Mulighetsstudium Moseidmoen Vennesla kommune

Transkript

1 Mulighetsstudium Moseidmoen Vennesla kommune /34

2 1. Innledning Plansituasjon Bebyggelse Fortetting Kulturminner og kulturmiljø Grønnstruktur Trafikk Medvirkning Utbyggingsstrategier /34

3 1. Innledning Rambøll har fått i oppdrag å utarbeide en områdeplan for Moseidmoen i Vennesla kommune. Områdeplanen vil bestå av en stedsanalyse med mulighetsstudium og en områdeplan med konsekvensutredning. Områdeplanen er ventet vedtatt i Til områdeplanen er det utarbeidet et planprogram som ble fastsatt i plan og økonomiutvalget Arbeidet med stedsanalysen og mulighetsanalysen startet desember 2017 og er ventet ferdigstilt våren/sommeren Mulighetsanalysen skal behandles politisk og vil være grunnlaget for det videre arbeidet med områdeplanen. Stedsanalysen har sett på temaene historie, trafikk, bebyggelse, grøntområder og infrastruktur. Analysen har vært en skrivebordsjobb kombinert med en befaring i forbindelse med oppstartsmøtet. Vi har benyttet offentlig tilgjengelig informasjon samt informasjon mottatt fra Vennesla kommune. Mulighetsstudien vil foreslå en eller flere utbyggingsstrategier basert på funn og konklusjoner i stedsanalysen. Det har vært avholdt et folkemøte for beboerne på Moseidmoen. I møtet kom det flere innspill og syn i forbindelse med en eventuell fortetting på Moseidmoen. Det har i tillegg vært avholdt et møte mellom Vennesla kommune og potensielle aktører/eiendomsutviklere for Moseidmoen. Det er ønskelig å få både beboernes og eiendomsutviklernes syn på hvordan Moseidmoen kan utvikles i fremtiden. I de siste årene har det vært jobbet med enkelte fortettingsprosjekter. Noen er ferdig utviklet og utbygd, mens andre er under utvikling. Kommunen har anbefalt dem som er i prosess om å avvente til områdeplanen er ferdig/avklart. Figur 1 Analyseområde/planområdet 3/34

4 2. Plansituasjon Kommuneplan Dagens kommuneplan ble vedtatt i Kommuneplanen gjelder for perioden Formålet i kommuneplanen er i hovedsak bolig, noe forretning, næringsbebyggelse, LNFR og hensynssone naturmiljøverdier. Kommuneplanen er for tiden under revisjon. Det er ikke store endringer for Moseidmoen i forhold til gjeldende kommuneplan. Figur 3 Utsnitt av gjeldende kommuneplan Figur 2 Forslag til ny kommuneplanen som har vært på høring våren /34

5 Reguleringsplan Planområdet er stort og langt i utstrekning. Det foreslås å dele planområdet opp i 3 deler, en nordre del, en midtre del og sørlig del. Gjeldende plansituasjon er tatt ut fra Vennesla kommunes digitale kartløsning mai Nordlig del Gjeldende reguleringsplaner innenfor det nordlige området er Moseidstranda, Barnehage på Gnr. 23, Bnr. 1, Ringvegen 1-3 og Moseidmoen nordre del. Ringvegen er en nylig vedtatt reguleringsplan som legger til rette for 36 boenheter. Parkering er løst i parkerings Figur 4 Gjeldende plansituasjon nordlige del kjeller som det første prosjektet på Moseidmoen som har parkeringskjeller. I reguleringsplan for Moseidmoen nordre del, er det lagt opp til ca. 103 boenheter fordelt på enebolig, rekkehus, blokkbebyggelse og 4-mannsboliger. Reguleringsplan for Fjordparken ut mot elva har adkomst via Moseidmoen nordre del, men ligger utenfor planområdet. Moseidstranda er en reguleringsplan som regulerer et friområde. Reguleringsplan for barnehage GB 23/1 gjelder for det meste sør for Drivenesvegen (rødt formål), men planområdet strekker seg nord for rundkjøring (grønt formål). Planområdet midt Figur 5 Plansituasjon midtre del Det er 4 gjeldende reguleringsplaner innenfor områdets midtre del. For selve Kvadraturen gjelder Moseidmoen fra For industriområde gjelder reguleringsplan for Stemhei 5/34

6 industriområde. For to mindre områder gjelder reguleringsplan for Gnr. 23, Bnr. 307 og Gnr. 23, Bnr I en klagesak som ble avgjort av Fylkesmannen (vedtak datert ) stadfester Fylkesmannen at boliger er direkte plassert i reguleringsplanen. Det er telt 354 boliger i eksisterende reguleringsplan. Dette er et ca. tall basert på et papirkart da det er vanskelig å telle alle boliger nøyaktig. Sørlige del I planområdet gjelder 3 reguleringsplaner. Det er Drivenesvegen 43 (Gnr. 23 Bnr. 10) og Tønnevold Industriområde. I tillegg gjelder reguleringsplan for Moseidmoen for den sørlige delen av Kvadraturen, Askedalsvegen, Møntjønnåsen og Ravnåsevegen. Antall boliger for Askedalsvegen, Montjønnåsen og Ravnåsevegen inngår i samme reguleringsplan som kvadraturen, 354 boliger. Oppsummert om plansituasjon Figur 6 Plansituasjon sørlige del I det store og hele er formålet innenfor de aller fleste reguleringsplaner bolig. Innenfor reguleringsplan for Moseidmoen er formålet i tillegg til bolig, også service-, allmennyttig-, kontor og forretningsformål, friområde og lekeplass. Industriområdet Stemhei er regulert til industri. Innenfor Moseidmoen nordre del, er det mest sannsynlig bare regulert til bolig, veg, lekeplass og friområde. Sistnevnte er en reguleringsplan fra midten av 60-tallet og andre tegneregler gjaldt på denne tiden, slik at oversikten over formål må regnes som en antakelse. Stort sett alle reguleringsplaner (gamle og nye) som gjelder innenfor planområdet er ferdig utbygd. Det vil si at planenes utbyggingspotensiale sannsynligvis er fult utnyttet. Når det gjelder reguleringsplan for Moseidmoen, så vises det til Fylkesmannens vedtak i klagesak datert Fylkesmannen argumenterer for at boligene i planen er direkte plassert. Stort sett alle tomter hvor det er gitt anledning for en bolig, har en bolig i dag. Det vil si at utbyggingspotensialet også innenfor Moseidmoen er fult utnyttet. Dette gjelder sannsynligvis også for Moseidmoen Nord. Dersom det skal bygges mer på Moseidmoen, bør det utarbeides nye planer som legger til rette for ny utbygging/fortetting. 6/34

