Høringssvar til forslag om endringer av profesjonsstudiet i medisin ved NTNU

Transkript

1 Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk teknisk forskningssenter 7489 Trondheim dmfstudentrad.no Høringssvar til forslag om endringer av profesjonsstudiet i medisin ved NTNU Vi viser til høringen om forslag til endringer av profesjonsstudiet i medisin ved NTNU, sendt ut 2. oktober Dekanatet ber her om tilbakemelding på om hvorvidt de foreslåtte tiltakene vil styrke kompetansen hos leger utdannet ved NTNU, slik at NTNU ivaretar samfunnsoppdraget sitt. Dette høringssvaret er skrevet av Studentrådet DMF, Norsk medisinstudentforening Trondheim og Trondheim Akuttmedisinske Studentforening. Høringssvaret gis på vegne av alle studenter ved Det medisinske fakultet, og svaret vårt støttes også av Studenttinget NTNU. Vi mener at medisinstudiet i Trondheim stort sett har høy kvalitet. Vi støtter NTNUs modell med fagintegrasjon, spirallæring og studentaktivisering som viktige element i legeutdanningen. Våre tilbakemeldinger dreier seg, i likhet med forslagene til gjennomgangsgruppa, om optimalisering av den eksisterende studiemodellen. Vi mener at forslagene til prosjektgruppa, hvis de gjennomføres, samlet sett vil bedre medisinstudiet ved NTNU. Vi støtter prosjektgruppa i deres oppfatning om at styrket studieledelse er det viktigste tiltaket som blir foreslått. Handlekraftig ledelse av studiet er en forutsetning for å iverksette de andre tiltakene som prosjektgruppa foreslår, samt for kontinuerlig og langsiktig utvikling av medisinstudiet. Høringssvaret vårt er delt inn etter kapitlene i del fire i rapporten. Vi starter med en oppsummering av de viktigste punktene. På vegne av Studentrådet DMF, Norsk medisinstudentforening Trondheim og Trondheim akuttmedisinske studentforening Eirik Nesje, Even Kjellevold, Magnus Gotfredsen, Inger Heimdal Stenseng, Torfinn Støve Madssen, Susanne Smeby

2 OPPSUMMERING 4.1 Læringsformer, fagintegrasjon Vi støtter systematisk innføring av TBL i medisinstudiet. Vi ønsker at PBL forblir 2x2 timer i uken i stadium I. Vi ønsker at kun leger og medisinstudenter er PBL-fasilitatorer på studiet. Vi mener at kommunikasjon mellom undervisere er en forutsetning for at spirallæring og fagintegrasjon skal fungere. Vi støtter i en reduksjon i antall forelesninger, og en tydelig periodisering av timeplanen. Vi mener at en omlegging til kun oversikts- og introduksjonsforelesninger forutsetter en diskusjon rundt formuleringen av læringsmål og utarbeidelsen av eksamen. 4.2 Innføring av langsgående emner Vi støtter innføring av forebyggende helsearbeid som langsgående emne, og ønsker at kosthold og trening vektlegges. Vi er positive til innføring av en mentorordning. Vi ønsker å samle statistikkundervisningen i én bolk, og at metodeundervisningen opp mot hovedoppgaven styrkes. 4.3 Introduksjonskurs Vi støtter forslaget om å innføre førstehjelpskurs i introduksjonskurset til stadium I. 4.4 Fag som bør rustes opp Vi mener at undervisning i akutt- og mottaksmedisin må styrkes. Vi er positive til opprustning av rusmedisin, psykiatri, allmennmedisin og global helse. Vi ønsker at undervisning i økonomi og ledelse blir en del av medisinstudiet. 4.5 Fjerde studieår: Utveksling Vi mener at fakultetet må tilrettelegge for at studentene kan reise på utveksling. Vi er positive til opprettelsen av et eget opplegg i ferdighetstrening for de som kommer tilbake fra utvekslingsopphold. 