Statistisk sentralbyrå, juli 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde.

Transkript

1 C 534 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Industristatistikk 996 Næringstall Manufacturing Statistics 996 Industrial Figures Statistisk sentralbyrå Oslo Kongsvinger Statistics Norway

2 Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlings- og bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonene Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk, samt Standarder for norsk statistikk og Veiviser i norsk statistikk. Official Statistics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys, for reference and documentation purposes. Presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, and concepts and definitions. In addition, a short overview of the main results is given. The series also includes the publications Statistical Yearbook of Norway, Historical Statistics and Regional Statistics, as well as Standards for Norwegian Statistics and Guide to Norwegian Statistics. Statistisk sentralbyrå, juli 999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN ISSN Emnegruppe 0 De enkelte næringer Emneord Bedrifter Bergverksdrift Foretak Industri Lønnskostnader Produksjonsverdi Sysselsetting Design: Enzo Finger Design Trykk: Falch Hurtigtrykk Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable. Oppgave mangler Data not available.. Oppgave mangler foreløpig Data not yet available... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Less than 0.5 of unit employed 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten Less than 0.05 of unit employed 0,0 Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Desimalskilletegn Decimal punctuation mark,(.)

3 Norges offisielle statistikk Industristatistikk 996 Forord Publikasjonen NOS Industristatistikk er noe endret i forhold til forrige utgave som følge av at opplegget for statistikken er lagt om. Industristatistikken for 996 baserer seg i langt større grad på foretakenes regnskap som datakilde enn tidligere, og dette har også medført at oppgavebyrden er vesentlig redusert. Statistikken er også lagt om for å imøtekomme krav til statistikkrapportering som følge av EØS-avtalen. Publikasjonen inneholder nå årlig statistikk for foretak i næringene bergverksdrift og industri i tillegg til bedrifter. Statistikken gir bl.a. opplysninger om tallet på bedrifter og foretak, sysselsetting, produksjonsverdi, bearbeidingsverdi, driftsinntekter, driftsresultat, lønnskostnader og investeringer, med fordelinger etter næring, eierform og eiergruppe, sysselsettingsgruppe og fylke. Det er også med en tabell for forbruk av brensel, drivstoff og elektrisk kraft. Den årlige industristatistikken gir først og fremst detaljerte strukturtall for industrien. Dette krever både lang innsamlingstid og lang bearbeidingstid. I tillegg til den årlige industristatistikken blir det utarbeidet en rekke månedsog kvartalstall (månedlig produksjonsindeks, kvartalsvis investerings-, ordreog lønnsstatistikk og konjunkturbarometer) som ved første gangs publisering i Ukens statistikk gir svært aktuelle opplysninger for industrien. Regnskapsstatistikk for aksjeselskap, herunder foretak i industri og bergverksdrift er offentliggjort i publikasjonen NOS Regnskapsstatistikk 996. Enkelte hovedtall for 996 er publisert i Ukens statistikk nr. 35, 998. NOS Industristatistikk 996 vil bli gjort tilgjengelig på Statistisk sentralbyrås websider på Internett, på For øvrig er det mulig å bestille en rekke andre eller mer detaljerte tabeller ved direkte kontakt med Statistisk sentralbyrå (jf. kapittel Mer informasjon). Rådgiver Richard Ragnarsøn og konsulent Terje Tandle har stått for arbeidet med publikasjonen. Ansvarlig seksjonsleder er Bjørn Bleskestad, Seksjon for utenrikshandel, energi og industristatistikk Statistisk sentralbyrå Oslo/Kongsvinger, 26. april 999 Svein Longva Olav Ljones 3

4 Industristatistikk 996 Norges offisielle statistikk Preface The publication Manufacturing Statistic has been somewhat changed since the previous edition. The 996 edition is to a much larger degree than before based on the enterprises' accounts as a data source, and this has also resulted in lessening the burden for the respondents. Another reason for the change is to meet the requirements for reporting in accordance with the EEA agreement. The publication now contains annual statistics for enterprises in manufacturing, mining and quarrying. The statistics include information about number of establishments and enterprises, employment, production value, value added, operating income, operating profit, compensation for employees and investments classified by industry division, type of ownership and group, employment group and county. A table with consumption of fuel and electricity is also included. The annual manufacturing statistics offer first and foremost detailed structural figures for manufacturing. This requires a long time of collection as well as preparation. In addition to annual manufacturing statistics Statistics Norway produces numeral monthly and quarterly statistics (monthly production index, quarterly investments, orders and wage statistics and business tendency surveys), which all are published for the first time in the Weekly Bulletin of Statistics with the most current figures. Accounts statistics for joint-stock companies, including enterprises in manufacturing, mining and quarrying were published in Accounts Statistics 996. Some principal figures for 996 have been published in the Weekly Bulletin of Statistics no. 35, 998. NOS Manufacturing Statistics 996 will be made available through Statistics Norway's Web-service on Internet, A number of other and more detailed tables may be obtained by contacting Statistics Norway (see chapter More information). The publication has been prepared by Mr. Richard Ragnarsøn and Mr. Terje Tandle. Responsible for this publication is Head of Division Bjørn Bleskestad, Division for External Trade, Energy and Industrial Production Statistics. Statistics Norway Oslo/Kongsvinger, 26 April 999 Svein Longva Olav Ljones 4

5 Norges offisielle statistikk Industristatistikk 996 Innhold Figurregister...7 Tabellregister...8 Tekstdel. Bakgrunn og formål Opplegg og gjennomføring Begreper, kjennemerker og grupperinger Feilkilder og usikkerhet Merknader til statistikken Noen hovedresultater Mer informasjon...22 Tekst på engelsk...23 Tabelldel...35 Vedlegg A. Næringsgruppering på engelsk...02 B. Skjema for C. Alminnelig næringsoppgave...3 Tidligere utkommet på emneområdet...7 De sist utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikk...8 5

6 Industristatistikk 996 Norges offisielle statistikk Contents List of figures... 9 List of tables... 0 Text. Background and purpose Design and organisation Concepts, variables and classifications Errors and uncertainty Comments to the tables Some main results More information Tables Appendices A. The activity classification in English B. Questionnaire for C. Standard financial report... 3 Previously issued on the subject... 7 Recent publications in the series Official Statistics of Norway

