Eventuelle forfall meldes til Kjerstin Berg, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Møteinnkalling Fylkesutvalget Møtested: Fylkeshuset, Valdisholm Tidspunkt: kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Kjerstin Berg, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ole Haabeth Leder Arbeiderpartiet Siv Henriette Jacobsen Nestleder Arbeiderpartiet Andreas Lervik Medlem Arbeiderpartiet Cecilie Agnalt Medlem Arbeiderpartiet May Elisabeth Hansen Medlem Fellesliste Sp, KrF, MDG, SV Olav Ingebjørn Moe Medlem Fellesliste Sp, KrF, MDG, SV Johan Edvard Grimstad Medlem Fellesliste Sp, KrF, MDG, SV Simen Nord Medlem Høyre Monica Carmen Gåsvatn Medlem Høyre Leif Willy Eriksen Medlem Fellesliste FrP og V Amelia Kristine Aune Medlem Fellesliste FrP og V Sarpsborg, 5. desember 2017 Ole Haabeth leder 1

2 Kjøreplan Gruppemøter Møtestart behandling av saker Orienteringer Justert planavgrensning og framdrift v/bane Nor Status i arbeidet med fylkesplanens arealstrategi v/espen Nedland Hansen Status skoleinvesteringer v/eiendomssjef Egil F. Olsen (20 min.) Lunsj Behandling av saker forsetter Forventet avslutning 2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 169/2017 Salg av aksjer i Interoperabilitetstjenester AS til Entur PS 170/2017 Cruise Østfold 2018/ søknad om tilskudd PS 171/2017 Stiftelsen D/S Hvaler - søknad om tilskudd til restaurering av rutebåten M/S Hvaler PS 172/2017 Endringer i Regional planstrategi som følge av regionreformen PS 173/2017 Høring. NOU 2017:11 Bedre bistand. Bedre beredskap PS 174/2017 Svar på anmodning om å trekke innsigelse. Huggenesskogen. PS 175/2017 Uttalelse. Rygge kommune - kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap PS 176/2017 Høring. Kystverkets handlingsprogram PS 177/2017 Høringsuttalelse. Statlige planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene PS 178/2017 Digital bærekraft Østfold - finansiering til prosjekt i Næringsriket PS 179/2017 Oppfølging av innsigelser. Kommuneplanens arealdel Trøgstad PS 180/2017 Høringsutkast. Østfold i bevegelse - regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet PS 181/2017 Orienteringssaker i fylkesutvalget 14. desember 2017 PS 182/2017 Budsjett fordeling av bevilgninger til rammeområdene på funksjoner PS 183/2017 Høringsuttalelse. Rømskog kommune - kommunedelplan idrettsliv, friluftsliv og kulturminner PS 184/2017 Høringsuttalelse. Rømskog kommune - kommuneplanens arealdel innsigelse PS 185/2017 Arbeidet med etablering av Viken fylkeskommune og behov for oppgaveprioritering PS 186/2017 Invitasjon til å foreslå kandidater til Innovasjon Norges styre 3

4 Saksnr.: 2012/3395 Løpenr.: /2017 Klassering: 213 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2017 Salg av aksjer i Interoperabilitetstjenester AS til Entur Vedlegg Ingen Bakgrunn for saken Interoperabilitetstjenester AS (IO) er et selskap som forestår innsamling og viderefordeling av transaksjoner og andre elektroniske data fra elektroniske billettsystemer i Norge. I dette ligger også å utarbeide grunnlag for inntektsavregning mellom operatører som benytter slike systemer for persontransport. Selskapet ble etablert i 2007 og er eid av NSB AS med 33,4%, Ruter AS med 41,4% og fylkeskommunene med totalt 25,2%, herunder Østfold fylkeskommune med 2,4% (22 av totalt 900 aksjer). Saken fremmes for å godkjenne salg av aksjer i IO til det nyopprettede selskapet Entur som er eid av Jernbanedirektoratet og som skal ha det overordnede ansvaret for koordinering og distribusjon av ruteinformasjon og billettløsninger på tvers av fylker og selskaper i Norge. Fakta Entur leverer tjenester som skal gjøre det enkelt å planlegge, kjøpe og gjennomføre kollektivreiser i hele landet. Entur samler data om ruter, stoppesteder og reiseinformasjon fra alle norske kollektivselskaper. De som ønsker å bruke dataene, kan hente ut disse gratis fra Enturs grensesnitt. Entur har utviklet en nasjonal reiseplanlegger som samler hele Norges kollektivtilbud i én app. I Entur-appen kan reisende planlegge kollektivreiser med tog, buss, ferge, trikk, t-bane og fly over hele landet uavhengig av transportselskap og transportmiddel. Entur drifter billettsystem, tjenester for salg og service på kundesenter og stasjonene på vegne av togoperatører i Norge. Høsten 2016 overtok selskapet driften av NSBs billettsystemer Det er fremforhandlet en avtale om salg av aksjene for IO til Entur AS. Østfold fylkeskommunes aksjepost består av 22 aksjer a kr ,- til en samlet verdi på kr ,- 4

5 Salget vil godtgjøres med kr ,- pr aksje, totalt kr ,-. Vedtak om salg bør skje i løpet av Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen er positiv til at det nå er etablert et selskap som skal ivareta ruteinformasjon og billettsalg på tvers av fylkesgrensene og ulike transportmidler, og anbefaler at salget av aksjene gjennomføres til den verdien som er fremforhandlet av partene. Fylkesrådmannens anbefaling Østfold fylkeskommunes 22 aksjer i Interoperabilitetstjenester AS selges til selskapet Entur AS for kr ,- pr aksje, totalt kr ,-. Sarpsborg, 22. november 2017 Anne Skau fylkesrådmann Håkon B. Johnsen fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak Østfold fylkeskommunes 22 aksjer i Interoperabilitetstjenester AS selges til selskapet Entur AS for kr ,- pr aksje, totalt kr ,-. Sarpsborg, 29. november 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 2 5

6 Saksnr.: 2017/10498 Løpenr.: /2017 Klassering: 026 Saksbehandler: Trine Moe Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2017 Cruise Østfold 2018/ søknad om tilskudd Vedlegg: 1 Søknad om tilskudd til Cruise Østfold 2018/2019 Bakgrunn for saken Visit Fredrikstad og Hvaler søker kr ,- over 2 år fra Østfold fylkeskommune om tilskudd til deres Cruise prosjekt. Prosjektet har tidligere fått 1,1 millioner kroner fra Østfold fylkeskommune. De fikk kr ,- i 2013 og kr ,- i 2014 av Regionalt partnerskapsfond. Fakta Cruise Østfold har gjennomført et treårig nettverksprosjekt finansiert av Østfold Fylkeskommune, Innovasjon Norge, Fredrikstad kommune, Borg havn IKS, Visit Fredrikstad & Hvaler og næringen. Finansieringen av prosjektet avsluttes pr november Hovedfokus for de tre årene har vært: År prioriteres nettverk med mobilisering av hele Østfold som opplevelsesområde År /16 prioriteres marked med spissing og testing av markedsstrategi År /17 prioriteres kundereisen med fokus på bærekraft og driftsmodell med utvikling og forankring av forretningsmodell I 2018 og 2019 skal prosjektet opprettholde produkt- og markedsarbeidet i påvente av ventet markedseffekt i I 2018 er det booket 1 anløp, og i 2019 er det bekreftet fem anløp med signaler om flere. Målet for 2020 er 20 stk anløp. Prosjektets visjon og mål Visjon - Fredrikstad Cruiseport skal bli den mest attraksjonsnære, fremtidsrettede og bærekraftige cruisedestinasjonen i Oslofjorden. Mål - Målet er å gjøre Fredrikstad Cruiseport til foretrukket havn i Oslofjorden for definert cruisemarkeder med Østfold som primær-mål for utflukter. 6

7 Delmål: Markedsposisjon Gateway to The Oslofjord 20 cruiseanløp % årlig vekst i cruiserelatert omsetning i Østfold i 2020 Bidra til internasjonalisering av Østfold som reisemål Forretningsmodell for nettverket Cruise Østfold 2020 Partnere Kjerneaktiviteter Verdiløfte Kunderelasjon Kundesegment Visit Østfold Borg Havn IKS Nettbussavd. Østfold AS HMKTurbil NSB Gamlebyen Handelsforening Regionalpark Haldenkanalen Østfoldmuseene Fredrikstad Næringsforening Aktivitetsleverandører i Østfold Fredrikstad kommune Østfold Fylkeskommune Kompetansetiltak Utvikling avprodukter (shore ex) Bærekraftsarbeid Grønn havn Bærekraftig destinasjon (vern gjennombruk) Kompakt destinasjon Stor tetthet av aktiviteter og attraksjoner i Østfold En havn to land Nær Sverige. To marine nasjonalparker Gamlebyen Attraktivt område nær havnen Nærhet til Oslo Messer Rederibesøk Visningsturer (famtrips) Rederier Agenter Kostnader Salgsressurs kr Gjennomføring av anløp kr Marked og profilr ingsar bei d kr Utvikling, kompetanse, innovasjon kr TOTAL Inntektsstrøm Næringsbidrag kr Omsetning v anløp (CØ) kr (20 anløp) Bidrag fra regionen (offentlig) kr TOTAL Egeninnsats ikke medregnet Hovedaktiviteter, budsjett og finansiering pr år Finansieringsplan KOSTNADER Næring ØFK FK Egeninnsats HA1 - Prosjektledelse kr kr kr kr kr Salgsressurs kr kr HA2 - Markedsstrategi kr kr kr HA3 Opplevelsesdesign kr kr kr kr HA4 - Innovasjon og utvikling kr kr kr kr kr HA5 - Markedsaktiviteter kr kr kr kr kr SUM kr kr kr kr kr Regionalt Østfold Tilskudd fra Østfold fylkeskommune øremerkes regionale tiltak innen klyngeutvikling 2 7

8 Lokalt Fredrikstad Tilskudd fra Fredrikstad kommune øremerkes lokale tiltak innen kundereisen (fra Øra til sentrum) og lokal produktutvikling, innovasjon og kompetanse. Næring Næringen bidrar med midler og egeninnsats innen salg, kompetanse (egen deltagelse) og testmarkedsføring (presse, rederier, agenter). Fra og med 2018 vil deltagelse i markedsarbeidet koste en egenandel (markedsbidrag) Fylkesrådmannens vurdering Cruise er et omstridt segment innenfor reiselivsnæringen. Den har et verdiskapingspotensial med antall kunder som kommer med båtene, men det er omstridt hvor mye kundene legger igjen hos lokalt/regionalt næringsliv. I tillegg er næringen omstridt pga. utslipp fra båtene og slitasje på natur- og kulturlandskapet. Verdiskaping Innovasjon Norges «Nøkkeltall cruise » viser at cruisetrafikken i Norge øker. Mye av denne veksten kommer på vår og høst. Det betyr at segmentet har potensiale til å øke verdiskapingen for reiselivsnæringen i Østfold og at det kan utvide sesongen. Rapporten sier ikke noe om sysselsettingseffekten cruisenæringen har. Videre sier rapporten fra Innovasjon Norge at cruiseturisters forbruk er i gjennomsnitt 860,- per person per ilandstigning. Søker sier at i løpet av er det mulig med 6 anløp (1 anløp = 1 cruisebåt). Med et snitt på 1500 passasjerer per anløp gir det en mulig omsettning for Østfold på 7,74 millioner kroner. Dette er under forutsetning at alle passasjerer går av båten og blir i Østfold. Ved å bruke samme utregning vil man ved måloppnåelse på 20 anløp i 2020 gi en mulig omsetting på 25,8 millioner kroner. Ett av salgsargumentene til Fredrikstad Cruise Port er nærheten til Oslo, derfor vil man kunne anta at flere av passasjerene vil bli busset til Oslo uten å legge igjen penger i Østfold. Det har vært gjennomført mye bra i prosjektet. Det er utviklet 23 utflukter i Østfold som er presentert på nettsidene i nyhetsbrev, messer, i kundemøter og på print. Det er gjort en bra jobb med å bli kjent med næringen og innsalg av Fredrikstad Cruise Port. De har også benyttet seg av opplevelsesdesign ved utvikling av kundereisen fra Øra til sentrum (i Fredrikstad). Etter dialog med søker forteller de at de har hatt 3 anløp siden I søknaden og dialogen med søkeren har vi ikke fått informasjon om hvor stor omsettning anløpene har ført til, eller hvor mange som har vært i land og hatt et forbruk i Østfold. Dette burde være relativt enkelt å måle i etterkant av et anløp. Bærekraft Sjøfartsdirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet gjennomført en kartlegging av utslipp i norske fjorder med stor cruisetrafikk. Basert på resultatet har de foreslått flere tiltak for å redusere utslippene og den negative påvirkningen på miljøet. Borg Havn har investert i miljøtiltak i havnen. De har mottak av gråvann, kildesortering og et LNGanlegg som på sikt kan brukes til cruiseskipene. For å redusere mulig lokal og regional forurensing fra cruisetrafikken i Østfold kan Fredrikstad Curise Port lanseres som en «Grønn havn» hvor det settes krav til hvilke typer båter som får lov å legge til havnen. 3 8

9 Forretningsmodell Det er laget en forretningsmodell for hvordan Visit Fredrikstad og Hvaler skal jobbe med cruise fra Modellen viser at man ikke vil være selvfinansierende i 2020, og vil ha et årlig finansieringsbehov fra det offentlige på kr ,-. Forretningsmodellen sier heller ikke noe om verdiskapingen til reiselivsnæringen i Østfold. Østfold fylkeskommune har en ordning for utvikling av bedriftsnettverk. Søknaden beskriver ikke aktiviteter som dreier seg om klyngeutvikling, og kan derfor ikke støttes av denne ordningen. Årlig setter fylkeskommunen av 2,7 millioner kroner til reiselivet i Østfold. Disse midlene går til VisitØstfold AS som er fylkeskommunens verktøy for næringsutvikling innenfor reiselivsnæringen. VisitØstfold AS er invitert inn i prosjektet, men har besluttet å ikke prioritere dette som en satsing for selskapet, da det ikke bidrar til VisitØstfold s mål om økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i reiselivsnæringen og flere besøkende til Østfold. Fylkesrådmannen viser til følgende: I sin rolle som utviklingsaktør kan fylkeskommunen bidra i en tidlig fase for å utvikle og teste nye tiltak. Dette har Østfold fylkeskommune allerede gjort med å gi prosjektet 1,1 millioner kroner i oppstarts midler. Det er ikke synliggjort økonomisk effekt for reiselivsnæringen i Østfold. Forretningsmodellen som presenteres i søknaden gjelder kun for Visit Fredrikstad og Hvaler og ikke reiselivsbedriftene i Østfold. I tillegg baserer den seg på et fast offentlig tilskudd ved prosjektslutt. Cruise prioriteres ikke av VisitØstfold AS. Det er ikke beskrevet noen klyngeaktiviteter i søknaden. Kapitalbehovet i søknaden er ikke utviklingskostnader, men drift og markedsføring. Det betyr at et tilskudd vil kunne være konkurransevridende. På grunn av dette anbefaler fylkesrådmannen å avslå søknaden. Fylkesrådmannens anbefaling Østfold fylkeskommune avslår søknaden fra Visit Fredrikstad og Hvaler om tilskudd til Cruise Østfold 2018/2019. Sarpsborg, 14. november 2017 Anne Skau fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 4 9

10 Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak Østfold fylkeskommune avslår søknaden fra Visit Fredrikstad og Hvaler om tilskudd til Cruise Østfold 2018/2019. Sarpsborg, 29. november 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 5 10

11 Illustrasjon av Page Black. Svinesundsbroen, Fredriksten, Bjørnstadskipet, Gamlebyen, Munchs Skrik, Operaen i Oslo, Stabburmakrellen, Homlungen Fyr. Cruise Østfold Visit Fredrikstad & Hvaler v/ daglig leder Maya Nielsen Østfold Fylkeskommune Kultur og Næring v/ Tore Hansen Søknad om tilskudd til Cruise Østfold 2018/2019 Vi søker om tilskudd i 2018 og 2019 for å kunne opprettholde produkt- og markedsarbeidet i denne helt avgjørende fasen, i påvente av ventet markedseffekt i Midlene fra Østfold Fylkeskommune øremerkes arbeidet med å utvikle Østfold som utfluktsmål for cruisebesøk og internasjonal profilering av fylket og innovasjons- og kompetansetiltak for opplevelsesnæringen i Østfold. Det søkes om kr pr år. 11

12 EXECUTIVE SUMMARY KORT OM PROSJEKTET ORGANISERING: Prosjekteier og leder: Prosjektgruppe: Revisor: Visit Fredrikstad & Hvaler Borg Havn, Fredrikstad kommune, Visit Østfold, næringsaktører, Høgskolen i Østfold PWC FRAMDRIFT: Oppstart: Forventet sluttdato: Begrep Destinasjon Destinasjonsselskap Forklaring Et geografisk avgrenset område hvor både offentlige og private aktører operer sammen. Destinasjonen kan være del av en kommune (for eksempel Isegran), en kommune eller flere kommuner (for eksempel Østfold) Et selskap som har til hensikt å videreutvikle og markedsføre en destinasjon. Cruise Østfold Fredrikstad Cruiseport skal bli den mest attraksjonsnære, fremtidsrettede og bærekraftige cruisedestinasjonen i Oslofjorden. Målet er å gjøre Fredrikstad Cruiseport til foretrukket havn i Oslofjorden for definerte cruisemarkeder med Østfold som primærmål for utflukter. Delmål er Markedsposisjon Gateway to the Oslofjord Kundereise Shore Excursions Reiselivsbedrifter/ aktører En kundereise, eller brukerreise, er EN VISUELL OG STRUKTURERT FREMSTILLING AV HVORDAN KUNDEN OPPLEVER EN TJENESTE. Den kan baseres på et eksisterende hendelsesforløp, eller ønsket scenario. Utflukter utviklet spesielt for cruisebransjen. Spesifikke beskrivelser av tider, terreng, antall skritt mm Reiselivsbedrifter og reiselivsaktører inkluderer vanligvis bedrifter, organisasjoner, lag og foreninger som har reiselivskunder som hovedmålgruppe eller en hovedmålgruppe. I 20 cruiseanløp % årlig vekst i cruiserelatert omsetning i Østfold i 2020 Bidra til internasjonalisering av Østfold som reisemål Resultatmål 2018 er å etablere innovasjonsklyngen Cruise Østfold Se Fredrikstad Cruise Port på nett Executive summary 1 12

13 denne forretningsplanen har vi også inkludert bedrifter og virksomheter som har reiselivskunder som sekundærmålgruppe, for eksempel handelsbedrifter. Reisemål Begrepet reisemål eller destinasjon er et geografisk sted som besøkes av tilreisende turister fordi stedet har kvaliteter og gir opplevelser som gjør det verd å besøke. Et sted blir med andre ord først et reisemål når det oppfattes som attraktivt av definerte målgrupper i markedet, dvs. at stedet har reell attraksjonskraft. Reisemålsutvikling En helhetlig og langsiktig plan for å utvikle et reisemål. Produktutvikling Utvikling av nye tjenester, konsepter eller pakking av tjenester på nye måter som er salgbare for kommersielt interessante kundegrupper. Cruise Østfold har gjennomført et treårig nettverksprosjekt finansiert av Østfold Fylkeskommune, Innovasjon Norge, Fredrikstad kommune, Borg havn IKS, Visit Fredrikstad & Hvaler og næringen. Hovedfokus for de tre årene har vært; År prioriteres nettverk med mobilisering av hele Østfold som opplevelsesområde År /16 prioriteres marked med spissing og testing av markedsstrategi År /17 prioriteres kundereisen med fokus på bærekraft og driftsmodell med utvikling og forankring av forretningsmodell Fredrikstad Cruise Port er havnen, Fredrikstad er nærområdet for passasjerenes handel og aktiviteter, opplevelsesområdet for utflukter er hele Østfold. Det foregående nettverksprosjektet har involvert hele Østfold. STATUS ULTIMO 2017 Nettverksprosjektet med Innovasjon Norge avsluttes pr november Executive summary 2 13

14 ORGANISERING FRA 2018 Fra og med desember 2017 videreutvikles Cruise Østfold fra å være et forretningsmessig samarbeid mellom virksomheter til å bli en geografisk konsentrasjon av bedrifter i samme verdikjede hvor det er samarbeid, konkurranse og kunnskapsflyt som er driverne. Samarbeidet vil bli en innovasjonsklynge koblet opp mot Fredrikstad Living Lab. Klyngen vil fokusere på produktutvikling, digitalisering og bærekraft. De resultater som klyngen gir stilles til rådighet for alle relevante og interesserte aktører i Østfold. Fredrikstad Living Lab vil være møteplass og klyngearena. Det vil bli en dedikert ressurs i laben som vil fungere som fasilitator for klyngen. Markedsarbeidet i cruisesatsingen gjennomføres med et halvt årsverk via Visit Fredrikstad og Hvaler, i tett samarbeid med Borg Havn, Visit Østfold og næringsaktørene. Caroline Pettersen, markedsansvarlig, fortsetter arbeidet med å bearbeide rederier og agenter, og kommunisere med markedet. MARKEDSUTSIKT Takket være god bearbeiding av markedet så er det i 2018 booket et anløp (det største skipet vi har hatt så langt), og i 2019 er det bekreftet fem anløp, med signaler om flere. Målet om 20 anløp i 2020 opprettholdes. BEKREFTEDE ANLØP Forventede / reserverte anløp To anløp fra Phønix Reisen i 2019 er reservert. Positive signaler fra Cruise & Maritime og Pullmantour i 2019 Carnival UK har bekreftet at de vurderer FCP i 2019 Executive summary 3 14

15 Flere av anløpene er nå i dialog om valg av utflukter. Rederiet PhønixReisen, som har flere anløp i 2019 har allerede valgt utflukter til Halden og Sarpsborg. VERDISKAPING I ØSTFOLD - NØKKELTALL Cruisepassasjerer bruker i gjennomsnitt kr 860 per person per ilandstigning, basert på Innovasjon Norges nøkkeltall De anløpene som er bekreftet (inkludert reserverte anløp) pr d d vil utfra dette gi en omsetning i land på ca 7,8 mill salg av aktiviteter, transport og servering. I tillegg blir det også lagt igjen betydelig beløp i forbindelse med statlige og kommunale avgifter relatert til cruiseanløp, mannskapets forbruk og også omsetning fra leverandørindustrien knyttet til anløp. VERDISKAPING I ØSTFOLD UTFLUKTER (SHORE EX) Cruise Østfold har siden oppstarten i 2014 inkludert produkter fra hele Østfold i sitt produktsortiment. Ved oppstart av prosjektet arrangerte vi et gratis pakketeringskurs for reiselivsbedriftene. Flere av de produktene som kom ut av dette er fortsatt med i katalogen. Executive summary 4 15

16 Arbeidet med å videreutvikle eksisterende utflukter og utvikle nye vil være en viktig del av det løpende arbeidet. Vi har som salgsmål at 50% av passasjerene drar på organiserte utflukter. Vi ønsker også å se på nye digitale løsninger for å kunne kommunisere med cruisegjestene når de er på destinasjonen, og også i forkant når de søker informasjon. Dette gjøres som egne prosjekter i Fredrikstad Living Lab, i samarbeid med Høgskolestudentene. Se hele katalogen her. SYSSELSETTING I Østfold sysselsetter reiselivet ca personer innen overnatting, aktiviteter, transport og servering. Cruisetrafikk gir næring til alle deler av bransjen, bortsett fra overnatting. Hoteller og annen overnatting sysselsetter 38% av totalen. Det finnes ingen egen rapport for sysselsetting knytet til cruise. Den omsetningen som cruisetrafikken genererer styrker eksisterende arbeidsplasser innen havnetjenester, handel, aktivitet, transport og servering. Signalene fra de mindre aktivitetsleverandørene tilsier at dersom cruisetrafikken oppnår kritisk masse så vil flere våge å satse mer enn de gjør i dag. Dette fordi cruise gir forutsigbarhet grunnet langsiktig bestillingstid. Executive summary 5 16

17 BÆREKRAFT - NASJONALT Cruisebransjen skaper stort engasjement, og også kritikk angående bransjens påvirkning av miljøet. Sjøfartsdirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) gjennomført en undersøkelse i verdensarvfjordene, og har der innført strenge tiltak som forbud mot utslipp av gråvann, restriksjoner på hastigheten til skipet og på hvilken type drivstoff de bruker. Undersøkelsen viste også at det ikke var cruiseskipene som var verstinger, men den kommersielle godstrafikken og fergene (Hurtigruten). BÆREKRAFT ØSTFOLD Borg havn tar klima på alvor, og har investert i et mottak av gråvann og god kildesortering. Havnen har også et LNG-anlegg som på sikt cruiseskipene kan benytte til å fylle drivstoff. Nyere skip bygges for å bruke gass som drivstoff. Vi benytter biogassbusser til utfluktene, og oppfordrer til å sykle og gå for de passasjerene som vil bevege seg på egenhånd. De miljøtiltakene som Borg havn gjør er i front av hva som skjer i andre havner. INNOVASJON OG UTVIKLING Cruisebransjen er en tradisjonell og gammeldags bransje. Det har inntil nylig vært rederiene og agentene som har har eid informasjonen om havnene. De har valgt utflukter, og lagt opp programmet i land. Nå har den digitale virkeligheten også nådd denne bransjen. Passasjerene søker informasjon om havnene selv, og ønsker å utforske og kjøpe aktiviteter på en friere måte. Det finnes ennå ingen gode digitale løsninger som gir passasjerene tilgang på informasjon, tilbud og fordeler i land. Dette ønsker vi å se på, sammen med Cruise Norway og andre stakeholders i bransjen. Fredrikstad Living Lab vil benyttes til dette. Vi ønsker å invitere til workshops og hackathons for å arbeide med utfordringer knyttet til digitalisering, nye utflukter for nye målgrupper (passasjerene blir stadig yngre), bærekrafttiltak i havnen, grønn transport, kundereisen gjennom industriområdet. FORANKRING I FREDRIKSTAD KOMMUNES HOVEDTEMAER OG STRATEGIER: VERDISKAPING Hele prosjektets innretning er å skape økt vekst i regionen for aktører knyttet opp mot reiseliv, opplevelser og infrastruktur. Prosjektet vil også bidra til verdiskaping ved å sette fokus på innovasjon og lokal utvikling i tett samarbeid med lokale aktører på flere nivåer reiseliv, kreativ næring og det øvrige lokale næringslivet. Prosjektet svarer direkte på den felles målsetningen i Fredrikstad Kommunes Næringsplan om at: Fredrikstad skal etableres som en av de tre mest attraktive næringsdestinasjonene rundt Oslofjorden. Executive summary 6 17

18 PRIORITERTE DRIVERE FOR SAMFUNNSUTVIKLING Fredrikstad Kommune har i sin næringsplan valgt Kunnskap, Kultur og Klima som sine prioriterte drivere. Dette prosjektet underbygger spesielt målene knyttet til Kunnskap og Kultur; Samspill mellom kultur og reiseliv samsvarer med Innovasjon Norges seneste satsing på Merkevaren Norge, der kultur anses som den viktigste innholdsdriveren i opplevelsesprodukter. Prosjektet samsvarer spesielt godt med målene i pkt 5.2 BESØKSATTRAKTIVITET i næringsplanen. IMØTEGÅELSE AV NÆRINGSRIKE ØSTFOLDS MÅL Cruise Østfold samler opplevelsesnæring, havn, reiselivsorganisasjoner og kommuner i et nettverk, og skaper med dette dialog og en felles møteplass. Cruise Østfold bidrar til internasjonalisering av fylket og fremmer omdømme og bidrar til positiv stedsutvikling. Prosjektet har lokalmat som et viktig opplevelsesprodukt. Cruise Østfold bidrar til arbeidsplassutvikling gjennom å gi opplevelsesnæringen markedskraft ved å utvikle opplevelseskonsepter- og produkter og gi dem kunnskap om salg, pakketering og bedre utnyttelse av digitale medier. FOR YTTERLIGERE INFORMASJON OG VERIFISERING AV FAKTA Tor Johan Pedersen Fagspesialist Cruiseutvikling / Senior Advisor Cruise T M Tor.johan.pedersen@innovasjonnorge.no Prosjektplan VISJON OG PROSJEKTMÅL Prosjektmålene er diskutert og ble godkjent av styringsgruppen tidlig i prosjektet. VISJON Fredrikstad Cruiseport skal bli den mest attraksjonsnære, fremtidsrettede og bærekraftige cruisedestinasjonen i Oslofjorden. MÅL Målet er å gjøre Fredrikstad Cruiseport til foretrukket havn i Oslofjorden for definert cruisemarkeder med Østfold som primær-mål for utflukter. Visjon og Prosjektmål 7 18

19 DELMÅL Markedsposisjon Gateway to The Oslofjord 20 cruiseanløp % årlig vekst i cruiserelatert omsetning i Østfold i 2020 Bidra til internasjonalisering av Østfold som reisemål FORRETNINGSMODELL 2020 Forretningsmodell

20 Cruise Østfold 2020 Partnere Kjerneaktiviteter Verdiløfte Kunderelasjon Kundesegment Visit Østfold Borg Havn IKS Nettbussavd. Østfold AS HMKTurbil NSB Gamlebyen Handelsforening Regionalpark Haldenkanalen Østfoldmuseene Fredrikstad Næringsforening Aktivitetsleverandører i Østfold Fredrikstad kommune Østfold Fylkeskommune Kompetansetiltak Utvikling avprodukter (shore ex) Bærekraftsarbeid Grønn havn Bærekraftig destinasjon (vern gjennombruk) Kompakt destinasjon Stor tetthet av aktiviteter og attraksjoner i Østfold En havn to land Nær Sverige. To marine nasjonalparker Gamlebyen Attraktivt område nær havnen Nærhet til Oslo Messer Rederibesøk Visningsturer (famtrips) Rederier Agenter Kostnader Salgsressurs kr Gjennomføring av anløp kr Marked og profilr ingsar bei d kr Utvikling, kompetanse, innovasjon kr TOTAL Inntektsstrøm Næringsbidrag kr Omsetning v anløp (CØ) kr (20 anløp) Bidrag fra regionen (offentlig) kr TOTAL Egeninnsats ikke medregnet KOMMENTAR Kostnader: Salgsressurs er en 50% stilling som arbeider med salg og marked Gjennomføring av anløp er de timene som forbrukes under anløpet, som verter, skranke på havna osv CRUISEMARKEDET I NORGE Årlig cruiseanløps- og passasjerstatistikk viser over 1700 anløp og ca. 2,5 millioner dagsbesøkende cruiseturister til Norge i Sør- og Østlandet har en markedsandel sommersesongen 2015 på 11% ifht antall passasjerer. Oversikt over offentlige avgifter, vederlag og gebyrer generert av cruiseanløp viser at rederiene betaler inn nesten 300 millioner i avgift for å anløpe Norge. Turistundersøkelsen Cruise gir oss både demografiske opplysninger som viser at cruiseturistene er eldre enn de landbaserte, men også informasjon om forbruk som viser at 2,3 milliarder kroner blir igjen i Norge. Undersøkelsen viser også at cruiseturistene i mye større grad en landbaserte turister er interessert i sightseeing og shopping. Majoriteten av de som reiser på cruise til Norge er her for første gang og Tyskland og Storbritannia er de største og viktigste cruisemarkedene. Kilde: Nøkkeltall cruise En oversikt over norsk cruisenæring utarbeidet av Innovasjon Norge. Cruisemarkedet i Norge 9 20

21 MARKEDSSTRATEGI Cruise Østfold har utarbeidet en markedsstrategi og en operativ markedsplan for salg av Fredrikstad Cruise Port. Vårt slagord er Gateway to The Oslofjord og er basert på kort avstand til Oslo, kort avstand til Sverige, opplevelsestetthet i Østfold og gangavstand til Gamlebyen i Fredrikstad. Strategien peker på Baltic cruises som en viktig markedsmulighet og målgruppene er godt definert innenfor B2B. Markedsstrategien er utarbeidet med bistand fra Wenche Nygård Eeg i Cruise & Travel Management (CTMA.no). (vedlagt) VÅRE UNIKE SALGSFYRTÅRN (UNIQUE SELLING POINTS) ER; Kompakt destinasjon o Stor tetthet av aktiviteter og attraksjoner i Østfold En havn to land o Nær Sverige. To marine nasjonalparker Gamlebyen o Attraktivt område nær havnen Nærhet til Oslo HAVNEFASILITETER I FREDRIKSTAD EN VIKTIG PREMISSGIVER Borg Havn hadde offisiell åpning av ny kai på Øra 27. oktober Dette er en moderne kai som tar skip opp til 290 meter og er avgjørende for å profilere Fredrikstad Cruise Port internasjonalt. Med denne investeringen på 7,2 mill USD viser Borg Havn at man satser. I tillegg er det en intensjon om at Borg Havn vil legge til rette for at Tollbodhavna er tilgjengelig for mindre skip. En viktig premissgiver for at Cruise Østfold skal lykkes med de målene som er satt er Borg Havns satsning på cruisetrafikk, infrastruktur og tilgjengelighet for skip av størrelser som gjør havna attraktiv for cruiserederier. Markedsstrategi 10 21

22 AKTØRNETTVERKET Kjerneaktørene i Cruise Østfold er Visit Østfold Borg Havn IKS Nettbuss avd. Østfold AS HMK Turbil NSB Gamlebyen Handelsforening Regionalpark Haldenkanalen Østfoldmuseene Fredrikstad Næringsforening Guidene Aktivitetsleverandører i Østfold PROSJEKTET SAMARBEIDER MED; Utviklingsprosjekter innen opplevelsesnæring Høgskolen i Østfold Blender Collective Cruise Østfold har i tillegg til kjerneaktørene et utvidet nettverk av aktører i Østfold som er aktivt med i produktutvikling og tar del av kompetansetiltak. De er også en del av katalogen som tilbys til cruiserederiene og inkluderes i salgsarbeidet ved visningsturer, på messer og i kundemøter. Prosjektet bygger på det etablerte samarbeidet innen reiselivet i Østfold, som er organisert gjennom vårt felles selskap Visit Østfold AS. Visit Østfold eies av Østfold Fylkeskommune, Halden Turist, Byselskapet AS (isarpsborg), Indre Østfold Utvikling IKS og Visit Fredrikstad og Hvaler AS. Selskapets formål er å drive generell profilering og markedsføring av regionen, samt profilering, markedsføring og salg av produkter tilknyttet reiselivsnæringen, både utviklet i selskapet selv, og etter avtale med andre, samt formidle markedskunnskap til aksjonærene og reiselivsaktører i Østfold. Selskapet skal koordinere produktutviklingstiltak og gjennomføre kompetansehevende tiltak for reiselivet i fylket og vil være samarbeidspartner for prosjekter og virksomheter utenfor reiselivsnæringen og utenfor Østfold fylke. Cruisemarkedet er et viktig internasjonalt marked, og en satsing på dette er sterkt forenlig med Visit Østfolds formål og intensjon. Gjennom eierskap i VØ gis eiernes medlemmer og aksjonærer tilgang til hele reiselivsstrukturen i Norge, i forhold til kompetanse og profilering. Cruisenettverk Østfold er en del av denne. OMFANG, TID OG GEOGRAFISKE AVGRENSNING Det geografiske området for nettverket er Østfold som opplevelsesområde. I tillegg har vi valgt oss USPer som utnytter vår beliggenhet nær hovedstaden hvor vi samarbeider god innen Visit Oslo Region. Aktørnettverket 11 22

23 Markedsstrategien peker på mulige samarbeid og allianser for å lykkes i markedet. Her er det naturlig å vurdere de mulighetene som markedsstrategien peker på og startete samtalene ifm driftsmodellen HOVEDAKTIVITETER HA1 Prosjektledelse (løpende) HA2 - Markedsstrategi og testmarkedsføring Synliggjøre Fredrikstad Cruise Port mot rederiene og agentene og gjennomføre testmarkedsføring. Forankre Cruise Østfold internt i fylket. 1. Oppdatere og konkludere markedsstrategi 2. Gjennomføre testmarkedsføring 3. Etablere Cruise Port Fredrikstad som merkevare med Gateway to the Oslofjord HA3 Opplevelsesdesign og kundereise Opplevelsesdesign av kundereisen gjennom havneområdet på Øra til Gamlebyen ble startet i 2014 i samarbeid med den kreative klyngen på Hydrogenfabrikken. Stjerneløypa ble et direkte resultat av dette som nå benyttes også i andre sammenhenger. Vi ønsker å benytte disse verktøyene og modellene for opplevelsesdesign og kundereisen fra kai til utflukt i 2017/2018. HA4 Innovasjon, utvikling og kunnskap Aktørene i klyngen skal bygge egen kompetanse for å kunne levere i henhold til cruisebransjens kvalitetskrav. Opplæring av guider som er gode formidlere er et utviklingsområde. Gjennom Fredrikstad Living Lab vil vi koble ulike næringer, forskere og studenter sammen for å skape innovasjoner for cruisebransjen, med overføringsverdi nasjonalt, og internasjonalt. HA5 - Markedsaktiviteter Cruise Østfold vil løpende utvikle produkter og konsepter, og være i forkant av trendene i bransjen. Vi skal arbeide tett med aktørene i Østfold slik at de opplevelsene vi presenterer fra hovedaktiviteter 12 23

24 Østfold er i tråd med markedets behov og trender, og også i tråd med nasjonale føringer innen bærekraft og reiseliv. ØKONOMI BUDSJETT OG FINANSIERING 2018 OG 2019 (PR ÅR) INNTEKTER Partner A (1 á kr ) kr Partner B (2 á kr ) kr Partner C (5 á kr ) kr Markedsbidrag 20 bedrifter kr Østfold Fylkeskommune kr Fredrikstad kommune kr Egeninnsats CØ og næring kr SUM kr Finansieringsplan KOSTNADER Næring ØFK FK Egeninnsats HA1 - Prosjektledelse kr kr kr kr kr Salgsressurs kr kr HA2 - Markedsstrategi kr kr kr HA3 Opplevelsesdesign kr kr kr kr HA4 - Innovasjon og utvikling kr kr kr kr kr HA5 - Markedsaktiviteter kr kr kr kr kr SUM kr kr kr kr kr Regionalt Østfold Tilskudd fra Østfold fylkeskommune øremerkes regionale tiltak innen klyngeutvikling Lokalt Fredrikstad Tilskudd fra Fredrikstad kommune øremerkes lokale tiltak innen kundereisen (fra Øra til sentrum) og lokal produktutvikling, innovasjon og kompetanse. Næring Næringen bidrar med midler og egeninnsats innen salg, kompetanse (egen deltagelse) og testmarkedsføring (presse, rederier, agenter). Fra og med 2018 vil deltagelse i markedsarbeidet koste en egenandel (markedsbidrag) Økonomi 13 24

25 Saksnr.: 2014/3682 Løpenr.: /2017 Klassering: C50 Saksbehandler: Roar Murtnes Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2017 Stiftelsen D/S Hvaler - Søknad om tilskudd til restaurering av rutebåten M/S Hvaler Vedlegg Ingen Bakgrunn for saken Stiftelsen D/S Hvaler i Fredrikstad søker i brev av om et tilskudd på kr ,- til del-finansiering av rutebåten M/S Hvalers el-installasjoner og sikkerhetssystemer. Stiftelsen D/S Hvaler oppgir i sin søknad å ha mottatt følgende tilskudd så langt i 2017: Tilskuddsgiver Prosjekt Tilskudd Hvaler kommune Fredrikstad kommune Sparebankstiftelsen DNB Gjenoppbygging av båtens mannskapslugarer og bysse Glomma Pall AS Borg Havn Sponset gratis bryggeplass og strøm Til sammen Stiftelsen D/S Hvaler ble etablert i 1993 for å ta vare på og gjenskape verdier knyttet til kystkulturen i Fredrikstad- og Hvalerskjærgården. M/S Hvaler ble gitt status som "Verneverdig skip» av Riksantikvaren i 2001, og har også fått betydelig økonomisk støtte fra Riksantikvaren til restaureringen. Østfold fylkeskommune har også bidratt med tilskudd over flere år, i tillegg til flere andre tilskuddsgivere. Det lokale næringsliv er positive til samarbeid og gir ofte rimelige tjenester. Stiftelsen vil søke Riksantikvaren om tilskudd også for 2018 og har fått signaler om at det vil være mulig for Riksantikvaren å bidra med et større beløp enn hva som har vært vanlig til nå, dersom det kan sees som del av et «spleiselag» for å få sluttført arbeidene i løpet av de neste to årene. Stiftelsen oppgir et anslag på totalt 3 mill kr for å bli helt ferdig innen den tiden. Håpet er å få båten klar til Tall Ship Races i

26 Stiftelsen har som mål å gjenskape M/S Hvaler slik den fremsto i 1948 etter den gang omfattende ombygginger. M/S Hvaler skal bli et flytende museum, en kulturinstitusjon som gjennom sin daglige drift kan ta med passasjerer på reise i vårt nære øyrike, og samtidig på reise tilbake i vår egen nære fortid. Alle restaureringsarbeider er utført i samråd med Riksantikvaren. Fakta M/S Hvaler ble bygget ved FMV i 1892 som byggenr. 29 for Fredrikstad-Hvalerøernes Dampskibsselskab, og båten gikk i fart mellom Fredrikstad og Hvalerøyene frem til Båten hadde base i Fredrikstad og kaiplass ved Blomstertorget. Mange i dag husker båten og har minner og morsomme historier knyttet til den. Stiftelsen D/S Hvaler fikk M/S Hvaler i sitt eie i 1993 etter at den hadde vært mange år i opplag og etter at forskjellige eiere hadde hatt ansvar for båten. Forsøk på restaurering hadde da endt med at båten kom på land, og det originale interiør, dekk, styrhus, motor og skrog var i særdeles dårlig forfatning. Etter at Stiftelsen fikk flyttet båten fra Fredrikstad Mek. Verksted til innvendige lokaler på Seutelvens Verksted, har restaureringen pågått hovedsakelig som dugnadsarbeider (godt over timer så langt). Dette omfatter praktisk arbeid på båt og motor, konstruksjonsarbeider, tekniske beregninger, maskinfaglig arbeid, og administrative funksjoner som i sin helhet også er gjennomført av entusiastiske dugnadsarbeidere med tilsvarende fagbasert kunnskap. Siden mars 2015 har M/S Hvaler ligget ved Isegran der publikum strømmer til øya, og mange besøker båten for å se den gjenoppbygde aktersalongen, de nye mannskapslugarene, byssa og livbåtdekket. Stiftelsen har drøftet flere områder for fremtidig bruk av M/S Hvaler. Kaiplass er sikret gjennom avtale med Fredrikstad museum, og båtens faste base vil være Isegran. Med dette som utgangspunkt trekker Stiftelsen opp flere samarbeidspartnere og mulige bruksområder: Samarbeid med barnehager, skoler og høyskoler, gjerne også Inspiria Science Center. (Så langt har det blitt innledet et samarbeid med barneskoler i Fredrikstad. To 5. klasser ved Gudeberg skole har hver fått en hel dags undervisning der dugnadsgjengen har stått for alt faglig innhold både på Isegran og om bord i M/S Hvaler.) Samarbeid med Kystmuseet Hvaler og Fredrikstad museum Samarbeid med Hvaler kulturvernforening Samarbeid med Kosterhavets og Ytre Hvaler nasjonalpark Samarbeid med Opplev Fredrikstad Charterturer i Hvalerskjærgården i forbindelse med private arrangementer Flere ulike bruksområder som kan bidra til å fremme forståelse, verdier og identitet relatert til vår kystkultur. 2 26

27 Å sette båten i drift krever sertifikater, og Stiftelsen ønsker å søke om passasjersertifikat for befordring av personer i Hvalerskjærgården. Det legges opp til kommersiell drift for å skaffe nødvendige inntekter til å holde båten i god skikk, slik at M/S Hvaler har økonomiske forutsetninger for drift i samsvar med Stiftelsens formål. Stiftelsen D/S Hvaler har en egen venneforening som for tiden teller ca. 600 medlemmer, hovedsakelig bosatt i Østfold, men en del også i og rundt Oslo. Venneforeningen gir i samarbeid med stiftelsen ut eget informasjonsblad to ganger pr. år. Det er stor interesse i lokalsamfunnet for restaureringen av båten, og media har jevnlig reportasjer om prosjektet. Stiftelsens samfunnsengasjement omfatter også samarbeid med Kriminalomsorg i Frihet i Fredrikstad, og prosjektet har vært benyttet som samarbeidspartner for personer som avtjener sin samfunnsstraff. Stiftelsen D/S Hvaler og Hvalers venner er registrert i Brønnøysundregistrene (frivillighetsregisteret) som selvstendige enheter. Det vises for øvrig til Stiftelsens hjemmesider på Fylkesrådmannens vurdering Dampskipet M/S Hvaler har en lang historie i Fredrikstad og Hvaler-skjærgården, en historie som er samlet og formidlet av Stiftelsen D/S Hvaler. Stiftelsen har tatt på seg et stort samfunnsansvar ved å redde båten og ved å ta på seg det omfattende restaureringsarbeidet. Fylkesrådmannen er imponert over den frivillige innsatsen som er nedlagt i arbeidet gjennom mange år. At venneforeningen teller mange hundre medlemmer, og at prosjektet er forankret også i institusjoner og organisasjoner, vitner om stor interesse og oppslutning lokalt og regionalt. Fylkesrådmannen vektlegger at Riksantikvaren har gitt M/S Hvaler status som «Verneverdig skip», og at restaureringsarbeidene har foregått etter grundige faglige vurderinger og etter samråd med og føringer fra Riksantikvaren. Det er ikke midler til disse formålene på budsjettet til kulturminneseksjonen. Fylkesrådmannen må derfor innstille på avslag. Ansvaret for fartøyvernet er ikke delegert til fylkeskommunen fra Riksantikvaren, og kulturminneseksjonen er heller ikke rustet verken faglig eller ressursmessig til å følge opp fartøyvern. Dette kan fort vise seg å bli noe problematisk dersom revisjon skulle komme til å følge opp vedtak om tilskudd. Fylkesrådmannen mener allikevel at MS Hvaler og dens historie utgjør en viktig del av Østfoldhistorien og vil derfor anbefale at fylkesutvalget vurderer å støtte søknaden ved bruk av sin disposisjonspost. Fylkesrådmannens anbefaling Søknad fra Stiftelsen D/S Hvaler om kr ,- i tilskudd til del-finansiering av rutebåten M/S Hvalers el-installasjoner og sikkerhetssystemer imøtekommes ikke. 3 27

28 Sarpsborg, 24. november 2017 Anne Skau fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Fylkesordfører er kjent med at det nå arbeides med et større spleiselag der både private selskaper, fond og offentlige myndigheter bidrar for å sluttføre arbeidet. Andre instanser har gitt signaler om at kommunal og fylkeskommunal støtte vil kunne være utløsende for øvrige bidrag. På denne bakgrunn finner fylkesordfører å kunne anbefale at fylkesutvalget yter et tilskudd på kr ,-. Det gjenstår per dato kr ,- på posten «Reserverte bevilgninger til fylkesutvalgets disposisjon». Fylkesordførerens forslag til vedtak Søknad fra Stiftelsen D/S Hvaler om kr ,- i tilskudd til del-finansiering av rutebåten M/S Hvalers el-installasjoner og sikkerhetssystemer imøtekommes med kr ,-. Sarpsborg, 4. desember 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 4 28

