Deres ref.: Vår ref.: Dato: 14/ oktober 2014

Transkript

1 Deres ref.: Vår ref.: Dato: 14/ oktober 2014 Høringssvar Gjennomgang av medisinstudiet ved NTNU Sør-Trøndelag Legeforening (STLF) vil takke for anledningen til å komme med innspill til gjennomgangen av medisinstudiet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Vi har blitt spesifikt bedt om å gi tilbakemelding på om de foreslåtte tiltakene til prosjektgruppen vil bidra til å styrke kompetansen hos leger utdannet fra NTNU, slik at de ivaretar sitt samfunnsoppdrag og møter behovene til fremtidens helsetjeneste. Prosjektgruppen har skrevet en god rapport som vi i hovedsak stiller oss bak. Rapporten er grundig, og det er tydelig at prosjektgruppen har tatt sitt mandat på alvor. Vi synes det er positivt at prosjektgruppen har sett på samfunnets behov for fremtidige helsetjenester i relasjon til samhandlingsreformen. Vi ønsker å understreke at det er nødvendig at det medisinske fakultet setter av økonomi til endringsforslagene prosjektgruppen har foreslått. Vi vil særlig peke på midler til ledelse av studiet, opprettelse av nye professorater, mentorordning og ferdighetssenter. I vårt høringssvar har vi valgt å kommentere alle hovedpunktene under kapittel 4, fornyelse. 4.1: Læringsformer, fagintegrasjon Vi vurderer det som svært viktig å bedre studentenes læring. For å bedre studentenes læringsutbytte er det nødvendig at de pedagogiske ferdighetene til underviserne styrkes. Da må det stilles høyere krav til kvalitet og gjennomføring av undervisningen, og samspillet mellom klinikk og undervisning må bedres. Sykehusene må gjøre det klart for sine ansatte at på et universitetssykehus er utdanning av fremtidig helsepersonell en del av jobben. Videre bør dyktige undervisere belønnes, slik at det dannes en kultur for god undervisning. Vi vurderer at det er nødvendig med en holdningsendring blant underviserne for å bedre kvaliteten på medisinutdanningen ved NTNU. Vi støtter forslaget om å redusere antall forelesere på medisinstudiet. Vi tror at et studium hvor få undervisere har ansvar for mer undervisning bedrer kontinuitet og fagintegrasjon. Vi er positive til oversiktsforelesninger innenfor hvert temaområde. Disse

2 oversiktsforelesningene burde holdes av generalister eller allmennleger som evner å se helhet i fag og pasientforløp. 4.2: Innføring av langsgående emner Vi støtter forslaget om å innføre langsgående emner da dette vil bidra til modning av temaene og en bedre integrasjon av de ulike fagene. Forebyggende og helsefremmende arbeid Samhandlingsreformen og helsepolitiske føringer understreker viktigheten av å forebygge fremfor å reparere. Leger kan fylle en viktig rolle som faglige premissleverandører i samfunnsdebatter og i en-til-en samtale med pasienten. Derfor er det viktig at morgendagens leger har god kompetanse innenfor helsefremmende og forebyggende medisin. Økt kompetanse på ernæring, fysisk aktivitet, rus og psykiatri er nødvendig. Vi vurderer at det er vil være nødvendig å opprette et professorat i helsefremmende- og forebyggende medisin. Kommunikasjon, profesjonalitet og legerollen Medisinstudiet ved NTNU bør utdanne leger med en tydelig rolleforståelse for hva legeyrket innebærer. Vi støtter forslaget om å innføre en mentorordning for medisinstudentene. Medisinstudiet er en utdanningsløp og dannelsesreise der både profesjonalitet og karakter skal bygges. Vi har erfart at gode rollemodeller er viktig for å utdanne gode leger, og her vil mentorprogrammet være et nyttig redskap. Medisinstudiet og legeyrket kan oppleves skremmende. Studentene møter mennesker i de mest sårbare situasjoner og forventes å ta ansvar i krevende situasjoner. En mentorordning der man kan dele erfaringer vil kunne avlaste, hjelpe til med å finne gode verktøy og løsninger og dermed trygge studenten. En mentorordning slik prosjektgruppen foreslår vil i tillegg være viktig for skikkethetsvurdering av fremtidige leger. Opprettelsen av en mentorordning forutsetter at fakultetet bevilger midler til gjennomføringen. Vitenskapelig kompetansebygging Vi støtter prosjektgruppens forslag om å innføre vitenskapelig kompetansebygging som langsgående emne. Emnet vil bidra til at studentene får et bedre forhold til evidensbasert medisin, og gi leger utdannet fra NTNU et bedre grunnlag for kliniske beslutninger. Vi støtter at kravene til hovedoppgaven i femte studieår økes. Dette vil bidra til at studentene får bedre kjennskap til medisinsk forskning og blir mer kritiske til «medisinske sannheter». For å øke kvaliteten på hovedoppgaven ser vi det som nødvendig å styrke statistikkundervisningen for medisinstudentene. Vi ser at pasientsikkerhet er nevnt under del 2, utredninger, som et tema som må styrkes, men nesten helt glemt i del 4, fornyelse. Faglig kompetent og oppdatert helsepersonell er en forutsetning for pasientsikkerheten. Forståelse for forbedringsmetoder og hvordan helsetjenesten fungerer er nødvendig for å kunne analysere og reflektere rundt pasientsikkerhet. Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet må være et fast tema gjennom hele