7 Norges offisielle statistikk Industristatistikk 996 Figurregister. Sysselsatte i bergverksdrift og industri Sysselsatte i grupper for bedriftsstørrelse. Bergverksdrift og industri Sysselsatte i ulike fylker. Bergverksdrift og industri Bearbeidingsverdi pr. sysselsatt i ulike næringsområder. Bergverksdrift og industri Inntekter. Bergverksdrift og industri Kostnader. Bergverksdrift og industri Energiforbruk. Bergverksdrift og industri Bruttoinvestering i ulike næringsområder. Bergverksdrift og industri Sysselsatte i ulike næringsområder. Totalt og etter utenlandsk eierskap. Bergverksdrift og industri Bearbeidingsverdi pr. sysselsatt, etter utenlandsk eierandel. Bergverksdrift og industri Bearbeidingsverdi pr. sysselsatt i grupper for bedriftsstørrelse, etter utenlandsk eierandel Driftsresultat og årsoverskudd i foretak. Bergverksdrift og industri Driftsresultat pr. sysselsatt i ulike næringsområder. Foretak. Bergverksdrift og industri Bearbeidingsverdi, lønnskostnader, driftsresultat og årsoverskudd pr. sysselsatt i grupper for foretaksstørrelse. Bergverksdrift og industri

8 Industristatistikk 996 Norges offisielle statistikk Tabellregister Tilbakegående tall. Hele landet. Hovedtall for alle bedrifter i bergverksdrift og industri Sysselsatte i alle bedrifter, etter næring Hovedtall for alle bedrifter, etter næring Nøkkeltall for alle bedrifter, etter næring Tall for siste år. Hele landet 5. Inntekter og kostnader i alle bedrifter i bergverksdrift og industri, etter sysselsettingsgruppe Hovedtall for alle bedrifter, etter næringsområde og eierform Hovedtall for alle bedrifter, etter næringsområde og sysselsettingsgruppe Alle bedrifter etter sysselsettingsgruppe og næringsundergruppe Sysselsatte i alle bedrifter, etter sysselsettingsgruppe og næringsundergruppe Hovedtall for alle bedrifter, etter næringsundergruppe Nøkkeltall for alle bedrifter i ulike næringsundergrupper Sysselsatte og utførte timeverk i alle bedrifter, etter næring Lønnskostnader i alle bedrifter, etter næring Tall for siste år. Etter eiergruppe 4. Hovedtall for alle bedrifter, etter eiergruppe og sysselsettingsgruppe Nøkkeltall for alle bedrifter, etter eiergruppe og sysselsettingsgruppe Hovedtall for alle bedrifter, etter næringsområde og eiergruppe Hovedtall for offentlige og private bedrifter, etter næringsområde og eiergruppe Fylkestall 8. Sysselsatte i alle bedrifter i bergverksdrift og industri, etter fylke Hovedtall for alle bedrifter i bergverksdrift og industri, etter fylke Varetall 20. Forbruk av brensel, drivstoff og elektrisk kraft i alle bedrifter, etter næring Tall for siste år. Foretakstall 2. Hovedtall og regnskapstall for alle foretak i bergverksdrift og industri, etter sysselsettingsgruppe Hovedtall for alle foretak, etter næring Regnskapstall for alle foretak, etter næring Alle foretak, etter sysselsettingsgruppe og næring

9 Norges offisielle statistikk Industristatistikk 996 List of figures. Number of persons employed in manufacturing, mining and quarrying Number of persons employed, by size of local KAU. Manufacturing, mining and quarrying Value added per employed in different industries. Manufacturing, mining and quarrying Income. Manufacturing, mining and quarrying Cost. Manufacturing, mining and quarrying Energy consumption. Manufacturing, mining and quarrying investments in different industries. Manufacturing, mining and quarrying Number of persons employed in different industries. Total and by foreign ownership. Manufacturing, mining and quarrying Value added per employed, by foreign owner share. Manufacturing, mining and quarrying Value added per employed in groups for local KAU sizes, by foreign owner-share. Manufacturing, mining and quarrying Operating profit/loss and annual profit in enterprises. Manufacturing, mining and quarrying Operating profit/loss per employed in different industries. Enterprises. Manufacturing, mining and quarrying Value added, compensation of employees, operating surplus and annual profit per employed in groups by enterprise sizes. Manufacturing, mining and quarrying

10 Industristatistikk 996 Norges offisielle statistikk List of tables Retrospective figures. The whole country. Principal figures for all local kind-of-activity units (KAUs) in mining, quarrying and manufacturing Persons employed in all local KAUs,by industry division Principal figures for all local KAUs), by industry division Some principal measures for all local KAUs,by industry division Figures for the last year. The whole country 5. Income and expenditure in all local KAUs in mining, quarrying and manufacturing, by employment group Principal figures for all local KAUs,by industry subsection and type of ownership Principal figures for all local KAUs, by industry subsection and employment group All local KAUs by employment group and industry subclass Persons employed in all local KAUs, by employment group and industry subclass Principal figures for all local KAUs, by industry subclass Some principal measures for all local KAUs in different industry subclasses Persons employed and man-hours worked in all local KAUs, by industry division Compensation of employees in all local KAUs, by industry division Figures for the last year by owner group 4. Principal figures for all local KAUs, by owner group and employment group Some principal measures for all local KAUs, by owner group and employment group Principal figures for all local KAUs, by industry subsection and owner group Principal figures for public and private local KAUs, by industry subsection and owner group Figures by county 8. Persons employed in all local KAUs in mining, quarrying and manufacturing, by county Principal figures for all local kind-of-activity units (KAUs) in mining, quarrying and manufacturing, by county Commodity figures 20. Consumption of fuel and electricity in all local KAUs, by industry division Figures for the last year. Enterprises 2. Principal and accounting figures for all enterprises in mining, quarrying and manufacturing, by employment group Principal figures for all enterprises, by industry division Accounting figures for all enterprises, by industry division All enterprises, by employment group and industry division