7 3. Bebyggelse Eksisterende bebyggelse kan deles inn i 3 områder. Nord for Bruvegen (Ringvegen) Det ene området er nord for Bruvegen. I nord og øst grenser boligområdet til Otra. I vest ligger Moseidjordene. Midt i området ligger Sønningshaugen som er et populært tur- og lekeområdet for barnefamilier. I sør ligger Bruvegen. Fra blokkene i Ringvegen går vegen videre nordvestover og kommer ut nesten ved rundkjøringen ved Drivenesvegen (vest i kartutsnittet). Fra Ringvegen går det også en liten veg som heter Lyngvegen, samt at Ringvegen er adkomst for boligområdet Fjordparken. Figur 7 Utsnitt av Vennesla kommune sin standard kartløsning Reguleringsplanen er fra 1964 og det er sannsynlig at boligene i dette området også er bygd i samme tidsrom. Området består av en blanding av blokker, rekkehus og eneboliger. Det er offentlig tjenesteyting på et område ned mot Bruvegen. Området er forholdsvis intakt i forhold til hva som ble regulert på midten av 60- tallet. Høyden på bebyggelsen varierer fra 1.5 etasjer til 3 etasjer eller mønehøyder mellom 7 og 12 meter. I området nordøst for rundkjøring er det bygget 2 nye leilighetsbygg med 4 etasjer. Nord for Bruvegen har man også et område (Fjordparken) som inneholder nyere bebyggelse fra tidlig 2000-tallet. Fjordparken inngår ikke i planområdet for områdeplanen. Det eksisterer i dag ca. 139 boenheter på Moseidmoen nord, inkludert 36 nye enheter fra Ringvegen 1-3 (siste nye prosjekt). For Moseidmoen nordre del, så virker antallet boenheter å ha vært stabilt over en lengre periode. Moseidmoen nordre del har flere lekeplasser, fotballbane og Sønningshaugen, alle med potensial som gode sosiale møteplasser. Området virker å være dekt for småbarnslekeplasser, kvartals- 7/34 Figur 8 Blokkbebyggelse i Ringvegen

8 lekeplasser og annet uteareal. I tillegg er de aller fleste eneboligtomter forholdsvis store, det er derfor greit med uteareal på de aller fleste tomter. Bebyggelsen er, som beskrevet ovenfor, ganske intakt i forhold til hva som ble regulert på midten av 1960-tallet. Av eneboligtomter som ligger ned mot Otra i øst, er maks utnyttelse i reguleringsbestemmelsene 15% av tomtas nettoareal. Med tomtestørrelser på rundt 1 daa, gir dette en utnyttelse på 150 m 2 bruksareal. Et bolighus med garasje ligger ofte over dette. Lenger sør på Moseidmoen er denne utnyttelsen økt til 25 %. Som figuren til høyre viser, passer deler av bebyggelsen ganske bra i forhold til reguleringsplan, mens bildet nederst til høyre viser en tomt hvor det er foretatt utbygging med en del høyere utnyttelse enn det reguleringsplanen legger opp til. Figur 9 Lyngvegen i Moseidmoen nord. Fotballbane og grillplass til venstre, rekkehus til høyre. Figur 10 Gammelt plankart ligger under, blå linjer er grunnkartet som viser situasjonen i dag 8/34

9 Kvadraturen Det andre området er Kvadraturen som avgrenses av Bruvegen i nord, Drivenesvegen i vest og Hunsøya og elva i øst. Området er bygd ut på tallet, sannsynligvis fra sør mot nord. Bebyggelsen innenfor Kvadraturen har stort sett en enhetlig bebyggelse i 1-5 til 2 etasjer. Det er enkelte leilighetsbygg med 3 etasjer ut mot Drivenesvegen i sør, ellers er det for det meste eneboliger og noen tomannsboliger. Andre formål innenfor Kvadraturen er noe industribebyggelse, forretninger, kontor, offentlig tjenesteyting og foreninger. Tomtene er firkantede med store hager og ofte hvite stakittgjerder som omkranser tomtene. En fortetting over tid har ført til at flere eiendommer er blitt delt i to og en ny bolig, frittstående eller som tilbygg, er blitt ført opp på den nye delen. En standard tomt på er på ca. 1 daa og består av en enebolig med garasje og romslig hage. Eiendommene varierer noe i størrelse, fra ca. 650 m 2 til rett over 1000 m 2. Der hvor eiendommene er blitt del i to, er det nødvendigvis blitt mindre hage. Litt avhengig av hva slags løsninger som er valgt for fortettingen, så får dette betydning for hvor mye hageareal det blir igjen på tomten. For noen er hage viktig, mens for andre teller en parkeringsplass til bilen mer enn en liten hageflekk. Kvadraturen mister sitt kvadratiske mønster sør for Wergelandsvegen. Her blir vegene mer svingete og går litt på kryss og tvers. Det er en del fine tomter ut mot elva i øst (Heiseldalsvegen). Reguleringsplanen er fra midten av 90-tallet og var den gang ment som verktøy for å kunne få klarere retningslinjer for den videre boligbyggingen på Moseidmoen. I bestemmelsene skal utnyttelsen ikke overskride 20 % av tomtens nettoareal (BYA=20%) for bolig, inkludert garasje. I forhold til hva som faktisk er bygd i dag, vil nok utnyttelsesgraden variere noe. På to forskjellige tomter varierer utnyttelsesgraden fra 22 % til rett i underkant av 30 %. Enkelte tomter med to boenheter eller flere, vil nødvendigvis ha en høyere utnyttelsesgrad. I bestemmelsene er det også satt krav om 1 parkeringsplass pr. bolig. I dag er dette kravet 3 plasser for småhusbebyggelse (kommuneplanen). I tillegg skal parkeringsplasser i dag regnes som en del av utnyttelsesgraden. Så for å ha samme størrelse på huset, samt 3 parkeringsplasser, vil nødvendigvis utnyttelsesgraden bli høyere. Figur 11 Oversiktskart Moseidmoen 9/34

10 Figur 12 Ca. BYA=22 % Figur 13 Ca. BYA=30% Figur 14 Eksempel på en tomt med 1 enebolig 10/34

11 Montjønnåsen, Askdalsvegen og Ravnåsvegen Det tredje området er Montjønnåsen, Askedalsvegen og Ravnåsvegen. Montjønnåsen og Askedalsvegen ligger nord for Moseidmoen skole, mens Ravnåsvegen ligger sør for skolen. Området ligger vest for Drivenesvegen og utenfor Kvadraturen. Bebyggelsen er stort sett spredt eneboligbebyggelse med store tomter, bygd på ca tallet. Høyden er stort sett det samme som kvadraturen, etasjer. For enkelte deler av Ravnåsvegen ligner dette på tomtene i Kvadraturen med forholdsvis store firkantede tomter med store hager. Rett sør for Askedalsvegen ligger Moseidmoen Idrettspark som er et viktig sosialt møtested for befolkningen i området. Figur 16 Askedalsvegen med Moseidmoen idrettspark Figur 15 Oversiktsbilde for Moseidmoen skole, idrettspark, Askedalsvegen, Montjønnåsen og Ravnåsvegen Figur 17 Montjønnåsen Figur 18 Ravnåsvegen 11/34