4.6 Uketjeneste Det bør innføres ferdighetslister til uketjenestene. Ansvaret for den praktiske gjennomføringen av uketjenesten må tydeliggjøres. Det bør legges større vekt på trening av praktiske ferdigheter i uketjenesten. 4.7 Praksis Vi mener det er nødvendig å øke mengden psykiatripraksis i studiet. Vi er positive til psykiatriutplassering i semester IIIB. Vi ønsker også en gjennomgang av uketjenesten i psykiatri. Vi er positive til styrkingen av allmennmedisinfaget, i tråd med at vi skal utdannes til generalister. 4.8 Eksamen, vurdering og evaluering Vi er positive til innføring av OSCE som muntlig-praktisk eksamen. Vi ønsker at det gjennomføres en prøve-osce før selve OSCE. Vi ønsker ikke innføring av ren FVO-eksamen. Vi ønsker at det nedsettes en gruppe som

3 skal evaluere skriftlig eksamen nærmere. 4.9 Ferdighetssenter Endelig! 4.11 Ledelse og utvikling av studiet Vi mener at styrking av ledelse av medisinstudiet er det viktigste punktet i gjennomgangsrapporten Bachelorprogram i medisin Vi er positive til innføring av en bachelor-utvei fra medisinstudiet. 4.1 Læringsformer, fagintegrasjon Vi mener det er svært positivt at prosjektgruppa vektlegger pedagogikk og evidensbasert undervisning i studieplangjennomgangen. Studentaktiviserende læringsformer Vi er enige i at andre studentaktiviserende læringsformer enn PBL bør bli brukte i større grad på studiet. Vi støtter prosjektgruppas forslag om systematisk bruk av TBL i timeplanen til oppsummering av de ulike fagbolkene. Vi mener også at korrekt innføring av TBL vil kunne bidra til å gi faglig tilbakemelding til studentene. Vi mener likevel at slik innføring av TBL vil kreve tett og kontinuerlig pedagogisk-faglig oppfølging av undervisere, hvis man skal sikre at det innføres slik det er tenkt. Vi ønsker at PBL i stadium forblir 2x2 timer i uken i stadium I. Det er blant annet fordi vi tror studentene samlet sett vil bruke mindre tid på PBL med èn tretimersøkt i uken, og dette vil gå ut over gjennomføringen av læringsformen. Vi mener også at behovet for lange PBL-timer er mindre i stadium I enn i stadium II, der man har et større kunnskapsgrunnlag å diskutere ut fra. Når det gjelder PBL i stadium 2, ønsker vi å presisere at det er forskjell på PBL i tredje og fjerde studieår. I tredje studieår har man de samme veilederene gjennom hele semesteret, og det er i større grad mulig for disse å være prosessorienterte og følge gruppas utvikling. I fjerde studieår har man forskjellige veiledere hver gang, som er spesialister på sine PBL-oppgaver. Dette bidrar til å dreie veiledningen i mer faglig retning. At veilederene har god forståelse for PBLmetodikken og er motiverte for den, oppfatter vi som helt essensielt for riktig gjennomførelse av læringsformen. Vi ønsker også at det kun er leger og studenter som er PBL-veiledere på studiet. Vi mener at eldre studenter generelt er bedre egnet enn ikke-medisinske stipendiater som PBL-veiledere, ettersom de kjenner læreplanen godt og allerede har omfattende erfaring med PBL. Selv om PBL-veiledning i hovedsak er prosessorientert, opplever vi at det i praksis er nødvendig med en viss medisinsk kunnskap for å sette i gang gode refleksjonsprosesser hos studentene.