11 Norges offisielle statistikk Industristatistikk 996. Bakgrunn og formål Industrisektoren er en av de viktigste produksjonssektorene i samfunnsøkonomisk sammenheng. Det er derfor et stort behov for en allsidig og detaljert industristatistikk. Planleggere, politikere og ledere av private og offentlige bedrifter og interesseorganisasjoner trenger statistikken i sitt arbeid. En pålitelig oversikt over sammensetningen av og utviklingstrekkene for norsk industri er også særdeles viktig for debatten om økonomisk - politiske spørsmål. Industristatistikken gir en detaljert oversikt over sysselsetting, produksjonsverdi, produksjonskostnader, energiforbruk, lagerhold og investeringer fordelt på næringer og regioner. Statistikken presenteres hvert år i en egen publikasjon i serien Norges Offisielle Statistikk (Industristatistikk). Industristatistikken utgjør en av grunnpilarene ved utarbeidingen av nasjonalregnskapet hvert år. Nasjonalregnskapssystemet tar bl.a. sikte på å kartlegge de avhengighetsforhold som eksisterer mellom ulike deler av økonomien. Nasjonalregnskapet utgjør også det datamessige grunnlaget for makroøkonomiske planleggingsmodeller som er viktige verktøy for å beregne det framtidige utviklingsforløp for økonomien, og som har en helt sentral plass i Finansdepartementets nasjonalbudsjettarbeid. Den norske industristatistikken er samordnet med tilsvarende statistikk for EØS-området, og aggregerte data fra undersøkelsen skal rapporteres til Eurostat, EUs statistiske kontor i henhold til EØS-avtalen. En følge av omleggingen og tilpasningen i henhold til Rådsforordningen for strukturstatistikk er at det fokuseres mer på foretaket i motsetning til bedriften som enhet for utarbeidelse av statistikk. Dette har medført at det nå foreligger mer omfattende datamateriale på foretaksnivå enn hva tilfelle var tidligere og med større fokus på regnskapsstørrelser. Samtidig har det vært særdeles viktig å beholde bedriftsdimensjonen i grunnlagsdataene slik at tidsseriene videreføres og sammenlignbarheten over tid sikres. Derfor er det fortsatt lagt hovedvekt på tabeller basert på bedriftsdata i denne publikasjonen. 2. Opplegg og gjennomføring 2.. Omfang Bedrifter Den årlige industristatistikken omfatter alle bedrifter klassifisert i næringene bergverksdrift og industri slik disse næringene er definert i Standard for næringsgruppering (SN 94). Det er ikke gitt oppgaver knyttet til olje- og gassutvinning. Enmannsbedrifter (enkeltmannsfirmaer hvor eieren arbeider alene) og bedrifter med sysselsetting mindre enn /2 årsverk er holdt utenfor den årlige industristatistikken. Foretak Foretakspopulasjonen tar utgangspunkt i bedriftspopulasjonen, og omfatter alle foretak (se definisjon under 3.) med hovednæring i næringene bergverksdrift og industri. Populasjonen er avgrenset nedad, jf. bedriftspopulasjonen Datakilder og datainnsamling Industristatistikken blir utarbeidet på grunnlag av skjemainnhentede opplysninger og data fra administrative registre. Industristatistikkens utvalg er basert på såkalte cut-off utvalg der alle bedrifter med minst 0 sysselsatte på trekketidspunktet blir tatt med. I tillegg blir alle bedrifter i flerbedriftsforetak som har minst en industribedrift med 0 eller flere sysselsatte inkludert. Skjema og kopi av Alminnelig næringsoppgave blir således innhentet fra alle foretak som har industrivirksomhet med minst 0 sysselsatte. Alminnelig næringsoppgave er en regnskapsoppstilling med resultatregnskap og balanse, som foretakene plikter å innrapportere til ligningsmyndighetene. For de resterende bedriftene beregnes det totaltall basert på årsregnskap, sysselsetting og omsetning. Alle aksjeselskap plikter å sende inn årsregnskapene til Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Årsregnskapet inneholder både resultatregnskap og balanse, men spesifiseringsgraden i de ulike oppstillingene varierer og er ikke så detaljert som i Alminnelig næringsoppgave. For ytterligere detaljer og statistikk vedrørende årsregnskapsdata, se NOS C480 Regnskapsstatistikk 996. Til hjelp ved innhentingen av industristatistikken brukes Det sentrale bedrifts- og foretaksregister i Statistisk sentralbyrå. Det vesentligste av tilganger til Bedrifts- og foretaksregisteret har Statistisk sentralbyrå fått fra Enhetsregisteret i Brønnøysund. Enhetsregisteret omfatter blant annet alle bedrifter registrert i Skattedirektoratets merverdiavgiftsmanntall (Momsregisteret) og Rikstrygdeverkets arbeidsgiverregister.