12 4. Fortetting Siden Moseidmoen ble bygd ut på tallet har det skjedd en utvikling i området. Dette er en utvikling som på mange måter skjer naturlig siden områder forandrer seg avhengig av hvilken tid man befinner seg i. Området endrer karakter avhengig av hvem som bor i området. I områder med en del eldre mennesker vil det ofte være et generasjonsskifte. Resultatet av et generasjonsskifte kan være at f.eks barnefamilier flytter inn. Barnefamilier har ofte andre krav til både bolig, uteareal og lekeområder og dette kan føre til oppussing, utbygging og vedlikehold av ute- og lekearealer. I de senere år er det blitt mer fokus på fortetting i områder som allerede er etablert og hvor all infrastruktur foreligger. Dette er positivt på mange områder, men reiser også en del utfordringer som f.eks bokvalitet, uteområder og trafikksikkerhet. Fortetting har ofte litt ulike mål. Det ene kan være foreldre som ønsker å fradele tomt til egne barn. Det andre kan være profesjonelle eiendomsutviklere som kjøper opp og fortetter med ønske om fortjeneste. Vennesla kommune opplever et stadig økende ønske om å fortette. Dette er på mange måter positivt så lenge fortetting skjer etter en plan og i et område hvor man mener fortetting er fornuftig. Det vil også være positivt å fortette i områder med etablert infrastruktur som veg, vann og avløp. Fortetting langs kollektivaksen er også et viktig argument og er med på å redusere behovet for privatbilen, samt å bygge opp grunnlaget for et bedre kollektivtilbud. Fortetting uten en plan kan gjøre til at man mister en opprinnelig struktur, noe som kan gjøre til at et område oppfattes som rotete og uten struktur. Kvaliteter som gode møteplasser og lekeplasser kan forsvinne og trafikkfarlige gater som følge av økt trafikk, kan bli resultatet. Fortetting og tall på Moseidmoen Moseidmoen er et område som ligger sentralt i forhold til sentrum, det ligger godt til rette i forhold til offentlig infrastruktur som veg, vann og avløp og det ligger tett opp til kollektivaksen for buss. Området innehar mange kvaliteter og en struktur som det er viktig å ivareta for fremtiden. Moseidmoen er også et kjent boligområde i Vennesla og utenfor Vennesla sin kommunegrense. Hunsfoss fabrikker var lenge en viktig bedrift i Vennesla og hvor mange arbeidere bodde på Moseidmoen. Det er foretatt en telling for hele planområdet med utgangspunkt i gjeldende detaljreguleringsplan for Moseidmoen nordre del (vedtatt i 1964) og Moseidmoen vedtatt Det er lagt til grunn at boligene i planen har vært direkteplassert i reguleringsplanene (se utsnitt til høyre nedenfor). Det vil si at antall boliger som reguleringsplan fra 1964 og 1992 viser, var det faktiske antall boliger på disse to tidspunktene. 12/34

13 For Moseidmoen Nordre del teller man 103 boenheter. Det ser ut som det har vært lite fortetting i dette området, slik at tallet 103 boenheter også gjelder i dag (fortettingsprosjekt for Ringvegen 1-3 fra 2015 kommer i tillegg). Byggesaker i dette tidsrommet er ikke gjennomgått, så overnevnte er bare en antagelse. Dagens bebyggelse i grunnkartet passer stort sett bra med omriss av bebyggelsen i plankartet. For Moseidmoen (kvadraturen) inngår reguleringsplan fra Her inngår også Askedalsvegen, Ravnåsvegen og Montjønnåsen. Ved å telle antall boliger i planene, samt ta høyde for antall boenheter der planene har lagt opp til leilighetsbygg og blokkbebyggelse, så kommer man til 354 boenheter. Ved å telle antall boenheter i dag, kommer man til 429 enheter. Her det selvfølgelig noen usikkerhetsmomenter. Det er ikke alt i nevnte reguleringsplaner som er like lett å telle, men vi tror vi får frem et omtrentlig bilde som sier ca nye boenheter siden Ca. 110 enheter fordelt på 25 år gir 4.5 nye boenheter pr. år innenfor planområdet Moseidmoen. Det presiseres at det ikke er gjennomgått byggesaker for nevnte periode. Figur 20 Her er det bygd en ny bolig på tomten. Antall enheter på planens vedtakstidspunkt Dagens tall basert ut i fra kommunens kartløsning/grunnkart. Moseidmoen (nordlige del) Reguleringsplan fra (1964) 139 (2017) (inkluderer fortettingsprosjekt fra 2015) Moseidmoen, inkluderer 354 (1992) 429 (2017) kvadraturen, Askedalsvegen, Ravnåsvegen og Montjønnåsen Totalt nye enheter. Fra 1992 og frem til i dag (25 år) har det kommet 4.4 nye boenheter pr. år. Tabell 1 Figur 19 Utsnitt av reguleringsplan fra Viser plassering av bolig og et uthus på tomten. Sannsynligvis direkteplassert. Figur 21 Utsnitt av reguleringsplan for Moseidmoen (Kvadraturen) 13/34

14 Annen fortetting Av nye boliger som har kommet til ved fortetting, inngår prosjektet nord for rundkjøring som er bygd nylig, samt noen mindre reguleringsplaner som er vedtatt ut på 2000-tallet. Fortettingsprosjekter som er ført opp i den siste tiden, er moderne prosjekter som ligger i utkanten av et etablert boligområde og står godt på egne bein. Fortetting inne i Kvadraturen gir litt forskjellige resultater avhengig av hvem som fortetter og hva som er viktig for den enkelte. For noen er mest mulig grønt viktig, mens for andre er en ekstra parkeringsplass viktig. Innenfor Kvadraturen har vi sett på fortettingsprosjekter hvor vi mener at tomtenes opprinnelige kvaliteter er opprettholdt og prosjekter hvor det er det motsatte. Fortettingsprosjekter hvor man har forsøkt å plassere bebyggelse og parkering konsentrert Figur 22 Detaljregulering for Ringvegen 1-3 til ytterkanten av tomten (nærmest adkomst) og grøntområder på resten fører til at områdets opprinnelige kvaliteter opprettholdes og oppleves som positivt, mens prosjekter hvor bebyggelse og parkering tar opp store deler av tomten og det som blir igjen av grønne arealer blir smått og lite funksjonelt, oppleves som negativt. Utfordringene med enkelte fortettingsprosjekter blir derfor at grønne arealer forsvinner og barn som ønsker å leke må ut av eiendommen for å finne lekearealer. Figur 23 Her er det bygd en ekstra boenhet. (Lyseblå linjer er dagens bebyggelse) Figur 26 En standard eneboligtomt Figur 25 Lite grøntareal Figur 24 Grønt areal, selv med fortetting 14/34

15 5. Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner I følge Askeladden er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. I følge innspill fra Vest-Agder fylkeskommune, vil det være nødvendig med en befaring før man kan ta stilling til eventuelle arkeologiske registreringer. Fylkeskommunen sier at det ifølge skriftlige kilder skal ligge en gravhaug i området. Kulturmiljø Boligområdet Moseidmoen representerer en utbygging på 50 og 60 tallet og hvor området framstår som relativt intakt den dag i dag. Dette gjelder spesielt det kvadratiske rutemønsteret som preger den store deler av Moseidmoen. Rutemønsteret virker ut å være intakt for store deler av Moseidmoen. Området var bosted for mange arbeidere tilknyttet Hunsfoss fabrikker. Selv om det har vært foretatt noe fradeling og utbygging i enkelte deler av Moseidmoen, fremstår området med en helt spesiell verdi som en fortelling av tidsperiode og en kvalitet som «et boligområde man ikke finner mange andre steder». På folkemøtet forteller folk hvordan man treffer naboen eller andre folk rundt på Moseidmoen og slår av en prat. Moseidmoen er regulert til bolig i detaljreguleringsplan for Moseidmoen og uttalt hensikt med reguleringsplan fra midten av 90-tallet har vært fortsatt bolig og at fortetting skal kunne styres etter noen tydeligere prinsipper. Et boligområde som Moseidmoen kunne vært vurdert som bevaringsområde, men dette har kommunen ikke ønsket. Det er heller ikke ønskelig i fremtiden å bevare området, men å styre hvor fortetting kan foregå innenfor området. Figur 27 Kartutsnitt fra Askeladden (Riksantikvaren) 15/34