4 Klinikker på timeplanen som i realiteten er skjulte forelesninger, er et problem vi kjenner til. I mange tilfeller skjer dette fordi foreleser ikke har lykkes i å finne en pasient til klinikken. I andre tilfeller skyldes det passivitet fra studentenes side. Det er dessverre vår erfaring at studentene må ta aktivt ansvar for klinikkene for at de skal fungere slik det er tenkt. Det må tydeliggjøres hvem som har ansvar for første kontakt mellom pasient og studenter. Fagintegrasjon, spirallæring, klinikk og seminarer Vi mener at kommunikasjon mellom undervisere er en forutsetning for at spirallæring skal fungere. En reduksjon i antallet undervisere vil gjøre dette enklere. Dersom undervisere skal bygge videre på det studentene har lært tidligere, må de ha en god forståelse for hva studentene allerede kan. Manglende oversikt over studentenes kunnskap kan føre til at forelesningen legges på et for høyt nivå, eller et for lavt nivå (sirkellæring). I begge tilfeller vil utbyttet av forelesningen være begrenset. Vi tror at prosjektgruppas forslag om styrket studieledelse vil være et viktig steg på rett vei i dette henseende. Timetall og periodisering Vi mener at prosjektgruppas forslag om en tydelig periodisering av timeplanen i temabolker er i god tråd med de øvrige forslagene om styrket studieledelse og opprydding i timeplanen. Prosjektgruppas forslag om endringer i timetallet og forelesningens rolle på medisinstudiet vil derimot medføre gjennomgripende endringer i hvordan læreplanen formidles, dersom det gjennomføres. Vi mener derfor at dette er et svært viktig punkt å diskutere. Studentene stiller seg positive til at antallet forelesninger reduseres. Det er vår oppfatning at det innen flere tema finnes overflødige forelesinger som blir dekt andre steder. Fjerning av overlapp alene vil føre til en merkbar reduksjon av undervisningsmengden. Vi mener også at mange tema som det i dag brukes to timer på, med fordel kan foreleses om på en enkelttime. Et godt samarbeid mellom årslederene, undervisningsenhetene og referansegruppene kan her utrette mye. Prosjektgruppas forslag går imidlertid utover fjerning av overlapp. De foreslår at forelesninger som hovedregel begrenses til introduksjonsforelesninger og oversiktsforelesninger, og at det totale antallet forelesninger i uka ikke skal overstige 10 timer. Dette vil medføre en betydelig endring i hvordan læreplanen på medisinstudiet formidles. Som prosjektgruppa påpeker, er det en vanlig oppfatning blant undervisere om at alt som er viktig i faget må tas med i en forelesning. Denne oppfatningen har også konsekvenser for hvordan eksamen utformes. Det er sjelden at undervisere lager eksamensoppgaver om tema som de ikke har tatt opp på forelesning. Vi mener at det i rapporten ikke reflekteres tilstrekkelig omkring hvordan dette vil påvirke den erfarte læreplanen hos studentene. Det er heller ikke reflektert mye over hvordan en slik endring

5 bør påvirke hvordan eksamen lages. Sammenhengen mellom læringsaktiviteter, læringsmål og evaluering er et sentralt element i NTNUs kvalitetssikringssystem for utdanning. Det er også et sentralt prinsipp innenfor pedagogikk. Vi mener derfor at en slik endring i læringsaktivitetene som blir foreslått, ikke kan diskuteres isolert fra læringsmål og evaluering. Den tydelige sammenhengen mellom forelesningene og eksamen, samt læringsmålenes generelt vage formulering, fører til at det er forelesningene, heller enn læringsmålene, som primært styrer studentenes læring. Vi mener denne situasjonen er uforenlig med vår studiemodell, som vektlegger selvstendig kunnskapsinnhenting fremfor passiv mottagelse av informasjon. Forelesningene fungerer likevel per i dag som den eneste avgrensingen av læringsmålene, og er grunnlaget for hva som testes på eksamen. Vi mener at iverksettelse av de foreslåtte tiltakene vil kreve en grundig diskusjon rundt formuleringen av læringsmålene og om hvordan eksamensoppgaver utformes. Hvis forelesningene gjøres mindre spesifikke, og i enda større grad dreies mot rene oversikts- og introduksjonsforelesninger, må DMF tenke nytt om hvordan de sikrer at studentene og underviserene har en felles forståelse av