12 Industristatistikk 996 Norges offisielle statistikk 2.3. Kontroll/revisjonsprosessen De innsamlede dataene gjennomgår en detaljert revisjon på mikronivå. Konsistenskontroller blir utført mellom poster på skjemaet, mot foregående år, mot produksjonsstatistikken, mot bedrifts- og foretaksregisteret, mot Alminnelig næringsoppgave og mot årsregnskapene Beregninger Bedrifter Bedrifter i alt Produksjonsverdi i mrd. Sysselsetting Populasjon , Nettoutvalg , Småbedrifter , I 996 bestod den endelige populasjonen eller omfanget av 380 bedrifter klassifisert i bergverksdrift og industri, og det er på grunnlag av data for disse 380 bedriftene at bedriftstabellene er utarbeidet. Nettoutvalget er de bedriftene i populasjonen som Statistisk sentralbyrå direkte har innhentet data for, og dette utvalget utgjorde 4 44 bedrifter i 996. Disse 4 44 bedriftene stod for hele 93 prosent av total bruttoproduksjonsverdi og sysselsatte av i alt sysselsatte i bergverksdrift og industri. Hele bedrifter var såkalte småbedrifter. Dette var bedrifter som vi ikke innhentet skjemaopplysninger fra på grunn av at de hadde færre enn 0 sysselsatte på trekketidspunktet ifølge opplysninger i bedrifts- og foretaksregisteret. Småbedriftene hadde drøyt 0 prosent av sysselsettingen i bergverksdrift og industri i 996, og de stod for 7 prosent av bruttoproduksjonsverdien. Tallet for bruttoproduksjonsverdien for småbedriftene er et beregnet tall i likhet med de fleste av dataene for denne gruppen. I hovedsak baserer estimeringsmetodene seg på rateestimatorer med utgangspunkt i de variablene vi har fra andre kilder for både småbedriftene og utvalget. Dataene fra disse kildene omfatter blant annet omsetningstall fra Momsregisteret og årsregnskapsdata for bedrifter i enbedriftsforetak. Usikkerheten i beregningene vil være forskjellig for enkeltvariablene og grupper av bedrifter, blant annet på grunn av forskjellig datagrunnlag i estimeringsmengden og antall observasjoner i de ulike strata i utvalget. Foretakspopulasjonen bestod av foretak klassifisert i bergverksdrift og industri, og foretakstabellene er utarbeidet på grunnlag av data for disse foretakene. Foretaksdataene er i hovedsak basert på data fra Alminnelig næringsoppgave, årsregnskapene og aggregerte bedriftsdata av foretakene var med i utvalget for datainnhentingen til industristatistikken, Foretak Foretak i alt Ikke aksjeselskap Aksjeselskap Populasjon Utvalg Ikke utvalg og detaljerte regnskapsdata for disse foretakene ble hentet fra Alminnelig næringsoppgave. De foretakene som falt utenfor dette utvalget var i hovedsak små foretak, som utgjorde knapt 8 prosent av total bruttoproduksjonsverdi. Årsregnskapsdata for aksjeselskap har som nevnt vært en sentral kilde for beregninger både av bedrifts- og foretakstall der skjemaopplysninger manglet. For foretakstallene er dette utgangspunktet for beregningene for de aksjeselskapene som ikke er dekket av skjemainnhentingen. I alt foretak var ikke organisert som aksjeselskap, og av disse igjen var det som heller ikke var med i utvalget. Dermed var det foretak der både skjemaopplysninger og årsregnskapsmateriale manglet. Dataene for denne gruppen, som utgjorde om lag,5 prosent av total bruttoproduksjonsverdi, er i hovedsak beregnet med utgangspunkt i bedriftstallene for disse foretakene. 3. Begreper, kjennemerker og grupperinger 3.. Enhetsdefinisjoner Bedrift er definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. Dette bedriftsbegrepet, som nyttes i industristatistikken, er i samsvar med definisjonen av "Lokal bransjeenhet" i norsk Standard for næringsgruppering (SN 94) og "establishment" i FNs næringsstandard ISIC Rev. 3. Foretak er den organisatoriske enheten som omfatter all virksomhet som drives av samme eier, og et foretak kan følgelig bestå av flere bedrifter. Foretak er også den minste organisatoriske enhet som plikter å utarbeide regnskap. Det er brukt følgende retningslinjer for å dele et foretaks virksomhet opp i bedrifter: Virksomheter som drives i forskjellige kommuner, regnes som særskilte bedrifter. Virksomheter som hører til forskjellig næringsgruppe (4-sifret) kan regnes som særskilte bedrifter når statistikkfaglige behov krever dette, selv om 2

13 Norges offisielle statistikk Industristatistikk 996 virksomhetene ligger på samme sted. For at en skal dele en lokal enhet i flere bedrifter, kreves at hver av virksomhetene er av et visst omfang, innen industrinæringene at det er minst 5 sysselsatte innen hver virksomhet. Av hensyn til hva som er praktisk mulig å rapportere for oppgavegiverne er det gjort en del tillempninger av disse retningslinjene. Blant annet er slakteri/pølsemakeri og kjøttvareutsalg drevet av et foretak på samme sted regnet som en bedriftsenhet. Det samme gjelder bakeri og bakervareutsalg som ligger på samme sted, forutsatt at foretaket ikke har andre detaljutsalg. Hjelpeavdelinger. Av hensyn til den geografiske gruppering av sysselsettingen er lokalt atskilte hovedkontorer, avdelingskontorer, salgskontorer, lageravdelinger o.l. skilt ut som egne enheter. Enhetene kalles hjelpeavdelinger, men regnes ikke som egne bedrifter i statistikken. Hjelpeavdelingene skal gi oppgaver over sysselsetting, lønnskostnader, driftskostnader, investeringer mv. Hjelpeavdeling blir gruppert i samme næringsgruppe som den bedriften innen foretaket eller konsernet den i hovedsak yter tjenester til. Yter avdelingen tjenester til flere bedrifter med ulik næringsgruppe, kan det opprettes flere hjelpeavdelinger innenfor et lokalt avgrenset område. Verdien av tjenestene fra hjelpeavdelingen (produksjonsverdien) blir satt lik avdelingens lønnskostnader og produktinnsats. Disse tjenesteleveransene inngår som produktinnsats i den mottakende produksjonsbedriften (intern leveranse). I statistikken for 996 er det med oppgaver for 7 hjelpeavdelinger med til sammen sysselsatte. Investeringsbedrifter. For å få en så fullstendig oversikt som mulig over investeringene, hentes det inn investeringsoppgaver for større bergverks- og industribedrifter som er under bygging, men som ikke er kommet i drift i statistikkåret. Disse bedriftene regnes ikke med i bedriftstallet Næringsgrupperingen Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 94) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3. Tidligere var statistikken gruppert i henhold til den tidligere norske næringsstandarden SN 83 (og tidligere versjoner av denne) basert på FNs ISIC Rev. 2. Nærmere opplysninger om SN 94 er gitt i publikasjonen Standard for næringsgruppering (NOS C 82). Næringsgrupperingen er hierarkisk oppdelt med 6 nivåer. De 6 grupperingsnivåene er gitt følgende betegnelser: Næringshovedområde f.eks (D) Næringsområde " 5-6 (DA) Næring " 5 Næringshovedgruppe " 5.4 Næringsgruppe " 5.42 Næringsundergruppe " 5.42 SN 94 samsvarer med NACE Rev. ned på 4-sifret grupperingsnivå. Det 5-sifrede nivået for næringsundergruppe representerer en nasjonal oppdeling. Betegnelsen næring er brukt som alminnelig gruppebetegnelse uavhengig av grupperingsnivå. I statistikken er næringshovedområdene og næringsområdene oppgitt med tallkoder, og ikke bokstavkoder som i standarden. Gruppeinndelingen er heller ikke helt identisk med SN 94. I tabellene er f.eks. virksomhet knyttet til bygging og innredning mv. av oljeplattformer gitt status som separat næringsområde, mens aktivitetene i standarden er spesifisert på 5-sifret nivå under næringsområdet for transportmidler. For å spare plass er ellers næringsbetegnelsene som oftest forkortet i forhold til de fullstendige betegnelsene i SN 94. Bedrifter (foretak) som driver virksomhet som faller i flere næringsgrupper, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som gir størst tilskudd til bedriftens (foretakets) samlede bearbeidingsverdi Kjennemerker - bedriftstabeller Kjennemerkene eller variablene er innhentet fra bedriftene ved hjelp av skjema og foretakenes regnskap. Skjemaene er tilpasset bedriftens foretakstilknytning og størrelse. Et av hovedformålene med industristatistikken er å fordele strukturelle data som bearbeidingsverdi, sysselsetting og investeringer geografisk og etter næring. Et flerbedriftsforetak vil normalt ha virksomhet i flere næringer og/eller i flere kommuner. Av den grunn innhenter vi flere kjennemerker på bedriftsnivå fra flerbedriftsforetakene enn enbedriftsforetak hvor det er samsvar mellom foretak og bedrift. Skjemaene er i størst mulig grad bygget opp og tilknyttet standard grunnkontoplan og Alminnelig næringsoppgave. Et eksempel på skjema for større bedrifter i flerbedriftsforetak finnes som vedlegg B. Skjemaene har som følge av denne omleggingen blitt betraktelig mindre omfattende enn tidligere (se f. eks. NOS C 47 Industristatistikk 995). Eierform. Bedriftene er gruppert etter foretakets eierform som er bestemt etter det formelt juridiske ansvarsforhold for foretakets forpliktelser. Det er skilt mellom følgende grupper: Enkeltmannsfirma, dvs. foretak med bare én eier og hvor denne er økonomisk ansvarlig med hele sin formue for foretakets økonomiske forpliktelser. Ansvarlig selskap, dvs. foretak med to eller flere eiere, som alle hefter med hele sin formue for foretakets forpliktelser. Kommandittselskap, dvs. foretak hvor én eller flere eiere er ansvarlig for foretakets forpliktelser med hele sin 3