16 6. Grønnstruktur Moseidmoen er omkranset av elva i nord, øst og sør. I vest ligger Moseidheia med Moseidvarden som høyeste punkt på 319 m.o.h. Det ligger store og flotte friluftsområder med Moseidvarden og Naspevarden på Drivenesheia, ca. 10 min kjøring fra Moseidmoen. Planområdet inneholder enkelte grøntområder, slik som Sønningshaugen, lekeområder og strandområder langs med elva, både nord, øst og sør. Det er ikke laget noen overordnet grønnstruktur for området i dag. Enkelte grønne flekker i området kan dermed bli bygd ut dersom ingen ser verdien av dem. Gjennom en overordnet grønnstruktur vil de grønne områdene få en forsterket betydning for området og hvilken funksjon disse områdene kan få for et boligområde. Moseidmoen Nordre del Her har man blant annet Sønningshaugen som en viktig og markert kolle i landskapet. Sønningshaugen er offentlig eiet. Videre er det 6 områder som er avsatt som lekeplasser i gjeldende reguleringsplan for Moseidmoen Nordre del. Helt nord er det også en fotballbane. Eierskap og opparbeidelse er for enkelte av områdene usikkert, men de aller fleste her fremstår som velholdte og ivaretatt. Figur 28 Analyse grønnstruktur 16/34

17 Moseidmoen (Kvadraturen) Innenfor Kvadraturen er mye av det grønne på den enkelte private tomt og ikke allment tilgjengelig. I reguleringsplan for Moseidmoen er det regulert 4 områder for lekeplass. Disse 4 områdene er sannsynligvis i offentlig eie. I forhold til hvor stort området er, vurderes det som lite lekeareal for beboere i Kvadraturen. Grunnen for dette vil man antageligvis finne tilbake til tiden hvor området ble bygd ut. Siden hagene var store og vegene lite trafikkerte, ble dette også lekearealet for barn og unge. De fleste av de regulerte lekeplassene fremstår som lite vedlikeholdt. Mot industriområdet i øst (Stemhei) er det i dag en grønn buffersone som skjermer for innsyn og reduserer litt støy. Figur 29 Lekeplass Ringvegen (Moseidmoen Nordre del) Moseidmoen sør, sørlige del av kvadraturen, Ravnåsvegen m.m. I den sørlige delen av Kvadraturen finner man 1-2 lekeplasser, blant annet i Tjønnvollvegen. Det ligger to lekeplasser fordelt på Montjønnåsen og Montjønntoppen. For Ravnåsvegen og Askedalslia, er det Moseidmoen skole og idrettspark som vil ligge nærmest. I tillegg har man en akebakke på innsiden av Moseidmoen idrettspark. Vedlikeholdet på lekeplassene er varierende. Dette inntrykket får man fra beboerne også. Figur 30 Lekeplass Tjønnevollvegen (Sør i kvadraturen) Oppsummering grønnstruktur Det er potensiale for en videreutvikling av grønnstrukturen innenfor planområdet. Det er ikke sikkert det er nødvendig å opparbeide flere områder for lekeplasser og sosiale møteplasser, men de plassene som er satt av til dette formålet i dag, bør fikses opp og gjøres mer tilgjengelige. Adkomsten til områdene bør rustes opp, Figur 31 Lekeplass Moseidmoen skole 17/34

18 slik at dårlig trafikksikkerhet ikke blir et argument for ikke å benytte seg av dem. I årenes løp så har det vært foretatt mindre fortetting, for eksempel innenfor Kvadraturen, konsekvensen har i mange tilfeller vært mindre grøntareal. Når bebyggelsen spiser seg på de grønne områdene, så blir disse mindre funksjonelle og attraktive. Med tiden tar vegetasjon over og lekeplassene kan miste sin verdi som et lekeområde. 18/34

19 7. Trafikk Vegnettet funksjon, standard og trafikkmengder. Moseidmoen nås fra flere retninger. To adkomstveger i nord - en er fra øst og Vennesla sentrum (Bruvegen), den andre fra vest og Drivenesheia (Drivenesvegen). Samt to adkomstveger fra sør - enten via Ravnåsvegen eller Drivenesvegen. Drivenesvegen fortsetter sørover til Fv.405 Venneslavegen på Vikeland (ved jernbanestasjonen). Ved Moseidmoen skole og idrettspark kommer Fv.7 Ravnåsvegen opp fra sørvest. Strekket på Drivenesvegen mellom rundkjøring Bruvegen og krysset med Ravnåsvegen er kommunal veg. Hovedvegnettet for biltrafikk er stort sett bra og oversiktlig. Det er noen utfordringer på Bruvegen med utflytende kryss og kjørebaner, samt kryssutforming ved adkomst til Moseidmoen skole og idrettsanlegg. Kapasiteten er pr. dags dato god. Det er ikke tegn til overbelastning på eksisterende vegnett. Utfordringene er mer knyttet til tilbud til gående og syklende, hastighet og trafikksikkerhet. Fv.454 Drivenesvegen/Bruvegen er vest for Moseidmoen er en tydelig gjennomfartsveg med ensidig gang- og sykkelveg på sørsiden og begrenset bebyggelse med få direkte adkomster. Øst for rundkjøringen er vegen omkranset av boliger, et fåtall av disse har direkte adkomst fra fylkesvegen. Her er det ikke noe tilbud til gående og syklende (annet enn brede vegskuldre) før rett før bruen der det er ensidig fortau på sørsiden av vegen, forbundet med fortau over bruen og gang- /sykkelveg på sentrumssiden. Vegen er tidvis svært bred (13 meter) og bildominert. Store utflytende asfaltareal rundt butikken og brannstasjonen. Figur 32 Eksisterende vegnett 19/34

20 Fv.7 Drivenesvegen er en relativt bred (8,5 m) forbindelsesveg uten tilbud til gående og syklende (annet enn brede vegskuldre), bortsett fra et kort ensidig fortau forbi butikken. Vegen har flere direkte avkjørsler. Fv.7 Ravnåsvegen er en svingete, smalere veg med gang- og sykkelveg på vestsiden og flere direkte adkomster. Opp mot krysset med Drivenesvegen forsvinner gressrabatten mellom g/s og kjørebanen og den får utseende mer som et fortau. Drivenesvegen (kommunal veg, mellom Fv.454 og Fv.7) en relativt bred (7 m), lang og rett forbindelsesveg med mange kryss og direkte adkomster. Vegen har hovedsakelig bredt (2,5-3 m) ensidig gang-/sykkelveg på østsiden. Dette er avskilt fra vegbanen med en smal rabatt i nordenden, fortauskant i sørenden og autovern resten, med mange brudd av sideveger og private avkjørsler. Generelt usymmetriske / forskjøvne kryss. Boligvegene inne i Kvadraturen er generelt smale (4-6 m) og uten eget tilbud til gående og syklende. Kryssene er utformet i særegne ruter både internt og mot Drivenesvegen og Bruvegen, noe som gir god svingeradius for biler, men lang krysningsavstand for gående og syklende. Det er noe gateparkering, selv om de fleste boligene har parkering på tomten. Eidsvollvegen (østre del) og Haakon 7. veg skiller seg ut som bredere (9 og 8 m). Hunsfosvegen og Tjønnvollvegen har varierende vegbredder. Enkelte veger i nordenden er stengt for gjennomkjøring. Figur 33 Bilder fra Kvadraturen på Moseidmoen 20/34

