Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2000

Transkript

1 C 738 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2000 Structural Transport and Tourism Statistics 2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlingsog bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonene Statistisk årbok, Historisk statistikk, Regionalstatistikk og Veiviser i norsk statistikk. Official Statistics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys, for reference and documentation purposes. Presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, and concepts and definitions. In addition, a short overview of the main results is given. The series also includes the publications Statistical Yearbook of Norway, Historical Statistics, Regional Statistics and Guide to Norwegian Statistics. Statistisk sentralbyrå, januar 2003 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon ISSN Emnegruppe 10 Næringsvirksomhet Design: Enzo Finger Design Trykk: Statistisk sentralbyrå/110 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable. Oppgave mangler Data not available.. Oppgave mangler foreløpig Data not yet available... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Mindre enn 0,05 av den brukte enheten Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0,0 Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Desimalskilletegn Decimal punctuation mark, (.)

3 Norges offisielle statistikk Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2000 Forord Denne publikasjonen inneholder statistikk for samferdsels- og reiselivsnæringene i Statistikken er hovedsakelig utarbeidet etter samme retningslinjer som for 1999, og er basert på opplysninger fra Næringsoppgave (NO) og et spørreskjema for foretak innen hotell- og restaurantvirksomhet, transport og kommunikasjon. Statistikken er tilpasset EUs forordning for strukturstatistikk. Forordningen krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Av hensyn til Nasjonalregnskapet og andre norske brukere blir det også utarbeidet bedriftsstatistikk for noen variabler. Tall på bedriftsnivå ble første gang frigitt i Publikasjonen gir opplysninger om antall foretak, antall bedrifter, sysselsetting, lønnskostnader, omsetning, produksjonsverdi, bearbeidingsverdi og investeringer. I tillegg til tabellene som er tatt med i denne publikasjonen, er det mulig å bestille andre eller mer detaljerte tabeller ved henvendelse til Statistisk sentralbyrå. Ved sammenligning mot tidligere frigitt statistikk på dette området, bør brukerne være oppmerksomme på at enkelte tall kan være revidert i forhold til det som tidligere har vært publisert. Deler av statistikken ble første gang frigitt på Internett 1. og 3. juli 2002, på de respektive adressene: Arbeidet med publikasjonen har vært ledet av førstekonsulent Vidar Lund. Seksjonsleder er Peder Næs, Seksjon for samferdsels- og reiselivsstatistikk. Statistisk sentralbyrå Oslo/Kongsvinger, 31. mai 2002 Svein Longva Nils Håvard Lund 3

4 Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2000 Norges offisielle statistikk Preface In this publication Statistics Norway presents statistics for the transport and tourism industries in The 2000 statistics have been compiled mainly according to the same guidelines as for The statistics are based on the Directorate of Taxes' Trading Statements (NO) and a questionnaire for enterprises in the following sectors; hotels and restaurants, transport and communications. The annual statistics are adapted to the EU regulation on structural business statistics, which primarily requires statistics at the enterprise level. Considering the needs of the National Accounts and other Norwegian users, statistics on the local kind-of-activity unit (KAU) level have also been compiled for some variables. Statistics on the local KAU level were first published for This publication contains information about the number of enterprises and local KAUs, employment, personnel costs, turnover, production value, valueadded and investments. In addition to the tables included in this publication, a number of other or more detailed tables can be commissioned from Statistics Norway. When comparing with previously published figures, users should note that revision may have caused changes in some figures. A selection of the statistics was first published on the Internet on the 1 July and 3 July 2002, on the respective addresses: This publication has been prepared under the supervision of Mr. Vidar Lund. Head of Division is Mr. Peder Næs, Division for transport and tourism statistics. Statistics Norway Oslo/Kongsvinger, 31 May 2002 Svein Longva Nils Håvard Lund 4

5 Norges offisielle statistikk Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2000 Innhold Figurliste...7 Tabellregister Hovedresultater og bruk av tabellene Hovedresultater Nordiske tall Foretak og bedrifter Bruk av tabellene Bakgrunn og formål Formål og historie Brukere og anvendelsesområder Opplegg og gjennomføring Omfang Datakilder Utvalg Datainnsamling Oppgavebyrde Kontroll og revisjon Analyse Begreper, kjennemerker og grupperinger Definisjon av de viktigste begrepene Definisjon av de viktigste kjennemerkene Standard grupperinger Feilkilder og usikkerhet Innsamlings- og bearbeidingsfeil Utvalgsfeil Ikke-utvalgsfeil Sammenlignbarhet og sammenheng Sammenlignbarhet over tid og sted Sammenheng med annen statistikk Tilgjengelighet Internettadresse Språk Publikasjoner Lagring og anvendelser for grunnmaterialet Annen dokumentasjon...18 Tekst på engelsk...20 Tabelldel...29 Vedlegg A. Næringsoppgave 1 for B. Næringsoppgave 2 for C. Spørreskjema for strukturundersøkelsen D. Rettledning for strukturundersøkelsen De sist utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikk

6 Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2000 Norges offisielle statistikk Contents List of figures... 8 List of tables Main results and use of tables Main results Nordic figures Enterprises and local KAUs Use of tables Background and purpose Purpose and history Users and applications Statistics production Population Data sources Sampling Collection of data Response burden Control and revision Analysis Concepts, variables and classifications Definition of the main concepts Definition of the main variables Standard classifications Sources of error and uncertainty Collection and processing errors Sampling errors Non-sampling errors Comparability and coherence Spatial comparability and comparability over time Correlation with other statistics Availability Internet address Language Publications Storing and use of basic material Other documentation Text in English Tables Appendices A. Trading Statements B. Trading Statements C. General questionnaire for structural statistics D. Guide to general questionnaire for structural statistics Recent publications in the series Official Statistics of Norway

7 Norges offisielle statistikk Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2000 Figurregister 1.1. Antall foretak og antall bedrifter, etter næring Sysselsetting, etter næring. Foretak og bedrifter Omsetning, etter næring. Foretak og bedrifter Lønnskostnader, etter næring. Foretak og bedrifter Foretak. Omsetning, etter næring og land Populasjonen 2000, etter sektorkode...14 Tabellregister 1. Hovedtall, etter næringsundergruppe. Bedrifter Hovedtall, etter næringshovedgruppe og sysselsettingsgruppe. Bedrifter Hotell- og restaurantvirksomhet (NACE 55). Hovedtall, etter fylke. Bedrifter Landtransport (NACE 60). Hovedtall, etter fylke. Bedrifter Sjøtransport (NACE 61). Hovedtall, etter fylke. Bedrifter Lufttransport (NACE 62). Hovedtall, etter fylke. Bedrifter Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet (NACE 63). Hovedtall, etter fylke. Bedrifter Post og telekommunikasjoner (NACE 64). Hovedtall, etter fylke. Bedrifter Radio og fjernsyn (NACE 92.2). Hovedtall, etter fylke. Bedrifter Hovedtall, etter næringsundergruppe. Foretak Hovedtall, etter næringshovedgruppe og sysselsettingsgruppe. Foretak Investeringer, etter næringshovedgruppe og type. Foretak

8 Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2000 Norges offisielle statistikk List of figures 1.1. Number of enterprises and local KAUs, by industry division Employment, by industry division. Enterprises and local KAUs Turnover, by industry division. Enterprises and local KAUs Personnel costs, by industry division. Enterprises and local KAUs Enterprises. Turnover, by industry and country List of tables 1. Principal figures, by industry subclass. Local kind-of-activity units Principal figures, by industry group and number of persons employed. Local kind-of-activity units Hotels and restaurants (NACE 55). Principal figures, by county. Local kind-of-activity units Land transport (NACE 60). Principal figures, by county. Local kind-of-activity units Water transport (NACE 61). Principal figures, by county. Local kind-of-activity units Air transport (NACE 62). Principal figures, by county. Local kind-of-activity units Supporting and auxiliary transport activities; activities of travel agencies (NACE 63). Principal figures, by county. Local kind-of-activity units Post and telecommunications (NACE 64). Principal figures, by county. Local kind-of-activity units Radio and television activities (NACE 92.2). Principal figures, by county. Local kind-of-activity units Principal figures, by industry subclass. Enterprises Principal figures, by industry group and number of persons employed. Enterprises Investments, by industry group and category. Enterprises

9 Norges offisielle statistikk Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv Hovedresultater og bruk av tabellene 1.1 Hovedresultater Totalt var det foretak med sysselsatte personer innenfor samferdsels- og reiselivsnæringene 1 i Foretakene hadde en samlet omsetning på 249,2 milliarder kroner og lønnskostnader på 61,3 milliarder kroner. På bedriftsnivå var det enheter med sysselsatte personer i disse næringene i Bedriftene hadde en omsetning på 248,1 milliarder og lønnskostnader på 61,2 milliarder kroner. Vær oppmerksom på at tallene ikke inkluderer næringsundergruppene Rørtransport, Utenriks sjøfart og Kysttrafikk i Europa. Tall for utenriks sjøfart og kysttrafikk i Europa vil bli inkludert i strukturstatistikken fra og med statistikkåret 2001, mens statistikk for rørtransport blir utarbeidet og frigitt av Seksjon for energi- og industristatistikk i Statistisk sentralbyrå. Hotell- og restaurantvirksomhet (NACE 2 55) Innenfor hotell- og restaurantnæringen var det foretak med sysselsatte personer i Den samlede omsetningen var på 37 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 12,8 milliarder kroner. På bedriftsnivå var det enheter med til sammen sysselsatte personer i denne næringen i Den samlede omsetningen i bedriftene var på 39,1 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 13,5 milliarder kroner. Landtransport (NACE 60 med unntak av 60.3 Rørtransport) Innenfor landtransportnæringen var det foretak med sysselsatte personer i Den samlede omsetningen var på 45,1 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 14,4 milliarder kroner. På bedriftsnivå var det enheter med til sammen sysselsatte personer i denne næringen i Den samlede omsetningen i bedriftene var på 45 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 14,4 milliarder kroner. 1 Med unntak av næringsundergruppene Rørtransport, Utenriks sjøfart og Kysttrafikk i Europa. 2 Gjeldende Standard for næringsgruppering (SN94) i Statistisk sentralbyrå bygger på EUs standard NACE Rev. 1. Denne er publisert i serien NOS (Norges offisielle statistikk) C 182 (1994). Sjøtransport (NACE 61 med unntak av Utenriks sjøfart og Kysttrafikk i Europa) Innenfor sjøtransportnæringen var det 598 foretak med sysselsatte personer i Den samlede omsetningen var på 8 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 3,1 milliarder kroner. På bedriftsnivå var det 612 enheter med til sammen sysselsatte personer i denne næringen i Den samlede omsetningen i bedriftene var på 7,4 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 3 milliarder kroner. Lufttransport (NACE 62) Innenfor lufttransportnæringen var det 65 foretak med sysselsatte personer i Den samlede omsetningen var på 20,5 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 6,1 milliarder kroner. På bedriftsnivå var det 109 enheter med til sammen sysselsatte personer i denne næringen i Den samlede omsetningen i bedriftene var på 20 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 5,9 milliarder kroner. Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet (NACE 63) Innenfor denne næringen var det foretak med sysselsatte personer i Den samlede omsetningen var på 65,1 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 8,4 milliarder kroner. På bedriftsnivå var det enheter med til sammen sysselsatte personer i denne næringen i Den samlede omsetningen i bedriftene var på 65,3 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 8,4 milliarder kroner. Post- og telekommunikasjoner (NACE 64) Innenfor post- og telekommunikasjonsnæringen var det 864 foretak med sysselsatte personer i Den samlede omsetningen var på 67,4 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 14,4 milliarder kroner. På bedriftsnivå var det enheter med til sammen sysselsatte personer i denne næringen i Den samlede omsetningen i bedriftene var på 65,1 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 13,8 milliarder kroner. Radio og fjernsyn (NACE 92.2) Innenfor denne næringshovedgruppen var det 299 foretak med sysselsatte personer i Den samlede omsetningen var på 6,2 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 2,2 milliarder kroner. På bedriftsnivå var det 360 enheter med til sammen sysselsatte personer i denne næringshovedgrup- 9