14 Industristatistikk 996 Norges offisielle statistikk formue, mens andre bare hefter med et begrenset (fast) beløp. Aksjeselskap, dvs. foretak hvor eiernes ansvar er begrenset til innskutt aksjekapital. Andelslag, dvs. foretak hvor eiernes ansvar er begrenset til innskutt andelsbeløp. Annen eierform. Med annen eierform menes her institusjoner, foreninger og andre foretakstyper som ikke er nevnt foran. Eiergruppe. Det er skilt mellom private og offentlige bedrifter. Som offentlige bedrifter er regnet statseide bedrifter, kombinerte offentlige og privateide bedrifter med minst 50 prosent statskapital, kommunale og fylkeskommunale bedrifter. Andre bedrifter er regnet som private. Det er også spesifisert tall for bedrifter i selskaper gruppert etter utenlandsk eierskap der største enkeltvise utenlandske eierandel er minst 0 prosent. Dette bygger på OECDs definisjon av såkalte direkte investeringer ved kjøp av eierandeler i foretak i andre land. Tidligere har tilsvarende tabell omfattet selskaper med minst 20 prosent utenlandskeid aksjekapital totalt. Tallene omfatter fra og med 995 også datterselskaper indirekte eid fra utlandet, ved at det norske morselskaps utenlandske eierandel også benyttes til klassifisering av datterselskap. Datterselskap var tidligere kun medregnet i de tilfelle der minst 20 prosent av datterselskapets aksjekapital var direkte utenlandskeid. Oppgavene for eiergrupper bygger på opplysninger i Statistisk sentralbyrås finansstatistikk. Beliggenheten til bedriftene er i samsvar med kommuneinndelingen pr.. januar 996. Sysselsetting. Tallene omfatter alle som arbeider i bedriftene. Midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, arbeidskonflikt o.a. er med, mens fraværende på grunn av førstegangs militærtjeneste og permitterte pga. driftsinnskrenkninger er holdt utenfor. Sysselsettingstallene gjelder gjennomsnittlig sysselsetting i året. I personlig firma og ansvarlig selskap er bare eiere som daglig arbeider i bedriften tatt med. Eiere omfatter også familiemedlemmer uten fast lønn, som regelmessig arbeider i bedriften. I aksje- og andelsselskap er medeiere som arbeider i bedriften regnet som ansatte. Som ansatte er også tatt med bedriftsledere, ansatte styremedlemmer, transportarbeidere, avisbud, vaktmestere og vaskehjelp. Hjemmearbeidere er imidlertid holdt utenom. Bruttoproduksjonsverdi. Bruttoproduksjonsverdi (unntatt merverdiavgift) er definert som summen av: () Produksjon for egen regning (2) Reparasjonsarbeid utført for kunder (3) Leiearbeid utført for andre (4) Andre inntekter (5) Bruttofortjeneste på salg av handelsvarer () Produksjon for egen regning omfatter varer som bedriften har produsert i året for salg eller levering til andre bedrifter i eget foretak, uansett om varene er solgt, lagt på lager eller fremdeles er under arbeid. Varer leieprodusert i andre bedrifter er også medregnet. Salgsverdien av ferdigproduserte varer er inklusive frakt, emballasje og offentlige avgifter unntatt utgående merverdiavgift. For produkter som leveres til andre bedrifter i eget foretak, er det så vidt mulig nyttet markedspriser. Dersom disse ikke er kjent for foretaket (for varer som ikke selges eller kjøpes av foretaket), er leveransene mellom industribedrifter vurdert til selvkost pluss normalfortjeneste og for leveranser mellom industribedrift og utsalg til salgsverdi med fradrag for brutto handelsavanse. Produksjon av raffinerte oljeprodukter er vurdert til verdensmarkedspriser. For enkelte industrigrupper er det gjort unntak fra den generelle regel om at produksjon for egen regning skal omfatte egne produkter som er framstilt for salg. Slakterier og pølsemakerier skal således oppgi samlet salg av kjøtt og kjøttvarer, unntatt innkjøpte ferdigvarer som pølser, pålegg mv. I gruppen forlag o.l. er annonseinntekter tatt med under produksjon for egen regning. I grafisk industri oppgis verdi av utført arbeid som produksjon for egen regning. (2) Reparasjonsarbeid utført for kunder omfatter også reparasjonsarbeid utført for andre bedrifter i eget foretak. Verdien av utført reparasjonsarbeid omfatter opptjent godtgjørelse for slikt arbeid utført etter oppdrag for kunder. Betaling for materialer som bedriften har holdt, er også tatt med. Utgifter til reparasjonsarbeid på bedriftens egne bygninger, maskiner o.l. er ikke medregnet. (3) Leiearbeid utført for andre omfatter de beløp bedriftene har mottatt i året for bearbeiding av råvarer som kundene holder. Verdien av eventuelle materialer som bedriftene holder, er tatt med. (4) Andre inntekter omfatter en rekke inntektstyper som provisjonsinntekter, lisensinntekter, godtgjørelse for konsulentarbeid, knowhow, salg fra egne kantiner, inntekt av frakttjenester utført for andre osv. Renter og dividender o.l. finansielle inntekter er ikke tatt med. 4

