Styret i Norsk overlegeforening har behandlet saken ved mailkorrespondanse.

Transkript

1 Den norske legeforening Deres ref.: 14/4489 Vår ref.: TJT/ES. Dato: dokument1 Høring Gjennomgang av medisinstudiet ved NTNU Det vises til høringssak datert Styret i Norsk overlegeforening har behandlet saken ved mailkorrespondanse. Styret vedtok følgende uttalelse i saken: Overlegeforeningen takker for muligheten til å svare på denne høringen, men ønsker samtidig å beklage den korte høringsfristen som har gjort det umulig å gå detaljert gjennom prosjektgruppas rapport. Dersom man ønsker konstruktive tilbakemeldinger, må høringsinstansene få tid til å sette seg inn i materialet, ellers vil en høringsrunde kun bli en form for sandpåstrøing. Det medisinske fakultet ønsker spesielt tilbakemelding på om de foreslåtte tiltakene vil bidra til å styrke kompetansen hos leger utdannet fra NTNU slik at de ivaretar sitt samfunnsoppdrag og møter behovene framtidens helsetjeneste. Prosjektgruppen har gjort en grundig gjennomgang av studiet og har kommet med flere konkrete endringsforslag. De foreslåtte tiltakene fra prosjektgruppen er: Forslag til endringer i studieledelse: 1. Etablere to enheter i felles areal: a. Kontor for studieledelse med programleder (100 % stilling) og 6 årsledere (50 % stillinger), samt stillingsandeler for ledere for tre langsgående fag. b. Pedagogisk lærings- og utdanningssenter som skal sikre bedre oppfølging og støtte til lærere ved DMF. Forslag til endringer i støttefunksjoner: 2. Etablere et ferdighetssenter samlokalisert med Medisinsk Simulator Senter. 3. Videreutvikle den elektroniske timeplanen. 4. Revidere struktur og innhold av informasjon om studiet for studenter og lærere på DMF sine Norsk overlegeforening Postboks 1152 Sentrum NO-0107 Oslo Telefon: Faks: Bankgiro

2 hjemmesider. Forslag til endringer i studieplanen: 5. Innføre langsgåendefag i: a. Vitenskapelig kompetansebygging med masteroppgave (VK) b. Kommunikasjon, lege- og pasientrollen, inkludert mentorordning(klp) c. Forebyggende og helsefremmende arbeid(fh) 6. Innføre introduksjonskurs til Stadium I, II og III 7. Endre innhold i utplassering i stadium III til 12 uker somatisk sykehuspraksis og 4 uker psykiatrisk praksis. 8. Revidere eksisterende: a. Antall timer undervisning på timeplanen skal være maksimalt 20 timer per uke, derav maksimalt 10 timer forelesning. b. Optimalisere spirallæring og bedre fagintegrasjon c. Endre problembasert læring (PBL) til x1 i uka i stadium I, og gjeninnføre PBL i opprinnelig form i stadium II. d. Innføre nye studentaktiviserende læringsformer som teambasert læring (TBL), bruke flere lærere integrert i samme undervisning, og trekke studentene inn i undervisningen i større grad. e. Muntlig eksamen endres til OSCE, og skriftlig eksamen til ren FVO. f. Styrke primærhelsetjenesten som læringsarena. g. Samarbeid med St. Olavs Hospital om kvalitetssikring av uketjenesten. h. Synliggjøre global helse som eget tema. Forslag til andre endringer: 9. Innføre et utløp fra medisinstudiet i form av en bachelorgrad. Uavklarte spørsmål: 10. Vurdere å erstatte dagens Eksperter i Team(EiT)med en variant av Helsearbeidere i team. Styret i Of har behandlet høringsforslaget og har følgende kommentarer til de foreslåtte endringene: 1. Forslag til endringer i studieledelse: a. Å samlokalisere og legge ansvaret for planlegging og oppbygging av undervisningen på færre personer vil trolig kunne bedre kontinuitetet og medføre en bedre flyt i studiet. Man vil da kunne redusere risikoen for unødvendige gjentakelser og vil kunne få bedre oversikt over hvilke temaer det blir gitt undervisning i. b. Mange som underviser studentene ved de medisinske fakultetene i dag har ikke pedagogisk opplæring. Ved å styrke lærekreftene kan studentene få betre utbytte av undervisningen. Forsalget støttes.