10 Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2000 Norges offisielle statistikk pen i Den samlede omsetningen i bedriftene var på 6,2 milliarder kroner og de samlede lønnskostnadene på 2,2 milliarder kroner. Figur 1.1. Antall foretak og antall bedrifter, etter næring Hotell- og restaurantvirksomhet Landtransport Sjøtransport Lufttransport Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet Post og telekommunikasjoner Radio og fjernsyn Foretak Bedrifter Figur 1.2. Sysselsetting, etter næring. Foretak og bedrifter Hotell- og restaurantvirksomhet Landtransport Sjøtransport Lufttransport Tjenester tilknyttet Post og teletransport og kommunikasjoner reisebyråvirksomhet Radio og fjernsyn Foretak Bedrifter 10

11 Norges offisielle statistikk Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2000 Figur 1.3. Omsetning, etter næring. Foretak og bedrifter Milliarder kroner Hotell- og restaurantvirksomhet Landtransport Sjøtransport Lufttransport Tjenester tilknyttet Post og teletransport og reise- kommunikasjoner byråvirksomhet Radio og fjernsyn Foretak Bedrifter Figur 1.4. Lønnskostnader, etter næring. Foretak og bedrifter Milliarder kroner Hotell- og restaurantvirksomhet Landtransport Foretak Sjøtransport Lufttransport Bedrifter Tjenester tilknyttet Post og teletransport og reise- kommunikasjoner byråvirksomhet Radio og fjernsyn 11

12 Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2000 Norges offisielle statistikk 1.2 Nordiske tall Tabellen og figuren under viser omsetningen for de enkelte samferdsels- og reiselivsnæringene i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Tallene for de andre nordiske landene er hentet fra Eurostats database for strukturstatistikk og omregnet fra euro med en gjennomsnittlig 2000-kurs på 8,11 i forhold til norske kroner (kilde: valutastatistikken til Norges Bank). Av sammenligningsgrunner er de norske tallene for sjøtransport i tabell 1.1 og figur 1.5 supplert med tall for utenriks sjøfart og kysttrafikk i Europa hentet fra Statistisk sentralbyrås statistikk over skip i utenriksfart I denne statistikken er observasjonsenheten skip, ikke foretak eller bedrift som i strukturstatistikken. Dette estimatet vil derfor antakelig ligge noe lavere enn den faktiske omsetningen i næring 61. Statistikk for utenriks sjøfart vil bli inkludert i den norske strukturstatistikken fra og med statistikkåret Radio og fjernsyn er holdt utenfor sammenligningen fordi ingen av de andre nordiske landene frigir strukturtall for denne næringshovedgruppen. Danmark har heller ikke frigitt 2000-tall for deler av næring 60. Tabell 1.1. Foretak. Omsetning, etter næring og land Næring Omsetning (i milliarder NOK) Norge Sverige Danmark Finland Hoteller og restauranter (NACE 55) 37 60,3 35,4 32,2 Landtransport (NACE 60.1 og 60.2) 45,1 106,8 : 46,1 Sjøtransport (NACE 61) 1 77,4 30,5 101,2 18,1 Lufttransport (NACE 62) 20, ,4 13,4 Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet (NACE 63) 65,1 120,9 55,4 35,9 Post og telekommunikasjoner (NACE 64) 67, ,7 50,7 1 Estimat. Kilde nordiske tall: EUROSTAT. Figur 1.5. Foretak. Omsetning, etter næring og land Milliarder kroner Hotell- og restaurantvirksomhet Landtransport Sjøtransport Lufttransport Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet Post og telekommunikasjoner Norge Sverige Danmark Finland Kilde nordiske tall: EUROSTAT. 12