15 Norges offisielle statistikk Industristatistikk 996 Aktiverte egne investeringsarbeider er inkludert og omfatter verdien av bygge- og anleggsarbeider på egne bygg og anlegg utført i året, samt verdien av maskiner og utstyr produsert til eget bruk i året. De oppgitte beløp inneholder lønnskostnader til egne ansatte og verdien av materialer som bedriften holder. Leieinntekter omfatter bruttoinntekt ved utleie av bygninger og anlegg, maskiner, transportmidler og andre varige driftsmidler. (5) Bruttofortjeneste på salg av handelsvarer. I tillegg til vanlig industriproduksjon kjøper en del industribedrifter inn varer som de selger videre uten noen bearbeiding i bedriften. I motsetning til produkter framstilt i bedriften, råvarer brukt til vareproduksjon o.l., blir slike varer kalt for handelsvarer. Bruttofortjeneste på salg av handelsvarer er definert som salg forbruk (inntakskost) av varene. Merverdiavgift er ikke med i tallene. Når omsetningen av handelsvarer er av relativt stort omfang, blir virksomheten skilt ut som en egen bedrift og gruppert under varehandel. Produktinnsats. Produktinnsats er definert som summen av: () Råvarer, halvfabrikata og hjelpestoffer som blir brukt direkte i forbindelse med produksjonsprosessen (2) Emballasje (3) Leiearbeid utført av andre (4) Brensel, drivstoffer og elektrisk kraft (5) Reparasjonsarbeid utført av andre (6) Andre kostnader () Råvarer, halvfabrikata og hjelpestoffer. Her er tatt med råvarer og hjelpestoffer som er brukt i bedriften eller som er levert til andre for leiebearbeiding, også mellomprodukter som er mottatt fra andre bedrifter i foretaket. Råvarer mv. som er mottatt fra andre for leiebearbeiding, skal ikke være med. Hjelpestoffer er alle varer som brukes i produksjonen, men som vanligvis ikke regnes som råvarer, brensel eller emballasje. Varer som er tatt med under hjelpestoffer, er sprengstoff, smøreolje og smørefett, pussemidler, verktøy, apparater mv. som er tatt i bruk i året og som normalt ikke varer mer enn et år. Driftsmateriell som vaske- og rengjøringsmidler, toalettartikler o.l. vedlikeholdsrekvisita, tas ikke med her. Verdien av råvareforbruket er vurdert etter priser på produksjonstidspunktet. Inngående merverdiavgift er ikke regnet med i beløpene. Avgifter som bedriften betaler til offentlige myndigheter, er ikke med, med mindre det er knyttet en form for motytelse til avgiften slik som tilfellet f.eks. er med vannavgift, renovasjonsavgift etc. Tilskudd som bedriften mottar i tilknytning til forbruk av råvarer og hjelpestoffer, er medregnet, dvs. ikke trukket fra verdien fakturert fra leverandør. Utgifter til inntransport - unntatt transport med eget mannskap og materiell - til assuranse, ilandbringelse, spedisjon vedrørende innkjøpet, toll o.l., er tatt med. (2) Emballasje og råvarer til produksjon av emballasje til eget bruk. All emballasje er oppgitt til innkjøpsverdi. Som forbruk av ferdig emballasje regnes også emballasje produsert av andre bedrifter i eget foretak, og verdien er oppgitt etter interne avregningspriser, eventuelt etter markedspriser. Råvarer til emballasjeproduksjon er bare tatt med i de tilfeller bedriften både produserer og forbruker emballasjen. (3) Leiearbeid utført av andre. Med leiearbeid forstås bearbeiding av råmaterialer som oppgavegiveren holder. Godtgjørelse til andre bedrifter for spesialarbeid utført på produkter framstilt av oppgavegiveren, er også tatt med her. Verdien omfatter påløpt godtgjørelse til andre bedrifter og hjemmearbeidere, som ikke er ansatt i bedriften, for bearbeiding av råvarer som bedriften holder. (4) Brensel, drivstoffer og elektrisk kraft. Brensel og elektrisk kraft til oppvarming mv. av boliger for ansatte, er ikke tatt med. Forbruket av brensel, drivstoffer og elektrisk kraft er oppgitt til innkjøpsverdi. (5) Reparasjonsarbeid utført av andre. Reparasjonsarbeid omfatter reparasjon av bygninger, anlegg, maskiner, transportmidler og andre varige driftsmidler som bedriften eier eller disponerer. (6) Andre kostnader omfatter en rekke kostnadsposter i driftsregnskapet. Frakt og spedisjon vedrørende salget er inkludert. Leiekostnader inngår og omfatter utgifter til leie av bygninger, anlegg, maskiner, transportmidler og andre varige driftsmidler. Med utgifter til leie av bygninger og anlegg menes også husleie, bortsett fra den del som gjelder leie av bolighus. Videre inngår reklame, telefon, porto, representasjon, diett- og kostgodtgjørelse osv. Betaling for knowhow, prosjekteringsarbeid, forsknings- og utviklingsarbeid, patent- og lisenskostnader, forsikrings- og garantikostnader er også medregnet. Derimot er ikke avskrivninger, tap fordringer og tap ved avgang av varige driftsmidler, finansielle utgifter, skatter o.l. tatt med. Bearbeidingsverdi. Bearbeidingsverdi er - hvis intet annet er oppgitt - angitt til markedspriser og er lik bruttoproduksjonsverdi med fradrag for produktinnsats. Bearbeidingsverdien er gitt unntatt merverdiavgift. Bearbeidingsverdi til faktorpriser er lik bearbeidingsverdi til markedspriser tillagt tilskudd fra staten og med fradrag for avgifter unntatt merverdiavgift, investeringsavgift og arbeidsgiveravgift. 5