læreplanen, og hva som er viktig at studentene testes i på eksamen. Et tiltak vi foreslår er å kategorisere læringsmålene etter Absolutt nødvendig kunnskap, nødvendig kunnskap, og mindre nødvendig kunnskap. Dette vil gjøre det lettere for studentene å prioritere hva de skal lese. 4.2 Innføring av langsgående emner Forebyggende og helsefremmende arbeid Vi stiller oss positive til styrking av undervisning i forebyggende og helsefremmende arbeid. Gjennomgangsrapporten refererer til Samhandlingsreformens paragraf 20 som sier at fastlegen skal dreie fokus fra «reaktiv» til «proaktiv» medisin. Vi mener at lege- pasientkurset er en fin arena for studentene å lære om forebyggende og helsefremmende medisin. Vi henviser for eksempel til Granåsen legesenter, som ønsker å foreskrive trening, ikke bare medisin. Vi er enige i at undervisningen i kosthold og ernæring må styrkes. Som fremtidige leger må vi kunne formidle kostholdsråd til pasientene våre, ikke bare molekylenes rolle i kroppen. Kommunikasjon, profesjonalitet og legerollen Vi er svært positive til forslaget om mentorordning. Vi ønsker en mentorordning som er med på å bygge profesjonalitet og karakter, slik at studentene blir trygge i legerollen. Vi tillater oss å legge ved en ønskeliste til mentorordningen: Vi ønsker at studentgruppene skal ha to mentorer, fortrinnsvis én allmennpraktiker og én sykehuslege. Vi synes det er fordelaktig at de samme mentorene følger studentene over flere år. Dette kan bidra til å skape kontinuitet og trygghet for studentene. 84% av medisinstudentene i Bergen savner mer faglig oppfølging og personlig tilbakemelding i løpet av studiet. En mentorordning vil også kunne bidra i skikkethetsvurderingen av medisinstudentene.

6 Vi synes at mentortimene skal ha en tydelig struktur, men at det skal være rom for å diskutere det som eventuelt kommer opp. Vi ønsker at hver student får tid alene med en mentor hvert semester. Bergen har et godt forslag der studentene svarer elektronisk på faste spørsmål før den individuelle mentortimen. Vitenskapelig kompetansebygging Vi er positive til prosjektgruppas forslag om heving av den vitenskapelige kompetansebyggingen, og ser nytten dette vil ha for legeyrket. Statistikk Vi mener at statistikkundervisningen må endres. Spredningen i statistikkundervisningen utover semestrene gjør at studentene nedprioriterer emnet. Vi ønsker at statistikkundervisningen kommer samlet i én bolk. En mulighet er å fjerne perspektivemnet til fordel for et emne i medisinsk statistikk. Perspektivemnet fungerer mot sin hensikt ved å plasseres så tidlig i studiet, og blir ikke tatt på alvor av hverken studenter eller undervisere ved medisinstudiet. Hovedoppgave Vi mener at undervisningen knyttet til hovedoppgaven må bedres, særlig hvis hovedoppgaven skal være på masternivå. Vi synes det er positivt at det blir avsatt tid i fjerde studieår til forbredelser av hovedoppgaven. Pasientsikkerhet Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid er viktig, og vi ønsker at dette skal tydeliggjøres gjennom hele studiet. 4.3 Introduksjonskurs Vi mener at innføring av introduksjonskurs til de ulike stadiene er et godt tiltak. Vi vil særlig kommentere introduksjonskurs til stadium 1. Overgangen fra videregående skole, eller andre studieretninger, til medisinstudiet er for mange stor. Et introduksjonskurs vil kunne bidra til tidlig forventningsavklaring om rollen som student generelt, og medisinstudent spesielt. Da mange har en forventning om at medisinstudenter skal beherske førstehjelp, mener vi at innføring av et førstehjelpskurs i dette introduksjonskurset vil bidra til å gjøre nye medisinstudenter komfortable i sin nye rolle som fremtidig lege. At pedagogikk og læringsteori blir lagt større vekt på i studiet, ser vi på som svært positivt. Medisinen er et stort fagfelt, og det er viktig at studentene gis kunnskapsbaserte råd om hvordan denne informasjonsmengden skal håndteres på en effektiv måte. Økt vektlegging av pedagogikk og læringsteori ovenfor studentene vil kunne bidra til en dypere forståelse for og bedre utnyttelse av studiemodellen her på NTNU, samt bidra til å danne et bedre fundament for livslang læring.