29 Saksnr.: 2017/12571 Løpenr.: /2017 Klassering: Saksbehandler: Elin Tangen Skeide Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2017 Endringer i Regional planstrategi som følge av regionreformen Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Som følge av Stortingets vedtak 8. juli om regionreformen skal Østfold slås sammen med Buskerud og Akershus fra Gjeldende planstrategi gjelder for (vedtatt ). Høsten 2019 er det fylkestingsvalg, og i 2020 skal derfor den nye fylkeskommunen vedta ny regional planstrategi. Det er vedtatt mye planarbeid i gjeldende planstrategi og det vil i løpet av 2018 vedtas 4 regionale planer. Det er vedtatt å igangsette ytterligere planarbeider i 2018, som normalt ville ferdigstilles først i I denne saken vurderes muligheten for å utsette vedtatte planarbeider i påvente av at den nye fylkeskommunen eller fellesnemda får utarbeidet en ny, felles regional planstrategi. Fakta I 2018 vil følgende planer ferdigstilles etter høring: Regional transportplan (RTP), Regional kulturplan, Regional plan fysisk aktivitet og fylkesplanen. Alle disse rulleres gjennom omfattende prosesser. I 2017 ble dessuten den helt nye regionale næringsplanen vedtatt. Ihht. Regional planstrategi skal følgende planarbeid igangsettes: Høst 2017: Rullering av Regional plan for folkehelse fra 2011 (erstatter også fylkesdelplan barnog unge fra 2009) 2018: Utarbeide ny klima- og energiplan (erstatter regional plan Vindkraft i Østfold fra 2012) Rullere Kulturminneplan for Østfold (2010) og Regional kompetanseplan (2015). Regional plan for folkehelse fra 2011 er vedtatt rullert med oppstart i Oppstarten er utsatt i påvente av vedtak i denne saken. Gjeldende regionale plan ble vedtatt før ny 29

30 folkehelselov. Rulleringen må derfor oppdatere planen i tråd med ny lov. Planen skal også integrere fylkesdelplan barn og unge og fokusere mer på integrering og inkludering samt frivillighet. I samfunnsdelen til fylkesplanen er det vedtatt nye fokus for folkehelseområdet, som vil gi føringer til rulleringen av planen. Regional plan for klima og energi er tenkt som en strategisk overbygging over kommunale energi og klimahandlingsplaner. Kommunenes handlingsplaner vil til sammen utgjøre planens handlingsprogram. Prosessen er tenkt som en bred og innovativ planprosess. Østfold fylkeskommune har sammen med partnere i Kroatia, Belgia, Spania og Latvia søkt om å inkludere planprosessen som pilot i et fellesprosjekt i EUs forskningsprogram Horisont 2020, og ligger godt an til å få prosjektet godkjent. Akershus forventes å vedta sin klima- og energiplan i Denne er også bygd opp som en overbygging for de kommunale klima- og energihandlingsplanene. Den nye planen skal også inkludere Regional vindkraftplan fra Kulturminneplan for Østfold var ny i 2010 og fremstår derfor både som et oppslagsverk og som en plan. Hensikten med en rullering er å spisse den som strategisk verktøy, hvor det i større grad gjøres prioriteringer av hvilke tiltak og virkemidler man ønsker å satse på for å fremme kulturminnenes rolle for samfunnsutviklingen. Regional kompetanseplan (2015) er sammen med næringsplanen (2017) en av de to nyeste regionale planene i Østfold. De to planene svarer på de to hovedutfordringene som er trukket fram i Regional planstrategi: Å øke antall arbeidsplasser mer enn befolkningsveksten, og å utvikle fremtidens kompetanse. Siden 2015 har Østfold fylkeskommune også opprettet Næringsriket Østfold og Kompetanseforum Østfold, som to kontinuerlige arenaer for samarbeid for Østfoldpartnerne. Regional kompetanseplan er tenkt rullert for at den skal kunne være et strategisk og innholdsmessig oppdatert grunnlag, samt at den skal ha et økt fokus på innvandrere. I tillegg til disse planbestillingene mangler Regional plan for forskning, innovasjon og næringsutvikling et regionalt handlingsprogram, som var tenkt utarbeidet våren Utgangspunktet for næringsplanen er at Næringsriket utarbeidet et rammeprogram, som trengte en strategisk overbygning. Rammeprogrammet, Kompetanseforum samt Mulighetsriket har til sammen handlinger som svarer på de tre hovedstrategiene i næringsplanen. Lovens rammer Regional planstrategi er eneste lovpålagte plandokument for fylkeskommunene etter plan- og bygningsloven. Planstrategien skal drøfte muligheter og utfordringer i fylket og bestemme hvilke regionale planer som skal utarbeides for å møte disse. Planstrategien og de regionale planene utarbeides med bred medvirkning og forplikter både kommunene og staten. Selv om planstrategien er godkjent i departementet (i brev ) skal den fra juni 2017 ikke lenger godkjennes av departementet, men av fylkeskommunen. I plan- og bygningsloven står det om utarbeidelse av Regional planstrategi: 2 30

31 Regional planmyndighet skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet. Fylkesrådmannens vurdering Regionale planer er overordnede strategiske planer for samfunnsutviklingen. Planprosessene er viktige arenaer hvor samfunnsaktørene samles for å drøfte hvilken retning man skal jobbe mot. God medvirkning og prosess er avgjørende for at aktørene kan samles om kunnskapsgrunnlaget, utfordringsbildet og strategiene, og dermed forplikte seg til at ressursbruken settes inn på nødvendige tiltak. Regionreformen og planarbeid Uansett når nye regionale planer vedtas vil planprosessen ha verdi i seg selv som samlende og bevisstgjørende. Som strategisk plandokument, vil imidlertid regionale planer som vedtas rett før den nye fylkeskommunen samles, ha begrenset virkning. Siden det er valg høsten 2019 skal en ny regional planstrategi for det nye fylket senest vedtas høsten Det er åpent hvilken status som vil bli gitt til de gamle regionale planene i påvente av at det utarbeides nye regionale planer for den nye fylkeskommunen. Fylkesrådmannen er bl.a. opptatt av følgende forhold: 1. Ressursbruk: Regionreformen vil kreve mye ressurser fra administrasjonen. Samtidig med reformarbeidet skal fylkeskommunen opprettholde tjenester og fortsatt være regional utviklingsaktør for Østfoldsamfunnet. Regionalt planarbeid er krevende for alle parter. Igangsettelse av nytt planarbeid bør derfor reduseres til det aller mest nødvendige. 2. Strategisk behov: Regionale planer er Østfoldsamfunnets strategi og ønsker om fremtidig utvikling. De planer som blir vedtatt i 2018 utgjør et oppdatert strategisk grunnlag og dermed Østfold fylkeskommunes «samfunnskontrakt» i forhandlingene om en ny fylkeskommune, og grunnlaget alle i Østfold skal jobbe ut i fra fram til nye planer vedtas. Behov for ytterligere planer må være svaret på om det er behov for ytterlige strategisk grunnlag i overgangen til ny fylkeskommune og i påvente av nye planer for hele denne. Hjemmel for endring og medvirkning Selv om fylkeskommunen er prosesseier i regional planstrategi, skal svaret på hva som skal utarbeides av regionale planer være konklusjonen på en prosess med bred medvirkning. Fylkeskommunen kan ikke ensidig flytte sine ressurser avsatt til regionalt planarbeid til annet arbeid uten å involvere partene i beslutningen. Endringer i planstrategien må derfor innebære en prosess hvor alle som har eierskap til dokumentet får anledning til å medvirke. 3 31

32 Det står ikke noe særskilt i lovkommentaren eller veiledningsmaterialet om revidering av Regional planstrategi underveis i dokumentets virketid. Det står imidlertid at man skal utarbeide regional planstrategi minst en gang i hver valgperiode. Fylkesrådmannen har avklart med Kommunal- og regionaldepartementet at en endring derfor må gjøres gjennom en normal utarbeidelsesprosess. Omfanget på medvirkning må altså tilfredsstille minimumskravene til utarbeidelsen av en regional planstrategi. Dette innebærer i praksis at man må ha minst en drøftingsarena før utarbeidelsen og i tillegg ha en høring på minimum 6 uker. Vurdering av vedtatt planarbeid Av de regionale planene som er vedtatt igangsatt framover vil fylkesrådmannen trekke fram Regional klima- og energiplan. Denne har en annen funksjon enn de andre planene, siden den vil være en direkte overbygging for kommunenes handlingsprogrammer. Akershus er i sluttfasen i utarbeidelsen av samme type plan. I tillegg ligger planarbeidet godt an til å inngå i EUs forskningsprogram Horisont Ambisjonen er å bruke disse ressursene til å utforske innovativt planarbeid. Erfaringen herfra kan utgjøre et viktig grunnlag for hvordan framtidig planarbeid i Viken bør innrettes. Det er gode grunner til å rullere de øvrige regionale planene: Folkehelseplanen, kulturminneplanen og kompetanseplanen. Det har skjedd endringer både i lovverket og i «terrenget» siden disse ble vedtatt. Fylkesrådmannen mener imidlertid at disse bør kunne vente til ny regional planstrategi er vedtatt for den nye fylkeskommunen, dvs. senest høsten Fylkesplanen som er under rullering nå er utarbeidet med bred medvirkning og drøfter strategier for de fleste samfunnsområder. Fylkesrådmannen vurderer derfor at denne prosessen sikrer et godt og oppdatert strategisk grunnlag for forhandlinger om ny fylkeskommune og for arbeidet som regional utviklingsaktør de neste årene. For å ivareta behovene for oppdateringer og arenaer for samordning for de samfunnsområdene de regionale planene skal dekke, anbefales det å rullere handlingsprogrammene i Også handlingsprogrammet for Regional plan for forskning, innovasjon og næringsutvikling mener fylkesrådmannen kan utsettes. Arbeidet med strategiene herfra ivaretas godt på de arenaer, prosjekter og rammeplaner som er etablert i kjølvannet av planstrategien. Rullering av de regionale handlingsprogrammene må ikke lenger rulleres årlig, men skal etter ny forskrift vurderes årlig. Østfold fylkeskommune har de siste årene gjort en forenklet rullering av disse koblet til økonomiplanarbeidet. Det anbefales at vurderingen av eventuell rullering av alle handlingsprogrammene fortsatt gjøres i forbindelse med Økonomiplanen, og at koblingen mellom alle planer og handlingsprogrammer i lys av planstrategien synliggjøres der. Fylkesrådmannen anbefaler å drøfte utsettelse av planarbeid med Østfoldpartnerskapet på nyåret 2018 for å sikre medvirkning om hvordan ressursbruken og det strategiske grunnlaget skal benyttes best mulig. 4 32

33 Ny regional planstrategi Ny regional planstrategi skal utarbeides og senest vedtas høsten Det er imidlertid ingenting i veien for at fellesnemnda setter i gang arbeidet tidligere enn Vedtak før høsten 2019 vil i så fall erstatte gjeldende planstrategier. Etter valget må det så fattes nytt vedtak. Regional planstrategi er arenaen hvor det sikres bred medvirkning i arbeidet med utarbeidelse av ny visjon, samlet kunnskapsgrunnlag, utfordringsbilde og valg av et plansystem som skal svare på disse i den nye fylkeskommunen. Fylkesrådmannen mener dette er en arena og et arbeid som bør igangsettes så snart som mulig etter at fellesnemda har igangsatt sitt arbeid. Planstrategien vil slik kunne danne en viktig strategisk plattform for arbeidet både internt og eksternt i det nye fylket. Fellesnemdas beslutning om regional planstrategi er viktig kunnskap i medvirkningsmøtet om utsettelse av planarbeid. Fylkesrådmannens anbefaling 1. Fellesnemda bes vurdere tidspunkt for utarbeidelse av ny regional planstrategi ved sin ikrafttredelse. 2. Østfoldpartnerskapet inviteres til et møte tidlig i 2018 for drøfting av utsettelse av regionalt planarbeid som følge av regionreformprosessen. 3. Drøftingen legges fram i et høringsforslag til behandling senest i mars. Høringen settes til 6 uker. 4. Oppgavene i Regional planstrategi som ikke er påbegynt utsettes til høringen er avsluttet. Sarpsborg, 22.november 2017 Anne Skau fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak 1. Fellesnemda bes vurdere tidspunkt for utarbeidelse av ny regional planstrategi ved sin ikrafttredelse. 2. Østfoldpartnerskapet inviteres til et møte tidlig i 2018 for drøfting av utsettelse av regionalt planarbeid som følge av regionreformprosessen. 3. Drøftingen legges fram i et høringsforslag til behandling senest i mars. Høringen settes til 6 uker. 5 33

34 4. Oppgavene i Regional planstrategi som ikke er påbegynt utsettes til høringen er avsluttet. Sarpsborg, 29. november 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 6 34

35 Saksnr.: 2013/11050 Løpenr.: /2017 Klassering: X20 Saksbehandler: Anne Wold Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2017 Høring. NOU 2017:11 Bedre bistand. Bedre beredskap Vedlegg: 1. NOU 2017:11 Bedre bistand. Bedre beredskap Bakgrunn for saken I Prop. 61 LS ( ) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen) og Innst. 306 S ( ) ble det besluttet at særorganenes fremtidige organisering skulle utredes, samt at det skulle gjøres en vurdering av den fremtidige organiseringen av politiets nasjonale beredskapsressurser. Regjeringen nedsatte 11. mai 2016 Særorganutvalget for å utrede og foreslå fremtidig organisering av politiets særorganer og nasjonale beredskapsressurser. Utvalget overleverte sin utredning, NOU 2017:11 Bedre bistand. Bedre beredskap (Fremtidig organisering av politiets særorganer), 18. mai Utredningen er ute på åpen høring, med høringsfrist 1. desember Fakta Østfold politidistrikt ble nedlagt som distrikt som en del av nærpolitireformen (StPrp 61LS). Øst politidistrikt ble etablert som Norges nest største politidistrikt målt i antall innbyggere, ansatte og antall straffesaker. Distriktet dekker over innbyggere og har ansvar for de største grenseovergangene på henholdsvis Oslo lufthavn Gardermoen, Svinesund og Ørje. I følge Politidirektoratets ressursanalyse fra 2016 er det også det eneste distriktet med negativ utvikling i dekningsgrad i Østfold mistet sin politimester og fra 2018 også distriktets operasjonssentral. Politidekningen i Østfold bekymrer. Samtidig er det mange nye muligheter som har kommet til syne gjennom NOU 2017: 11 og andre prosesser som går i parallell. Fylkesrådmannen foreslår å gi innspill på tre områder som NOU 2017: 11 behandler. Dette er: 1 Politidirektoratet, Ressursanalysen 2016, tabell

36 Politiets utlendingsenhet De nasjonale beredskapsressursene Politihøgskolen Fylkesrådmannens vurdering 1. Politiets Utlendingsenhet Fylkesrådmannen støtter utvalgets forslag om å legge ned Politiets utlendingsenhet og tilbakeføre ressursene til politidistriktene og la Øst politidistrikt overta de mer spesialiserte oppgavene og det nasjonale koordineringsansvaret Nasjonalt kontaktpunkt Det foreslås at Øst politidistrikt skal overta det nasjonale koordineringsansvaret fra Politiets Utlendingsenhet knyttet til registrering, ID-avklaring og koordinering av uttransportering. Dette utgjør ca. 400 årsverk, hvor om lag 60 prosent er politistillinger. Vi er kjent med at det forekommer samordningsutfordringer mellom Politiets Utlendingsenhet og politidistriktene og støtter utvalget i deres konklusjon der de fremhever at en ny organisering vil gi en mer fleksibel og effektiv bruk av politiressursene, både til grensekontroll og mer generell kriminalitetsbekjempelse, samtidig som spesialiseringsgevinster knyttet til fagområdet ivaretas. Ved en overføring til Øst politidistrikt vil politiressursene være integrert i daglig operativ tjeneste og inngå som en langt mer fleksibel ressurs i forebygging og bekjempelse av alle typer kriminalitet. En ny organisering vil fjerne koordineringsbehovet mellom to selvstendige enheter slik som må til i dag dersom Politiets Utlendingsenhet gjennom sin oppgaveutførelse avdekker straffbare forhold. I dag skal disse anmeldes til lokalt politidistrikt. Ved en overføring av årsverk fra Politiets Utlendingsenhet vil det stille økte krav til Øst politidistrikts støttefunksjoner, herunder HR, kommunikasjon, og stab- og ledelsesfunksjoner. 1.2 Øst politidistrikt har de største grenseovergangene Regjeringen har foreslått å opprette et sentralt mottakssenter for asylsøkere i Råde der UDI og Politiets Utlendingsenhet jobber tett sammen for å fatte vedtak i løpet av tre uker. Dette er et forslag som får støtte fra mange hold. For å lykkes med å nå denne ambisjonen må utlendingsforvaltningen kraftsamle om oppgaven. Dette understreker etter vår mening at utvalgets forslag om å overføre ressurser til Øst politidistrikt er meget godt. Etter at politimesteren i Østfold politidistrikt forlot Østfold fylke, og operasjonssentralen flytter etter i 2018, vil det være god kapasitet på politihuset på Grålum utenfor Sarpsborg, mindre enn 15 minutter unna. Vansjø lensmannskontor ligger i nabobygget til ankomstsenteret. Selv om en overføring av polititjenestepersoner fra Politiets Utlendingsenhet primært er for å løse oppgaver innen utlendingsforvaltningen vil det være en overføring av politiutdannede i IP4 kategori. Disse kan, om nødvendig, settes inn for å løse andre politioppgaver og dermed styrke politidistriktet. Det innebærer at politimesteren tilføres muligheten til mer fleksibilitet. 2 36

37 Regjeringens initiativ med å etablere Råde mottakssenter ble kjent etter at utvalgets arbeid ble avsluttet og etter at NOU 2017: 11 ble sendt ut på høring. 1.3 Nasjonalt ID-senter En helt sentral del av politiets arbeid på utlendingsfeltet er ID-arbeid. Spisskompetansen på dokumentgransking har dagens Politiets Utlendingsenhet sammen med Nasjonalt ID-senter (NID). Utvalget skriver at det er manglende ressurseffektivitet på flere områder i politiets oppgaveløsning, herunder også identitetsarbeid. Det er behov for å samordne ressursene på en mer effektiv måte enn i dag 2. Nasjonalt ID-senters viktigste samarbeidspartnere og brukere av disse tjenester er politiet, UDI, skatteetaten, tolletaten og NAV. Dette er etater med stort fotavtrykk i Østfold gjennom Norges største tollsted på Svinesund og Tollregion Øst i Fredrikstad, samt Skatt Øst som er lokalisert i Moss. Det er nylig besluttet å lokalisere Østre Viken NAV (Akershus øst for Oslo og Østfold) til Østfold 3. Med et permanent nasjonalt ankomstsenter i Råde med ambisjoner om 80% av saksbehandlingen gjennomført på tre uker, vil UDI etablere et kraftigere nærvær i Østfold. Østfold fylkeskommune vil derfor belyse behovet for tettere kontakt mellom Nasjonalt ID-senter og de øvrige aktørene i utlendingsforvaltningen og potensialet i effektivisering av prosessene ved å flytte Nasjonalt ID-senter til Østfold. For å heve kompetansen på det operative nivået ved Norges mest trafikkerte grensestasjoner, kan det være en ide å i enda større grad enn i dag benytte den kompetansen Nasjonalt IDsenter besitter til å bistå politiet og tolletaten i det ytterste leddet. 2. De nasjonale beredskapsressursene Østfold fylkeskommune har ingen oppfatning av hvorvidt de nasjonale beredskapsressursene skal organiseres som en egen enhet eller fortsette som i dag. Vi har tidligere levert høringsinnspill knyttet til politiets beredskapssenter på Taraldrud. Kunnskapen vi tilføres gjennom NOU 2017: 11 forsterker vår argumentasjon om å flytte politihelikopteret ut fra Taraldrud og til Rygge. NOU 2017: 11 beskriver at Beredskapstroppen er pålagt patruljetjeneste fra kl 1900 til 0700 på hverdager og hele døgnet i helgen. De kjører da egne biler. I politiets beredskaps system er det ikke satt krav til responstid for Beredskapstroppen, men krav om klargjøringstid innen to timer. Videre beskrives det at transport både innenfor og utenfor Stor-Oslo i hovedsak vil skje med bil, ettersom oppdrag innenfor 45 minutters kjøring omfatter et område som dekker rundt 1,5 millioner innbyggere 4. Slik vi leser dette vil det ikke være noen stedlig beredskap fra Beredskapstroppen på Taraldrud 24/7. Vi stiller derfor spørsmål ved viktigheten av at politihelikoptrene har hjemmebase på Taraldrud. På dagtid vil det være trening for Beredskapstroppen på senteret, men slik vi forstår bruken av politihelikoptrene så vil de være ute på oppdrag og ikke stå i 2 NOU 2017: 11, side 103 og NOU 2017: 11, side

38 beredskap på dagtid. Behovet for at politiets helikopter må lokaliseres på Taraldrud sammen med Beredskapstroppen er diskutabel og må uansett veies opp mot fordelene med å samlokalisere politihelikoptertjenesten med justissektorens redningshelikoptre og Forsvarets beredskapshelikoptre som politiet fortsatt skal benytte 5. Politihelikoptertjenesten beskrives som en liten tjeneste med 27 personer hvorav ni er piloter 6. Vi får en klar forståelse at et slikt miljø vil være meget tjent med å bli samlokalisert med et større helikoptermiljø på Rygge. Den viktigste grunnen til dette er flysikkerhet, mulighetene for trening og operativt samvirke. Justisdepartementet har flere ganger slått fast at politihelikoptrene ikke skal trene på Taraldrud, noe som er en svakhet ved løsningen som er valgt. Flertallet i justiskomiteen har støttet etableringen av et nasjonalt beredskapssenter med begrunnelsen at «det er helt nødvendig å samle de nasjonale beredskapsressursene for å sikre mer samtrening, bedre samhandling og en styrket nasjonal beredskap» 7. Vår oppfatning er at mulighet for trening og samtrening bør veie tyngre enn samlokaliseringen. På Rygge vil helikoptrene kunne ha både hjemmebase og treningsbase, vegg i vegg med justissektorens nyinnkjøpte redningshelikoptre. Fra Rygge kan de trene alene, sammen med andre helikopterressurser, og sammen med beredskapstroppen og andre beredskapsressurser. NOUen beskriver at trening for å kunne gjennomføre de primære oppgavene er viktigere enn patruljetjenesten som Beredskapstroppen gjennomfører i dag 8. Vi vil også vise til hvordan våre naboland Sverige og Danmark har organisert sine helikopterressurser ved at helikoptrene er plassert på militære flystasjoner langt utenfor hovedstaden, på lengre avstand enn det er mellom Oslo og Rygge Politihøgskolen Østfold fylkeskommune har ingen kommentarer til hvordan Politihøgskolens tilknytning til politietaten skal være. Vi er kjent med at politiet har jobbet med å få på plass en ny Politihøgskolen de siste årene og vi merker oss at utvalget ikke ser at Politihøgskolen må bli værende i Oslo 10. I utvalgets spørreundersøkelse svarte 52,3% at de var enig eller helt enig i at fremtidig organisering av Politihøgskolen også kan innebære lokalisering andre steder enn Oslo. Kun 16,2 prosent av respondentene var «uenig» eller «helt uenig», mens 10,5 prosent svarte «vet ikke». Dette står i kontrast til analysen fra Politidirektoratet og Politihøgskolen i 2016 der det konkluderes med at alle fremtidige løsninger må innebære at hovedsetet for Politihøgskolen 5 «I store krevende operasjoner er politihelikopteret bare et supplement til bruk av Forsvarets helikopter. Vi har jo fortsatt bare tre helikoptre og fem personer til å bemanne dem 24/7». Gunnar Arnekleiv, flygesjef Politiets helikoptertjeneste til Politiforum nr 8/ NOU 2017:11, side Innstilling nr 6 fra Justiskomiteen ( ) på statsbudsjettet for NOU 2017: 11 side Sverige: Malmens flygplats, Linköping, 179 km fra beredskapstroppen (Nationella insatsstyrkan) i Stockholm. Danmark: Karup flyvestasjon, 225 km fra beredskapstroppen (Politiets Aktionsstyrke) i København. Norge: Rygge flystasjon 50 km fra Beredskapstroppen på Taraldrud. 10 NOU 2017:11 side

39 forblir i Oslo 11. Utvalget viser også til Studiebarometeret og at studentene på Politihøgskolen er svært fornøyd med studieprogrammet 12. Ved å gå grundigere inn i tallmaterialet i Studiebarometeret fra 2017 ser vi at undersøkelsen deler opp på Politihøgskolens sine fire studiesteder; Oslo, Kongsvinger, Bodø og Stavern. Av disse får Oslo lavest score på læringsmiljø og undervisning 13. Vi har forståelse for at deler av Politihøgskolen har behov for nærhet til høgskole og universitetsmiljø. En utflytting av Oslo må derfor også ivareta muligheten for dette ved at ansatte fortsatt kan dagpendle. Hvor ansatte ved Politihøgskolen bor vil naturlig endres over tid. I dag bor 25% i Oslo Øst, Follo og Østfold, 30% i Oslo sentrum og 20% vest for Oslo 14. En sårbarhet mot fagmiljøet er også at Politihøgskolen er spredt på fire lokasjoner 15. Å redusere antall studiesteder vil bidra til å samle og styrke fagmiljøene. Samarbeid begrenses ikke av fysisk avstand på samme måte som tidligere, og der det er nødvendig med nærhet handler det om reisetid, ikke fysisk avstand. Daglig pendler nær personer fra Mosseregionen til Oslo 16. Politihøgskolen ut av Oslo Regjeringen overleverte Meld.St tidligere år. Her skriver regjeringen at Justis- og beredskapsdepartementet skal igangsette et arbeid for å se på flytting av Politihøgskolen ut av Oslo. Østfold fylkeskommune er kjent med at Politidirektoratet er gitt i oppdrag å utrede politiets fremtidige kompetansebehov og utdanningskapasitet med en leveringsfrist 1.januar Det ligger ikke i deres mandat å se på lokalisering og Østfold fylkeskommune ser frem til den påfølgende prosessen i Justisdepartementet hvor lokaliseringen skal diskuteres. Vi tenker at en ny lokalisering av Politihøgskolen utenfor Oslo, slik regjeringen vurderer, må ha nærhet og tilgang til enkelte miljøer i Oslo. Det innebærer at en utflytting må være innenfor dagpendleravstand for å hindre at dagens forskningsmiljø forvitrer og at etablerte samarbeidskonstellasjoner kan videreføres, samtidig som nye etableres. Moss ligger innenfor normal dagpendleravstand fra hovedstaden med 27 minutters togreise 19. Nærheten til politietaten ivaretas når man etablerer Politihøgskolen i Norges nest største politidistrikt. Det er en bred politisk enighet i Østfold om å etablere en ny Politihøgskole i Moss med øvingsarena på Rygge. Dette er økonomisk og praktisk gjennomførbart, og et arbeid kan 11 Politidirektoratet og Politihøgskolen, Analyse av utdanningskapasitet ved PHS i et 15-års perspektiv, NOU 2017: 11, side NOU 2017:11, side Pendlere 2016: Moss kommune 2.212, Rygge kommune 752, Råde kommune 302, Våler kommune 244, Vestby kommune Sum Meld.St 18 ( ), Berekraftige byar og sterke distrikt 18 Oppdragsbrev 10/2017 fra Justis- og beredskapsdepartementet til Politidirektoratet, Nye Follobanen står utbygd i

40 starte opp allerede i I følge beregninger som er gjort av Politihøgskolen 20 har de et innsparingspotensial på driftssiden på over 100 millioner kroner årlig som følge av bedre tilrettelegging. Dette er midler som kan bidra til mange andre behov i politietaten. Utvalget bemerker særskilt at lokaliseringsspørsmålet ikke bør være til hinder for gode løsninger både for samfunnet, for profesjonsutdanningen, for studenter og forskermiljøet samlet sett 21. Oppsummering Østfold fylkeskommune støtter utvalgets forslag om å legge ned Politiets utlendingsenhet og flytte ansvar og ressurser til Øst politidistrikt. Dette er en naturlig konsekvens av at Øst politidistrikt har de tre største grensepasseringspunktene i landet. Etableringen av ankomstsenteret i Råde understreker at det er nødvendig med en betydelig styrking av Øst politidistrikt. Overføringen av politiutdannede fra Politiets Utlendingsenhet til Øst politidistrikt vil i tillegg gi politimesteren vesentlig mer kapasitet ved kriser ved at han kan omdisponere mannskaper etter behov. Østfold fylkeskommune har ingen kommentarer til organisasjonstilknytningen for de nasjonale bistandsenhetene. NOU 2017: 11 har gitt oss ny informasjon om Beredskapstroppen og helikoptertjenesten, og vi mener at vår tidligere vurdering av å flytte politihelikoptertjenesten til Rygge bekreftes og forsterkes. Vi er tilfreds med utvalgets vurderinger om at Politihøgskolen kan flyttes ut av Oslo. Dette er i tråd med regjeringens tidligere signaler om å flytte Politihøgskolen. I Østfold er det tverrpolitisk enighet om å flytte Politihøgskolen til Moss. Dette er et prosjekt som er gjennomførbart både med tanke på økonomi og praktiske forhold. En ny Politihøgskole kan stå klar i 2020/21 med en årlig besparelse på drift på 100 millioner kroner årlig sammenliknet med i dag. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesutvalget slutter seg til vurderingene som fremkommer i saken, og oversender dette som Østfold fylkeskommunes høringsuttalelse. Sarpsborg, 20. november 2017 Anne Skau fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 20 PHS mulighetsstudie for alternative løsninger for lokalisering, NOU 2017:11, side

41 Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak Fylkesutvalget slutter seg til vurderingene som fremkommer i saken, og oversender dette som Østfold fylkeskommunes høringsuttalelse. Sarpsborg, 29. november 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 7 41

42 Saksnr.: 2012/3981 Løpenr.: /2017 Klassering: L12 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2017 Svar på anmodning om å trekke innsigelse - Huggenesskogen Bakgrunn for saken I fylkesutvalgets møte 14. september ble det gitt innsigelse til detaljregulering for Huggenesskogen Næringsområde N-3. Østfold fylkeskommune har nå mottatt forespørsel om å trekke innsigelsen. Fakta Fylkesutvalgets innsigelse av lyder: «Planforslaget må forholde seg til rammer i overordnet planverktøy, og som er slått fast i områdereguleringsplanens bestemmelser. Østfold fylkeskommune mener planforslaget ikke er i henhold til områdereguleringsplanens bestemmelse 4.1. Vi viser til begrunnelse i uttalelsen over og nedlegger innsigelse til dette forholdet. Endringer av næringsområdet med andre typer næringer enn det som er fastsatt i fylkesplanen, kommuneplanen og i bestemmelsene i områdereguleringsplanen for Huggensskogen, må drøftes i Fylkesplanens arealstrategi.» Østfold fylkeskommune har mottatt anmodning om å trekke innsigelsen fra Rygge kommune, hvor Rygge kommune skriver at: «Innsigelsen er, slik kommunen forstår den, knyttet til det planlagte tiltaket innenfor planområdet. Fylkeskommunen mener at tiltaket ikke er omfattet av begrepene «flyplassrelatert og/eller kunnskapsbasert» slik de fremgår av områdeplanens bestemmelser 4 pkt. 4.1, jfr. 4.1 i bestemmelsene til planforslaget.» Hvilke endringer er gjort: Kommunen beskriver at kart og bestemmelser ved høring var i tråd med områdeplanen, men at det tenkes det foreligger rettslig grunnlag for å fremme innsigelse siden det planlagte tiltaket er beskrevet i planbeskrivelsen. Beskrivelsen av det planlagte tiltaket er nå tatt ut av planbeskrivelsen (se pkt. 1.2, 4.1 og 4.2.2). 42

43 Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen vil poengtere at innsigelsen var begrunnet med at planmaterialet ikke er i tråd med vedtatt områdereguleringsplan, hvor bestemmelsene må forstås i lys av planbeskrivelsen og tilleggsutredningen for næring. Fylkesrådmannen presiserer at det er utformingen av detaljreguleringsplanen vi har fremmet innsigelse til, ikke enkeltetableringen og ikke til kommunens tolkning av bestemmelsene. Detaljreguleringsplanen i sin helhet er ikke i samsvar med: - Fylkesplanen Østfold mot 2050: Retningslinjer «til flyplassrelatert næring». - Kommuneplanens intensjoner og bestemmelse: 2.1.3: I næringsområde N1 tillates det kun etablert flyplassrelatert næring herunder kunnskapsbasert næringsvirksomhet. - Områdereguleringsplanens bestemmelser, beskrivelse og tilleggsutredning for næring: 4-1: følgende typer virksomheter kan i tillegg til [de flyplassrelaterte virksomhetene] anses å komme inn under begrepet flyplassrelatert og/eller kunnskapsbasert, dersom relasjonen til flyplassen er så sterk eller kunnskapen så tydelig: Produksjon av varer, dersom virksomheten har stort preg av forskning og utvikling. Fra tilleggsutredningen: «Kunnskapsbasert virksomhet er bedrifter som i vesentlig grad etterspør kontorarbeidsplasser. Nærheten til flyplassen kan være viktig av hensyn til at ansatte har utstrakt reisevirksomhet, eller at virksomheten har hyppige besøk av kunder eller egne ansatte fra utlandet. Disse vil kunne se nytten av nærhet til flyplassen.» Konklusjonen i tilleggsrapporten: Delkonklusjon for kunnskapsbasert næring som bør aksepteres i Huggenesskogen næringspark: Rådgivningsfirma med utstrakt reisevirksomhet med fly. Utdanningsvirksomhet, dersom de er rettet mot flyplassrelaterte yrkesgrupper Produktutvikling innenfor høyteknologisk produksjon, som eksemplifiseres som: 17 - Norwegian Special Mission er et selskap som driver med utvikling, produksjon og salg av instrumenter og systemer for luftfart til sivil og militær bruk, samt salg av luftfartstjenester Nevion is a leader in media transport. Nevion's approach to innovation is driving the convergence of broadcast, IT and telecoms technologies.» I områdereguleringsplanen er det krav om dokumentasjon på at bedriftene som skal etablere seg faller inn under definisjonen i planbestemmelsene. Disse må da vurderes i fht beskrivelsen med tilleggsutredning. At Rygge kommune mener at planlagte tiltak er i tråd med detaljreguleringsplanforslaget er for oss kun en indikasjon på at planmaterialet i detaljreguleringsplanen ikke er godt nok, og ikke i tråd med de overordnede planene. Fylkesrådmannen mener Østfold fylkeskommune har vært tydelige på at detaljreguleringsplanen må følge opp rammene for næringsetablering som ligger i de 2 43

44 overordnede planene, nevnt over. Dette gav fylkeskommunen innspill om ved varsel om oppstart og så gjentatt i innsigelsen til detaljreguleringsplanen. Ved høring av områdereguleringsplanen var tilleggsutredningen fra COWI med ut på høring, som del av planmaterialet. Denne må forstås som del av planbeskrivelsen, som underlag for å forstå bestemmelsene. Med utgangspunkt i det komplette reguleringsplanmaterialet hadde da ikke Østfold fylkeskommune innsigelse. Vi mente beskrivelse og tilleggsutredning gav tilstrekkelige anvisninger om hvordan bestemmelsene skulle forstås. Tilleggsutredningen er ikke del av detaljreguleringen, og bestemmelsene i denne forstås da kun i lys av beskrivelsen. Beskrivelsen tar nå ikke opp i seg de definisjoner og begrensninger som ligger i tilleggsutredningen. Bestemmelsene kan da forstås mye videre, og åpner for etablering av næringer som ikke var intensjonen med det regionale næringsområdet, da det ble lagt inn i fylkesplanen, i kommuneplanen og i områdereguleringen. ØFK fremmet derfor innsigelse nå til dette forholdet. Det ble ikke gitt innsigelse til områdereguleringen, da planmaterialet ble vurdert som komplett. Konklusjon Innsigelsen til detaljregulering for Huggenesskogen ble fremmet til utforming av bestemmelsen, ikke til foreslått tiltak/etablering eller til kommunens tolkning av bestemmelsene. At kommunen vurderer foreslått næring til å være i tråd med reguleringsplanen mener vi allikevel viser at detaljreguleringsplanen ikke er tilstrekkelig styringsverktøy, og at den ikke følger opp rammene som ligger i fylkesplanen, kommuneplan og områderegulering. Fylkesrådmannen mener tilleggsutredningen i områdereguleringsplanen må forstås som del av reguleringsplanen på lik linje med beskrivelsen. Da også som underlag for hvordan bestemmelsene skal forstås. Tilleggsutredningen er nå ikke med i detaljreguleringen, og definisjonene og begrensningene ikke er tatt med i beskrivelsen eller bestemmelsene. Vi mener da at detaljreguleringen åpner for en vesentlig videre tolkning av tillatte virksomheter enn det som hele tiden har vært en omforent forståelse. Fylkesrådmannens anbefaling Endret planmateriale må ta opp i seg de begrensningene som ligger i tilleggsutredningen. Først da er detaljreguleringsplanen i tråd med fylkesplanen, kommuneplanen og områdereguleringen. Innsigelsen gitt av fylkesutvalget 14. september 2017, opprettholdes. Sarpsborg, 30. november 2017 Anne Skau fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør 3 44

45 Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak Endret planmateriale må ta opp i seg de begrensningene som ligger i tilleggsutredningen. Først da er detaljreguleringsplanen i tråd med fylkesplanen, kommuneplanen og områdereguleringen. Innsigelsen gitt av fylkesutvalget 14. september 2017, opprettholdes. Sarpsborg, 1. desember 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 4 45

46 Saksnr.: 2015/17731 Løpenr.: /2017 Klassering: 144 Saksbehandler: Sigrid Mannsåker Gundersen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2017 Uttalelse. Rygge kommune - kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap Vedlegg Kulturminneplanen kan leses i sin helhet på Rygge kommunes nettside. Bakgrunn for saken Fylkesrådmannen har sendt administrativ innstilling med forbehold om endringer som følger av politisk behandling. Protokoll fra Fylkesutvalgets møte oversendes kommunen straks den foreligger. Fylkeskommunen har tidligere uttalt seg til saken i forbindelse med varsel om oppstart og forslag til planprogram, sendt oss Vi har også bidratt underveis ved at medarbeidere hos Fylkeskonservatoren har deltatt i referansegruppen for planarbeidet, samt gjennom kursing i registrering av kulturminner, fagsamlinger og andre innspill. Fylkeskommunen skal gjennom sine innspill sørge for at regionale retningslinjer gjennom fylkesplanen og regional plan blir formidlet. Fakta Hovedformålet med kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er «å styrke kommunens kunnskapsgrunnlag om kulturminner og sikre en effektiv, langsiktig og forutsigbar forvaltning av kulturminner i Rygge». Planen skal fungere som et styringsverktøy i kommunens planlegging og saksbehandling. Kulturminneplanen handler først og fremst om nyere tids kulturminner, men omtaler også utvalgte automatisk fredete kulturminner. Planen har åtte kapitler, med følgende titler: 1) Kulturminneplanen. 2) Hovedutfordringer. 3) Kulturminnevern. 4) Rygges historie. 5) Kulturlandskap. 6) Kulturminner i nyere tid. 7) Virkemidler i kulturminnevernet. 8) Strategier og handlingsplan Planen har til sammen seks vedlegg. Vedlegg 1) er en ordliste over sentrale begreper i kulturminneforvaltningen. Vedlegg 2) viser utvalgte passasjer fra relevante lovverk. Vedlegg 3) oppsummerer begreper/metodikk innenfor verdivurdering av kulturminner. Vedlegg 4) er en 46

47 oversikt over kulturminneregistre. Vedlegg 5) gir en oversikt over fredete og vernete kulturminner i Rygge. Vedlegg 6) viser såkalte «A-hus» i Larkollen. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen ser kulturminneplaner som et nyttig redskap i forvaltningen av kulturminner, kulturmiljøer og kulturhistoriske landskap, særlig fordi mange av disse ikke er underlagt et juridisk vern. Vi mener derfor det er viktig at kommunen selv er bevisst på hvilke lokale kulturminner den ønsker å prioritere når det gjelder vern. Fylkesrådmannen mener det er vesentlig at kulturminneplanen foreslår konkrete forslag til føringer som innarbeides i for eksempel kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og områdereguleringer. Forslaget omhandler relevante utfordringer og tema knyttet opp mot arealpress, omlegging av landbruk og annet, i tillegg til temaer knyttet mer direkte opp mot forvaltning av kulturminnene-/miljøene med ansvarsfordeling, virkemidler og strategier med handlingsplan. På grunn av nært forestående kommunesammenslåing med Moss har en lagt opp til å utforme planen slik at den lett kan slås sammen med kulturminneplan for Moss. Dette er en vurdering vi støtter, ettersom det forenkler prosessen med å få på plass bevisste prioriteringer og god kulturminneforvaltning også i den nye storkommunen. En sikrer også at Rygges kulturminner ikke blir borte fra administrasjonens bevissthet etter sammenslåingen. Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune har fulgt arbeidet gjennom fagsamlinger, befaring og møter. Vi anerkjenner det store arbeidet som er lagt ned i denne planen, og gratulerer kommunen med resultatet så langt. Planen er et omfattende dokument, med flotte bilder og en utforming som kan bidra til å skape allmenn interesse for kulturminnene, i tillegg til at den fungerer som kommunalt styringsverktøy. For at planen skal fungere etter hensikten, mener vi likevel at kommunen bør gjøre noen endringer. Disse er listet opp nedenfor. I tillegg er det enkelte faktafeil og andre forhold som hver for seg ikke er vesentlige, men som planen som helhet vil tjene på å få rettet opp. Slike detaljinnspill vil bli holdt på administrativt nivå, og er sendt saksansvarlig i kommunen i egen e-post. Anbefalte endringer 1) I planens handlingsprogram (s. 85) står det at kulturminnekart, retningslinjer og bestemmelser skal utarbeides i sammenheng med utarbeidelse av ny kommuneplan. Vi mener at dette er en uheldig utsettelse. Forslag til generelle bestemmelser og spesifikke retningslinjer, sammen med avgrensing av hensynssoner, bør konkretiseres nå gjennom kulturminneplanen. Deretter kan de, etter politisk vedtak av planen, settes i sin helhet inn ved neste rullering av kommuneplanens arealdel. Nettopp spesifiseringen av hvordan en ønsker å ivareta prioriterte kulturminner, må vises tydelig i kulturminneplanen. Kulturminneplanen kan ikke selv ha bestemmelser, men bør altså inneholde ferdige forslag til bestemmelser, hensynssoner og retningslinjer som kan tas inn i kommuneplanen. Utforming av bestemmelser, retningslinjer og hensynssoner har vært et viktig tema også i Moss kommune, og vi anbefaler at Rygge kommune har en dialog om 2 47

48 dette med Moss. Dette vil også være en fordel ettersom en ønsker at planene skal være lette å slå sammen. 2) På side 13 gjennomgås ansvarsdelingen i kulturminnevernet. Her er fylkeskommunens ansvar svært knapt behandlet. Dette kunne med fordel vært bygget ut, slik at kommunen og andre brukere av planen vet hva fylkeskommunen faktisk har ansvar for og kan bidra med. Eksempelvis bør det nevnes at fylkeskommunen har ansvar for arkeologiske registreringer, tar imot meldinger om funn, har dispensasjonsmyndighet for fredete bygg og anlegg, er rådgiver for kommunen i kulturminnerelaterte byggesaker, disponerer egne midler til støtte ved istandsetting av verneverdige bygg og anlegg, fordeler Riksantikvarens midler til fredete bygg og anlegg, og driver med skjøtsel og tilrettelegging av kulturminner (f.eks. Pilegrimsleden). Det er også viktig å være klar over at fylkeskommunen gir innspill til og har innsigelsesmyndighet i plansaker. Videre minner vi om at det er to departementer som er av betydning for kulturminnevernet i praksis: Klima- og miljødepartementet (som kommunen omtaler) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Sistnevnte spiller en betydelig rolle i plansaker, og er derfor vesentlig for kommunene også mht. kulturminnevern. I tillegg kommer Kulturdepartementet, med ansvar for museene. Også fylkesmannen spiller en rolle i Rygges kulturminnevern, spesielt gjennom forvaltningsansvaret for Værne kloster landskapsvernområde. Ettersom landskapsvernområdet dekker en stor del av kommunen, samt at et av formålene med områdevernet er å ivareta kulturminnene, bør dette komme tydeligere fram i kulturminneplanen. Det er også laget et forslag til forvaltningsplan for landskapsvernområdet, inklusivt for kulturminnene. Formålet med Værne kloster landskapsvernområde er å ta vare på et kultur- og naturlandskap av økologisk, kulturell og opplevelsesmessig verdi. Formålet videre er å ta vare på et herregårdspreget jordbrukslandskap, inkludert alléer, tregrupper, trerekker og karakteristiske frittstående trær samt kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Det er en målsetting å beholde og utvikle verneverdiene. 3) På side 16 listes det opp ulike vernekategorier som brukes i planen. Vi kan imidlertid ikke se at det går fram noe sted hva disse vernekategoriene skal innebære. Dersom vernekategoriene skal ha noen praktisk nytte, må det konkretiseres hva slags konsekvenser de skal ha. Spesielt bør det gå tydelig fram hva det har å si om et kulturminne settes til kategori 1 (bevaringsverdig på nasjonalt/regionalt nivå) eller 2 (bevaringsverdig på regionalt/lokalt nivå). Bak kulturminneplanen ligger et stort arbeid med gjennomgang og en vurdering av en rekke kulturminner i kommunen. Dette arbeidet er ikke synliggjort i planen det vises ikke hvilke vurderinger som ligger til grunn for utvalget av kulturminner. Vi anbefaler at dette løftes dette fram i teksten, og at det eventuelt vises til registreringsskjemaene hvor de ulike kulturminnene er vurdert. Eksempelvis er det på s. 69 satt opp et skjema over prioriterte krigsminner. Ett av dem er 3 48

49 Splintboksen på Balke. Det går ikke fram hva som gjør at akkurat denne splintboksen er prioritert, og ikke de andre. 4) Fra s. 26 og utover omtales ulike kulturlandskap i Rygge. Vi anbefaler at en også vurderer å ta med deler av Raet (der det fremdeles er gårdstun og åpent jordbrukslandskap, samt et parti ved Dramstad). 5) På s. 30 omtales Herregårdslandskap ved Værne kloster, og det vises til Riksantikvarens register over Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA). I registeret er det et avsnitt om sårbarhet og forvaltning. Dette er viktige råd som vi anbefaler blir tatt med i kulturminneplanen. Det heter: «For områdene som ligger utenfor landskapsvernområdet må det legges vekt på å ivareta elementer som bidrar til å framheve landskapets historiske karakter, slik som alléer, trerekker, store enkelttrær, lunder, stengjerder, bekker og gårdstun. Fortsatt jordbruksdrift er avgjørende for landskapets karakter. Området omkring Rygge middelalderkirke er spesielt sårbart. Landskapet er generelt sårbart for utbygging av bolig- og næringsområder og ny infrastruktur som kraftlinjer. Det åpne kulturlandskapet på Ra-toppen, ved E6 og mot Vansjø sørøst for Årvollkrysset bør tillegges stor vekt i kommunens arealplanlegging. Dette er pressområder i Moss bys randsone.» 6) Vedlegg 3 (s. 94) omhandler verdivurdering av kulturminner. Dette er vesentlig som grunnlag for de vurderingene som er gjort i planen, men måten det er satt opp på gjør det vanskelig å forstå. Her bør en gå gjennom teksten på nytt og sortere bedre på ulike begreper og tema. Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Rygge er resultatet av et stort arbeid, og kan bli et viktig verktøy for kommunen, i tillegg til en kilde til informasjon og inspirasjon for befolkningen. For at den skal fungere etter hensikten, er det viktig at de prioriteringene og konklusjonene som er gjort, gjøres juridisk bindende. Dette skjer gjennom gode bestemmelser, hensynssoner og retningslinjer i kommuneplanens arealdel. Forslag til dette bør utformes som en del av kulturminneplanen, jf. endringsforslag 1) ovenfor. Fylkesrådmannens anbefaling 1. Forslag til Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap omhandler relevante utfordringer og tema knyttet opp mot forvaltning av kulturminner. Planen beskriver kulturminner, -miljøer og landskap som utgjør en del av Rygges egenart, og legger til rette for et videre kulturminneorientert arbeid i kommunen. 2. For at planen skal få en reell betydning i framtidig planlegging og saksbehandling, er det viktig at prioriteringene og konklusjonene i planen innarbeides ved neste rullering av kommuneplan, samt i alle framtidige arealplaner. 3. Østfold fylkeskommunen ber Rygge kommune vurdere de konkrete innspill til opprettinger/endringer som fremkommer i saksutredningen. 4 49