21 Boligvegene på utsiden av Kvadraturen er også generelt smale og uten eget tilbud til gående og syklende. Ringvegen i nord og Askedalsvegen i sør er noe bredere, Ringvegen vestre del har ensidig fortau på vestsiden og opp til Moseidstranda. Flere kryss er utflytende. Stemhei er adkomstvegen til Moseidmoen Industriområde, men også en boliggate med flere direkte adkomster - vegen er smal med ensidig fortau på østsiden, men utflytende mot krysset med Bruvegen. Det er generelt svært begrenset med restriksjoner på fremkommeligheten for bil. Noen mindre veger er stengt for gjennomkjøring, flere av disse ble observert med åpne porter eller tegn på at stengingen ikke alltid overholdes. Infrastruktur for gang og sykkel er begrenset til en sti langs Moseidmoen Industriområde og en kort strekning i nordenden av Strøymsvegen, østenden av Askedalsvegen (nord) og i forlengelsen av Heisedalsvegen, i tillegg til noe gang- og sykkelveg og fortau beskrevet ovenfor. Disse gang-/sykkelvegene er hovedsakelig etablert ved å stenge for gjennomkjøring for kjøretøy. Gangfelt i området er i stor grad ikke til tilfredsstillende standard, og mange har trolig ikke gangtrafikkmengde nok slik at de øker heller enn reduserer risikoen for trafikkulykker (gir falsk trygghet for fotgjengere). Flere er i tillegg slitte, svært lange og uten repos / landingsområde på endene. Trafikkmengde Nasjonal Vegdatabank (NVDB) angir årsdøgntrafikk (ÅDT) på Fv.454 Drivenesvegen/Bruvegen som 1950 vest for Moseidmoen og 6150 mot Vennesla sentrum. For Fv.7 Drivenesvegen / Ravnåsvegen oppgis ÅDT på henholdsvis 1000 (vest) og 4250 (øst). Basert på dette estimeres trafikkmengde på Drivenesvegen gjennom Moseidmoen til å være ca i nord og 3500 i syd, muligens med lavere trafikkmengde på midten. Dette innebærer at kapasitet ikke er et problem i dagens situasjon. Figur 35 Trafikkmengder Figur 34 Trafikkmengder 21/34

22 Gang og sykkeltilbud Dagens tilbud til gående og syklende i Moseidmoen er mangelfull og oppdelt. En kort vurdering av hovedaksene gjennom og ut av Moseidmoen er følgende: Fv. 454 Bruvegen / Drivenesvegen: Gang-/sykkelveg et kort stykke vestover (og mot nytt boligfelt Smååsane), men ingenting langs den viktige traséen mot Vennesla sentrum (bortsett fra et kort stykke nærmest brua). Bredt og udefinert vegtverrsnitt. Problemområde for myke trafikanter nær brua med utflytende/udefinert asfaltareal, utflytende kryss, blanding av parkering og gang-/sykkelareal, gangfelt og bussholdeplass uten repos. Drivenesvegen: Viktig forbindelse for kollektiv og syklende/gående gjennom Moseidmoen. Ensidig gang- og sykkelveg med varierende grad (og form på) adskillelse fra kjørebanen, veldig mye brudd pga. sideveger og adkomster. Syklende (og gående) må vike for trafikk fra sideveger. Mange gangfelt, flesteparten opphøyd noen virker lite brukt, kan vurderes fjernet (trafikksikkerhet). Observert parkering i gang- og sykkelvegen, samt plassering av busslomme som tilsier at bussen stopper i gang- og sykkelvegen. Fv. 7 Drivenesvegen: Viktig forbindelse mot stasjonen og bussholdeplasser langs Venneslavegen (samt hovedsykkelrute til Kristiansand), ingen provisjon for syklende og gående bortsett fra korte fortaustumper ved kryssene med Ravnåsvegen og Tjønnvollvegen. To gangfelt, der i hvert fall den ene bør vurderes fjernet pga. lite bruk (trafikksikkerhet). Moseidmoen selv er flat og godt egnet for gange og sykling, mens området rundt er tidvis mer kupert. Rekkevidden for gående og syklende er presentert. Rekkeviddevurderinger viser at Vennesla sentrum kan nåes med minutters gange, mens stasjonen og bussholdeplasser langs Venneslavegen kan nåes med 30 minutters gange. På sykkel kan de samme målpunktene nåes på 10 minutter fra de fleste deler av Moseidmoen, og størsteparten av Vennesla og omegn kan nåes innen 20 minutters sykling. 60 minutter sykling i medium tempo vil ta deg til utkanten av Kristiansand, og med raskt tempo inn i byen. 10 min 60 min Figur 35 Rekkevidde gange minutter (Kilde: Sykledit.no) 22/34

23 Trafikksikkerhet Det er registrert elleve ulykker i perioden fra 2008 til Det er ikke registrert noen dødsulykker, men to ulykker som medførte alvorlige skader. Over halvparten av ulykkene involverte motorsykkel, og rett under halvparten fotgjengere. Alle fotgjengerulykkene skjedde ved kryssing av veg og fant sted på fylkesveg (både på og utenom gangfelt). Fartsgrensene er 50 km/t på gjennomfartsvegene, unntatt for Fv.454 Drivenesvegen som er 60 km/t, og 30 km/t på de resterende vegene (hovedsakelig 30 sone). Fartsreduserende tiltak (fartshumper) ved de fleste innkjøringer til boligområdet og ved interne kryss. Opphøyde gangfelt langs Drivenesvegen (skiltet som hump). Registreringer på Drivenesvegen gjennomført av kommunen viser en gjennomsnittshastighet her på km/t, med 85-persentilen mellom km/t og maksimal målt hastighet på km/t. Hastigheten virker å være høyest på ettermiddag og kveld, samt torsdag og fredag. Dette innebærer at fartsgrensene stort sett overholdes, men at det er noe råkjøring med svært høy hastighet. Trafikksikkerhetsmessige problempunkter og -strekninger som er identifisert: Endepunkt bru på Bruvegen brå slutt på «fortau» Krysset Bruvegen / Stemhei / Ringvegen utflytende kryss Krysset Bruvegen / Eidsvollvegen utflytende kryss Bruvegen manglende tilbud til gående og syklende langs hovedrute mot sentrum Drivenesvegen for dårlig tilbud til gående og syklende langs hovedrute, mange brudd på gang- og sykkelveg, skoleveg Krysset Drivenesvegen / Askedalsvegen utflytende kryss, skoleveg Krysset Drivenesvegen / Ravnåsvegen utflytende kryss, trafikkdominert, skoleveg (Krysset Drivenesvegen / Tjønnvollvegen stigning, dårlig geometri og sikt) Figur 36 Trafikksikkerhetsmessige problempunkter og -strekninger 23/34