7 Et kurs om pedagogikk og læringsteori kan imidlertid ikke bare holde seg på et teoretisk nivå, men bør også synliggjøre hvilke konsekvenser denne kunnskapen bør ha for hvilke læringsaktiviteter studenten velger i det daglige. Vi opplever at det hefter stor usikkerhet rundt valg av læringsaktiviteter blant mange av studentene tidlig i studiet, og vi tror at det er stor etterspørsel etter kunnskapsbaserte råd om dette. 4.4 Fag som bør rustes opp Akutt- og mottaksmedisin Vi mener at det undervises for lite i akutt- og mottaksmedisin på medisinstudiet i Trondheim. Som revisjonsgruppen selv poengterer i sin rapport, skal medisinstudenter gjennom et seks år langt studium utdannes til å bli generalister. Studenten skal etter denne tid kunne takle det vanligste, det farligste og det mest akutte. Samfunnet og andre helsefaglige yrkesgrupper forventer en viss akuttmedisinsk kompetanse av medisinstudenter og leger. Per dags dato opplever medisinstudenter og nyutdannede leger ved NTNU at de ikke kan innfri disse forventningene. Vi støtter gruppas forslag (under punkt 4.3) om å innlemme akuttmedisin i introduksjonskurset til stadium I. Her har TrAMS gode forslag til gjennomførelse, da de har arrangert et større førstehjelpskurs for førsteklassinger flere år på rad. TrAMS er i gang med å hente erfaringer fra Bergen og Tromsø, hvor det arrangeres førstehjelpsuker. Vi ønsker et kurs i mottaksmedisin i stadium 2. Dette kurset bør inneholde praktisk trening i håndtering av akutt syke pasienter. Et simulatorsenter/ferdighetssenter vil kunne være nyttig i gjennomføringen av et slikt kurs. TrAMS har erfaring med å arrangere kurs i mottaksmedisin, og vil kunne bidra med innspill. I TrAMS2-kurset blir studentene delt inn i grupper på fire personer som møter 16 caser, både prehospitalt og inhospitalt, på to dager. I tillegg er det oppsummeringsforelesninger som tar for seg hva som forventes av undersøkelser og tiltak. Yngre studenter brukes gjerne som markører, mens eldre studenter brukes som veiledere. Her kan tenkes en løsning for eldre studenter tilsvarende disseksjonsveiledere på stadium I. TrAMS2-kurset er oppbyggende både for studentenes selvtillit innenfor akuttmedisin, men også generelt innenfor teamarbeid i stressende situasjoner. Som følge av at praktiske ferdigheter i større grad vil vektlegges på eksamen gjennom bruk av OSCE, blir det nødvendig å få praktisk trening mer inn i læringsaktivitetene. Vi opplever at medisinstudiet i dag gir god undervisning om enkelttilstander. I en mottakssituasjon vet man imidlertid ofte ikke hva som feiler pasienten, og man kan ikke stole på at summen av kunnskap om de enkelte diagnoser vil gjøre studenten i stand til å håndtere situasjonen. Vi etterlyser derfor mer undervisning som tar for seg håndtering av forskjellige symptomer i en mottakssituasjon, i motsetning til håndtering av enkelttilstander.