50 Sarpsborg, 15. november 2017 Anne Skau fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak 1. Forslag til Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap omhandler relevante utfordringer og tema knyttet opp mot forvaltning av kulturminner. Planen beskriver kulturminner, -miljøer og landskap som utgjør en del av Rygges egenart, og legger til rette for et videre kulturminneorientert arbeid i kommunen. 2. For at planen skal få en reell betydning i framtidig planlegging og saksbehandling, er det viktig at prioriteringene og konklusjonene i planen innarbeides ved neste rullering av kommuneplan, samt i alle framtidige arealplaner. 3. Østfold fylkeskommunen ber Rygge kommune vurdere de konkrete innspill til opprettinger/endringer som fremkommer i saksutredningen. Sarpsborg, 29. november 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 5 50

51 Saksnr.: 2017/11772 Løpenr.: /2017 Klassering: X20 Saksbehandler: Linda Iren Karlsen Duffy Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2017 Høring. Kystverkets handlingsprogram Vedlegg: Handlingsprogrammet kan leses på Bakgrunn for saken Kystverket er den nasjonale etaten som har ansvar for kystforvaltningen, med havner og farleder, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. Handlingsprogrammet er en konkretisering av Kystverkets planer for og tiltak omtalt i Nasjonal transportplan og i Meld.St.35 ( ) På rett kurs - Forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. To av de mest omfattende investeringene som står omtalt i handlingsprogrammet gjelder innseilingen til Borg havn. Det er også verdt å merke seg at ansvaret for fiskerihavner overføres fra Kystverket til regionalt folkevalgt nivå i Fakta Kystverket er en nasjonal etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning, og jobber for en effektiv og sikker sjøtransport gjennom å ivareta transportnæringens behov for framkommelighet og effektive havner. Kystverket driver forebyggende arbeid og reduserer skadeeffektene ved akutt forurensning, og medvirker til en bærekraftig utvikling av kystsonen. Kystverket er underlagt Samferdselsdepartementet. Kystverket har fire hovedmål som støtter opp om de nasjonale målene i NTP: Framkommelighet: Bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet. Transportsikkerhet: Redusere transportulykkene i tråd med nullvisjonen. Klima og miljø: Redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser. Beredskap mot akutt forurensning: Forhindre og begrense miljøskade ved akutt forurensning, eller fare for akutt forurensning. Kystverket får sin finansiering over statsbudsjettet, med grunnlag i stortingsmeldingene Meld.St. 33( ) Nasjonal transportplan og Meld.St. 35 ( ) På rett 51

52 kurs Forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. I tillegg leverer Kystverket brukerfinansierte maritime tjenester. Østfold hører til under Kystverket Sørøst, som har kontor i Arendal. Tiltak som omhandler innseilingen til Borg havn er blant de tyngste satsningene som omtales i handlingsprogrammet under Havne- og farledstiltak. «Innseiling til Borg havn Røsvikrenna» vil koste 606 mill kr. Planleggingsarbeidet starter i 2020 og selve gjennomføringen starter i Tiltaket består av utdyping av Røsvikrenna med farled foran Borg havn og etablering av snuplass i Fuglevikbukta. Formålet er å redusere ulykkesrisiko, redusere ventetid og bruk av slepebåter, og mulighet for at flere båter kan bruke farleden samtidig. «Innseiling Borg havn, Borg 2» vil koste 271 millioner. Planleggingen starter i 2022 og gjennomføringen i Tiltaket består i en utdyping av den ytre delen av innseilingen og gjøre den mer rettlinjet, for å øke fleksibiliteten og manøvrerbarheten i farleden. I planperiode 2 fra 2024 står Innseilingen til Moss havn som et av de 10 nye havne- og farledstiltakene. Rekkefølgen på disse er ikke prioritert. Ansvaret for fiskerihavner blir fra 2020 overført til regionalt folkevalgt nivå. Alle prosjekter som er satt i gang før den tid vil sluttføres av Kystverket. I handlingsprogrammet er det ikke avsatt midler til større investeringer på fiskerihavner i Østfold, eller i det framtidige fylket Viken. Fra er det gjennom NTP årlig avsatt i gjennomsnitt 60 millioner kroner totalt til tilskudd til fiskerihavner, noe som skal økes til 80 millioner kroner årlig i perioden Det vises ikke hvordan disse tilskuddene skal fordeles. Tilskuddsordningen for overføring av gods til sjøtransport økes gjennom perioden. Det etableres også en ny tilskuddsordning for investering i og utvikling av mer effektive og miljøvennlige havner. Tilskuddet til havnesamarbeid er foreslått avviklet etter Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener dette er et godt handlingsprogram med et solid fokus og konkrete virkemidler for klima- og miljøutfordringene. Sikrere, mer effektiv og mer klimavennlig transport på sjøen kan også gi mange muligheter for næringslivet i Østfold. Det er spesielt positivt at det er prioritert farledstiltak i innseilingen til Borg havn i første planperiode ( ). Dette gjelder farledstiltak i både Røsvikrenna og videre utover i farleden (Borg 2). Disse tiltakene vil gjøre det mulig for flere skip og nye brukergrupper å benytte Borg havn, og være positivt for transport og næringsutvikling i fylket. Det er også positivt at det i handlingsprogrammet redegjøres for planlagt massedeponi i forbindelse med prosjektet. 2 52

53 Fylkesrådmannen mener det er bra at det er lagt inn tiltak i innseilingen til Moss havn i andre planperiode ( ), og mener dette tiltaket bør prioriteres høyt. Moss havn har en sentral beliggenhet som kan gi et godt bidrag til reduksjon av landtransporten. Fylkesrådmannen vil påpeke at det også er behov for å utbedre farleden i Ringdalsfjorden i innseilingen til Halden for det lokale næringslivet der. Dette arbeidet har imidlertid stanset opp fordi tiltak også må gjøres i svensk farvann fordi den norsk-svenske riksgrensen går midt i fjorden/farleden. Det er viktig å få avklart med svenske myndigheter om det er mulig å komme videre med dette arbeidet. Overtagelsen av ansvaret for fiskerihavner kan gi det regionale folkevalgte nivået et nytt redskap for regional utvikling, men dette betinger at det følger med ressurser for å skjøtte disse på en god måte. Fylkesrådmannen mener det er uheldig at tilskudd til havnesamarbeid er foreslått avviklet. Samordning og samarbeid mellom havner kan bidra til økt effektivitet og næringsattraktivitet. Fylkesrådmannens anbefaling Østfold fylkeskommune mener kystverkets handlingsprogram inneholder mange strategier og tiltak som er positive for Østfold, og vil komme med følgende merknader: 1. Østfold fylkeskommune mener det er viktig og svært positivt at det satses på nødvendige utbedringer av innseilingen til Borg havn i første planperiode. 2. Moss havn bør på grunn av sin sentrale beliggenhet prioriteres høyt i 2. planperiode. 3. Det er også behov for å utbedre farleden i Ringdalsfjorden i innseilingen til Halden. Det er viktig å gjøre avklaringer med svenske myndigheter for å komme videre i dette arbeidet. 4. Det er uheldig at tilskudd til havnesamarbeid er foreslått avviklet. Sarpsborg, 21.november 2017 Anne Skau fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Arbeidet med utbedringene av innseilingen til Borg Havn skulle vært påbegynt for snart 8 år siden, dette er arbeider som er sterkt påkrevde og som haster. Det er derfor absolutt ikke tilfredsstillende at planarbeidet starter først i 2020 for så å starte utbedringsarbeidene i Vi må nå forvente at dette arbeidet får topp prioritet. Fylkesordførerens forslag til vedtak 3 53

54 Østfold fylkeskommune mener kystverkets handlingsprogram inneholder mange strategier og tiltak som er positive for Østfold, men mener at arbeidet med innseilingen til Borg Havn må fremskyndes betydelig, vi vil komme med følgende merknader: 1. Arbeidene med å utbedre innseilingen til Borg Havn må gjennomføres så snart som mulig. Planarbeidet må derfor starte opp i 2018 og med gjennomføring fra Moss havn bør på grunn av sin sentrale beliggenhet prioriteres høyt i 2. planperiode. 3. Det er også behov for å utbedre farleden i Ringdalsfjorden i innseilingen til Halden. Det er viktig å gjøre avklaringer med svenske myndigheter for å komme videre i dette arbeidet. 4. Det er uheldig at tilskudd til havnesamarbeid er foreslått avviklet. Sarpsborg, 4. desember 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 4 54

55 Saksnr.: 2017/11358 Løpenr.: /2017 Klassering: S00 Saksbehandler: Inger Berit Kolseth Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2017 Høringsuttalelse. Statlige planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune har mottatt høring av statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene fra Klima- og miljødepartementet (KLD) I høringsbrevet datert står det at For å styrke kommunenes arbeid med klimatilpasning og for å følge opp føringer fra Meld. St.33 ( ) om klimatilpasning, har regjeringen besluttet at det skal utarbeides en statlig planretningslinje (SPR) for klimatilpasning. I dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har det blitt besluttet at retningslinjene for klimatilpasning innarbeides i de eksisterende retningslinjene for klima- og energiplanlegging. Bakgrunnen for dette er i hovedsak at arbeidet med utslippsreduksjoner og arbeidet med klimatilpasning henger naturlig sammen og bør ses i sammenheng. Høringen skal behandles politisk i fylkesutvalget i Østfold fylkeskommune den 14. desember. Den administrative innstillingen innen høringsfristen den 1. desember. Fylkesutvalgets vedtak ettersendes etter politisk behandling. Fakta Formålet med planretningslinjen er å bidra til: a. at kommunene og fylkeskommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, og at klimatilpasning ivaretas som hensyn i planlegging etter plan- og bygningsloven. b. mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. c. at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp og klimatilpasning. Planarbeid skal baseres 55

56 på tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, og gi grunnlag for avveiing og samordning i saker der hensyn til utslippsreduksjon og klimatilpasning berører eller kommer i konflikt med andre hensyn eller interesser. Planretningslinjen skal altså ligge til grunn både ved konkrete arealplansaker, og i mer overordnet, strategisk planlegging. Både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Fylkeskommunens rolle i forslaget Fylkeskommunene, fylkesmenn og statlige sektormyndigheter skal legge retningslinjene til grunn ved: - Statlig, regional og kommunal planlegging etter plan og bygningsloven - I enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning. - Veiledning og deltakelse i planprosesser. Fylkeskommunen bør ta initiativ til: - Samarbeid og læring om utslippsreduksjoner og klimatilpasning i nettverk: o Herunder Regionalt planforum, hos oss kalt regionalt planmøte. o På tvers av kommunale og regionale grenser. Sektormyndigheter med overlappende eller tilgrensende ansvarsområder skal vurdere behovet for samarbeid og samordning i forbindelse med veiledning og deltagelse i planprosesser. I Østfold er det etablert et tett samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og fylkesmannen kalt Klima Østfold som jobber for å gjennomføre klimatiltak, og som i tillegg skal samarbeide om utarbeidelse av klima- og energiplaner. Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune har hatt et samarbeidsprosjekt om samfunnssikkerhet og klimatilpasning ( ). I etterkant er det etablert et læringsnettverk for klimatilpassing for kommunene. Klima og energiplanlegging i forslaget Fylkeskommunen og kommunene skal i sin planlegging innarbeide tiltak og virkemidler for å: - Redusere utslipp av klimagasser. - Sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen. Planer som behandler klima- og energispørsmål skal følges opp i planens handlingsdel og legges til grunn og gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging, og myndighetsutøvelse. De fleste kommuner, og mange av fylkeskommunene, har tolket dette til at det skal utarbeides egne klima- og energiplaner. Noen, som Østfold fylkeskommune, har valgt å ta inn klima og energi som hovedfokus i en overordnet regional plan. Alle kommunene i Østfold har egne klima- og energiplaner. Enkelte av bykommunene har mange års erfaring med å utvikle og revidere slike planer, mens andre av kommunene står foran sin første revidering nå. Kommunene i indre Østfold har arbeidet ut fra en felles plan. 2 56

57 Fylkesrådmannens vurdering Strategisk klimaplanlegging Sammenlignet med andre deler av landet, holder klima- og energiplanene i Østfold generelt høy kvalitet. På landsbasis er det store forskjeller på klimaplanene, og det er langt fra alle som er i aktiv bruk. Ved utarbeidelsen av de første planene var det generelt sett stor bruk av eksterne konsulenter, og liten vekt på medvirkning og forankring. Disse er i liten grad blitt gjennomført. Andre planer har hatt et for utydelig skille mellom mål og tiltak, noe som har gjort det vanskelig å revidere tiltaksprogrammene med en hyppigere frekvens enn planen, og har ført til at de er blitt utdaterte etter kort tid. En god del av førstegenerasjons-planene tar i liten grad innover seg planretningslinjens krav om at planen skal omfatte hele kommunesamfunnet, ikke kun kommunens egen virksomhet. Østfold fylkeskommune har i Regional Planstrategi vedtatt å utarbeide egen klima- og energiplan i Dette skal gjøres i tett samarbeid med kommunene, gjennom Klima Østfold-samarbeidet. Det er i tillegg etablert dialog med KS og andre fylkeskommuner, for å se om det er mulig å utvikle en smartere planprosess som i større grad sikrer medvirkning og forankring i hele samfunnet. Fylkesmannen har tildelt skjønnsmidler til dette arbeidet, og det er i tillegg søkt om EU-finansiering. Når det gjelder klimatilpassing fins det eksempler på kommuner som har integrert dette i klima- og energiplanen, men de fleste har valgt å legge dette til kommunale ROS-analyser, som gir oversikt over alle typer risiko og sårbarhet i kommunen. Dette har også vært anbefalt fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap. Arealplanlegging I det et tema gis større vekt f.eks. i overordnede planer, svekkes samtidig gjerne andre temaer. Det er i pkt. 4.1 foreslått at kommuneplanens samfunnsdel skal inneholde en vurdering av klimaendringer. Fylkesrådmannen mener dette er et tema som i større grad skal være en del av all arealplanlegging. Samfunnsdelen av kommuneplanen bør være et strategisk styringsdokument. Klimaendring kan danne grunnlag for valg av strategier, men kunnskapsgrunnlaget vil være viktigere ved arealplanleggingen. Måten planretningslinjen er bygd opp kan også gi inntrykk av at kommunene må utarbeide egne klima- og energiplaner, og at disse må omfatte alle temaene som er nevnt i retningslinjen: reduksjon av klimagassutslipp, økt produksjon av fornybar energi, sikker energiforsyning og energieffektivisering, og klimatilpassing. Fylkesrådmannen mener det bør komme tydeligere fram i retningslinjene at kommunene kan velge hvordan de organiserer planarbeidet knyttet til klimautslipp, energi, og klimatilpassing. Viktigst for valget av riktig håndtering av problemstillingen i planarbeidet er at klimaendringer og klimatilpasning vurderes som utfordringer og mulige plantemaer i kommunenes planstrategier. Fylkesrådmannen ser det som positivt at det innføres et nytt punkt 3.1.i under retningslinjene for reduksjon av klimautslipp. Det er svært viktig at areal- og transportplanleggingen sees i sammenheng med klima- og energiplanlegging. Dette bør også være en forutsetning for arbeidet med klimatilpassing, og det kan være ønskelig at det formuleres et parallelt punkt 4.1.i om sammenhengen mellom klimatilpassing og areal- og transportplanlegging. For å lette 3 57

58 kommunens arbeid kunne det vært ønskelig med enda tettere integrasjon mellom de to statlige planretningslinjene: for samordnet bolig- areal og transportplanlegging, og for klimaog energiplanlegging. Punkt 4.1 sier også at «Det skal i alle planer etter plan- og bygningsloven gjøres rede for hvilket kunnskapsgrunnlag som legges til grunn for planleggingen, jf. forvaltningsloven og plan- og bygningsloven. Selv om klima er et av de viktigste prinsippene ved arealplanlegging, vil kravet til dokumentasjon av kunnskapsgrunnlaget kunne føre til at andre tema i mindre grad får fokus. Klimaspørsmålene er omfattende, og dekker mange fagområder og må svares ut på mange nivåer. Fokuset kan forflyttes fra god, helhetlig planlegging til enkelttemaer som likevel er en del av senere prosesser gjennom blant annet kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse, eller teknisk forskrift. For å gjøre retningslinjene mer oversiktlige, anbefaler fylkesrådmannen at nye pkt 4.1 i likhet med eksisterende pkt 3.1 settes opp som en punkt-/sjekkliste. Noe av teksten kan også med fordel kortes ned og tydeliggjøres, da den i større grad er en generell bakgrunn for klimatilpassing, og ikke en oversikt over hva kommunene bør ta hensyn til. I kommentardelen legges det vekt på fylkeskommunens rolle som regional aktør i forhold til lokalisering av spesielt handel og næringsvirksomhet. Dette kan med fordel i større grad framgå av retningslinjene, ikke bare i kommentardelen. I Meld. St 33 ( ) står det at Målet med denne stortingsmeldingen er å redegjøre kort og overordnet for den utfordringen klimaendringene representerer for det norske samfunnet, og legge bedre til rette for at de som blir berørt av klimaendringene kan utvikle en strategi for klimatilpasning og treffe effektive tilpasningstiltak. Det må vurderes hvordan disse intensjonene kan videreføres i en hensiktsmessig planretningslinje. Roller og ansvar Fylkesrådmannen stiller spørsmål ved rollefordelingen som ligger i dagens retningslinjer for klima- og energiplanlegging, og savner en tydeliggjøring av statens rolle. Staten er en viktig aktør spesielt når det kommer til lokalisering av funksjoner. Ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap ligger i dag hos fylkesmannen. Ved å ikke skille tydelig mellom fylkeskommune og kommune i retningslinjene, kan det skapes inntrykk av at dette ansvaret er tenkt omfordelt til fylkeskommunen. Usentral lokalisering i forhold til bystrukturer er i strid med både klimaog byutviklingsprinsippene innenfor areal- og transportplanleggingen. Når det offentlige lokaliserer feil av økonomiske grunner blir det vanskelig å nå andre mål, f.eks. om nullvekst i personbiltrafikken. Regjeringen har gjennom mld.st. 18 Bærekraftige byar og sterke distrikt signalisert at staten i større grad selv skal følge opp med riktig lokalisering. Den statlige planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene bruker begrepet kommunene og fylkeskommunene om hverandre. Det er en fordel om rollene og ansvaret tydeliggjøres, spesielt siden alle detaljreguleringer også er kommunens planer ved offentlig ettersyn. Dersom det i sin helhet gjelder også private planforslag, bør dette tydeliggjøres. I eksisterende tekst henvises det i punkt 3 og 4 at planer som behandler klima- og 4 58

59 energispørsmål skal følges opp i planens handlingsdel og legges til grunn og gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging. Hvert eneste prosjekt etter plan og bygningslovgivningen vil på en eller annen måte påvirke klima- og energispørsmål. Det kan med fordel tydeliggjøres at det gjelder kommune- eller kommunedelplaner eller regional plan/ regional delplan dersom det er dette man mener. Informasjonsgrunnlaget må være lett tilgjengelige, både for kommunene, fylkeskommunene og private aktører. Kunnskap om klimatilpasning er komplisert og i stadig endring. Det er vanskelig å gi de rette svarene, men det er også vanskelig å stille de rette spørsmålene i konkrete prosjekter. Kommunene har et stort ansvar for følgene av feil eller manglende vurderinger. Få kommuner innehar kompetansen som behøves, og må i stor grad stole på konsulenters innspill. Det er gjerne konsulenter som jobber for en oppdragsgiver, og det er vanskelig å skille ut kvaliteten på innsendt materiale. Staten bør derfor ha ressurser til å bistå kommunene samtidig som fylkeskommunene og fylkesmannen sikres tilstrekkelige ressurser for å bistå med å kvalitetssikre materialet. Fylkesrådmannen er positiv til å ta initiativ til samarbeid og læring om utslippsreduksjoner og klimatilpasning i nettverk, og har allerede etablerte nettverk der dette arbeidet inngår. Fylkesrådmannen mener samtidig at sektormyndigheter bør forpliktes til å inngå i samarbeid og samordning. Det presiseres i kapitlet om klimatilpasning at «klimatilpasning er et sektorovergripende hensyn, som krever samordning og samarbeid». Denne ordlyden bør være gjennomgående i hele planretningslinjen. Det er også et vesentlig poeng at statlige myndigheters medvirkning i regional planlegging også bør forplikte i oppfølgingen av planene. Dette må tydeliggjøres i de statlige planretningslinjer og følges opp med økt myndighet gjennom lovhjemler i plan- og bygningsloven. Fylkesrådmannen er positiv til at klimatilpasning innarbeides i dagens planretningslinje. Dette kan bidra til en bedre integrering av temaet i kommunal og regional planlegging. En ny statlig planretningslinje løser imidlertid ikke de grunnleggende utfordringene for bedre klimatilpasning, som er manglende finansiering av forebygging, bedre kartgrunnlag og manglende samordning av ansvar og myndighet Informasjonsgrunnlaget må gjøres enklere tilgjengelig for kommunene, eksempelvis må klimaog energistatistikk tilgjengeliggjøres på Statistisk Sentralbyrås (SSB) nettsider. Det bør også vurderes om datagrunnlag nødvendig for å oppfylle retningslinjen skal gjøres tilgjengelig på andre måter, gjerne kartfestet og knyttet opp mot geografiske områdeavgrensninger. De nye rikspolitiske retningslinjene har fått navn etter de to dokumentene som skal slås sammen, der stortingsmeldingen for klimatilpasning innarbeides i de eksisterende retningslinjene for klima- og energiplanlegging. Navnet er tungvint, og retningslinjene bør enten få et kortere navn, eventuelt at det etableres en allment kjent kortversjon av navnet. Planretningslinjer skal konkretisere nasjonal politikk samtidig som det retter ytterligere fokus på klima i planleggingen. Retningslinjer er et svakere virkemiddel enn lover og bestemmelser. Dermed vil de statlige planretningslinjene kun være retningsgivende. Dette gir kommunene og fylkeskommunene større handlingsrom. Vi ser likevel at staten, ved å bruke formuleringer som «skal legges til grunn ved», og «skal i sin kommuneplan», legger sterkere føringer enn det er hjemmel for i en retningslinje. 5 59

60 Det må vurderes om det er hensiktsmessig å lage en egen veiledning til de statlige planretningslinjene, eller om retningslinjene kan være tydeligere slik at de er enkle å bruke uten veiledning. Fylkesrådmannens anbefaling 1. Østfold fylkeskommune er positiv til at klimatilpasning innarbeides i dagens planretningslinje. Dette kan bidra til en bedre integrering av temaet i kommunal og regional planlegging. 2. Klimatilpasning er et sektorovergripende hensyn, som krever samordning og samarbeid. Østfold fylkeskommune ber om at denne ordlyden blir gjennomgående i hele planretningslinjen. 3. Sektormyndigheter må i større grad forpliktes med tanke på oppfølging av regionale planer. Østfold fylkeskommune understreker at dette må tydeliggjøres i de statlige planretningslinjer og følges opp med økt myndighet gjennom lovhjemler i plan- og bygningsloven. 4. Østfold fylkeskommune anbefaler at de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, transport-, og arealplanlegging, og klima- og energiplanlegging, inkludert de nye foreslåtte tilleggene i sistnevnte, samordnes, konkretiseres og forkortes, slik at de blir enklere å bruke for kommunene og fylkeskommunene. 5. Østfold fylkeskommune ber om at den nye statlige planretningslinjen tydeliggjør rollene mellom kommuner, regionalt og statlig nivå. Fylkeskommunen er delvis plassert som kommune, men også delvis regionalt nivå i de eksisterende statlige planretningslinjene for klima og energitilpasning. De nye retningslinjene bør også tydeliggjøre hvilke planer som skal omfattes av «all klima- og energiplanlegging i kommunene». Sarpsborg, 22.november 2017 Anne Skau fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak 1. Østfold fylkeskommune er positiv til at klimatilpasning innarbeides i dagens planretningslinje. Dette kan bidra til en bedre integrering av temaet i kommunal og regional planlegging. 6 60

61 2. Klimatilpasning er et sektorovergripende hensyn, som krever samordning og samarbeid. Østfold fylkeskommune ber om at denne ordlyden blir gjennomgående i hele planretningslinjen. 3. Sektormyndigheter må i større grad forpliktes med tanke på oppfølging av regionale planer. Østfold fylkeskommune understreker at dette må tydeliggjøres i de statlige planretningslinjer og følges opp med økt myndighet gjennom lovhjemler i plan- og bygningsloven. 4. Østfold fylkeskommune anbefaler at de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, transport-, og arealplanlegging, og klima- og energiplanlegging, inkludert de nye foreslåtte tilleggene i sistnevnte, samordnes, konkretiseres og forkortes, slik at de blir enklere å bruke for kommunene og fylkeskommunene. 5. Østfold fylkeskommune ber om at den nye statlige planretningslinjen tydeliggjør rollene mellom kommuner, regionalt og statlig nivå. Fylkeskommunen er delvis plassert som kommune, men også delvis regionalt nivå i de eksisterende statlige planretningslinjene for klima og energitilpasning. De nye retningslinjene bør også tydeliggjøre hvilke planer som skal omfattes av «all klima- og energiplanlegging i kommunene». Sarpsborg, 29. november 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 7 61

62 Saksnr.: 2017/12889 Løpenr.: /2017 Klassering: Saksbehandler: Tore Hansen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2017 Digital bærekraft Østfold - finansiering til prosjekt i Næringsriket Vedlegg: 1 Digital bærekraft Østfold - prosjektplan Bakgrunn for saken Næringsriket anbefaler at hovedprosjektet «Digital bærekraft Østfold Smarte byer og samfunn» igangsettes med en økonomisk ramme på 32 millioner kroner over fem år. Østfold fylkeskommune er bedt om å bidra med 8 millioner kroner som i hovedsak skal dekke halvparten av kostnadene til to årsverk til leder og koordinator for programmet/prosjektet. Østfold fylkeskommune har tidligere bevilget kroner til forprosjektet «Digitale Østfold» (Nærings- og kulturkomiteen PS 118/2016). Fakta «Digital bærekraft Østfold» har følgende effektmål: 1. Østfold skal fremstå som det mest innovative fylket innen digitalisering og smarte byer og samfunn. 2. Prosjektet skal bidra til å øke kompetansen om digitalisering og smart by og samfunn i Østfold, ved næringslivet, offentlig sektor, akademia og innbyggere. 3. Digital bærekraft Østfold skal bidra til bærekraftig verdiskaping og sysselsetting og sikre samhandling mellom det private næringslivet, offentlig sektor, akademia og innbyggere. Hovedprosjektet kommer som resultat av et forprosjekt gjennomført i Ved gjennomført hovedprosjekt skal følgende resultatmål være nådd: I. Alle kommuner i Østfold skal ha begynt med smart by og samfunnsprogram hvor 6-8 konkrete prosjekter i hver kommune innen smart by og samfunn skal være igangsatt med en prosjektplan. Prosjektet skal levere bærekraftig næringsutvikling gjennom felles utviklingsprosjekter hvor kommuner, næringsliv, akademia og innbyggere, med støtte fra virkemiddelapparatet, etablerer felles prosjekter som kan kopieres og deles. Dette kan for eksempel være en felles satsning på fornybar energiproduksjon i Østfold eller etablering av en regional autonom bilpool eller felles «smart vann- 62

63 II. III. prosjekt» som reduserer vann og strømforbruk. Mulighetene blir mange når ulike samfunnsaktører går i sammen og bidrar. Kommunene skal få hjelp med å initiere smart by og samfunnsprogrammer gjennom ekspertise fra prosjektet. Næringslivet i Østfold skal delta i forsknings- og utviklingsprosjekter sammen med akademia, offentlig sektor og innbyggere for å skape bærekraftig næringsvekst i Østfold. Næringslivet skal bli invitert til å delta i og bidra med kompetanse i forskings- og utviklingsprosjekter som bidrar til bærekraftig samfunnsutvikling i kommunene. Det skal være fokus på å løfte næringslivet til å vokse både nasjonalt og internasjonalt. Et eksempel er smart vann prosjektet på Hvaler hvor det er demonstrert at man kan skape næringsvekst gjennom nye produkter og tjenester, ved å koble vann og strøm i samme infrastruktur. Kompetanse innen digitalisering og smart by og samfunn skal styrkes ved å etablere kurs- og kompetanseprogram og gjennom å utvikle en delingsplattform som er åpen for alle. Med bedre koordinert innovasjon og utvikling og felles digitaliseringsprosjekter unngås at idéer som oppstår flere steder starter hver for seg. Prosjektet skal kartlegge både modenhet (kunnskap) hos kommuner og næringsliv og å kartlegge aktivitet og initiativ innen smart by og samfunn i Østfold. Dette gir en god oversikt som kan brukes til å planlegge kompetansebygging ved å rigge kurs og kompetanseplan. Høyskolen i Østfold eller NMBU vil kunne tilby nye relevante utdanningstilbud. Kommunikasjon og samarbeid gjennom et felles administrativt og koordinerende ledd øker mulighetene både for å få frem og kvalifisere idéer. Delingsplattformen vil være ett verktøy for å dele og hente kunnskap, finne mulige samarbeidspartners og promotere initiativ. Partnerskapet Næringsriket Østfold gjorde følgende vedtak 31. oktober 2017: «Partnerskapet viderefører fyrtårnprosjektet «Digital bærekraft Østfold» i sin portefølje. Prosjektet går over i en hovedprosjektfase. Rapportering til partnerskapet skjer ved milepæler, beslutningspunkter og avslutning. Partnerskapet gir en anbefaling om deltakelse og finansiering av prosjektet til organisasjoner både i og utenfor partnerskapet.» Prosjektet skal eies av partnerskapet Næringsriket Østfold. Det skal etableres en styringsgruppe, to arbeidsgrupper og to referansegrupper. Prosjektet skal være åpent for alle samfunnsaktører som kan og ønsker å bidra til å nå prosjektets mål. Prosjektet er planlagt for en femårsperiode, med ambisjon om ytterligere fem år. Totalbudsjettet er på 32 millioner kroner og dekker kostnader til to prosjektmedarbeidere, kommunikasjon, digital kompetanse og bygging av plattform for kunnskapsdeling. Etter planen skal Østfold fylkeskommune finansiere 8 millioner kroner av kostnadene. De øvrige partnerne i Næringsriket skal finansiere tilsvarende. Den andre halvparten er egeninnsats i timer fra partnere i prosjektet og ekstern kontant finansiering (EU, Enova m.fl.). 2 63

64 Fylkesrådmannens vurdering «Digital bærekraft Østfold» er ett av Næringsrikets fyrtårnprosjekter, og er utviklet og prioritert av partnerskapet. Digitalisering er en muliggjørende teknologi som er i ferd med å skape store endringer i de fleste bransjer. I prosjektplanen er blant annet følgende definisjon av digitalisering tatt fram: «Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. Det handler om å tilby nye og bedre tjenester, som er enkle å bruke, effektive, og pålitelige. Digitalisering legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og kan bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor.» Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2017 Smart Innovation Norway er et ledende nasjonalt kunnskapsmiljø på området. Innovasjon Norge har nettopp tildelt Smart Innovation rollen som nasjonal motor for overføring av digital kompetanse til øvrige bransjer inkludert offentlig virksomhet. Teknologien gir muligheter for utvikling av nye tjenester og produktivitetsutvikling i eksisterende løsninger. Alt taler for at det er riktig å satse på å benytte de muligheter digitalisering gir på alle samfunnsområder. Utnyttelse av digitale muligheter ved etablering av nye sammenslåtte kommuner er en gylden mulighet til å vurdere andre «forretningskonsepter». Fylkesrådmannen vurderer derfor at det er riktig å følge Næringsrikets prioritering av denne satsingen. Det er imidlertid noen uavklarte forhold når det gjelder bruk av offentlige midler i overensstemmelse med statsstøtteregelverket og anskaffelsesreglementet. Her er det behov for nærmere avklaringer. Det foreligger flere muligheter som må undersøkes nærmere, f.eks etablering av innovasjonspartnerskap etter anskaffelsesreglementet, unntak fra statsstøtteregelverket knyttet til Innovasjon Norges tildeling av rolle som motor for omstilling eller andre løsninger. Det er også tatt initiativ til å se om det er mulig å knytte et doktorgradsløp til prosjektet, en såkalt offentlig PhD. Dermed kan Forskningsrådet eventuelt komme inn som finansieringspartner. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at det gis et betinget tilsagn om støtte til prosjektet, og at fylkesrådmannen får fullmakt til å godkjenne revidert prosjektplan og avklare den endelige finansieringen. Prosjektperioden er foreslått til år, der det nå foreligger et grovt budsjett og aktivitetsplan for de første fem årene. Fylkesrådmannen anbefaler at prosjektet igangsettes innenfor en treårs-periode i første omgang, med intensjon om videreføring i ytterligere to år dersom resultater og framdrift tilsier dette. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at tilsagn gis innenfor en økonomisk ramme på kroner. Ifølge finansieringsplanen skal Høgskolen i Østfold bidra med finansiering. Prosjektplanen har også som eksempel at Høgskolen kan sette sammen utdanningsprogram og tilby kurs med og uten studiepoeng. Fylkesrådmannen mener det er viktig at høgskolen koples tett på prosjektet og blir en aktiv partner. Fylkesrådmannens oppsummering er å anbefale at Næringsrikets prioritering følges ved å gi et betinget tilsagn til prosjektet. Fylkesrådmannen anbefaler kortere prosjektperiode i første omgang, og dermed lavere kostnadsramme enn foreslått. Før prosjektet startes må forhold knyttet til finansieringen avklares slik at den blir i samsvar med regelverket. Dette kan få 3 64

65 betydning for hvordan prosjektet organiseres, og hvor det formelle prosjektansvaret skal ligge. Prosjektplanene må konkretiseres for de første prosjektårene. Støtten dekkes av midler avsatt til prosjekter i Næringsriket fra regionalt utviklingsfond. Fylkesrådmannens anbefaling 1. Østfold fylkeskommune gir tilsagn om inntil i støtte til Næringsrikets prosjekt «Digital bærekraft Østfold», over en treårig prosjektperiode. 2. Det forutsettes en avklaring av hvordan støtten forholder seg til gjeldende regelverk for offentlig støtte og/eller offentlige innkjøp. 3. Støtten fra Østfold fylkeskommune er begrenset til 25 % av prosjektets totalkostnader, og 50 % av kontantfinansieringen. 4. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å godkjenne endelig prosjektplan, herunder prosjektorganisering og finansiering før oppstart. 5. Tilsagnet dekkes av midler avsatt til Næringsriket. Sarpsborg, 20. november 2017 Anne Skau fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak 1. Østfold fylkeskommune gir tilsagn om inntil i støtte til Næringsrikets prosjekt «Digital bærekraft Østfold», over en treårig prosjektperiode. 2. Det forutsettes en avklaring av hvordan støtten forholder seg til gjeldende regelverk for offentlig støtte og/eller offentlige innkjøp. 3. Støtten fra Østfold fylkeskommune er begrenset til 25 % av prosjektets totalkostnader, og 50 % av kontantfinansieringen. 4. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å godkjenne endelig prosjektplan, herunder prosjektorganisering og finansiering før oppstart. 5. Tilsagnet dekkes av midler avsatt til Næringsriket. Sarpsborg, 29. november

66 Ole Haabeth fylkesordfører 5 66

67 Prosjektplan Digital bærekraft Østfold Smarte byer og samfunn Digital bærekraft Østfold -Smarte byer og samfunn et hovedprosjekt i regi av Næringsrike Østfold. Prosjektplan 1 67

68 Kort beskrivelse av prosjektet Digital bærekraft Østfold -Smarte byer og samfunn En av de store megatrendene globalt er digitalisering og bærekraftig samfunnsutvikling. Næringsriket Østfold ønsker å få mer næring ut av digitalisering i næringslivet og i offentlig sektor. Digital bærekraft Østfold handler om (1) å mobilisere næringslivet og Østfoldkommunene til å øke kompetansen innen digitalisering og (2) å starte med Smarte byer og samfunn programmer. Prosjektet er åpent for at alle skal kunne delta og også for aktører utenom for Østfold som kan være med å løfte Østfold. Små og store organisasjoner og aktør skal kunne delta på sine gene premisser og resurskapasitet. Med miljøet rundt Smart Innovation Norway og i Østfold for øvrig finnes et godt grunnlag for nyskaping i næringslivet. Målet er at slike programmer i hver kommune vil gi næringsvekst og konkurransefortrinn for Østfold. Dette skal gjøres ved å initiere 6-8 smart by og samfunnsprosjekter i hver kommune. Mange av disse prosjekter kan være felles for mange kommuner i Østfold, noen prosjekter vil kun en håndfull kommuner ha og noen prosjekter er unike for kun en kommune. Dette handler om offentlig og privat innovasjon og partnerskap dvs å hjelpe kommunene til å effektivisere sin drift ved å utvikle nye innovative løsninger. Det blir samtidig god næringsutvikling ved å koble på næringslivet i en tidlig fase. Det nye regelverket for innovative anskaffelser åpner helt nye muligheter og vil være et godt verktøy. Det er ikke et hovedmål å initiere flest mulig prosjekter, men heller søke prosjekter som dekker store behov hvor kommunene kan gå sammen om å utvikle løsningene. Det vil åpne et stort marked for næringslivet ved å skalere opp i Østfold, Norge og internasjonalt. Det betyr også at virkemiddelapparatet kan være med på finansiering i større grad enn i dag og at akademia ved høgskoler og universitet kan bidra med kompetanse inn i komplekse problemstillinger. Visjonen er at Østfold skal fremstå som det mest innovative fylket innen digitalisering og Smarte byer og samfunn. Digital bærekraft Østfold skal bidra til bærekraftig verdiskaping og sysselsetting og sikre samhandling mellom det private næringslivet, offentlig sektor, akademia og innbyggere. Prosjektplan 2 68

69 Innhold 1. MÅL OG RAMMER Bakgrunn Effektmål Resultatmål for hovedprosjekt Rammer og avgrensning Hva er digitalisering og smart by og samfunnsutvikling? Næringslivsinvolvering: Hvordan koble på næringslivet Innbyggerinvolvering: Hvordan koble på innbyggerne PROSJEKTORGANISASJON Fra partnerskapet i Næringsriket Østfold Andre aktører som bør være med MÅLGRUPPER, INTERESSENTER OG KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Interessenter/målgrupper Kommunikasjonsstrategi og kommunikasjonsplan Mål og hensikt Kanaler RISIKOVURDERING Risikofaktorer og risikohåndtering GJENNOMFØRING Hovedaktiviteter oversikt Hovedaktiviteter utdypning Hvordan mobilisere 18 kommuner til å etablere smart by og samfunnsprogrammer i Østfold? Hvordan koble på næringslivet i Østfold Kartlegge eksisterende arenaer og møteplasser i Østfold Kartlegging av eksisterende digitaliseringsprosjekter i kommuner i Østfold Kartlegging av eksisterende digitaliseringsprosjekter i næringslivet i Østfold Hvordan øke den digitale kompetansen i næringslivet og Østfoldkommunene? Platform for kunnskapsdeling Tids- og ressursplaner ØKONOMI Kontantdelen av kostander og finansiering Egeninnsats i timer og kontant VEDLEGG Prosjektplan 3 69

70 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Digital bærekraft Østfold handler om å mobilisere næringslivet og Østfoldkommunene til å videreutvikle kompetanse innen digitalisering og starte med Smarte byer og samfunn programmer. Det ble gjennomført et forprosjekt fra januar til september 2017 hvor det invitertes bredt fra næringsliv, offentlig sektor og akademia i Østfold. Alle var invitert via ulike arenaer i Østfold og forprosjektet besto av ca. 30 personer. I forprosjektet ble det utarbeidet en plan for hovedprosjektet. To workshops og 3 arbeidsmøter med prosjektgruppen genererte 26 ulike konkrete prosjektideer som vi tar med oss videre i hovedprosjektet. 1.2 Effektmål Effektmål ved gjennomført hovedprosjekt: I. Østfold skal fremstå som det mest innovative fylket innen digitalisering og Smarte byer og samfunn. II. Prosjektet skal bidra til å øke kompetansen om digitalisering og smart by og samfunn i Østfold, ved næringslivet, offentlig sektor, akademia og innbyggere. III. Digital bærekraft Østfold skal bidra til bærekraftig verdiskaping og sysselsetting og sikre samhandling mellom det private næringslivet, offentlig sektor, akademia og innbyggere. Ved å videreutvikle kompetanse innen digitalisering og etablere program for Smarte Byer og Samfunn i alle kommunene i Østfold, vil vi i mange år fremover kunne høste av programmer som bidrar til innovasjon, sysselsetting og bærekraft. De effekter eller gevinster vi vil kunne oppnå er at Østfold Fylke tar en unik posisjon innen Smarte Byer og Samfunn og vil løfte næringsutviklingen og omdømmet av fylket til helt nye høyder. Flere bedrifter i Østfold må øke sin konkurransekraft globalt, noe vi skal klare med bred forankring og sterk involvering i fylket. Denne satsingen vil øke mulighetene og legge grunnlag for et innovativt og produktivt samarbeid mellom både kommunene og bedriftene i fylket. Gjennom Smart Innovation Norway sin innovasjonsplattform (FoUI, Smart Byer og Samfunn, Inkubator, NCE, Visualisering og kommunikasjon og digitalisering) som møteplass og koordinerende ressurs vil effekten øke i hele prosessen, fra idé til lønnsom forretningsvirksomhet. Gode idéer som for en enkelt bedrift eller en enkelt kommune ikke vil være mulig å ta frem, vil få et større miljø å utvikle seg i, noe som både er med på å kvalifisere og spisse innovasjonsomfanget men også bidra med Prosjektplan 4 70

71 muligheter for pilotering og videreutvikling der behovet og mulighetene er størst. Denne organiseringen vil dermed ha effekt både på ressursbruk i innovasjonsfasen og på markedsmulighetene for de vellykkede produktene og tjenestene. 1.3 Resultatmål for hovedprosjekt Resultatmål ved gjennomført hovedprosjekt: I. Alle kommuner i Østfold skal ha begynt med smart by og samfunnsprogram hvor 6-8 konkrete prosjekter i hver kommune innen smart by og samfunn skal være igangsatt med en prosjektplan. II. Næringslivet i Østfold skal delta i forsknings- og utviklingsprosjekter sammen med akademia, offentlig sektor og innbyggere for å skape bærekraftig næringsvekst i Østfold. III. Kompetanse innen digitalisering og smart by og samfunn skal styrkes ved å etablere kurs- og kompetanseprogram og gjennom å utvikle en delingsplattform som er åpen for alle. Nærmere beskrivelse av resultatmålene I. Prosjektet skal levere bærekraftig næringsutvikling gjennom felles utviklingsprosjekter hvor kommuner, næringsliv, akademia og innbyggere, med støtte fra virkemiddelapparatet, etablerer felles prosjekter som kan kopieres og deles. Dette kan for eksempel være en felles satsning på fornybar energiproduksjon i Østfold eller etablering av en regional autonom bilpool eller felles «smart vann-prosjekt» som reduserer vann og strømforbruk. Mulighetene blir mange når ulike samfunnsaktører går i sammen og bidrar. Kommunene skal få hjelp med å initiere smart by og samfunnsprogrammer gjennom ekspertise fra prosjektet. II. Næringslivet skal bli invitert til å delta i og bidra med kompetanse i forskings- og utviklingsprosjekter som bidrar til bærekraftig samfunnsutvikling i kommunene. Det skal være fokus på å løfte næringslivet til å vokse både nasjonalt og internasjonalt. Et eksempel er smart vann prosjektet på Hvaler hvor det er demonstrert at man kan skape næringsvekst gjennom nye produkter og tjenester, ved å koble vann og strøm i samme infrastruktur. III. Med bedre koordinert innovasjon og utvikling og felles digitaliseringsprosjekter unngås at idéer som oppstår flere steder starter hver for seg. Prosjektet skal kartlegge både modenhet (kunnskap) hos kommuner og næringsliv og å kartlegge aktivitet og initiativ innen smart by og samfunn i Østfold. Dette gir en god oversikt som kan brukes til å Prosjektplan 5 71

72 planlegge kompetansebygging ved å rigge kurs og kompetanseplan. Høyskolen i Østfold eller NMBU vil kunne tilby nye relevante utdanningstilbud. Kommunikasjon og samarbeid gjennom et felles administrativt og koordinerende ledd øker mulighetene både for å få frem og kvalifisere idéer. Delingsplattformen vil være ett verktøy for å dele og hente kunnskap, finne mulige samarbeidspartners og promotere initiativ. 1.4 Rammer og avgrensning Gjennom prosjektet skal det initieres Smart By og Samfunns-program i alle kommuner i Østfold med prosjekter innen følgende områder: Energi f.eks. Fellessatsing på vindkraft og solkraft, ref Hvaler Bygg og hjem- f.eks. smarte styringssystemer for bygg, ref Statsbygg Vann- f.eks. to delt vanninfrastruktur for å redusere vann og strømforbruk, ref Samsøe Helse - f.eks. utvikling av velferdsteknologiske løsninger, ref Fredrikstad Mobilitet - f.eks. autonom el.bilpool, ref Oslo Tjenesteutvikling (governance) - f.eks. big data plattform, ref Smart City Amsterdam Integrasjon Andre digitale områder Prosjektet skal vare i 5 år, med ønsket opsjon på 5 år. Det er en forutsetning at Næringsriket Østfold er med og motiverer og bidrar til at prosjektet blir godt forankret i Østfold. Avgrensninger er gitt av prosjekter som ikke gir tilstrekkelig næringsvekst eller ikke er sosialt, økonomisk eller miljømessig bærekraftige. 1.5 Hva er digitalisering og smart by og samfunnsutvikling? Det finnes mange definisjoner av Digitalisering, Digital transformasjon eller Digitale tjenester. Felles er at de evner å effektivisere samfunnet og øke utnyttelsesgraden og verdien av produkter og tjenester. Under er noen definisjoner og utsagn om digitalisering i Norge. Digital Transformation: the use of digital technology to radically improve the performance and/or reach of a company -Capgemini 2017 Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. Det handler om å tilby nye og bedre tjenester, som er enkle å bruke, effektive, og pålitelige. Digitalisering legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og kan bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor -Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2017 Prosjektplan 6 72