3 utdanningsløpet. Det må legges til rette for at helsepersonell kan holde seg faglig oppdatert. Se: /Pasientsikkerhet / 4.4: Fag som bør rustes opp Vi stiller oss positive til en opprustning av fagene global helse og rus og psykiatri. Grunnutdanningen i psykiatri og rusmedisin bør styrkes som foreslått i prosjektgruppens utkast. I alle somatisk fagfelt vil leger komme i kontakt med pasienter med rusmisbruk og psykisk plager. Vitenskapen innenfor nevromedisin er i dag en helt annen enn da medisinstudiet ved NTNU ble etablert og understreker derfor behovet for revisjon her. Vi ønsker å påpeke at undervisningen innen akutt- og mottaksmedisin ved NTNU i dag er utilstrekkelig og bør rustes opp. Vi vurder at studentene trenger case-undervisning for å gjøre dem trygge i arbeid i akuttmottaket når de kommer ut i turnus. 4.5: Fjerde studieår: Utveksling Vi mener fakultetet må tilrettelegge for at studentene kan velge å reise på utvekslingsopphold. Utvekslingsopphold er viktig for deling av kunnskap og kompetanse på kulturforskjeller. Det er en forutsetning for vellykket utveksling at det sikres at studentene tilegner seg den kunnskapen de trenger i løpet av utvekslingssemesteret. 4.6: Uketjeneste Vi mener at uketjenesten må kvalitetssikres på en bedre måte enn det gjøres i dag. En mulighet er å innføre tydelige ferdighetslister. Alle ansatte i klinikken bør ha tid og kompetanse til å delta i sykehusets undervisningsoppdrag og det må være tydelige retningslinjer for hva studentene skal sitte igjen med etter endt uketjeneste. Vi vurderer at det må stilles større krav til kompetanse i praktiske ferdigheter. Dette aktualiseres ytterligere nå da autorisasjonstidspunktet er flyttet til rett etter embetseksamen. 4.7: Praksis Vi støtter forslag om praksisopphold innenfor psykiatri femte studieår, så lenge man ivaretar kvaliteten på undervisningen i somatiske fag. En mulighet er å forlenge utplasseringstiden fra 16 til 18 uker, dette vil være i tråd med trendene i Europa om mer praksis i studiet. Kapasiteten og veiledningskvaliteten til de psykiatriske sykehusene må sikres og evt oppgraderes før det innføres praksisopphold for medisinstudentene. Vi er positive styrking av primærhelsetjenesten som læringsarena. Legeforeningen mener det er på høy tid å prioritere legetjenesten i sykehjemmene. Se: leger i sykehjemmene.pdf