8 I rapporten nevnes det under punkt 4.7 et forslag om å utarbeide en «overlevelsesuke» i femte studieår, etter modell av Student-BEST. Dette ser vi på som veldig spennende, og vi vil på det sterkeste oppfordre til at ideen utredes videre. Også her vil TrAMS kunne være behjelpelige, da BEST-nettverket allerede har tatt initiativ til dialog med de akuttmedisinske studentorganisasjonene på universitetene. Erfaringene fra UiO og UiB tyder på at et slik tverrfaglig samarbeid er nyttig og lærerikt for studentene. Økonomi og ledelse Vi ønsker å innføre økonomi og ledelse i undervisningen på medisinstudiet fordi mange av oss kommer til å ha lederstillinger i løpet av yrkeskarrieren. 4.5 Fjerde studieår: Utveksling Studentene ønsker at flest mulig får mulighet til å reise på utveksling. Studentene er svært positive til at hver student som reiser på utveksling skal ha en plan på hva som skal læres under utvekslingsoppholdet og hva som skal læres etter hjemkomst. I tillegg synes vi det er viktig at studentene får et eget opplegg i ferdighetstrening i det som ikke ble undervist under utvekslingsoppholdet. Dette vil være en trygghet for studentene som reiser ut og man unngår at uketjenestene blir overfylt på våren. 4.6 Uketjeneste Vi mener at uketjenesten utgjør en av de viktigste læringsarenaene i medisinstudiet. Siden turnus formelt sett ikke lenger er nødvendig for å praktisere som lege i Norge, må det stilles større krav til trening av praktiske ferdigheter under studiet. Vi mener at det overordnede problemet med uketjenesten i dag er manglende standardisering. Det foreligger få felles retningslinjer for hva den enkelte student eller underviser skal få eller gjøre ut av uketjenesten. Dette medfører at kvaliteten på uketjenesten er variabel, og avhengig av hvem som er ansvarlig. For å bedre denne situasjonen har vi foreslått følgende tiltak: Det må opprettes tydelige læringsmål/ferdighetslister for uketjenestene, slik at man sikrer et felles minimum av ferdigheter som studentene skal få trening i. Vi mener at slike ferdighetslister med fordel kan brukes istedenfor oppmøtebaserte underskrifter, tilsvarende dagens ordning i utplassering. Ansvaret for den praktiske gjennomføringen av uketjenesten må tydeliggjøres. Undervisning må integreres som en naturlig del av avdelingenes aktiviteter. Vi mener også at det er behov for mer trening i praktiske ferdigheter på uketjenestene. Det er flere grunner til dette: Flytting av autorisasjonstidspunktet til rett etter avlagt eksamen setter større krav til

9 medisinstudenters praktiske ferdigheter. Større vektlegging av praktiske ferdigheter på eksamen betyr at dette også må få en større plass i studiet. Vi mener det er bra at fakultetet skal opprette en arbeidsgruppe som skal jobbe videre med uketjenesten. Mandatet til gruppen samsvarer godt med løsningsforslagene som vi har kommet med tidligere. Vi vil likevel presisere at vi mener at den beste måten å innføre læringsmål til uketjenestene på, er å innføre ferdighetslister. Ferdighetslister vil være et nyttig verktøy for både studenter og undervisere til orientering i uketjenesten enn overordnede læringsmål, som allerede finnes. 4.7 Praksis Utplassering i lokalsykehus Vi støtter en gjennomgang av undervisningen i psykiatri, og at undervisningen i rusmedisin styrkes. Vi er også i utgangspunktet positive til utplassering i psykiatri og rus, men er skeptiske til forslaget om at fire uker av utplasseringstiden i semester IIIB tildeles psykiatrien. Vi er bekymret for at det da blir for lite tid i somatisk sykehus. Videre oppfattes uketjenesten i psykiatri i semester IIC som lite nyttig, da mange får beskjed om at pasientene er for sårbare til at studentene kan delta aktivt. Studentene tilbringer derfor mye tid på vaktrommet, i stedet for i samtale med pasienter. Vi mener at første steg bør være å heve kvaliteten på den praktiske undervisningen som allerede finnes i semester IIC. Dette bør gjøres ved at mer tid brukes med pasientene, mer bruk av sjekklister og styrking