Oslo Det medisinske fakultet, UiO. Paradigmer i medisinsk utdanning

Transkript

1 Oslo 2014 Ingrid Os Studiedekan, medisin Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Ja visst gör det ont när knoppar brister. Varför skulle annars våren tveka? Karin Boye LMU-møte Det medisinske fakultet, UiO Arbeidsgruppe Studieplan Implementering Prosjektgruppe Modulgruppearbeid H : Den gamle studieplanen ble endret til integrert studieplan (preklinisk/paraklinisk/klinisk) (Oslo96), og med bruk av problembasert læring (PBL) i alle semestre (etterhvert noe modifisert) Pre 1996: Disiplinbasert studieplan; 2,5 år m/ prekliniske fag og 3,5 år m/ klinisk/parakliniske fag (18 terminer) Paradigmer i medisinsk utdanning Samhandlingsreformen Bedre folkehelse Forebygge Samhandle Hjelp nærmest mulig Autorisasjon umiddelbart etter avsluttet studium Frenk et al. Health professionals for a new century Lancet 2010; 376:

2 Det medisinske fakultet, UiO 2014: Revisjon (Oslo 2014), med mer vektlegging av faget i organiseringen, men fortsatt integrering. Inndelt i 8 moduler, mot tidligere12 semestre. 1996: Den gamle studieplanen ble endret til integrert studieplan (preklinisk/paraklinisk/klinisk) (Oslo96), og med bruk av problembasert læring (PBL) i alle semestre (etterhvert noe modifisert) Pre 1996: Disiplinbasert studieplan; 2,5 år m/ prekliniske fag og 3,5 år m/ klinisk/parakliniske fag (18 terminer) Bakgrunn for revisjon «Oslo 2014» Studieplanen var rigid. I prinsippet uendret i > 15 år Godt dokumenterte behov for endring i et enkelt fagområde vil medføre forandringer i hele studieplanen pga den integrerte strukturen Bakgrunn for revisjon «Oslo 2014» Ekspansjon av enkelte fagområde uten styring. Uhensiktsmessig omfang i enkelte fag Duplisering Manglende spirallæring Enkelte hull PBL-undervisning ressurskrevende Manglende eierskap til eget fagområde Fragmentering av fag Farmakologi 6 studieuker over 8 semestre Patologi 10,5 studieuker over 10 semestre Røntgen 3 studieuker over 4 semestre Allmennpraksis 13 studieuker over 11 semestre Hovedstruktur i revidert plan Andre integrerte kliniske modul Samfunns- og allmennmedisin, praksis Kliniske fag / parakliniske fag Den første integrerte kliniske modul Det friske mennesket 2

3 Høst 2014 implementering Eksempel modul 4: Nevrologi, ØNH, Øye Modul 1: SHS cellebiologi-humanbiologi Viktige endringer Læringsutbytte-basert Mer kliniske ferdigheter Elektive emner Prosjektoppgave utvidet til masterekvivalent Mindre problembasert læring Mer kasuistikk-basert og teambasert læring Integrering, men konsentrering av akademiske (basalmedisinske) fag Viktige endringer ellers Folkehelseperspektiv Forebyggende medisin Tverrprofesjonelt samarbeid Sykehjemsmedisin Globalt perspektiv KLoK veletablert, men utvikles kunnskaphåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring Læringsformer Gruppebasert læring Kasuistikkbasert (3.-6. år) Problembasert (1.-2. år) Diskusjonsgrupper/basisgrupper Visittgang i klinikk (3.-6. år) Kurs (laboratorie, disseksjon, kliniske ferdigheter osv) Utplassering i klinisk arbeid ( ?) Prosjektarbeid (KLoK) Flipped classroom problemløsninger E-læringsressurser Gjennom hele kliniske del tilgang til visitter/poliklinikk/sengepost 3

4 Læringsformer Simulerings-trening og ferdighetstrening Kullbasert læring Forelesning Teambasert læring E-læringsressurser Seminar Storklinikk Forelesninger uten forelesning? (Camtasia Relay) Tørrtrening Risikofritt for «pasienten» Ferdighetstrening Teamtrening Simulering Samhandling Kommunikasjon Klinisk ferdighetstrening Studentledet undervisning "The greatest way to learn something is to teach it; you really get tested" E-læring hva er det? En vid definisjon: Bruk av elektroniske media og informasjons- og kommunikasjonsteknologi i utdanning Professor Per Grøttum E-læring ved Det medisinske fakultet eksempler fra porteføljen Krav til kliniske ferdigheter Tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid Undervisningskompetanse E-læring Kommunikasjon 4

5 Klinisk ferdighetstrening Akuttmedisinsk kurs i 2 modul Kliniske ferdighetsenter Simuleringslab Klinisk praksis under veiledning Sykehusbasert Allmennpraksis/helsestasjoner Sykehjem E-læring Implementering H-14 V-15 H-15 V-16 H-16 V-17 H-17 M1 X X M2 X X M3 X X M4 X M5 X M6 X M7 X M8 X X Eksamen Format Skriftlig skoleeksamen MCQ Sekvensielt format sykehistorie: kasuistikk-basert, modified essay questions / patient management problem key feature problems / (PC-basert) Klinisk/muntlig eksamen OSCE (modifisert Oslo-variant) Mini-CEX KF Miller GE: The assessment of clinical skills/competence/performance. Acad Med 1990, 65: S63 S67 Praktisk gjennomføring av digital eksamen Web-basert eksamen 200 dedikerte bærbare datamaskiner med minimert Windows OS Dedikert a trådløst eksamensnett i flere lesesaler Implementert i snaut 50% av medisinstudiet øker Hittil gjennomført 11 eksamener på 1,5 år, 10 nye i desember-februar P.G

6 Sensur online, real-time Kvalitetssikring Simultan digital sensur på avsluttende eksamen i medisin De tekniske presisjonskravene som digitalisering av eksamen medfører, har positiv smitteeffekt på Medisinsk kvalitetssikring Kontinuerlig monitorering av resultatene under eksamen Pedagogisk kvalitetssikring PG 2013 Kvalitetssikring - medisinsk Kvalitetssikring - pedagogisk Forfatterteam Eksamenskommisjon Kollegaer Seniorstudenter Kongruens med læringsmål: hvert eksamensspørsmål skal relateres til læringsutbytte Spørsmål kontrolleres i tråd med anbefalinger fra National Board of Medical Examiners. Framtid: blueprinting, psykometriske analyser. Per Grøttum OSCE Objectively structured clinical examination Sløyfe med vanligvis 6-10 (og evt flere) stasjoner med 7-10min varighet Klniske ferdigheter testes Kommunikasjon Klinisk undersøkelse Kliniske prosedyrer Alltid HLR stasjon Modifisert Oslo-variant inneholder skriftlige spørsmål, digitalisert 4 X a ½ time med «minimal clinical examination» = MiniCEX Reelle pasienter 2 x indremedisin 1 x kirurgi 1 x allmennmedisin Kunnskap Ferdighet Holdning 6

7 Evaluering av studiet Tilbakemelding fra et utvalg av studenter Hva fungerer bra, hva fungerer ikke så godt Evaluering Enkle spørsmål bruk av klikkere Midtveisevaluering Periodisk evaluering Mentorordning (personlig og profesjonell utvikling) Enighet om innføring av mentorordning Ulike modeller diskutert Høsta erfaring fra eksisterende mentorordning ved andre universitet i Europa Pilotprosjekt Høringsrunde 7