Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kl 18:00 på Glitra. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kl 18:00 på Glitra Bespisning skjer etter møtet. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Kommunalsjef Kari-Ann Dale Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 47/2018 Godkjenning av protokoll fra møte /2018 Skolebehovsplan - konkretisering av vedtak 49/2018 Kvalitetsplan for lierbarnehagen: Lek, læring og livsmestring 50/2018 Rekruttering av lærere 51/2018 Dialogmøter i skolekretsene våren /2018 Prioritering av spillemiddelsøknader og anleggsprosjekter /2018 Meldinger 43/2018 Svar på spørsmål - bestilt melding 44/2018 Tilsyn i barnehager /2018 Melding om utleieregler og priser 46/2018 Antall nye boliger som ligger til grunn for elevtallsprognoser i Nordal skolekrets 47/2018 Referat fra møte i samarbeidsutvalget (SU) 2

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/1015 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 47/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 20:40 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Marianne Berg Leder V Frank Yggeseth Nestleder H Mari Espedal Medlem H Hanne Garås Medlem H Knut Røssum Medlem A Anne Marie Westlie Eidal Medlem A Per Arne Bredesen Medlem A Thomas Emil Klingen Andersen Medlem FRP Pål Svere Medlem SP Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Kari-Ann Dale kommunalsjef Kariann Reime økonomirådgiver 4

5 Diverse tatt opp under møtet: Bestiller sak: Utvalget sluttet seg til Thomas Klingen (FRP) sitt forslag om å bestille følgende sak: «Lier kommune søker om en forsøksordning på valgfritt sidemål i lierskolen og muligheten på å teste dette fra skoleåret » Bestiller melding: Hanne Garås (H) bestilte følgende meldinger: «Lier kommune har mange gode tilbud til barn og unge som Musikkverkstedet, Åpen Hall/BUA og Kulturskolen for å nevne noen. Det bes om en melding der man ser på mulighetene for videreutvikling av tilbud til barn og unge basert på tidligere Høvik fritid. Melding skal ses i sammenheng med pågående arbeid med handlingsprogrammet.» «Skolene melder om at kontrakten som inngås mellom Lier kommune og foresatte er vanskelig å forstå. Det bes om melding der man ser på hvilke vurderinger rådmannen gjør i forhold til blant annet Klart språk, og også hvilke tiltak som igangsettes for å informere og skape forståelse for innholdet i kontrakten.» Thomas Klingen (FRP) bestilte følgende melding: «Ber om melding om reisetid i forbindelse med skolebusser. Hvor lenge sitter den eleven som reiser lengst, og den med kortest reisetid i skolebuss.» Mari Espedal (H) bestilte følgende melding: «1. Hvordan fordeles barnehageplasser i Lier kommune? 2. Ønsker en oversikt over barn som ikke har fått plass i den omsøkte barnehagen.» Per Arne Bredesen (AP) bestilte følgende melding: «I forhold til utbygging på Nordal ber vi om en melding på revidert elevtallsvekst uti fra dette, i forhold til Norconsults sin rapport. Ref. skolebehovsanalysen.» Frank Yggeseth (H) bestilte følgende melding: «Hvor mange elever går på skoler i andre skolekretser enn bosted? Opplyses avgivende skole og mottagende skole.» Janne Eide Utvalgssekretær 5

6 SAKSLISTE: Saksnr 41/2018 Godkjenning av protokoll fra møte /2018 Handlingsprogram Lier kommune 43/2018 Skolebehovsplan 44/2018 Revidering av Lokale retningslinjer for ikke kommunale barnehage 45/2018 Lierdagene organisering og politisk deltakelse 46/2018 Meldinger 39/2018 Kvalitetsplan barnehage - videre fremdriftsplan 40/2018 Resultater i lierskolen eksamen, standpunkt og grunnskolepoeng 41/2018 Aktive lokalsamfunn 42/2018 Referat fra møte i samarbeidsutvalget (SU) 6

7 41/2018 Godkjenning av protokoll fra møte Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Protokoll fra møte i GBK-utvalget godkjennes. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Protokollen fra møte ble enstemmig godkjent. 42/2018 Handlingsprogram Lier kommune Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Handlingsprogram Lier kommune tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Handlingsprogrammet tas til orientering med spørsmål stilt til HP fra Frank Yggeseth (H) og Hanne Garås (H) som oversendes rådmannen for besvarelse. 43/2018 Skolebehovsplan Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Rådmannens videre arbeid/utredning tar hensyn til de innkommende forslag fra GBKutvalgets medlemmer. Forslag fra Frank Yggeseth (H) Følgende ligger til grunn for videre utredning: 1. Prinsippet om at flest mulig elever skal kunne gå eller sykle til skolen ligger fast. Dette vil også da danne grunnlaget for skolestrukturen. 2. Dagens barneskolekretser slik det fremkommer i 0-alternativet, opprettholdes. Ved kapasitetsutfordringer på enkelte skoler kan en justering av skolekretsgrensene vurderes. 3. Alternative løsninger for Tranby-ungdomskolekrets skal utredes og vurderes sett i sammenheng med behovet for nybygg/rehabilitering av Hallingstad og Tranby skoler inkl Tranbyhallen. 4. For Høvik skole utredes følgende alternativer: a. Opprettholde Høvik som 1-10 skole for Høvik krets og bygge en ny 1-10 skole i Gullaug krets som også omfatter elevene i Hegg krets bosatt øst for E18. b. Ny ungdomsskole i Høvik ungdomsskolekrets. 5. Behov for nødvendig utvidelse av Lierbyen ungdomsskole, ref. punkt 4a. 6. Fremtidig utbyggingsmønster for Lier som vedtas ifm kommuneplanens arealdel legges til grunn for det videre arbeid med struktur og skoleutbygging. 7

8 Forslag fra Pål Svere (SP): 1. Prinsippet om at flest mulig elver skal kunne gå eller sykle til skolen vektlegges som grunnlag for skolestrukturen. 2.a Dagens barneskolekretser og barneskolestruktur skal opprettholdes, som skissert i 0- alternativet. Elevtallsveksten ved Nordals skole forventes å bli høyere enn skissert i 0- alternativet og tiltakene her må framskyndes fra mellomlang sikt til kort sikt. 2.b. Ungdomsskoletrinnet på Sylling består. 3. Ved eventuelle kapasitetsutfordringer på enkeltskoler kan en justering av skolekretsgrensene vurderes. 4. Alternative løsninger for Tranby ungdomsskolekrets skal utredes og vurderes sett i sammenheng med behovet for nybygg/rehabilitering av Hallingstad og Tranby skoler inkludert Tranbyhallen. 5. For Høvik skole utredes følgende alternativer: a. Ny ungdomsskole i Høvik ungdomsskolekrets. b. Opprettholde Høvik som for Høvik krets og bygge en ny skole i Gullaug krets som også omfatter elevene i Hegg krets bosatt øst for E Behov for nødvendig utvidelse av Lierbyen ungdomsskole, ref. pkt. 5a. 8. Forslag fra Thomas Klingen (FRP): Rådmannens forslag med følgende endringer: Nytt punkt: A: Ungdomstrinnet på Sylling består. B: Som rådmannens forslag. C: Elevene på Utsikten, Bråtan og Reistad flyttes over til en ny skole på Reistad-siden. D: Utredningen tar for seg på sikt ny bygningsmasse for Egge og Oddevall. E: Skolekretsene justeres hvert 4. år. Forslag fra Marianne Berg (V): Fremmer rådmannens forslag med følgende endringer: Punkt A fjernes. Punkt B blir ny A og C ny B. Nytt punkt C: Utrede muligheten for å opprette en alternativ pedagogisk skole/oppvekstsenter ved nåværende Nordal krets. De øvrige skolene som ikke er nevnt i punktene opprettholdes. Forslag fra Knut Røssum (AP): Skolebehovsplanen justeres etter kommuneplanens areal- og samfunnsdel. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Utvalget vedtok å fremme forslag uten votering. Forslagene i vedtaket over er gjengitt i sin helhet for å være grunnlag for rådmannens videre utredning. 8

9 44/2018 Revidering av Lokale retningslinjer for ikke kommunale barnehage Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: De Lokale retningslinjene for ikke kommunale barnehager endres: 1. Punkt 1, 4.avsnitt, om kommunalt tilskudd til barn med rett til plass, og som starter i oktober/november, fjernes. 2. Punkt 3, 1.avsnitt endres til «Kommunalt tilskudd utbetales forskuddsvis for hvert kvartal, men tilpasses tellepunktene. I praksis betyr dette at det utbetales tilskudd forskuddsvis for 3 kvartaler i året (jan-mars, mai-juli og sept-nov), mens det i april, august og desember utbetales tilskudd for kun én måned». Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. 45/2018 Lierdagene organisering og politisk deltakelse Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Følgende folkevalgte representanter deltar i planlegging og gjennomføring av Lierdagene 2019: 1. Knut Olaf Kals (H) 2. Thomas Klingen Andersen (FRP) 3. Anne Mari Westlie Eidal (AP) Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Frank Yggeseth (H) fremmet følgende fellesforslag på vegne av H, V, SP og FRP, som ble enstemmig vedtatt: 1. Knut Olaf Kals (H) 2. Thomas Klingen Andersen (FRP) Knut Røssum (AP) fremmet følgende forslag, som ble enstemmig vedtatt: 1. Anne Mari Westlie Eidal (AP) 9

10 46/2018 Meldinger 39/2018 Kvalitetsplan barnehage - videre fremdriftsplan Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 39: Kvalitetsplan barnehage - videre fremdriftsplan, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 40/2018 Resultater i lierskolen eksamen, standpunkt og grunnskolepoeng Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 40: Resultater i lierskolen eksamen, standpunkt og grunnskolepoeng, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 41/2018 Aktive lokalsamfunn Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 41: Aktive lokalsamfunn, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 42/2018 Referat fra møte i samarbeidsutvalget (SU) Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 42: Referat fra møte i samarbeidsutvalget (SU), tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 10