av veilederrollen. En eventuell psykiatriutplassering i semester IIIB må innebære mer selvstendig arbeid i legerollen, og uketjenesten bør ha som mål å forberede studentene på dette. Et alternativ til forslaget om å allokere fire uker til psykiatriutplassering, er å utvide praksisperioden med to uker til totalt 18 uker, hvorav fire uker er utplassering innenfor psykiatri og rusmedisin. En øking av mengden praksis i studiet er i god tråd med at autorisasjonstidspunktet er flyttet til like etter fullendt studium. Primærhelsetjenesten som læringsarena Vi er positive til at praksis på sykehjem, legevakt og helsestasjon blir obligatorisk. Vi er enige at allmennmedisinfaget bør styrkes i stadium II, som i dag nesten er utelukkende rettet mot spesialisthelsetjenesten. Vi er kritiske til at utplasseringen på legekontor fortsetter i stadium II og III, hvor det allerede er for mye undervisning. Styrkingen av faget bør gjøres i form av forelesninger og andre læringsaktiviteter, i tråd med målet om at vi skal utdannes til generalister. Tverrprofesjonell samarbeidstrening Vi mener mer tverrprofesjonell samarbeidstrening er et viktig punkt i studiegjennomgangen. Som prosjektgruppen selv sier er opprettelsen av TverrSam et viktig steg, men det er nødvendig at det faglige innholdet sikres og at dagene innebærer samarbeidstrening, ikke bare felles

10 forelesninger. Vi støtter forslaget om en overlevelsesuke i femte studieår. Studentene vil ha opparbeidet seg en viss trygghet i sin fremtidige rolle som helsearbeider, som vil gjøre samhandlingsscenarioene mer realistiske. I likhet med prosjektgruppen er også studentene delte i sin mening om Eksperter i Team (EiT). Vi ser nytten av å kunne samarbeide med andre yrkesgrupper, samtidig synes vi det er viktig å påpeke at det nå er få læringsaktiviteter som innebærer samarbeid mellom helsefaglige profesjoner. Dette gjelder spesielt sent på studiet, når studentene har en bedre rolleforståelse og kunnskap om egen kompetanse. Dette gjør at læringsaktivitetene kan inneholde større grad av faglig samarbeid, og ikke bare bli kjent -aktiviteter. Et forslag som har kommet opp er å innføre Helseeksperter i Team (HEiT). Vi er svært positive til et studentdrevet sengetun som vil gi en arena for reelle situasjoner med faglig samarbeid. 4.8 Eksamen, vurdering og evaluering Muntlig-praktisk eksamen Vi er positive til endring av muntlig-praktisk eksamen. Dagens ordning med tre-stasjonseksamen oppleves tilfeldig og lite kvalitetssikret av studentene. Vi ønsker en eksamensform som: tester praktiske ferdigheter og klinisk resonnement fremfor teoretisk kunnskap tester et bredt spekter av ferdigheter er kvalitetssikret Vi ønsker å presisere at studentene er delt om å innføre OSCE, særlig fordi forslaget ikke er utarbeidet og innføringen skapte mye rot i Oslo. Det bør legges ned et grundig arbeid i kvalitetssikring av muntlig eksamen før en eventuell omlegging. Ved innføring av OSCE er det også svært viktig at læringsaktivitetene tilpasses den endrede eksamensformen, slik at studentene er forberedte på den økte vektleggingen av praktiske ferdigheter. Vi oppfordrer fakultetet til å gjennomføre en prøve-osce for de studentene som aldri har hatt en OSCE-eksamen før, for å forberede studentene på eksamensformen. Vi ser for oss at prøve- OSCE kan gjennomføres av eldre studenter. Skriftlig teoretisk eksamen Omlegging av skriftlig eksamen til ren FVO er det eneste punktet i gjennomgangsrapporten som studentene helt tydelig er imot, gitt at FVO gjennomføres som i dag. Vi mener at prosjektgruppas analyse av skriftlig-teoretisk eksamen ikke er grundig nok til å fremme forslag om ren FVOeksamen. Vi foreslår at fakultetet fortsetter dagens eksamensmodell, og nedsetter en arbeidsgruppe som gjør en grundigere vurdering av hvilken skriftlig-teoretisk eksamensform som er best egnet for vår studiemodell. Vi ønsker å understreke at vi ikke er i mot en endring av dagens eksamensmodell, men at vi mener dette må utredes nærmere før en beslutning tas.

