GEO En Introduksjon til MatLab. For-løkker med og uten vektorer. Ada Gjermundsen. Institutt for geofag Universitetet i Oslo. 11.

Transkript

1 Institutt for geofag Universitetet i Oslo 11. september 2012

2 Eksempel 1: løkkevariabelen for j=1:4 disp(j)

3 Eksempel 1: løkkevariabelen Verdiene til løkkevariabelen fastsetter vi på begynnelsen av for-løkka I eksempelet vist på forrige slide har løkkevariabelen j verdiene 1, 2, 3 og 4 Første gang vi gjennomløper for-løkka er j=1, andre gang er j=2, tredje gang er j=3 og siste gang er j=4 Kommandoen disp(j) skriver verdien til j i kommandovinduet hver gang vi gjennomløper for-løkka

4 Eksempel 2: løkkevariabelen som indeks T=[ ]; % naar jeg skriver length(t) her, % er det i DETTE TILFELLET tallet 4 % som er antall objekter i T for j=1:length(t) disp(t(j))

5 Eksempel 2: løkkevariabelen som indeks Verdiene til løkkevariabelen fastsetter vi på begynnelsen av for-løkka. De er identiske med løkkevariabelverdiene i eksempel 1. Kommandoen disp(t(j)) skriver verdien til objekt nr. j i vektoren T i kommandovinduet hver gang vi gjennomløper for-løkka

6 Eksempel 2: løkkevariabelen som indeks Første gang vi gjennomløper for-løkka er j=1. Da skriver vi ut T(1) som er det første objektet i vektoren T og er lik 12 Andre gang vi gjennomløper for-løkka er j=2. Da skriver vi ut T(2) som er det andre objektet i vektoren T og er lik 14 Tredje gang vi gjennomløper for-løkka er j=3. Da skriver vi ut T(3) som er det tredje objektet i vektoren T og er lik 10 Fjerde og siste gang vi gjennomløper for-løkka er j=4. Da skriver vi ut T(4) som er det fjerde objektet i vektoren T og er lik 9

7 Eksempel 3: løkkevariabelen som indeks og funksjonsuttrykk for j=1:4 v(j)=j; >> v v =

8 Eksempel 3: løkkevariabelen som indeks og funksjonsuttrykk Første gang vi gjennomløper for-løkka er j=1. Vi lager en vektor v og sier at v(1)=1. Dvs. at det første objektet i vektor v er lik 1 Andre gang vi gjennomløper for-løkka er j=2. Da blir kommandoen inne i for-løkka v(2)=2. Dvs. at det andre objektet i vektor v er lik 2 Tredje gang vi gjennomløper for-løkka er j=3. Da blir kommandoen inne i for-løkka v(3)=3. Dvs. at det tredje objektet i vektor v er lik 3 Fjerde og siste gang vi gjennomløper for-løkka er j=4. Da blir kommandoen inne i for-løkka v(4)=4. Dvs. at det fjerde og siste objektet i vektor v er lik 4

9 Eksempel 4: løkkevariabelen som indeks og funksjonsuttrykk for j=1:4 f(j)=j^2; >> f f =

10 Eksempel 4: løkkevariabelen som indeks og funksjonsuttrykk Første gang vi gjennomløper for-løkka er j=1. Vi lager en vektor f og sier at f(1)=1ˆ2. Dvs. at det første objektet i vektor f er lik 1 Andre gang vi gjennomløper for-løkka er j=2. Da blir kommandoen inne i for-løkka f(2)=2ˆ2. Dvs. at det andre objektet i vektor f er lik 4 Tredje gang vi gjennomløper for-løkka er j=3. Da blir kommandoen inne i for-løkka f(3)=3ˆ2. Dvs. at det tredje objektet i vektor f er lik 9 Fjerde og siste gang vi gjennomløper for-løkka er j=4. Da blir kommandoen inne i for-løkka f(4)=4ˆ2. Dvs. at det fjerde og siste objektet i vektor f er lik 16

11 Eksempel 5: For-løkke vektor! C som løkkevariabel F overskrives for hvert gjennomløp % Konverterer temperaturer % fra Celcius til Fahrenheit for C=0:10 F=9/5*C+32; disp([c,f]) C og F verdiene lagres i % Konverterer temperaturer % fra Celcius til Fahrenheit C=0:10; for i=1:length(c) F(i)=9/5*C(i)+32; % bruker for aa skrive % C og F som kolonne disp([c,f ])

12 Eksempel 6: Indeksverdiene må være heltall og større enn null Til nå har vi brukt for-løkke variabelen både som indeks og i utrykket vi regner på. Dette kan vi ikke alltid gjøre Si at vi skal regne ut funksjonen f(x)=xˆ2, for mange x-verdier der x [-1 1] Indeksene til vektoren f kan ikke ha samme verdi som x, siden indeksene må være heltall og større enn 0 Enten... i=1; for x=-1:0.01:1 f(i)=x^2; i=i+1; %bare f er en vektor disp(f ) eller x=linspace(-1,1,100); for i=1:length(x) f(i)=x(i)^2; %baade x og f er disp([x,f ])

13 Eksempel 6: Indeksverdiene må være heltall og større enn null Si at vi skal regne ut funksjonen f(x)=xˆ2, for mange x-verdier der x [-1 1] Selvfølgelig mye enklere å bruker vektoroperasjoner og droppe for-løkka (men fokuset her var på indekser i for-løkker). Denne programkoden gir samme resultat: x=linspace(-1,1,100); f=x.^2; disp([x,f ])

14 Eksempel 7: Bytte om på rekkefølgen av objekter x = [ ] Bruk en for-løkke til å lage en vektor y som inneholder objektene i x, bare i motsatt rekkefølge dvs. y = [ ] x=[ ]; for i=1:length(x) y(i)=x(+1-i);