73 Med tingenes internett, det vil si at fler og fler ting blir oppkoblet på nett og som gir oss verdifull data, vil digitalisering slå gjennom og skape verdi i alt høyere grad. Digitalisering av velferdsteknologi gir bedre verdighet for de eldre, mestringsglede, tryggere og sikrere helsetjenester. Transportsektoren står på tur for en total revolusjon på hvordan gods og mennesker transporteres. Apper kobler sammen; bussen, drosjen, sykkelen og matkassen in i ett og samme system for en sømløs tur. Det samme gjelder i byggsektoren hvor FN sier at 30-80% av energibruken i bygg kan reduseres, blant annet med hjelp av digital teknologi. Analyse av store mengder data gir oss bruksmønster i bygg som kan hjelpe oss å bygge og bruke bygg mer effektivt. Et av de viktigst områdene er kanskje energisektoren hvor vi er nøtt til å finne nye måter og produsere og konsumere energi på. Digitalisering hjelper oss i utviklingen av nye forretningsmodeller, sikkerhet- og overvåkingssystem og lokale energimarkeder. Digitalisering er et verktøy i smart by og samfunnsutvikling som forklarer hvordan byer og bygder skal utvikles til å bli bærekraftige og moderne samfunn der både økonomisk, sosiale og miljømessige verdier gjennomsyrer alt vi gjør og skaper. Dette kaller vi bærekraftsmodellen. Bærekraftsmodellen Kommuner må sitte i førersetet og tilrettelegge for bærekraftig byutvikling. Akademia skal bidra samfunnet med høy kvalitet på kompetanse, utdanning og ny forskning. Næringslivet må bidra med å anpasse produkter og tjenester til behovene i samfunnet. Grønne tiltak er ikke lenger en merkost for kommuner og næringsliv, krysningspunktet mellom økonomisk og miljømessig bærekraft er passert for flere år siden og vi ser endelig at de grønne tiltakene også er de økonomisk beste tiltakene. Sol og vind kunne i 2016 konkurrere med kull og naturgass i store deler av verden, uten subsidier. Det vil alltid være forskjellige nivåer på modenhet av digitaliseringsarbeid i ulike kommuner eller i ulike bedrifter. Det må derfor hensynstas i prosjektet gjennom å anpasse enkelte prosjekter etter behov og ønsker, sånn at alle kan være med. Prosjektplan 7 73

74 1.6 Næringslivsinvolvering: Hvordan koble på næringslivet Vi har hatt dialog med NHO, LO, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene i Sarpsborg, Fredrikstad, Rakkestad og Halden og spurt hvordan vi bør koble prosjektet godt til Næringslivet? I metodikken med å starte Smart by og samfunn har vi tidligere vist at vi kobler næringslivet inn i styringsgrupper, programgrupper og inn i innovasjonsprosjekter og på denne måten skaper næringsvekst. Når kommuner etterspør nye produkter og tjenester innen bærekraft og digitalisering, vil dette være helt konkrete tiltak for å sikre vekst innen bærekraftige næringsutviklingen i Østfold. Resultatet av samtalene vil bli satt inn i arbeidet i prosjektet som innspill til aksjoner og er presentert under gjennomføringsdelen punkt Innbyggerinvolvering: Hvordan koble på innbyggerne En av de sentrale faktorene for vellykket offentlig innovasjon er forståelse for, og involvering av brukere (innbyggere, medarbeidere osv.). Kommuner fremmer mange velmenende tiltak, men treffer ikke alltid på behovet hvis man ikke har god nok forståelse for behovet og utfordringen hos de som skal bruke løsningen. Det er viktig at kommuner og organisasjoner er organisert på en måte hvor prosesser og tiltak blir evaluert ut ifra faktisk verdiskaping. For å legge til rette for tverrfaglig behovsdreven innovasjon må man endre på samarbeidsmetoden og fra begynnelsen spørre hvorfor ideen/initiativet er relevant og hvem det skal skape verdi for. Forståelse for verdiskaping og behov hos brukeren blir da sentralt for hva som utvikles. Innbyggerinvolvering er derfor en meget viktig byggestein når byer og samfunn skal utvikles, og det vil legges stor vekt ved dette temaet i prosjektet. For å lykkes med smart by og samfunnsutvikling kreves et tett samarbeid mellom akademia, offentlig sektor, næringsliv og innbyggere dette er quadruple helix modellen. Quadruple helix modellen 2 PROSJEKTORGANISASJON Prosjektet er delt opp i to parallelle arbeidsgrupper med følgende oppgave 1. Øke kunnskapen om Digitalisering i Østfold Prosjektplan 8 74

75 2. Etablere Smart by og samfunnsprogrammer i alle byer/kommuner i Østfold Oppgave: Hvem: Myndighet: Når møtes: Prosjekteier Partnerskapet Næringsriket Østfold Gir legitimitet og overordnede føringer til Fire ganger per år prosjektet. Styringsgruppe Velges av Næringsrikets Østfold partnere Tar strategiske avgjørelser om retning, konsept, tiltakspakker og ressursbruk. Fire-seks ganger per år Prosjektgruppe Prosjektmedarbeidere Driver prosjektet og de Daglig Prosjektleder tilsettes høsten 2017 daglige aktivitetene. Prosjektkoordinator Planlegger og tar Prosjektmedlemmer fortløpende avgjørelser om gjennomføring. Arbeidsgruppe 1: Ansatte som jobber Kvalitetssikrer og Kontinuerlig Øke kunnskapen om daglig med digitalisering godkjenner konkrete Digitalisering i Østfold hos partnere i tiltak. Næringsriket Østfold. Gjennomfører og sikrer forankring i quadruple helix. Arbeidsgruppe 2: Ansatte som jobber Kvalitetssikrer og Kontinuerlig Etablere Smart by og daglig med smarte byer godkjenner konkrete samfunnsprogrammer og samfunn hos tiltak. i alle byer/kommuner i partnere i Næringsriket Gjennomfører og sikrer Østfold Østfold. forankring i quadruple helix. Referansegruppe 1: Vi må forsikre oss om at Rådgivende Ved behov/to Innbyggere tiltakene treffer en av til fire ganger de viktigste hvert år. målgruppene. Referansegruppe 2: Østfoldinger i Rådgivende Ved behov/to Ekspertgruppe. fremskutte posisjoner til fire ganger kompetanseutvikling, hvert år. næringsutvikling og by Prosjektplan 9 75

76 og samfunnsutvikling. Referansegruppen vil bli brukt for å teste ut planer, pilotprosjekt og fokusområder for kunnskapsutvikling. 2.1 Fra partnerskapet i Næringsriket Østfold Fra Partnerskapet et det ytret et gjensidig ønske om at Fylkeskommunen, ordførere, fylkespolitikere, næringsforeninger, Innovasjon Norge og NHO skal bidra til mobiliseringen av kommunene og delta i utviklingsarbeidet. En fullstendig liste over deltagere i nettverket som vil bli involvert i arbeidet er: Østfold fylkeskommune, NHO Østfold, Moss kommune, Fredrikstad kommune, Sarpsborg kommune, Eidsberg kommune, Halden kommune, Askim kommune, Innovasjon Norge, Høgskolen i Østfold, LO Østfold, Halden næringsråd, Fredrikstad næringsforening, Moss industri og næringsforening, Næringshagen Østfold, Østfold bondelag, NAV Østfold, Sarpsborg næringsforening, Norges forskningsråd, Fylkesmannen i Østfold og Smart Innovation Norway AS. 2.2 Andre aktører som bør være med Digital bærekraft Østfold skal være åpent for alle samfunnsaktører som kan og ønsker å bidra til målsetningene i prosjektet. Ved oppstart av prosjektet vil det inviteres bredt til å bli med i samarbeidet. Næringslivet vil bli involvert i forskning-, utvikling- og innovasjonsprosjekter som etableres i kommunene. 3 MÅLGRUPPER, INTERESSENTER OG KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 3.1 Interessenter/målgrupper Aktør Typ av bidrag i Aktørens rolle i Prosjekttiltak/ aktiviteter prosjektet prosjektet Offentlig sektor Timer, Offentlig sektor må Trekkes med i kompetanse, sitte i førersetet for arbeidsgrupper. penger og oppdrag smart by og Prosjektleder/koordinator samfunnsutvikling og besøker politisk og være aktive pådriver administrativ ledelse for å og tilretteleggere i informere og forankre. Prosjektplan 10 76

77 det grønne digitale skiftet. Næringsliv Timer, Næringslivet skal i Enkelte aktører trekkes kompetanse, sammen med med i arbeidsgrupper- og penger offentlig sektor, i styringsgruppa. akademia og Prosjektleder/- innbygger utvikle og medarbeider besøker tilby produkter og næringsforeninger for å tjenester for digital informere og forankre. bærekraft. Akademia Timer, Lage Trekkes med i kompetanse utdanningsprogram. arbeidsgruppene. Forskning og utvikling gjennom bachelor, master og doktorsprogrammer. Innbyggere Timer, Innbyggerinvolvering Trekkes med i kompetanse i ulike deler av referansegruppene. prosjektet. Prosjektplan 11 77

78 3.2 Kommunikasjonsstrategi og kommunikasjonsplan 3.3 Mål og hensikt Kommunikasjonsstrategien skal understøtte Digital Bærekraft Østfolds overordnede strategi og målsettinger på en kostnadseffektiv og smidig måte. Formålet med kommunikasjonen vil hovedsakelig være: Å øke kjennskapen til prosjektet, dets formål og faktiske leveranser / resultater Å posisjonere prosjektet, med dets partnere, som en betydelig arena for å nå målsetningene i prosjektet Å aktivisere viktige interessenter til å bli en del av prosjektet Å koble Digital Bærekraft Østfolds med prosjekt Omdømme Østfold for å understøtte overordnede strategi og målsetninger til Næringsriket Østfold. 3.4 Kanaler Webside Websiden for Digital Bærekraft Østfold står sentralt i prosjektet og vil fungere som en nyhetshub og bindeledd mellom de forskjellige kommunikasjonskanalene som benyttes. Websidens formål er å gi besøkende rask forståelse av prosjektet, oppdatering rundt viktige nyheter og resultater, samt kommende arrangementer. De ulike sosiale medier-profilene til prosjektet vil knyttes tett opp mot websiden ved bruk av «feeds». Sosiale medier Prosjektet vil ha både Facebook og Twitter-profiler, som vil fungere som spredningskanaler for nyheter, arrangementer og andre oppdateringer, som er viktig for prosjektet. Disse kanalene tillater en mer fleksibel og kostnadsredusert måte å komme i kontakt med riktige målgrupper og interessenter av prosjektet. Bruk av riktige hashtags og nøkkelord for kanalene vil være viktig for å få riktig spredning til riktig målgruppe, og dette vil fastsettes som en del av innholdsplanleggingen. Workshops Prosjektet vil arrangere workshops som har som formål å involvere interessenter i prosjektet. Kommunikasjon- og innholdsplan Den overordnede kommunikasjons- og innholdsplanen vil inneholde en oversikt over hele prosjektperioden med beskrivelse av planlagte aktiviteter, kanaler, målgrupper, datoer og ansvarlig redaktør for innholdet. Formålet er å gi en overordnet en tidsplan av alt som skal formidles og kommuniseres ut i digitale kanaler i de ulike stadiene av prosjektet. For å koble sammen prosjektets nettside med dets sosiale medier-profiler, vil innholdsplanen spille en viktig rolle og fungere som et styringsverktøy for alle kommunikasjonsaktivitetene. Den Prosjektplan 12 78

79 tillater kontinuerlig overvåking, analysering og optimalisering av innholdet fortløpende. Innholdsplanen kan være et Excel-ark, som vil fungere som et arbeidsdokument. Planen skal inneholde oversikt over de store fokusområdene, samt en mer detaljert plan. Innhold i form av artikler, nyheter, innlegg og tweets bør alltid planlegges 2 måneder på forhånd, slik at ad hocstatus oppdateringer enkelt kan håndteres ved siden av allerede planlagte kommunikasjonsaktiviteter. Nedenfor er et eksempel på en innholdsplan som inneholder kommunikasjonsoppgaver / aktiviteter for innholdet for nettsiden og sosiale medier. Planen vil inneholde følgende informasjon: Publiseringsdato Status for artikkelen / innlegget / tweet: Utkast, ferdig eller publisert Type innhold: Informasjon, nyhet, salg, etc Informasjon ansvarlig redaktør Små miniatyrbilde av bildet: En god måte å identifisere innlegget, kontrollere arbeidsflyten, og dermed sikre at riktig innhold publiseres til rett tid og i de riktige kanalene. Link til bilde eller film eller informasjon om hvor du finner mer bildet/filmen. Informasjon om bilderettigheter bør også inkluderes her. Tekst for Facebook, Twitter og LinkedIn Ansvarlig redaktør for å publisere det aktuelle innholdet Kommentarer Prosjektplan 13 79

80 4 RISIKOVURDERING 4.1 Risikofaktorer og risikohåndtering Kritikalitet (K) 1-5, der 5 er mest kritisk. Sannsynlighet (S) 1-5, der 5 er mest sannsynlig. Risikofaktor (RF) (K x S = R) Risikofaktor S K RF Mottiltak Svak forankring i offentlig sektor Sørge for solid forankring/introduksjon/ska pe oppslutning. Hyppige oppdateringer og besøk for å informere og koordinere. Svak forankring i næringsliv Sørge for solid forankring/introduksjon/ska pe oppslutning. Hyppige oppdateringer og besøk for å informere og koordinere. Svak forankring i akademia Sørge for solid forankring/introduksjon/ska pe oppslutning. Hyppige oppdateringer og besøk for å informere og koordinere. Svak forankring hos innbyggere Sørge for solid forankring/introduksjon/ska pe oppslutning. Hyppige oppdateringer og besøk for å informere og koordinere. Svak kompetanse i prosjektgruppen Digital transformasjon og smarte byer og samfunn er et relativt nytt og stort kompetanseområde. Prosjektgruppen får en kunnskaps-utviklingsplan. Manglende finansiering Solid forankring/introduksjon/ska pe oppslutning under oppstarten av prosjektet. Tid i kommunene Rådmann og kommunale leder er ofte mye opptatt med lovpålagte oppgaver. Det er kritisk at det avsettes tid for å starte dette arbeidet. Implementere en endringsledelses-prosess for å sikre forankring og prioritering. Viken-etablering Etablering av regionen Viken kan gi mindre Prosjektplan 14 80

81 Risikofaktor S K RF Mottiltak oppslutning politisk og finansielt rundt Østfoldprosjekter. Det kan også påvirke entusiasmen rundt Østfold og dermed nødvendigheten av prosjektet. Budskap: Østfold er noe langt mer enn administrative grenser og slutter ikke å bestå selv om vi blir en del av noe større. Fortsatt behov for næringsutvikling. 5 GJENNOMFØRING Kapitel 5. Gjennomføring er delt opp i to underkapitler: Underkapittel 5.1: Hovedaktiviteter oversikt Underkapittel 5.2: Hovedaktiviteter Utdyping Hensikten med denne oppdelingen er å først gi en enkel oversikt i tabellform for å senere gi en mer utdypende forklaring på noen av hovedaktivitetene vi syns trenger en mer detaljert beskrivelse. Prosjektplan 15 81

82 5.1 Hovedaktiviteter oversikt Hovedaktivitetene listes herved med hensikt, viktige oppgaver og forventet resultat. Hovedaktivitet Hensikt Viktige deloppgaver Resultat 1. Etablere prosjektorganisasjo n Organiserings hensikt er å sikre god og kontinuerlig fremdrift i prosjektet. Etabler prosjektorganisasjo n iht til kapittel 2. Tar strategiske avgjørelser om retning, konsept, tiltakspakker og ressursbruk. 2. Kartlegging av hvor vi står Gir et grunnlag å bygge videre på. Hvem kan lære av hvem? -Smart by og samfunns- initiativ -Digitaliseringsinitiativ off/næring -Digitaliseringskompetanse -Kartlegge Oversikt over gjennomførte prosjekter og programmer siste 3 år og kompetansenivå. eksisterende arenaer og møteplasser i Østfold 3. Kommunikasjon og markedsføring Kommunikasjonsstrategie n skal understøtte Digital Bærekraft Østfolds overordnede strategi og målsettinger på en kostnadseffektiv og smidig måte -Koble oss på Omdømme prosjektet -Kommunikasjon og innholdsplan (web, workshops, sosiale medier, konferanse mm.) Prosjektet er godt forankret og har bra omdømme. 4. Etablere utdanningstilbud innen Digitalisering Tilby utdanning til kommuner og næringsliv for å lære om digitalisering -ta utgangspunkt i kartleggingen av kompetanse - Etabler -starte opp 2 kurs per år -En årlig konferanse utdanningstilbud innen Digitalisering 5. Etablere smart by Levere på klima og -Møter med Initiert og Prosjektplan 16 82

83 Hovedaktivitet Hensikt Viktige deloppgaver Resultat og samfunnsprogram miljømål. Redusere kommunale kostander, tilby bedre tjenester til innbyggere og bidra til bærekraftig næringsvekst rådmenn og ordfører i Østfold -Møter med næringsforeninger i Østfold -Finne felles prosjekter for flere kommuner -Starte enkelt- og fellesprosjekter -Demoer og piloter igangsatt 6 prosjekter i hver kommune i Østfold. Finne felles prosjekter. Redusert klimagassutslipp. 6. Søke virkemidler til enkelt- og fellesprosjekter 7. Bygge delingsplattform 9. Evaluere hovedprosjektet 10. Søke nytt femårsprosjekt Medfinasiering av innovasjonsprosjekter - - Dele kunnskap -lære av -etablere fysiske Arenaer for hverandre arenaer kunnskapsdeling -etablere digitale arenaer Kvalitetssikre at prosjektet -status gitt ved - leverer på målsettingene kartlegging ved start -status ved midtveis og sluttevaluering Videreføre arbeidet Hovedaktiviteter utdypning Hvordan mobilisere 18 kommuner til å etablere smart by og samfunnsprogrammer i Østfold? Dette skal gjøres ved å initiere 6-8 smart by og samfunnsprosjekter i hver kommune som tilsvarer nærmere 150 initierte prosjekter i Østfold. Mange av disse prosjekter kan vi starte felles for veldig mange kommuner i Østfold, noen prosjekter vil kun en håndfull kommuner ha og noen prosjekter er unike for kun en kommune. Dette handler om offentlig og privat innovasjon og partnerskap dvs at vi ønsker å hjelpe kommunene til å effektivisere sin drift ved å utvikle nye innovative løsninger. Det blir samtidig god næringsutvikling ved at man kobler på næringslivet i en tidlig fase. Det nye regelverket for Prosjektplan 17 83

84 innovative anskaffelser åpner helt nye muligheter og vil være et godt verktøy. Det er ikke et hovedmål å initiere flest mulig prosjekter, men heller søke prosjekter som dekker store behov hvor kommunene kan gå sammen om å utvikle løsningene. Det vil åpne et stort marked for de selskapene som er med ved å skalere opp i Østfold, Norge og internasjonalt. Det betyr også at virkemiddelapparatet kan være med på finansiering i større grad enn i dag. For å få i gang et slikt arbeid kreves følgende faser: (1) Forankre i kommuneadministrasjon og politisk ledelse om hva smart by og samfunn handler om med konkret eksempler på hva som er fått til i andre kommuner og hvordan dette gir bedre tjenester til innbyggere og bedre kommuneøkonomi. (2) etablere samarbeidsavtaler mellom aktuelle aktører og (3) etabler styringsgruppe og programgruppe og starte arbeidet. Byer og kommuner sitter i førersetet for samfunnsutviklingen, men alle skal med; Innbygger, næringsliv, det offentlige og akademia (Quadruple helix). For å sikre bred forankring i Østfold og å engasjere og involvere vil det være nødvendig å besøke alle 18 rådmennene og ordførere i Østfold. Både enkeltmøter og fellesmøter vil være nødvendig. Vi må også mobilisere Østfold Fylkeskommune, virkemiddelapparatet og næringsforeninger for å sikre både horisontal og vertikal samhandling og kunnskapsdeling. For å begynne i riktig ende er det derfor behov for å kartlegge alle digitaliseringsprosjekter og alle smart by og samfunnsprosjekter slik at vi kan sette en status i Østfold og en første versjon av en ramme til en kunnskapsdelingsplattform. Vi tror at det er både mye felles behov og utfordringer og felles løsninger i mange av kommunene. Samtidig vil det alltid være behov og løsninger som er spesielle for en eller noen få kommuner. For å sikre en god kunnskapsdeling må gode prosjekter være beskrevet slik at vi kan lære av det man har gjort riktig og de feilene man har gjort og hva eventuelt som kunne gjøres annerledes. Hva har vært suksessfaktorer, hva var gevinstene og hva er den beste måten å gjennomføre valgte prosjekt på. Kommunene bør søke å samkjøre prosjekter der det er mulig og Digital bærekraft Østfold må tilrettelegge for en slik samkjøring. Store kommuner kan hjelpe de små og de små kan hjelpe de store da de kan ha forskjellige fordeler og utfordringer. Når både politisk ledelse, kommunens ledelse, næringslivet og akademia har fått grundig og god forståelse for hva digitalisering og smart by og samfunnsprogrammer er, vil grunnlaget være lagt for en god mobilisering i Østfold Hvordan koble på næringslivet i Østfold Som nevnt i innledning av prosjektet i punkt 1.6 har vi hatt dialog med NHO, LO, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene i Moss, Råde, Rygge, Våler (MNU), Sarpsborg, Fredrikstad, Rakkestad og Halden og spurt hvordan vi bør koble prosjektet godt til Næringslivet? Resultatet av samtalene er svært positive og viser en sterk interesse og tro på næringsvekst innen områdene smarte byer og samfunn, digitalisering og bærekraft samfunnsutvikling. Prosjektplan 18 84

85 Aktørene er omforent om at dette er riktige, prioriterte og viktige satsningsområder hvor Østfold kan forsterke sin posisjon som det smarte fylket. Alle aktørene svarte på hvordan de skal bidra på følgende utfordring: Hvordan koble dette prosjektet bedre til Næringslivet? Svarene under er sitater rett fra de skriftlige svarene vi har innhentet. Prosjektplan 19 85

86 Halden Næringsråd, Tor Ø Frydenberg Innovasjon Norge, Per Annar Lilleng 1. Hvordan koble prosjektet bedre til Næringslivet? Smart City Halden har planlagt flere prosjekter og det er behov for å koble på bedrifter som esmart Systems (plattform), Comlight (smart gatelys), E2U (kommunikasjonskontroller), etc. Prosjektene ser etter leverandør av:soltre, elektroniske vannmålere, kommunikasjonsløsninger mellom målere, gatelys og operasjonssenter, velferdsteknologi, utviklingen av digitale skoler løsninger for Smart mobilitet:el-sykler, ladestasjoner, selvkjørende busser Kommunen ønsker et operasjons-/responssenter med et stor touch-skjerm (dashboard) med oversikt over: Teknisk infrastruktur, Vannmålere og - forbruk, Installasjon av mange sensorer for søppelhåndtering/-mengde, forurensning (CO2), Trafikktelling av sykler, biler, etc. 1. Hvordan koble prosjektet bedre til Næringslivet? Dette handler om offentlig og privat innovasjon og partnerskap dvs at vi ønsker å hjelpe kommunene til å effektivisere sin drift ved å utvikle nye innovative løsninger. Det blir samtidig god næringsutvikling ved at man kobler på næringslivet i en tidlige fase. Det nye regelverket for innovative anskaffelser åpner helt nye muligheter og vil være et godt verktøy. Det er da ikke et poeng å initiere flest mulig prosjekter, men heller søke prosjekter som dekker store behov hvor kommunene kan gå sammen om å utvikle løsningene. Det vil åpne et stor marked for de selskapene som er med ved å skalere opp i Østfold, Norge og internasjonalt. Det betyr også at virkemiddelapparatet kan være med på finansiering i større grad enn i dag. Se link hvor IN går inn med 40 millioner Fredrikstad Næringsforening, 1. Hvordan koble prosjektet bedre til Næringslivet? Kjell Arne Græsdal Gå rett på de bedrifter som er relevante, eks NxTech, BackITup, Predictor. FNF kan være førstelinje på lokalkjennskap. FNF ønsker å samarbeide på noen tydelige områder som Smart Vann, Helse og fornybar energi og som gagner næringslivet og kan skaleres. Telling av mennesker i by vil drive utviklingen av handel og service på nye måter. (Imas) Trafikk og kollektiv gir viktig informasjon for næringsutvikling og må med. Generelt, kommunen har tatt initativ til å bygge en Big Data struktur som kan gi informasjon og bevegelsesmønster som kan gi informasjon til innbygger, kunder og kan skape nye produkter og tjenester for både næringsliv og kommuner FNF ønsker å være med å identifisere riktige kommersielle aktører som kan være med å på utvalget prosjekter som kan skaleres, dersom deg gagner prosjektet. LO, Ulf Lervik 1. Hvordan koble prosjektet bedre til Næringslivet? Viktig at prosjektet forankres godt i trepartssamarbeidet regionalt. Næringsforeninger og LOs lokalorganisasjoner i regionene (som Halden, Fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Indre Østfold) bør inkluderes. På arbeidsplass / bedrift / virksomhet som blir berørt bør det legges premisser for at godt likeverdig partssamarbeid mellom begge parter (ansatte og eiere/ledelse) er en egenverdi for å oppnå best resultater. LO kan tilrettelegge for at prosjektet kan forankres hos LOs lokalorganisasjoner og forbund. Bred medvirkning fra både ansatte og innbyggere med fokus på innbyggerdrevet / medarbeiderdrevet innovasjon på arbeidsplasser Både en innbygger og en arbeidstager har best forståelse og motivasjon for å ta i mot nye løsninger og utstyr når han / hun har blitt inkludert i prosess og utvikling. Viktig at det skapes medvirkning og eierskap i hele prosessen. NHO, Roald 1. Hvordan koble prosjektet bedre til Næringslivet? Guldbrandsen Kommuner. Større forståelse og bruk av prosesser som innovative off. anskaffelser. Rakkestad Næringsråd, Anja Guerrera Sarpsborg Næringsforening, Morgan Pettersen Mosseregionens Næringsutvikling, Yngvar Trandem Næringslivet, IN, LO og NHO svarer på utfordringene Et eksempel kan være Kolonial.no. Fylkeskommunen i Østfold arbeider med denne type problemstillinger på tema som solenergi og massivt tre. Relevante bedrifter: (noen eksempler) Glava (Nytt sammenslått selskap for Saint Gobain) Dette blir norges største byggvareselskap Byggselskaper entrepenørselskaper - Dynatec 1. Hvordan koble prosjektet bedre til Næringslivet? Basert på prosjektbeskrivelsen ser vi at Rakkestad Næringsråd vil koble prosjektet inn i sine kontaktpunkter, møteplasser, arenaer med næringslivet etter hvert som det faller naturlig i forhold til prosjektets mål, delmål og tiltak. Vi synliggjør prosjektet og deltakelsen gjennom omtale/artikler og nyheter/tiltak i prosjektet i vårt lokale næringsmagasin RNR som går ut til rundt 200 bedrifter/mottakere. Vi kan gjerne delta på de kompetansehevende tiltak det er naturlig å være på og som er som er beskrevet i prosjektet som igjen skal sikre og hjelpe oss med vår del av gjennomføring av prosjektets målsetninger. 1. Hvordan koble prosjektet bedre til Næringslivet? Sarpsborg Næringsforening skal koble prosjektet inn i sine kontaktpunkter, møteplasser, arenaer med næringslivet. SN ønsker å kle dette i sin egen layout for å nå ut. Næringslivet må mobiliseres og inviteres inn i konkrete operative prosjekter slik Sarpsborg har klart på Smart Mobilitet Grålum Smart by prosjekter må oppleves som balanserte mellom Næring og kommune (innbygger og akademia) Næringsforeninger ønsker å være med fra starten med blanke ark, ikke involveres når dokumenter er ferdige til høring. Eks, prosess rundt arealplan. 1. Hvordan koble prosjektet bedre til Næringslivet? I lys av den «digitale revolusjonen», er det nødvendig at både næringslivet og det offentlige bygger digital kompetanse på bred plan. Vårt forslag er at prosjektet avgrenses og designes som et «Smart Community» prosjekt. Da mener vi at Østfold vil kunne ha en reell mulighet til å ta en kompetansemessig spisset posisjon. Med bakgrunn i denne forutsetning, vil koblingen til de aktuelle bedriftene som er leverandører inn i Smarte byer- og samfunn-prosjektene, ikke utgjøre noen stor risikofaktor. Resultatet av samtalene vil bli satt inn i arbeidet i prosjektet som innspill til aksjoner. Prosjektplan 20 86

87 5.2.3 Kartlegge eksisterende arenaer og møteplasser i Østfold Det må kartlegges eksisterende arenaer og møteplasser i Østfold, både i offentlig sektor, akademia, næringsliv og innbyggere. Disse arenaene kan benyttes for markedsføring, dele og spre kunnskap og for å initiere aktiviteter. Det finnes mange ulike forskjellige arenaer og møteplasser i Østfold og det er viktig å få en oversikt over hvilke disse er og hvordan disse kan brukes før det opprettes nye Kartlegging av eksisterende digitaliseringsprosjekter i kommuner i Østfold Det er krevende å ha oversikt over digitaliseringsprosjekter på tvers av kommuner, og til og med internt i de større kommunene. Derfor skal vi kartlegge eksisterende digitaliseringsprosjekter i Østfold. Hensikten med kartleggingen er at kommuner kan dele kunnskap og erfaringer for å bygge videre på hverandres erfaringer. Det kan også være relevant å kartlegge prosjekter i Norge for øvrig. En generell kartlegging av digitaliseringsprosjekter er derfor en god start på et felles digitalt løft for Østfolds kommuner. Noen fordeler med en slik kartlegging Kommuner kan dra nytte av eksisterende prosjekter slik at ikke samme pilotprosjekter kjøres i flere kommuner. Motivere ved å se egne og andres initiativ og resultater. Kartleggingen er starten på informasjonsdeling og kompetanseutveksling om digitalisering på en felles digital plattform Kartlegging av eksisterende digitaliseringsprosjekter i næringslivet i Østfold Kartlegging av eksisterende digitaliseringsprosjekter i næringslivet i Østfold vil presentere en oversikt over bedrifter med nylig avsluttede, pågående eller nært forestående digitaliseringsprosjekter. Det må forventes at noen bedrifter av hensyn til konkurransesituasjon ikke ønsker å oppgi egne prosjekter, eller vil kreve anonymitet. En oversikt må være avgrenset i forhold til noen satte kriterier for at et prosjekt i denne kartleggingen skal kunne defineres som et digitaliseringsprosjekt. Kartleggingen gjennomføres i tre faser: 1. Kartlegging av alle bedrifter i henhold til avgrensninger definert av prosjektet 2. Spørreundersøkelser og intervjuer 3. Sammenstilling og presentasjon av innsamlede data Hvordan øke den digitale kompetansen i næringslivet og Østfoldkommunene? Ved å øke kompetansen på digitalisering hos både kunder (innbygger, kommuner, fylket, næringslivet) og leverandører skaper vi grunnlaget for ny næring i Østfold. For at næringsvekst skal kunne skje må det være både tilbud og etterspørsel. Hvis kommuner og fylke skal etterspørre nye produkter og tjenester må det være kunnskap hos både kommunale Prosjektplan 21 87

88 beslutningstagere og innkjøper og næringsliv som kan tilby og leverer nye produkter og tjenester. Kompetanse blir gjerne beskrevet som en ressurs, som består av komponentene kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger. Digital kompetanse blir bredt definert, men må i denne sammenheng sees i kontekst av målgruppene; næringslivet og kommunene. Hva slags type digital kompetanse trenger målgruppene for å være konkurransedyktig og for å kunne levere bedre tjenester til innbyggerne? Basert på rammeverk for strategisk kompetanseledelse (som definert av blant annet Lai og Nordhaug) bør kompetansearbeidet inndeles i 3 faser. I planleggingsfasen ser man på satsningens målsettinger og gjør en kompetanseanalyse. Deretter følger implementeringsfasen, hvor man gjennomfører de aktuelle kompetansetiltakene (seminarer, kurs, workshops, nettverk, osv). Til slutt gjennomføres evaluering og oppfølging. Evalueringen tar sikte på å avdekke om tiltakene har ført målgruppene i riktig retning. Dette gjør at man kan justere og eventuelt iverksette korrigeringer før nye tiltak iverksettes. Det vil her være helt sentralt at kompetansetiltakene oppleves som praksisnære og relevante for de ulike målgruppene og deres ansatte. Eksempel på noen mulige tiltak: Høyskolen kan sette i sammen utdanningsprogram, internt i kommunen, for næringsliv eller for innbyggere. o HIØ certificates (4 kurs 7.5 x 4 = 30 studie poeng) som kan gjøres innen 6-12 måneder. o HIØ 1-2 dags kurs uten studie poeng. HIØ kan utføre forskningsarbeid i de respektive prosjektene. Prosjektdeltakelse og piloter vil øke kompetansenivå. 5.3 Platform for kunnskapsdeling Det er ett behov for å etablere en delingsplattform for web, kunnskapsdeling og marked. Plattformen skal brukes for å interagere med ulike samfunnsaktører for å dele kunnskap, initiere prosjekter og markedsføre produkter og tjenester. Plattformen gir en helhetlig oversikt over eksisterende initiativ, prosjekter, produkter og tjenester innen smart by og samfunn. Delingsplattformen kan være både digital og fysisk. Illustrasjonen under viser en mulig oppbygging av en delingsplattform. Prosjektplan 22 88

89 Prosjektplan 23 89

90 5.4 Tids- og ressursplaner Hoved Aktiviteter Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Q Etablere prosjektorganisasjon 2. Kartlegging av hvor vi står 3. Kommunikasjon og markedsføring 4. Etablere utdanningstilbud innen Digitalisering 5. Etablere smart by og samfunnsprogram 6. Søke virkemidler til enkelt- og fellesprosjekter 7. Bygge delingsplattform 9. Evaluere hovedprosjektet 10. Søke nytt femårsprosjekt Styringsgr.møter Milepæler Prosjektplan 24 90

91 6 ØKONOMI Prosjektet er tenkt finansiert av alle partnere i Næringsriket Østfold og virkemiddelapparatet etter følgende foreslåtte finansieringsplan. 6.1 Kontantdelen av kostander og finansiering Figuren under viser kontantdelen av kostander og finansiering fra Næringsriket Østfold. Kostnadsart/Kostn pr hovedaktivitet Kostnader i 1000 kroner SUM Konstander som skal dekkes av kontant bidrag Næringsriket WP 1 Prosjektleder og prosjektkoordinator Reisekostnader Statens satser PL PK m.fl Del sum Finansiering i 1000 kroner Finansieringstype og kilde SUM Kontant bidrag fra Næringsriket Østfold Østfold Fylkeskommune Fredrikstad kommune Moss kommune Sarpsborg kommune Halden kommune Eidsberg kommune Askim kommune Spydeberg kommune Skiptvedt kommune Marker kommune Aremark kommune Rømskog kommune Rygge kommune Råde kommune Våler kommune Rakkestad kommune Hvaler kommune Trøgstad kommune Hobøl kommune Høgskolen i Østfold NAV Østfold Fylkesmann i Østfold Del sum Prosjektplan 25 91

92 6.2 Egeninnsats i timer og kontant. Figuren under viser et fullstendig bilde av kontantdelen av kostander og finansiering fra Næringsriket Østfold og egeninnsats i timer og egeninnsats kontantdel andre. Kostnader Kostnadsart/Kostn pr hovedaktivitet SUM Konstander som skal dekkes av kontant bidrag Næringsriket WP 1 Prosjektleder og prosjektkoordinator Reisekostnader Statens satser PL PK m.fl Del sum Konstander som skal dekkes egeninnsats timer og kontandel andre WP 2 Kommunikasjon WP 3 Digital kompetanse WP 4 Plattform for kunnskapsdeling Del sum SUM Finansiering Finansieringstype og kilde SUM Kontant bidrag fra Næringsriket Østfold Østfold Fylkeskommune Fredrikstad kommune Moss kommune Sarpsborg kommune Halden kommune Eidsberg kommune Askim kommune Spydeberg kommune Skiptvedt kommune Marker kommune Aremark kommune Rømskog kommune Rygge kommune Råde kommune Våler kommune Rakkestad kommune Hvaler kommune Trøgstad kommune Hobøl kommune Høgskolen i Østfold NAV Østfold Fylkesmann i Østfold Del sum Egeninnsats kontant andre Andel EU/Enova/IN/andre Egeninnsats i form av timer Egeninnsats partnere Del sum SUM Mulig finansiering til ved virkemidler til prosjekter Utlysning/Program Forventet støttebeløp ved tilsagn EU 1-2 M LC-SC3-EE : Enabling next-generation of smart energy services valorising energy efficiency as energy resource EU 2-5 M LC-SC3-RES : Renewable energy system integrated at a building or an industrial site EU 1-2 M Prosjektplan 26 92

93 LC-SC3-EC : Motivating consumers towards active demand services EU ICT : HPC and Big Data enabled Large-scale Test-beds and Applications EU GV-04: User centric charging infrastructure Klimasats ENOVA M Ingen info ennå 0,3-1 MNOK per prosjekt 0,3-10 MNOK per prosjekt 7 VEDLEGG Resultat fra workshop og arbeidsmøter i forprosjektet smart by og samfunnsprosjekter Halden, 22. september På vegne av prosjektgruppen Ulrika Holmgren Prosjektkoordinator Thor Moen Prosjektleder Prosjektplan 27 93

94 Saksnr.: 2016/9066 Løpenr.: /2017 Klassering: L12 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2017 Oppfølging av innsigelser. Kommuneplanens arealdel Trøgstad Bakgrunn for saken Fylkesutvalget i Østfold fylkeskommune gjorde 14. september 2017 vedtak med innsigelser som vist nedenfor. Fylkesmannen har også fremmet innsigelser til planforslaget. Politisk forhandlingsutvalg og administrasjon fra Trøgstad kommune, Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommunes administrasjon har hatt 2 drøftingsmøter (2. nov og 21. nov 2017) for å finne løsninger på innsigelsesmomentene. På bakgrunn av disse møtene har Trøgstad kommune oversendt forslag til endringer. Trøgstad kommune ber Østfold fylkeskommune om å trekke innsigelsene. Saken fremmes for fylkesutvalget med forutsetning om at Trøgstad kommune innarbeider foreslåtte endringer i sin kommuneplan før sluttbehandling. Dersom Trøgstad kommune sluttbehandler kommuneplan før fylkesutvalgsmøtet 14. desember, kan Trøgstad kommune vedta sin kommuneplan med forbehold om at fylkesutvalget trekker sin innsigelse. Fakta og fylkesrådmannens vurdering Nedenunder gjengis Østfold fylkeskommunes innsigelser med foreslåtte endringer og fylkesrådmannens vurdering av forslaget. «Innsigelser og betinget innsigelse begrunnet med konflikt med fylkesplanens langsiktige grense og retningslinjer for arealhusholdering.» Innsigelse: «Behov for næringsarealer må ses i sammenheng, og forholde seg til fylkesplanens langsiktige grense og retningslinjer for arealhusholdering. Dersom næringsarealet på Gravsåsen (N1) legges inn må foreslått areal på Verpet tas ut. Samtidig må spredt næring i LNF-områdene fremdeles håndteres gjennom dispensasjonsbehandling. Det nedlegges derfor betinget innsigelse til Gravsåsen og innsigelse til Verpet (N2) og spredt næringsutvikling ut over landbruksbegrepet uten dispensasjonsbehandling.» 94

95 Trøgstad kommunes forslag til endringer: «Ny planbestemmelse under 4.3: Verpet næringsområde. Det kan ikke gis igangsettingstillatelser for næringsbygg på feltet før Grav industriområde er ferdig utbygd og tidligst i Arealformålet LNF med tillatt spredt næringsbebyggelse tas ut av planen (kart og bestemmelser). Det gis følgende retningslinjer for dispensasjon til spredt næringsbebyggelse i 5.3: c) Bruksendring til annet formål enn LNF kan tillates for driftsbygninger i landbruket, dersom det ikke gir vesentlige ulemper for landbruket. Miljøverndepartementets veileder «Garden som ressurs» (H-2401) skal legges til grunn for vurdering av om ulike virksomheter og tiltak faller inn under LNF-kategorien. Dersom virksomheten eller tiltaket faller utenfor LNF-kategorien, må søknad om bruksendring behandles som en dispensasjon eller reguleringsplan. d) Ved søknad om dispensasjon for tiltak på næringsbebyggelse forutsettes det at bebyggelsens omfang vurderes i hvert enkelt tilfelle. Utvidelsen av næringsbebyggelse bør fortrinnsvis avklares gjennom reguleringsplan med mindre det av hensyn til LNF-formålet er en fordel å unngå varig omregulering til annet formål enn LNF.» Fylkesrådmannens vurdering av endringsforslag: Forslaget imøtekommer intensjonen med innsigelsen. Fylkesrådmannen anbefaler at innsigelsen trekkes. Innsigelse: «Foreslått næringsområde Olberg ligger utenfor fylkesplanens langsiktige grense og dekker behovet for næringsareal i Båstad. Foreslått næringsområde Aas (N5) kan ikke legges inn i denne planperioden dersom Olberg legges inn. Det nedlegges innsigelse til Aas og betinget innsigelse til Olberg, for å sikre at bestemmelser som spesifiserer bruken av området, både i forhold til funksjon samt krav om rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen kommer på plass.» Trøgstad kommunes forslag til endringer: «Foreslått næringsområde Aas (N5) i Båstad tas ut av kommuneplanens arealdel. I arealstrategien under 2.3 Strategier for næringsområder tilføyes et nytt kulepunkt: Besøk- og arbeidsplassintensive bedrifter som handel og kontorer skal i hovedsak ligge i sentrum av tettstedene. Det framtidige næringsområdet Olberg får benevnelsen N3 i kartet. Ny planbestemmelse a) for næringsområdet Olberg: Olberg næringsområde (N3). Tomteinndeling og bestemmelser i reguleringsplan skal gjøre området tilpasset mindre produksjonsbedrifter med lokal tilknytning. Detaljhandel tillates ikke. 2 95

96 Lokale næringsområder: Det er tydelig beskrevet i kommuneplanens arealstrategi for næringsutvikling under overskrift 2.3 at det er et politisk ønske om lokale næringsområder for lokale bedrifter og at nye næringsbygg uten tilknytning til landbruk i hovedsak bør lokaliseres til kommunens næringsområder.» Fylkesrådmannens vurdering av endringsforslag: Forslaget imøtekommer intensjonen med innsigelsen. Fylkesrådmannen anbefaler at innsigelsen trekkes. Innsigelse: «Det nedlegges innsigelse til næringsområde på Henningsmoen da det er store arealreserver liggende inne i den ferske og gjeldende kommunedelplanen for Slitu og Brennemoen.» Trøgstad kommunes forslag til endringer: «Den foreslåtte utvidelsen av Henningsmoen næringsområde tas ut av planen.» Fylkesrådmannens vurdering av endringsforslag: Trøgstad kommune har etterkommet innsigelsen, som trekkes. Innsigelse: «Det nedlegges innsigelse til område Tveten (S1), hvor det er lagt inn 155 daa utenfor fylkesplanens langsiktige grense uten at det er vekslet inn areal, og selv om det er tilstrekkelig med areal til bolig i gjeldende kommuneplan. Trøgstad kommunes forslag til endringer: «Det framtidige boligområdet Gravsåsen syd (S1) reduseres til 100 dekar slik vist i kart. Det framtidige boligområdet ved Skramrud (S3) reduseres til 18 dekar slik vist i kart Ny rekkefølgebestemmelse for de framtidige boligområdene på Skjønhaug som følger: Skramrud boligområde (S3) Skjønhaug. Området kan tidligst bygges ut i 2023 og skal være forbeholdt boligbebyggelse med høy utnyttelsesgrad.» Fylkesrådmannens vurdering av endringsforslag: Forslaget imøtekommer intensjonen med innsigelsen. Fylkesrådmannen anbefaler at innsigelsen trekkes. Innsigelse begrunnet med konflikt med fylkesplanens retningslinjer for vedlikeholdsutbygging i lokalsamfunn. «Det nedlegges innsigelse til områdene Kirkebyåsen (B2) vest i Båstad og Åmot (H2) på Havnås, da omfanget går ut over det som kan defineres som vedlikeholdsutbygging av lokalsamfunnene.» 3 96

97 Trøgstad kommunes forslag til endringer i Båstad: «Det legges inn rekkefølgebestemmelser under 4.3 for de framtidige boligområdene i Båstad som følger: 1. Utvidelse av boligområdet Kirkebyåsen vest (B5). Utbygging kan ikke starte før området som omfattes av Reguleringsplan for Kirkebyåsen vest 2 (B2) er ferdig utbygd, og tidligst i Gang- og sykkelvei sørover må opparbeides før det kan gis igangsettelsestillatelse for oppføring av boliger i B5. Kommunen skal søke å sikre veirett ut i sørenden av feltet for avkjørsel fra Rv22 gjennom reguleringsplanarbeidet. 2. Utvidelse av Bergerudåsen boligområde Båstad (B1 ikke-regulert). Utbygging kan ikke starte før området som omfattes av Reguleringsplan for Kirkebyåsen vest 2 er ferdig utbygd og tidligst i Nytt boligområde Skjennem (B7) i Båstad. Utbygging kan ikke starte før utvidelsen av Kirkebyåsen vest og Bergerudåsen er ferdig utbygd og tidligst i Kirkebyåsen øst (B3 a og b) kan ikke bygges ut før de øvrige boligområdene i Båstad er ferdig utbygd. 5. Moum boligområde (B4) i Båstad legges som eksisterende boligområde i kartet i tråd med praksis for ferdig regulerte områder.» Fylkesrådmannens vurdering av endringsforslag: Forslaget imøtekommer intensjonen med innsigelsen. Fylkesrådmannen anbefaler at innsigelsen trekkes. Trøgstad kommunes forslag til endringer på Havnås: «Det foreslåtte boligområdet Åmot (H2) i Havnås tas ut av kommuneplanen, men det legges inn piler sydover fra Lieråsen for å vise framtidig utviklingsretning. Det føyes inn følgende tekst i kommuneplanen s 50: Det vurderes om det er aktuelt å ta inn et framtidig boligområde ved Åmot ved neste rullering av kommuneplanen.» Fylkesrådmannens vurdering av endringsforslag: Forslaget imøtekommer intensjonen med innsigelsen. Fylkesrådmannen anbefaler at innsigelsen trekkes. Innsigelse begrunnet med manglende avklaring og manglende rekkefølgebestemmelser. «Det nedlegges innsigelse til at Stikla (forslag nr 9) legges inn som areal for lagring av masser uten at en mer detaljert avklaring av behov for lagring/behov for avskjerming er gjennomført.» Trøgstad kommunes forslag til endringer: «Ny planbestemmelse: En eventuell utvidelse av pukkverket kan bare skje gjennom en omregulering av gjeldende reguleringsplan. Det åpnes for mottak av masser som skal benyttes til skjerming og reetablering av terreng etter avsluttet masseuttak. Som en del av reguleringsplanen for området skal det utarbeides konsekvensutredning av planlagt aktivitet, jf. Forskrift om 4 97