13 Norges offisielle statistikk Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv Foretak og bedrifter Et foretak kan bestå av flere bedrifter (avdelinger, se pkt. 4.1). EUs forordning for strukturstatistikk krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Av hensyn til Nasjonalregnskapet og andre norske brukere blir det også utarbeidet bedriftsstatistikk for enkelte variable. Bedriftstallene vil som regel vise andre verdier enn foretakstallene. Dette skyldes at foretak blir registrert i den næringen som står for hoveddelen av aktiviteten, og dermed kan bli plassert i en annen næring enn enkelte av bedriftene i foretaket. For eksempel kan det forekomme at foretak innen hotell- og restaurantvirksomhet også driver virksomhet i andre næringer, f.eks. varehandel eller landtransport. Virksomheten i disse andre næringene vil da være med i foretakstallene for hotell- og restaurantvirksomhet, men ikke i bedriftstallene. På samme måte kan foretak med hovedvirksomhet i en annen næring også ha bedrifter som driver i hotell- og restaurantnæringen. Aktiviteten i disse bedriftene kommer da med i bedriftstallene for hotellog restaurantvirksomhet, men ikke i foretakstallene. Enkelte foretak kan drive virksomhet i flere regioner uten at disse aktivitetene er skilt ut som egne bedrifter. I slike tilfeller er foretakets samlede virksomhet registrert der foretaket har sin kontoradresse. 1.4 Bruk av tabellene Ved sammenligning mot publiserte tall for tidligere år, bør brukerne være oppmerksom på at enkelte foretak og bedrifter har fått endret næringskode etter ajourføring av Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Tallene i denne publikasjonen er revidert i henhold til slike endringer, og kan derfor avvike fra det som tidligere er frigitt. Tall på bedriftsnivå ble første gang frigitt i Bakgrunn og formål 2.1 Formål og historie Strukturstatistikken for samferdsel- og reiseliv er en del av næringsstatistikken, og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall. Statistikken følger normen til EUs forordning for strukturstatistikk, og ble første gang frigitt for deler av sektoren i På foretaksnivå fikk statistikken dagens form i Fra og med 1999 er det frigitt endelige tall på både foretaks- og bedriftsnivå. Fra og med statistikkåret 2001 vil det også bli frigitt foreløpige tall for antall enheter, omsetning og sysselsetting på foretaksnivå. 2.2 Brukere og anvendelsesområder Statistikken benyttes av offentlige etater, private organisasjoner, enkeltindivider og internasjonale organisasjoner som EUROSTAT. I Statistisk sentralbyrå brukes statistikken i Nasjonalregnskapet og til annen forskning og analysevirksomhet. Det er mulig å bestille andre eller mer detaljerte tabeller enn dem som er med i denne publikasjonen. 3. Opplegg og gjennomføring 3.1 Omfang Strukturstatistikken for samferdsel og reiseliv er inndelt etter NACE-standard og omfatter næringene: 55 Hotell- og restaurantvirksomhet 60 Landtransport (med unntak av 60.3 Rørtransport) 61 Sjøtransport (med unntak av Utenriks sjøfart og Kysttrafikk i Europa) 62 Lufttransport 63 Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet 64 Post- og telekommunikasjoner 92.2 Radio og fjernsyn De aller fleste foretak innenfor disse næringene inngår i strukturstatistikken for samferdsel og reiseliv dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret. Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner, det vil si foretak med sektorkode 110, 510 eller 550. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå i strukturstatistikken for samferdsel og reiseliv selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringene som er nevnt over. Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak, det vil si foretak med sektorkoder 610, 630, 635, 660 og 680, som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringene over. Det samme gjelder i teorien foretak innenfor alle andre sektorer. 13