16 Industristatistikk 996 Norges offisielle statistikk Lønnskostnader. Lønnskostnader omfatter kontraktsmessig lønn, andre ytelser for lønnstakerne og arbeidsgiveravgift til folketrygden. Kontraktsmessig lønn omfatter lønn til alle ansatte før fradrag av skatter, trygdepremier, pensjonspremier o.l., som de ansatte skal betale. I tillegg til kontantlønn for normal arbeidstid er det tatt med overtidsgodtgjørelse, provisjon til ansatte selgere og reisende, tantieme, gratialer, feriegodtgjørelse, verdi av avtalte naturalytelser og fri trygdekasse, lønn under militærtjeneste, sykdom og annet fravær. I tallene for kontraktsmessig lønn er også lønn til hjemmearbeidere ansatt i bedriften medregnet. Godtgjørelse til andre hjemmearbeidere er regnet som betaling for bortsatt arbeid. Andre ytelser omfatter bl.a. løpende pensjonsutbetalinger til tidligere ansatte, innbetalinger til premiefond og pensjonsreguleringsfond, tilskudd til pensjonsfond, arbeidsgivers andel av premier til syke- og ulykkesforsikring etablert ved tariff- eller arbeidsavtale, stønad ved bedriftsulykker og utgifter til ansattes fritidsvirksomhet. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig selskap og til familiemedlemmer uten fast lønn. Lønnskostnadsandel. Lønnskostnadsandel er definert som bedriftens totale lønnskostnader i prosent av bearbeidingsverdien til faktorpris. En lønnskostnadsandel på 00 betyr at bearbeidingsverdien akkurat dekker lønnskostnadene. Bruttoinvestering. Som bruttoinvestering regnes () anskaffelser av varige driftsmidler, nye eller brukte, som normalt ikke slites ut i løpet av et år, minus (2) salg av varige driftsmidler. Investeringsarbeid som utføres av bedriftens egne arbeidere til eget bruk, er tatt med i (). Maskiner, transportmidler o.l. regnes som anskaffet i det år utstyret er mottatt, uten hensyn til om det har vært i bruk eller ikke i året. Som anskaffelse av bygninger, anlegg, tomter o.l. er oppgitt bygninger mv. innkjøpt i året og bygge- og anleggsarbeider utført i året for bedriftens regning uten hensyn til når betalingen skjer. Verdien av anskaffelsene gjelder de faktiske utgifter, medregnet investeringsavgift, som er påløpt i året uten hensyn til når betaling finner sted. Ved salg av driftsmidler er oppgitt salgsverdien av driftsmidler solgt i året. Bruttoinvesteringstallene omfatter bare investering i kapital som eies av bedrifter i bergverksdrift og industri. Oppgaver over industriinvesteringer mv. (f.eks. industribygg) som foretas av bedrifter i andre næringer (f.eks. eiendomsselskaper) eller leasingfinansierte investeringer, er ikke med Kjennemerker - foretakstabeller Tabellene 2-24 er basert på foretaksenheten og ikke bedriftsenheten. Disse tabellene inneholder enkelte kjennemerker fra foretakets driftsregnskap som ikke er brutt ned på bedriftsnivå. Et foretak kan bestå av flere bedrifter i ulike næringer, slik at næringstallene på foretaksnivå vil avvike noe fra tilsvarende bedriftsbaserte fordelinger som følge av at foretak er næringsklassifisert etter største virksomhet. Industribedrifter som tilhører flerbedriftsforetak med hovednæring i andre næringer vil følgelig ikke være inkludert i foretakstabellene. Driftsinntekter. Driftsinntektene omfatter salgsinntekter, provisjonsinntekter, leieinntekter, aktiverte egne investeringsarbeider, offentlige tilskudd og andre inntekter knyttet til driften. Det er medregnet poster knyttet til så vel foretakets hovedvirksomhet som dets bivirksomheter. Det er gjort fradrag for offentlige avgifter. Interne leveranser mellom foretakets bedrifter/avdelinger er ikke med. Driftskostnader. Driftskostnadene omfatter vareforbruk, lønnskostnader, ordinære av- og nedskrivinger og andre kostnader knyttet til salg, produksjon og administrasjon. Kostnadene er ført fratrukket fradragsberettiget merverdiavgift. Driftsresultat. Driftsresultat er lik driftsinntekter med fradrag for driftskostnader. Årsoverskudd. Årsoverskudd er lik driftsresultat med tillegg for resultat av finansinntekter og finanskostnader og resultat av ekstraordinære inntekter og kostnader. De øvrige kjennemerkene i foretakstabellene er definert som for bedriftstabellene, med unntak av at interne leveranser mellom bedriftene i flerbedriftsforetak ikke er inkludert i bruttoproduksjonsverdi og produktinnsats. Sammenhengen mellom driftsinntekter og bruttoproduksjonsverdi og driftskostnader og produktinnsats er som følger: Driftsinntekter - Solgte handelsvarers kostnad + Lagerendringer ferdigvarer og varer i arbeid - Gevinst ved salg av anleggsmidler + Avgifter - Tilskudd = Bruttoproduksjonsverdi. Driftskostnader - Lønnskostnader - Solgte handelsvarers kostnad - Av- og nedskrivninger - Lagerendringer ferdigvarer og varer i arbeid = Produktinnsats. 6