98 konsekvensutredninger. Støy, støv, transportbehov og friluftsliv skal utredes særskilt. Reguleringsplanen for området må fastsette støykrav i anleggets åpningstider, beskrive andre avbøtende tiltak i forhold til støy og støv, og fastsette drifts- og åpningstider for anlegget slik at hensynet til nærliggende bebyggelse blir ivaretatt.» Fylkesrådmannens vurdering av endringsforslag: Forslaget imøtekommer intensjonen med innsigelsen. Fylkesrådmannen anbefaler at innsigelsen trekkes. Innsigelse: «Det nedlegges innsigelse til motorsportsenter på Jørgentvedt på grunn av manglende avklaring av behov for et nasjonalt anlegg, og hvilken betydning et slikt får for Rudskogen motorsportsenter.» Trøgstad kommunes forslag til endringer på Havnås: «I samfunnsdelens kapittel 6, under overskriften Lag og foreninger styrkes som bærebjelken i vårt lokale kulturliv erstattes siste setning «Nødvendig anlegg..» med følgende tekst: Med bakgrunn i innspill fra sammenslutningen Motorpark Indre Østfold (MIØ) er det lagt inn et område med arealformål Idrettsanlegg i plankartet. Anlegget skal erstatte dagens kjøring på Momarken travbane og skal ikke drive konkurrerende løpsvirksomhet med Rudskogen motorsenter. Motorsportsanlegget skal dekke motormiljøets behov for baner til bilcross og rallycross, shortcar, crosscart, supermoto, atv og enduro, samt serviceanlegg og lokaler for mekkegarasje. Anlegget skal også kunne romme et trafikksikkerhetssenter med sikkerhetsbane for kjøreskoler og glattkjøringsbane for tyngre kjøretøy. I tillegg vil det kunne gis tillatelse til næringsvirksomhet som naturlig hører hjemme på et slikt anlegg, men ikke næring som innebærer handel eller stort besøk. Støy er et viktig tema ved plassering av motorsportsanlegg. Videre planlegging og konsekvensutredninger vil vise om det lar seg gjøre å komme ned på et akseptabelt støynivå slik at anlegget kan realiseres. Tillegg i planbestemmelse 5.1.9: Som en del av reguleringsplanen for området skal det utarbeides konsekvensutredning av planlagt aktivitet, jf. Forskrift om konsekvensutredninger. Støy, jordressurser, klimagassutslipp og muligheter for å ta vare på deler av myra skal utredes særskilt. Reguleringsplanen for området må fastsette støykrav i anleggets åpningstider, beskrive andre avbøtende tiltak i forhold til støy, og fastsette driftstider for baneanlegget slik at hensynet til nærliggende bebyggelse blir ivaretatt. Eventuell bilsportrelatert næringsvirksomhet i tilknytning til motorparken må avklares i reguleringsplan c strykes: På området Jørgentvedt (arealinnspill nr. 20) tillates oppført tiltak forenlig med formålene idrettsanlegg samt næringsbebyggelse.» Fylkesrådmannens vurdering av endringsforslag: Forslaget imøtekommer intensjonen med innsigelsen Fylkesrådmannen anbefaler at innsigelsen trekkes. 5 98

99 Innsigelse begrunnet med byggeforbudet langs vassdrag Det nedlegges innsigelse til nye fritidsboliger i 100 m beltet og bruk av formål byggeområde i 100 meters-beltet. Trøgstad kommunes forslag til endringer: «Områder for fritidsbebyggelse Eksisterende fritidsbebyggelse: I 100-metersbeltet langs Øyeren og Hemnessjøen og 50- metersbeltet langs øvrige vassdrag gjøres eksisterende områder for fritidsbebyggelse om til LNF-områder der spredt boligbygging ikke er tillatt. Det gis en ny planbestemmelse i for områder for fritidsbebyggelse: (I praksis gjelder dette i framtidig fritidsbebyggelse der det er plankrav): Ved utarbeidelse av reguleringsplan, skal det avsettes en sone mellom bebyggelse og sjø og vann/vassdrag til friluftsformål for å sikre allmenn tilgang og redusere inngrepets virkning i landskapsbildet. Spredt fritidsbebyggelse Foreslåtte LNF-områder med tillatt spredt fritidsbebyggelse tas ut av kommuneplankartet og planbestemmelser. Ny planbestemmelse 5.3: Tiltak på fritidsbebyggelse i LNF-arealer vil kreve avklaring gjennom søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Ny retningslinje: Dersom det gis dispensasjon for utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i LNF-områder bør materielle bestemmelser og retningslinjer som for områder avsatt til fritidsbebyggelse brukes som veiledende norm, jf » Fylkesrådmannens vurdering av endringsforslag: Forslaget imøtekommer intensjonen med innsigelsen. Fylkesrådmannen anbefaler at innsigelsen trekkes Fylkesrådmannens anbefaling 1. Trøgstad kommune har gjort endringer i sin kommuneplan som bidrar til at Østfold fylkeskommune kan trekke sine innsigelser. 2. Innsigelsene trekkes forutsatt at Trøgstad kommune innarbeider forslag til endringer i plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. Sarpsborg, 28. november 2017 Anne Skau fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør 6 99

100 Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak 1. Trøgstad kommune har gjort endringer i sin kommuneplan som bidrar til at Østfold fylkeskommune kan trekke sine innsigelser. 2. Innsigelsene trekkes forutsatt at Trøgstad kommune innarbeider forslag til endringer i plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. Sarpsborg, 1. desember 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 7 100

101 Saksnr.: 2017/9471 Løpenr.: /2017 Klassering: F03 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2017 Høringsuttalelse. Østfold i bevegelse - regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Vedlegg: 1 Høringsutkast. Østfold i bevegelse 2 Kunnskapsgrunnlaget for planen Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune rullerer Regional plan for fysisk aktivitet, slik det er beskrevet i Regional planstrategi Fylkesrådmannen anbefaler at høringsutkastet til Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet sendes på høring med høringsfrist Fakta Rullering av Regional plan for fysisk aktivitet ble vedtatt i Regional planstrategi i Rulleringsprosessen har fulgt Plan- og bygningslovens bestemmelser om medvirkning. Planprogrammet ble vedtatt i april 2017, og la premissene for planarbeidet. Kommunene og organisasjonene har tatt aktivt del i arbeidet med planen, i særdeleshet handlingsprogrammet. Det har vært gjennomført flere medvirkningsmøter og enkeltpersoner og organisasjoner har hatt mulighet til å gi innspill direkte. Det er laget et kunnskapsgrunnlag til bruk i arbeidet med å peke ut retning for planen. Fylkesrådmannens arbeidsgruppe for denne planen har hatt representanter fra kultur, samferdsel, kulturminne, opplæring, landbruk og miljø, plan og folkehelse. Folkehelseseksjonen har ledet prosessen og har også levert kunnskapsgrunnlaget for planen. Planen består av seks hovedkapitler; Innledning, Status og hovedmål, Innsatsområder, Aktørene, Retningslinjer for anleggsutvikling, arealbruk, virkemiddelbruk, samt Handlingsprogram for økt fysisk aktivitet. Fem innsatsområder ble identifisert i planprogramprosessen og vedtatt i planprogrammet. Innenfor hvert av disse er det pekt på delmål «Slik vil vi ha det», og strategier «I Østfold vil vi». 101

102 Kapittel seks, som er handlingsprogrammet, samler innsatsområder, delmål og strategier og foreslår tiltak knyttet til disse. Der det er overlapp mellom innsatsområdene, delmål, strategier eller tiltak er tiltak plassert der det mest naturlig hører hjemme. Fylkesrådmannen legger til grunn framdriftsplanen som ble vedtatt i planprogrammet, og forventer å kunne legge fram et ferdig hørt utkast av planen til fylkestingets møte i juni Fylkesrådmannen planlegger å lage en kortversjon av planen etter endelig vedtak, med essensen av tekstdokumentet og selve handlingsprogrammet. Fylkesrådmannens vurdering I Regional planstrategi er det gitt en beskrivelse av ønsket resultat av planprosessen: «Det startes opp rullering av regional plan for fysisk aktivitet i Begrunnelsen er at friluftsdelen av planen trenger fornyelse. Idrettsdelen av planen oppfattes dessuten som vag og utydelig, slik at den ikke gir tilstrekkelige politiske føringer. I tillegg er planen for svakt fundamentert i folkehelseperspektivet». En regional plan er en konkretisering og operasjonalisering av fylkesplanens målsettinger innenfor sine avgrensede områder. I planprogramprosessen ble det bestemt at de to delene av planen, idrett og friluftsliv, skulle kombineres slik at planen kan framstå mer helhetlig i målsettinger, strategier og tiltak. Planprosessen har vært tro mot dette, og presenterer et tekstdokument og en handlingsdel som inkluderer og integrerer idrett, friluftsliv og folkehelse, under fellesnevneren fysisk aktivitet. Planen foreslår handling og tiltak på en rekke arenaer for å lykkes med målsettingen for planen; Økt fysisk aktivitet for alle. Institusjoner og virksomheter som barnehage, skole, arbeidsliv, samferdsel, kultur, miljø, kulturminne, idrett og friluftsliv generelt har alle et kollektivt ansvar for å bidra til å nå målet om økt fysisk aktivitet. Særlig organisasjonene innenfor idretten og friluftslivet, sammen med kommunene, fylkeskommunen og næringslivet har ansvar for å legge til rette for muligheter for fysisk aktivitet. Og til sist har individet ansvaret for sitt eget aktivitetsnivå. Høringsutkastet legges ut åpent til offentlig ettersyn, og sendes også direkte til organisasjoner, kommuner, nabofylker og staten. Fylkesrådmannens anbefaling Høringsutkastet av planen Østfold i bevegelse. Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet » sendes på høring med høringsfrist Sarpsborg, 20. november

103 Anne Skau fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak Høringsutkastet av planen Østfold i bevegelse. Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet sendes på høring med høringsfrist 6. april Sarpsborg, 29. november 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 3 103

104 «Østfold i bevegelse. Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet » Forord Sammendrag Planen «Østfold i bevegelse» har et hovedmål om «økt fysisk aktivitet for alle». For å lykkes med dette definerer planen fem områder for innsats, kapittel 3. Innenfor hvert område er det gitt en beskrivelse av hva vi forstår med og inkluderer i dette. Videre er det beskrevet målsettinger innenfor hvert innsatsområde («Slik vil vi ha det»), og strategier for å nå målsettingene («I Østfold vil vi»). Kapittel 6 konkretiserer målsettinger og strategier i et handlingsprogram, med tiltak innenfor hvert enkelt område. Der angis også tidsperspektiv og ansvar for gjennomføring

105 Innhold 1 Østfold i bevegelse Tema for planen Idrett Friluftsliv Hverdagsaktivitet Definisjon av sentrale begreper Gjeldende plan Planens innretning og avgrensning Nasjonale føringer Regionale føringer og mål Fysisk aktivitet som fremmer verdiskaping og kompetanse Fysisk aktivitet for bedret folkehelse og levekår Fysisk aktivitet som ivaretar klima og miljø Status og hovedmål Status fysisk aktivitet og anlegg Indikatorer Hovedmål for planen Innsatsområder Aktiv hele livet Varierte anlegg, områder og ferdselsårer Prinsipper for lokalisering, areal- og virkemiddelbruk Kunnskap og innovasjon Verdiskaping og fysisk aktivitet Avklaring av målkonflikter Aktørene: stat, fylke, kommune, organisasjoner, næringsliv Føringer for fylkeskommunale oppgaver Føringer for kommunene Føringer for interesseorganisasjoner og næringslivet Retningslinjer for anleggsutvikling, arealbruk og lokalisering Handlingsprogram for økt fysisk aktivitet Litteratur

106 1 Østfold i bevegelse 1.1 Tema for planen Østfoldsamfunnets mål for arbeidet med «Regional plan for fysisk aktivitet» er økt fysisk aktivitet. For å lykkes med dette må planen beskrive hvordan vi kan kombinere tilgjengelig kunnskap og forskning om fysisk aktivitet med de ulike virkemidlene Østfoldsamfunnet har til rådighet. Fysisk aktivitet fremmer helse og gir overskudd og det er overbevisende dokumentasjon om en rekke helsegevinster ved regelmessig fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Videre er fysisk aktivitet et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av mange ulike diagnoser og tilstander. Nasjonale myndigheter utga i 2014 nye nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet og stillesitting (IS- 2170). Anbefalinger for barn og unge er «60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Aktiviteten bør være av moderat eller høy intensitet. Minst tre ganger i uka bør aktiviteter med høy intensitet, som gir økt muskelstyrke og som styrker skjelettet inkluderes. Fysisk aktivitet utover 60 minutter daglig gir ytterligere helsegevinst. Stillesitting bør reduseres». Anbefalinger for voksne er «150 minutter med moderat fysisk aktivitet eller 75 minutter med høy intensitet per uke. Ytterligere helsegevinst for voksne oppnås ved økt mengde og intensitet. Øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper bør utføres to eller flere dager i uken. Stillesitting bør reduseres». Beregninger gjort av Helsedirektoratet (IS-2167) viser at fysisk aktive vinner i gjennomsnitt åtte leveår med god helse (kvalitetsjusterte leveår) i et livsløpsperspektiv. Dette betyr både økt levetid og økt livskvalitet, sammenlignet med personer som er inaktive. En fysisk aktiv befolkning er robust, lite syk og kan være i arbeid lenger. Dette er sentralt for god samfunnsøkonomi. Å gå fra å være inaktiv til moderat fysisk aktiv gir høyest gevinst. Hvis andelen som er inaktive og utilstrekkelig aktive øker sitt fysiske aktivitetsnivå til fysisk aktive, vil det kunne gi en potensiell velferdsgevinst tilsvarende 239 milliarder kroner pr år, jfr en analyse utført av Vista Analyse i Gange er den vanligste aktivitetsformen i alle aldersgrupper og sosioøkonomiske grupper i Norge, og folk flest trener uorganisert. Med unntak at de yngste barna er det fysiske aktivitetsnivået i den norske befolkningen lavt. Dette er særlig knyttet til at samfunnets krav til kroppsbruk, såkalt hverdagsaktivitet, har blitt kraftig redusert de senere årene. Undersøkelser på Østfold-nivå viser at østfoldingene er mindre aktive enn det som anbefales (Kunnskapsgrunnlaget). Dette gjelder både for skoletid, arbeidstid og fritid, og gir oss i Østfold et stort potensiale for regional utvikling. Som en bakgrunn for arbeidet med å utforme planen og handlingsprogrammet er det samlet kunnskap om aktivitet og anleggsstatus innenfor idrett og friluftsliv i fylket; Kunnskapsgrunnlaget

107 1.1.1 Idrett Statens overordnende mål for idrettspolitikken er idrett og fysisk aktivitet for alle. Dette innebærer at staten igjennom sin virkemiddelbruk skal legge til rette for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet, der det viktigste virkemiddelet er økt satsing på anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet. Staten har videre en hovedmålsetning om at «den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikres gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende og inkluderende aktivitetstilbud, der det legges særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til barn og ungdom». Idrettens øverste organ, Norges idrettsforbund og olympiske og Paralympiske komitè (NIF), har visjonen «idrettsglede for alle» noe som innebærer at alle skal få utøve idrett ut i fra sine ønsker og behov. Idrettsglede for alle skal prege både aktivitetspolitikken (glede, felleskap, helse og ærlighet) og organisasjonsarbeidet i norsk idrett (frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd). I Norge skiller vi mellom det offentliges ansvar for idrett og fysisk aktivitet gjennom finansiering og tilrettelegging for anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet, og de frivillige interesseorganisasjonenes ansvar for å skape aktivitet. Østfold fylkeskommune skal i denne sammenheng være en regional utviklingsaktør for å bidra til å sikre den frivillige, medlemsbaserte idretten gode rammevilkår, mens kommunenes rolle er den samme lokalt. Fylkeskommunen er også bindeleddet mellom sentrale myndigheter og kommunene i forvaltningen av statlige spillemidler. Østfold idrettskrets (ØIK) er det øverste formelle leddet for de frivillige idrettslagene i Østfold, og har med det ansvaret for idretten innenfor regionen. Østfold idrettskrets har en viktig oppgave ved å ivareta idrettens interesser overfor det offentlige, og har et eget anleggsutvalg som skal arbeide for flere idrettsanlegg i Østfold med fokus regionalt viktige anlegg for å dekke idrettens behov. I Østfold er det et uttalt mål i likhet med i den statlige idrettspolitikken, at idrett og fysisk aktivitet skal være for alle. Anleggspolitikken må utformes slik at den tar hensyn til et vidt spekter av brukere ved planlegging og utvikling av anlegg, herunder også uorganiserte brukere av anlegg. Tilgang til idrettsanlegg er en forutsetning for de fleste idretter og for det å være fysisk aktiv, herunder også toppidrett. Olympiatoppens regionaliserte tilbud i Østfold gir toppidrettsutøvere treningsmuligheter som muliggjør satsning på idrett og prestasjoner på internasjonalt nivå også i Østfold. Inntektsstrømmer i norsk idrett, slik NIF beregnet det i 2014 viste et samlet beløp brukt på norsk idrett på 19 mrd kroner. Av dette utgjør spillemidler bare 2,4 mrd kroner, eller 12 % av totalen. Kommunenes bidrag er beregnet til 2,5 ganger det statlige bidraget, og idrettens egengenererte bidrag til 3,5 ganger det statlige (Kulturdepartementet 2016). Spillemidlene er deler av overskuddet i Norsk Tipping, og forvaltes på regionalt nivå av fylkeskommunene etter en kommunal prioritering. Spillemiddelordningens rapport for anleggsstatus i Norge viser at Østfold scorer nest dårligst i landet på tilgang til idrettsanlegg pr. innbygger. NIF sine aktivitetstall for 2016 viser at Østfold har en mindre aktiv befolkning sammenlignet med andre fylker når det gjelder deltagelse i organisert idrett. Med aktivitetstall menes antall aktive medlemskap i idrettslag per innbygger i kommunen. Som fritidsaktivitet står den organiserte idretten i en særskilt sterk posisjon. «Ungdata 2017» viser at hele 93 prosent av norske ungdommer har deltatt i organisert idrett i løpet av livet, og dette betyr at 4 107

108 de fleste ungdommer har vært innom idretten. Selv om det har vært tilbakegang i en del andre organiserte fritidsaktiviteter de siste tiårene, har andelen ungdommer som er aktive i idrettslagene holdt seg nokså konstant. Norsk barneidrett (6-12år) har hatt en betydelig vekst de siste årene. Tall fra NIF sin Nøkkelrapport 2016 viser at norsk idrett aktiviserer drøyt flere barn enn de gjorde for 6 år siden, der jentene isolert har en økning på 17 % i perioden. Generelt er det liten deltakelse i organisert idrett blant voksne og eldre i Norge, og deltakelsen er samtidig skjevt fordelt på kjønn og sosial status. De siste årene har bruken av tradisjonelle idrettsanlegg gått noe tilbake, mens en voksende arena er treningssenterbransjen. Det er særlig kvinner og ungdom som benytter disse arenaene (Breivik og Rafoss 2017) Friluftsliv Friluftsliv er en viktig del av den norske nasjonale identiteten og den norske kulturarven. Friluftsliv har en dokumentert helseeffekt og er en viktig faktor for befolkningens livskvalitet. Kombinasjonen fysisk aktivitet og naturopplevelse er unik, og utgjør kjernen i friluftsliv. I tillegg vil et aktivt friluftsliv kunne gi den enkelte et forhold til natur, som igjen kan medføre økt vilje til å foreta bærekraftige valg. Tilsvarende kan friluftsliv bidra til økt bevissthet om kulturarv og kulturminner, både den utøvende, som jakt og fiske, men også om de fysiske anleggene, landskapet og turmålene. Friluftsliv er variert aktivitet, og ulike aktiviteter og ulike utøvere har ulike behov for arealer, anlegg og tilrettelegging. Turer i nærområdet er den vanligste formen for fysisk aktivitet og friluftsliv. Statistikk viser at dette er den formen for fysisk aktivitet som flest kunne tenke seg å utøve mer av. Bedre tilrettelegging i nærmiljøene er derfor et viktig element for å få flere i aktivitet. Allemannsretten retten til fri ferdsel, opphold, høsting og aktivitet i utmark utgjør fundamentet for friluftslivstradisjonene i Norge. Allemannsretten består av tre elementer: ferdselsretten, oppholdsretten og høstingsretten. Disse rettighetene er først og fremst hjemlet i Friluftsloven og Vannressursloven, men andre lover og ulovfestede regler er også av betydning. For utøvelse av friluftsliv er mangel på kunnskap om allemannsretten og generelt om friluftsliv i mange tilfeller en større barriere for folk enn mangel på anlegg og arealer. Det er viktig at kunnskapen om allemannsretten videreføres og bedres. Dette gjøres best ved at allemannsretten brukes slik at den holdes i hevd. Tilrettelegging og anlegg for friluftslivsformål kan øke bruksverdien av et område og kan være nødvendig for å kanalisere ferdsel. Tilrettelegging kan eksempelvis være informasjon, trykt, elektronisk eller i terrenget, og fysiske tiltak som stier, løyper, rasteplasser, bålplasser, utsiktsteder, badeplasser, parkeringsplasser og etablering av kollektivtransport og båtforbindelser. Et godt offentlig transporttilbud og sammenhengende nettverk av ferdselsårer til områder som er tilrettelagt for friluftsliv vil gjøre områdene tilgjengelige for flere, og bidra til mindre behov for parkeringsplasser. Friluftsliv innebærer også besøk i og vandring mellom de mange kulturminnene i fylket. Ved tilrettelegging av kulturminneområder, og vandreleder mellom disse, økes attraktiviteten til bo- og leveområder i de ulike kommunene. Kulturminnenes samspill mellom natur og landskap gjør enkelte områder svært attraktive. Østfold er landets rikeste kulturminneregion og må arbeide aktivt med 5 108

109 sikring og tilrettelegging av kulturminner. Østfold fylkeskommune har ansvar for å bidra til kanalisering av ferdsel som gir naturopplevelser uten at sårbare kulturminneverdier blir skadelidende. Gjennom tilretteleggingstiltak bedres turstier, og kunnskaps- og opplevelsesverdien på turene økes. Samtidig bedres vernet av kulturarven i Østfold. Det er stort spenn i det vi definerer som et friluftsområde, fra 100-metersskogen ved barnehagen til store villmarksområder, fra holmer og skjær til snaublåst høyfjell. Noen friluftsområder er viktige for lokalbefolkningen, noen har regional betydning, mens andre igjen er viktige for hele Norge. Fylkeskommunen har et spesielt ansvar for de regionale områdene, mens kommunene har et spesielt ansvar for nærfriluftslivsområdene. Regionale friluftsområder er områder som har egenskaper spesielle for regionen, en spesiell historie eller verdi, har stor bruk eller er godt kjent og/eller er store, sammenhengende naturområder. Nytt kart over regionalt viktige friluftslivsområder er vedlagt denne planen. Jakt og fiskerett er lagt til grunneierne, og utøvelse av disse friluftslivsaktivitetene krever grunneiers tillatelse. Unntaket er fiske etter innlandsfisk for barn og unge under 16 år, og fiske i saltvann som er fritt for alle Hverdagsaktivitet Aktiv transport og forflytning er en svært god måte å oppnå økt fysisk aktivitet på. Økt sykling og gange kan bidra til bedre folkehelse og til å løse utfordringer med framkommelighet i områder med mye transport og befolkningsvekst. Det er en nasjonal målsetting at økt vekst i persontransport skal tas med bl.a. gange og sykling (Nasjonal transportplan ). Den nasjonale gåstrategien har som hovedmål at det skal være attraktivt å gå for alle, og at flere skal gå mer. De nasjonale målsettingene gjelder også for Østfold sin del. Ettersom det er store lokale ulikheter i forutsetninger for økt gange i Østfold-kommunene må det settes lokale resultatmål for hver enkelt kommune. Nasjonal sykkelstrategi (2012) har fastsatt mål om 8 % sykkelandel nasjonalt. Dette forutsetter at byene får mellom 10 % og 20 % sykkelandel. Bypakke Nedre Glomma har målsetting om 12 % sykkelandel. Dette betyr at det i 2029 må gjennomføres reiser på sykkel hver dag i nedre Glomma, sammenlignet med 2016-tall som er sykkelreiser. En av fire korte bilreiser må da overføres til sykkel. Den viktigste forutsetningen for å gå eller sykle til jobb, skole eller daglige gjøremål er at det fysiske miljøet, stier, gang- og sykkelveier fungerer godt. Tilrettelegging for gange og sykling må koordineres med utviklingen av transportsystemet i regional areal- og transportplan. Barnehager og skoler er viktige arenaer for opplæring og erfaring med fysisk aktivitet og oppleve glede og mestring ved fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Barnehagen er en arena hvor det ligger godt til rette for å lære barn bevegelsesglede, og å gi barn gode erfaringer og ferdigheter med fysisk aktivitet. Barnehagen skal støtte og styrke foresatte og samfunnet i arbeidet med å bygge god helse hos barn

110 Skolen favner alle barn og unge, og er således den viktigste arenaen for å få erfaringer med fysisk aktivitet og bevegelsesglede. Fysisk aktivitet kan være en del av mange ulike settinger i skolen, både innenfor og utenfor selve undervisningssituasjonen. Kroppsøvingsfagets formål er bevegelsesglede og å legge grunnlag for livslang fysisk aktivitet. Fysisk aktiv læring kan gjennomføres i alle skolens fag, og vil kunne tilby alternative læringsmåter og gi bedre fysisk kapasitet. I tillegg ligger det godt til rette for fysisk aktivitet på skolevei, i friminutt og i skolegården og på aktivitetsdager og i valgfag. 1.2 Definisjon av sentrale begreper Med fysisk aktivitet menes enhver aktivitet der man bruker musklene/kroppen, og som gir økt energiforbruk. Med idrett forstås aktivitet i form av trening eller konkurranse i den organiserte, frivillige, medlemsbaserte idretten. Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelse, herunder jakt og fiske. Med folkehelse menes befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Med folkehelsearbeid menes samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. I «Østfold i bevegelse» skiller vi mellom ulike varianter av fysisk aktivitet: «organisert aktivitet», «egenorganisert aktivitet», samt «hverdagsaktivitet». Fysisk aktivitet utøves i mange sammenhenger og på mange ulike arenaer. Definisjonene nedenfor har hentet inspirasjon fra «Statlig idrettspolitikk inn i en ny tid»: Organisert aktivitet omhandler den aktiviteten som vanligvis assosieres med idrettsutøvelse, som drives og ledes av noen. Dette kan være i et idrettslag, på et treningssenter med faste gruppetimer eller turer ledet av en friluftslivsorganisasjon. I dette ligger en grad av tilrettelegging, planlegging og gruppetilhørighet. Egenorganisert aktivitet innebærer at den enkelte selv står for planlegging og gjennomføring av aktiviteten. Egenorganisert aktivitet kan foregå på mange arenaer, f.eks. på et treningssenter, i nærmiljøet, ute i naturen eller i et idrettslag. Hverdagsaktivitet er den aktiviteten som vanligvis forbindes med transport som gange og sykling, aktivitet i skoledagen eller arbeidsdagen, og aktivitet i daglige gjøremål, som lek, gange, husarbeid, hagearbeid, snømåking osv. Nærmiljøanlegg er åpne utendørsanlegg eller områder som er tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig i tilknytning til bo- og oppholdsområder. Ordinære anlegg er i hovedsak anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet samt egenorganisert fysisk aktivitet. Friluftslivsanlegg er et vanskelig begrep å definere. Det kan være en sti, lys, et kart eller sanitæranlegg, men også en parkeringsplass eller et busstopp som åpner opp arealer for friluftsliv. Med regionale anlegg forstår Østfold fylkeskommune anlegg med regionale funksjoner, det vil si at det tilfører regionen verdi utover den åpenbare verdien for partene som samarbeider om anlegget

111 Interkommunale anlegg er anlegg der to eller flere kommuner er sammen om å bygge og drifte et idrettsanlegg, det eller ville vært vanskelig å realisere innenfor en kommune. 1.3 Gjeldende plan «Østfold i bevegelse. Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet » er en rullering av gjeldende regionale plan for fysisk aktivitet. Forrige plan for fysisk aktivitet ( ) hadde to atskilte deler, en for idrett og en for friluftsliv, begge med egne målsettinger og strategier. Ny plan kombinerer disse to områdene, slik at den framstår helhetlig i målsettinger, strategier og handlingsprogram. Erfaringer med forrige plan er at idrettsdelen har mange delmål uten et klart forankret hovedmål. Den gir god plass til Østfold idrettskrets og staten sin idretts- og anleggspolitikk, og mindre plass til Østfold fylkeskommune og kommunene sine målsetninger, strategier og anbefalinger for området. For fylkeskommunens arbeid med friluftsliv har forrige plan fungert godt, men trenger oppdatering. Økt fokus på friluftsliv fra mange hold har bidratt til økt deltagelse i friluftslivet og et større fokus i samfunnet generelt. Flere rammebetingelser er endret, med et større profesjonelt apparat hos frivillige lag og organisasjoner og mange nye nasjonale føringer. 1.4 Planens innretning og avgrensning «Østfold i bevegelse. Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet» er en overordnet, målrettet og langsiktig plan for Østfoldsamfunnet. Planen er et prioriterings- og beslutningsgrunnlag for kommunale, regionale og statlige myndigheter, næringsliv, organisasjoner og privatpersoner, og skal bidra til god samhandling mellom disse. En regional plan skal følge opp vedtak og temaer i fylkesplanen, og er Østfoldsamfunnets felles strategiske redskap for å lykkes med våre felles mål. Planen skal ivareta fellesskapets interesser og legge til rette for godt samarbeid mellom aktørene i fylket, for å kunne gjennomføre tiltak for økt fysisk aktivitet. Planen skal gi tydelige mål og strategier for prioriterte utviklingsområder, gi merverdi ut over kommunenes planer og gi best mulig bruk og nytte av tilgjengelige ressurser. Planen er både retningsgivende og rådgivende. Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging i Østfold. Videre skal planen legge grunnlag for samarbeid mellom offentlige myndigheter i Østfold og andre aktører. Planen har en tidshorisont på 12 år, behov for rullering vurderes i forbindelse med Regional planstrategi hvert fjerde år. Det er utarbeidet et handlingsprogram til planen. Handlingsprogrammet rulleres ved behov i forbindelse med fylkeskommunens økonomiplan. Flere andre regionale planer har temaer som er relatert til det som behandles i «Regional plan for fysisk aktivitet». Disse er Regional transportplan (rulleres i 2017), Kulturplanen (rulleres i 2017), Skolebruksplanen, vedtatt 2016, Kompetanseplanen, vedtatt 2015, Kystsoneplanen, vedtatt 2014, Folkehelseplanen, vedtatt 2011 og Kulturminneplanen, vedtatt

112 Målsettinger og prioriteringer i «Østfold i bevegelse» er vurdert og koordinert opp mot allerede vedtatte satsinger i fylkesplanen og øvrige regionale planer. Østfold fylkeskommune har stått for utarbeiding av planen, fylkesutvalget har vært planutvalg og flere referansegrupper og -personer har deltatt i arbeidet. Det har vært gjennomført en rekke medvirkningsmøter med aktørene som har medansvar for å følge opp planen. Det har også vært mulig for innbyggere å gi innspill direkte. Forøvrig har Plan- og bygningslovens krav til medvirkning og høring blitt fulgt. 1.5 Nasjonale føringer I tillegg til å følge opp fylkesplanen, skal regional plan også svare på, og følge opp statlige føringer. «Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet» er forankret i bl.a. Plan- og bygningsloven, Folkehelseloven, Friluftsloven, Naturmangfoldloven, Skogloven, Viltloven, Lakse- og innlandsfiskeloven, Kulturminneloven; alle med tilhørende forskrifter. En rekke stortingsmeldinger legger grunnlaget for statlig politikk på fagområdene til planen. Dette gjelder for eksempel Fornyelse av Kunnskapsløftet (2016), Friluftsmeldingen (2016), Folkehelsemeldingen (2015), Nasjonal transportplan (2014), Framtid med fotfeste kulturminnepolitikken (2013), Den norske idrettsmodellen (2012) og Leve med kulturminner (2005). Kulturdepartementet har ansvaret idrettspolitikk på statlig nivå, og «Den norske idrettsmodellen» (Meld.st. 26 ( )) har visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. Statens viktigste forutsetning for dette er økt satsning på idretts og aktivitetsanlegg. Den viktigste målgruppen i statlig idrettspolitikk er barn og unge, men også «personer med nedsatt funksjonsevne» og «inaktive» er prioriterte målgrupper. Kulturdepartementet satt i 2015 sammen et utvalg, «Strategiutvalget for idrett» som har levert to delrapporter (2016 og 2017) om statlig idrettspolitikk og om den norske idrettsmodellen. Utvalget har levert anbefalinger både for idrett og for fysisk aktivitet, og som berører mange departement, med utgangspunkt i den potensielle velferdsgevinsten og samfunnsgevinsten ved økt fysisk aktivitet i befolkningen. «Friluftsliv - Natur som kilde til helse og livskvalitet» (Meld. St. 18 ( )) er regjeringens bidrag til å få enda flere til å drive med friluftsliv, og få oppleve friluftsliv som en kilde til bedre helse og høyere livskvalitet. Meldingen omfatter tiltak og føringer innenfor både motivering og rekruttering til friluftsliv, og innenfor forvaltning av områder for friluftsliv. Regjeringen vil prioritere friluftsliv i nærmiljøet, slik at alle kan delta. Barn og unge er prioriterte målgrupper. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ligger til grunn for arbeidet med planen. De nasjonale forventningene for fireårsperioden er knyttet til tre hovedtemaer: gode og effektive planprosesser, bærekraftig areal- og samfunnsutvikling samt attraktive og klimavennlige byog tettstedsområder. I tillegg til dette foreligger det flere sentrale strategier og bestemmelser av ulik art. To av disse er «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet» og «Forventninger til 9 112

113 fylkeskommunen innenfor helhetlig vannforvaltning, friluftsliv og forvaltning av høstbare arter av vilt og innlandsfisk». Utover myndighetenes føringer finnes også andre strategier og dokumenter som vil bli hensyntatt i planen. Dette er for eksempel Norges Idrettsforbunds «Idrettspolitisk dokument », Østfold idrettskrets sin «Regional anleggsplan» og Norsk Friluftslivs «Friluftslivsstrategi». 1.6 Regionale føringer og mål Fylkesplanen for Østfold, som er under rullering, har tre hovedtemaer; verdiskaping og kompetanse, levekår og folkehelse, samt klima og miljø. Disse er styrende for alle regionale planer. Samfunnsdelens tre hovedmål er overordnede mål også for planen «Østfold i bevegelse»: Østfold skal være attraktivt for mennesker og kapital, og tilby et velfungerende arbeidsmarked. Vi skal ha et bærekraftig næringsliv preget av nyskaping, riktig kompetanse og samhandling. God livskvalitet for alle som bor i Østfold. Østfold skal være et fylke som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor Fysisk aktivitet som fremmer verdiskaping og kompetanse I Østfold er det å skape nye arbeidsplasser et hovedsatsningsområde, og for næringslivet er det ofte avgjørende at et lokalsamfunn har gode fritidstilbud. Gode forhold for å bedrive idrett og friluftsliv kan gjøre Østfold mer attraktivt for nye innbyggere, og for bedrifter som vil ansette disse. Idrettsarrangementer blir besøkt av deltagere og tilskuere fra hele Norge og fra utlandet. Større idrettsarrangementer blir også omtalt og vist i media. Dette er en viktig måte å markedsføre fylket og det vi har å by på. Idrettsarrangementer med stort besøk er viktige for hotell- og restaurantnæringen og lokal handel og tjenesteyting, samt økt besøk på ulike attraksjoner og kulturtilbud. Større idrettsarrangementer som blir omtalt og vist i media bygger merkevare, profil og kan gjøre ringvirkningene av arrangementet større, ikke bare for reiselivet, men regionen for øvrig. Natur og friluftsliv som drivere i turismen i Østfold. Friluftsliv er basis for mye av Østfolds besøksnæring, med overnatting og attraksjoner. God tilrettelegging av bade-, fiske- og turmuligheter bidrar til økt besøksattraktivitet. Fysisk aktivitet er en god måte å redusere stress og livsstilsykdommer, og få ned sykefraværet og opp deltagelsen og produktiviteten i arbeidslivet Fysisk aktivitet for bedret folkehelse og levekår Studier, både nasjonale og fra Østfold viser at det er tydelige sosiale skillelinjer mellom de som er fysisk aktive og de som er inaktive. Sosioøkonomiske grupper med høyere utdanning og inntekt er mer fysisk aktive i hverdagen, driver oftere egenorganisert aktivitet og deltar oftere i organisert aktivitet

114 enn grupper med lavere utdanning og/eller inntekt. Ungdom som velger bort videregående utdanning er i gjennomsnitt mindre fysisk aktive enn de som fullfører skoleløpet, og vi finner også at fysisk aktive personer deltar oftere i arbeidslivet enn inaktive. Sammenhengen mellom arbeidslivsdeltakelse, fysisk form og helse er veldokumentert (Kunnskapsgrunnlaget). Studier viser også at såkalt lavere sosioøkonomiske grupper bor i mer utsatte boområder. Det er viktig at alle typer boområder har gode uteområder, samt tilgang til rekreasjonsområder, nære friluftslivsområder og fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg bør finnes i alle typer boområder, gjerne i tilknytning til skole. Alle skal ha like muligheter og like stor tilgang til fysisk aktivitet, og til å kunne delta i idrett og trening. Dette kan kanskje oppfattes som en utfordring for de frivillige organisasjonene i spennet mellom engasjementet for «sin egen idrett» og samfunnsoppdraget til idretten: «alle med». Inkludering og mangfold betyr i denne sammenhengen like muligheter til å delta i fellesskapet, uavhengig av kjønn, etnisk tilhørighet eller funksjonsevne. Ungdata-undersøkelsen (2017) viser at ungdom som er aktive i organisert idrett får høyere status i vennegjengen, de har det bedre med seg selv, med foreldrene og på skolen. Idrettsungdommen i undersøkelsen er også langt mer fornøyd med egen helse, og har generelt færre helseplager en ungdom i undersøkelsen som ikke deltar i organisert idrett. Friluftsliv og andre utendørsaktiviteter gir en påvist ekstra helsegevinst ved å oppholde seg i naturen. Aktivitetstilbud gjennom idrettslag er også et svært viktig bidrag til folkehelsen og frivilligheten som er norsk idrett sin grunnmur, som skaper lokalt engasjement og identitet og som videre gir positive ringvirkninger for den enkelte, idretten i seg selv og resten av samfunnet. Fysisk aktivitet benyttes både i forebygging og behandling av psykiske symptomer og lidelser Fysisk aktivitet som ivaretar klima og miljø Østfold er et fylke rikt på naturverdier og historiske kulturlandskap. Natur og biologisk mangfold er viktig for menneskelig aktivitet og trivsel, og kulturlandskap og kulturminner representerer vår historie og identitet. For mange mennesker er dette verdier som betyr mye ved utøvelse av fysisk aktivitet. Samtidig må den fysiske aktiviteten utøves slik at disse verdiene ivaretas. Globale klimaendringer kan føre til lavere matproduksjon, utryddelse av arter, tørke og oversvømmelser. Klimaendringene er i dag en realitet, og Østfold må gjøre sitt for å begrense dem. Klimautslipp knyttet til aktivitet og infrastruktur for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv må på sikt elimineres. Dette vil kreve omstilling og kompetanse. Lokaliseringen av anlegg har stor betydning for transportbehovet til anleggene. Ved anleggene må det tilrettelegges for sykkel og gange, og for å kunne reise kollektivt. Det må være tilstrekkelig med god parkering for sykkel og nullutslippsbiler, inkludert ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy. I områder med lav kollektivdekning og store avstander må det oppfordres til samkjøring og bruk av fossilfrie kjøretøy

115 Bygninger for fysisk aktivitet må være energieffektive samtidig som et godt innemiljø ivaretas. Ved nybygging skal det etterspørres gode klimaløsninger i materialer og bygningsmasse. Optimal ressursutnyttelse av bygg og anlegg må være et mål, slik at disse kan brukes i større deler av døgnet til ulik aktivitet. Gjenbruk, gjenvinning og miljøvennlig ressursutnyttelse er viktig for et bærekraftig forbruk ved anlegg og arrangementer. Gode klima- og miljøegenskaper må etterspørres i produkter og tjenester. Det må tilrettelegges for god avfallssortering, og matsvinnet skal reduseres. Kunstgressbaner er idrettsanlegg som har fått stor miljøoppmerksomhet de senere årene. Den vanligste typen fyllmateriale i kunstgressbaner er gummigranulat. Gummigranulatene inneholder også PAH, sink og andre tungmetaller. Interregprosjektet «Ren kystlinje» vurderer betydningen av kunstgressbaner og utslipp av mikroplast og eventuelle skadevirkninger for helse og miljø. 2 Status og hovedmål 2.1 Status fysisk aktivitet og anlegg For å kunne være mest mulig presise i vårt arbeid med målsettinger, strategier og tiltak har Østfold fylkeskommune utarbeidet et kunnskapsgrunnlag om aktivitet og anlegg. Kunnskapsgrunnlaget samler tilgjengelig statistikk på fylkes- og kommunalt nivå. Der slik statistikk ikke finnes er det benyttet regionale eller nasjonale tall. Se vedlegg 1. Aktivitetsnivå Befolkningen i Østfold er noe mindre aktive i fritiden enn resten av landet, 28 % av østfoldingene sier at de er fysisk aktive under en time om dagen. Andelen fysisk inaktive ungdommer er høyere enn resten av landet (15 % av befolkningen år), og andelen voksne over 16 år som sier at de aldri mosjonerer (25 % mot 15 % i hele landet). Om lag 20 % av østfoldingene sier at de driver hard trening flere ganger i uka. Her er mennene og de yngre klart overrepresentert. 26 % av østfoldinger sykler eller går til jobb. Idrett I følge NIF sin nøkkeltallsrapport for 2016 så var det registrert 430 idrettslag i Østfold, som til sammen representerte medlemskap. Litt i overkant av 41 prosent av medlemskapene er barn og unge i aldersgruppen 6-19år. Medlemsmassen i Østfoldidretten er som resten av landet mannsdominert (63 %). Fotball er den desidert største idretten i Østfold med nesten tre ganger så mange aktive deltagere som nummer to på listen som er golf, tett etterfulgt av håndball, gymnastikk og turn. For barn og unge samlet er fotball den største idretten, men ser vi kun på aktive jenter, så er håndball den største idretten, foran gymnastikk, turn og fotball. «Norsk idrettsindeks resultater for Østfold» (Telemarkforskning), viser at vi er mer aktive innenfor motorsport, skyting, golf, sykkel, vektløftning og skøyter en gjennomsnittet for resten av

116 landet. Vi driver vesentlig mindre med ski, friidrett, tennis, hest, svømming, båtsport, fotball, håndball og annen ballsport enn landsgjennomsnittet. Anlegg Kulturdepartementet og NIF sin rapport over anleggsstatus i Norge for 2016 viser at Østfold er nest dårligst i anleggsdekning i forhold til innbyggertall. Det er store forskjeller innad i fylkets kommuner på anleggsdekning. Idrettsindeksen for Østfold (Telemarksforskning) viser også at anleggsdekningen (anlegg per innbygger) i Østfold er lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen kommunalt eide idrettsanlegg i Østfold er 54 %, mens idretten og Østfold fylkeskommune står for henholdsvis 24 og 3 % av eierskapet til idrettsanleggene. I forhold til landsgjennomsnittet har Østfold høyere andel av offentlig eide anlegg (kommune og fylke), og mindre idretts-eide anlegg enn snittet for resten av landet. Østfold fylkeskommune og idrettskretsen gjorde i 2017 en spørreundersøkelse blant idrettslag om aktivitet og barrierer for deltakelse i idrett. Over 65 % av respondentene svarer at de antar at større treningskapasitet i anlegget kunne gitt flere medlemmer, og nesten 45 % mener at de har for dårlig anleggsdekning. Undersøkelsen viste også at de som trente i idretts-eide eller private anlegg er mer fornøyde med kapasiteten, enn de som trente i kommunalt eide idrettsanlegg. Friluftsliv Kommunene i Østfold er i ferd med å utarbeide oversikt over friluftsområder, inkludert oversikt over turveier, turstier og skiløyper. Så langt er det totalt registrert rundt 3000 km merkede løyper i fylket. Østfold har den laveste andelen barn og unge med trygg tilgang til rekreasjonsareal i Norge. Under halvparten av de unge i Østfold sier at de bor i et tettsted med trygg tilgang til nærturterreng. Det er 158 statlig sikrede friluftsområder i Østfold (på tilsammen drøyt mål). Mange kommuner, utmarkslag, velforeninger og andre har tilrettelagt badeplasser, turløyper og parkeringsplasser som ikke framkommer i regional statistikk. Endring og muligheter Kunnskapsinnsamlingen knyttet til fysisk aktivitet har avdekket at utdanning har positiv betydning for bruk av idrettsanlegg. Sosiale grupper med høy utdanning er mer aktive enn de med lav utdanning. Lavinntektsgruppene bruker oftere svømmebasseng, mens høyinntektsgruppene er overrepresentert i bruken av private helsestudio og golfanlegg. Østfold har ifølge Kunnskapsgrunnlaget oppsiktsvekkende dårlig tilgang på svømmeanlegg. Aktivitetsandelen innen svømming ligger 48 % under landssnittet. Breivik og Rafoss har gjennom flere år fulgt anleggs- og aktivitetsutviklingen i samfunnet. De anbefaler i sin siste rapport (2017) å vri spillemiddelordningen mot de aktiviteter og anlegg som befolkningen faktisk bruker. Tradisjonelt har spillemidler blitt benyttet til fotballanlegg og idrettshaller. Anlegg som turstier, lysløyper, parkområder, utmarksarealer, svømmeanlegg og private treningssenter har bidratt til økningen i aktivitetsnivået i befolkningen de senere årene. Dette er anleggstyper der det er brukt liten eller ingen andel spillemidler. Breivik og Rafoss anbefaler også at det bør gis offentlig støtte til et bredere spekter av organisasjoner, bl.a. slike som legger til rette for friluftsliv og breddeaktiviteter, ettersom befolkningen er i ferd med å endre sitt aktivitetsmønster

117 2.1.1 Indikatorer For å kunne følge med i utviklingen på området for denne planen er det som ett av tiltakene i handlingsprogrammet foreslått å utvikle et sett med indikatorer med tilhørende ambisjonsnivå. Hensiktsmessige indikatorer kan være Norges Idrettsforbunds aktivitetstall, registrerte anlegg, økning i fylkets og kommunenes spillemiddelandel, antall helsefremmende skoler og barnehager, antall km gangvei/sykkelsti nybygget, antall reisende på sykkel og til fots m.fl. Indikatorer og ambisjonsnivå vurderes senest ved neste rullering av planen. 2.2 Hovedmål for planen Hovedmål for planen «Østfold i bevegelse» er «Økt fysisk aktivitet for alle». Med dette forstår vi: Alle i Østfold skal oppleve glede, mestring og trivsel ved å være i fysisk aktivitet. Befolkningen i Østfold skal ha mulighet til å delta i idrett og treningsaktivitet ut fra egne ønsker og forutsetninger. Folk i Østfold har tilgang til natur og nærmiljø til rekreasjon, opplevelse og utfordrende aktivitet. 3 Innsatsområder For å lykkes med målet om «Økt fysisk aktivitet for alle» i Østfold, må innsats settes inn på mange arenaer, overfor ulike grupper av befolkningen og i ulike settinger. Nasjonalt råd for fysisk aktivitet sine anbefalinger for å øke aktivitetsnivået i Norge (2016) peker på skole, arbeidsliv, by- og tettstedsutvikling og aktiv transport, friluftsliv og helse-, omsorg- og sosialtjeneste som arenaer og muligheter. Disse arenaene må tas med i Østfolds arbeid med å øke aktivitetsnivået i befolkningen. I planprosessen har vi identifisert fem innsatsområder som må fokuseres på for å nå målet om «Økt fysisk aktivitet for alle». Disse er: «Aktiv hele livet», «Varierte anlegg, områder og ferdselsårer», «Prinsipper for lokalisering, areal- og virkemiddelbruk», «Kompetanse og innovasjon», samt «Verdiskaping og fysisk aktivitet». Innenfor hvert område beskriver planen hva vi forstår med det aktuelle området, deretter presenteres delmålene («Slik vil vi ha det»). I handlingsprogrammet, kapittel 6, vises strategier og tiltak innenfor de ulike innsatsområdene. 3.1 Aktiv hele livet Det foreligger god evidens for at det kan skapes forutsetninger for et aktivt liv på lokalsamfunnsnivå ved å påvirke fysisk miljø, oppmuntre til å gå og sykle, gjennomføre tiltak i barnehage og skole, på arbeidsplasser og i helsetjenesten (Kunnskapsgrunnlaget)

