Norsk medisinstudentforenings høringssvar til grunnutdanningsrapporten til Den norske legeforening

Transkript

1 Nasjonalt styre Norsk medisinstudentforening Trondheim, Legeforeningen Norsk medisinstudentforenings høringssvar til grunnutdanningsrapporten til Den norske legeforening Vi viser til høringen for rapporten om norsk legeutdanning sendt ut den 3. februar av Den norske legeforening. Dnlf ber her om tilbakemelding og kommentarer på rapporten fra organisasjonens ulike ledd. Det er særlig bedt om kommentarer på 1) nasjonale delprøver og deres konsekvenser for utdanningene, 2) hvordan heve undervisningens status, 3) hvordan sikre gode kliniske læringsarenaer, 4) dimensjonering av norsk grunnutdanning, 5) bedring av kjønnsbalanse på medisinstudiet. Rapporten har blitt behandlet i grunnutdanningskomiteen til Norsk medisinstudentforening, og her følger vårt høringssvar. Høringssvaret er utformet i samråd med studentdemokratiene på de medisinske fakultetene i Norge. Generelle betraktninger Først av alt ønsker vi å uttrykke glede over at medisinsk grunnutdanning blir satt på agendaen av Legeforeningen sentralt. Som fagforening besitter Legeforeningen stor kunnskap om faget, helsetjenestene og den medisinske grunn- og videreutdanningen. Det er derfor viktig at Legeforeningen engasjerer seg i diskusjonen om fremtidens legeutdanning. I rapporten beskrives norsk legeutdanning, og det kommer flere anbefalinger for hvordan norsk legeutdanning, og rammene rundt denne, kan forbedres. Rapporten tar for seg mange tema innenfor medisinsk grunnutdanning. Vi mener arbeidet fremstår som grundig og at det holder høyt faglig nivå. Noen av temaene i rapporten fremstår som ikke fullstendig behandlet. Vi mener at rapporten til tider favner for bredt, og ikke alltid svarer klart på sitt mandat. Det er ikke alltid klart hvilke problemstillinger de ulike delene av rapporten skal besvare, og med unntak av i sammendraget er det ikke alltid tydelig hva prosjektgruppen anbefaler av tiltak. Vi mener at anbefalingene som kommer frem tidlig i rapporten stort sett er gode. Vi vil særlig trekke frem anbefalingene som angår utdanningsstillinger, finansiering av utdanningsplasser for studentene, og styrket studieledelse. Legeforeningen kan gjøre mye for å bedre rammevilkårene for god utdanning, og vi er særlig begeistret for disse forslagene.

2 Nasjonale læringsmål og nasjonale delprøver I rapporten drøftes det om det bør innføres nasjonale læringsmål og/eller nasjonale prøver i norsk legeutdanning. Det bes om tilbakemeldinger på hvordan dette vil kunne virke inn på universitetenes faglige autonomi og studieorganisering, samt hvilken betydning dette vil ha for leger som utdannes utlandet. Da vurdering og læringsmål henger uløselig sammen, velger vi å også omtale nasjonale læringsmål. Vi ønsker å presisere at man kan skille mellom en nasjonal eksamen og en nasjonal prøve. Ved innføring av en nasjonal eksamen vil resultatet være synlig på studentens vitnemål. Dette vil ikke nødvendigvis være tilfellet ved en nasjonal prøve. Curriculum overload er en av de største utfordringene som medisinstudenter står ovenfor i sin studiehverdag. Desentralisert kontroll av studieplanene har ført til en stadig økende spesialisering av det medisinske pensumet. Dette gjør det vanskeligere for studentene å vite hva som er viktigst å lære. En nasjonal prøve vil kunne sette i gang en nasjonal diskusjon om hva studenter skal lære i grunnutdanningen, og hva som kan vente til spesialistutdanningen. Dette ser vi i utgangspunktet på som et gode. Spørsmålet om det bør innføres en nasjonal prøve er allerede utførlig behandlet i Norsk medisinstudentforening. Vi mener at en nasjonal prøve vil kunne bidra til å heve kvaliteten på norsk legeutdanning, og at dette bør være hovedmotivasjonen for en eventuell innføring. Vi tror ikke en nasjonal prøve vil være en egnet måte å skille turnussøkere på. Dersom det skal innføres en felles autorisasjonseksamen, mener vi at nasjonale læringsmål må på plass først. Hvorvidt en nasjonal prøve vil virke inn på universitetenes faglige autonomi og studieorganisering er avhengig av hvordan prøven blir, og hvordan den innføres. Vi tror at det er mulig å innføre en nasjonal prøve uten å påvirke studieplanene utilbørlig. Det forutsetter blant annet at universitetene har ansvaret for utviklingen av prøven, og at prøven ikke påvirker studentenes læringsstrategier. I rapporten fremheves progresjonstest som et egnet format for en nasjonal prøve. Vi mener at prosjektgruppens synspunkt er godt begrunnet. Nmf mener likevel at det finnes andre prøveformat som vil være akseptable. Vi ønsker ikke å avskrive muligheten for å innføre en felles autorisasjonseksamen i siste studieår. Så langt har spørsmålet om nasjonale prøver ikke angått norske studenter som studerer i utlandet. Så lenge formålet ved nasjonale prøver er kvalitetsforbedring av norsk utdanning, og ikke vurdering av turnussøkere, så vil det sannsynligvis forbli slik. Vi har derimot grunn til å tro at dersom prøven skulle bli brukt til å differensiere mellom jobbsøkere, så vil utlandsstudentene også ønske å ta prøven for å konkurrere på like vilkår med innlandsstudentene. Dette vil imidlertid sette klare begrensinger for prøveformatet, av kapasitetshensyn. I rapporten foreslår prosjektgruppen at det skal utarbeides en nasjonal katalog over læringsmål for den medisinske grunnutdanningen, etter modell fra Sveits og Tyskland. Vi støtter dette forslaget. Vi mener at nasjonale læringsmål er et godt verktøy for å fremme nasjonal harmonisering og styrking av det medisinske kjernepensumet. Igjen mener vi at

