Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Even Holth Rustad var møteleder, og Helene Kolstad Skovdahl var referent.

Transkript

1 Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: Webadresse: Organisasjonsnummer: Referat Allmøte 05.november 2012 Møteleder: Even Holth Rustad(FTR1) Sak 1 Godkjenning av innkalling og saksrekkefølge Innkalling og saksliste godkjent. Sak 6 tas først, fordi Hilde Grimstad må gå tidlig. Sak 5 del om saker i Studentrådet flyttes til like etter Hilde er ferdig Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Even Holth Rustad var møteleder, og Helene Kolstad Skovdahl var referent. Sak 6 Fokus på studiekvalitet. Dagens tema: Læringsmål Læringsmål er retningsgivende for undervisning og eksamen. Spørsmålet er: hvordan fungerer læringsmålene i praksis? Studentene ønsker å vite presist hva de skal kunne, mens underviserne ønsker at læringsmålene skal være litt mer vide og overordnede. Hilde Grimstad skal snakke om dette. Studieplanrevisjon skal gjennomføres, og da skal de blant annet sees på hvordan læringsmål fungerer som rettesnor. Vi må derfor vite mer om dem. Hilde Grimstad holdt en innlegg om læringsmålene Læringsmål er utviklet basert på en mengde litteratur. Medisinstudiet slik det er i dag ble etablert i Målet var, og er, å utdanne leger klare for turnustjeneste i Norge. Medisin er et stort fag, og legeyrket en kompleks jobb. Stadig endring i faget gir kort levetid på kunnskapen.derfor vanskelig å være presis på hva man skal lære studentene. Vi kan ikke ha som mål å skulle lære alt - fordi det er altfor mye. Fokuset ligger på at studentene skal «lære å lære».

2 Som lege i fremtiden må man stadig oppdatere sin kunnskapsbasis. Grunnlaget for dette skal man få av medisinstudiet. Hvordan lære å lære? Det finnes to måter: - å lære dypt og kritisk, noe som varer for livet. - å lære godt og avgrenset, noe som varer for en periode. Det første ble valgt som studiegrunnlag i Trondheim, derfor har vi en PBL modell på medisinstudiet. Den skal utfordre til å stille spørsmål og å være nysgjerrig. Eksamen skal være en testingen av hvordan man står fra år til år i forhold til kunnskapen man skal sitte med helt til slutt, etter seks år. Læringsmål skal gi pekepinn på hvor man etter hvert år er forventet å ligge i forhold til det overordnede målet å være klar for en turnustjeneste i Norge. Det endelige målet med studiet ser man etter seks år. Hvor spesifikke læringsmålene skal være, diskuteres mye. Spesifikke avgrensede læringsmål blir som et pensum, noe vi ikke ønsker her. Det er vist at gir overfladisk læring. Kritisk sans, egne meninger, kunnskap i sammenheng er viktigere enn overfladisk læring av pensum for læring for livet. Det er forskjell på å være elev i grunnskolen og student ved universitetet: Student - frihet til egen læring, større ansvar. Elev - mer faste rammer. Det er dessuten helt umulig å avgjøre hva som skulle være pensum i medisin. Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk: læringsmålene skal henge tett sammen med læringsaktiviteter og evaluering. Fra i år er læringsmålene rettesnor for eksamen. Dette løses ved å ha overordnede læringsmål, for å få det hele til å henge sammen. Fakultetet bruker Blooms taksonomi for å utarbeide læringsmål: - hukommelse - forståelse - anvendelse - analyse - syntese - vurdering Ulike verb er knyttet til de ulike nivåene, og disse brukes i læringsmålene. Verbene angir på hvilket nivå man skal kunne noe. I tillegg er det forsøkt å angi hvilket detaljnivå som er forventet. Dette har kanskje ikke fungert så godt. Studieplanrevisjon er i gang, og her skal systemet vurderes, deriblant læringsmål. Svar på spørsmål fra salen: - Ved neste eksamen: ting som er undervist, men som ikke er festet i et læringsmål skal ikke komme på eksamen. Man kan få ting som ikke er undervist, men som liger under et læringsmål. - Studieplanrevisjonen ledes av en prosjektansvarlig ansatt utenfra DMF. - Læringsmålenes betydning kommer frem i undervisning, og det kan derfor være en fordel å delta på disse. - Undervisningsenhetene utformer læringsmål, sørger for undervisning innenfor disse læringsmålene og for evalueringen(eksamensoppgaver) av disse.