118 Allsidig fysisk aktivitet er en forutsetning for god fysisk og motorisk utvikling hos barn og unge. Fysisk inaktivitet i befolkningen er i ferd med å bli vår tids største helsetrussel. Åtte av ti nordmenn er mindre fysisk aktive enn det som er anbefalt. Alt tyder på at også barn og unge er betydelig mindre fysisk aktive enn tidligere. Endret lekemønster og endret bruk av fritid, som resultat av et stort og voksende tilbud av ulike skjermaktiviteter, er sammen med økt motorisert transport viktige årsaker til dette. Foresatte har hovedansvaret for at barn og unge utfordres til fysisk aktivitet, men barnehagen og skolen må også ta sin del av ansvaret for barn og unges fysiske aktivitetsbehov. Sammen har foresatte og barnehagen/skolen ansvar for at barn og unge er i fysisk aktivitet minimum 60 minutter hver dag, gjerne mer. Fra et barn begynner i barnehagen som ettåring til det går ut av 10. klasse som 16-åring har barnet tilbrakt mer enn timer tilsammen i barnehage og skole. Skal målet for planen om økt fysisk aktivitet nås, må barnehager og skoler utnytte sitt potensiale for barn og unges helse og utvikling. Skolen er en viktig arena i nærmiljøet for både organisert idrett og egenorganisert aktivitet, i tillegg til den aktiviteten som foregår der i skoletiden. Vi må legge vekt på å utvikle arealer og anlegg i og ved skolene som bidrar til å styrke kvaliteten på fysisk aktivitet både i skoletiden og fritiden. Skolens uteareal kan ha betydning for barn og unges fysiske aktivitet gjennom hele skoledagen. Det gjennomføres i dag en rekke studier for å se på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og gode kognitive prestasjoner. Man antar at bedre skoleprestasjoner hos elever som er mer fysisk aktive har sammenheng med at eleven er i bedre fysisk form og dermed har bedre forutsetninger for læring. Helsefremmende barnehager og skoler styrker barnas fysiske og psykiske helse, gjennom å ha fokus på det sosiale og fysiske miljøet, innholdet og arbeidet, samt å ha systematisk forankring av det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Helsefremmende barnehager og skoler bidrar i tillegg til utjevning av sosial ulikhet mellom grupper i befolkningen. Det helsefremmende arbeidet i barnehagen skal bidra til trivsel og mestring, godt læringsutbytte og til å gi barna et godt grunnlag for å gjennomføre det 13-årige opplæringsløpet. Ved siden av skolen er idretten, som Norges største frivillige organisasjon for barn og unge, en svært viktig bidragsyter til aktivitet i befolkningen. Frafall fra idretten i overgangen mellom barne- og ungdomsidrett er en stor utfordring for den organiserte idretten, og det finnes årsaker både utenfor og innenfor idretten. Av årsaker utenfor idretten finner man f.eks. et økt fritidstilbud jo eldre ungdommen blir, og en ny mediesituasjon/bruk av sosiale medier og skjermaktivitet som tar mer av ungdommens oppmerksomhet. Av årsaker innenfor idretten pekes det bl.a. på økende konkurransefokus i idretten jo eldre ungdommene blir, dårligere tilgang på frivillige ledere for ungdomsgruppen, og at barn begynner med idrett i for ung alder, noe som kan forårsake at motivasjonen kan forsvinne når man kommer i ungdomsårene. Friluftsliv er en enkel og billig form for fysisk aktivitet, og tendensen er at stadig flere benytter seg av friluftsliv for mosjon og adspredelse. Særlig ser vi at ungdom er på vei tilbake inn i det tradisjonelle friluftslivet. Men friluftslivsutøveren er avhengig av kunnskap og tilgang på egnede arealer og anlegg. Det er viktig for deltagelse i friluftsliv av barn og unge får innføring i friluftsliv, og lærer om de rettigheter og plikter som følger av allemannsretten. Informasjon om dette er også en nøkkel for å nå andre grupper av befolkningen som ikke kjenner disse mulighetene. Det er derfor viktig å organisere lavterskelaktiviteter for alle som gir kunnskap og lyst til å videreutvikle sitt eget friluftsliv

119 Sosial bakgrunn, utdanningsnivå og inntekt påvirker i stor grad fysisk aktivitetsnivå og aktivitetsmønster. Generelt er yrkesaktive og høyere utdannede mest fysisk aktive. Denne forskjellen går igjen som en gradient i befolkningen. Sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler forklarer for eksempel mer enn etnisitet forskjeller i deltakelse i organisert idrett. For å lykkes med målsettingene for planen må tiltak også settes inn med fokus på de minst aktive gruppene i befolkningen. Barrierer for å delta i fysisk aktivitet kan være materielle faktorer som penger og utstyr, strukturelle faktorer som tilgang til klubber og anlegg og kulturelle faktorer som verdier og motiver. Det er antatt at en barriere for idrettsdeltagelse kan være økonomi. Tall fra SSB viser at andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt fortsetter å øke, og at barn fra innvandrerfamilier er overrepresentert i denne statistikken. I en undersøkelse som ble gjennomført av Østfold idrettskrets og Østfold idrettskrets våren 2017, svarte drøyt en tredjedel av idrettslagene i Østfold at de opplever at barn og unge faller ut av idrettslaget på grunn av økonomi. Nesten 90 % av respondentene svarte at de arbeider systematisk for å begrense kostnader i sitt idrettslag. Det er store sosiale skiller også på hva innbyggere opplever som barrierer. For å bygge ned barrierer og bidra til å gi alle like muligheter til fysisk aktivitet bør skolen legges bedre til rette for mer fysisk aktivitet. Dette kan være gjennom mer utetid i skolen, mer aktivitet i fag og generelt lengre skoledag (Kunnskapsgrunnlaget). Innsatsområde 1: Aktiv hele livet Slik vil vi ha det Alle har mulighet til fysisk aktivitet i hverdagen hele livet Alle barn og unge har lik mulighet til fysisk aktivitet Arbeidslivet og organisasjonene er innrettet slik at de bidrar til økt fysisk aktivitet Østfold ligger på landsgjennomsnittet av Norges Idrettsforbunds aktivitetstall 3.2 Varierte anlegg, områder og ferdselsårer Utformingen av det fysiske miljøet, og særlig nærmiljøet, legger i stor grad premissene for den enkelte innbyggers aktivitetsmuligheter. Godt tilrettelagte områder for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i nærområder er viktige virkemidler for å stimulere til fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Dette gjelder både nærmiljøanlegg, anlegg for idrett og anlegg og områder som stimulerer til egenorganisert aktivitet (Kunnskapsgrunnlaget). Dette må legges vekt på i planlegging, lokalisering og utforming av boområder, skoler og barnehager, møteplasser og nye anlegg og områder for aktivitet og rekreasjon. Anleggsutvikling er et konkret virkemiddel for økt fysisk aktivitet for alle. Den enkeltes mulighet til å drive med idrett og fysisk aktivitet har sammenheng med en rekke strukturelle forhold, som blant

120 annet tilgang og tilgjengelighet til anlegg (Kunnskapsgrunnlaget). Østfold har et stort etterslep på anleggsbygging for å kunne møte befolkningens behov for ordinær treningstid i idrettslagene i tillegg til å kunne tilby ledig tid til personer/grupper som ikke er deltagere i et idrettslag. I tillegg til generelt høyere byggeaktivitet for anlegg, vil også anlegg som tilrettelegger og stimulerer til aktivitet for de målgruppene som ikke oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet kunne ha stor effekt. Vi har lite kunnskap om hvilke typer anlegg som mobiliserer inaktive, og forskning på dette etterlyses. Deltakelse i idrett og fysisk aktivitet er i stor grad avhengig av tilrettelagte arealer og anlegg. For at flest mulig skal kunne delta må det være variasjon i anleggstyper, samtidig som anleggene ligger lett tilgjengelig i nærmiljøet. Det må bygges anlegg for konkurranseutøvelse samtidig som det skal legges til rette for lavterskelaktivitet og egenorganiserte aktiviteter. Mangel på idrettsanlegg og dermed treningstid i idrettsanleggene, kan være en forklaring til at østfoldinger driver mindre med organisert aktivitet enn landsgjennomsnittet. Liten kapasitet kan gi lange ventelister for organisert idrett for barn- og unge, og begrense eventuelle tilbud for voksne og eldre. Det forventes i årene som kommer flere rehabiliteringsprosesser på idrettsanlegg i Østfold, og i særlig grad på kunstgressbaner, der det er bygd hele 33 større eller mindre baner de siste 10 årene. Nærhet til friluftslivsområder er en forutsetning for praktisk friluftsliv. Dette gjelder spesielt for de yngste og de eldste. Mer enn 50 % av oss lar være, dersom vi må gå mer enn 10 minutter til et grøntområde (Kunnskapsgrunnlaget). Friluftslivet består av en rekke aktiviteter, med ulike behov for naturområder og tilrettelegging. Variasjonsmulighetene begrenses kun av den enkeltes fantasi og kunnskap. Det er derfor viktig å ha områder og anlegg tilgjengelig for ulike former for friluftsliv. Alt fra korte, belyste rundløyper i nærmiljøet til gjennomgående stier, fra godt tilrettelagte rasteplasser til villmark uten annen tilrettelegging enn et kart. Ulike interesser, ferdighetsnivåer og livsfaser har ulike behov for områder og anlegg, og det er viktig for å opprettholde interessen at alle finner områder eller anlegg tilpasset sine preferanser. I forrige friluftslivsmelding (St. meld 39 ( ) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet) ble det foreslått at alle kommuner med tettstedsnære markaområder skulle ha en markagrense og en plan for forvaltning av marka innen Også den gjeldende friluftslivsmeldingen (St. meld. 18 ( ) Natur som kilde til helse og livskvalitet) omhandler markagrenser, om enn ikke like ambisiøst: «Regjeringen vil oppfordre kommunene til å markere langsiktige utbyggingsgrenser mot markaområdene ved bruk av hensynssoner». I Østfold har Hobøl, Fredrikstad, Hvaler og deler av Sarpsborg markagrenser eller hensynssoner for friluftsliv. Regional transportplan (RTP) har målsettinger og strategier for både gange og sykling, for å bidra til å øke andelen som går eller sykler til skole, jobb og fritidsaktiviteter. En av strategiene er å skille syklister og gående, for å øke sikkerhet for begge parter. Tiltak skal i følge RTP prioriteres på strekninger med størst potensiale for økt gange og sykling, og pakker av tiltak, herunder økonomiske bidrag skal gis til kommuner som tilrettelegger for syklende og gående. Trygge veier for gående og syklende har stor betydning for å kunne velge fysisk aktiv transport som et vanlig alternativ

121 Alle anlegg skal være utformet for å ivareta universell utforming, slik at personer med nedsatt funksjonsevne også kan delta i idrett og fysisk aktivitet på egne premisser. Innsatsområde 2: Varierte anlegg, områder og ferdselsårer Slik vil vi ha det Østfold ligger på landsgjennomsnittet i anleggsdekning for idrettsanlegg Lokale idretts-, friluftslivs- og nærmiljøanlegg dekker behovet for organisert og egenorganisert fysisk aktivitet De regionalt viktige friluftsområdene er sikret som tur- og rekreasjonsområder 80 % av barn og unge går eller sykler til skolen, og % av befolkningen i byer og tettsteder sykler til jobb 3.3 Prinsipper for lokalisering, areal- og virkemiddelbruk Prinsipper for anleggsutvikling, arealdisponering og lokalisering knyttet til nybygging av anlegg er vist i kapittel 5 i denne planen. I samarbeid med organisasjonene og kommunene har Østfold fylkeskommune utarbeidet disse prinsippene, som er blitt kalt «Veivisere for anleggsutvikling, arealbruk og lokalisering», eller bare kalt «Veiviseren». Videre er det laget et sett med retningslinjer for fordeling av spillemidler til anlegg. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling er et overordnet mål i fylkesplanen og er grunnlaget for føringer, retningslinjer og oppfølging av Østfoldkommunenes planlegging. Regional planlegging skal føre Østfoldsamfunnet mot et grønt skifte. For å redusere byspredning, transportbehov og klimagassutslipp må byer og tettsteder utvikles kompakt. Dette gjelder også ved utvikling og utbedring av anlegg og arealer for fysisk aktivitet. I forbindelse med utbygging av videregående skoler (Østfold fylkeskommunes skolebruksplan) ligger det store muligheter for en rekke synergier mellom fylkeskommune, vertskommune og idretten dersom det planlegges for dette. I Plan- og bygningsloven er også oppvekstvilkår særlig påpekt i forbindelse med utbyggingsprosjekter. Både for å redusere transportbehov og for å imøtekomme flere og ulike behov for fysisk aktivitet bør ulike typer små og store anlegg samlokaliseres til såkalte aktivitetsparker (idrettsparker). Slike anlegg bør også ha en sosial arena eller møteplass for å senke terskelen for bruken. Det er kommunene og idretten som i første rekke bygger anlegg. Det bør være et tett og kunnskapsbasert samarbeid mellom aktørene som bygger anlegg. Idrettsrådene og idrettskretsen er organer som skal ha det helhetlige blikket for anleggsutviklingen i sitt område. Østfold idrettskrets sin anleggsstrategi har følgende prioritet;

122 breddeanlegg for trening som kommunene har ansvar for å bygge og drifte større regionale anlegg som følge av skolebruksplanen regionale og interkommunale anlegg og anlegg for nasjonale og internasjonale arrangement Idrettskretsens prioriteringer legges til grunn i utviklingen av anlegg i Østfold. Innsatsområde 3: Prinsipper for lokalisering, areal- og virkemiddelbruk Slik vil vi ha det Kommune- og fylkesplanleggingen benyttes aktivt til å sikre egnede områder for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Innbyggerne har lett tilgang til et mangfold av gode områder for lek, idrett og friluftsliv 3.4 Kunnskap og innovasjon Kunnskapsgrunnlaget for Østfold om idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ligger til grunn for arbeidet med planens målsettinger, strategier og tiltak. Dette kunnskapsgrunnlaget vil bli oppdatert og koordinert med helseoversikten «Oss i Østfold» (ØFK). Kunnskap om aktivitetsnivået i befolkningen er god på nasjonalt nivå, men foreløpig begrenset på regionalt nivå. Når det gjelder organisert idrett så gir aktivitetstallene til NIF en pekepinn på idrettsaktiviteten i Østfold sammenlignet med andre fylker i landet. Svakheten med aktivitetstallene som NIF opererer med er at noen, og kanskje særlig barn og unge deltar i flere idretter, noe som gjør at disse personene derfor telles flere ganger. Kunnskap om anleggsdekningen er også sammenlignbart både på lokalt- og regionalt nivå, igjennom NIF og KUD sin årlige gjennomgang av spillemiddelsøknadene (Spillemidler til idrettsanlegg 2016). Svakheten med denne er at den er avhengig av at anleggsidrettsregisteret er oppdatert og uten feilregistreringer. Modellen som brukes til å måle anleggsdekning er basert på vekting av et utvalg typer anlegg, noe som ikke gir et komplett bilde av anleggstettheten i en kommune eller et fylke. Denne svakheten reduseres i større kommuner og fylker, mens det i små kommuner med få innbyggere eller anlegg kan gi store utslag ved feilregistreringer. Kunnskap om hvilke tiltak som fører til økt fysisk aktivitet i befolkningen finnes i noen grad, men det er stadig behov for ny kompetanse. Forskning viser at helhetlig lokalmiljøutvikling, tiltak innen barnehage, skole og arbeidsliv, tilbud i regi av frivillige og private aktører, samt tilbud innen helsetjenesten er sentralt for å øke befolkningens aktivitetsnivå. I tillegg finnes mange erfaringer lokalt og regionalt fra det praktiske arbeidet som ikke er dokumentert med vitenskapelige metoder. Kunnskapen om hva som ligger bak ulikhet i deltakelse i idrett og fysisk aktivitet mellom ulike sosioøkonomiske grupper er mangelfull. For å styrke arbeidet med motivasjon, rekruttering og deltakelse må det forskes på disse forholdene

123 Tiltak og virkemidler for å øke befolkningens aktivitetsnivå bør tilpasses lokalt, basert på forskningsbasert kunnskap, lokal erfaringsbasert kunnskap og brukermedvirkning. En rekke faktorer påvirker hvor vellykket et tiltak blir: forankring, involvering, gjennomføring, oppfølging og konteksten tiltaket gjennomføres i påvirker det endelige resultatet. Klimaforandringene påvirker i særlig grad vinteraktiviteter utendørs, både ved at sesongen for tradisjonell vinteraktivitet forkortes, men også ved at aktivitet til fots eller på hjul kan forlenges. Det trengs kunnskap både om klimaendringenes virkning på vårt aktivitetsmønster og på hvordan vi kan tilpasse våre anlegg til den nye virkeligheten. Innsatsområde 4: Kunnskap og innovasjon Slik vil vi ha det Hverdagsaktivitet er en integrert del av kommunal og regional planlegging Østfold har god kompetanse innenfor idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 3.5 Verdiskaping og fysisk aktivitet Østfoldprofilerende arrangementer er et stort satsningsområde, ettersom store arrangementer kan gi økt verdiskapning gjennom god synlighet. Østfold fylkeskommune har blant annet en egen tilskuddsordning som gir støtte til arrangementer som profilerer Østfold regionalt, nasjonalt eller internasjonalt, der nettopp hensikten er å gjøre Østfold mer synlig og attraktiv. Det ligger til grunn at dette kan øke bosteds- og næringsattraktiviteten til fylket. Det er en rekke arbeidsplasser i fylket knyttet til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ved f.eks. treningssentra, idrettsorganisasjoner, produksjon og omsetning av idrett- og friluftsutstyr, drift av aktivitetsarenaer som f.eks. klatrepark, kursvirksomhet osv. Organisasjons-, arrangements- og lederopplæring innen idrett- og friluftslivsorganisasjoner er et viktig bidrag til fylkets samlede kompetanse. Idrettsmiljøet i seg selv er attraktivt og vil tiltrekke seg andre virksomheter innen helserelaterte tjenester som ser effekter av klyngedannelse, som for eksempel kan gjøre samarbeid og deling av kompetanse mellom forskjellige aktører mer oppnåelig. Treningssentrene en viktig næring i fylket, samt en viktig arena for fysisk aktivitet for mange. Særlig gjelder dette for ungdom som slutter å delta i organisert idrett, og for kvinner generelt. Idretten i Østfold består av mange aktører som utfyller hverandre for å få det dette til. Særlig gjelder dette samspillet mellom det offentlige og det frivillige, men også det private næringslivet i større utbyggingsprosjekter og ved større idrettsarrangementer. En stor del av reiselivet i Østfold er basert på natur, kulturminner, vandreleder og friluftsliv. Særlig gjelder dette reiselivet knyttet til hytter og campingplasser langs kysten og de store vassdragene. Tilrettelegging for friluftsliv i form av stier, badeplasser, fiskemuligheter og opplevelser knyttet til

124 kulturminner er svært viktig for denne delen av reiselivet. Tilsammen bidrar fysisk aktivitet til økt attraktivitet for regionen. Omfanget av idrettens frivillighet skaper også en merverdi for det norske samfunnet og er et godt bilde på idrettens nytteverdi og verdiskapning. 41 % av de som gjør frivillig arbeid i Norge gjør dette innenfor idretten. Statistisk sentralbyrå viser at det årlig legges ned frivillige årsverk i idretten. Regner vi om dette til Østfold-forhold tilsvarer dette personer som er engasjert i frivillig arbeid innenfor idretten, tilsvarende 1800 årsverk (Kulturdepartementet 2016). Innsatsområde 5: Verdiskaping og fysisk aktivitet Slik vil vi ha det Større arrangementer gir ringvirkninger og verdiskaping for Østfoldsamfunnet Muligheter til friluftsliv og fysisk aktivitet øker byenes og tettstedenes bo- og besøksattraktivitet 3.6 Avklaring av målkonflikter I et fylke med flere store utfordringer og begrensede ressurser vil det oppstå situasjoner der ulike samfunnsmål kommer i konflikt og vi må gjøre vanskelige prioriteringer. I forbindelse med fysisk aktivitet kan dette oppstå f.eks. i forbindelse med: Interkommunale anlegg, der brukergruppen er spredt utover et stort geografisk område og det er vanskelig å finne en lokalisering som ikke fører til økt bilbruk Anlegg for aktiviteter som skaper støy og støv Aktiviteter i områder med viktige kulturminner og sårbare naturtyper Næringsutvikling i og nær områder som brukes til friluftsliv Bevaring av nærfriluftsliv i fortettingsområder Naturbasert reiseliv som legger begrensinger på allmennhetens tilgang 4 Aktørene: stat, fylke, kommune, organisasjoner, næringsliv Staten, fylkene, kommunene, de frivillige organisasjonene og næringslivet har alle ansvar og oppgaver innenfor temaet fysisk aktivitet, på ulikt vis. Innenfor idretten gjelder dette i særlig grad samspillet mellom det offentlige og frivilligheten, der det offentlige har ansvar for best mulig rammer gjennom bygging av aktivitets- og idrettsanlegg, og frivilligheten har ansvar for å organisere aktivitet. På lokalt nivå er det kommuner, idrettslag og idrettsråd som arbeider sammen om konkrete prosjekter og tiltak, mens det på regionalt nivå hovedsakelig er idrettskretsen og fylkeskommunen som er samarbeidsaktørene

125 4.1 Føringer for fylkeskommunale oppgaver Fylkeskommunen er gjennom Plan- og bygningsloven pålagt å sørge for at det innenfor fylkets område utføres en løpende fylkesplanlegging som skal samordne statens, fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommunenes fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle virksomhet i fylket. Fylkeskommunen har tre hovedtyper av virkemidler for å følge opp oppgaver knyttet til idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet: Normative (samfunnsplanlegging, rådgivning og veiledning, samhandling, oppfølging av fylkesplanen mm) Juridiske (forvaltning av lovverk, herunder Kunnskapsløftet) Økonomiske (statlige midler som spillemidler og friluftslivsmidler, fylkeskommunale midler som regionale folkehelsemidler, friluftslivsmidler, miljømidler, samferdselsmidler) Fylkeskommunens arbeidsområder innenfor idrett og anlegg Det meste av fylkeskommunens ansvar innenfor idrettsfeltet handler om forvaltning av spillemiddelordningen. Spillemidler til bygging av idrettsanlegg er kanskje det viktigste virkemiddelet det offentlige har for å legge til rette for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller egenorganisert fysisk aktivitet. Østfold fylkeskommune har også en egen tilskuddsordning til interkommunale idrettsanlegg som skal stimulere kommuner til å samarbeide om bygging av idrettsanlegg med regional betydning. Østfold fylkeskommune er en regional utviklingsaktør som sammen med Østfold idrettskrets og kommunene skal skape og legge forholdene best mulig til rette for idrett og fysisk aktivitet for alle innbyggere i Østfold. Arbeidsoppgaver knyttet til dette er veiledning og kompetanseheving, deltakelse i prosjekter og forvaltning av andre tilskuddsordninger. Fylkeskommunalt ansvar innenfor friluftsliv Fylkeskommunen skal bidra i prosessen med å sikre friluftslivsområder og tilrettelegge disse, ivareta allemannsretten og bidra til å motivere og stimulere til friluftsliv. Fylkeskommunens rolle i friluftslivsarbeidet er nærmere fastlagt i friluftsloven 22. Oppgaver som fylkeskommunen skal prioritere innenfor friluftsliv: Ivareta friluftsinteressene i regional og kommunal planlegging, med særlig fokus på viktig grønnstruktur i og ved byer og tettsteder. Det skal legges stor vekt på det kommunale selvstyret, og bruk av innsigelse skal begrenses til tilfeller der kommunale planer klart er i konflikt med nasjonal politikk. Bidra til å sikre og tilrettelegge arealer for friluftslivsformål i pressområder, herunder stimulere kommunene til å fremme søknader om statlig økonomisk medvirkning til sikring av friluftslivsområder, og gi faglige vurderinger av disse søknadene. I samarbeid med kommunene, frivillige organisasjoner og andre, bidra til å stimulere fylkets innbyggere til helsefremmende og miljøvennlig friluftslivsaktivitet

126 Være pådriver overfor kommunene for å få gjennomført kartlegging og verdsetting av friluftsområder i hele fylket. Kartlegging og verdsetting skal skje i henhold til Miljødirektoratets veileder M : Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Følge opp Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder, blant annet ved å fordele tilskudd for tilrettelegging av de sikrede områdene og ha regionalt ansvar for at det utarbeides forvaltningsplaner for områdene. Følge opp Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv - Natur som kilde til helse og livskvalitet. Bidra til å gjøre kommuner og frivillige organisasjoner kjent med tilskuddsordningene på friluftslivsområdet. Fylkeskommunen har ansvar for forvaltningen av høstbare, ikke truede arter av vilt- og innlandsfisk (Innst. O. nr. 30 ( )), jf. viltloven og lakse- og innlandsfiskloven. Prioriterte oppgaver er: Utøve myndighet i samsvar med forskrifter om jakt- og fangsttider og forvaltning av hjortevilt. Gi kommuner og organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner bistand, råd og veiledning i saker om viltforvaltning. Forvalte artene av innlandsfisk som innlandsfiskeforskriften 2 tillater fiske etter. Ivareta hensynet til lokale bestander ved gjennomføring av vassdragstiltak og kultivering av innlandsfisk og i regional areal- og transportplanlegging. Integrere forvaltningen av innlandsfisk i den helhetlige vannforvaltningen, jf. vannforskriften, vannressursloven og lakse- og innlandsfiskloven. Stimulere til bruk av Hjorteviltportalen ( og sørge for at kommunene registrerer fallvilt i hjorteviltregisteret. Fylkeskommunens arbeidsoppgaver innenfor folkehelse Fylkeskommunens ansvar i folkehelsearbeidet er bl.a. forankret i Folkehelseloven, gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning, tjenesteyting og tiltak. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene og være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket. I Østfold har fylkeskommunen tatt et særlig ansvar for folkehelselovens prinsipp om «Helse i alt vi gjør», gjennom arbeidet med helsefremmende barnehager, grunnskoler og videregående skoler, der fysisk aktivitet er ett av flere viktige element, samt gjennom arbeidet med Helsefremmende lokalsamfunn, byutvikling og utjevning av sosial ulikhet. Fylkeskommunens ansvar for transportplanlegging og utvikling Fylkeskommunen har ansvaret for kollektivtrafikk og fylkesveier, inkludert gangveier og sykkelveier. Fylkeskommunen er fylkets største vegeier med ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av fylkesvegene. Den daglige utøvelsen av disse oppgavene er lagt til Statens vegvesen/sams vegadministrasjon

127 Fylkeskommunene har i hovedsak ansvaret for all lokal kollektivtransport, med unntak av jernbanen og infrastruktur på riksveg og kommunal veg. Ansvaret til fylkeskommunene omfatter planlegging og drift, men også investeringer i fylkeskommunal infrastruktur som fylkesveger og lokale baneløsninger. Fylkeskommunen tildeler dessuten løyve til ekspressbussruter, og har ansvar for skoletransport og annen tilrettelagt transport (TT-transport). Byområdene vokser og antall reiser som skal avvikles daglig øker kraftig. God måloppnåelse i byområdene forutsetter en omfattende satsing og godt samarbeid mellom staten, kommuner, fylkeskommuner og på tvers av sektorer. Det økte transportbehovet skal møtes med økte bevilgninger til veg, jernbane, gang- og sykkelveg, store statlige bidrag til kollektivtrafikken i de største byene og et mer strategisk samarbeid med kommunene gjennom byvekstavtaler og bypakker. I Østfold er Nedre Glomma aktuell for byvekstavtale. I andre byområder er det aktuelt med bypakker; samarbeidsavtalen for areal- og transportutvikling i Mosseregionen har mål om en helhetlig bypakke. Fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring Østfold fylkeskommune er skoleeier og -driver av 11 videregående skoler og Skjeberg folkehøyskole. Alle elever skal ha to timer kroppsøving hver uke, formålet i kroppsøvingsfaget er bl.a. bevegelsesglede og få kunnskap og erfaring med fysisk aktivitet slik at man velger å fortsette med fysisk aktivitet også etter skolegangen. Det er spesielt viktig for elever på yrkesfag, som forbereder seg til et praktisk yrke, å ha god fysisk form, samt å kunne grunnleggende prinsipper for gode arbeidsstillinger. For å imøtekomme behov for fysisk aktivitet i skoletiden må skolebyggene tilpasses til aktivitetene. Videre må fagplaner og fagkompetanse hos de som jobber i skolen tilpasses slik at de kan legge til rette for å skape bevegelsesglede og livslang motivasjon for fysisk aktivitet. Fylkeskommunens ansvar som anleggseier og eiendomsforvalter Østfold fylkeskommune eier og forvalter 11 skolebygg, og en rekke andre eiendommer. fylkeskommunen har også noe ubebygd eiendom ved Kalnes videregående skole. Dette gir fylkeskommunen noen muligheter til å stimulere til fysisk aktivitet, gjennom å: Sørge for at så mange som mulig av våre bygg er åpne for aktivitet også på kveldstid, og at vi har gratis utleie av lokaler for barn og unge. Utforme nye og renoverte bygninger og uteområder slik at de stimulerer til fysisk aktivitet og flerbruk. Lokalisere nye bygg i samsvar med «Veiviseren». Bevare viktige friluftsområder Østfold fylkeskommune skolebruksplan sier at man skal legge til rette for samlokalisering, sambruk og flerbruk både internt i skolen og mellom skolen og andre virksomheter. Videre er det en ambisjon i skolebruksplanen å bidra til en positiv stedsutvikling og legges til rette for å bedre lokalsamfunnets muligheter til kulturelle aktiviteter og opplevelser

128 4.2 Føringer for kommunene Kommunene er tilsammen den største og viktigste offentlige aktøren når det gjelder idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Når regionale og kommunale planer har felles mål og prioriteringer vil begge få større gjennomslagskraft. Regionale planer skal være retningsgivende for kommunal planlegging og virksomhet (PBL 8.2). I praksis betyr dette at: Når fysisk aktivitet skal behandles i kommuneplanenes samfunns- og arealdeler og i relevante kommunedelplaner skal «Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet» gi føringer for innholdet, og planer vil bli vurdert i forhold til denne i høringsprosesser. Prosjekter og tiltak kommunene gjennomfører på området må være i samsvar med mål og prioriteringer i «Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet» for å motta fylkeskommunal støtte. Ved behandling av reguleringsplaner som berører fysisk aktivitet vil «Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet» være en del av vurderingsgrunnlaget for tiltaket. Det er en gjensidig forpliktelse mellom kommunene, fylkeskommunen og andre samfunnsaktører til å delta i samarbeid om prioriterte mål og tiltak i den regionale planen. Det kommunale bidraget til idrett er 2,5 ganger det statlige bidraget (som også er inkludert spillemidler som fylkeskommunene forvalter). Dette betyr at kommunene har større innflytelse på idrettsaktivitet enn fylkeskommunen har, selv om fylkeskommunen har ansvaret for overordnet plan og forvaltning av spillemidler. Det betydelige kommunale bidraget bør synliggjøres i kommunale planer om idrett. 4.3 Føringer for interesseorganisasjoner og næringslivet Regionale planer er ikke begrenset til offentlig virksomhet. Samarbeid med interesseorganisasjoner, frivillige og næringslivet er også helt nødvendig for å nå felles mål. Slikt samarbeid bør komme i stand gjennom arrangement, aksjoner og prosjekter som har til hensikt å fremme fysisk aktivitet. Fylkeskommunen bør spille en koordinerende rolle i dette samarbeidet. Medlemsorganisasjonene i idretten og friluftslivet er de største frivillige organisasjonene i Østfold, og fylkeskommunen er avhengig av et tett og godt samarbeid med disse organisasjonene for å skape resultater. Frivillige organisasjoner har et stort bidrag til samfunnet gjennom omfattende frivillig innsats som skaper egenverdi for den enkelte, så vel som nytteverdi for samfunnet. Frivillige organisasjoner er også en viktig arena for læring og utvikling av kompetanse, og i idrettslagene handler frivilligheten om å ta en deltagerrolle, der enhver bidragsyter er med på å skape tilbud til felleskapet. Idrettens egengenererte inntekter til idrettsaktivitet og anlegg er 3,5 ganger større enn det statlige bidraget

129 Næringslivet er viktige bidragsytere til fysisk aktivitet som arbeidsgiver, sponsor, tilrettelegger, samarbeidspartner i prosjekter, som arrangør og som tilbyder av produkter, tjenester og aktiviteter for idretten og friluftslivet. Regional plan for fysisk aktivitet gir føringer for næringslivet gjennom: Hvilke prosjekter og arrangementer det er aktuelt å samarbeide om, og som kan få offentlig regional medfinansiering. Omfang av og type anlegg for fysisk aktivitet som skal bygges, og som bygg- og anleggsbransjen påvirkes av. Tilbud og prosjekter som påvirker arbeidstakeres helse og muligheter til fysisk aktivitet Tilrettelegging for naturbasert reiseliv og opplevelsesnæring Synergieffekter ved lokalisering av anlegg 5 Retningslinjer for anleggsutvikling, arealbruk og lokalisering Av de økonomiske virkemidlene som det offentlige rår over er statlige spillemidler (tippemidler) de desidert største i volum. Det er derfor nødvendig at disse gis spesiell oppmerksomhet. I samarbeid med aktørene er det utviklet et sett med retningslinjer for kommuner, organisasjoner og andre som skal planlegge, utvikle og søke støtte til anlegg. Denne er kalt «Veivisere for anleggsutvikling, arealbruk og lokalisering», eller i kortform «Veiviseren». Videre er det laget et sett med retningslinjer for fylkeskommunens arbeid med fordeling av spillemidler, kalt «Regionale kriterier». «Veiviseren» bygger på prinsipper om arealeffektivitet, transporteffektivitet, brukseffektivitet, miljø og utjevning av sosial ulikhet mellom grupper i befolkningen. «Veiviseren» bør benyttes som en veileder og arbeidsdokument. Veivisere for anleggsutvikling, arealbruk og lokalisering: Anlegg lokaliseres etter en behovs- og helhetsvurdering, i samarbeid mellom kommunen, organisasjoner og lokalmiljøet. Aktivitetsområder skal alltid være vurdert tilrettelagt for flere ulike typer aktiviteter. Sambruk og samlokalisering med skoler og eksisterende anlegg skal alltid vurderes. Arealer for bevegelsesglede for barn og unge i nærmiljø og skoler prioriteres. Tilstreb universelt utformede og godt tilrettelagte utendørs og innendørs områder og anlegg i og rundt byer og tettsteder. Anlegg skal være miljøvennlig og energieffektive, samtidig som et godt innemiljø ivaretas. Utvikle aktivitetsområder/-anlegg som oppleves som engasjerende og inviterende med lav terskel for deltakelse i trygge omgivelser. Prioriter løsninger som gir korte gang- og sykkelavstander og effektiv samordning mellom miljøvennlige transportvalg, og tilstreb at friluftsområder og utfartsområder med stor bruk har kollektivdekning samt parkeringsmuligheter for sykkel og bil

130 Ivareta allemannsretten i utmark, samt sikre grønne strukturer med varierte naturkvaliteter og arealer egnet for naturopplevelser, idrett og fysisk aktivitet i byer og tettsteder. For å sikre en forutsigbar og rettferdig behandling av søknader om spillemidler er det utviklet et sett med regionale kriterier for fordeling av spillemidler. Dette er retningslinjer for de som skal fordele støtte til anlegg. Regionale kriterier legges til grunn for fordeling av spillemidler i Østfold. Kriteriene bygger på «Veiviseren» (over) og Kulturdepartementets bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det er ingen prioriteringsrekkefølge mellom kriteriene. Regionale kriterier for fordeling av spillemidler: Interkommunale anlegg skal prioriteres ved fordeling av den årlige spillemiddelrammen. Nærmiljøanlegg og friluftslivsanlegg prioriteres med minimum 15 % av den årlige spillemiddelrammen. Kommunenes vedtatte prioritering følges som hovedregel ved tildeling. Kommunenes samlede godkjente søknadssum vektlegges ved tildeling. Det er laget særskilte retningslinjer for fordeling av Østfold fylkeskommunes egne midler, som f.eks. friluftslivsmidler og folkehelsemidler. 6 Handlingsprogram for økt fysisk aktivitet Hovedmål for planen «Østfold i bevegelse» er «Økt fysisk aktivitet for alle». Med dette forstår vi: Alle i Østfold skal oppleve glede, mestring og trivsel ved å være i fysisk aktivitet. Befolkningen i Østfold skal ha mulighet til å delta i idrett og treningsaktivitet ut fra egne ønsker og forutsetninger. Folk i Østfold har tilgang til natur og nærmiljø til rekreasjon, opplevelse og utfordrende aktivitet. Innsatsområder med delmål («Slik vil vi ha det») ble presentert i avsnitt 3. Nedenfor vises handlingsprogrammet for økt fysisk aktivitet i Østfold for den første fire-årsperioden ( ), med forslag til oppstartsår og ansvar for gjennomføring. Mange tiltak er allerede i gang og videreføres. Disse er beskrevet som «kontinuerlig» (pågår hele tiden) eller «årlig» (gjennomføres hvert år). Tiltakene i handlingsprogrammet må til enhver tid finansieres gjennom årlige økonomiplaner og budsjett

131 Innsatsområdet «Aktiv hele livet» Slik vil vi ha det (delmål) Alle har mulighet til fysisk aktivitet i hverdagen hele livet Alle barn og unge har lik mulighet til fysisk aktivitet Arbeidslivet og organisasjonene er innrettet slik at de bidrar til økt fysisk aktivitet Østfold ligger på landsgjennomsnittet av Norges Idrettsforbunds aktivitetstall I Østfold vil vi (strategier) skape kultur for fysisk aktivitet styrke idretten med fokus på rekruttering, inkludering og å redusere frafall ha mulighet til å utøve mange ulike former for friluftsliv i nærmiljøet, hele året tilrettelegge barnehager og skoler for bevegelsesglede og fysisk aktivitet tilrettelegge byer og tettsteder for gange og sykling Tiltak Hovedansvar Samarbeidspartnere Oppstart Ha gode møteplasser for informasjonsutveksling og idémyldring på regionalt nivå, og informere på mange plattformer om mulighetene for idrett og friluftsliv Fylkeskommunen Kommuner, organisasjoner, næringsliv, NAV 2018 Etablere samarbeidsavtaler mellom det offentlige og frivillige organisasjoner for å sikre god medvirkning i kommunale saker som gjelder idrett og friluftsliv Kommuner, fylkeskommunen FNF, idrettskrets, idrettsråd 2018 Sikre finansieringsordninger for gode aktivitetstiltak i regi av frivillige organisasjoner Kommuner og fylkeskommunen Organisasjoner, nasjonale myndigheter Kontinuerlig Etablere en funksjon for en idretts-, friluftslivsnaturveilednings- og/eller fysisk-aktivitetskoordinator Fylkeskommunen, kommuner 2019 Prioritere anlegg for naturopplevelse, bevegelsesglede og fysisk aktivitet i tilknytning til barnehager og skoler Fylkeskommunen og kommuner Østfold idrettskrets, regionale friluftslivsorganisasjoner 2018 Samarbeide med Olympiatoppen øst for å utvikle kompetente treningsmiljøer i lokallagene Østfold idrettskrets Idrettslagene, kommuner, fylkeskommune 2018 Prioritere aktivitetstilbud og anlegg for inaktive, for nye idretter og for grupper som ikke har anlegg tilpasset sine behov Fylkeskommunen Kommuner, organisasjoner

132 Tilrettelegge for basisferdigheter i idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i barnehage og skole Fylkeskommunen, kommuner Kontinuerlig Videreutvikle og synliggjøre Turkart Østfold som plattform for gode turopplevelser Fylkeskommunen Kommunene, organisasjoner 2018 Skoler og barnehager legger til rette for minst en time fysisk aktivitet daglig Fylkeskommunen, kommuner 2018 Utvikle tiltak som bidrar til redusert ulikhet i fysisk aktivitet; Utstyrssentraler for idrett og friluftsliv, gratis treningstid i offentlig eide anlegg, forsterke arbeidet med fysisk aktivitet for mennesker som står utenfor arbeidslivet Kommunene, fylkeskommunen Østfold idrettskrets, organisasjoner og næringsliv 2018 Prioritere traseer for sykkel og gange som gjør dette til de mest effektive transportformene i nærmiljøet, og sikre grønne forbindelseslinjer fra by- og boområder til natur og friluftsområder Kommuner, fylkeskommunen Statens vegvesen Kontinuerlig Varierte anlegg, områder og ferdselsårer Slik vil vi ha det (delmål) Østfold ligger på landsgjennomsnittet i anleggsdekning for idrettsanlegg Lokale idretts-, friluftslivs- og nærmiljøanlegg dekker behovet for organisert og egenorganisert fysisk aktivitet De regionalt viktige friluftsområdene er sikret som tur- og rekreasjonsområder 80 % av barn og unge går eller sykler til skolen, og % av befolkningen i byer og tettsteder sykler til jobb I Østfold vil vi (strategier) øke anleggsdekningen for idrettsanlegg benytte «Veiviseren» (kap 5) i all veiledning, planlegging og prioritering av anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet sørge for at alle har tilgang til et helårs friluftsområde nær der de bor bidra til god tilgang til jakt og fiske tilrettelegge for sammenhengende nett for gange og sykling for reiser til arbeid, skole og fritidsaktivitet

133 Tiltak Hovedansvar Samarbeidspartnere Oppstart Anlegg som imøtekommer nasjonale og internasjonale krav prioriteres Fylkeskommunen, kommunene Organisasjoner Kontinuerlig Videreføre tilskuddsordningen «Stimuleringsmidler til interkommunale idrettsanlegg» Fylkeskommunen 2018 Prioritere anleggstyper som det er underdekning på i fylket, som f.eks. svømmeanlegg Samarbeide med grunneiere om best mulig tilrettelegging av tur- og rekreasjonsområder Fylkeskommunen, Østfold idrettskrets Fylkeskommunen, kommuner, organisasjoner Grunneiere 2018 Kontinuerlig Lage eksempelsamling om nærmiljøanlegg og mindre anlegg for friluftsliv for søkere av spillemidler Fylkeskommunen 2019 Utvikle alternative innfyllingsmaterialer for kunstgressbaner eller innfyllingsfrie baner Fylkeskommunen, kommuner Kontinuerlig Prioritere nærmiljøanlegg for flerbruk og friluftsliv i nærheten av skoler og barns oppvekstområder Fylkeskommunen, kommunene Kontinuerlig Identifisere og utvikle regionalt viktige friluftsområder og ferdselsårer og vurdere statlig sikring av områder og ferdselsårer med stor bruksverdi for befolkningen Fylkeskommunen, kommunene Organisasjoner Årlig Skilte, merke og lyssette stier og veier fra sentrum og trafikknutepunkter til friluftslivsområder og idrettsanlegg Kommuner, fylkeskommune Organisasjoner, næringsliv Årlig Fremme bærekraftig jakt og fiske som viktige deler av friluftslivspolitikken Fylkeskommunen, kommuner, organisasjoner Kontinuerlig Skille tilbud for syklister og gående, der potensialet for antall syklister er høyest og det er mange gående på samme areal Fylkeskommunen, Statens vegvesen, kommuner 2018 Vurdere enklere løsninger for syklister på bakgrunn av framkommelighet for syklister og trafikksikkerhet Fylkeskommunen 2018 Kartlegge «missing links» på gangveier og sykkelveier, tilknyttet skoleveier og arbeidsveier Kommuner og fylkeskommunen Statens vegvesen,

134 Prinsipper for lokalisering, areal- og virkemiddelbruk Slik vil vi ha det (delmål) Kommune- og fylkesplanleggingen benyttes aktivt til å sikre egnede områder for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Innbyggerne har lett tilgang til et mangfold av gode områder for lek, idrett og friluftsliv I Østfold vil vi (strategier) benytte «Veiviseren» og «Regionale kriterier for tildeling av spillemidler» (kap 5) benytte regionale kriterier i andre tilskuddsordninger ta vare på og tilgjengeliggjøre regionale friluftsområder skape gode parker, byrom og boområder som oppmuntrer til fysisk aktivitet sikre god balanse mellom bruk og vern av kulturminne- og naturområder Tiltak Hovedansvar Samarbeidspartnere Oppstart Lokalisere anlegg og områder for fysisk aktivitet nær skoler, sentrum og boområder og som er tilknyttet eksisterende struktur for kollektiv, sykkel og gange Fylkeskommunen Kontinuerlig Samarbeide på tvers av kommunegrenser om interkommunale anlegg. Fylkeskommunen Kommuner, organisasjoner Kontinuerlig Nasjonale og regionale publikumsrettede anlegg lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering Fylkeskommunen, nasjonale myndigheter Kommunene Kontinuerlig Involvere barn og unge ved rullering av kommunale planer, og ved planlegging av anlegg ved skoler og i barns oppvekstområder Kommunene Fylkeskommunen Kontinuerlig Kartlegge og verdsette alle friluftslivsområdene i kommunene, og lage sti- og løypeplaner i alle kommuner Kommunene, fylkeskommunen Nasjonale myndigheter, organisasjoner 2019 Sikre svært viktige friluftsområder for ettertiden ved oppkjøp eller servituttavtaler Kommunene Fylkeskommunen, nasjonale myndigheter, organisasjoner Kontinuerlig Utarbeide forvaltningsplaner for de regionale friluftslivsområdene Fylkeskommunen 2019 Sikre tilgang til hav, innsjø og elv, gjennom transportplanlegging og arealplanlegging for strandsoner Kommunene, fylkeskommunen Kontinuerlig

135 Benytte områder med tilrettelagte kulturminner til fysisk aktivitet og undervisning Kommuner, fylkeskommunen Organisasjoner 2018 Planlegge for tilstrekkelige og mangfoldige lekeog uteoppholdsarealer av høy kvalitet i sentrumsområder gjennom bruk av utbyggingsavtaler, rekkefølgebestemmelser og helhetlige planer Fylkeskommunen, kommuner Næringslivet Kontinuerlig Evaluere «Veiviseren» og «Regionale kriterier for tildeling av spillemidler» etter to års bruk Fylkeskommunen Kommunene og organisasjonene 2020 Kunnskap og innovasjon Slik vil vi ha det (delmål) Hverdagsaktivitet er en integrert del av kommunal og regional planlegging Østfold har god kompetanse innenfor idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Arbeidslivet og organisasjonene er innrettet slik at de bidrar til økt fysisk aktivitet I Østfold vil vi (strategier) forankre hverdagsaktivitet i kommuneplaner, kommunedelplaner og regionale planer bygge god kompetanse og kapasitet i kommunene og idrettslagene på spillemiddelordningen bidra til at ansatte i barnehage og skole har kunnskap og ferdigheter til å legge til rette for variert fysisk aktivitet bidra til økt kompetanse hos tillitsvalgte og ledere innenfor idrett og friluftsorganisasjoner at gode klima- og miljøegenskaper skal etterspørres i bygg, produkter, tjenester og arrangement Tiltak Hovedansvar Samarbeidspartnere Oppstart Utvikle kunnskap om hvilke typer tiltak som gir mest effekt på fysisk aktivitet for ulike grupper Fylkeskommunen Kommuner, organisasjoner 2018 Kartlegge faktisk behov for idrettsanlegg Fylkeskommunen, organisasjoner 2019 Videreutvikle undersøkelser blant organisasjoner og befolkningen om barrierer mot deltagelse i fysisk aktivitet Fylkeskommunen, organisasjoner 2019 Gjennomføre kompetanseheving om spillemiddelordningen for kommunalt ansatte og for frivillige organisasjoner Fylkeskommunen Akershus fylkeskommune, kommunene Årlig Utrede mulighetene for «årets idrettstalent» Fylkeskommunen