14 Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2000 Norges offisielle statistikk Luftfartsverket er for eksempel med i strukturstatistikken (NACE ), fordi virksomheten faller inn under sektor statens forretningsdrift. Jernbaneverket (NACE ) er derimot ikke med i strukturstatistikken, fordi virksomheten faller inn under sektor statsforvaltningen. I 2000 var foretakene i strukturstatistikken for samferdsel og reiseliv fordelt på sektorer som vist i tabell 3.1: Tabell 3.1 Populasjonen 2000, etter sektorkode Andel av Sektor populasjonen 610: Statens forretningsdrift 0,00 % 630: Statlig eide foretak 0,19 % 635: Statsforetak 0,00 % 660: Kommunal forretningsdrift 0,22 % 680: Selvstendige kommuneforetak 0,16 % 710: Foretak med begrenset ansvar 35,01 % 717: Private foretak med begrenset ansvar 0,02 % 740: Private ikke-forretningsmessige produsenter 0,43 % 760: Personlige foretak mv. 4,36 % 770: Private ikke forretningsmessige konsumenter 0,43 % 790: Personlig næringsdrivende 59,12 % Hovedtyngden av foretakene er altså personlig næringsdrivende (enkeltmannsforetak o.l.), foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper, ansvarlige selskaper eid av aksjeselskaper o.l.) og personlige foretak (ansvarlige selskaper som ikke er eid av aksjeselskaper o.l.) som vist i figur 3.1. Figur 3.1. Populasjonen 2000, etter sektorkode 790 Personlig næringsdrivende Andre 710 Foretak med begrenset ansvar 760 Personlige foretak mv. 3.2 Datakilder For et utvalg av foretakene bygger statistikken på Næringsoppgave (NO) og et tilleggskjema med utfyllende opplysninger. Næringsoppgaven blir enten sendt inn sammen med tilleggskjemaet eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet. Alle resterende flerbedriftsforetak får tilsendt skjema for rapportering av omsetning og sysselsetting gjennom Strukturundersøkelsen for samferdsel og reiseliv. Informasjon som regnskapstall, omsetning og lønnstakere, om alle enbedriftsforetak som er registrert med data i Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret) og/eller Arbeidstaker/arbeidsgiverregisteret (AA-registeret), innhentes direkte fra de respektive registrene. Resterende enbedriftsforetak får tilsendt skjema for rapportering av omsetning og sysselsetting gjennom Strukturundersøkelsen. Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak. 3.3 Utvalg Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, fra andre blir det trukket et representativt antall foretak. Til sammen utgjør disse foretakene det utvalget som skal sende inn fullstendig sett av opplysninger (dvs. Næringsoppgave (NO) og tilleggsskjema). De detaljerte regnskapsopplysningene fra utvalget sammenholdes med den informasjonen som kommer fra de administrative registrene og Strukturundersøkelsen. Til sammen danner dette grunnlaget for beregningen av de økonomiske strukturene i næringen. 3.4 Datainnsamling Skjemaene blir sendt ut i løpet av første kvartal etter statistikkårets utløp, med 3 til 4 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp. For statistikkåret 2000 er det hentet inn fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggsskjema) fra foretak. For ytterligere foretak er omsetning og sysselsetting hentet inn gjennom Strukturundersøkelsen. For de resterende foretakene er det innhentet omsetningstall, sysselsettingstall og andre vesentlige regnskapsopplysninger fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og AA-registeret. Tabell 3.2 gir en oversikt over utvalgsprosenter og dekningsgrader i næringen, fordelt på de ulike datakildene. 14

15 Norges offisielle statistikk Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2000 Tabell 3.2. Utvalgsprosent og dekningsgrad, strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2000 Kilde 2000 Foretak Omsetning Antall Utvalgsprosent Mill. kroner Dekningsgrad Samferdsel og reiseliv i alt Fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggskjema) Omsetning og sysselsetting fra Strukturundersøkelsen i SSB Opplysninger hentet fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og AA-registeret NACE 55 Hotell- og restaurantvirksomhet Fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggskjema) Omsetning og sysselsetting fra Strukturundersøkelsen i SSB Opplysninger hentet fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og AA-registeret NACE 60 Landtransport (med unntak av 60.3 Rørtransport) Fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggskjema) Omsetning og sysselsetting fra Strukturundersøkelsen i SSB Opplysninger hentet fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og AA-registeret NACE 61 Sjøtransport (med unntak av Utenriks sjøfart og Kysttrafikk i Europa) Fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggskjema) Omsetning og sysselsetting fra Strukturundersøkelsen i SSB Opplysninger hentet fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og AA-registeret NACE 62 Lufttransport Fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggskjema) Omsetning og sysselsetting fra Strukturundersøkelsen i SSB Opplysninger hentet fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og AA-registeret NACE 63 Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet Fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggskjema) Omsetning og sysselsetting fra Strukturundersøkelsen i SSB Opplysninger hentet fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og AA-registeret NACE 64 Post og telekommunikasjoner Fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggskjema) Omsetning og sysselsetting fra Strukturundersøkelsen i SSB Opplysninger hentet fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og AA-registeret NACE 92.2 Radio og fjernsyn Fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggskjema) Omsetning og sysselsetting fra Strukturundersøkelsen i SSB Opplysninger hentet fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og AA-registeret Oppgavebyrde Oppgavebyrden er beregnet til 35 minutter i gjennomsnitt for oppgavegiverne som leverer fullstendig sett av oppgaver og 15 minutter i gjennomsnitt for oppgavegiverne som kun rapporterer omsetning og sysselsetting. Totalt utgjør dette rundt 2,3 årsverk for hele utvalget. 15