24 Parkering Selv om de fleste boligene har parkering på egen tomt, ble det observert noe gateparkering i boliggatene. Dette kan være problematisk mtp. de smale gatetversnittene og trafikksikkerhet for myke trafikanter, men har samtidig en fartsreduserende effekt. Dette er ikke et problem som ofte rapporteres til kommunen. Det er noe offentlig parkering i området, men dette er knyttet bruk, f.eks. til menighetshuset, den gamle brannstasjonen og barneskole/idrettsanleggene. Det er en liten parkeringsplass ved Moseidstranda. Det er fortalt at ved enkelte fotballkamper for Vindbjart er det et komplett parkeringskaos og biler som står alle veger. Begrenset med parkeringsrestriksjoner - langs Hunsfosvegen mot elven (ingen parkering), vestre del av Haakon 7. veg (ingen parkering mellom på hverdager og lørdager, på søndager), nedre del av Tjønnvollvegen (ingen parkering) og Moseidvegen (som også er blindveg / gjennomkjøring forbudt). Kollektiv Området dekkes av to busslinjer: 30 Kristiansand Strai - Vennesla, to avganger i timer i rush, 1 avgang i timen utenom rush og i helgen, ca på hverdager, noe kortere i helgen. 34 Vennesla lokalrute / skolebuss (for Vennesla skole, Vennesla ungdomsskole, Moseidmoen skole, Vennesla videregående skole), med seks avganger om dagen på uke-dager, morgen og ettermiddag. I tillegg går Kristiansandlinje 31/D31 (Vennesla Kristiansand) og lokalbusslinje 173 (Engesland/Iveland Vennesla) forbi Vennesla med stopp i Vennesla sentrum og langsmed Venneslavegen øst for området. Buss 31 går hvert kvarter i rush og hver halvtime eller time utenom rush, i tillegg går direkteruten D31 to avganger mot Kristiansand på morgenen slik at det total er syv avganger mellom 7.00 og Buss 173 har tre avganger om morgenen mot Vennesla og seks på ettermiddagen motsatt veg. Alle driftes av Agder Kollektivtransport (AKT). Registreringer av påstigende på buss 30 (og 34 der de deler trasé/holdeplass) gjennom Moseidmoen viser at mens holdeplassene Moseidmoen / Per Gynts veg og Drivenesvegen / Ravnåsvegen har relativt høyt antall påstigende (over 20 per dag), så er de andre holdeplassene begrenset brukt. 24/34

25 Bussholdeplassene er hovedsakelig busslomme av varierende standard (der bussen kjører til siden for å stoppe). Flere har ikke tydelig adskillelse fra gang-/sykkelveg eller vegskulder. Enkelte har leskur, men de fleste har ikke ventefasiliteter, mange heller ikke opphøyet venteareal. Flere bussholdeplasser i Ravnåsvegen har kantstopp. Flere av bussholdeplassene i Drivenesvegen er plassert slik at bussene stopper oppå gangfelt. Bussholdeplassene er tett plassert gjennom området (med avstander på m), som vist nedenfor. Dette er svært kort, slik at det er noe potensiale for reduksjon i antall holdeplasser for å redusere reisetiden, også mtp. at enkelte er svært lite brukt. 25/34

26 8. Medvirkning I forbindelse med mulighetsstudien, har det vært avholdt et møte med potensielle utbyggere og et møte med beboerne på Moseidmoen. Utgangspunktene med disse møte har vært å få deres syn på planarbeidet, utfordringer (både positive og mindre positive), samt å få et inntrykk av hva som er viktig for beboerne. Møte med utbyggere 16 mars 2018 ble det gjennomført et møte med potensielle utbyggere. Som et utgangspunkt for hvem som ble invitert til dette møte, var innkomne innspill i forbindelse med oppstart og mulige utbyggingsønsker. 3 ulike utbyggere/aktører møtte opp. Kommunen/konsulent forklarte litt om status for planarbeidet, hvilke temaer som har vært sett på i stedsanalysen, samt en mulighetsstudie som vil komme med forslag til føringer for fremtidig utbygging. Det store temaet i planarbeidet for Moseidmoen, er hvordan og hvor skal man fortette. Det ble også sagt litt om fremdriften i prosjektet. Utbyggerne kom med sine ønsker for planarbeidet. Utbyggere gir uttrykk for at de har måttet vente en stund for å komme i gang med planarbeidet. Et prosjekt er kommet ganske langt i planleggingen. Det er ønskelig at områdeplanen skal gi stor forutsigbarhet. Utbygging langs Bruvegen og f.eks rundt Sønningshaugen, samt på Moseidjordene ble også diskutert. Møte med beboerne Det ble invitert til et folkemøte med beboere fra Moseidmoen 17 april Ca. 50 stykker møtte opp på kulturhuset i Vennesla. Det ble informert litt om planarbeidet, status, fremdrift og tema som gjennomgått. Det ble lagt frem kart om ulike temaer på flere bord. Her var det mulighet for å komme med innspill og forslag til planarbeidet. Bordene var utstyrt med tusjer i ulike farger, forskjellige små merkelapper som signaliserte ulike tema som den enkelte kunne klistre/skrive på der man mente det aktuelt. F.eks møteplasser som ble benyttet. Her følger en punktvis oppsummering av innkomne innspill under folkemøte: Bebyggelse Mot fortetting inne i Kvadraturen, praktikant bolig er lite smutthull. Fortetting langs med hovedaksene er ønskelig, husk sol/skygge. 26/34

27 Beholde høydene på husene i Kvadraturen. Det er ingen sosiale møteplasser på Moseidmoen Det er ønskelig med retningslinjer på estetisk byggeskikk Flere mennesker kan gi flere ulykker Tvinge folk til å klippe hekker. Legger man opp til en variert bebyggelse, så legger man opp til en variert gruppe med beboere. Trafikk Foreldre kjører barn til skolen, det oppfattes som utrygt å ferdes på gang-/sykkelvegen. Ønske om sti mellom bebyggelsen og Stemhei industriområde. Det er viktig å bevare vegetasjonen som buffer mellom bebyggelsen og industriområdet Strøymsvegen blir brukt både av bilister og syklende som et alternativ til Drivenesvegen. Det er ønske om belysning i gatene i kvadraturen. VA Vann og avløp er ikke tatt tak i sør for Håkon 7. veg. Grønnstruktur Nye turstier utenfor planområdet Ønske om en sti langs elva. Der finnes en gammel trase som er delvis gjengrodd Mer tilgjengelig badeplass Offentlig parkering i tilknytting nye tur og møteplasser Ønske om en ny badeplass mot øst i elva. Hovedkonklusjon etter møte med beboere Etter folkemøtet sitter man igjen med 3 klare ønsker fra beboerne. Dette gjengis nedenfor som en slags konklusjon etter møtet og som vil bli en viktig føring for det videre planarbeidet. 27/34

28 1. Det var en klar formening om at man ikke ønsket fortetting i Kvadraturen, men ute langs hovedaksene og da for det meste i Bruvegen. Det bør være en sol/skygge analyse som kan si noe om høyde på bebyggelse og eventuelle konsekvenser for nærliggende bebyggelse i forhold til sol og skygge. 2. Økt fokus på trafikksikkerhet og fokus på trygge skoleveger var viktig. 3. Nye turstier og turområder langs med elva 28/34

