problemene. Det kommer til å bli en økende mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere i tiden fremover. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det vil være en underdekning av «Helsepersonell ikke en gjentakende kostnad, men en avkastning på en investering.» Jim Campbell helsepersonell i 2035, og når det gjelder sykepleiere vil det mangle hele årsverk. I stortingsmelding 26 om fremtidens primærhelsetjeneste fremkommer det også at det vil bli en mangel på alle typer spesialsykepleiere, blant annet fordi det skjer en overføring av oppgaver fra sykehusene til kommunene. Det er viktig å ha nødvendig antall sykepleiere og spesialsykepleiere for å styrke kvaliteten og pasientsikkerheten i hele helsetjenesten, sier forbundsleder Eli Gunhild By. 04/2015 5

6 ARENDALSUKA Satte dagsorden i Arendal Under Arendalsuka satte Sykepleierforbundet nasjonal dagsorden for sine saker. Eli Gunhild By (t.v.) og leder for Landsgruppen av helsesøstre, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, (t.h.) overrakte en rapport om situasjonen i skolehelsetjenesten med anbefalinger til barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (i midten). TEKST OG FOTO: TORE BOLLINGMO Det ble en hektisk uke for ledelsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF), som både fikk oppmerksomhet rundt behovet for en plan for flere spesialsykepleiere, en mer forpliktende plan for penger til helsestasjon og skolehelsetjenesten og viktigheten av sykepleierne sin ekspertkompetanse. Bare for å nevne noen av høydepunktene. Uken startet med en debatt om en undersøkelse NSF har fått utført av Telemarksforskning. Sykepleiere i sykehjem og hjemmesykepleien har svart på spørsmål om samarbeid med andre institusjoner, deres opplevde pasientkvalitet og deres kompetansebehov. «Svarteperspill om pasientene» var tittelen på debatten, og forsker Heidi Haukelien fortalte blant annet om pasienter som skrives ut fra sykehus selv om de fortsatt trenger sykehusbehandling. Arbeidsbelastningen på de ansatte har økt, uten at det møtes med flere ressurser eller økt kompetanse. Rapporten fikk stor oppmerksomhet og var blant annet en av hovedsakene til NRK Dagsnytt samme morgen. Prioriterte NSF Med nær sagt alt som finnes av interesseorganisasjoner i Norge på plass under Arendalsuka manglet det heller ikke på invitasjoner til barne-, likestilling og inkluderingsminister Solveig Horne da hun fredag gjestet Arendalsuka. Men hun var ikke i tvil om at hun ville prioritere invitasjonen fra NSF og helsesøstrene til Arendal helsestasjon. Sammen med forbundsleder Eli Gunhild By og leder for Arendal helsestasjon, Aslaug Hustadnes, tok leder av Landsgruppen av helsesøstre (LaH NSF), Kristin Waldum-Grevbo imot en lydhør statsråd. Landsgruppen presenterte en rykende fersk rapport om tilstanden i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Gjennomgangstemaet er ambisjonen for tjenesten: «Trygg, tydelig og tilgjengelig.» Vi må få på plass en lokal bemanningsnorm, var et av budskapet fra Waldum-Grevbo. Ekspert Det ble også en stor suksess da NSF inviterte til sin stand under Arendalsuka. Målet var å sette søkelyset på sykepleieren som ekspert på det viktigste i livet. Både quiz om sykepleieres kompetanse, meningsmåling om hvordan man tror man vil bli ivaretatt på sykehjem og dialog om NSF sine kampsaker sto på programmet. Både statsråder, partiledere, journalister og andre tok turen innom og ble tatt godt imot. Forbundsledelsen var også til stede under flere av arrangementene som andre sto for under Arendalsuka. Dagens Medisin arrangerte debatt om «Klinikeren i helsetjenesten» med spørsmål om «politikere, ledere og ansatte kan samle seg om felles mål og verdier for helsetjenesten». Her satt forbundsleder Eli Gunhild By i debattpanelet sammen med blant andre helse- og omsorgsminister Bent Høie (H), Torgeir Micaelsen (A), Christer Mjåset i Yngre legers forening og professor i samfunnsmedisin, Per Fugelli. Men selv om temaene er nasjonale, glemte ikke NSF og andre deltakere ved Arendalsuka hvor de var. Under debatten ved Arendal sykehus gjorde tillitsvalgte seg bemerket med aksjon for å redde nyfødtintensiven som egen avdeling i Arendal. Forbundsledelsen fikk også tid til flere besøk hos lokale medlemmer, blant annet ved fylkeskontoret i Aust-Agder, Myratunet rehabiliteringssenter og Arendal helsestasjon. 6 04/2015