11 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/3022 Arkiv: 110 Saksbehandler: Kari-Ann Dale Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 48/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Skolebehovsplan - konkretisering av vedtak Rådmannens forslag til vedtak: På bakgrunn av skolebehovsanalysen, folkemøtene og politisk behandling av sak 43/2018 tas følgende med i videre utredning: 1. Det bygges ny skole i Høvik ungdomsskole-krets. Den videre utredningen skal ta stilling til om skolen skal være en kombinert barne- og ungdomsskole eller en ungdomsskole. 2. Kretsgrensene til Lierbyen ungdomsskole vurderes endret ved at elevene som bor fra Utsikten og ned til Reistad flyttes til ny skole i ytre Lier. Rådmannens saksutredning: I behandlingen av sak 43/2018 ble forslag om videre utredning oversendt rådmannen uten votering. Konsekvensene hvis rådmannen går videre med dette vil være at det utredes endringer i skolestruktur det ikke er politisk flertall for å gjennomføre. I tillegg til de økonomiske kostandene er det også viktig å minne om at forslag om endringer skaper et stort engasjement blant elever og foresatte. Rådmannen velger derfor å komme tilbake med en ny sak. Under behandlingen av saken i møte var det ingen som fremmet endringer i kretsgrensene i tilknytningen til barneskolene. Flere av partiene påpekte viktigheten av at elevene skal ha mulighet for å kunne gå eller sykle til skolen. Samtidig åpnes det for justering av kretsgrenser ved kapasitetsutfordringer. Rådmannen tar dette til følge i denne saken og i det videre arbeidet med skolebehovsplanen. Det var ingen som fremmet rådmannens forslag om å flytte ungdomstrinnet fra Sylling til Tranby skole og derfor utgår dette fra den videre utredningen. Det var ingen som fremmet rådmannens forslag om å slå sammen barneskolene på Tranby, dette videreføres derfor ikke i denne saken. 11

12 Følgende forslag fra partiene har ikke blitt fremmet i denne saken da rådmannen antar at det ikke er politisk flertall eller der tiltaket omhandler rehabilitering av enkelt-skoler og ikke endrer skolestruktur eller kretsgrenser: - Nye skolebygg for Oddevall og Egge skoler - Alternativ pedagogisk skole/oppvekstsenter på Nordal - Rehabilitering av Tranby og Hallingstad. Historikk: - Skolebehovsanalysen ble presentert for kommunestyret desember Analysen har blitt diskutert i åpne folkemøter i ungdomsskolekretsene våren I august 2018 ble det lagt frem en sak der rådmannen ba Grunnskole-, barnehage-, og kulturutvalget om prioritering av det som skal utredes til endelig skolebehovsplan. Utvalget besluttet i møte i august å utsette behandlingen til november. 12

13 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/4400 Arkiv: Saksbehandler: Monica Elstrøm Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 49/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kvalitetsplan for lierbarnehagen: Lek, læring og livsmestring Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kvalitetsplanen for lierskolen; Lek, læring og livsmestring sendes ut på høring til barnehagenes samarbeidsutvalg, arbeidstakerorganisasjonene, helsetjenesten, de ansatte og andre aktuelle instanser. 2. Planen tas opp til endelig politisk behandling i mars -19 Rådmannens saksutredning: I sak 28/2018 Kvalitetsplan for lierbarnehagen fattet grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets følgende vedtak: Visjonen i kvalitetsplanen er: Lierbarnehagen - fundament for livet, springbrett til verden. Det overordnede målet for lierbarnehagen er: Lierbarnehagen gir barn, alene og sammen med andre, gode forutsetninger for lek, læring og livsmestring. Kvalitetsplanen har to utviklingsområder: Lek og læring Livsmestring og helse. GBK utvalget får planutkastet og vedtar å legge planen ut på høring. Endelig politisk behandling med vedtak gjennomføres etter at planen har vært ute på høring. Lek, læring og livsmestring er et kvalitetsdokument. Planen angir retning og er et styringsdokument for alle som jobber i lierbarnehagen. Planen er satt til å vare i to år fordi målet er at Lier kommune har en felles kvalitetsplan for barnehage og skole fra Innholdet i Lek, læring og livsmestring er likevel tenkt videreført i stor grad. 13

14 Det har vært bred deltakelse i arbeidet med kvalitetsplanen. Styrerne har vært med i prosessen med å definere visjon, mål, verdier og utviklingsområder. Arbeidsgruppen som har jobbet med kvalitetsplanen har vært bredt sammensatt av rådgivere for barnehage og skole, tillitsvalgte i Utdanningsforbundet, ansatte i Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), representant fra Foreningen for private barnehager i Lier (PIL) og styrere i kommunale- og private barnehager. Arbeidsgruppen har hatt jevnlige møter og lagt opp til bred involvering og medskaping på styrernes samarbeidsarenaer. Planen skal ut på høring og alle barnehageansatte, foreldreråd/samarbeidsutvalg, eiere og andre interessegrupper skal få mulighet til å komme med innspill. Høringsinnspill tas med tilbake til arbeidsgruppen for videre arbeid. Endelig politisk behandling blir i mars -19. Vedlegg: Utkastet til kvalitetsplan 14

15 Lek, læring og livsmestring Kvalitetsplan for lierbarnehagen

16 Innhold Innhold...2 Om planen...3 Kvalitet, verdier og retning...4 Sosial kompetanse...6 Kommunikasjon og språk...6 Grunnleggende prinsipper for lierbarnehagen...7 Progresjon, utvikling og tidlig innsats...7 Barns medvirkning...8 Samarbeid hjem-barnehage til barnets beste...8 Mangfold og inkludering...9 Overganger...9 Lek og læring...11 Lekens egenverdi...11 Lek gir læring...12 Livsmestring og helse...15 Inkluderende barnehagemiljø...15 Bevegelsesglede og sunne matvaner...16 Pedagogisk ledelse i lierbarnehagen...19 Barnehagen som lærende organisasjon...21 Barnehagebasert kompetanseutvikling...22 Kilder

17 Om planen Lek, læring og livsmestring er et kvalitetsdokument. Planen angir retning og er et styringsdokument for alle som jobber i lierbarnehagen. Det er styrer som er ansvarlig for at kvalitetsplanen implementeres i egen barnehage. Det har vært bred deltakelse i arbeidet med kvalitetsplanen. Styrerne har vært med i prosessen med å definere visjon, mål, verdier og utviklingsområder. Arbeidsgruppen som har jobbet med kvalitetsplanen har vært bredt sammensatt av rådgivere for barnehage og skole, tillitsvalgte i Utdanningsforbundet, ansatte i Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), representant fra Foreningen for private barnehager i Lier (PIL) og styrere i kommunale- og private barnehager. Arbeidsgruppen har hatt jevnlige møter og lagt opp til bred involvering og medskaping på styrernes samarbeidsarenaer. Innspill er tatt med tilbake til gruppen for videre arbeid. Planen har vært ute til høring og alle barnehageansatte, foreldreråd/samarbeidsutvalg, eiere og andre interessegrupper har fått komme med innspill. Kvalitetsplanen er forankret hos kommunalsjef for oppvekst og politisk i Grunnskole- barnehage- og kulturutvalget. Barnehagene er nå lagt inn under Kunnskapsdepartementets ansvarsområde. Det betyr at vi i større grad kan skape gode sammenhenger og helhet i oppvekst- og utdanningspolitikken. I dette ligger også en oppvurdering av det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Neste kvalitetsplan for lierskolen og lierbarnehagen blir felles plan for barnehage og skole. 3 17

18 Kvalitet, verdier og retning I lierbarnehagen er vi opptatt av kvalitet slik at barna får en god start og et solid grunnlag for livsmestring. Personalet og deres kollektive kapasitet er viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, danning, lek og læring. Kvalitetsplanen definerer utviklingsområder som gjelder alle barnehagene i Lier. Utviklingsområder: - lek og læring - livsmestring og helse Til hvert utviklingsområde er det beskrevet kjennetegn på god praksis og hva denne praksisen betyr for barnet. Målene som retter seg mot barnas lek, læring og utvikling, er avhengig av personalets kompetanse, holdninger og verdier. De virkeliggjøres gjennom de ansattes handlinger i møte med barn. Visjonen: Lierbarnehagen- fundament for livet, springbrett til verden. Visjonen er samlende for barnehage og skole. Den er vår felles drivkraft til å gi hvert enkelt barn i barnehagen en god start på et livslangt læringsløp. Mål: Lierbarnehagen gir barn, alene og sammen med andre, gode forutsetninger for lek, læring og livsmestring. Målsettingen gir et godt grunnlag for å utvikle trygge barnehager med kvalifiserte og omsorgsfulle ansatte der barna kan trives i lek og læring. På veien mot felles mål underbygger verdigrunnlaget gode holdninger som gjennomsyrer barnehagehverdagen. Felles verdier motiverer og forplikter oss i møtet med hverandre. Verdier: Raushet, likeverd og respekt. I lierbarnehagen møtes alle med raushet. Vi vil hverandre vel og viser tillit ved å våge å feile og tillate andre å feile. Vi inkluderer og anerkjenner ulikheter og menneskelig mangfold. Vi fremmer likeverd og nestekjærlighet, samt motvirker alle former for diskriminering. Vi jobber for en kultur som preges av respekt, toleranse og at alle føler seg verdifulle i fellesskapet. 4 18

19 Modell for utvikling av lierbarnehagen I lierbarnehagen er vi opptatt av kontinuitet og fornyelse og ser utvikling som en naturlig del av vår praksis. Livsmestring og helse danner grunnmuren som et solid fundament som barna kan bygge videre på. Lek og læring er plassert i husets hovedetasje og er barnehagens hovedfokus. For å lykkes i dette arbeidet rammes barnehagens innhold inn av god pedagogisk ledelse som utgjør veggene i huset. Målsettingen i lierbarnehagen symboliseres ved taket som en overbygning, og visjonen ved fuglene høyt på himmelen som vi må løfte blikket for å se. Huset som modell symboliserer sammenhengen i arbeidet som gjøres i lierbarnehagen. 5 19

20 Sosial kompetanse Barnehagehverdagen medvirker til at barna utvikler sosial tilhørighet, slik at de kan mestre ulike roller i fritid, samfunns- og arbeidsliv. I lierbarnehagen vektlegges stimulering av barnas sosiale kompetanse. Sosial kompetanse er en forutsetning for trivsel og læring. Det er kompetanse som øves i samspill med barn og ansatte og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger. Denne kompetansen er sentral for at enkeltbarn lykkes og trives, og for at barn blir verdsatt som venn og likeverdig deltaker i lek og samspill. Barna gjenkjenner ulike følelser og håndterer disse når de oppstår. En viktig del av sosial kompetanse er å akseptere følelser hos seg selv og andre og kunne sortere dem slik at de ikke blir overveldende. Ansatte hjelper barna med å avlære uønsket atferd. Dette er avgjørende for utvikling av gode sosiale ferdigheter. Litteratur, verktøy og annet materiell fra Læringsmiljøsenteret og «Være-sammensatsningen» danner grunnlag for hvordan det arbeides med sosial kompetanse i lierbarnehagen. Bildebøker, eventyr, rollespill og dramatisering kan åpne for tanker og samtaler om følelser og medfølelse og ulike handlingsalternativ. I lierbarnehagen er personalet autoritative, gode rollemodeller for barnas sosiale utvikling. Når de ansatte lever seg inn i barnas følelser, frustrasjoner, ønsker, behov og utfordringer og viser dem omsorg, vil barna kjenne at de blir møtt og hørt. De ansatte støtter opp under barnas autonomi gjennom medvirkning og handlefrihet. Dette danner et godt grunnlag for relasjonsbygging som gjør at barna blir mer mottagelige for tydelige grenser fra aktive og varme ansatte. Kommunikasjon og språk De ansatte legger til rette for at alle får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel. Språk er et redskap for å uttrykke egne tanker, meninger og følelser. I lierbarnehagen har vi en bevissthet om hvor viktig godt språkarbeid er. Det er av betydning for utviklingen av vennskap, deltakelse i lek, kommunikasjon, opplevelser, læring og for å skape et solid grunnlag for senere lese- og skrivemestring i skolen. Barns språk utvikles gjennom samspill og i samtale med andre. Språk er sentralt i møter mellom barn og ansatte i 6 20