3 - Man kan lage eksamensoppgaver om noe som ikke nødvendigvis er forelest/undervist men som allikevel dekkes av læringsmålet. Forelesere anmodes om å oppgi læringsmål for undervisningen. - Over tid vil de fleste læringsmål være gjenstand for evaluering. - Det er et ønske å få inn nok oppgaver, slik at man kan luke ut oppgaver som ikke er gode. Dette jobbes det med, i samarbeid med studentene. - Foreleser forsøker å lede oss inn på hva som er viktig innenfor de ulike læringsmålene. - Hilde skal sørge for at retningslinjene knyttet til læringsmål når ut til studentene, slik at vi forstår hva verbene betyr. - Et forslag er å ha en forelesning om læringsmålstolkning for 1.klasse. Det må dessuten gjentas opp igjennom studieløpet. - Nødvendig å opprette en gruppe som gjennomgår læringsmål, for å kvalitetssikre og evaluere dem. - Retningslinjene for å lage skriftlig eksamensoppgaver denne våren vil nok ikke endres, da de allerede er knyttet mot læringsmål. Det kommer til å bli mer krav til muntlig oppgavene. De skal også være knyttet til læringsmål. Sak 5 Orientering om viktige saker i studentrådet Jarle Alexander Møller(FTR2) melder - Internhusleieprosessen: Oppdatering i saken. Noen tidligere datasaler er gjort om til arbeidsplasser. Det jobbes for å få til skillevegger og belysning her. Bibliotek er endret til vanlig lesesal, og er ikke lenger stillelesesal. Printer på 1902 er flyttet ut av arbeidsplassalen. Det er en forventning om at det vil være mindre behov for datamaskiner, når studentene har laptop og kan printe fra denne. Lesesal på labsenteret: 1.-3.klasse deler denne med utvekslingsstudenter. Denne er kjøpt ekstra for lavere grad, i tillegg til basis dekningen for lavere grad. Ønske om egne datasaler fremfor at det er datasaler på alle lesesaler? MTFS og Nevro vil i så fall ha hver sin datasal. Det vil fremdeles være printere overalt, med datamaskin utenfor lesesal ved hver printer. Det må i så fall være en god overgang mellom disse to systemene. Rom utenom lesesaler brukes av studentene. Hva tenker 4.klasse med å dele sine lesesalsplasser med 3.klasse? Ingen sterkt imot å slippe til 3.klasse på 4.klasse sine saler. Even Holth Rustad(FTR1) melder: - SAFE jobber for eksamenskvalitet, og er i kommunikasjon med studieseksjonen for tiltak for eksamen våren Forslag til hvordan man kan bedre eksamenskvaliteten skal bli resultatet. Dette skal vedtas i instituttene i desember, slik at det kan implementeres i januar. Samarbeidsmøte 13.november mellom SAFE og de i studieseksjonen som jobber

4 med dette. - Fokus på undervisningskvalitet: Dette er en viktig jobb for instituttrepresentantene. Undervisning prioriteres ikke. Vi må vise at vi bryr oss om undervisning. Vi kan kreve god undervisning, da det faktisk betales for 10 timer per 2 timers undervisning. Et godt verktøy er tilbakemeldinger til forelesere. Dette kan løses ved å ha et dokument hvor studentene kan føre inn fakta om foreleserne i hvert kull, som så kan bringes videre til instituttrepresentanten, som kan ta det opp på instituttmøtene. Dette har kull 11 gjort. Det må endres i retningslinjer for undervisning - altså jobbes både ovenfra og nedenfra. - Utplassering i 6.klasse var en sak Uønskede endring i treknings systemet ble innført uten innspill fra studentene. Denne saken er nesten avsluttet, og den trekningsvarianten vi ønsker er gjeninnsatt. Parplassutplassering skal vurderes etter den er gjennomført denne høsten. - Omorganisering av Studentrådet DMF Høring er sendt ut, og er vedlagt denne innkallingen. Fristen for svar er på fredag, og da skal det utarbeides et forslag til VOFS endring. Ønsket er å vedta nye vedtekter på allmøtet i desember. Sak 3 Vedta retningslinjer for utdeling av penger fra bokskapkonto Totalt kr skal deles ut. For å gjøre utdelingen i desember enklere, velger vi å bestemme retningslinjer i dag. Forslag1: Dele potten i potter på 15000kr, 10000kr, 8916kr, 5000kr. Det stemmes en gang på hver pott, en organisasjon kan søke om så mange potter de vil. Det gis ikke anledning til å gå sammen om å søke om midler, med unntak av MedHum og MedHum-revyen. Tillegg1: En organisasjon kan ikke vinne mer enn 1 pott Tillegg2: En organisasjon kan ikke vinne mer enn Forslag 2: Prosentvis fordeling av hele potten. Antall stemmer en gruppe får, gir en prosentandel av den totale potten. Det er en sperregrense på 10% Avstemning mellom forslag 1 og forslag 2: Forslag 1 vant Avstemning om tillegg til forslag 1 - Avstemning mellom tillegg 1 og tillegg 2: Tillegg 2 vant - Avstemning om å legge tillegg 2 til forslag 1: Allmøtet bestemte at tillegg 2 skal legges til forslag 1. Allmøtet bestemte at: Bokskappengene deles i potter på 15000kr, 10000kr, 8916kr, 5000kr. Det stemmes

5 en gang på hver pott, en organisasjon kan søke om så mange potter de vil, men kan ikke motta mer enn kr. Det gis ikke anledning til å gå sammen om å søke om midler, med unntak av MedHum og MedHum-revyen. Sak 4: Valg av studentrepresentant til institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer(lbk) Kandidater: Inger Heimdal Stenseng( kull 12). Kommer til å ta kontakt med eldre kull for å få informasjon. Inger ble valgt ved akklamasjon Instituttene må få tilbakemelding på at møter må holdes på tidspunkter studenter kan møte. Det var dette som var grunnlaget for at den studenten som ble valgt som representant for LBK i september ikke kunne oppfylle sitt verv og derfor trakk seg. Sak 7 Møtekritikk og eventuelt Fint med mange deltakere ved starten av møtet.