16 Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2000 Norges offisielle statistikk 3.6 Kontroll og revisjon Det er foretatt kontroller og opprettinger av opplysningene som kommer fra næringsoppgaver og tilleggsskjema for de foretakene som inngår i utvalget. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader, driftsresultat, investeringer og varekostnader. Revisjonen av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig. 3.7 Analyse Tallmaterialet som samles inn skal være representativt for hele populasjonen, noe som er en forutsetning for å kunne estimere et totalt datasett (Næringsoppgave og tilleggsskjema) for alle foretak som ikke er med i utvalget. Foretakene har stigende trekkesannsynlighet etter størrelsen på omsetningen året før. Dekningsgraden (det vil si forholdet mellom omsetningen i utvalget og omsetningen i populasjonen) kontrolleres etter første trekking. Utvalgsandelene justeres deretter i næringer med lav dekningsgrad. 4. Begreper, kjennemerker og grupperinger 4.1 Definisjon av de viktigste begrepene Foretak I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. Bedrift I SN er bedrift definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver med aktiviteter innenfor en bestemt næringsgruppe. Beliggenhet Beliggenheten er i samsvar med kommuneinndelingen pr. 1. januar I enkelte næringer kan et foretak drive virksomheter i flere kommuner og fylker uten å være delt i flere bedrifter. I slike tilfeller er foretakets samlede virksomhet registrert der foretaket har sin kontoradresse. 4.2 Definisjon av de viktigste kjennemerkene Eiere uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket Eiere omfatter eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig selskap, familiemedlemmer uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket o.l. Medeiere i aksjeog andelslag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert. Det er heller ikke familiemedlemmer til eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig firma når de har fast avtalt lønn. Lønnstakere Lønnstakere omfatter alle personer som arbeider for arbeidsgiveren, som har en ansettelseskontrakt og som mottar kompensasjon for utført arbeid i form av lønn, gasje, honorarer, gratiale, naturalytelser o.l. Midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, arbeidskonflikt o.l. er med, mens fravær på grunn av militærtjeneste er holdt utenfor. Sysselsetting Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer. Sysselsettingstallene i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte ved utløpet av fem utvalgte måneder i året. Omsetning Omsetning er definert som summen av godtgjørelse for salg til kunder, salg av handelsvarer og bruttoinntekt av annen næringsvirksomhet. Omsetning inkluderer leieinntekter og provisjonsinntekter, men ikke offentlige tilskudd eller gevinst ved salg av anleggsmidler. Merverdiavgift er ikke med i tallene. Lønnskostnader Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap, eller godtgjørelse til familiemedlemmer uten fast lønn. Produksjonsverdi Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. Bearbeidingsverdi (til faktorpriser) Som bearbeidingsverdi regnes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og korrigert for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert. 16

17 Norges offisielle statistikk Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2000 Investeringer Investeringer omfatter anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte. Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Aktivert verdi av varige driftsmidler under utførelse og anskaffelser av tomt er også med. Investeringer oppgis uten inngående merverdiavgift, men med investeringsavgift. Nyinvesteringer Nyinvesteringer omfatter alle nyervervede varige driftsmidler som er anskaffet og ferdigstilt i løpet av året. Ved kjøp benyttes kostpris, ved egenproduksjon benyttes produksjonskost for verdsettelsen av driftsmiddelet. Anskaffelser ved finansiell leasing er inkludert der driftsmiddelet er ført som eiendel i balansen. Aktivert verdi av varige driftsmidler under utførelse og anskaffelser av tomt er også med. Salg av driftsmidler Salg av driftsmidler er beregnet til salgsverdien (erstatningssummen) ved realiseringer av brukte driftsmidler i løpet av året. Beløpet er inklusiv investeringsavgift. Driftsmiddelet anses som solgt når det er levert. Påkostninger på egne aktiva Dette omfatter verdien av alle aktiverte påkostninger og hovedreparasjoner som er kjøpt/utført av andre og/eller foretatt med egne ansatte på egne driftsmidler. Det forutsettes at slike påkostninger øker effektiviteten/verdien av og/eller forlenger levetiden til driftsmiddelet. Ved kjøp vurderes påkostningen til kjøpspris, ved egenproduksjon til produksjonskost. 4.3 Standard grupperinger Gjeldende Standard for næringsgruppering (SN94) i Statistisk sentralbyrå bygger på EUs standard NACE Rev. 1. Denne er publisert i serien NOS (Norges offisielle statistikk) C 182 (1994). 5. Feilkilder og usikkerhet Feilkildene i strukturstatistikken består i hovedsak av feil i registrene som brukes til stratifisering og utvalgstrekking, feilutfylling av skjema og feil i innlesing eller registrering av innrapporterte opplysninger. 5.1 Innsamlings- og bearbeidingsfeil Returnerte skjemaer leses optisk og sjekkes maskinelt. Et optisk bilde av skjemaet lagres elektronisk, og kontrolleres deretter manuelt for å sikre størst mulig grad av korrekte data. Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil likevel kunne inneholde innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål el.l. gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for kroner o.l. Bruk av kjente begreper og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil. Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under revisjonen. 5.2 Utvalgsfeil Utvalgsfeil er feiltyper som kan oppstå i områder som er gjenstand for utvalgstrekking Utvalgsvarians For andre variabler enn omsetning og sysselsetting bygger statistikken på estimerte tall fra utvalgsundersøkelser. Når man baserer datagrunnlaget på et utvalg og ikke en fulltelling, kan det være et avvik mellom egenskapene til utvalget og populasjonen som helhet. Denne utvalgsfeilen reduseres normalt når størrelsen på utvalget og dekningsgraden på spesielle kjennemerker øker. Det er ingen faste normer for hva som er en akseptabel utvalgsstørrelse. Generelt kan man si at i homogene populasjoner, det vil si populasjoner med enheter som ligner hverandre, vil forholdsvis små utvalg i forhold til populasjonen kunne gi tilfredstillende resultater. I heterogene populasjoner bør derimot utvalgsprosenten og dekningsgraden være større. Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil lett bli påvirket av observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet i gruppen. For slike ekstremobservasjoner er det utviklet programmer for å vurdere hvordan disse skal brukes videre i statistikkproduksjonen Utvalgsskjevhet For næringer der statistikken er basert på utvalgsundersøkelser, kan det oppstå utvalgsskjevhet. I strukturstatistikken brukes stratifisering for å redusere skjevheter i utvalget. Gjennom stratifisering deles populasjonen inn i flere ikke-overlappende grupper etter kriterier som skal sikre mest mulig homogene grupper. Deretter trekkes utvalget slik at det inneholder enheter fra alle disse strataene. Før materialet vektes og blåses opp etterstratifiseres utvalget for å justere for skjevheter som kan oppstå på grunn av frafall Frafall I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil 17