21 rutinesituasjoner, spontane hendelser og i planlagte aktiviteter. I lierbarnehagen er ansatte gode språkmodeller og opptatt av helhetlig samspill og god kommunikasjon. Vi styrker språkmiljøet gjennom aktiviteter, pedagogisk innhold, materiell og tilrettelegging av rom og utstyr. Gjennom språkarbeidet bidrar lierbarnehagen til at barna får utvikle og utforske sin forståelse og kompetanse. Lier kommune er språkkommune og følger Språkløyper som er utviklet av Kunnskapsdepartementet, Lese- og skrivesenteret og Utdanningsdirektoratet. Språkløyper består av kompetanseutviklingspakker med fagstoff, spørsmål og oppdrag som kvalitetssikrer språkarbeidet. Hver barnehage har språkkontakt som deltar aktivt i kommunens språknettverk. Flere av lierbarnehagene kjennetegnes av et flerspråklig miljø. Språkferdighetene kartlegges og det sørges for god kvalitet i språkopplæringen slik at barna utvikler sin språklige kompetanse. Spesialpedagogene i PPT gjennomfører språkarbeidet med flerspråklige barn. For å sikre at barna utvikler seg i tråd med sine forutsetninger må ansatte ha kunnskap om enkeltbarnets språklige mestring. Ansatte støtter og utfordrer barnet i aktiviteter som ligger innenfor barnets nærmeste utviklingssone. Kartleggingsverktøyet TRAS bruker vi for å dokumentere og følge opp alle barns språkutvikling. Grunnleggende prinsipper for lierbarnehagen Barnehagene er forpliktet til å arbeide etter gjeldende lovverk, rammeplan, forskrifter og nasjonale styringsdokumenter. Følgende prinsipper trekkes fram og ligger til grunn for alt arbeid i lierbarnehagen. Progresjon, utvikling og tidlig innsats Progresjon i barnehagen innebærer at alle barn utvikler seg, lærer og opplever fremgang. Barnehagen legger til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av det fysiske miljø. Barna får utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen tilrettelegger for at barna får 7 21

22 varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet bidrar til at barna får mestringsopplevelser og samtidig har noe å strekke seg etter. Tidlig innsats er et viktig prinsipp i lierbarnehagen og innebærer at vi jobber forebyggende. Gjennom tidlig innsats og tilrettelegging sikrer lierbarnehagen at barn utvikler seg ut fra egne forutsetninger. Tiltak og ressurser settes inn tidlig, og vi unngår en «vente-og-se-holdning». Barnehagen viser handlekraft når barn trenger ekstra hjelp og støtte. Personalet kjenner til risikofaktorer, har kompetanse om barns utvikling og jobber systemisk for å utjevne forskjeller. Lierbarnehagen har gode rutiner for samarbeid med relevante hjelpeinstanser. Det avholdes jevnlig tverretatlige møter der barnehage, barnevernstjenesten, PPT og helsetjenesten samarbeider til beste for barnet. Barns medvirkning I lierbarnehagen ivaretar vi barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at de får gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet (jf. barnehageloven, grunnloven og FNs barnekonvensjon). Medvirkning er todelt og handler på den ene siden om barnas mulighet til å delta i fellesskapet. På den andre siden handler det om å bli lyttet til og få uttrykke egne ønsker, ideer og følelser. Barna, også de yngste, får jevnlig mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. De opplever direkte innflytelse på det som skjer og er aktører i egne liv, i lek og læring. Deres stemme tas på alvor og de medvirker i fellesskapet. Barnehagens planer tar utgangspunkt i barnas innspill, ideer, interesser og behov. Det er rom for fleksibilitet og mulighet for endringer. Samarbeid hjem-barnehage til barnets beste Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (jf. barnehageloven 1). I lierbarnehagen er foreldrene en viktig ressurs som vi samarbeider med både på individ- og gruppenivå. Barnehagepersonalet tar initiativ og følger opp samarbeidet som preges av åpen dialog og tillitsrelasjoner. Barnehagen og hjemmet dekker ulike roller og har ulikt ansvar. Sammen og hver for oss tar hjem og barnehage ansvar for barns utvikling og læring. I lierbarnehagen er vi opptatt av gode uformelle samtaler ved levering og henting. Det er viktig at barnet og foreldrene blir møtt på en tillitsvekkende og god måte. Foreldre og barn møter 8 22

23 en ansatt som kjenner det enkelte barns behov. I hentesituasjoner kan ansatte f.eks. fortelle hvem barnet har vært sammen med eller noe det har opplevd. Disse møteplassene trygger foreldrene på at deres barn blir sett og ivaretatt, alene og i samspill med andre. Det formelle samarbeidet ivaretas ved to foreldresamtaler og foreldremøter per år. Tett samarbeid med foreldre bidrar til å tidlig kunne avdekke barns behov for støtte og tilrettelegging. Foreldreråd og samarbeidsutvalg er andre formelle samarbeidsarenaer. Barnehagen deler planer for organisering og innhold med foreldrene. Flere møtepunkt avtales ut i fra foreldrenes og barnets behov. Det arrangeres ulike møteplasser der både barn, foreldre og personalet samles. Mangfold og inkludering Tilrettelagt barnehagetilbud innenfor barnehagefellesskapet er et grunnleggende prinsipp. Barnehagetilbudet tilrettelegges slik at barna opplever å tilhøre fellesskapet, har gleden av å bidra, mestrer og når sine mål. I barnehagehverdagen møter barna med sin bakgrunn, sine forutsetninger og interesser, et mangfold av utfordringer. Mangfoldet bidrar til å styrke både fellesskapet og det enkelte barns utvikling. I lierbarnehagene gjør vi ikke forskjell på barna, alle er med og deltar på det som skjer. Ved utflukter og aktiviteter er BUA, som låner ut utstyr, en samarbeidspartner så alle har det utstyret som trengs, som f.eks. skøyter til en skøytedag. I lierbarnehagen fremmer vi respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Overganger Overganger er en naturlig del av livet, også for små barn. Barnets rett til medvirkning ivaretas i overganger. I lierbarnehagen inviteres nye barn til besøksdag før tilvenningen begynner. Omfanget av tilvenningsperioden varierer ut ifra den enkelte barns behov. Fokus er å bli kjent og trygg i barnehagen. Trygg på at ansatte liker deg og er der for deg, og at barnehagen er et godt sted å være. God dialog med foresatte etableres i tilvenningsperioden. Vi har lykkes når foreldre er trygge på at deres barn blir sett og har det godt, og når barna gleder seg over å være i barnehagen. 9 23

24 At barn bytter avdeling innebærer også en overgang. Personalet sørger for at barn og foreldre får tid og rom til å bli kjent med nye barn og ansatte. Nye vennskap skal etableres. Barnet må oppleve å bli sett, anerkjent og få følelsen av å høre til. Barnehage og skole er deler av samme utdanningssystem. Begge er institusjoner for omsorg, lek og læring. Barna møter likhetstrekk og ulikheter når de begynner på skolen. Barnehage og skole har felles ansvar for at barna møter dette med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger. I Lier gjennomføres lærende nettverk for ansatte som jobber med de eldste i barnehagen og de yngste på skolen. Her blir vi bedre kjent med hverandres egenart og praksis for å gjøre overgangen best mulig for alle. I følge barnehageloven skal barnehagen i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning. I Lier har vi en egen plan, Eldst i barnehagen - yngst på skolen for samarbeid og sammenheng i overgang til skole. I følge planen har barnehagen og skolen overføringssamtaler om alle barn. Foresatte gir samtykke til informasjon som overføres skolen. Raushet, likeverd og respekt gjennomsyrer samtalene, noe som f.eks. betyr at samtaler om barn med spesielle behov omhandler hele barnet og dermed ikke bruker diagnoser som merkelapper. Barnehagen gjennomfører avsluttende samtale hvor foreldrene trygges på overgangen. Dersom barnet eller foreldrene trenger mer støtte i overgangen strekker vi oss langt for å imøtekomme dette. Vi har lykkes når alle barn møter skolen med positiv forventning

25 Lek og læring I lierbarnehagen har leken en sentral plass og lekens egenverdi anerkjennes. Barnehagen gir gode vilkår for lek, vennskap og barns egen kultur. Leken er en frivillig aktivitet og en del av barnets naturlige væremåte. For barn er leken nødvendig for utvikling og vekst. Gjennom lek utvikler barn lekekompetanse, som igjen er en grunnleggende ferdighet for utvikling generelt. Leken er en metode for læring som bidrar til å skape engasjement, interesse og motivasjon med mulighet for å tilføre nye erfaringer og opplevelser. Gjennom lek utvikles sosial kompetanse, språk og læring knyttet til barnehagens fagområder. Mål I Gjennom lek i lierbarnehagen får barn med seg en leken nysgjerrighet i møte med samfunnet rundt seg, er sosiale og bidrar inn i fellesskapet. Lierbarnehagen utjevner sosiale forskjeller og ivaretar barnas behov for omsorg, lek og læring. Vi har kompetente ansatte som er nære, deltagende og tilstede i leken. Dette er en forutsetning for at barna blir inkludert, og føler seg som en verdifull del av fellesskapet. Leken er en brobygger mellom barn og berikes av etnisitet, kultur og språk. Lekens egenverdi Lek gir glede, er lystbetont, og er et mål i seg selv. Gjennom lek bygger barna gode relasjoner og etablerer vennskap. Barnas egne interesser og initiativ er utgangspunkt for leken, skaper engasjement og glede. I lierbarnehagen er vi opptatt av at leken er på barnas initiativ og tar utgangspunkt i hverdagssituasjoner og erfaringer. På denne måten skaper leken mening i barnas opplevelser her og nå. I både formell og uformell lek får barna mulighet til medvirkning. I lierbarnehagen er barna aktivt deltagende i planlegging, gjennomføring og evaluering, og får dermed innflytelse på det som skjer i barnehagen. Ansatte med god lekekompetanse og kunnskap om barns utvikling tilrettelegger for lek og progresjon. De ansatte er rollemodeller for barna og har selvrefleksjon og bevissthet om egen rolle. Ved at den ansatte beskytter, bekrefter og beriker leken, får barna de beste muligheter til å oppleve seg som betydningsfulle i fellesskapet