17 Norges offisielle statistikk Industristatistikk Feilkilder og usikkerhet Feil kan og vil oppstå i mange ledd av datafangstprosessen. Typiske feilkilder vil være utfyllingsfeil, registreringsfeil, optiske lesefeil og revisjonsfeil. Andre feil stammer fra registre, ulike prinsipper for regnskapsførsel og eventuelle ulike tolkninger av begreper. Gjennom en utførlig revisjonsprosess og maskinelle og manuelle etterkontroller blir mange feil og inkonsistenser oppdaget og rettet. I og med at det beregnes data for de fleste av bedriftene med mindre enn 0 sysselsatte, knytter det seg særlig usikkerhet til disse dataene. Usikkerheten vil variere med hensyn til ulike variabler, da noen variabler er bedre dekket av registre, som sysselsetting og enkelte regnskapsvariabler. 5. Merknader til statistikken Ny industristatistikk fra 996 Fra og med 996 er industristatistikken lagt om i forbindelse med Statistisk sentralbyrås arbeid med å lette næringslivets oppgavebyrde og gjøre det enklere å benytte statistikken i internasjonale sammenligninger. I den forbindelse er Alminnelig næringsoppgave en sentral kilde. De tradisjonelle industristatistikkskjemaer med opplysninger på bedriftsnivå er videre en god del forenklet og tilpasset foretakenes regnskap. Som et resultat av omleggingen foreligger mer utfyllende data enn tidligere på foretaksnivå, og industristatistikkens tradisjonelle produksjonsinntekter og -kostnader er direkte knyttet opp til foretakenes driftsinntekter og -kostnader. Dette har også medført at vi har fått bedre kontroll over foretakenes og bedriftenes kostnader og inntekter. Samtidig har vi lagt stor vekt på å videreføre de sentrale deler av bedriftsdimensjonen i dataene. Dette er særlig nødvendig av hensyn til bruk av opplysningene i nasjonalregnskapet. SN 83 (og tidligere versjoner av denne) basert på FNs ISIC Rev. 2. Gruppeinndelingen i næringsstandarden er i denne forbindelse lagt betydelig om. I foreliggende publikasjon er oppgaver for årene omarbeidet og tilpasset den reviderte næringsgrupperingen. Omleggingen har foruten omklassifisering av bedrifter innen bergverksdrift og industri også ført til overføring av bedrifter mellom industri og andre næringer. Dette har gitt en reduksjon i omfanget av industribedrifter i statistikken. For 992 er det ifølge de omarbeidede tallene vel 00 færre bedrifter med (3,7 prosent) færre sysselsatte enn i den opprinnelige statistikken. De viktigste omgrupperingene er nærmere beskrevet i Industristatistikk 993 (NOS C 253). Andre merknader Fra og med 995 er produkttall skilt ut i en egen produksjonsstatistikk. I den forbindelse er den nye internasjonale produktklassifiseringen Prodcom benyttet. Denne klassifiseringen gir i produktkodenes 4 første sifre samsvar mellom produktenes kode og den næringsgruppe angjeldende produkt ordinært produseres i henhold til norsk Standard for næringsgruppering (SN 94). Den nye produksjonsstatistikken har vesentlig bedre aktualitet enn tilsvarende statistikk for tidligere år. Det gjøres oppmerksom på at kommunetall og flere fylkestall enn det som finnes i denne publikasjonen blir offentliggjort i Statistisk sentralbyrås regionalstatistikk. Hjelpeavdelinger og investeringsbedrifter er i statistikken ikke medregnet i oppgavene over antall bedrifter, men får ellers registrert sysselsetting, lønnskostnader og investeringer mv. på linje med ordinære bedrifter. I tabellene er det i samsvar med Statistisk sentralbyrås regler for fortrolig behandling av oppgaver fra den enkelte bedrift, normalt ikke gitt opplysninger om produksjonsverdi, investeringer og andre verditall for grupper med færre enn 3 bedrifter (foretak). For å unngå avledet beregning av slike tall, er det også unnlatt å gi oppgave for en del grupper med 3 eller flere bedrifter. Tidligere ble mange av tabellene bare utarbeidet for såkalte store bedrifter (se NOS C47 Industristatistikk 995), men fra og med statistikken for 996 er tabellene utarbeidet for alle bedrifter klassifisert i industri og bergverksdrift. Årsaken til dette er blant annet bedre datagrunnlag for små bedrifter og forbedrede beregningsmetoder. Næringsklassifisering Fra og med statistikken for 993 er næringsgrupperingen endret. Grupperingen er nå i samsvar med revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN 94) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3. Tidligere var statistikken gruppert i samsvar med den norske næringsstandarden 7

18 Industristatistikk 996 Norges offisielle statistikk 6. Noen hovedresultater Figur 3. Sysselsatte i ulike fylker. Bergverksdrift og industri. 996 Sysselsetting I 996 hadde bedriftene i bergverksdrift og industri til sammen sysselsatte og dette representerte en økning på fra 995 til 996. Antall sysselsatte hadde økt med fra 992 til 996, og nivået hadde ikke vært så høyt siden 989. Figur. Sysselsatte i bergverksdrift og industri Sysselsatte Figur 2. Sysselsatte Sysselsatte i grupper for bedriftsstørrelse. Bergverksdrift og industri. 996 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Sysselsatte Av 380 bedrifter i bergverksdrift og industri hadde 226 bedrifter 200 eller flere sysselsatte. Disse største bedriftene sysselsatte personer, og dette utgjorde hele 34 prosent av total sysselsetting i bergverksdrift og industri. Næringsmiddelindustrien sysselsatte og var dermed det næringsområdet som sysselsatte klart flest i 996. Forlag og grafisk virksomhet sysselsatte nest mest med fordelt på 870 bedrifter. Dette var det høyeste antall bedrifter innenfor ett næringsområde, og reflekterer at næringsområdet var preget av relativt små bedrifter. Den kraftige nedgangen i sysselsettingen på over 25 prosent innenfor produksjon av kull- og petroleumsprodukter fra 995 til 996 kommer av at asfaltverkene har blitt reklassifisert fra denne næringen til produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter. Rogaland og Hordaland var de fylkene med flest sysselsatte i industri og bergverksdrift med i overkant av sysselsatte hver. Deretter fulgte Oslo med over sysselsatte og Møre og Romsdal med Sysselsettingsgruppe Produksjon og verdiskaping Verdien av produksjonen i bergverksdrift og industri var 396, milliarder kroner, og dette var en økning på over 23 milliarder kroner sammenlignet med 995. Verdiskapingen målt ved bearbeidingsverdi til markedspriser økte til 7,4 milliarder kroner eller i underkant av prosent i forhold til året før. Målt pr. sysselsatt falt bearbeidingsverdien fra til kroner i 996. Denne svake utviklingen i verdiskapingen skyldes at produktinnsatsen økte relativt mer 8