3 Forslag til endringer i støttefunksjoner: 2. Etablering av et ferdighetssenter for å bedre den praktiske opplæringen støttes. Studentene har behov for mye praktisk trening gjennom studiet for å kunne takle den kliniske hverdagen som møter dem etter avlagt embetseksamen. Dette er spesielt aktuelt nå når studentene får autorisasjon etter bestått avsluttende eksamen, og siden det også er foreslått å endre kravet til turnustjeneste. 3. og 4. handler om å benytte moderne, elektroniske hjelpemidler for å formidle informasjon til lærerne ved fakultetet, studentene som allerede går på studiet og til aktuelle kandidater som ønsker å søke på studiet. Forslaget støttes. Forslag til endringer i studieplanen: 5. Forslag til innføring av de tre langsgående fagene støttes. a. Vitenskapelig kompetansebygging med masteroppgave. Store mengder medisinsk informasjon er i dag lett tilgjengelig, men informasjonen er av varierende kvalitet. Det blir stadig viktigere for leger å ha kompetanse til å kunne vurdere kvaliteten av vitenskapelige artikler og å kunne tilegne seg ny kunnskap. b. Kommunikasjon lege- pasientrollen bør være et gjennomgående tema i hele studiet. Forslaget til mentorordning er godt, men det høres krevende ut å skaffe to mentorer, en fra allmennmedisin og en sykehuslege, som skal følge studentene gjennom alle seks årene. Det anslås at det er behov for 30 legementorer per kull. Sitat: «Det må utarbeides et opplegg med samlinger for leger som deltar i mentorordningen, og det må gjøres attraktivt å være mentor på medisinstudiet». Hvordan dette tenkes gjort og hvordan dette skal gjøres attraktivt og kunne presses inn i en travel hverdag er det ikke gjort nærmere rede for. Uten tilførsel av økonomiske midler vil ikke dette være mulig å gjennomføre. c. Forebyggende og helsefremmende arbeid er høyaktuelle temaer med tanke på livsstilsykdommene som er det største helseproblemet i rike land. Det er viktig å ha bre kunnskap om disse emnene for fremtidens leger, og en styrking av fagene støttes. 6. Innføring av introduksjonskurs. Of har ingen sterke meninger om dette forslaget. 7. Endre innhold i utplassering i stadium III med innføring av 4 ukers praksis i psykiatri. Dette forslaget synes særdeles fornuftig og nødvendig. De nyutdannede legene vil møte pasienter som sliter med rusavhengighet og psykiske problemer uansett hvilket klinisk fag de ønsker å spesialisere seg i. Studentene vil være mye bedre forberedt til å møte disse pasientene dersom de får erfaring med pasientgruppen i praksisperioden i 5. studieår. 8. Revidere eksisterende: a. b. c.

4 d. og e. Of har ingen sterke meninger om de foreslåtte endringene i undervisning og eksamensform vil bidra til å styrke kompetansen for legene som blir uteksaminerte ved NTNU. Det synes fornuftig å basere mindre av undervisningen på tradisjonelle kateterforelesninger selv om disse ikke helt kan kuttes ut. Å satse mer på studentaktiviserende læringsformer vil trolig øke læringsutbyttet. Prosjektgruppen foreslår at det bør opprettes LIS-stillinger ved det integrerte universitetssykehuset hvor LIS jobber 80 % for sykehuset og 20 % for universitetet, og at disse bør få en sentral rolle i gjennomføringen av undervisningsaktiviteter ved sykehuset. Of mener at forslaget om opprettelse av denne type stillinger ikke samsvarer med de foreslåtte endringene i spesialistutdanningen, og forslaget kan bli vanskelig å gjennomføre i praksis. f. Mange nyutdannede leger sier at de er dårlig forberedt til å arbeide i primærhelsetjenesten. Det vil trolig være fornuftig å styrke primærhelsetjenesten som læringsarena og fokusere mer på hvilke sykdomstilfeller det forventes at en lege skal kunne diagnostisere og behandle utenfor sykehus. I de nærmeste årene vil det være behov for å styrke primærhelsetjenesten med flere fastleger, og det er viktig å kvalifisere studentene for denne oppgaven. Of mener likevel at det fremdeles bør være leger med spesialistkompetanse som skal ha ansvaret for studentene tilegner seg den basiskunnskapen som det er behov for innenfor hvert fagområde. g. Samarbeid med NTNU om kvalitetssikring av uketjenesten. Den praktiske undervisningen som gis av klinikere ved sykehuset er en uvurderlig erfaring for studentene dersom læringssituasjonen utnyttes godt. I mange tilfeller forventes det at sykehuslegene skal kunne gi studentene denne opplæringen samtidig med at legen skal utføre sitt vanlige kliniske arbeid og vaktarbeid. Dersom kvaliteten på uketjenesten skal forbedres, må den kliniske undervisningen som gis på uketjenesten bli prioritert og satt på legenes arbeidsplan uten at det forventes at andre oppgaver skal utføres samtidig. Her må det inngås et forpliktende samarbeid mellom universitetet og helseforetaket slik at legene som er ansvarlige for uketjenesten unngår samtidighetskonflikter. h. Synliggjøre global helse som eget tema. Of ser betydningen av at undervisningen i global helse styrkes. Tema er høyaktuelt både fordi globale helsespørsmål angår alle lands helsearbeidere med tanke på reisevirksomhet og risikoen for spredning av smittsomme sykdommer. Samtidig er det viktig å forberede norske leger til å kunne ta arbeidsoppdrag i land der helsesituasjonen er en helt annen enn i de rike, vestlige landene. Forslag til andre endringer: 9. Of er skeptiske, men ikke helt ikke avvisende til rammen for en bachelorgrad som omtalt i forslaget. Per i dag er det et fåtall studenter som hopper av medisinstudiet, og det er ingen grunn til å tro at dette tallet vil øke betraktelig.

5 Uavklarte spørsmål: 10. Vurdere å erstatte Eksperter i team (EiT) med Helsearbeidere i team. Of mener at det er viktig at studenter på medisinstudiet også får en viss erfaring med å samarbeide med yrkesgrupper uten helsefaglig tilknytning. Mange leger vil i løpet av sitt yrkesaktive liv ha behov for å samhandle med personer med en annen yrkesfaglig bakgrunn. Of foreslår at ordningen med EiT opprettholdes. Med vennlig hilsen Norsk overlegeforening Jon Helle (sign.) leder