26 Lek gir læring Vi lærer når vi leker. Både formell og uformell læring skjer gjennom lek. Den voksenstyrte leken gir en formell læringssituasjon, der leken kan brukes som et middel mot et konkret læringsmål. Den uformelle læringen her- og nå, er spontan og indremotivert. Barna lærer samspill, utvikler sosiale ferdigheter og positiv selvfølelse gjennom lek. Barna lærer å mestre motgang og får trening i å løse konflikter gjennom samarbeid. Når barn leker f.eks. «fangelek» gir det, i tillegg til å være gøy, robuste barn. Ved å tåle å «bli tatt» og håndtere følelsene knyttet til det, øves evnen til selvregulering. I lek mer enn noe annet, trenes barnets evne til selvmonitorering. Dette gir bevissthet om hvordan egne handlinger skaper reaksjoner hos andre, og hvordan andres atferd påvirker en selv. Ved å være i lek lærer barnet å regulere følelser. De opplever gode tillitsrelasjoner og utvikler mestringsstrategier. Ved å la leken være barns viktigste læringsarena, tar lierbarnehagen utgangspunkt i barns egne forutsetninger for læring. I formelle lekesitusjoner legger vi til rette for læring innenfor alle rammeplanens fagområder; - kommunikasjon, språk og tekst, - kropp, bevegelse, mat og helse, - kunst, kultur og kreativitet, - natur, miljø og teknologi, - antall, rom og form og - nærmiljø og samfunn

27 Språk utvikles i samhandling med andre. Gjennom varierte lekemiljøer, ute og inne, inspireres barna til å bruke språket aktivt. Både ordforråd og begrepsforståelse utvikles gjennom leken. Rollelek krever et godt utviklet språk. Det å gå inn og ut av roller er en krevende øvelse. Gjennom rollelek trener barna på hverdagssituasjoner. Lierbarnehagen legger til rette for at barna får et mangfold av naturopplevelser som arena for lek og læring. Motoriske ferdigheter trenes gjennom å sanse, oppleve, lære, leke og skape med kroppen som utgangpunkt. Barnas kreativitet, nysgjerrighet og skaperglede legger grunnlaget for deltakelse, lek og læring i lierbarnehagen. Når du spør barnet «hva har du gjort i dag?» Og barnet svarer «bare lekt». Da har barnet: 13 27

28 Lek og læring i lierbarnehagen Dette betyr for barnet: Barnet opplever undring, humor og glede Barnet har gode relasjoner til barn og voksne Barnet mestrer å være i en aktivitet over tid Barnet utvikler gode sosiale ferdigheter Barnet opplever fellesskap, tilhørighet og medvirkning Barnet lærer å være fantasifull, kreativ og nysgjerrig Kjennetegn på god praksis: Barnehagen har varierte leke- og læringsmiljøer og gir tid og rom for lek og læring Barnehagen har et godt språkmiljø Personalet er tilstede og lekende deltagere Personalet ler og gleder seg sammen med barna Barna opplever å ha reell medvirkning Det er progresjon i aktivitetene 14 28

29 Livsmestring og helse Barnehagen har en helsefremmende og forebyggende funksjon og tilrettelegger for sosiale fellesskap i trygge omgivelser. Dette er viktig for barnas trivsel, livsglede, mestring, følelse av egenverd og bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. Livsmestring forutsetter at barna opplever god balanse mellom de krav barnehagen stiller og de forutsetninger som barnet har for å møte disse. I lierbarnehagen trener barna på å håndtere medgang og motgang, personlige utfordringer, alvorlige hendelser, endringer og konflikter. Mål Barna i lierbarnehagen er robuste, de mestrer hverdagen og er rustet for framtidige utfordringer. I lierbarnehagen har vi fokus på et inkluderende barnehagemiljø hvor alle barn opplever tilhørighet og vennskap. Sunne og aktive liunger er en metode for å fremme bevegelsesglede og sunne matvaner. Inkluderende barnehagemiljø Miljøet i lierbarnehagen preges av raushet, likeverd og respekt. Her er det plass til alle. Opplevelser i barnehagen er viktig for barnet her og nå, samtidig som erfaringer tidlig i livet er avgjørende for barnas fremtidige psykiske helse. Lierbarnehagen er en trygg arena hvor barna blir sett og anerkjent i lek og læring, gleder og sorger. Aktive, tilstedeværende og observerende ansatte hjelper til med å sette ord på følelser og situasjoner og hjelper barna med å ordne opp i uenigheter og konflikter. Barna inviteres inn i lek og samspill. Det er ikke rom for å utestenge andre i lierbarnehagen. Vi jobber kontinuerlig og systematisk med å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser og mobbing. En del av den ordinære pedagogiske praksisen i lierbarnehagen er å fremme trygge og gode barnehagemiljø. Vi jobber målrettet og systematisk med universelle tiltak for å inkludere alle i en vi-kultur. God pedagogisk ledelse og godt foreldresamarbeid danner fundamentet for at alle barn trives og føler tilhørighet

30 I lierbarnehagen har alle ansatte felles temaforståelse om krenkelser og mobbing. Vi kjenner våre plikter etter regelverk og rutiner. De ansatte identifiserer og setter inn tiltak rettet mot særskilt sårbare barn. Barna vet at de må si ifra til en voksen dersom de selv eller andre utsettes for negative handlinger. Det oppleves trygt å si ifra. Foreldres kompetanse økes, dette er tema i møter i lierbarnehagen. Lierbarnehagen har nulltoleranse for mobbing og benytter følgende definisjon: «Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet» (Ingrid Lund, 2017). Styrer tilrettelegger for ferdighetstrening slik at de ansatte kan avdekke og håndtere barns negative atferd. Direktoratet anbefaler barnehagene å følge handlingssløyfen for systematikk i arbeidet for et inkluderende barnehagemiljø. Bevegelsesglede og sunne matvaner Mål Barna i lierbarnehagen har kunnskaper og ferdigheter som setter dem i stand til å ta fremtidige gode helsevalg. De er fysisk aktive, har sunne matvaner og bidrar til et samfunn preget av livsmestring og god helse. Bevegelsesglede: I Lierbarnehagen er alle barna ute hver dag og opplever gleden ved alle årstidene på kroppen. Barna beveger seg på ulikt underlag, langs gangvei og i ulendt terreng i skog og mark. Lierbarnehagen tilrettelegger for ukentlige turdager og planlagt fysisk aktivitet. Barna får fysiske utfordringer tilpasset eget nivå. Aktivitetene legger fundamentet for motorisk utvikling og livslang bevegelsesglede. Det er et mål at alle skal med. Aktiviteten er lystbetont, variert og baseres på barnas egne valg gjennom medvirkning. Daglig fysisk aktivitet fremmer god psykisk helse. I lierbarnehagen har vi fokus på at barnehagedagen har god 16 30

31 balanse av aktiviteter og hvile. Hvile kan oppleves ulikt fra person til person, noen vil ha behov for å sove litt, mens andre har behov for å sitte i ro og lese i en bok. Sunne matvaner: Barna i lierbarnehagen tilegner seg god måltidsrytme og sunne matvaner. De tilbys et variert og sunt kosthold hver dag. Vi følger helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Grønne Lier bugner av bær, frukt og grønt, og barna i lierbarnehagen nyter godt av dette hver dag. Matglede kombinert med hyggelig samtale rundt bordet, styrker det sosiale fellesskapet. God hygiene i forbindelse med måltidene er noe barna lærer i løpet av barnehageårene, dette forebygger smitte og sykdom

32 Livsmestring og helse i lierbarnehagen Dette betyr for barnet: Barnet opplever trygghet Barnet bidrar i fellesskapet og slipper andre til Barnet løser konflikter til beste for seg selv og andre Barnet deltar lystbetont i fysisk aktivitet både ute og inne Baret møter sunt og variert kosthold Barnet opplever egenverd Barnet opplever å være betydningsfull i fellesskapet Kjennetegn på god praksis: Personalet er varme og grensesettende Personalet er tilstedeværende og engasjerte Personalet legger til rette for fysisk aktivitet og er gode rollemodeller Barnehagen bidrar til å skape robuste barn Barnehagen bidrar til sosial utjevning og fremmer inkludering og mangfold Barnehagen har gode rutiner for å forebygge, fange opp og håndtere krenkelser og mobbing 18 32

33 Pedagogisk ledelse i lierbarnehagen I Lier er vi opptatt av å gi et barnehagetilbud med høy kvalitet. Det jobbes systematisk med pedagogisk ledelse og utvikling av barnehagen som lærende organisasjon. Vi benytter barnehagebasert kompetanseutvikling som metode for organisasjonslæring. Fokus ligger på langsiktighet, kontinuitet og fornyelse gjennom forbedring og utvikling. I lierbarnehagen har vi utviklet en modell med kjennetegn på god pedagogisk ledelse. Den er i hovedsak et verktøy for refleksjon og utvikling, danner utgangspunkt for god praksis, relevante og praksisnære drøftinger. Kjennetegnene brukes også i forbindelse med barnehagebasert kompetanseutvikling

34 I lierbarnehagen er vi opptatt av kvalitet i barnehageledelsen. Styrer har overordnet ansvar for å iverksette og lede barnehagens arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering. Styrer er personalleder og sørger for god intern og ekstern kommunikasjon. I tillegg bidrar styrer til kunnskapsdeling på tvers av grupperinger, skaper god delingskultur i ansattgruppa og stimulerer til deltagelse i ulike nettverk. Styrer implementer kvalitetsplan for lierbarnehagen i egen barnehage, legger til rette for progresjon, langsiktig tenkning og bruker kvalitetsplanen som styringsverktøy. Pedagogisk leder har ansvar for planlegging, progresjon, vurdering og dokumentasjon av arbeid i barnegruppen og er arbeidsleder for sine medarbeidere. Styrer og barnehagens pedagogiske ledere utgjør barnehagens lederteam. De har helhetlig fokus på mål, innhold, arbeidsmåter og organisering av barnehagedagen for å videreutvikle virksomheten. Gruppeledelse i lierbarnehagen fokuserer på at det å lede barna utføres på en pedagogisk måte. Ledelse kan være fordelt på ulike faggrupper. Utgangspunkt er god praksis og relevante praksisnære drøftinger mellom de ansatte. Gruppeleder etablerer gode rutiner, motiverer og gir barna positive forventninger som virkemiddel for å fremme barnas motivasjon og utvikling. Gruppelederen mestrer å veksle mellom det å være en god rollemodell og å lede barnegruppen på en profesjonell, pedagogisk måte. Ansatte som påtar seg lederoppgaver er seg bevisst at en er leder. Egenledelse er den ansattes evne til selv å være aktiv og selvstendig i egne oppgaver over tid. I lierbarnehagen har ansatte god kompetanse om lek, kan tilrettelegge for godt læringsmiljø og er lekende. Den ansattes entusiasme, kreativitet og skaperevne er avgjørende i arbeidet med barn. Barn ser på alle voksne som ledere. Den ansatte må være bevisst sitt ansvar for relasjonen til enkeltbarn og grupper. Barn har rett på gode autoritative rollemodeller