3 fakultetene bør ha en sentral rolle i utformingen av slike læringsmål. Dette er viktig for å få underviserne med på endringene, og sikre at de har eierskap til prosessene. Da Legeforeningen har en sentral rolle i spesialistutdanningen av norske leger, er det viktig at de stiller sin kompetanse til rådighet i utformingen av læringsmålene. Heving av undervisningens status Norsk medisinstudentforening er positive til tiltak for å heve undervisningens status. Vi mener dette også kan bidra til bedre læringssituasjoner for studentene og ser derfor på dette som et viktig aspekt i forbedring av grunnutdanningen. Utdanningspriser er en åpenbar og enkel metode som Legeforeningen kan bruke til å rette oppmerksomhet mot viktigheten av god undervisning. Vi håper at dette kan bidra til at undervisnings- og utdanningsarbeid i større grad anerkjennes blant norske leger. Det er viktig at flere ulike typer utdanningsarbeid honoreres. Norsk medisinstudentforening man i større grad bør benytte stillinger hvor en prosentandel av stillingen er øremerket til undervisning og sidestilles med den ansattes stillingsbrøk til forskning. Vi håper slike stillinger vil bidra til at vi rekrutterer ansatte som er genuint interesserte i utdanning, og ønsker å bruke tid på dette. I høringsbrevet står det at alle som har undervisningsoppgaver bør få tilbud om pedagogisk skolering. I rapporten anbefales at alle som driver planlagt undervisning skal ha pedagogisk kompetanse. Dette er forskjellige anbefalinger. Vi legger til grunn at det er anbefalingen i rapporten som gjelder, og denne anbefalingen støtter vi. Undervisning er en krevende oppgave, og vi mener at det er riktig at det skal meritteres på lik linje med klinisk arbeid. Ved innføring av dedikerte utdanningsstillinger vil det oppstå nye muligheter for merittering av utdanningsarbeid. Dette tror vi kan bidra til å øke undervisningens anseelse som en sidestilt karrierevei i akademia. Bedring av kjønnsbalanse på medisinstudiet Norsk medisinstudentforening har som mål at de norske lærestedene skal ha en kjønnsbalanse med minst 40% av hvert kjønn. Vi mener dette i størst mulig grad bør oppnås gjennom rekrutteringsarbeid, heller enn kjønnspoeng eller -kvotering. Rapporten påpeker at vi per dags dato er langt unna målet og at trenden ser ut til å gå mot en høyere kvinneandel. Tall fra Samordna Opptak (1) viser at andelen menn av den kvalifiserte søkermassen til medisinstudiene i Norge var på 28,0%. Andelen menn som fikk tilbud om plass på medisinstudiet var på 27,7%. Det er derfor godt samsvar mellom kjønnsbalansen i søkermassen og kjønnsbalansen blant studentene som tas opp. Hovedutfordringen ser derfor ut til å ligge i den lave andelen mannlige søkere. Etter vår kunnskap har det ikke blitt satt inn betydelige rekrutteringstiltak for å påvirke kjønnssammensetningen i søkermassen. Nmf mener at slike tiltak bør settes inn før kjønnspoeng skal betraktes som et aktuelt virkemiddel. Vi vil fremheve at det rekrutteringsarbeidet vi etterlyser bør ta sikte på å rette opp i en trend som har vært langvarig og at det derfor er snakk om rekrutteringsarbeid som vil måtte pågå over flere år.