136 Støtte regionalt toppidrettssenter Fylkeskommunen Årlig Etterspørre gode klimaløsninger i materialer og bygningsmasse ved nybygging av anlegg Fylkeskommunen, kommunene Kontinuerlig Prioritere gjenbruk, gjenvinning og miljøvennlig ressursutnyttelse på arrangementer Alle Kontinuerlig Informere bredt om allemannsretten Fylkeskommunen, kommuner Organisasjoner, Kontinuerlig Tilby kompetanseheving for ansatte i barnehager og skoler til å integrere uterommet og friluftsliv i undervisning og annet arbeid Fylkeskommunen, kommunene Østfoldhelsa, organisasjoner Kontinuerlig Tilby kompetanseheving i interessebasert kroppsøving, aktivitetsbasert læring og friluftsliv i skolen for lærere i grunnskole og videregående skole Kommuner og fylkeskommunene Høgskolen i Østfold, organisasjoner Årlig Utarbeide kunnskap om sammenhenger mellom fysisk aktivitet, folkehelse, sosiale ulikheter og læringsresultater og konsekvenser for praksis i undervisningen Fylkeskommunen Kommuner 2019 Utvikle tiltaksveiledere som bidrar til økt gange og sykling Fylkeskommunen, Statens vegvesen Kommuner, organisasjoner, Trygg trafikk, sykkelbyene 2018 Utvikle et sett med indikatorer med tilhørende ambisjonsnivå for å kunne følge med på utviklingen i arbeidet med tiltak og måloppnåelse Fylkeskommunen

137 Verdiskaping og fysisk aktivitet Slik vil vi ha det (delmål) Større arrangementer gir ringvirkninger og verdiskaping for Østfoldsamfunnet Muligheter til friluftsliv og fysisk aktivitet øker byenes og tettstedenes bo- og besøksattraktivitet I Østfold vil vi (strategier) satse på Østfoldprofilerende arrangementer og aktivitetsbasert næring tilrettelegge for opplevelser knyttet til natur og kulturminner tilrettelegge for Grønt reiseliv Tiltak Hovedansvar Samarbeidspartnere Oppstart Støtte større arrangementer som profilerer Østfold Fylkeskommunen, kommuner Kontinuerlig Utvikle arrangementskompetanse som gjør at flere store arrangementer legges til fylket Organisasjoner, fylkeskommunen Kontinuerlig Profilere Østfold som et godt valg for aktive innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kontinuerlig Tilrettelegge attraksjoner og infrastruktur for satsing på friluftsliv i reiselivet Kommuner, fylkeskommunen Organisasjoner, næringslivet Kontinuerlig Videreutvikle satsing på sykkelturisme i Østfold Næringslivet, kommuner Fylkeskommunen Kontinuerlig Markedsføre Østfolds ville og vennlige natur som destinasjon Kontinuerlig Stimulere kompetansemiljø og klyngedannelser innenfor idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kommuner, næringsliv Fylkeskommunen Kontinuerlig 7 Litteratur (kommer)

138 Kunnskapsgrunnlag til Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

139 Innhold Innledning... 3 Om befolkningsutviklingen framover... 4 Fysisk aktivitet... 4 Hvor aktive er vi i Østfold?... 5 Aktivitet på kommunenivå Om fysisk aktivitet fra Østfold helseprofil Idrettsaktivitet i Østfold Friluftslivsaktivitet i Østfold Funn fra levekårsundersøkelsen i Barn og unges deltakelse i frilufts- og idrettsaktiviteter. Nasjonale tall Ungdom og idrett: funn fra Ungdataundersøkelsen 2017, nasjonale tall Voksnes hverdagsaktivitet og reisevaner Områder og anlegg for hverdagsaktivitet Områder og anlegg for friluftsliv Områder og anlegg for idrett Oppsummert om tilgang til anlegg og konsekvenser for aktivitet Spillemidler Innvandrere og fysisk aktivitet Økonomi Inntektssystemet Oppsummert om økonomi Barrierer for deltagelse Tilgang til idrettsanlegg som barriere Økonomi som barriere Sosioøkonomisk status som barriere Kilder

140 Innledning Planprogram for rullering av Regional plan for fysisk aktivitet beskriver følgende behov for kunnskap: Fylkesplanens statusbeskrivelse for Østfoldsamfunnet er på et overordnet nivå. For å kunne være mer presise innenfor temaene folkehelse, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv trengs ytterligere statistikk og oversikt innenfor innsatsområdene skole, arbeidsliv, by- og tettstedsutvikling og aktiv transport, fritid, idrett og friluftsliv. Det er grunn til å tro at de nasjonale dataene for aktivitetsnivå og aktivitetsmønster i befolkningen også er aktuelle for Østfolds befolkning. Det er imidlertid interessant å se på disse dataene på Østfold-nivå i planarbeidet, dersom slike tall finnes. Videre trengs en sammenstilling og oversikt over arealer og anlegg for idrett, friluftsliv, aktiv skoledag og aktiv transport i Østfold. Identifiserte kartleggingsbehov er: Aktivitetsmønster og aktivitetsnivå i ulike alders- og sosiale grupper. Udekket behov for tid i idrettsanleggene. Områder og anlegg for hverdagsaktivitet, herunder gang- og sykkelveier, barnehager og skoler og fritidsarenaer. Områder og anlegg for friluftsliv. Områder og anlegg for idrett. Økonomisk oversikt over hva samfunnet bruker på ulike anlegg. Basert på dette har Østfold fylkeskommune utarbeidet dette kunnskapsgrunnlaget. Rapporten samler tilgjengelig statistikk på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Sentrale datakilder for dette dokumentet har vært Helsedirektoratets kartlegginger for fysisk aktivitetsnivå, Natur- og miljøbarometeret (TNS-Gallup), SSBs levekårsundersøkelse, den nasjonale reisevaneundersøkelsen (TØI), Norsk idrettsindeks Resultater for Østfold (Telemarksforskning), Ungdata (NOVA), Østfold helseprofil (HEPRO) og Østfold fylkeskommunes spørreundersøkelse blant fylkets idrettslag i I noen tilfeller har vi valgt å fremstille data fra alle landets fylker, mens i andre tilfeller sammenligner vi Østfold med Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark, i tillegg til gjennomsnittet for landet. Dette er fylker som sammen med Østfold, utgjør «Østlandet ellers» i SSB sin statistikk, dvs. Østlandet uten Akershus og Oslo. Utvalget av fylker er basert på de som er tenkt å være mest mulig like Østfold og dermed mest relevante sammenligningsfylker. Akershus og Oslo har andre geografiske og demografiske kjennetegn som f.eks. høyere befolkningstetthet, høy grad av attraktivitet og tilflytting, mer utbygd kollektivtrafikk og mindre tilgang til parkeringsplasser. I Norsk idrettsindeks som er en oversikt over idrettsaktivitet og idrettsanlegg i Norge på lokalt nivå blir Østfold sammenlignet med landsgjennomsnittet og fire utvalgte fylker som er sammenlignbare med hensyn til blant annet innbyggertall, sentralitet og naturgitte forutsetninger for å drive idrett. Fylker er i denne rapporten valgt ut av Telemarksforskning i 3 140

141 samråd med Østfold fylkeskommune og omfatter: Vestfold, Nord- Trøndelag, Buskerud og Akershus. Om befolkningsutviklingen framover Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet gjelder for perioden 2018 til Figur 1 viser forventet befolkningsvekst i ulike aldersgrupper i planperioden. Den største veksten forventes blant de over 67 år. 35,0 Forventet vekst i for fem aldersgrupper 30,0 29,1 25,0 20,0 15,0 10,0 9,8 9,0 5,0 4,7 4,3 0,0 0-5 åringer 6-15 år år åringer 67+ åringer -5,0 Haldenregionen Nedre Glommaregionen Mosseregionen Indre Østfold regionen Hele Østfold Figur 1. Befolkningsvekst. Kilde: Østfold Analyse Fysisk aktivitet I dette kapittelet beskrives det generelle aktivitetsnivået i befolkningen og hvordan Østfold ligger i forhold til nasjonale anbefalinger og sammenlignet med andre fylker. Fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling. Det foreligger overbevisende dokumentasjon om en rekke helsegevinster ved regelmessig fysisk aktivitet i alle aldersgrupper. All bevegelse er positiv

142 Hverdagsaktivitet slik som hus- og hagearbeid, trappegang, aktiv transport og regelmessige pauser i løpet av skole- og arbeidsdagen, er viktig for å redusere stillesitting og øke aktiviteten (Helsedirektoratet). Fysisk aktivitet forebygger blant annet type 2 diabetes, hjerte-karsykdommer, muskelskjelettplager og enkelte former for kreft. Jevnlig fysisk aktivitet kan også gi bedre psykisk helse. Voksne og eldre anbefales å være i fysisk aktivitet i minst 30 minutter daglig, mens barn og unge anbefales minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Det er stor variasjon mellom ulike aldersgrupper når det gjelder i hvor stor grad de oppnår anbefalt aktivitetsnivå. Om lag en av fem voksne når opp til minimumsanbefaling med minst 30 minutter fysisk aktivitet per dag i gjennomsnitt. Eldre er en heterogen gruppe og det er store forskjeller i aktivitetsnivået mellom ulike grupper eldre med ulikt funksjonsnivå. I aldersgruppen over 65 år oppfyller 34 prosent av kvinnene og 29 prosent av mennene anbefalingene. I aldersgruppen år var de vanligste aktivitetene blant dem som har vært fysisk aktive siste året raske turer, skiturer, jogging og svømming. I aldersgruppen over 65 år er det 15 prosent som oppfyller anbefalingene om muskelstyrkende aktivitet. Andelen av dagen som brukes i ro er uforandret blant eldre fra til Det finnes ingen data om andelen eldre som oppfyller anbefalingene relatert til fallforebygging (Helsedirektoratet). Den nasjonale kartleggingen i 2014/2015 fant ingen kjønnsforskjeller i totalt fysisk aktivitetsnivå (all registrert bevegelse delt på antall minutter måleren har vært i bruk) blant de yngste og eldste deltakerne, men i aldersgruppen hadde menn et noe høyere gjennomsnittlig totalt aktivitetsnivå enn kvinner. Aktivitetsnivået var stabilt i alle aldersgrupper, men lavere hos eldre (65+) hvor man ser et tydelig fall etter fylte 75 år. Overvekt og fedme er i ferd med å bli et stort helseproblem i de fleste land, også i Norge. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Fysisk aktivitet er av særlig betydning i forebygging av overvekt og fedme (Norgeshelsa). Deltakelse i idrett og fysisk aktivitet er i stor grad avhengig av tilrettelagte arealer og anlegg. For at flest mulig skal kunne delta må det være variasjon i anleggstyper, samtidig som anleggene ligger lett tilgjengelig i nærmiljøet. Det trengs anlegg som dekker idrettens behov for konkurranseanlegg samtidig som det er viktig å ivareta og legge til rette for anlegg for lavterskelaktivitet og egenorganiserte aktiviteter nært der folk bor. Hvor aktive er vi i Østfold? Befolkningen mellom 16 og 79 år i Østfold er noe mindre aktive på fritiden enn befolkningen i de fleste andre fylkene i landet, men forskjellene er små

143 Andel som er fysisk aktive på fritiden slik at de blir svette og andpustne mer enn 2,5 time på uke (2015). Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Buskerud Nordland Telemark Vestfold Nord-Trøndelag Hordaland Rogaland Oslo Troms Hele landet Vest-Agder Oppland Akershus Finnmark Aust-Agder Østfold Hedmark Figur 2 a. Andel som oppgir at de vanligvis ufører fysisk aktivitet på fritiden slik at de blir svette og andpustne mer enn 2,5 time på uke, Kilde: Norgeshelsa.no 28 % av østfoldingene oppgir å være aktive under en time om dagen, mens landssnittet er 26 %, ifølge figur 2b. I Sogn og Fjordane er det kun 19 % som oppgir at de er aktive under en time om dagen

144 Hedmark 33 Rogaland Vest-Agder Østfold 28 Akershus 27 Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hordaland Telemark Oslo hele landet Troms Vestfold Buskerud 22 Aust-Agder Oppland Sogn og Fjordane Figur 2 b. Fysisk aktive under en time per uke år Kilde: Norgeshelsa 2016, Andelen i aldersgruppen år som er fysisk aktive under en time per uke er altså litt høyere i Østfold enn hva som er gjennomsnittet for landet. Det er også en noe mindre andel som er aktive 3 timer eller mer i Østfold, sammenlignet med landssnittet (se figur 3). Aktivitetsnivået er målt som andelen som oppgir at de ufører fysisk aktivitet slik at de blir svette og andpustne 1) under 1 time per uke, 2) 1-2 timer per uke og 3) 3 timer eller mer per uke de siste 12 månedene

145 Prosent Prosent Hele landet Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark under én time per uke 1-3 timer per uke 3 timer i uka eller mer Figur 3. Fysisk aktivitetsnivå, Østfold sammenlignet med Østlandet ellers og landsgjennomsnittet år Kilde: Norgeshelsa 2016, Andelen unge som er fysisk inaktive er også noe høyere i Østfold enn landssnittet, med 2 prosentpoengs forskjell. Figur 4 viser en oversikt over andelen som oppgir å være lite fysisk aktive i aldersgruppen år etter fylke , ,1 11,3 11,6 11,6 11, ,3 12,4 12,6 12,8 12,9 12,9 12,9 13,2 14,5 14,9 15,4 15,7 Figur 4. Andel unge som er fysisk inaktive år Kilde: Norgeshelsa I tråd med dette har Østfold den klart største andelen som oppgir at de aldri mosjonerer i landet, og dette gjelder både blant menn og kvinner, se figur 5. Det er relativt store variasjoner mellom fylkene. Sogn og Fjordane og Oppland har den laveste andelen med personer som oppgir at de aldri mosjonerer

146 Finnmark - Finnmárku Troms - Romsa Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Hele landet Kvinner Menn Figur 5. Andel kvinner og menn som oppgir at de aldri mosjonerer, 16 år og oppover, etter fylke Kilde: SSB Levekårsundersøkelsen, publisert 2016, Spesielt menn i Østfold kommer dårlig ut, med en andel på hele 28 % som sier at de aldri mosjonerer, sammenlignet med 17 % som er gjennomsnittstallet for hele landet, se figur 6. Det er også langt mer vanlig for kvinner i Østfold å oppgi at de aldri mosjonerer enn det som er landssnittet, 21 % sammenlignet med 14 %

147 Menn Kvinner Menn Kvinner Hele landet Østfold Figur 6. Andel personer som oppgir at de aldri mosjonerer, etter kjønn. Østfold og hele landet. 16 år og oppover Kilde: SSB Levekårsundersøkelsen, publisert 2016, Østfold ligger også litt under landssnittet når det gjelder å sykle eller gå til og fra jobben, se figur % av alle oppgir at de går til jobben en halv time eller mer, sammenlignet med 26 % i Østfold. 6 % av alle oppgir at de sykler en halvtime eller mer en typisk hverdag mot 4 prosent av østfoldingene. Det er generelt noe mer vanlig for kvinner å gå til jobben, og tilvarende er det mer vanlig for menn å sykle til jobben

148 Finnmark - Finnmárku Troms - Romsa Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Hele landet Sykler til/fra jobb, skole eller butikk. En halv time eller mer en typisk hverdag Går til/fra jobb. En halv time eller mer en typisk hverdag Figur 7. Andel personer som oppgir at de sykler eller går en halvtime eller mer til/fra jobb. Begge kjønn, 16 år og over Kilde: SSB, levevaner Aktivitet på kommunenivå Andelen som er lite eller aldri fysisk aktive blant ungdom, varierer en del mellom kommunene i Østfold. Figur 8 viser for eksempel at i Trøgstad er andelen lite aktive på 11 % mens andelen er 20 % i Marker og Hvaler. Til sammenligning er landssnittet 13 %

149 Marker Hvaler Moss Askim 15,8 16,6 Sarpsborg Østfold Hobøl Halden Fredrikstad Råde Eidsberg Hele landet Skiptvet Trøgstad 15 14,9 14,7 14,7 14,4 13,9 13,5 12,9 12,2 11, Figur 8. Andel ungdomsskoleelever som oppgir å være sjelden eller aldri fysisk aktiv Kilde: Ungdata (ikke alle kommuner gjennomførte Ungdata i denne perioden). Om fysisk aktivitet fra Østfold helseprofil Når det gjelder hyppigheten av fysisk aktivitet, sport eller mosjon, så svarer ca. en fjerdedel av både menn og kvinner, at de er fysisk aktive minst 4 dager i løpet av en typisk uke, se figur 9. Det er forbausende små forskjeller mellom de ulike aldersgrupper, især blant kvinnene. Blant menn i aldersgruppen finner vi flest (38 %) som er fysisk aktive minst 4 dager i uken. De eldste har den nesthøyeste andel aktive blant mennene (26 %). Blant kvinner er det de yngste og de nest eldste (45-64 år), som har flest fysisk aktive (27-28 %). Fysisk aktivitet henger sammen med utdanning. De med kortest utdanning har den laveste andelen (20 %), mens de øvrige utdanningsgruppene ligger på noenlunde samme nivå (både hos menn og kvinner). Blant yrkesgruppene ser vi at de yrkesaktive og alderspensjonistene har den laveste andelen som er fysisk aktive, mens det er mer vanlig blant studenter og arbeidsledige. I forhold til sivilstatus tenderer de gifte/samboende hos både menn og kvinner til et litt lavere nivå enn de øvrige grupper. Dog har gruppen av menn med brutt forhold også et relativt lavt nivå av fysisk aktivitet

150 Figur 9. Fysisk aktivitet i Østfold. Østfold helseprofil Et annet aspekt enn hyppigheten av fysisk aktivitet er intensiteten. Andelen i Østfold helseprofil som svarer at de driver hard trening eller tungt hagearbeid mm. i fritiden flere ganger i uken, er 20 % ifølge Østfold helseprofil Det er mer vanlig for menn enn for kvinner og for unge sammenlignet med eldre

151 Idrettsaktivitet i Østfold Idrettslag I følge Norges Idrettsforbund sin nøkkelrapport for 2016 var det registrert 430 idrettslag i Østfold i 2016, hvorav 350 er fleridrettslag (idrettslag som tilbyr flere idrettsgrener). Antall idrettslag varierer fra fylke til fylke, noe som skyldes antall innbyggere i de ulike fylkene, men også store regionale forskjeller i idrettslagsstrukturen. Østfold har hatt prosentvis størst økning av antall nye idrettslag de siste seks årene, figur 10. Figur 10. Antall ordinære idrettslag i fylkene. Fra Medlemskap i idrettslag Det er medlemmer i idrettslag i Østfold. Av disse er er kvinner. Barn og unge utgjør av medlemskapene. Men selv om vi ligger over landsgjennomsnittet i økning av antall idrettslag de siste 6 årene, så ligger vi under landsnittet i økning av nye medlemmer den samme perioden, figur

152 Figur 11. Antall medlemmer i idrettslag i fylkene. Fra For medlemskap i forhold til befolkningen er det stor fylkesvise forskjeller. Østfold og Nordland har lavest andel medlemskap i idrettslag i forhold til innbyggertallet i fylket, figur 12. Figur 12. Medlemskap i forhold til befolkningen, i fylkene

153 Aktivitetstall I nøkkelrapporten til Norges Idrettsforbund for 2016 finner vi at det er registrerte aktive innfor den organiserte idretten i Østfold, figur 13. Antallet registrerte aktive er lavere enn antallet medlemskap i idretten. Figur 13. Aktivitetstall etter fylke. I denne statistikken er fleridrettslag, særidrettslag og bedriftsidrettslag med. Aktivitetstallene er først og fremst et bilde på tilslutningen innenfor hvert særforbund og de idrettsgrenene disse organiserer. Siden mange deltar i flere aktiviteter, og kanskje har medlemskap i flere idrettslag så vil denne registreringsmåten telle de samme personene flere ganger. Dette gjelder særlig i de yngre årsklassene, der det er mer normalt å delta i forskjellige type idretter. Aktivitetstallene gir likevel en pekepinn på hvor aktive man er innenfor organisert idrett på fylkesnivå. Ser man på aktivitetstall i forhold til innbyggertallet i de ulike fylkene, så kommer Østfold nest dårligst ut av samtlige fylker, figur

154 Figur 14. Aktivitetstall i forhold til befolkning etter fylke De prioriterte målgruppene for statens tildeling av spillemidler er barn og ungdom mellom 6 og 19 år. Ser vi aktivitetstallene i denne aldersgruppen sammenlignet med befolkningsstørrelse for samme aldersgruppe, så kommer Østfold dårligst ut av samtlige fylker, figur 15. Figur 15. Aktivitetstall for barn og unge i forhold til befolkning etter fylke Det er imidlertid viktig å merke seg at tallene viser til aktiviteter og ikke personer. Det gir gjerne større utslag blant barn og unge hvor det er vanlig med flere aktiviteter per person

155 Figur 15 viser dermed ikke om det faktisk er færre barn og unge i Østfold som driver med organisert aktivitet eller om det er mer vanlig å delta i flere idretter andre steder i landet. Østfold har lavest kvinneandel av de aktive (38 %), sammenlignet med samtlige fylker i landet. Figur 16. Kvinneandel etter fylke For jenter i aldersgruppen 6-12 år er situasjonen imidlertid noe bedre, 44 % av de aktive i denne aldergruppen er jenter, figur 17. Figur 17. Kvinneandel etter fylke

156 Norsk idrettsindeks Norsk idrettsindeks er en oversikt over idrettsaktivitet og idrettsanlegg i Norge på lokalt nivå. Indeksen viser også forholdet mellom aktiviteten og anleggene. Rapporten Norsk idrettsindeks 2016 Resultater for Østfold (Groven & Kleppe 2017) gir tall for idretten i Østfold, samlet for hele fylket og samlet for alle idretter, men også fordelt på særidretter samt ulike kommuner og regioner det er naturlig å sammenligne seg med. Rapporten viser at det var aktive idrettsutøvere i 2015 i Østfold ifølge idrettsregistreringen til Norges idrettsforbund. Tallene i idrettsregistreringen er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktive i flere idretter og heller ikke hvor mange unike personer som er aktive i fylket. Antallet aktivedelt på antall innbyggere kalles aktivitetsandelen. I Østfold er aktivitetsandelen 24 %. Dette er 18 % lavere enn landsgjennomsnittet og lavest av de utvalgte fylkene. Blant barn i alderen 6-12 år, er det aktive. Dette gir en aktivitetsandel på 83 % noe som er 27 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdom i alderen år er aktive i Østfold. Dette tilsvarer 54 % av innbyggertallet i samme aldersgruppe, en aktivitetsandel som er 15 % under nivået for hele landet. Det er store variasjoner i aktivitetsnivå mellom kommunene i fylket. Rømskog (49 %), Spydeberg (31 %) og Skiptvet (29 %) har høyest aktivitetsandel, mens Hobøl (11 %), Våler (11 %) og Aremark (17 %) har lavest aktivitetsandel når vi ser på alle aldre. I barneidretten finner vi også store forskjeller. Her har Rømskog, Trøgstad og Skiptvet høyest aktivitetsandel. Alle disse kommunene har en aktivitetsandel på over 100 %. Dette kommer av at dataene ikke er registrert på individnivå, og aktive kan derfor registreres flere ganger under ulike idretter. Rømskog som er kommunen med høyest aktivitetsandel blant barn og unge (168 %) ligger med dette 48 % over landsgjennomsnittet, noe som må sies å være en høy aktivitetsandel. Av de kommunene med en lavere aktivitetsandel blant barn og unge finner vi Hvaler (55 %) og Hobøl (45 %). Aktivitetsandelen blant ungdom er høyest i Rømskog med 100 %, noe som er 58 % over snittet for landet. Av de større kommunene har Moss her den høyeste aktivitetsandelen (64 %), som ligger på linje med landsgjennomsnittet, mens Sarpsborg har en aktivitetsandel på 59 %, som er 6 % under landsgjennomsnittet. Østfold har særlig høy aktivitet innen motorsport sammenlignet med resten av landet. Av de større idrettene skiller sykkel og golf seg ut som idretter der Østfold står sterkt. Motorsport, sykkel og golf er alle aktiviteter det relativt sett er langt mer av i Østfold enn i resten av landet. Fotball, tennis, svømming og friidrett er alle idretter hvor aktiviteten i Østfold er langt lavere enn i landet forøvrig. I følge Norsk idrettsindeks 2016 for Østfold, har aktivitetsandelen totalt sett steget med 3 % i perioden fra 2006 til 2015 i Østfold. Dette er omtrent som landet for øvrig, hvor økningene er på 2 %. Når det gjelder barn, har aktivitetsandelen økt kraftigere i Østfold enn på landsbasis. Østfold har hatt en økning på 20 % i perioden, sammenlignet med 13 % for landssnittet. I ungdomsgruppa (13-19 år) er den generelle trenden nedgang i aktiviteten. Nedgangen har vært omtrent like sterk i Østfold som på landsbasis. Det er en nedgang på 9 % for Østfold mot en 10 % nedgang på landsbasis i perioden 2006 til

157 Hvilke idretter aktiverer flest Østfoldinger? Fotball den desidert største idretten i Østfold (NIF 2016) med nesten tre ganger så mange aktive deltagere som nummer to på listen som er golf, tett etterfulgt av håndball, gymnastikk og turn. For barn og unge (6-19) samlet er fotball den største idretten, men ser vi kun på aktive jenter i denne aldersgruppen, så er håndball den største idretten, foran gymnastikk, turn og fotball. For kvinner mellom 20 til 25 år er ridning den idretten som aktiviserer flest, etterfulgt av fleridretter (Friskis&Svettis) og håndball. For gruppen 26+ er ridning fortsatt populært, men det er fleridretter (fortrinnsvis Friskis&Svettis) etterfulgt av golf som aktiviserer klart flest kvinner i denne aldersgruppen. Ser vi samlet for alle aldergrupper så er håndball den idretten som aktiviserer flest kvinner/jenter i Østfold, med henholdsvis gymnastikk og turn og fotball på de to påfølgende plassene. For menn i aldersgruppen 20 til 25 år er fotball den klart mest populære idretten, men også golf og fleridretter (fortrinnsvis Friskis&Svettis) er populære aktiviteter. For menn 26 år og eldre er golf den mest populære idretten med fotball på en solid andreplass. Sykkel og skyting er også populære idretter for voksne menn. Friluftslivsaktivitet i Østfold Det er 9559 jegere i Østfold, dvs. registrerte jegere som har betalt jegeravgift. Dette utgjør 33,5 jegere per 1000 innbygger, noe som plasserer Østfold noe lavere enn landsgjennomsnittet, men over fylker som Vestfold og Akershus (Norsk idrettsindeks 2016 resultater for Østfold). Blant kommunene i fylket, er det Rømskog som har størst andel aktive jegere med 150 per 1000 innbyggere, tett etterfulgt av Aremark med 147 per 1000 innbyggere. Begge kommuner har mer enn 3 ganger så høyt snitt enn landet for øvrig. Moss og Askim er de to Østfold-kommunene med færrest jegere per 1000 innbyggere. Østfold har totalt 5848 medlemmer i Norges jeger- og fiskeforbund (NJFF). Dette utgjør 21 medlemmer per 1000 innbyggere, noe som er rett under landsgjennomsnittet på 22 medlemmer per 1000 innbyggere. Aremark har høyest medlemsandel med 86 medlemmer per 1000 innbyggere. I Østfold er det totalt 6548 medlemmer i Den norske turistforeningen (DNT). Det tilsvarer 23 per 1000 innbyggere, noe som er lavere enn snittet enn landet for øvrig (49 per 1000 innbygger). Ingen av kommunene har flere registrerte medlemmer i DNT enn landsgjennomsnittet. Nærmest kommer Rømskog med sine 45 medlemmer per 1000 innbyggere. Moss med 38 per 1000 og Trøgstad med 31 per 1000 innbyggere følger på plassene etter. I Østfold er det til sammen 1742 medlemmer i speiderforbundene; Norges speiderforbund og KFUK-KFUM. Det utgjør 35 per 1000 innbyggere i alderen 6-19 år. Dette er over både sammenligningsfylkene og landsgjennomsnittet. 17 kommuner i Østfold har speidere. Marker har flest medlemmer, innbyggertallet tatt i betraktning, med 132 speidere per 1000 innbyggere i aldersgruppen 6-19 år. Dette er fire ganger så høyt som landsgjennomsnittet. (Norsk idrettsindeks 2016 resultater for Østfold)

158 Funn fra levekårsundersøkelsen i % av befolkningen i alderen 16 år eller eldre trener minst én gang i uka, ifølge levekårsundersøkelsen fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) i Undersøkelsen har vært gjentatt hvert fjerde år. Aktivitetsnivået i befolkningen er klart høyere nå enn tidligere. I 2001 var det 66 % som trente ukentlig, mens andelen var 73 % i 2004 og Bare 5 % trener eller mosjonerer aldri. Denne andelen er mer enn halvert siden Levekårsundersøkelsen viser forøvrig, i tråd med dette, at nordmenns levevaner generelt blir stadig bedre. Yngre er mer aktive enn eldre. Mens mer enn 80 % av personer i aldersgruppen år trener ukentlig, gjelder dette 75 % av dem som er over 66 år. Andelen som aldri mosjonerer, ligger mellom 2 og 5 % i aldersgruppene mellom 16 og 66 år, mot 12 % i den eldste aldersgruppen. Samtidig har aktivitetsnivået blant eldre økt over tid, både blant menn og kvinner. Den vanligste treningsaktiviteten blant de eldste er raske turer. Over 60 % har gått rask tur det siste året. Raske turer er også den mest utbredte formen for mosjon i befolkningen som helhet. 73 % oppgir å ha gått raske turer i løpet av de siste 12 månedene. Andre vanlige aktiviteter er styrketrening (40 %), jogging (39 %) og andre utendørsaktiviteter som sykling (36 %) og langrenn (35 %). Styrketrening er den aktiviteten som har økt mest over tid. Om lag 40 % hadde drevet med styrketrening i 2013 og 2016, mot 24 prosent i Jogging har også blitt mer utbredt i samme periode. Én av tre har drevet med spinning eller annen kondisjonstrening med treningsapparater. Denne treningsformen er populær både blant menn og kvinner, men er mer utbredt blant unge enn blant eldre. Kvinner og menn trener omtrent like mye, men det er forskjeller i type treningsaktivitet. Menn driver oftere enn kvinner med ballspill, mens kvinner oftere enn menn driver med dans og med gruppetrening som aerobic, yoga eller liknende. Det er også en større andel menn enn kvinner som driver med golf. Hvor man bor, har lite å si for treningsvanene. En noe større andel trener ukentlig blant de som bor i tettsteder med mer enn innbyggere enn om man bor i mindre sentrale strøk. Det er relativt små forskjeller i aktivitetsnivå mellom landsdeler. Det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og fysisk aktivitet. Mens 90 % av de som har utdanning på universitets- eller høyskolenivå trener ukentlig, gjelder det samme for 75 % av dem som har utdanning på grunnskolenivå. Det er også forskjeller i fysisk aktivitet etter selvdefinert økonomisk status. Det er flest studenter og yrkesaktive som trener ukentlig, mens det er flest som aldri trener eller mosjonerer blant uføre og pensjonister. Samtidig er aktivitetsnivået høyt også i disse gruppene: 76 % av pensjonistene og 70 % av uføre mosjonerer minst én gang i uka. De vanligste idretts-/treningsaktivitetene for voksne over 16 år i området Østlandet ellers, er raske gåturer, sykling, langrenn, styrketrening og jogging. Østlandet ligger omtrent som på landsnittet, men har noe høyere andel som holder på med skisport og typisk treningsstudioaktivitet som styrketrening og spinning. Akershus har gjennomgående høyere aktivitetsnivå enn Østlandet ellers. Nordmenn er aktive friluftsmennesker. Levekårsundersøkelsen EU-SILC fra 2014 viser at vi deltar i flere ulike aktiviteter enn før. Nesten åtte av ti har vært på kortere fotturer i skog eller fjell. Det norske friluftslivet kjennetegnes av mangfold, fra rolige spaserturer i nærmiljøet til sykling, bading, fjellklatring og elvepadling. De rolige og lite ressurskrevende

159 Alder i alt 6-10 år år aktivitetene er mest populære. Men det er også endringer som kan ha sammenheng med at flere av oss bor i bymessige områder, befolkningen er mer sammensatt enn tidligere og folk har mer varierte preferanser og erfaringer med natur og naturopplevelser. Menn er mer aktive, både på skiturer og fiske og jakt enn kvinner. Kvinner går mer på korte spaserturer og på sopp- og bærturer enn menn. Kjønnsforskjellene i deltakelse i ulike friluftsaktiviteter er blitt mindre i 2014 enn det var i tidligere år. Høyere utdannede og yrkesaktive er mest aktive i friluftslivsaktiviteter. Disse kjønnsforskjellene blir også bekreftet i TNS-Gallup s undersøkelse om «Nordmenns holdninger og atferd i natur- og miljøvernspørsmål» natur- og miljøbarometeret, som gjennomføres på oppdrag fra Miljødirektoratet. Barn og unges deltakelse i frilufts- og idrettsaktiviteter. Nasjonale tall. Åtte av ti barn i aldersgruppen 6-15 år trener minst én gang i uka viser tall fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2013 (SSB). Trenden er at barn og unge deltar like ofte på frilufts- og idrettsaktiviteter som de gjorde i 2004 og Tallene er ikke brutt ned på regions- eller fylkesnivå, så her vises bare nasjonale tall. Andelen som trener er større blant de eldre barna (11-15 år), enn blant de yngre (6-10 år). Dette er på linje med de foregående årene. Bare fire prosent av de eldste barna opplyser at de aldri trener. For de yngste barna gjelder dette 13 prosent. Blant de eldste barna er det en større andel gutter enn jenter som aldri trener, figur Trener eller mosjonerer minst en gang i uka Trener eller mosjonerer aldri Trener eller mosjonerer minst en gang i uka Trener eller mosjonerer aldri Trener eller mosjonerer minst en gang i uka Trener eller mosjonerer aldri Prosent Figur 18. Barn i alderen 6-15 år som i løpet av de siste 12 md. har deltatt på ulike treningsaktiviteter, etter kjønn og årstall (prosent). Kilde: Levekårsundersøkelsen EU-SILC og Samordnet levekårsundersøkelse 2007 og Statistisk sentralbyrå, tabell: Sykling, svømming og langrenn er de mest populære formene for idrett blant barn i Norge. Mer enn åtte av ti har drevet med enten sykling, svømming og/eller langrenn de siste 12 månedene, og jenter er like aktive som gutter innen disse idrettsformene

160 Fotball er den mest populære lagidretten blant barn, særlig blant de yngste guttene (6-10 år) hvor hele 84 prosent har sparket fotball. Det er fortsatt en betydelig større andel gutter enn jenter som spiller fotball (henholdsvis 76 og 50 prosent). Jogging og styrketrening er også populært. Jogging er spesielt utbredt blant jenter i aldersgruppen år, hvor hele 82 prosent har vært på minst én joggetur, og 25 prosent har vært på 25 joggeturer eller mer i løpet av ett år. Styrketrening har blitt mer populært blant barn, særlig blant de eldste barna (11 15 år). I de to siste levekårsundersøkelsene (2007 og 2013) fortalte rundt 60 prosent av de eldste barna at de har drevet med styrketrening. Dette gjaldt for begge kjønn. Noen idrettsaktiviteter er mer kjønnsdelte enn andre. I aktiviteter som jogging, skiturer, sykling, svømming, tennis, squash, badminton, allidrett og styrketrening, er jenter og gutter i aldersgruppen 6-15 år like deltakende. Dans, aerobics, turn, håndball og ridning er aktiviteter som har en større andel jenter enn gutter, mens ishockey/bandy/innebandy, skateboard/rollerblades og fotball har en overvekt av gutter. Å bade i salt- eller ferskvann den mest populære aktiviteten blant barn. Barn er ellers aktive turgåere, både med og uten ski på beina. Ni av ti barn i aldersgruppen 6-15 år har vært på en kortere fottur i skog, mark og fjell i løpet av de siste 12 månedene. Over halvparten har vært på en lengre fottur. Barn er også mer aktive skigåere enn voksne, både på korte og lengre skiturer. Åtte av ti barn gikk på en kortere skitur i Levekårsundersøkelsen viser at det ikke er noen forskjell mellom jenter og gutter når det gjelder andelen som har vært på fottur eller skitur. Ser vi derimot på andelen som har vært på ridetur, sopp- og bærtur eller fisketur, finner vi de samme kjønnsforskjellene som blant voksne. Jenter drar i større grad på ridetur og sopp- og bærtur, mens gutter drar på fisketur. Ungdom og idrett: funn fra Ungdataundersøkelsen 2017, nasjonale tall 93 prosent av alle ungdommer har deltatt i organisert idrett en eller annen gang gjennom oppveksten, ifølge Ungdataundersøkelsen 2017, nasjonale tall (NOVA). Tallet er langt høyere enn det som var tilfellet for bare noen få år siden. Selv om omfanget av ungdom som driver aktivt med organisert idrett reduseres gjennom ungdomsårene, er det likevel slik at det å være med i idrett appellerer til svært mange unge. På starten av ungdomstrinnet er det rundt seks av ti som trener eller konkurrerer i idrettslag fast hver eneste uke, og flertallet av disse gjør dette tre eller flere ganger i uka. Ungdataundersøkelsen viser at andelen som driver med ungdomsidrett har økt noe de siste årene, både blant gutter og jenter. Det er mye som tyder på at idrett har en forholdsvis høy status blant ungdom. Mer enn halvparten av alle ungdommer mener for eksempel at det å være god i idrett gir økt status i vennemiljøet. Ungdomstiden er en fase av livet der mange velger å slutte med organisert idrett. Nærmere to av ti ungdommer har sluttet allerede før de begynte på ungdomsskolen, mens 30 prosent slutter i løpet av ungdomsskolen, ifølge Ungdata. Frafallet er størst i perioden fra 9. trinn og fram til første trinn på videregående og større blant jenter enn blant gutter. Andelen som trener regelmessig på egen hånd, reduseres noe gjennom ungdomsårene. Det er også færre av de eldste ungdommene som driver med uformelle fysiske aktiviteter

161 sammen med venner, som for eksempel å spille fotball eller stå på snowboard. Bruken av treningsstudio øker derimot gjennom ungdomsårene. På slutten av videregående trener nesten halvparten i et treningsstudio minst én gang i uka. Rapporten viser at gutter er generelt mer fysisk aktive enn jenter, og at de i større grad enn jenter driver med uformelle fysiske aktiviteter sammen med venner. Norske ungdommer er generelt godt fornøyd med tilbudet av idrettsanlegg i nærområdet sitt. Rundt sju av ti synes anleggstilbudet er svært bra eller nokså bra. Tallet på ungdommer som er fornøyd med idrettsanleggene, er for øvrig langt høyere enn for eksempel andelen som er fornøyd med tilbudet av lokaler i nærmiljøet til å treffe andre ungdommer på fritida. Idrettsungdom har mange positive kjennetegn: de er mer fornøyd med foreldrene sine, de liker seg bedre i lokalmiljøet, de trives bedre på skolen, de skulker mindre, og det er langt flere som sikter mot høyere utdanning, enn øvrige ungdommer i undersøkelsen. Idrettsungdommene bruker like mye tid på lekser som andre ungdommer, samtidig som mange også er aktive i andre organiserte fritidsaktiviteter. De er i mindre grad hjemme om kveldene enn de som ikke driver med idrett, og bruker mindre tid på skjermaktiviteter. De har også et sunnere kosthold, de røyker mindre, færre drikker alkohol, og færre har prøvd hasj eller marihuana. Idrettsungdom har generelt færre psykiske helseplager. Voksnes hverdagsaktivitet og reisevaner Den nasjonale reisevaneundersøkelsen som Transportøkonomiske institutt (TØI) gjennomfører hvert fjerde år, gir kunnskap om hvor stor andel gange og sykling utgjør av alle reiser med ulike transportmidler for aldersgruppen 13 år og eldre. Siste undersøkelse ble gjennomført i årsskiftet 2013/2014 (forkortet til RVU 2013/14). Undersøkelsen viser at nordmenn i liten grad velger å gå til fots eller sykle til ulike gjøremål. Andelen som går til fots er større enn andelen som sykler, for alle formål og over tid. I 2013/2014 var gangandelen på 21 prosent og sykkelandelen på 5 prosent, totalt 26 prosent. Den samme undersøkelsen viste at for de som sykler, har gjennomsnittlig reiselengde med sykkel økt jevnt i perioden , fra 2,6 5,1 km. Sykkelbruken er kun 1,1 prosent i vinterperioden desember mars, mens den ligger på i underkant av 7 prosent resten av året (TØI 2014, nasjonale tall). Kvinner går oftere til fots enn menn, mens menn sykler oftere enn kvinner. De fleste reiser under én km foretas til fots. Størst er sykkelandelen når reiseavstanden ligger mellom 1 3 km. Men de fleste reiser mellom 1 3 km foretas fortsatt med bil. Siden de aller fleste daglige reiser er korte (39 prosent under tre km og 28 prosent 10 km eller lengre), er det et stort potensial for økt gange og sykling (TØI 2014). Reisevaneundersøkelsen 2013/14 (RVU 2013/14) ble gjennomført fra august 2013 til september Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens reiseaktivitet og reisemønstre. Sarpsborg og Fredrikstad var to av kommunene som hadde tilleggsutvalg. Det gir muligheter for å analysere tallene for området litt mer i detalj. Samarbeidspartnerne i Nedre Glomma (Sarpsborg og Fredrikstad kommune, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen region øst) har finansiert tilleggsutvalget og rapporten Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14. Hovedfunn: Andelen som oppgir at de har bil i husholdningen er høyere i Sarpsborg og i Fredrikstad enn landsgjennomsnittet. I begge kommunene har det vært en økning i andelen som oppgir at de ikke har bil i husholdningen i perioden 2009/10 til 2013/

162 Kollektivtilbudet er noe bedre i Fredrikstad enn i Sarpsborg hva gjelder antall avganger på dagtid. Kollektivtilbudet for de to kommunene sett under ett er imidlertid noe dårligere enn i andre mellomstore byområder i Norge. Mens 26 prosent svarer at de har svært god tilgang til kollektivtransport i mellomstore byområder, er den tilsvarende andelen for Sarpsborg og Fredrikstad 20 prosent. I gjennomsnitt foretar bosatte i Sarpsborg og Fredrikstad 3,2 reiser i snitt hver dag. Dette har ikke endret seg siden 2009/10. Antallet reiser per dag/person skiller seg ikke ut fra resten av landet. Sammenliknet med 2009/10 har det imidlertid vært en økning i andelen som oppgir at de ikke har foretatt en reise på registreringsdagen i de to kommunene. 62 prosent av reisene gjennomføres som bilfører. I Sarpsborg er det signifikant flere reiser som gjennomføres som bilfører enn i Fredrikstad (66 mot 59 prosent). I Sarpsborg har det vært en økning i andelen reiser som bilfører i perioden 2009/10 til 2013/14, mens andelen reiser til fots og som bilpassasjer har gått ned i samme periode. Transportmiddelfordelingen har holdt seg mer eller mindre stabil i Fredrikstad i perioden 2009/10 til 2013/14. De fleste reisene ender og starter innenfor hver av kommunene (75 prosent i Fredrikstad og 72 prosent i Sarpsborg). Ellers går reisene enten til nabobyen (Fredrikstad eller Sarpsborg) eller til andre deler av Østfold fylke. Kun tre prosent av reisene som starter i Sarpsborg eller Fredrikstad ender i Oslo/Akershus. Områder og anlegg for hverdagsaktivitet Østfold fylkeskommune har ansvaret for 179 km gang- og sykkelvei, ifølge hjemmesidene til Østfold fylkeskommune, figur

163 Halden 87 Råde 63 Skiptvet Trøgstad Fredrikstad 34 Spydeberg Rygge Askim Sarpsborg Marker Moss Hvaler Aremark Våler (Østf.) Rakkestad Eidsberg 9 Hobøl Figur 19. Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innbyggere Kilde: SSB.no Det er godt dokumentert at det kan skapes forutsetninger for et aktivt liv på lokalsamfunnsnivå ved å påvirke fysisk miljø, oppmuntre til å gå og sykle, gjennomføre tiltak i barnehager og i skoler, på arbeidsplasser og i helsetjenesten mm (Breivik og Rafoss 2017). Skolenes uteareal Rapporten Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet (Helsedirektoratet 2014) viser at barn som får et attraktivt sted å leke øker bevegelsesaktiviteten (s. 52). En amerikansk undersøkelse av skoleanlegg og fysisk aktivitet fra 2001, viste at de fysiske omgivelsene på skoleområdet forklarte 42 % av variasjonen for jentene og 59 % for guttene som var med i undersøkelsen. En rekke andre studier peker i samme retning. En norsk oversiktsartikkel oppsummerer at en bedre tilrettelegging av skolegården tilpasset kjønn og aldersgrupper vil kunne ha særlig stor effekt på økt fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. Haug fant at utstyr i skolegården økte elevenes muligheter til å være fysisk aktive. Dette var spesielt for gutter på ungdomstrinnet. En systematisk gjennomgang av litteratur som dokumenterer tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og unge, konkluderer også med at tiltakene virker. Andre studier viser at skolens uteareal kan ha betydning for barns fysiske aktivitet gjennom hele skoledagen. Selv enkle tiltak som oppmerking av paradisområder, geometriske figurer og dyrefigurer, virker motiverende for økt aktivitet i skolegården. Oppmerking av lekeplassområdet har vist å

164 kunne øke aktiviteten totalt fra 37 % til 50 %. Videre er det vist at bedre organisering av aktivitetene i friminuttene bidrar til å øke aktivitetsnivået hos elevene. I en rapport fra Sosial- og helsedirektoratet angående skolens uteareal, beskrives behov for arealnormering og virkemidler. Schmidts studie av nærmiljøanlegg på skolegårder viser interessante funn. I denne studien ble særlig Skudeneshavn skole, Karmøy, løftet fram som et positivt eksempel. Typisk for dette skoleanlegget er et variert utformet utemiljø med mye natur, mange aktivitetstilbud som både appellerer til gutter og jenter og mange store og små nisjer for aktivitet. Et slikt miljø viser seg å stimulere til samhandling mellom elever av begge kjønn, i forskjellige aldere og med forskjellig mestringsnivå. Schmidt dokumenterer i tillegg at så å si alle barn var i aktivitet samtidig. Anlegget fungerer ellers som nærmiljøanlegg, en fritidspark og er i bruk både før, i og etter skoletid. En nyere nasjonal studie av fysisk aktivitet blant barn og unge i aldersgruppene 6, 9 og 15 år, viste at det ikke var korrelasjoner mellom fysisk aktivitet i løpet av skoledagen og netto bruksareal. Det var heller ingen sammenheng mellom en del undersøkte landskapsfaktorer som for eksempel vegetasjonsinnhold og aktivitetsnivåer. Det var i studien ikke sett på fysisk aktivitet i friminutt. Uansett om fysisk aktivitet foregår i elevens friminutt-tid eller som en del av det pedagogiske opplegget, så viser flere studier at den beste garanti for fysisk aktivitet er aktivitet utendørs. Faktorer i nærmiljøet som fremmer fysisk aktivitet National Institute of Clinical Excellence (NICE) har gjennomført en omfattende litteraturstudie av intervensjoner i det fysiske miljøet med sikte på økt fysisk aktivitet (Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet, Helsedirektoratet 2014, s. 54). Deres konklusjoner er at følgende tiltak har god/tilstrekkelig evidens for å implementeres: - å innføre fartsdempende tiltak for biltrafikken (for eksempel fartshumper, innsnevring av veger, opphevede overgangsfelt på steder der ubeskyttede trafikanter må krysse vegbanen, rundkjøringer) leder til økt fotgjengertrafikk, mer sykling og mer lek ute blant barn. Samtidig minsker trafikkulykkene og andelen skadde kraftig - anlegge gang- og sykkelstier og veier som stimulerer til et mangfold av muligheter til bevegelse - å stenge boliggater for gjennomfartstrafikk og/eller å minske trafikkvolumene leder til at flere går og antagelig også økt sykling - å anlegge bilfri infrastruktur for sykling i tettsteder og på landsbygda leder til økt sykling og en kraftig reduksjon av trafikkulykker og andelen trafikkskadde - å utforme sikre og trygge skoleveger for barn leder til mer gange og sykling til og fra skolen - å forandre struktur og miljø i tilknytning til gatenettet (for eksempel innføre gågater, «den trygge gaten», gi mer plass til fotgjengere, å etablere mer grøntareal på bekostning av vegareal) leder til at flere går, og gir mer uteopphold blant barn - å fornye og utvikle parker og grøntområder leder til at flere går og økt bevissthet blant innbyggerne om parken som et velegnet sted for mosjon og rekreasjon - å utvikle skolegårdenes funksjonalitet og attraktivitet (for eksempel ved å male ruter og mønstre på asfalten) gir økt fysisk aktivitet i friminuttene, i alle fall på kort sikt Mesteparten av forskningen fokuserer på bymiljøer, men en nylig gjennomført oversikt over