35 Den autoritative voksenstilen utgjør en viktig del av barnehagens pedagogiske plattform. Ansatte i lierbarnehagen er varme og grensesettende og ser hvert enkelt barn samtidig som vi har blikk for helheten. Alle ansatte utøver sitt yrke i en dynamisk kombinasjon av varm relasjonsbygging og utøving av en tydelig voksenstil når det gjelder å sette krav og grenser. Didaktisk relasjonstenkning er sentral i pedagogisk ledelse. Dette er et nyttig verktøy for planlegging, gjennomføring og evaluering av barns leke og læringsprosesser. Momenter i denne tenkningen er: innhold, arbeidsmåter, mål, rammefaktorer, evaluering og menneskelige forutsetninger. Barnehagen som lærende organisasjon Lierbarnehagen er en lærende organisasjon som er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Et kjennetegn er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best når barnehagens mål. Vi har endringsvilje, endringskompetanse og ser ting på nye måter. I samarbeid utforsker og utfordrer vi praksis. Systematisk vurderingsarbeid er avgjørende for å utvikle barnehageorganisasjonen. Barnehagen er bærer av tradisjoner, sammensatt kompetanse og taus kunnskap. I lierbarnehagen jobber vi aktivt for å sikre at kunnskapen settes i system og nedfelles i barnehagens praksis og rutinebeskrivelse. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. I lierbarnehagen 21 35

36 holder alle seg faglig oppdatert. Dette innebærer at vi i fellesskap leser ny litteratur og forskning, reflekterer og relaterer til egen praksis. I lierbarnehagen omsetter vi barnehageloven og rammeplanenes mål og intensjoner til pedagogisk praksis. Utviklingsarbeid er en kontinuerlig prosess, noe som danner grunnlaget for vårt pedagogiske innhold. Vårt arbeid bygger på helhetlig systemisk tenkning og er forankret og forpliktende for alle ansatte. Vi utvikler barnehager som bærer preg av fleksibilitet og vi-kultur. Gjennom observasjon, veiledning og refleksjon forbedrer, fornyer og foredler vi felles praksis, slik at barna får det beste utgangspunktet for videre utvikling. Styrerne er organisert i nettverk for å bygge kapasitet på tvers av barnehagene. Lier kommune arrangerer styrersamlinger, felles fagdager og ulike kompetansehevingsprogram, se kompetanseplan for barnehage. Barnehagebasert kompetanseutvikling I Lier benyttes barnehagebasert kompetanseutvikling som metode for å utvikle en lærende organisasjon. Barnehagebasert kompetanseutvikling innebærer at styrer og alle ansatte deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle barnehagens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter og bevege barnehagen fra individorientert til kollektiv kompetanseutvikling (Høsøien & Prytz, 2018). Det er leders oppgave å sørge for at arbeidsfellesskapet preges av raushet, åpenhet og en god utviklingskultur. Alle ansatte i lierbarnehagen bidrar positivt til dette gjennom aktiv deltakelse og felles forpliktelse. Vi har rom for å prøve og feile, slik at engasjement, kreativitet og innovasjoner preger vår barnehagebaserte kompetanseutvikling. For å lykkes i dette arbeidet er tillit og psykologisk trygghet en forutsetning. I lierbarnehagen tar vi alt i beste mening, vi vil hverandre vel, spiller på lag og heier hverandre fram i et inkluderende arbeidsfellesskap. Vi er lojale overfor hverandre og forplikter oss til å følge opp felles bestemmelser. Sammen finner vi gode tiltak til forbedring. Vi bruker hverandres styrker, framsnakker andre og foredler det vi er gode på

37 Kilder Lov om barnehager. LOV Rammeplan for barnehagen - forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, gjeldene fra Kompetanseplan tiltaksplan 2017/2018. Lierbarnehagene Sammen om kvalitet Meld. St. 41 ( ): Kvalitet i barnehagen Meld. St. 19 ( ): Tid for lek og læring - bedre innhold i barnehagen Meld. St. 24 ( ): Fremtidens barnehage Kvalitetsplan for Stavangerbarnehagen ( ): Stadig bedre. Stavanger kommune Roland, P., Størksen, I., Omdal, H., Midthassel, U.V, Fandrem, H.& Godtfredsen, M. (2015): Kompetanseløft i barnehagen. Universitetet i Stavanger. Foreldreutvalget for grunnopplæringen (2011). Med spent forventning sjekkliste for en god overgang fr barnehage til skole. overgangen+fra+barnehage+til+skole%2c+bokm%c3%a5l.pdf Utdanningsdirektoratet (2017). Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage-, skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Sørensen, K., Godtfredsen, M., Modahl, M. & Lerdal, B. (2011): Egenledelse i lek og læring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

38 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/4380 Arkiv: Saksbehandler: Kari-Ann Dale Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 50/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Tilsetting av lærere i lierskolen Rådmannens forslag til vedtak: 1. «Tilsetting av lærere i lierskolen» tas til orientering. 2. Når overordnet rekrutteringsstrategi er ferdig utarbeidet skal delplanen som omhandler rekruttering av lærere inngå i denne. 3. Er det områder i delplanen som ikke er i overenstemmelse med overordnet strategi må delplanen tilpasses den overordnede planen. Rådmannens saksutredning: Følgende bestilling kom med HP : Med virkning fra 1. august 2018 innføres en norm for lærertetthet på skolenivå. Justering av kostnader knyttet til denne reformen vil først være kjent ifm revidert statsbudsjett Normen skal sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Rådmannen legger frem en egen sak med fokus på rekruttering i løpet av 1. halvår En rekrutteringsstrategi skal gi informasjon om den praktiske gjennomføringen av lærerrekruttering til lierskolen. Målet er å skaffe lierskolen de beste lærerne ved hjelp av en profesjonell og helhetlig plan. Lærerutlysningen har de senere årene blitt administrert fra sentralt hold. Denne tilnærmingen er valgt fordi det er billigere for kommunen, samt at en felles utlysning gir kandidatene en mer helhetlig og ryddig prosess. En rådgiver fra HR-enheten leder og styrer prosessen på vegne av kommunalsjef for oppvekst. En sentralt styrt prosess sikrer at tjenesteområdet får en samlet oversikt over stillingsbehovet i kommunen, over overtallige lærere som hevder fortrinnsrett og lærere som ønsker en større stillingsprosent. Tilsettingen av lærere denne våren viser hard konkurranse om de beste kandidatene, og et behov for å forbedre oss på rekruttering særlig mot denne gruppen. En arbeidsgruppe bestående av skoleledere, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet og HR har utarbeidet 38

39 forslag til en plan. Kommunikasjonsavdelingen har vært med i innspurten på planen. Denne er presentert for de øvrige skolelederne og er i tråd med tankene som er gjort i den overordnede rekrutteringsstrategien som ikke er helt sluttført. «Tilsetting av lærere i lierskolen» skal inngå som en del av den overordnede strategien, men siden starten for rekrutteringen er allerede i desember legges denne delplanen frem i GBK-utvalget nå. Kritiske faktorer/suksesskriterier: Lierskolen må fremstå som en attraktiv arbeidsplass for å få tak i de beste lærerne blant annet gjennom å synliggjøre de tiltakene vi har for kompetanseheving og støtte til nyutdannede og nytilsatte. De ulike skolene skal presenteres med sine særegenheter samtidig som lierskolens felles retning og mål må stå sentralt. Profileringsmateriell som film og andre digitale virkemidler skal være klart til Sammendrag: Strategien skal beskrive en god metode som har til hensikt å bidra til at Lier kommune sikrer seg de beste lærerne. Vedlegg: Plan for rekruttering av lærere. 39

40 REKRUTTERINGSSTRATEGI LÆRER TIL LIERSKOLEN 40

41 Innhold Innledning Rekrutteringsplattform Administrasjon av rekrutteringsprosessen Strategi...4 Sentral håndtering av lærerutlysning Fordeler med sentral prosess Utfordringer med sentral prosess Utlysningstidspunkt - til det beste for kandidatene Gjennomføring av utvelgelse av kandidater til intervju Umiddelbare intervjuer av sterke kandidater Intervjuguide strukturert intervju Valg av lokaler for gjennomføring av intervjuer Første- og andregangs intervju...10 Rekruttering Utlysningstekst, illustrasjons- og rekrutteringsmateriell Digitalt illustrasjons- og rekrutteringsmateriell Verdier og mangfold Etter- og videreutdanning Veileder Rekrutteringsgoder Skolebesøk i rekrutteringsperioden Studenter i praksis Kompetanseheving i rekruttering...13 Markedsføring og omdømmebygging av Lierskolen på alle arenaer i alle sammenhenger Oppgaver og ansvar Sosiale medier og internett Employer branding Viktige arenaer Attraktive skolebygg PR-plan

42 Avslutning med oppsummering og konklusjon

43 Innledning Hensikt med en rekrutteringsstrategien er å gi informasjon om den praktiske gjennomføringen av lærerrekruttering til Lierskolen. Målet er å skaffe lierskolen de beste lærerne ved hjelp av en profesjonell og helhetlig rekrutteringsstrategi. 1.1 Rekrutteringsplattform De siste ti-årene har det skjedd store endringer innen teknologi samt en del endringer innen lov- og avtaleverket som regulerer tilsettinger i offentlig sektor. De fleste kommuner benytter seg nå av et e-rekrutteringssystem som enkelt tilgjengeliggjør kommunenes ledige stillinger på ulike medier som for eksempel trykte medier, egne hjemmesider, intranett, NAV etc. Lier kommune har valgt Webcruiter, en løsning som gir stor fleksibilitet også i en stor sentral rekrutteringsprosess av lærere. Når søknadsfristen har utløpt, har kommunen god oversikt over jobbsøkere som har søkt på lærerstillinger. Det er enkelt å ta ut søkerlister, behandle kandidater, logge status og ta ut rapporter. For jobbsøkere er det også enkelt å få oversikt over sine egne jobbsøknader ved å logge seg på rekrutteringsløsningen. Kandidatene vil som jobbsøker enkelt kunne kopiere sin CV og søke jobb på flere skoler om det skulle være aktuelt. 1.2 Administrasjon av rekrutteringsprosessen Lærerutlysningen har de senere årene blitt administrert fra sentralt hold i kommunen. Denne tilnærmingen er valgt fordi det er billigere for kommunen, samt at en felles utlysning gir kandidatene en mer helhetlig og ryddig prosess. En rådgiver fra HR enheten leder og styrer prosessen på vegne av kommunalsjef for oppvekst. En sentralt styrt prosess sikrer at tjenesteområdet får en samlet oversikt over stillingsbehovet i kommunen, over overtallige lærere som hevder fortrinnsrett og lærere som ønsker en større stillingsprosent. 1.3 Strategi Strategien skal beskrive en god metode som har til hensikt å bidra til at Lier kommune sikrer seg de beste lærerne. Kommunen har med sin beliggenhet hard konkurranse fra Asker i nord og Drammen i sør. 43