4 Tiltak for å endre dagens kjønnsbalanse bør derfor ta sikte på å øke den mannlige søkeroppslutningen gjennom rekrutteringstiltak. Dette må prioriteres og lærestedene må være villige til å legge ressurser i rekrutteringen. Samtidig mener vi at Legeforeningen bør se nærmere på hvilken rolle den kan ha i rekrutteringen til legeyrket. Som fagforening har Legeforeningen her også et ansvar. I høringsbrevet blir det også satt spørsmål ved om endrede opptaksregler vil kunne rette opp i kjønnsskjevheten. Nmf støtter utredning av andre opptaksformer. Med tanke på den høye graden av samsvar mellom kjønnssammensetningen i søkermassen og kjønnssammensetningen blant de som blir tatt opp til studiet er vi likevel tvilende til at endrede opptaksregler vil gjøre en særlig forskjell i kjønnsbalansen. Vi vil gjøre oppmerksom på at prosentandelen mannlige studenter ved opptak til medisinstudiet ved UiO skulle bli 29% i årene 2014 og 2015, forutsatt at resten av tallene er riktige. Dimensjonering av norsk legeutdanning Referansegruppen ønsker en økning av leger utdannet i Norge til 80 %. Rapporten slår fast at vel 40% av leger i Norge er utdannet i utlandet. Samtidig kunne Dagens Næringsliv melde om at bare fire av ti søkere til turnusstilling hadde norsk utdanning våre Nmf mener at Norge skal ha kapasitet til å utdanne sitt eget helsepersonell, og mener derfor at 80 % er et skritt i riktig retning. Dette er likevel ikke tilstrekkelig. Så lenge Norge ikke utdanner alt sitt eget helsepersonell, legges det opp til en systematisk import av leger fra land som selv har legemangel. På sikt bør målet derfor være at vi skal utdanne 100% av eget legebehov. I rapporten står det at det ikke er funnet noen signifikant forskjell på andelen norskutdannede og andelen som er utdannet i utlandet som får turnusplass. Dette er noe vi stiller spørsmålstegn ved. Av 387 norskutdannede søkere med norsk nasjonalitet fikk 260 (66%) plass. Av 474 norske søkere med utdanning fra EØS fikk 183 (43%) plass. Etter våre beregninger utgjør dette en signifikant forskjell. I rapporten kommenteres det at manglende kapasitet i turnus og spesialisering de kommende årene gjør at Norge gjør seg avhengige av import av leger fra utlandet. Det bør sies at Norge allerede i dag er helt avhengig av import av utenlandske leger (2). Kliniske læringsarenaer Prosjektgruppen ber om tilbakemelding på hvordan man kan sikre gode kliniske læringsarenaer som tillater lengre tilknytningsperioder for studentene. Vi er noe usikre på hva bestillingen er. Hvorvidt lengre tilknytningsperioder er et gode i kliniske læringsarenaer vil være avhengig av hva målet med utplasseringen er. Vi mener man bør heller spørre om hvordan man kan sikre gode kliniske læringsarenaer. Vi mener at det er riktig at det blir lagt mer vekt på allmennpraksis i grunnutdanningen. Primærhelsetjenesten er et viktig satsingsfelt i fremtidens helsevesen, og utdanningen bør reflektere dette. Hensikten med grunnutdanningen er å utdanne generalister, og vi tror primærhelsetjenesten er godt egnet til dette formålet.

5 Lengre tilknytningsperioder i klinikken kan legge til rette for mer personlig oppfølging og tilbakemelding for den enkelte student. Dette tror vi vil kunne øke læringsutbyttet for studenten. Samtidig vil dette nødvendigvis gå utover hvor mange avdelinger studenten er innom, og man må sikre seg at studenten tilegner seg alle nødvendige kunnskaper og ferdigheter, selv om hun ikke er innom alle avdelinger. Viktig undervisning må ikke falle mellom to stoler. Dette vil kunne bli en utfordring dersom man skal forlenge tiden på hver avdeling. Vi tror at et vellykket praksisopphold er avhengig av at det foreligger klart definerte læringsmål for oppholdet. Klinisk undervisning uten en plan vil føre til mindre læringsutbytte for studenten. I tillegg må det være en klar ansvarsfordeling. Vi tror at undervisningsansvarlige leger på avdelingene vil være et svært godt tiltak for å sikre kontinuitet og effektivitet i den kliniske undervisningen. Avsluttende kommentarer Vi vil takke prosjektgruppen for et godt arbeid, og berømme Legeforeningen for å i større grad sette grunnutdanningen på agendaen. Til slutt vil vi kommentere Legeforeningens rolle fremover. En svakhet ved rapporten er at den i liten grad spesifiserer hva Legeforeningens rolle skal være i forbedringen av norsk legeutdanning. Det er viktig at denne rapporten blir en begynnelse for Legeforeningens arbeid på grunnutdanning, heller en avslutning. Vi vil utfordre Legeforeningen til å komme med konkrete forslag til hvordan de kan bidra til at rapportens anbefalinger gjennomføres, og til hva som kan gjøres for at medisinsk grunnutdanning skal kunne bli et fagområde som i større grad engasjerer hele legestanden. På vegne av Norsk medisinstudentforening, Rasmus Bakken Leder Torfinn Madssen Utdanningsansvarlig Saksbehandler Referanser: 1. Samordna Opptak; Ofte etterspurte statistikker - juli 2015; Søking til alle studier fordelt på kjønn Aftenposten; Kraftig vekst i utenlandske overleger ved norske sykehus;