29 9. Utbyggingsstrategier Etter en analyse av ulike temaer, vil Rambøll anbefale at utbygging kan deles opp i 4 alternative utbyggingsstrategier. Utbyggingsstrategiene er satt med utgangspunkt i å bevare den mest typiske bebyggelsesstrukturen som Moseidmoen er kjent for. Som en hovedanbefaling, mener vi at fortetting i området kan gjennomføres uten at nevnte bebyggelsesstruktur berøres. Ved å fortette langs med hovedaksene, vil avstanden til blant annet kollektiv være minimal. Langs hovedaksen er eksisterende bebyggelse noe fragmentert og nevnte bebyggelsesstruktur er ikke så tydelig som lenger inn i området. Anbefalt utbyggingsstrategi er rangert i stigende rekkefølge med nr. 1 som første anbefaling. Det er en anbefaling å starte med området langs Bruvegen i nord (utbyggingsstrategi nr. 1). En fortetting i dette området vil gi området som helhet et ansiktsløft. Det vil stramme opp de trafikale forholdene, det ligger nærme Vennesla sentrum, og det ligger godt til rette for bruk av gange og sykkel. Fortetting langs Bruvegen er et mer konkret område å ta stilling til, mens fortetting i den sørlige delen av Kvadraturen eller f.eks. Askedalsvegen (utbyggingsstrategi nr. 2) er et stort område som krever mer planlegging. En plan for fortetting vil være viktig for at eksisterende boliger skal oppleve forutsigbarhet og ikke miste viktige bokvaliteter. Utbyggingsstrategi nr.2 ligger nærmere jernbanestasjonen på Vikeland, men ligger lenger unna Vennesla sentrum. Drivenesvegen i sør opp mot Vikeland (Jernbanestasjonen) er smal, svingete og uten fortau eller gang-/sykkelveg. Utbyggingsstrategi nr. 3 og 4 vil kreve, henholdsvis, omdisponering av dyrka mark og at Kvadraturen kan bli utfordret. Strategi nr. 3 og 4 anbefales å ligge som reserve litt frem i tid. Figur 37 Forslag utbyggingsstrategier 29/34

30 Uansett valg av utbyggingsstrategi, vil tema som trafikk og grønnstruktur gå igjen i alle utbyggingsstrategier. Dette er tema som vil komme alle til gode og gjøre at området som helhet blir et bedre boområde. Nedenfor beskrives anbefalt strategi innenfor nevnte tema trafikk og grønnstruktur og de 4 forskjellige utbyggingsstrategiene. Trafikk Trafikksystemet bør oppgraderes, både av hensyn til bilister, gående og syklende, men spesielt mtp. på trafikksikkerhet og å tilrettelegge for myke trafikanter. Det vurderes ikke å være kapasitetsproblemer med dagens situasjon, og en utbedring av trafikksikkerhet og tilbud til gående og syklende vil ikke medføre kapasitetsproblemer. Foreslåtte utbyggingsstrategier vurderes ikke å medføre kapasitetsproblemer per se, men dette må vurderes nærmere, spesielt mtp. enkeltpunkter som kryss. Dette vil avhenge av planlagt utbygging og tilkobling til eksisterende vegnett, det kan eventuelt settes inn ulike tiltak dersom det blir nødvendig. Figur 38 Bruvegen Som en hovedanbefaling på trafikk bør det være tydeligere skille mellom bilister og myke trafikanter. Dette gjelder spesielt i Bruvegen hvor vegbane, fortau, skulder og kryss flyter i hverandre. Ellers bør hull i gang-/sykkelvegnettet tettes igjen, og dette nettet bør være gjennomgående, og i en gjennomgående standard, gjennom hele området. Dette gjelder spesielt Bruvegen, samt Drivenesveien forbi Moseidmoen. Videre bør det etableres en gang-/sykkelveg langsmed Fv.7 Drivenesvegen mot Vikeland (som kobles til eksisterende gang- og sykkelvei langs Venneslavegen). Selv om denne vegstrekningen ligger utenfor planområdet, vil den være viktig for trafikksikkerheten for reisende til/fra planområdet og for å få «flere gående og syklende» i Vennesla kommune. Det bør vurderes forkjørsregulering av Drivenesvegen, som inkluderer gang- og sykkelvegen. Dette vil føre til en bedre situasjon for syklende og gående på gang-/sykkelvegen der trafikk fra sidevegene må vike for både biler og syklister. Sikt i kryss må utbedres, samt avkjørsler flyttes fra Drivenesvegen til sidevegene Figur 39 Gang-/sykkelveg langs med Drivenesvegen 30/34

31 så langt som mulig. I tillegg bør en indre gang- og sykkelrute gjennom Kvadraturen etableres. Denne foreslås å følge, fra nord, Eidsvollvegen (som gangog sykkelveg på østre side) utbedret sti langs industriområdet Marcus Thranes veg Wergelandsveien Hunsfosvegen. Marcus Thranes veg (nord/sør) og Wergelandsveien (østre del) kan omgjøres til gang- og sykkelvei med tillatt kjøring til eiendom, sammen med flytting av adkomster til andre veger så langt som mulig (aktuelt for 10 av 17 avkjørsler). Hunsfosvegen må opprettholdes som kjøreveg, men merkes tydelig som skolevei med fartsreduserendetiltak. Ensidig fortau i nedre/vestre del mot Drivenesvegen bør vurderes. Som et hovedprinsipp på gang-/sykkelveg-standard, anbefaler vi at det legges opp til en vanlig gang-/sykkelvegløsning slik det allerede er langs deler av Drivenesvegen. Så langt som mulig bør denne ha rabatt mot kjørebanen. Langs Bruvegen kan fortau på nordsiden vurderes i tillegg. Vi ser det som et mer gjennomførbart prosjekt å tette hullene på dagens gang-/sykkelveg, samt å ruste gang- /sykkelvegen opp til en akseptabel standard, framfor å bygge nye sykkelfelt og fortau, ev. sykkelvei med fortau. Sistnevnte vil kreve mer vegbredde enn en gang-/sykkelveg. Sykkelfelt med fortau bør heller vurderes for Venneslavegen hvor trafikkmengden, både bilister, syklende og gående, er høyere enn på Moseidmoen. Kryssene Drivenesvegen/Ravnåsvegen og Drivenesvegen/Askedalsvegen, samt Bruvegen/Stemhei og Bruvegen/ Eidsvollvegen bør bygges om til å bli mindre trafikkdominert, mindre utflytende, lettere å lese for alle trafikanter, samt gi kortere kryssingsavstander for gående. Bussholdeplassene bør anlegges som kantstopp for både å bruke minst mulig vegareal, muliggjøre etablering av adskilt gang- og sykkelveg og virke hastighetsreduserende. Unntaket er utenfor skolen, der busslomme bør beholdes og utbedres til dagens standard, dette da skoleskyss ofte har lengre opphold på holdeplass. Kantstoppene må etableres med venteareal adskilt fra kjørebanen. Et av holdeplassene langs Drivenesvegen kan vurderes fjernet. Anbefaling trafikk: Tiltak rundt bedre gang- og sykkelnett og trafikksikkerhet bør gjennomføres uansett valg av utbyggingsstrategi. Et bedre trafikkmønster vil føre til økt bruk av gang og sykkel, samt bedre trafikksikkerheten for beboere, gjennomgangstrafikk og skolebarn. Grønnstruktur Grønnstrukturen bør gjennomgås på nytt for å sikre gode lekeområder, spesielt for de aller minste. Innenfor eventuelt nye opparbeidede områder, vil tilstrekkelig lekeareal være et krav som skal oppfylles. Innenfor eksisterende boligområder bør man se på plassering av offentlige lett tilgjengelige områder. Dersom Kvadraturen på Moseidmoen beholdes slik den er i dag og det ikke legges opp til fortetting, bør kommunen vurdere å gå inn med støtte for opparbeidelse av lekeplasser. Siden det ikke legges opp til utbygging, vil det 31/34