44 Sentral håndtering av lærerutlysning Lier kommune har over flere år praktisert en fellesutlysning på vegen av alle skolene i kommunen. En sentralt styrt rekrutteringsprosess som har hatt til hensikt å sikre skolenes behov for lærere kommende skoleår. Resultatet fra den sentrale prosessen avgjør i stor grad om den enkelte skole får dekket sitt behov. Fellesutlysningen differensieres mellom søknader til ulike trinn. I den nye løsningen har man valgt en søknad for både barn- og ungdomstrinnet. Kandidatene har videre blitt spurt ved hjelp av screeningsspørsmål hvilke trinn de foretrekker å undervise på. Dette har visst seg å være en effektiv måte å håndtere mange søkere med mange fagretninger, men ulike preferanser for trinn de ønsker å undervise på. Erfaring har vist oss at det er viktig at det deles inn i tre intervjugrupper i forlengelsen av denne metodikken. Det intervjues kandidater rangert etter følgende kriterier: 1. Søkere til Søkere til Søkere til Søkere som er åpne for flere trinn Dette for å sikre at alle skolene får møte kandidatene å avklart nærmere bakgrunn for prioriteringen og samtidig gjøre rede for kommunens behov for de kandidatene som er åpne for fler alternativer. Gjennomgang av kandidatlisten styres fra sentralt hold ved at det gjennomføres et møte med rektorene (og fagforeningene ved UDF) som har meldt behov for lærere til et fellesmøte etter søknadsfristens utløp for å gjennomgå kandidatlisten. Screeningspørsmålene jobbsøkerne må svare på når de søker jobb som lærer gir et utgangspunkt for å grovsortere kandidatene. Ut fra hva jobbsøker svarer på disse spørsmålene, kan man fra sentralt hold ta ut ulike rapporter og ha det som utgangspunkt når man velger ut kandidater som skal kalles inn til intervju. 44

45 Eksempel på «screening»-spørsmål som jobbsøkeren må besvare er: Hvilken undervisningskompetanse har du? Har du for tiden 100% fast stilling i kommunen? Har du for tiden fast deltidsstilling i kommunen? Krever du fortrinnsrett til stillingen? I tillegg er det viktig å avklare hva kandidatene vekter som viktigst for valget av arbeidsgiver: Er lærertetthet viktig for deg? Betingelser Tilbud om veiledning for nytilsatte Tilbud om etter- og videreutdanning Støtte og mulighet for kompetanseheving Dersom vi som arbeidsgiver vet hva som er viktigst for søkerne kan vi spisse vår prosess mot det som tiltaler flest kandidater. Etter at rektorene har valgt ut de kandidatene de mener er best kvalifisert for å kalles inn til intervju avklare en hvem som skal delta i de ulike intervjupanelene. Følgende elementer vektes og vurderes når en velger hvem som skal sitte i intervjupanelet: Hvilke skoler i kommunen som har behov for nye lærere Hvilket trinn det er behov Hvor mange lærere den enkelte skole har behov for De som blir valgt skal vurdere og rangere kandidatene med utgangspunkt i hva som er det beste for kommunen i sin helhet. Etter at den sentrale prosessen og kandidatene er innstilt vil alle skolene kunne tilby kandidater jobb etter behov og avklaring med HR-enhetens representant. Stillinger som er / blir ledige etter at den sentrale prosessen er avsluttet lyses ut enkeltvis for den enkelte skole. 45

46 2.1 Fordeler med sentral prosess Fordelene med denne metodikken og tilnærmingen er mange, blant annet: Kommunen fremstår som en «samlet» arbeidsgiver og skoleeier Man har kontroll på samlet stillingsbehov i kommunen totalt sett Man har kontroll på annonsekostnader fra sentralt hold Lærerne trenger kun å søke på én stilling Lærerne slipper å måtte bli kontaktet av flere skoler Som følge at det er ulik rekrutteringsfaglig kompetanse på de ulike skolene sikre en kvaliteten ved oppfølging fra sentralt hold Kommunen får kontroll på forhold som har med det overordnede ansvaret som koordinerende ledd f.eks: Ønske om endret tjenestested Utlysning av stillinger og innkommende søknader Stillingsbehov på den enkelte skole Overtallige Søknader om større stilinger for å forebygge mot deltid Omplasseringer Fastsettelse av kompetanse og beregning av lønnsansiennitet Faste vikariater som skal videreføres eller avsluttes 46

47 2.2 Utfordringer med sentral prosess Samtidig er det også noen utfordringer med en sentral prosess en må være bevisst på: En sentral rekrutteringsprosessen kan ta lenger tid da det er mange parter og forhold som må koordineres. Lokale prosesser er gjerne mindre og involverer færre personer. Det er derfor bedre forutsetninger for en mer effektiv prosess isolert sett for den enkelte skole. Informasjonsflyt kan være en utfordring. Den enkelte skole har bedre oversikt over eget stillingsbehov og kan raskere avklare om en kandidat er kvalifisert og egnet for deres skole. Skolene får ikke samme eierforhold til stillinger som lyses ut sentralt som når de lyses ut lokalt på den enkelte skole. Lokal utlysning vil gi et sterkere eierforhold til prosessen og kan i så måte påvirke resultatet. Som følge av at stillingsannonser nå oftere blir lyst ut på digitale flater, har ikke kostnadsdimensjon for annonsering så stor innvirkning. Lærerne kan selv velge å søke jobb direkte til de skolene de ønsker å arbeide ved. Det kan bidra til en mer målrettet rekruttering for den enkelte skole Den enkelte skole kan ha mer fokus på å promotere egen skole i rekrutteringsprosessen i stedet for kommunen som helhet De mest attraktive skolene har en fordel de må være oppmerksom på og i så måte være lojale til at det er kommunens behov som primært skal være styrende ved utvelgelse av kandidater 2.3 Utlysningstidspunkt - til det beste for kandidatene Lier kommune skal være først ute med å tilby attraktive kandidater fast stilling. Vi antar at mange av kandidatene som er åpne for både Asker, Lier og Drammen vil velge den arbeidsgiveren som først tilbyr de fast stilling. Her må vi tilpasse oss konkurrentenes søknadsfrist. En effektiv prosess vil kunne gi et konkurransefortrinn. Alle forberedelser til rekrutteringsprosessen skal være klar i god tid før forventet utlysningstidspunkt (i 2018 var det desember 2017). Så snart noen av konkurrentene lyser ut stillinger skal lierskolen lyse ut sine stillinger med en uke kortere frist. Det vil kreve ressurser og vilje til å satse alt når startskuddet går. Det er viktig at ressursbruk er avklart på forhånd. 47

48 2.4 Gjennomføring av utvelgelse av kandidater til intervju HR sin representant setter opp en møteplan med utgangspunkt i søknadsfristen og sender alle rektorene innkalling i outlook. Det er viktig at rektorene får tid til å forberede seg. Utvelgelsesmøte skal derfor ikke avholdes tidligere enn 48 timer etter at søknadsfristen er utløpt. Medbestemmelse skal i første rekke ivaretas fra sentralt hold ved en hovedtillitsvalgt (HTV). I de deler av prosessen det blir naturlig å involvere lokaltillitsvalgt skal rektor ivareta dette. HR sin representant skal kalle inn aktuelle rektorer og HTV til intervjupanel så tidlig som mulig. Det må påberegnes 1-2 ukers arbeid med intervju, avhengig av hvor stort behov det er for nye lærere. HR sin representant forbereder utvelgelsesmøte med å lage en oversikt over kandidatene og forberede en grovsortering med utgangspunkt i screeningspørsmålene. HR sin representant leder møtet og noterer seg hvilke kandidater rektorene ønsker å kalle inn til intervju, videre kaller HR inn og koordinerer gjennomføring av intervjuene. Det kan maks gjennomføres 10 intervjuer per dag. For å sikre en god håndtering av mange kandidater til samme tid skal kandidatene oppfordres til å legge ved søknaden et bilde av seg selv. Det planlegges med at de skolene som er interessert i en kandidat deltar på intervju med den aktuelle kandidaten. Dersom det ikke er mulig av praktiske årsaker. Det kan f.eks. være at for mange skoler er interessert, skal det definerte intervjupanelet står for førstegangsintervjuet. Dersom kandidaten rutes til en av skolene som ikke sitter i panelet, skal det gjennomføres et 2.gangs intervju ved den eller de skolene som er aktuelle for kandidaten. 2.5 Umiddelbare intervjuer av sterke kandidater Kandidater skal screenes fortløpende fra det tidspunktet stillingene blir lyst ut og frem til søknadsfristens utløp. Kandidater som lierskolen identifiserer som sterke kandidater skal intervjues fortløpende. Intervjuene skal i utgangspunktet gjennomføres med det planlagte intervjupanelet så raskt som det er praktisk mulig. 48

49 2.6 Intervjuguide strukturert intervju I intervju til lierskolen skal det benyttes en på forhånd fastlagt intervjuguide. Innholdet vil justeres ved behov, men følgende temaer er vesentlige i ett intervju av lærere til lierskolen; 1. Hva er grunnen til at du valgte å bli lærer 2. Klasseledelse / mest mulig læring for den enkelte elev 3. Adferd a. Tilpasset opplæring b. VFL c. Fremtidens skole /dypere læring d. Digital kompetanse 4. Samarbeid og roller i team a. Konflikthåndtering 5. Kommunikasjon med foreldre 6. Hva har du lykkes med 7. Hvorfor skal vi velge deg 2.7 Valg av lokaler for gjennomføring av intervjuer I valget av lokasjon for intervjuer må det tas hensyn til hvilken skole som skal ha flest kandidater. Det kan gjennomføres intervjuer ved en av skolene, eller på Gamle Hegsbro i Lierbyen. 2.8 Første- og andregangs intervju Det legge i utgangspunktet kun opp til førstegangsintervju. I de tilfellene der en kandidat er aktuell for en skole som ikke sitter i intervjupanelet, skal det gjennomføres 2.gangsintervju med de skolene som er aktuelle for kandidaten. 49