4 I tråd med Samhandlingsreformen synes medisinstudentene ved NTNU i større grad skal lære tverrfaglig samarbeid med andre helseyrker. En mulighet er å innføre helseeksperter i team istedenfor eksperter i team. Prosjektgruppens forslag om studentdrevne sengetun vil også være en fin arena for tverrfaglig samarbeid. Innføring av «Student BEST» høres ut som et spennende forslag, og vi ønsker at denne idéen blir utredet videre. 4.8: Eksamen, vurdering og evaluering Muntlig-praktisk eksamen Vi mener at innføring av OSCE er en god idé. Dette vil sørge for en kvalitetssikret eksamensform som i større grad tester praktiske ferdigheter og klinisk resonnement. Skriftlig eksamen Vi stiller oss kritiske til forslaget om å innføre en ren FVO-eksamen. Forslaget er ikke godt nok gjennomarbeidet, og vi oppfordrer fakultetet til å nedsette en gruppe som kan se nøyere på modell og gjennomføring av skriftlig eksamen. Vi mener at studentene fortjener en kvalitetssikret eksamen som tester studentene i sentral kunnskap. Vi ønsker å påpeke at studentene ikke får tilbakemelding på skriveferdigheter i løpet av studiet. Vi vurderer at det er nødvendig at studentene blir dyktige til å beskrive anamnese, undersøkelser, vurderinger og behandlingsforslag Ryddig journalføring og tydelig dokumentasjon er nødvendig for å sikre pasientsikkerhet. Vi foreslår at NTNU innfører en lignende ordning som Universitetet i Oslo har med at studentene på 3. studieår skriver minst ti innkomstjournaler som skal godkjennes av medisinsk ansvarlig lege. Tilbakemelding og veiledning Vi mener at studentene trenger mer tilbakemelding og veiledning enn det de får i dag. Innføring av mentorordning og obligatoriske innkomstjournaler vil hjelpe et stykke på vei. I tillegg må undervisere, særlig i klinikken, bli klar over hvor viktig deres tilbakemelding er for studentene. Prosjektgruppen skriver selv: I et profesjonsstudium som medisinstudiet, som tillegges stor samfunnsmessig betydning og som i så stor grad er identitetsdannende, er det ikke å undres over at studentene har et behov for veiledning og tilbakemelding på hvordan de ligger an. Behovet forsterkes gjennom systemet med læringsmål som for mange studenter virker utydelig. Dette medvirker til at mange studenter går i uvisse på hva som forventes av dem, om de holder det forventede nivået og om de har de faglige og personlige forutsetningene for å bli lege. 4.9: Ferdighetssenter Vi stiller oss bak prosjektgruppens forslag om å opprette et ferdighetssenter ved NTNU, og ønsker igjen å understreke hvor viktig det er at fakultetet setter av midler til gjennomføringen av dette prosjektet. 4.11: Ledelse og utvikling av studiet Vi mener at en godt strukturert ledelse av studiet er grunnleggende for å utdanne dyktige leger. Vi støtter forslaget om å styrke studieledelsen. Her er det igjen viktig at midler avsettes til

5 gjennomføringen. Vi stiller oss bak disse forslagene: Opprettelse av en programleder (100% stilling) som fortrinnsvis er lege med doktorgrad. 6 årsledere i 50% stilling som i det daglige samarbeider nært med programleder. Opprettelse av 50% stillinger for lederne av de tre langsgående fagene som er foreslått innført. Utvidelse av stillingsprosent til en eksamenskoordinator fra 20% til 50% stilling. Vi vurderer at et pedagogisk lærings- og utviklingssenter ved DMF vil ha stor betydning for å heve pedagogisk kompetanse blant underviserne på medisinstudiet. 4.12: Bachelorprogram i medisin Legeforeningen sentralt har i tidligere høringsuttalelser (høringsuttalelse om UIB i 2014) gitt uttrykk for motvilje til en bachelor/master-inndeling av medisinstudiet. Vi er positive til en «bachelor-utvei» slik prosjektgruppen foreslår. Det høres hensiktsmessig ut at medisinstudenter som har studert to år, men finner ut at medisinstudiet ikke passer dem, har en mulighet til å sitte igjen med dokumentert kompetanse. Vi mener at målet med medisinstudiet ved NTNU må være å utdanne gode generalister som har den nødvendige kompetansen til å arbeide som lege i alle deler av landet, og som har et godt grunnlag for videre spesialisering i alle spesialiteter. Et opptak av studenter til et bachelorstudium i tillegg til et masterstudium kan utfordre kapasiteten på studiet og mulighetene for utplassering og vanskeliggjøre viktig kommunikasjons- og prosedyretrening tidlig i studiet. Med hilsen Sør-Trøndelag legeforening (sign.) Marte Walstad leder