32 kunne være vanskelig å knytte rekkefølgekrav til opparbeidelse av lekeplasser. I utbyggingsområder vil opparbeidelse av lekeplasser være en del av den totale kostnaden i forbindelse med utbygging av området. Opprusting av eksisterende og eventuelt nye rekreasjonsområder vil gagne hele Moseidmoen. Her bør man se på sammenhenger mellom de ulike områdene, adkomst og tilgjengelighet. Sammenhenger, rundløyper og tilgjengelighet vil være viktige parametere i denne sammenhengen. Anbefaling grønnstruktur: Bør gjennomføres uansett valg av utbyggingsstrategi. En overordnet grønnstruktur bør være på plass i en områdeplan. Fremtidige detaljreguleringer skal løse detaljene innenfor de enkelte områdene. Vi mener at for Kvadraturen, så er sosiale møteplasser og lekeplasser for de aller minste en mangelvare. Ellers bør sammenhengende forbindelser mellom ulike rekreasjonsmål i området defineres slik som strandområder, sti langs med elva, Sønningshaugen og boligområdene. Utbyggingsstrategi nr. 1 Det bygges ut langs med Bruvegen fra og med brua over elva og fram til rundkjøring ved Drivenesvegen. Dette er en strekning på ca. 500 meter og en bredde på ca. 30 mellom vegkant i Bruvegen til vegkant i Håkon den 7 veg. Dette gir et mulig utbyggingsareal på 15 daa. Med samme utnyttelse som det er lagt opp til i det nye prosjektet nord for rundkjøring Drivenesvegen/Bruvegen, så kan man regne med ca. 200 nye enheter. Antall etasjer er 4. På motsatt side er det mulig å bygge nytt på en strekning på ca meter. Med samme antall etasjer vil dette kunne gi enheter. Med 4 etasjer får man en høyde på ca. 12 meter. Da vil Sønningshaugen delvis ligge skult bak bebyggelsen. Høyden på Sønninsghaugen er ca meter. Her bør man visualisere eventuelle konsekvenser, både i forhold til landskapet, men også for sol/skygge og øvrig bebyggelse. Bebyggelsen kan utformes til et sentrumsmessig preg. 1. etasje kan avsettes til næring/kontor/forretning med en tilstrekkelig etasjehøyde. For bebyggelse sør for Bruvegen, bør uteareal plasseres på sørsiden av bebyggelsen, mot Håkon den 7 gate. Bruvegen bør, som tidligere nevnt, rustes opp med tydeligere gateløp, kryss og parkering. Etablere gang-/sykkelveg på sørsiden av Bruvegen og fortau på nordsiden. Busstopp som kantstopp (stopp i vegbanen) og adkomster fra sideveg å langt som mulig. Bruvegen vil kunne få et sentrumspreg og bli en fin inngangsport til Moseidmoen boligområdet. På folkemøtet var det stort sett enighet om å fortette langs med Bruvegen framfor å fortette inne i Kvadraturen. Av innkomne innspill er det også flere ønsker om å fortette langs med Bruvegen. Enkelte som driver næring i området har også ytret ønske om fortetting i tilknytting til næringsbebyggelse. Anbefaling: Bør gjennomføres som prioritet nr. 1. Dette vil være det minst konfliktfylte å komme i gang med, samtidig som det vil gi hele området et ansiktsløft. En tydeligere struktur for trafikkløsningene vil føre til en bedring av trafikksikkerheten. Utvikling av området må også sees i forhold til kapasitet for skole og barnehage. 32/34

33 Utbyggingsstrategi nr. 2. Utbygging av den sørlige delen av Kvadraturen, Ravnåsvegen, Askedalsvegen og Montjønnåsen er også et godt alternativ. Det positive med dette området er at det ligger nært opp til skole og idrettsanlegg. Området har mye luft mellom boligene. Området kan fortettes med flere typer bebyggelse. Det er også kommet innspill om fortetting i dette området. Veger, kryss, fortau eller gang-/sykkelveger, lekeplass og sosiale møteplasser bør kunne opparbeides som en del av fortettingsprosjekter. Dette inkluderer utbedring av gang- og sykkelveg forbi skolen, utbedring av kryssene Drivenesvegen/Ravnåsvegen og Drivenesvegen/Askedalsvegen til å bli mer tilpasset myke trafikanter, samt utbedring av bussholdeplass utenfor skolen til dagens standard (busslomme bør beholdes mtp. skolebarn og lengre opphold). Bussholdeplassene bør vurderes samlokalisert i Drivenesvegen utenfor skolen (nordgående og sørgående). Videre bør det etableres gang- og sykkelvei langs Drivenesvegen mot Venneslavegen. Det bør være fokus på at fortetting skal skje etter en plan siden det er mange eksisterende boliger som kan bli skadelidende med en ustrukturert fortetting. Anbefaling: Fortetting i dette området kan ligge litt frem i tid siden det mest sannsynlig vil kreve noe mer planlegging enn utbyggingsstrategi nr. 1. Samtidig vil man kunne tillate fortetting i området dersom det skulle foreligge ønske om det. Utforming av planavgrensning og innhold må være med fokus på å beholde eksisterende bokvaliteter. Utvikling av området må også sees i forhold til kapasitet for skole og barnehage. Utbyggingsstrategi nr. 3 Det kan bygges ut på jordet nord for Drivenesvegen fv Dette er i dag et område som i kommuneplanen er avsatt til LNF. Området er tatt med i planområdet slik at det kan vurderes for utbygging gjennom en konsekvensutredning. Området er et stort og tilnærmet flatt areal med en størrelse på ca. 85 daa. Det kan bygges ut med flere forskjellige typer bebyggelse, grønnstruktur og veger. Utnyttelsen kan variere avhengig av hvor tett man ønske å bygge. Vennesla kommune har et minimum utnyttelse for beslag av jordbruksareal på 6 enheter pr. daa. Ved ca. 85 daa, vil dette gi ca. 500 boenheter. Vennesla kommune ønsker som et utgangspunkt å vurdere den østligste delen av jordbruksområdet til utbygging. Det renner ut en bekk i området som kan være en begrensning, men også en kvalitet. Deler av bekken er lagt i rør i dag som følge av jordbruksdrift. Deler av området har vært deponi for bark i forbindelse med Cellulosefabrikken på Hunsfoss, dette kan være en utfordring i forbindelse med utbygging. Adkomst til området kan være fra rundkjøringen, her er det en ledig arm. God adkomst til Bruvegen for gående og syklende må sikres. 33/34