7 NSF STUDENT Studentenes ti råd til kommunene Studentorganisasjonene NSF Student, NITO Studentene, Tekna Student og Pedagogstudentene står sammen om ti punkter som de mener vil rekruttere og beholde kompetanse i kommunene. På vegne av nesten studenter viser studentorganisasjonene sin bekymring vedrørende rekruttering av sykepleiere, lærere og ingeniører. Samfunnets behov for høy kompetanse og tilstrekkelig arbeidskraft innenfor disse yrkesgruppene er stor, men arbeidet med rekruttering til offentlig sektor ser ikke ut til å vektlegges nok. Studentene er bekymret for at vi nå står overfor en potensiell kommunekrise. De 10 punktene de har kommet frem til mener de vil sikre gode rekruttering til landets kommuner. NSF Student mener kommunene må: 1 Styrke rådgivningstjenestene i grunnopplæringen Rådgivningstjenesten i grunnopplæringen har en sentral oppgave ved rekruttering til de delene av arbeidslivet med behov for arbeidskraft. 2 Bli flinkere til å profilere seg selv Det er store variasjoner om hvor gode kommunene er på å profilere seg selv. Nettsider med oppdatert informasjon, nyttige linker og jobbtilbud for studenter og nyutdannete er helt sentralt. 3 Styrke det faglige miljøet Studenter ønsker seg dit de kan lære mest mulig. Vi ønsker oss et miljø for kompetanseutveksling og utvikling. Økt bruk av ufaglærte, ubemannete eller manglende sykepleierstillinger er en trussel for pasientsikkerheten. Ønsker kommunene kompetente og kvalifiserte folk til å ta vare på seg og sine? Da må det investeres i kunnskap. Det må også tilrettelegges for at sykepleiere får utvikle seg videre, og det må tilbys fulltidsstillinger. 4 Vise tillit til profesjonsutøverne Stadig byråkratisering og effektivisering av tjenestene tar mye tid bort fra de oppgavene vi ønsker å utføre forsvarlig. Det blir stadig mindre tid til pasienten, og profesjonsutøveren settes stadig på prøve. Unødvendig byråkratisering må reduseres og profesjonsutøveren må få beholde sin tillit. Arbeidsfordeling må også prioriteres slik at profesjonsutøveren gjør oppgaver som ligger til utdanningen, og ikke driftsoppgaver. Dette handler om å ha rett kompetanse på rett sted, til rett oppgave. 5 Bemanne i forhold til det reelle kompetansebehovet I noen kommuner nedbemannes det til stadighet, i andre opprettes det stillinger, men disse blir ikke fylt. Vi har et kompetanseproblem, og nyutdannete skremmes av dette. Bruken av ufaglærte og vikarer øker. Bemanning og kompetanse må samsvare med behovet. 6 Sikre at kompetansen utvikles og beholdes der de store oppgavene innen helse, utdanning og infrastruktur skal løses Vi vet i dag at det i 2030 vil være en sykepleiermangel på rundt i Norge. Rekruttering av sykepleiere er blant de største utfordringene kommunal sektor har. Bare sju prosent av de nyutdannete sykepleierne sier at de vil jobbe i kommunen. 7 Prioritere de økonomiske midlene slik at velferdstilbudene opprettholdes Vi vet at ressursene er knappe, og at det til stadighet snakkes om å prioritere mellom velferdsordningene. Vi mener det er viktig at kommunene ikke legger skjul på dette, men viser sannheten slik den faktisk er. Finansieringsordningene må innrettes slik at de sikrer at kompetansen utvikles der de store oppgavene skal løses. 8 Utvikle et samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å rekruttere relevant arbeidskraft Gode praksisplasser og praksisavtaler i kommunene er nøkkelen. Det må sikres godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksissteder. Gode praksisopplevelser er med på å rekruttere nyutdannete til kommunene. Praksisstudienes innhold skal styres av studentenes læringsbehov, ikke av praksisstedets behov for arbeidskraft. Vi mener at praksisstedets veiledere skal NSF Students nestleder Stephanie Bahl (t.v.) og leder Mia Andresen.. ha formell veildedningskompetanse og arbeidserfaring. 9 Kommunene må jobbe aktivt for å bedre kjønnsbalansen innenfor yrker med veldig ujevn kjønnsbalanse Forskning viser at kjønnsbalanse gagner samfunnet. Både brukere, pasienter og klienter ønsker seg både mannlige og kvinnelige sykepleiere. Barna i barnehagen og grunnopplæringa har godt av å møte både mannlige og kvinnelige lærere, og fag- og arbeidsmiljø har godt av å bestå av begge kjønn. I dag har vi kun ti prosent mannlige sykepleiere i Norge, og for å imøtekomme fremtidens behov må vi rekruttere fra begge kjønn. For å sikre fremtidens kompetansebehov må kommunene se på hvordan de kan gjøre yrket attraktivt både for menn og kvinner. 10 Kommunene må gi alle nyutdannete og nytilsatte veiledningsordninger som sikrer god overgang fra utdanning til yrke NSF Student krever at det må legges til rette for gode overgangsordninger mellom studier og arbeid for å sikre den nyutdannete sykepleieren trygge rammer. NSF Student mener trainee-stillinger kan benyttes til dette formålet. 04/2015 7