11 Vi mener at FVO, slik det gjennomføres i dag, har for lav kvalitet til å utgjøre hele skriftlig eksamen. Eksempelvis ble 10 av 100 FVO på eksamen for IAB i 2014 trukket i etterkant. Det er i dag studentene som i praksis står for den viktigste kvalitetssikringen av oppgavene, og en stor del av denne skjer beklageligvis etter at eksamen har funnet sted. Mange undervisere har også en holdning om at man ikke kan teste de samme sentrale kunnskapene flere år på rad. Denne holdningen har ført til at FVO i økende grad tester kunnskaper i periferien av det vi må kunne. Dette har konsekvenser for studentenes læring. En detaljfokusert eksamen fører til at studentenes læring styres mot perifere detaljer heller enn de store linjene. Vi mener at DMF må være bevisste hvilken rolle eksamen har i styringen av studentenes læring. Fakultetet må jobbe aktivt for å bedre kvaliteten på dagens skriftlig-teoretiske eksamen. Vi tror at prosjektgruppas forslag om omstrukturering av ledelsen på medisinstudiet vil være positivt for eksamenskvaliteten. 4.8 Eksamen i fjerde studieår Det er delte meninger blant studentene om hvorvidt vi ønsker eksamen etter hvert semester i fjerde studieår. Vi forutsetter at studentene som reiser på utveksling skal ta eksamen i utlandet, og ikke ved NTNU. Studentene er redde for at denne ordningen vil innskrenke mulighetene til å reise på utveksling, da mange steder ikke kan tilby eksamen på slutten av et utvekslingsopphold. Det setter også større krav til faglig overlapp mellom det norske og det utenlandske semesteret, for å sikre at studentene testes i alle fagområder. Hvis det forventes at studentene som kommer hjem fra utvekslingsopphold skal ta eksamen ved NTNU, er vi redde for at studentene vil unngå å reise på utveksling. Studentene vil oppleve det som dypt problematisk å ta en eksamen som er tilpasset en annen læreplan enn den de har gått gjennom. 4.9 Ferdighetssenter Vi mener opprettelsen av et ferdighetssenter vil kunne bidra til å styrke studentenes praktiske kompetanse. Dette er i god tråd med innføringen av OSCE som testing av studentenes praktiske ferdigheter. Et ferdighetssenter vil som nevnt kunne spille en viktig rolle i undervisningen i akuttmedisin, da særlig for praktisk trening i håndtering av akutt syke pasienter Ledelse og utvikling av studiet Vi mener styrket studieledelse er det viktigste tiltaket i hele gjennomgangsrapporten. Som tillitsvalgte opplever vi at hovedutfordringen ved medisinstudiet er mangel på tydelig ledelse. Dette vanskeliggjør helhetlig og langsiktig utvikling av studiet.

12 Én programleder og seks årsledere vil sikre oversikten og tydeliggjøre angsvarsfordelingen for studiet. Vi ønsker at årslederen skal kunne se helheten i studieåret og sørge for en hensiktsmessig organisering og oppbygning av undervisningen. Årslederen bør kunne gjøre faglig begrunnede endringer i organiseringen av studieåret, og koordinere underviserene, slik at man hindrer overlapp og hull i undervisningen. På grunn av dette mener vi det er viktig at årslederen har medisinsk bakgrunn. Årslederen bør jobbe kontinuerlig for å forbedre studieåret, ikke bare løse dagens utfordringer. Programlederen bør kunne gjennomføre tiltak på tvers av studieår. For å konkludere ønsker vi ledere som har ambisjoner om å utvikle studiet, ikke bare drive vedlikeholdsarbeid. En økning i stillingsandelene vil kunne bidra til at vi får en studieledelse med økt handlingsrom, og som vil kunne aktivt jobbe for at NTNU har Norges beste medisinstudium Bachelorprogram i medisin Vi ønsker at medisinstudiet fremdeles skal være et profesjonsstudium. Likevel støtter vi en utvei fra medisinstudiet i form av en bachelor i medisinsk biologi slik prosjektgruppen foreslår.