18 Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2000 Norges offisielle statistikk i utsendingen, nekting o.l. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold. Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten. 5.3 Ikke-utvalgsfeil Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og AAregisteret benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken. Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken. Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra. 6. Sammenlignbarhet og sammenheng 6.1 Sammenlignbarhet over tid og sted Strukturstatistikken er hovedsakelig utarbeidet på samme måte som for Ved sammenligning mot tidligere frigitte tall bør brukerne være oppmerksomme på at ajourføring av næringskoder i Bedriftsog foretaksregisteret kan ha medført endringer for enkelte av næringene. Strukturstatistikken for samferdsel og reiseliv brukes som grunnlag ved utarbeiding av Nasjonalregnskapet. 7. Tilgjengelighet 7.1 Internettadresse Deler av statistikken er tidligere frigitt på Internett, på de respektive adressene: Det er mulig å få ytterligere informasjon og bestille andre eller mer detaljerte tabeller, ved å ta kontakt med Seksjon 440 ved Statistisk sentralbyrå, tlf , e-post: ssb@ssb.no eller faks Språk Norsk (bokmål) og engelsk. 7.3 Publikasjoner Statistikken offentliggjøres i Dagens statistikk på Internett ( og i Norges offisielle statistikk (NOS). 7.4 Lagring og anvendelser for grunnmaterialet Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler. 7.5 Annen dokumentasjon EU Rådsforordning nr. 58/97: Om statistikk over foretaksstrukturer. EU Kommisjonsforordning nr. 2700/98: Om definisjoner av kjennetegn ved statistikk over foretaksstrukturer. 6.2 Sammenheng med annen statistikk Strukturstatistikken for samferdsel og reiseliv følger EUs forordning for strukturstatistikk, i likhet med Statistisk sentralbyrås strukturstatistikker for forretningsmessig tjenesteyting, varehandel, bygg- og anlegg og industri. Tilsvarende statistikk blir utarbeidet for alle land i EU- og EØS-området. 18

19 Norges offisielle statistikk Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv Main results and use of tables 1.1 Main results Overall there were enterprises with persons employed in the transport and tourism 3 industries in Turnover was NOK billion and personnel costs was NOK 61.3 billion. On the local KAU level, there were units with persons employed in the transport and tourism industries. Turnover was NOK billion and personnel costs was NOK 61.2 billion. Please note that the statistics do not include figures for the industry subclasses Transport via pipelines, Ocean transport or Coastal water transport in Europe. Statistics for ocean transport and coastal water transport in Europe will be produced and included for the statistical year 2001, while transport via pipelines statistics are produced by the Division for energy and industrial production at Statistics Norway. Hotels and restaurants (NACE 4 55) Within this industry division there were enterprises with persons employed in Turnover was NOK 37 billion and personnel costs was NOK 12.8 billion. On the local KAU level, there were units with persons employed in the hotels and restaurants division in Turnover was NOK 39.1 billion and personnel costs was NOK 13.5 billion. Land transport (NACE 60 except for 60.3 Transport via pipelines) Within this industry division there were enterprises with persons employed in Turnover was NOK 45.1 billion and personnel costs was NOK 14.4 billion. On the local KAU level, there were units with persons employed in the land transport division in Turnover was NOK 45 billion and personnel costs was NOK 14.4 billion. 3 Except for the industry subclasses Transport via pipelines, Ocean transport and Coastal water transport in Europe. 4 The Standard Industrial Classification (SN94) in Statistics Norway, which is based on the EU standard NACE Rev. 1. This standard is published in the Official Statistics of Norway (NOS) series C182. Water transport (NACE 61 except for Ocean transport and Coastal water transport in Europe) Within this industry division there were 598 enterprises with persons employed in Turnover was NOK 8 billion and personnel costs was NOK 3.1 billion. On the local KAU level, there were 612 units with persons employed in the water transport division in Turnover was NOK 7.4 billion and personnel costs was NOK 3 billion. Air transport (NACE 62) Within this industry division there were 65 enterprises with persons employed in Turnover was NOK 20.5 billion and personnel costs was NOK 6.1 billion. On the local KAU level, there were 109 units with persons employed in the air transport division in Turnover was NOK 20 billion and personnel costs was NOK 5.9 billion. Supporting and auxiliary transport activities; activities of travel agencies (NACE 63) Within this industry division there were enterprises with persons employed in Turnover was NOK 65.1 billion and personnel costs was NOK 8.4 billion. On the local KAU level, there were units with persons employed in this division in Turnover was NOK 65.3 billion and personnel costs was NOK 8.4 billion. Post and telecommunications (NACE 64) Within this industry division there were 864 enterprises with persons employed in Turnover was NOK 67.4 billion and personnel costs was NOK 14.4 billion. On the local KAU level, there were units with persons employed in this division in Turnover was NOK 65.1 billion and personnel costs was NOK 13.8 billion. Radio and television activities (NACE 92.2) Within this industry group there were 299 enterprises with persons employed in Turnover was NOK 6.2 billion and personnel costs was NOK 2.2 billion. On the local KAU level, there were 360 units with persons employed in this industry group in Turnover was NOK 6.2 billion and personnel costs was NOK 2.2 billion. 19