50 Rekruttering 3.1 Utlysningstekst, illustrasjons- og rekrutteringsmateriell Utlysningsteksten skal spisses mot målgruppen. Det skal tydelig fremgå hvilket mangfold lierskolen representerer. Det er viktig å være bevisst viktigheten av å få de beste kandidatene til å velge lierskolen etter endt utdanning. Virkemidler som en mener er egnet for å sikre seg de best kandidatene på kort og lang sikt må fremgå av utlysningsteksten. 3.2 Digitalt illustrasjons- og rekrutteringsmateriell Utlysningen skal inneholde interaktive lenker der kandidatene ved å trykke på lenken kan gjøre seg bedre kjent med hva lierskolen representerer. Her må det utarbeides illustrasjons- og markedsføringsmateriell i form av f.eks. film, nettbøker eller tilsvarende som illustrerer hva lierskolen som helhet står for. Samtidig må materielle tydelig fremme skolenes ulikheter og særpreg. Skolenes nettsider må fremstå som moderne og oppdatert. Lierskolen.no skal appellerer til potensielle lærekandidater og fremhever hva lierskolen satser på. 3.3 Verdier og mangfold I lierskolen skal alle møtes med respekt. Lierskolen jobber for en kultur preget av tillit, hvor det å undre seg, vise usikkerhet, prøve og feile og stille spørsmål, ikke bare er akseptert men ønskelig. Vi tilstreber en kultur preget av raushet hvor vi tar alt i beste mening, vil hverandre vel, spiller på lag og heier hverandre fram i et inkluderende arbeidsfellesskap hvor forskjellighet og mangfold ses på som en ressurs og en normaltilstand, og hvor ulike synspunkter verdsettes. Lærere er ulike og skolene i Lier er ulike. Det må vi se på som et konkurransefortrinn, og fremheve i rekrutteringssammenheng. Den enkelte skoles visjon og menneskesyn må i størst mulig grad kunne identifiseres i illustrasjons- og rekrutteringsmateriellet vi produserer og publiserer. Lierskolen bør arbeide med å spisse de enkelte skoles konkurransefortrinn i kampen om de rette lærerne til sin skole. I sum skal lierskolen ha som mål å appellerer til alle type mennesker som lærere. Tjenesteområdet oppvekst har tradisjonelt vært dominert av kvinner. Dette har medført en antagelse om at sektoren bare rekrutterer fra halve befolkningen, og at menn er en uutnyttet ressurs. En jevnere fordeling mellom kjønnene bedrer arbeidsmiljøet og et mangfold blant de ansatte gir økt innovasjonsevne. Det ansees som viktig at kvinner og menn deler på pliktene på flere samfunnsområder og at barna i tjenesteområdet oppvekst møter og mottar tjenester fra begge kjønn. 50

51 3.4 Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanning av nye og erfarne lærere er kanskje den viktigste virkemiddelet i rekrutteringssammenheng. Mulighet for egenutvikling og kompetanseheving i lærergjerningen betyr mye for lærere. Lierskolen må i første omgang se til konkurrentens utviklingstilbud og se dette i sammenheng med det vi selv tilbyr og lierskolens behov. Introduksjonskurs for nyutdannede må styrkes og tilbudet må synliggjøres på en digital plattform. I tillegg må kurstilbudet underveis i skoleåret være et satsningsområder også med tanke på rekruttering. Dette tilbudet må fremgå på lierskolen.no. 3.5 Veileder Etter- og videreutdanning for nye lærere må ses i sammenheng med veilederordning og lierskolens praksis på dette området. Lierskolen skal tilby erfarende lærere etter- og videreutdanning i «veiledning for lærere i skolen» slik at vi kan tilby nyutdannede kvalifiserte veiledere. Et slikt tilbud må beskrives nærmere på lierskolen.no, utlysningstekst, illustrasjons- og markedsføringsmateriell. Nye medarbeidere i Lier kommune skal få veiledning av en erfaren lærer som har veiledningskompetanse og som hjelper nyansatte til å sette ord på hvilke veiledningsbehov de har som ny lærer. Alle er vi ulike, og veiledning skal bidra til at medarbeiderne får brukt sitt potensial som ny lærer med fersk lærerutdanning og med masse kompetanse. Lærer i Lier kommune har mye rutine, kunnskaper og erfaring, men de trenger også de nye medarbeidernes vurderinger, nye blikk og ferske kompetanse for å videreutvikle og fornye praksis. Nytilsatt nyutdannet får veiledningen som del av sitt arbeid, får delta i både individuelle og gruppeveiledninger og du får arbeidsplanfestet veiledning. 3.6 Rekrutteringsgoder Kommunens lønnspolitikk og satsning på lærere må fremgå av utlysningen og det er viktig at en har konkurransedyktige betingelser slik at dette kan markedsføres aktivt. Rene rekrutteringsgoder må også vurderes fra år til år. Det kan for eksempel være materielle goder eller økonomiske goder som skal bidra til at kandidatene velger Lier. Eventuelle rekrutteringsgoder må fremgå av utlysningsteksten. 51

52 3.7 Skolebesøk i rekrutteringsperioden Lier kommune må legge til grunn at kandidatene i liten grad har kunnskap om våre skoler. Primært skal digitalt illustrasjons- og markedsføringsmateriell bidra til å heve kunnskapen om skolene våre. Samtidig er det viktig at de som ønsker det for anledning til å bli enda bedre kjent med den enkelte skole. Skoler som har behov for nye medarbeidere skal derfor invitere alle som ønsker å arbeide ved skolen på besøk. Der skal kandidater som ønsker å bli bedre kjent med den enkelte skole få anledning til å stille spørsmål og møte ledelsen ved skolen. Dette skal organiseres sentralt med en felles besøksdag for alle skolene i tidsrommet stillingene er utlyst og må fremgå av utlysningsteksten. 3.8 Studenter i praksis Alle skoler i Lier skal jobbe aktivt for å bli praksisskole og tilrettelegge for at flest mulig lærerstudenter får praktisk erfaring med lierskolen. Dette er en svært viktig omdømmearena for lierskolen. Det er derfor viktig at den enkelte skole er svært bevisst på hva en god opplevelse fra praksis betyr for lierskolens omdømme på utdanningsinstitusjonene spesielt. Praksisperioden er også en god anledning å knytte bånd og eventuelt inngå dialog om fremtidig tilsetning. Det er anledning for skoler å tilby lærerstudenter fast tilsetning med forbehold om fullført og bestått utdanning etter endt praksisperiode der skolen opplever har studenten har de rette egenskapene og kunnskapene. 3.9 Kompetanseheving i rekruttering Rekruttering er et emne alle skoleledere i lierskolen har behov for å beherske på en god måte. Det skal derfor tilbys 1-2 timers opplæring innen rekruttering til alle skoleledere i Lier kommune. Hva er det viktig å være oppmerksom på i rekrutteringsarbeid? Hvordan lykkes med rekruttering til egen skole (identifisere kandidatens behov og fokusere på skolens konkurransefortrinn). 52

53 Markedsføring og omdømmebygging av Lierskolen på alle arenaer i alle sammenhenger 4.1 Oppgaver og ansvar Kommunalsjef oppvekst har det overordnede ansvaret for å markedsføre Lierskolen og sikre et godt omdømme. Omdømmebygging skal være en kontinuerlig prosess og forankres i ledelsen på alle nivåer. Kommunalsjef må involvere alle skolelederne i arbeidet med å markedsføre Lierskolen. Det må utarbeides en tydelig visjon som kjennetegner skole organisasjon og den må innarbeides på alle nivåer og videre benyttes aktivt i alle sammenhenger der det er naturlig å markedsføre seg. Kommunalsjef har ansvar for at skolelederne har grunnleggende kunnskap om merkevarebygging og hvordan dette påvirker rekruttering av nye medarbeidere. 4.2 Sosiale medier og internett Sosiale medier og informasjon på internett må til enhver tid være oppdatert. Sentralt i kommunens ledelse og lokalt på den enkelte skole må det være en bevissthet knyttet til hva som er lierskolens fortrinn og hva som er den enkelte skoles fortrinn. Dette må aktivt markedsføres i sosiale medier og på internett. Alle ansatte skal kjenne lierskolen sin sentrale visjon og profil og skolens lokale visjon og profil. Hver rektor må vite hvordan de skal selge inn sin skole til potensielle medarbeidere. Dette tema skal settes på dagsorden i rektormøter minimum en gang per år. Fokus skal være erfaringsutveksling og kompetansedeling rektorene mellom. 4.3 Employer branding Employer branding er det engelske begrepet for «arbeidsgiver-merkevarebygging», og en fellesbetegnelse på de aktiviteter en arbeidsgiver gjennomfører for å kommunisere hva som gjør nettopp denne virksomhetene til en attraktiv arbeidsplass. Dette gjelder både overfor eksisterende ansatte og potensielle nye medarbeidere. Sterk employer branding gir virksomheten et godt rykte, eller omdømme, og hjelper virksomheten til å konkurrere om den mest attraktive arbeidskraften, samtidig som det skaper lojalitet blant egne ansatte og bidrar til lavere turn-over (gjennomtrekk) av ansatte. Lierskolen skal arbeide aktivt for å gjøre seg kjent gjennom tilstedeværelse på fora hvor potensiell ny arbeidskraft er tilstede, for eksempel ved å møte avgangsstudenter ved universiteter og høyskoler og annonsering. 53