165 studier i mer rurale områder, fant at en rekke faktorer har sammenheng med fysisk aktivitet blant voksne i slike kommuner. Viktige faktorer er: - at service og ulike viktige mål for aktiviteten finnes innen gangavstand fra boligen, - at omgivelsene ble oppfattet som estetisk tiltalende (for eksempel at områdene var velskjøttet, at landskapet var vakkert og interessant å se på), - god tilgang på områder med gangstier, parker og anlegg for rekreasjon - at det fysiske miljøet var utformet slik at innbyggerne opplevde det som trygt med tanke på kriminalitet og trafikksituasjonen I 2011 kom det en norsk rapport som anbefalte følgende hovedsatsingsområder for økt fysisk aktivitet i befolkningen: a) kollektiv-, gang- og sykkeltransport, b) områder for friluftsliv i nærmiljøet, c) uteanlegg knyttet til skoler og barnehager og d) ulike tilpassede aktivitetstiltak i lokalmiljø særlig rettet mot inaktive og lite aktive grupper (Nasjonalt råd for fysisk aktivitet). Oppsummert om områder og anlegg for hverdagsaktivitet Det foreligger relativt god evidens for at det kan skapes forutsetninger for et aktivt liv på lokalsamfunnsnivå ved å påvirke fysisk miljø, oppmuntre til å gå og sykle, gjennomføre tiltak i barnehager og i skoler, på arbeidsplasser og i helsetjenesten. Barn som får et attraktivt sted å leke øker bevegelsesaktiviteten. Skolens uteareal kan for eksempel ha betydning for barns fysiske aktivitet gjennom hele skoledagen. Områder og anlegg for friluftsliv Om friluftsliv Nærhet til nærmiljøanlegg er en forutsetning for bruk. Dette gjelder spesielt for de eldste og de yngste (Thorén og kolleger, 2015). De skriver videre at ifølge Grahn (1991) så faller mer enn 50 % av brukerne fra hvis de må gå mer enn 10 minutter til grøntområder. Resultatene fra en stor dansk studie viser at individer som bor mer enn 1 km fra grøntområder, i gjennomsnitt bruker grøntområdene mindre til fysisk aktivitet og er mer overvektige, sammenlignet med individer som bor nærmere enn 300 meter fra et grøntområde. Studien konkluderer med at avstand til grøntområder er relatert til fysisk aktivitet og fedme. Å trene og holde seg i form er en viktig grunn for å besøke grøntområder, og avstanden til grøntområder er assosiert med fysisk aktivitet i fritiden (Toftager m fl., 2011). I følge Thorén, Skjeggedal & Vistad (2016) så legger myndighetene vekt på at en større andel av spillemidlene skal gå til egenorganisert fysisk aktivitet. Turgåing i nærmiljøet er løftet frem som en særlig viktig aktivitet fordi den kan utøves av mange og kan dermed bidra til bedre folkehelse. De viktigste anleggstypene for NÆRTUR i spillemiddelordningen er turløyper, skiløyper, turstier og turveier. En kan søke om tilskudd til alle disse anleggstypene både innenfor ordinære spillemidler og midler til nærmiljøanlegg. Forskjellen mellom anleggstypene og de to ordningene er knyttet til opparbeidingsstandard og søknadsprosedyrer. Departementet krever at det skal foreligge en kommunalt vedtatt plan

166 for å få tildelt spillemidlene» (fra NINA kortrapport 26. Thorén, Skjeggedal & Vistad, 2016). En hovedkonklusjon fra rapporten, hvor Østfold er en av fire fylker som er undersøkt, er at spillemidlene trass i myndighetenes intensjoner, ikke blir benyttet i særlig stor grad til å fremme denne formen for egenorganisert fysisk aktivitet. Det er anlegg for organisert fysisk aktivitet som dominerer prioriteringene. Dette betyr ikke at kommunene unnlater å tilrettelegge turveier etc. Mye arbeid foregår lokalt og kommunene bygger ofte selv. Men i rapporten konkluderes det med at spillemidlene er en uutnyttet ressurs i forhold til finansiering av turstier, turveier og løyper (Thorén, Skjeggedal & Vistad, 2016). Natur-og-miljøbarometeret 2014 fra TNS-gallup publiseres på norskfriluftsliv.no. Der finner man følgende fakta: 29 Interessen for naturforvaltning er relativt uendret, men interessen for friluftsliv viser en svakt økende trendutvikling fra 2001 til Det er først og fremst turgåing og frisk luft som motiverer befolkningen til friluftsliv. Det er først og fremst menn som bedriver jakt og fiske, mens kvinners friluftsliv preges av større bredde enn menns friluftsliv. De yngste (under 30 år) er de som i størst grad utøver friluftsliv motivert av trening, mens de eldre (60år+) er de som i størst grad er motivert av turgåing. Hyppigheten av det å være ute i naturen går ned; pr 2014 er om lag 1 av 4 ute i naturen daglig, mens 1 av 5 er ute 3-4 ganger pr uke. 11 % er ute i naturen månedlig eller sjeldnere. 2 av 3 ønsker imidlertid å være mer ute og det som er av størst betydning for å få det til er bedre tid. Det å få merket stier/løyper i nærmiljøet og at man har noen å være ute sammen med er også viktige betingelser for økt friluftsliv. Befolkningen er om lag tredelt når det gjelder å overnatte ute i forbindelse med friluftsliv; 37 % overnatter aldri, 38 % av og til (1-10 overnattingsdøgn pr år), mens 26 % overnatter mer enn 10 døgn pr år. Menn overnatter ute oftere enn kvinner, men forskjellen er minkende. Flest som overnatter ute i forbindelse med friluftsliv er i aldersgruppa år. DNT er den klart mest kjente tilbyder av overnatting/hytter, men kjennskapet til Statskog som tilbyder er økende og pr 2014 er det 14 % som kjenner til dette. Når det gjelder bruk av nærmiljøet så viser Natur-og-miljøbarometeret 2014 at 22 % av befolkningen utøver friluftsliv eller aktiviteter i nærmiljøet daglig. Dette er en økning på 3 prosentpoeng fra 2012, men endringen er ikke signifikant. Undersøkelsen viser også at 93 % av befolkningen har, som tidligere, tilgang på natur og turmuligheter i nærmiljøet. 166

167 Det er signifikant flere kvinner enn menn som er ute i nærmiljøet daglig; 27 % kvinner versus 17 % menn. Prosentandelen som er ute daglig er økende med alder og lavest i Oslo/Akershus og høyest på Sør- og Vestlandet Friluftsliv i Østfold Kommunene i Østfold har utarbeidet eller er i ferd med å utarbeide oversikt over friluftsområder. Dette presenteres i kartform på de ulike kommunenes hjemmesider. Så langt vi kjenner til er status på dette kartleggingsarbeidet at Råde og Fredrikstad er ferdig. Trøgstad, Halden, Aremark, Marker, Rømskog, Sarpsborg og Askim har startet arbeidet. Hvaler, Rakkestad, Eidsberg, Askim, Moss og Våler har sagt de skal starte. Rygge, Hobøl, Skiptvet og Spydeberg er vi usikre på status for (2017). Et av friluftstilbudene i Østfold er Kyststien. Prosjektet "Kystnære vandringsleder" er et samarbeid mellom kystkommunene i Østfold og deler av Bohuslän. Målet har vært å etablere en mest mulig sammenhengende kyststi fra Orust i Sverige til Moss. Resultatet har blitt flott og det er i dag milevis av fine kyststier i Østfold. Samlet lengde av turveier mm på kommunenivå er vist i figur 20. Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Rakkestad Våler Fredrikstad Sarpsborg Halden Marker Eidsberg Råde Moss Rygge Askim Rømskog Skiptvet Hvaler Figur 20. Kilde: SSB.no

168 Trygg tilgang til rekreasjonsområder og nærturterreng SSB benytter i sin statistikk to definisjoner av trygg tilgang: En for korte avstander til relativt små arealer (1 - leke- og rekreasjonsarealer) og en for lengre avstand til de større arealene (2 - nærturterreng): 1) For de minste arealene (rekreasjonsareal); hvis man ikke må krysse en vei med forholdsvis mye trafikk eller over en viss fartsgrense (årlig gjennomsnittlig døgntrafikk = ÅDT) 3000, fartsgrense 30). 2) I utgangspunktet foreslår vi at en kan ferdes trygt langs veier med høyere trafikk og fartsgrense for å nå nærturterreng. SSB regner at en har tilgang hvis en kan ferdes langs eller over veier, gangveier og stier unntatt langs eller i plan over barriereveier. SSB regner følgende veier som barriere for trygg tilgang til nærturterreng: Minst 3000 ÅDT og 30 km/t i fartsgrense Minst 2000 ÅDT og 50 km/t i fartsgrense Minst 1000 ÅDT og 70 km/t i fartsgrense. I tillegg regnes bane (jernbane og t-bane) som barriere. Nærturterreng Figuren under viser at under halvparten av de unge (under 20 år) i Østfold oppgir at de bor i et tettsted med trygg tilgang til nærturterreng. SSB definerer nærturterreng som store naturområder (større enn 200 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert

169 Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til nærturterreng (under 20 år) Troms Finnmark Sogn og Fjordane Vest-Agder Nordland Aust-Agder Møre og Romsdal Oppland Hordaland Buskerud Telemark Hedmark Nord-Trøndelag Akershus Vestfold Sør-Trøndelag Østfold Oslo Rogaland Figur 21. Kilde: SSB prosent

170 Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til nærturterreng, alle aldre, 2013 Troms Finnmark Sogn og Fjordane Vest-Agder Nordland Møre og Romsdal Aust-Agder Oppland Hordaland Buskerud Telemark Hedmark Nord-Trøndelag Akershus Vestfold Sør-Trøndelag Østfold Oslo Rogaland Figur 22. Kilde: SSB prosent Landstallene for endring fra 2011 til 2013 viser at det er nær uendret tilgang til nærturterreng

171 Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til nærturterreng, alle aldre, Hvaler Våler Skiptvet Marker Trøgstad Eidsberg Hobøl Aremark Rygge Halden Fredrikstad Moss Spydeberg Sarpsborg Askim Råde Rakkestad Rømskog Figur 23. Kilde: SSB Prosent Det er stor variasjon i trygg tilgang til nærturterreng i kommunene i Østfold, se figur 23. Rekreasjonsareal Figuren viser at Østfold har den laveste andelen som oppgir at de bor i tettsted med trygg tilgang til rekreasjonsarealer. Rekreasjonsområde defineres som naturområder av en viss størrelse (minst 5 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert. Østfold har også den laveste andelen barn og unge med trygg tilgang til rekreasjonsareal i Norge

172 Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal, alle aldre Troms Finnmark Sør-Trøndelag Aust-Agder Nordland Vest-Agder Nord-Trøndelag Hordaland Akershus Møre og Romsdal Rogaland Oslo Sogn og Fjordane Telemark Oppland Buskerud Hedmark Vestfold Østfold Figur 24. Kilde: SSB Prosent Oppsummert om områder og anlegg for friluftsliv Tettsteder og byers evne til å integrere grøntområder i alle typer av lokalsamfunn har effekt på folks helse, både fysisk og psykisk. Avstanden til områdene har mye å si for hvor ofte og hvor lenge man bruker områdene. Østfold har den laveste andelen barn og unge med trygg tilgang til rekreasjonsareal i Norge. Under halvparten av de unge (under 20 år) i Østfold oppgir at de bor i et tettsted med trygg tilgang til nærturterreng. Noen funn i Natur- og miljøbarometeret for 2014 er at: Interessen for friluftsliv er økende i befolkningen. Flest legger vekt på turgåing og frisk luft som viktigste motivasjonsfaktor for friluftsliv. Andelen som svarer turgåing er noe lavere i 2014 enn i Flere legger vekt på frisk luft, ro og stillhet, fiske og fjellet, trening, sykling, utsikt og vakker natur i 2014 enn i Andelen som ønsker å være mer ute har ikke endret seg fra 2012 (64 %), men er likevel lavere enn tidligere år (høyest i 2008 med 76 %). Østlandet ellers er omtrent like aktive som landsgjennomsnittet. Det er litt mer vanlig å oppgi bær- eller sopptur, det samme gjelder jakt, ellers er det små forskjeller

173 Områder og anlegg for idrett Kulturdepartementet og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har i samarbeid utarbeidet rapporten Spillemidler til idrettsanlegg. En gjennomgang av spillemiddelsøknadene og anleggssituasjonen (2016). Idrettsanleggsregisteret ( er hovedkilden til anleggsdata i Norge for alle typer idrettsanlegg og aktivitetsanlegg under ett. Idrettsanleggsregisteret er sentral i tilskuddsordningene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, og vedlikeholdes av kommunene og fylkeskommunene som ledd i dette arbeidet. I følge NIF og Kulturdepartementets rapport er anleggsdekningen i Østfold nest svakest i landet, bare Oslo har lavere anleggsdekning, figur 25. Figur 25. Anleggstilbud etter fylke Telemarkforskning opererer med anleggspoeng per 1000 innbyggere (Norsk idrettsindeks 2016 Resultater for Østfold), figur 26. Østfold kommer dårligst ut av sammenligningsfylkene og snittet for landet. For å vurdere anleggssituasjonen har Telemarksforskning vektet de ulike anleggstypene med forskjellige poeng etter anleggenes kvalitet og kapasitet. En stor kunstgressbane (11er) har for eksempel en større kapasitet og dermed høyere idrettslig kvalitet enn en mindre kunstgressbane (7er). Man deler videre antall anleggspoeng på antall innbyggere i et geografisk område. Telemarksforskning har flere idrettsanlegg med i sine utregninger, og dette gir ulike resultater sammenlignet med annen anleggsregistrering. Det er grunn til å tro at det kan være tilfeller av feilregistreringer/manglende registeringer i idrettsanleggregisteret (oversikt over idrettsanlegg i Norge), noe som kan få store konsekvenser for kommuner med få anlegg og/eller innbyggere. Figurene er med på å gi et godt grunnlag for å sammenligne store kommuner og fylker med relativt like geografiske forhold

174 Figur 26. Anleggspoeng per 1000 innbygger for Østfold, hele landet og utvalgte fylker Telemarksforskning har også målt anleggsdekningen i fylkene opp imot antall aktive i den organiserte idretten (aktivitetstall), og ved å bruke anleggspoeng per aktive, finner vi at anleggssituasjonen i Østfold fortsatt ligger noe lavere enn landet som helhet, figur 27. Figur 27. Anleggspoeng per aktive for Østfold, hele landet og utvalgte fylker. Ser vi på kommunenivå i Østfold så er det stor variasjon i mellom kommunene på anleggssituasjonen i forhold til innbyggertall (Telemarksforskning 2016), figur

175 Figur 28. Anleggssituasjonen sett opp mot innbyggertall. Rømskog og Aremark som ligger på topp, er også de kommunene med lavest innbyggertall i Østfold. De fem største kommunene i Østfold ser ut til å ha relativ lik anleggsdekning. Ser vi på anleggssituasjonen i forhold til aktivitetstallene så er fortsatt tendensen at de største kommunene har dårligere dekning enn de mindre. Ser man videre på NIF og Kulturdepartementets rapport, så er imidlertid inntrykket litt annerledes, figur

176 Figur 29. Anleggstilbud etter kommune i Østfold Sammenligner man de to største kommune i Østfold med andre sammenlignbare kommuner i landet, så ligger Østfoldkommunene litt under snittet (flere innbyggere per anleggstilbud), figur 30. Figur 30. Anleggstilbud i de største kommunene Telemarksforskning har laget anleggsprofiler for Østfold både i forhold til innbyggertall og aktivitetstall. Figuren 31 viser anleggspoeng per 1000 innbyggere som prosent i forhold til landsgjennomsnittet, mens figur 32 viser tilvarende, men som anleggspoeng per aktiv

177 Figur 31. Anleggsprofil for Østfold, målt per 1000 innbygger. Figur 32. Anleggsprofil for Østfold, målt per aktiv i ulike idretter. Østfold har relativt få skianlegg, men dette har geografiske og klimatiske årsaker. Mer oppsiktsvekkende er det begrensede tilfanget av svømmeanlegg. Videre er også anleggssituasjonen for hallidrett svak i Østfold, sett i forhold til både befolkning og aktivitet. Fotballanlegg er underrepresentert i fylket sammenlignet med landet forøvrig når innbyggertall legges til grunn. Legger man nåværende aktivitet til grunn, er det motorsporten som har den svakeste anleggssituasjonen. Dette er imidlertid en aktivitet med totalt sett få anlegg som igjen gjør analysene noe usikre

178 Nærmiljøanlegg er en kategori som omfatter mange forskjellige typer mindre anlegg, som skal være et tilbud for egenorganisert aktivitet i nærmiljøet. Nasjonalt ser man at det har vært en jevn økning i antall nærmiljøsøknader, og det ble for første gang godkjent over søknader i Nærmiljøanlegg er medregnet samtlige eksisterende enheter registrert med anleggsklasse nærmiljøanlegg, som innebærer en anleggsmasse på over enheter. En alternativ tilnærming ville kunne vært antall anleggssteder med eksisterende nærmiljøenheter, med henblikk på nærmiljøanleggenes møteplassfunksjon og de enkelte enhetenes omfang. Begge tilnærminger ville sannsynligvis gitt noenlunde like forhold mellom fylkene. Figur 33. Nærmiljøanlegg etter fylke På grunn av variasjonene i størrelser på innendørs svømmeanlegg er tallene fremstilt i form av areal basseng til disposisjon, slik at tallene gir et mer detaljert innblikk i disponibelt svømmeareal framfor ren telling av antall basseng, figur 34. Figur 34. Innendørsbasseng etter fylke

179 For kunstgressbane inngår alle eksisterende kunstgressbaner med registrerte mål på minst lengde 90 meter og bredde 45 meter. Figur 35. Kunstgressbaner etter fylke For idrettshall er medregnet alle normal- og storhaller, det vil si fleridrettshaller med mål fra 23x44 og oppover. Storhaller utgjør kun 5 % av totalen og er ikke skilt ut som egne enheter. Figur 36. Idrettshaller etter fylke Som man kan se av figurene over så er det innendørs svømmeanlegg som Østfold scorer dårligst på sammenlignet med resten av landet. For kunstgressbaner, idrettshaller og nærmiljøanlegg er situasjonen i Østfold noe bedre, men fortsatt langt under landssnittet. I 2013 gjorde Østfold idrettskrets en analyse av anleggsdekningen i fylket for å undersøke om anleggsdekningen påvirker aktivitetstallet. Resultatene fra undersøkelsen viser at dårlig anleggsdekning ser ut til å føre til begrensninger i aktivitet. Analysen viser også at de største

180 byene i fylket har stort behov for nye idrettsanlegg. For eksempel svarte 76 av klubbene at det er lag i deres klubb som ønsker mer treningstid enn det de får i dag. I analysen har variablene: anleggssituasjon, aktivitetstall, befolkningsgrunnlag og kommuneareal blitt satt opp mot hverandre. Undersøkelsen viste også at Moss som har dårligst anleggsdekning per innbygger i 2013, også har kortest reiseavstand til de anleggene som finnes i kommunen, figur 37. Med kort reiseavstand og dårlig anleggsdekning betyr det stort press på de eksisterende hallene. Dette kan også forklare hvorfor kommuner som kommer høyt på anlegg-score kommer lavt på aktivitetstall. Aremark har best anleggsdekning, men kommer på 9. plass på aktivitetsstatistikken. Avstanden til de ulike idrettsanleggene betyr at medlemmene i stor grad er avhengig av transport som bil, buss etc., som igjen fører til at man som barn/ungdom er avhengig av voksne som kjører til/fra aktivitet. Moss Askim Fredrikstad Halden Rygge Sarpsborg Råde Eidsberg Hobøl Skiptvet Hvaler Spydeberg Våler Trøgstad Rakkestad Marker Rømskog Aremark Figur 37. Antall innbyggere per eksisterende ordinære anlegg i Østfold i Oppsummert om tilgang til anlegg og konsekvenser for aktivitet Tilgang til idrettsanlegg er en forutsetning for de fleste idretter og for det å være fysisk aktiv. Den enkeltes mulighet for å drive med idrett og fysisk aktivitet har sammenheng med en rekke strukturelle forhold som blant annet tilgang og tilgjengelighet til idrettsanlegg (Breivik & Rafoss, 2012). Østfold har et stort potensiale for å bedre tilgangen til idrettsanlegg for sine innbyggere ved å bedre anleggsdekningen i fylket

181 Spillemidler Figuren under fra Spillemidler til idrettsanlegg. En gjennomgang av spillemiddelsøknadene og anleggssituasjonen (2016) viser at det har vært store fylkesvise forskjeller i satsingen på å bygge ordinære anlegg de siste tre årene, figur 38. Gjennomsnittet ligger på omtrent kroner per innbygger i fylket. Troms og Vest-Agder ligger vesentlig høyere med planlagte investeringer på henholdsvis og kroner per innbygger. Østfold, sammen med Hordaland, Oslo og Telemark ligger vesentlig lavere med investeringer fra i underkant av kroner. Oslo har nå passert Telemark og er ikke lenger fylket med lavest investering per innbygger. Figur 38. Investering i kroner per innbygger for nye søknader Norges Idrettsforbund og Kulturdepartementets rapport viser stor variasjon mellom fylkene når det gjelder planlagte investeringer per innbygger i Østfold ligger under landssnittet. Antall nye søknader med tilhørende investeringskostnader vil variere fra år til år. Figur 38 viser investering per innbygger for nye søknader fremmet i perioden Ved å se på en treårs periode vil tilfeldige årlige variasjoner utjevnes og en får et bedre bilde på investeringsviljen i de forskjellige fylkene. De store utslagene for Troms fylke skyldes investeringer i Tromsøbadet, som alene utgjør 600 millioner kroner

182 Figur 39. Planlagte investering i kroner per innbygger for nye søknader fremmet i En annen påvirkende faktor for evnen til å bygge anlegg er hvor stor andel av totalkostnadene for anleggene som er spillemiddelfinansiert (statlige midler). I figur 40 ser vi at også her er det store forskjeller mellom fylkene. De tre fylkene hvor søkerne mottar minst relativt sett, har de høyeste gjennomsnittskostnadene på anleggene. Kun Sogn og Fjordane har lavere gjennomsnittskostnad på søknadene enn Vestfold og Telemark som mottar den høyeste tildelingen relativt sett. Andre faktorer som spiller inn er først og fremst hvilke typer anlegg som bygges, men også hvorvidt et fylke har mange søknader fra pressområder. Også søknader om interkommunale anlegg vil påvirke spillemiddelandelen noe

183 Figur 40: Spillmiddelandel per fylke for Målt i prosent. Figur 41 er hentet fra Breivik og Rafoss, Den avdekker to mønstre når det gjelder den fylkesvise fordelingen av spillemidler. Det geografiske mønsteret viser at jo lenger nord i landet og bort fra det sentrale østlandsområdet, jo høyere er tildelt beløp per innbygger. I Finnmark er det investert 9234 kroner per innbygger, mens tilsvarende tall for Østfold er 2521 kroner. Det andre fordelingsmønsteret angår folkemengde. Det er blitt tildelt flere kroner til fylker med få innbyggere, mens de folkerike fylkene har mottatt mindre. Finnmark er for eksempel blitt tildelt et tre ganger større beløp per innbygger enn Vestfold

184 Figur 41: Spillmiddelandel per fylke, Breivik og Rafoss Anleggsdekningen i fylkene viser at i ytterkantene finner man det mest og det minst folkerike fylket, Oslo og Finnmark, med henholdsvis lavest og høyest anleggsdekning. Disse fylkene er også henholdsvis minst og størst i areal. Mellom disse ytterpunktene er det riktignok noe svakere sammenheng mellom folketall og geografi og anleggsdekning. Anleggsdekning henger ikke bare sammen med offentlig investeringsvilje, prioriteringer og kommuneøkonomi, men må også sees i sammenheng med interesser og pågangsmot fra de som driver idrett og innbyggerne forøvrig. Oppsummert om områder og anlegg for idrett Det er store fylkesvise forskjeller i satsingen på å bygge ordinære anlegg. Gjennomsnittet ligger på omtrent kroner per innbygger. To fylker, Troms og Vest-Agder ligger vesentlig høyere med planlagte investeringer på henholdsvis og kroner per innbygger. Fire fylker, Østfold, Hordaland, Oslo og Telemark ligger vesentlig lavere med investeringer på fra i underkant av kroner og nedover. Oslo har passert Telemark og er ikke lenger fylket med lavest investering per innbygger. Det geografiske mønsteret viser at jo lenger nord i landet og bort fra det sentrale østlandsområdet, jo høyere tildelt beløp per innbygger. I Finnmark er det investert 9234 kroner per innbygger, mens tilsvarende tall for Østfold er 2521 kroner. Det andre fordelingsmønsteret angår folkemengde. Det er blitt tildelt flere kroner til fylker med få innbyggere, mens de folkerike fylkene har mottatt mindre. Finnmark er for eksempel blitt tildelt et tre ganger større beløp per innbygger enn Vestfold. Ser man på innbygger per anlegg så har Oslo og Østfold lavest dekning

185 Innvandrere og fysisk aktivitet Rundt 13 % av innbyggerne i Østfold har innvandrerbakgrunn. Det er derfor av interesse å undersøke aktivitetsnivået, oppslutning om aktiviteter, bruk av treningssammenhenger, motiv/barrierer og anleggsbruk blant innvandrere og ikke-innvandrere. I følge Breivik og Rafoss, 2017, viser en studie av barn og ungdom at det er forskjell i aktivitetsnivå mellom vestlige innvandrere og deltakere med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn (Kolle mfl. 2011). I sin analyse fant Breivik og Rafoss (2017) at innvandrere er i flertall når det gjelder uorganisert trening/mosjon, fitness og organisert trening/mosjon, mens ikke-innvandrere står sterkest innenfor friluftslivsaktiviteter. Figur 42. Prosentandeler som driver med ulike aktivitetstyper, knyttet til innvandrerbakgrunn. Alder 15 år og eldre. Breivik og Rafoss Vi ser av figuren over at det er noen markante forskjeller i aktivitetsnivå mellom ulike innvandrergrupper. Vi ser for det første at en større andel av innvandrere fra verden ellers deltar i fitness-aktiviteter og i organisert og uorganisert trening. Videre finner vi små forskjeller mellom aktivitetstyper blant innvandre som kommer fra Sverige/Danmark og Europa/Nord-Amerika. Oppsummert skriver Breivik og Rafoss (2017) på side 111 at: «Det er liten forskjell mellom innvandrere og ikke-innvandrere i prosentandel som tilfredsstiller kravet til helsegevinst, det såkalte ACSM-kriteriet. Når det gjelder oppslutning om ulike typer aktiviteter, er andelen aktive høyere blant innvandrere sammenliknet med ikke-innvandrere innenfor uorganisert trening/mosjon, fitness/kommersiell trening, organisert trening og andre aktiviteter. Ikkeinnvandrere står sterkere innen friluftslivsaktiviteter. Kvinnelig innvandrere driver oftere med friluftslivsaktiviteter og andre aktiviteter enn mannlig innvandrere, mens en langt større andel mannlige innvandrere er aktive i organisert trening i idrettslag sammenliknet med kvinnene. De som ikke kommer fra Europa eller Nord-Amerika, men verden for øvrig, har høyere prosentandel aktive særlig innenfor fitness og organisert trening, men lavere oppslutning om friluftslivsaktiviteter. Det er klare klasseforskjeller knyttet til de ulike aktivitetstypene. Dette gjelder både innvandrere og ikke-innvandrere, men med visse forskjeller i klassemønstrene. Friluftslivsaktiviteter er den mest egalitære aktivitetstypen på

186 tvers av innvandrings- og klassebakgrunn, men med en klar underrepresentasjon fra lavere klasse blant innvandrere. Også uorganisert trening er relativt egalitær på tvers av klasse, men med noe svakere representasjon av lavere klasse blant ikke-innvandrere. Fitness har klare klasseforskjeller som viser samme mønster, både blant innvandrere og ikkeinnvandrere. Forskjellene er enda større knyttet til livsstilsaktiviteter, men her er middelklassen blant innvandrere underrepresentert i forhold til ikke-innvandrere. Når det gjelder organisert trening, er klassemønsteret mer komplisert, med høyere oppslutning blant innvandrere enn ikke-innvandrere i lavere klasse og middelklasse, men med klart lavere oppslutning i den høyeste klassen. En større andel innvandrere trener og mosjonerer i idrettsanlegg og anlegg for egenorganisert aktivitet sammenliknet med ikke-innvandrere. Innvandrere er noe svakere representert på naturpregede anlegg. De er derimot sterkere representert på anlegg for egenorganisert aktivitet» (Brevik og Rafoss, 2017: 111). Økonomi Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene. Spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial, samt nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri de statlige målene på anleggsfeltet (Regjeringen.no)

187 Fordeling av spillemidler i perioden (prisjustert i 2010) Oslo Hordaland Nordland Rogaland Akershus Oppland Møre og Romsdal Hedmark Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Buskerud Troms Telemark Sogn og Fjordane Vestfold Vest-Agder Østfold Finnmark Aust-Agder Antall kr i millioner Figur 43. Fordeling av spillemidler. Kilde: Breivik & Rafoss, 2012 Som tidligere vist avdekker den fylkesvise fordelingen av tippe-/spillemidler to mønstre. Det geografiske mønsteret viser at jo lenger nord i landet og bort fra det sentrale østlandsområdet, jo høyere tildelt beløp per innbygger. I Finnmark er det blitt investert 9234 kroner per innbygger, mens det i Østfold er 2521 kroner. Det andre mønsteret henger sammen med folkemengde. Det er blitt tildelt flere kroner til fylker med få innbyggere, mens de folkerike fylkene har mottatt mindre (Breivik & Rafoss, 2012)

188 Antall kr per innbygger i spillemidler, perioden Finnmark Nord-Trøndelag Oppland Sogn og Fjordane Nordland Troms Aust-Agder Hedmark Telemark Møre og Romsdal Vest-Agder Buskerud Sør-Trøndelag Rogaland Hordaland Oslo Vestfold Akershus Østfold Figur 44. Fordeling av spillemidler i kroner per innbygger. Breivik & Rafoss, 2012 Overføringene fra Norsk Tippings overskudd til idrettsformål økte med 403 millioner kroner fra 2014 til 2015, og utgjorde i millioner kroner. Overføringene har aldri større. Økningen kommer som et resultat av endringen av tippenøkkelen og fordi Norsk Tippings overskudd øker. Det ble for første gang overført over en milliard kroner til idrettsanlegg i kommunene (Spillemidler til Idrettsanlegg, 2015). Ventetid på utbetaling av spillemidler 16 av fylkene har en ventetid på mellom 2 og 3,6 år. Oslo har i praksis ikke noe etterslep. Alle søknader fremmet i Oslo i 2014 fikk tildelt spillemidler samme år. I tillegg til Oslo har Østfold betydelig kortere ventetid på utbetaling av spillemidler enn øvrige fylker. Den korte ventetiden i disse to fylkene skyldes i hovedsak at disse fylkene har fremmet få nye spillemiddelsøknader de siste årene, og har dermed søkt om relativt lite spillemidler (Spillemidler til Idrettsanlegg, 2015)

189 Figur 45. Antall nye søknader, kostnader og søknadssum per fylke, for Figur 46 viser at det er stor forskjell i planlagte investeringer fra Vest-Agder hvor det planlegges investeringer for kroner og til Finnmark og Oslo hvor planlagte investeringer utgjør cirka 400 kroner per innbygger

190 Figur 46. Investering per innbygger, nye søknader. Figur 47 viser at det er store fylkesvise forskjeller i satsingen på å bygge nye idrettsanlegg. Fem fylker ligger vesentlig høyere enn gjennomsnittet på drøye kroner. Dette er Vest- Agder, Oppland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Fylkene Oslo, Telemark, Østfold og Hordaland ligger vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. Oslo planlegger å investere under halvparten av landsgjennomsnittet

191 Figur 47. Nye søknader planlagte investeringer Tilgangen til anlegg er dårligst i områdene rundt Oslofjorden og i fylker med store byer som Bergen og Trondheim, ref. kapittel 8.2 om anleggstilbudet i de største kommunene. Det er verdt å merke seg at blant fylkene med lav anleggstetthet synes det også å være en dårligere investeringsvilje enn ellers i landet. Unntak er Sør-Trøndelag og Vestfold. Av den totale søknadssummen på millioner kroner gjelder millioner kroner idrettsanlegg, mens 194 millioner kroner gjelder nærmiljøanlegg (Spillemidler til idrettsanlegg, 2015)

192 Figur 48. Spillemiddelandel per fylke. I Finnmark og Troms bidrar staten gjennom spillemidler med i overkant av 30 prosent av anleggskostnaden, mens anleggsutbyggere i Oslo vil motta rundt halvparten av dette, figur 48. Den høye tildelingen til Finnmark og Troms skyldes at anleggsbyggere i disse fylkene får et ekstra Nord-Norge tilskudd. Anleggseiere i Tromsø kommune får i tillegg økt tilskuddet med ytterligere 15 prosent siden Tromsø er definert som et pressområde. Inntektssystemet Statistikken viser at Østfold får en liten andel av spillemidlene til anlegg sammenlignet med de andre fylkene. Dette kommer blant annet av at det kommer færre søknader fra Østfold. En mulig årsak til det kan være kommuneøkonomi. Kommunene må stille egenandel til anleggene, og forskning viser at kommunene i Østfold kommer dårlig ut i inntektssystemet slik det fungerer i dag. Det overordnede formålet med inntektssystemet, er å utjevne kommunenes økonomiske forutsetninger for å gi et likeverdig tilbud til innbyggerne. Inntektssystemet søker samtidig å ivareta andre politiske prioriteringer og prinsipper, som dels kan forsterke denne utjevningen, dels motvirke og redusere den. Inntektssystemet for kommunene består av flere element; et rammetilskudd med et innbyggertilskudd og regionalpolitiske tilskudd, og ulike skatteelementer. Virkningen av disse ulike elementene må sees i sammenheng

193 Folkehelseforskningen indikerer at innbyggere med lav utdanning og inntekt også vil ha et høyt behov for tjenester innen barnehage og grunnskole, barnevern og sosialhjelp, kommunehelse og pleie og omsorg, dersom tjenestetilbudet skal være likeverdig (Dahl 2014: 13-14, 141, 156). Det innebærer at kommuner med en høy andel innbyggere med lav utdanning og inntekt, vil få høyere kostnader per innbygger til disse tjenestene, enn tilsvarende kommuner med en lav andel innbyggere med lav utdanning og inntekt. Kommuner med en høy andel innbyggere med lav utdanning og inntekt, vil imidlertid normalt også ha lave skatteinntekter fra personskatt. Sosiale ulikheter i helse fremstår som en av vår tids store helseutfordringer. De nasjonale velferdstjenestene som kommunene har ansvaret for innen barnehage og skole, barnevern og sosialtjenester, helsetjenester og pleie og omsorg, står sentralt i arbeidet med å møte disse utfordringene. Det er et spørsmål om sosial rettferdighet at statens fordeling av ressurser til kommunene, tar hensyn til variasjonen fra kommune til kommune i befolkningens behov for disse tjenestene. Fordelingen av ressurser mellom kommunene skjer gjennom inntektssystemet, og utgiftsutjevningen i dette systemet har en helt sentral funksjon innen folkehelsearbeidet. Figuren under er hentet fra KMD s Forslag til nytt inntekstsystem som ble sendt ut i Figuren viser at Østfold er det fylket som får minst tilskudd per innbygger. Kommunene i Østfold mottar i snitt i underkant av 100 kroner per innbygger i regionalpolitiske tilskudd, mens kommunene i Finnmark mottar nærmere kroner per innbygger. Selv om de regionalpolitiske tilskuddene totalt sett er relativt små som andel av rammetilskuddet, viser den blå linjen i figur 6.2 at denne andelen varierer betydelig mellom kommuner i de ulike fylkene. For kommunene i Finnmark utgjør i snitt de regionalpolitiske tilskuddene om lag 30 prosent av rammetilskuddet i 2015, mens tilsvarende tall er 1 prosent for kommunene i Østfold

194 Figur 49. Geografisk fordeling regionalpolitisk tilskudd Oppsummert om økonomi Statistikken viser at Østfold får en liten andel av spillemidlene til anlegg sammenlignet med de andre fylkene. Dette kommer blant annet av at det kommer færre søknader fra Østfold. En mulig årsak til det kan være kommuneøkonomien. Kommunene må stille egenandel til anleggene, og forskning viser at kommunene i Østfold kommer dårlig ut i inntektssystemet slik det fungerer i dag

195 Barrierer for deltagelse I følge Breivik & Rafoss (2012) er den største barrieren mot deltakelse i idrett eller fysisk aktivitet mangel på tid, mens sosial klasse har betydning for hvordan man opplevelser barrierer. Særlig når det gjelder organisering og utstyr opplever de som tilhører de lavere sosiale klasser større barrierer enn andre. I 2011 var det nesten dobbelt så stor andel i den laveste sosiale klassen som følte at organisering var en meget stor barriere. I forhold til utstyr var det mer enn fire ganger så mange i den laveste som i den høyeste sosiale klassen som mente dette var en barriere av meget stor betydning. På den annen side oppleves manglende tid som en større barriere for høyere sosiale klasser enn for andre (Breivik, G. & Rafoss, K., 2012). Breivik & Rafoss (2012) finner en tydelig forskjell mellom høy og lav klasse når det gjelder aktivitetsnivå. Mens det er 21 prosent aktive i den laveste klassen, er det 36 prosent i den høyeste. Stigningen fra lav til høy klasse gjennom middelklassen er bortimot lineær. Det betyr at for å øke andelen aktive i de laveste klassene, må man overvinne visse barrierer knyttet til utdanning og inntekt. Men hva slags barrierer er det egentlig snakk om? Det kan tenkes at det både enkeltvis og samlet er ulike typer faktorer som slår ut og oppleves som barrierer. Det kan være materielle faktorer som penger og utstyr, strukturelle faktorer som tilgang til klubber og anlegg og kulturelle faktorer som verdier og motiver. Tilgang til idrettsanlegg som barriere Våren 2017 gjennomførte Østfold fylkeskommune i samarbeid med Østfold idrettskrets en spørreundersøkelse i idrettslag i Østfold. Spørreundersøkelsen ble sendt til 430 idrettslag, og vi fikk svar fra 148 respondenter, eller 34 %. Undersøkelsen hadde følgende hypoteser: Den dårlige anleggsdekningen i fylket fører til begrenset treningstid for enkelte idretter, som igjen fører til lavere deltagelse i den organiserte idretten. Økonomiske hindringer gjennom medlemsavgift/treningsavgift, utstyr og reiser er en medvirkende faktor som hindrer barn og unge i å delta i organisert idrett. Bakgrunnen for hypotesen var tall fra SSB fra 2015 som viste at 14, 1 % av barn i Østfold vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, noe som er det nest høyeste tallet i landet. NIF og kulturdepartementets rapport «Spillemidler til idrettsanlegg» viste også at Østfold hadde nest dårligst anleggsdekning av samtlige 19 fylker i landet. Av 148 respondenter i undersøkelsen var det 19 prosent av klubbene som trente utenfor klubbens hjemkommune. At anlegget ikke fantes i egen kommune, at klubben ikke fikk nok treningstid i primæranlegget, samarbeid med andre klubber og dyre kostnader ved å trene i egen kommune ble oppgitt som årsaker til at klubbene trente utenfor egen kommune. Videre sa 56 % av respondentene seg enige i påstanden om at «idrettslaget opplever å ha god anleggskapasitet på sitt anlegg». 82% av klubbene i Indre Østfold opplevde god anleggsdekning ved sitt anlegg, mens bare 24% av respondentene i Halden opplevde det samme, figur

196 Figur 50. Andel idrettslag som er enige i påstanden om at de har god anleggskapasitet på sine anlegg etter kommuneinndeling. Kilde: Østfold fylkeskommune og Østfold idrettskrets Deler man respondentene etter hvem som er eier av idrettsanlegget var de som trente i idrettseide eller private anlegg mer fornøyd enn de idrettslagene som trente i kommunalt eide anlegg, figur 51. Vi opplever at vi har god anleggskapasitet på vårt anlegg ,1 67,6 45,9 54,1 31,9 32,4 Kommunen Idrettslaget Private Enig Uenig Figur 51. Andel idrettslag som er enige eller uenige i påstanden om at de opplever å ha god anleggskapasitet i sitt anlegg. Etter eier av anlegget. Kilde: Østfold fylkeskommune og Østfold idrettskrets På påstanden «Vi har gunstige treningstider for barn opp til 13 år», svarte 73 prosent av respondentene seg enige. Klubber med tilhørighet i «Indre Østfold» hadde flest respondenter som var enige i denne påstanden, med hele 87%. Blant idrettslag fra Halden svarte bare litt over halvparten av respondentene at de var enige i denne påstanden. Skiller man etter eier av anlegget så svarte hele 92 prosent av respondentene som trener i idrettseide anlegg seg enige i påstanden, mens for idrettslag som trente i private og kommunale idrettsanlegg så var henholdsvis 76 og 62 prosent enige i påstanden

197 Ser vi på påstanden om at «større treningskapasitet vil gi oss flere medlemmer», så var hele 66 prosent av respondentene i undersøkelsen enige i denne påstanden. De som trente i kommunalt eide haller dro opp snittet her, med at hele 77 prosent sa seg enige i påstanden, mens for de som trente i idrettslagseide og privateide anlegg, så var henholdsvis 51 og 62 prosent enige i påstanden. Skiller vi etter geografi, så var hele 88 prosent av respondentene fra Halden enige i påstanden, mens bare litt over 50 prosent av respondentene i Indre Østfold enige i påstanden. Hele 76 prosent av respondentene var enige i at «idrettslagets anlegg var godt tilrettelagt for den idretten de drev med». Også på denne påstanden så var Idrettslagene mest tilfreds med sitt anlegg, tett etterfulgt av idrettslag som trente i privateide anlegg. Idrettslag fra Halden var minst tilfreds med sitt anlegg, i forhold til aktiviteten idrettslaget bedriver, figur 52. Figur 52. Andel idrettslag som er enige i påstanden om at idrettsanlegget er godt tilrettelagt for den aktuelle idretten. Etter kommuneinndeling. Kilde: Østfold fylkeskommune og Østfold idrettskrets Resultatene over tyder på at tilgang til idrettsanlegg og ledig treningstid er en barriere for deltagelse, da hele 66 prosent av respondentene sa seg enige i at større treningskapasitet ville gi flere medlemmer. Det kan virke som idrettslag i kommuner med færre innbyggere er mer fornøyd med sin anleggssituasjon enn idrettslag fra mer folketette områder. Det kan også se ut til at idrettslag som trener i kommunalt eide idrettsanlegg er mindre fornøyd med kapasiteten på sitt anlegg, enn idrettslag som trener i privateide anlegg og i særlig grad i forhold til de som trener i idrettslagseide anlegg. Økonomi som barriere En annen faktor som kan ha påvirkning på det å drive med organisert idrett er økonomi. Barnefattigdom har vært et aktuelt tema i nasjonale medier den siste tiden. 28 prosent av deltakerne i undersøkelsen sa seg enige i påstanden om at «barn og unge starter ikke opp i vårt idrettslag på grunn av økonomi». Skiller vi på eier av idrettslagets

198 idrettsanlegg, så virker økonomi å være en mindre barriere for idrettslag som trener i kommunale haller, da bare 23 prosent var enige i påstanden. For klubber som trente i et idrettseid anlegg svarte 25 prosent at de var enige i påstanden, mens for idrettslag som trente i private lokaler så svarte hele 40 % av at de var enige i påstanden. Skiller vi etter geografiske områder i Østfold, så var kun 21 prosent enige i påstanden i Indre Østfold, mens hele 33 prosent av idrettslagene fra Sarpsborg sa seg enige i påstanden, figur 53. Figur 53. Andel idrettslag som er enige i påstanden om at barn/unge ikke starter ikke opp det aktuelle idrettslaget pga. økonomi. Etter kommuneinndeling. Kilde: Østfold fylkeskommune og Østfold idrettskrets En ting er å ikke starte opp, mens en annen ting er å falle fra. Så på påstanden «barn/unge faller ut av vårt idrettslag på grunn av økonomiske barrierer» svarte 35 % at de var enige i den påstanden. Skiller man etter geografi, så er det respondenter fra Halden med 47 prosent som er mest enig i påstanden. Tendensen er videre at de store byene er mest enig i påstanden. Ser vi på påstanden om at «barn og unge kan ikke delta på deler av vårt sportslige tilbud som følge av økonomi», så sa 32 prosent av respondentene seg enige i denne påstanden, og også her er idrettslag fra Halden mest enig, mens idrettslag fra Indre Østfold var minst enig i påstanden, figur

199 Figur 54. Andel idrettslag som er enige i påstanden om at barn/unge kan ikke delta på deler av sportslige tilbud som følge av økonomi (reiser, treningsleir, sosiale kvelder etc.). Etter kommuneinndeling. Kilde: Østfold fylkeskommune og Østfold idrettskrets Hele 89 prosent av respondentene var enige i påstanden «vi arbeider systematisk for å begrense kostnader til deltagelse i vårt idrettslag». Skiller vi etter geografi på denne påstanden kan vi se at alle respondentene fra Halden var enige, mens bare 79 prosent av idrettslagene som holdt til i Mosseregionen gjorde det samme. Ser vi på den samme påstanden og deler opp etter eier av anlegget, så var det idrettslag som trente i privateide idrettsanlegg som hadde høyest prosent enighet om påstanden, med 95 prosent. For idrettslag som trente i kommunalt eide anlegg eller i idrettslagseide anlegg var henholdsvis 93 og 79 prosent enige i påstanden, figur 56. Figur 56. Andel idrettslag som er enige i påstanden om at det arbeides systematisk for å begrense kostnader til deltakelse i det aktuelle idrettslaget. Etter kommuneinndeling. Kilde: Østfold fylkeskommune og Østfold idrettskrets