8 SPESIALSYKEPLEIERE Ba om en plan for ABIO-sykepleiere Det er et nasjonalt ansvar å sikre oversikt over og utdanne nok spesialsykepleiere for fremtiden. Utgiver: Norsk Sykepleierforbund Ansvarlig redaktør: Eli Gunhild By Redaktør: Kristin Henriksen Redaksjonen: Lise Færevaag, Kari Tangen og Kristin Simonsen Layout: Hilde Rebård Evensen og Monica Hilsen, Sykepleien Trykk: Color Print A/S Har du tips, ros, spørsmål eller kritikk? Send en e-post til FYLKESLEDEREN TEKST OG FOTO: TORE BOLLINGMO Det var budskapet fra NSFs ledelse da de nylig besøkte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Bakgrunnen var at Norsk Sykepleierforbund (NSF) tidligere i sommer la fram en rapport fra Analysesenteret som viser at en stor andel av spesialsykepleiere innen anestesi, barn, intensiv og operasjon (ABIO), vil gå av med pensjon de neste årene. Dette uten at det finnes en nasjonal oversikt, og uten at det er laget en plan for å rekruttere tilstrekkelig med nye spesialsykepleiere i årene som kommer. Kartleggingen er tredelt og består av: En medlemsundersøkelse i NSFs faggrupper innen ABIO En kartlegging av kapasitet i utdanningene (universitet og høyskoler) Kartlegging av status i sykehusene Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i HOD fikk noen klare anbefalinger fra NSFs forbundsleder Eli Gunhild By, sammen med rapporten om situasjonen for anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleiere i Norge. Siden det ikke finnes oversikt over spesialsykepleierne, verken nasjonalt, regionalt eller lokalt vet vi dermed ikke hvor mange spesialsykepleiere som arbeider ved norske sykehus innenfor disse områdene, hvilken stillingsprosent de har og hvor gamle de er. Dette innebærer at det ikke er mulig å se hvorvidt avgang og tilfang av nyutdannende står i forhold til hverandre innenfor de enkelte fagområdene, eller om studieplassene er riktig geografisk fordelt. Store utfordringer NSF forventer nå at helsemyndighetene tar tak i dette og sørger for å få et nasjonalt system på plass, sier forbundsleder Eli Gunhild By. Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i HOD forsikret at dette er en situasjon som følges tett, og som HOD blant annet vil se på i forbindelse med nasjonal sykehusplan. Dette er et nasjonalt ansvar og vi er opptatt av at situasjonen gripes fatt i. Slik det er nå må mange av dem som har spesialistutdanning jobbe utover fullt årsverk, de må dekke opp for sine kolleger når det er sykdom, og dessverre er belastningen for enkelte så stor at de blir unge uføre. Vi trenger en myndighetsgodkjenning som gjør at vi kan få en felles oppfatning av hvor mange vi har og planlegge slik at vi har nok til å drive en forsvarlig tjeneste i fremtiden, sa Eli Gunhild By. Bekymret Nestleder Solveig Kopperstad Bratseth supplerte: Bakteppet for at vi har laget rapporten er bekymring fra våre medlemmer som ber om at det lages en plan for dette, sa Bratseth. Anne Grethe Erlandsen og HOD er enig med NSF om at det er behov for en bedre oversikt. Selv om helseforetakene har et ansvar for å holde oversikt over sitt behov og ha en dialog med utdanningsinstitusjonene, skal ikke vi fraskrive oss det ansvaret vi har for å styre sykehusene. Vi kan ikke bemanne oss ut av alle utfordringene i helsevesenet, men vi må sørge for at vi har riktig sammensetning av kompetansen og at det er samsvar mellom det folk utdanner seg til og det vi har behov for, sa Erlandsen blant annet til NSF sin delegasjon. Hun forsikret at HOD jobber med å få laget en oversikt over spesialsykepleiere. NAVN: Line Orlund ALDER: 46 POSISJON I NSF: Fylkesleder i Oslo TID SOM FYLKESLEDER: Siden september 2014 AKKURAT NÅ BRENNER JEG FOR «Sykepleiernes kompetanse gjør oss til eksperter på pasientenes behov». Dette er et budskap som jeg er stolt av å presentere når jeg reiser ut og treffer medlemmer i NSF Oslo. Ved å få sykepleiere til å snakke om hvorfor det er viktig med akkurat deres sykepleierkompetanse, tror jeg vi kan få befolkningen og politikere til å forstå hvorfor sykepleiekompetanse er viktig. Jeg håper jeg kan bidra til at sykepleiere snakker høyt om hvor stolte de er av den avanserte jobben de utfører. Det er mye bra som gjøres i dagen helsevesen. Likevel er det saker som ikke er så bra, blant annet pasienter som ikke får den hjelpen de burde hatt. Da bekymrer det meg at terskelen for å varsle er så høy som den er. Enda mer bekymringsfullt er det når sykepleiere som varsler ikke blir behandlet skikkelig. Riktig behandling av varslere er en forutsetning for at kritikkverdige forhold skal komme frem. Arbeidsgiver må ha gode rutiner for å behandle vanskelige saker. Hvis de ikke har det, skal vi i NSF Oslo gjerne hjelpe til med å lage dem. Å være fylkesleder er en drømmejobb og jeg ser frem til fire år som leder for de over flotte medlemmene i Oslo. KONTAKTINFO: TELEFON: E-POST: line.orlund@nsf.no 8 04/2015