20 Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2000 Norges offisielle statistikk Figure 1.1. Number of enterprises and local KAUs, by industry division Hotels and restaurants Land transport Enterprises Water transport Air transport Local KAUs Supporting and Post and telecomauxiliary transport munications activities; activities of travel agencies Radio and television activities Figure 1.2. Employment, by industry division. Enterprises and local KAUs Hotels and restaurants Land transport Water transport Air transport Supporting and Post and telecomauxiliary transport munications activities; activities of travel agencies Radio and television activities Enterprises Local KAUs 20

21 Norges offisielle statistikk Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2000 Figure 1.3. Turnover, by industry division. Enterprises and local KAUs Billion kroner Hotels and restaurants Land transport Enterprises Water transport Local KAUs Air transport Supporting and Post and telecomauxiliary transport munications activities; activities of travel agencies Radio and television activities Figure 1.4. Personnel costs, by industry division. Enterprises and local KAUs Billion kroner Hotels and restaurants Land transport Enterprises Water transport Air transport Local KAUs Supporting and Post and telecomauxiliary transport munications activities; activities of travel agencies Radio and television activities 1.2 Nordic figures The following table and figure compares the turnover of the transport and tourism industries in Norway, Sweden, Denmark and Finland. Figures for the other Nordic countries are obtained from the Eurostat database for structural business statistics. An 21

22 Strukturstatistikk for samferdsel og reiseliv 2000 Norges offisielle statistikk average exchange rate of NOK 8.11 per Euro in 2000 is used as basis for the calculations (source: currency statistics from the Central Bank of Norway). For comparative purposes, the Norwegian figures for sea transport in table 1.1 and figure 1.5 are increased by figures for ocean transport and coastal water transport in Europe taken from Statistics Norway's statistics for vessels in foreign-going trade In these statistics the vessel is the observation unit instead of the enterprise. This estimate is therefore likely to be somewhat lower than the actual turnover for the whole of industry division 61. Statistics for ocean transport will be included in the Norwegian structural business statistics from the statistical year Radio and television activities are not included in the comparison because some of the other Nordic countries are not publishing structural business statistics for this industry group. In addition, Denmark has not published figures for parts of industry division 60 Land transport. Table 1.1. Enterprises. Turnover, by industry and country Industry Turnover (billion NOK) Norway Sweden Denmark Finland Hotels and restaurants (NACE 55) Land transport (NACE 60.1 and 60.2) : 46.1 Water transport (NACE 61) Air transport (NACE 62) Supporting and auxiliary transport activities; activities of travel agencies (NACE 63) Post and telecommunications (NACE 64) Estimate. Source, Nordic figures: EUROSTAT. 1.3 Enterprises and local KAUs An enterprise may consist of a number of local KAUs (local kind-of-activity units, see section 4.1). The EU regulation on structural business statistics primarily requires statistics at the enterprise level. Considering the needs of the National Accounts and other Norwegian users, statistics on the local KAU level have also been compiled for some variables. Statistics compiled on the local KAU level will usually deviate from statistics compiled on the enterprise level. This is due to the fact that enterprises are registered in the industry subclass that comprises the main part of the activity of the enterprise, and therefore may be registered in a different industry than some of the local KAUs within the enterprise. For instance, an enterprise in the hotels and restaurants industry may also do business in other industries, such as retail trade or land transport. This activity in other industries will be included in the hotel and restaurant statistics on the enterprise level, but not on the local KAU level. Accordingly, an enterprise that is registered with its main activity in a different industry division may also do business in the hotel and restaurant industry. In this case, the activities of these local KAUs will be included in the hotel and restaurant statistics on the local KAU level, but not on the enterprise level. In some industry divisions an enterprise may do business in several municipalities and counties without being divided into several KAUs. In such cases, the combined operations of the enterprise will be registered at the office adress of the enterprise. 1.4 Use of tables Generally, when making comparisons to previously published figures it must be kept in mind that the industrial codes of some enterprises and local KAUs have been changed due to the updating of industries in the Central Register of Establishments and Enterprises. The statistics in this publication have been corrected according to these revisions and may therefore deviate from what has previously been published. Statistics on the local KAU level were first published for Background and purpose 2.1 Purpose and history The structural business statistics for transport and tourism are a part of the industrial statistics of Statistics Norway, and present detailed information about the activities in this sector on the basis of financial information. The statistics are compiled in accordance with the EU regulation on structural business statistics, and were first published for parts of the sector in Final figures on the enterprise level have been published in the present form since The local KAU statistics were published for the first time for Preliminary figures for number of units, turnover and employments on the enterprise level will be published from the statistical year