54 Alle ledere i lierskolen skal arbeide for å skape stolthet blant ansatte rundt egen arbeidsplass. Det skal bidra til å skape økt identitet og tilhørighet blant de ansatte. Det viktigste prinsippet her er å fortelle hva som virkelig kjennetegner virksomheten, hvordan det faktisk er i virkeligheten, og ikke hva man ønsker den skal være. Virksomhetene må bygge på ærlighet for å tiltrekke riktige personer som passer inn i kulturen. Virksomheter som pynter på sannheten eller virkeligheten vil skape et falskt bilde som kan føre til at nye ansatte blir skuffet, noe som igjen kan bidra til uønsket turn over. Lierskolen skal med støtte fra kommunikasjon løfte frem de gode eksemplene, hverdagsheltene, skape historiefortelling rundt hvem vi er og hvorfor vi er til. 4.4 Viktige arenaer Det er spesielt viktig å være synlig på de viktigste rekrutteringsarenaene og plattformene. Det er f.eks. på høyskolene i aktuelle fagblader og i lokalpressen. Kommunalsjef har ansvar for å etablere en markedsstrategi der det fremgår på hvilke arenaer Lierskolen skal promoteres og til hvilken tid en ønsker å ha mest markedsføring, markedsstrategien skal vedlegges denne strategien. Selv om merkevarebygging skal pågå året rundt, er det nærliggende å tenke at det må være ekstra stort fokus i forkant av den sentrale rekrutteringsprosessen. Det må avsettes tilstrekkelig med ressurser til å arbeide med markedsføring og omdømmebygging av lierskolen, spesielt i de periodene det pågår en sentral prosess. Det er avgjørende å tenke rekruttering fra A-Å, og være spesielt oppmerksom på de mulighetene som finnes når en har lærerstudenter ute i praksis. Lier kommune skal organisere stand på høyskolene som tilbyr lærerutdanning i nærområdet, dvs. Notodden, Tønsberg, Oslo og Drammen. 4.5 Attraktive skolebygg Lier kommune skal synliggjøre for den politiske ledelsen hva attraktive skolebygg betyr for rekruttering og kvalitet på undervisningen. Moderne skolebygg er motiverende for både elever og medarbeidere på skolen og har på den måten direkte innvirkning på den enkelte skoles rekrutteringspotensiale. 54

55 4.6 PR-plan Vi skal fortelle de gode historiene fra Lierskolen og fremheve fortrinnene som Lierskolen har å by på. Dette skal kanaliseres både i egne kanaler og eksternt i media. God internkommunikasjon bygger på involvering og enkelhet. Å være tydelig med hvilke mål vi har som virksomhet og hvorfor enkelte avgjørelser er viktige for virksomhetens fremtid. En mer detaljert PR-plan kan først utarbeides når den samlede rekrutteringsstrategien er spikret og forankret. Brukerhsitorier som treffer f.eks: En av lærerne i lierskolen som har «betydd» mye for en elev. En lærer som har betydd mye for mange? En lærere som betyr mye for mange kolleger? 55

56 Evaluering og kontinuerlig forbedring Rekrutteringsarbeid krever at lierskolen henger med i tiden og evner å ta inn over seg nye rekrutterings metoder fortløpende. I tillegg til en offensiv holdning vil tilbakemeldinger fra kandidater som har vært en del av prosessen gi stor verdi med tanke på forbedringsområder. Det skal derfor gjennomføres en årlig evalueringsprosess. Evalueringen skal ha fokus på: Tilbakemelding fra skoleledere og nye lærere Utviklingsmomenter for kommende års prosess En viktig del av evalueringen blir spørsmål første arbeidsdag til kandidatene som endte opp med å få tilbud fra Lierskolen og takket ja. Samtidig er det en kontinuerlig evaluering å spørre kandidatene som velger andre kommuner fremfor Lier. Hva er årsaken til at vi blir valgt bort? Kunne vi påvirket valget med en bedre prosess eller et bedre tilbud? Avslutning med oppsummering og konklusjon Rekruttering er sammensatt. Skal lierskolen lykkes i rekrutteringsarbeidet må alle gode krefter dra i samme retning. En strategi er verdiløs dersom organisasjon ikke evner å sette virkemidlene ut i praksis. Vi ønsker alle sammen å tilby barna vår de beste lærerne, nå og i fremtiden. Arbeidet med å skaffe lierskolen de beste lærerne ved hjelp av en profesjonell og helhetlig rekruttering er en kontinuerlig prosess som pågår hver eneste dag. -lykke til, det er nå det viktige arbeidet med å sette strategien ut i praksis starter! 56

57 Vedlegg og lenker Se Oslo skolen introduksjonsprogram med 50 timers kurs i grunnleggende lærerkompetanse. Nettbok for oppvekst Intervjuguide 57

58 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/4086 Arkiv: Saksbehandler: Kari-Ann Dale Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 51/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Dialogmøter i skolekretsene våren 2019 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Dialogmøtene avholdes på følgende datoer: a. Høvik krets b. Sylling krets c. Tranby krets d. Lierbyen krets Hovedtema for dialogmøte er elevenes læring Rådmannens saksutredning: Våren 2014 ble det for første gang gjennomført dialogmøter i skolekretsene i Lier. Ref. sak. 15/2014. Hensikten med møtene er å bedre dialogen mellom politisk skoleeier og elever, foresatte og ansatte. Dialogmøtene gjennomføres etter en fast mal slik at gjennomføringen er lik i alle skolekretsene. Forberedelse: Rektor ved alle skolene utarbeider en rapport som legges ved innkallingen. Rektor på ungdomsskolen sender ut innkallingen med vedlegg. Rektor har et spesielt ansvar for at elever, foreldre og ansatte ved sin skole er forberedt på temaet og har riktig representasjon til møtet. Politisk utvalgsleder, sammen med politisk sekretariat, har ansvar for den politiske representasjonen. Rektor har ansvar for å skrive et kort referat fra møtene som legges som vedlegg til tilstandsrapporten. Gjennomføring av møtene: Varighet ca 2,5 time med oppstart kl:

59 Sted: ungdomsskolen i kretsen om ikke annet er bestemt. Leder av grunnskole, barnehage og kulturutvalget innleder og oppsummerer møtene. Elever, sammen med rektor, forteller om hvordan de lærer best. Agendaen for møtene er skolenes «tilstandsrapporter» og elevenes læring. Bakgrunnen for spørsmålene i de ulike puljene er at vi har innført 1:1-dekning av digitale verktøy, lekser har blitt diskutert og tilstandsrapporten viser at: - Elevene på barnetrinnet må øve kritisk tenkning - Resultatene innenfor elevmedvirkning og vurdering for læring er for dårlige å u- trinnet. - Det må legges til rette for mer kreativt arbeid i skolen Pulje 1. Foreldre-politiker Elever-ansatte Hvordan kan digitale verktøy bidra til å nå de høye læringsmålene i kvalitetsplanen? Pulje 2. Elever-politikere Ansatte-Foreldre Vi vil vekk fra prøver som eneste vurderingsform og elevene bør ha påvirkningskraft på valg av vurderingsform. - I hvilken grad har elevene medvirkning på valg av vurderingsform i dag? - På hvilken måte kan elevene få være mer delaktige i valg av vurderingsform? - Hvordan tenker dere man kan gå frem for å variere vurderingsformene i større grad? Pulje 3 Ansatte-politikere Elever -foreldre Hva bør det jobbes med hjemme, og hva bør gjøres på skolen når god læring er målet? Sammendrag: Dialogmøter i ungdomsskolekretsene ble innført våren 2014 som et bidrag til å styrke dialogen mellom politisk skoleeier og elever, foreldre og ansatte i skolene. Agendaen på møtene er hentet fra «tilstandsrapporten for kvalitet i lierskolen». Hovedtema for dialogmøte 2019 er elevenes læring. 59

60 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/4234 Arkiv: Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 52/2018 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Formannskapet Prioritering av spillemiddelsøknader og anleggsprosjekter 2019 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Følgende prioriteringsliste for ordinære idrettsanlegg og nærmiljøanlegg legges til grunn for søknader om spillemidler for 2019: Ordinære anlegg: a) Hegghallen Gjentatt søknad b) Isolering ridehall, DOR Fornyet søknad c) Kunstgressbane, 7-er Hegg nye skole Fornyet søknad d) Kunstgressbane, 7-er Lier stadion Fornyet søknad e) Kunstgressbane, 9-er Sylling idrettspark Fornyet søknad f) Martinsløkka varmestue Fornyet søknad g) Martinsløkka skiløype Fornyet søknad h) Martinsløkka lysløype Fornyet søknad i) Ny kunstgressbane Lierskogen Fornyet søknad j) Rehabilitering gulv Lierhallen Fornyet søknad k) Rehab. grus Gamle Drammensbanen Fornyet søknad l) Rehab. lys Gamle Drammensbanen Ny søknad m) Sikring av tunnel Gamle Drammensbanen Ny søknad n) Lys Flåtan tursti Ny søknad Nærmiljøanlegg: a) Pumptrackbane på Tranby Fornyet søknad b) Oppgradering skiløyper Vestmarka Fornyet søknad c) Ny skøytebane på Heia skole Fornyet søknad 2. Lier kommune prioriterer følgende anleggsprosjekter for kommunal oppstart eller gjennomføring i 2019: a) Ny kunstgressbane på Lierskogen b) Ny utfartsparkering ved Eiksetra c) Rehabilitering av Gamle Drammensbanen fra Reistad til Røykens grense d) Sikring av tunnelen på Gamle Drammensbanen 60

61 e) Rehabilitering og lysstyringssystemer for lysløypene i Lier videreføres f) Tilretteleggingstiltak ved kunstgressbanene på Lier stadion g) Lys på Flåtan tursti h) Lys på ballplass ved Gullaug skole i) Lekeplassutvikling i hht. plan for vedlikehold og oppgradering av lekeplassutstyr ved Lier kommunes skoler og barnehager, dvs. prosjekter ved Sylling og Lierbyen skoler og Dambråtan barnehage Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Ny «Anleggsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet » ble vedtatt av kommunestyret i desember Planen er en forutsetning for at det skal kunne sendes inn søknader om spillemidler hvert år. Kommunen, idrettslag og andre frivillige organisasjoner kan søke om spillemidler til ordinære idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og friluftsanlegg. Søknadsfrist for spillemiddelprosjekter er 15. januar hvert år. Kommunens folkevalgte må gjøre en årlig prioritering av søknadene, noe denne saken sikrer. Prioriteringslisten omfatter både gjennomførte og planlagte prosjekter inntil spillemiddeltilskudd er fullt innvilget, og slik at prioriteringsrekkefølgen på tidligere innsendte søknader opprettholdes. Nye prosjekter må ha tilstrekkelig behovsvurdering, samt avklart finansiering og drift. Årlig søknadsfrist til kommunen for å søke om spillemidler var 15. oktober. Vi mottok en ny søknad, fra Flåtan vel vedr. lys i oppgradert tursti fra Flåtan. Flere prosjekter er presentert, men uten å være ferdigstilt for søknad i Saken avklarer også hvilke anleggsprosjekter som prioriteres fullført eller påbegynt fra kommunens side i 2019 innenfor Kultur og fritids økonomirammer. Vedlegg: 1) Anleggsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ) Søknad fra Flåtan vel 3) Plan for vedlikehold og oppgraderinger av lekeplassutstyr ved Lier kommunes skoler og barnehager (de interne innspillene er ikke medtatt) Utredning: 1. Bakgrunn 1.1 Anleggsplanen for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet mål og tiltak Anleggsplanen forholder seg til strategiplanen For kropp og sjel som fastsetter de overordnede føringene og hovedmålene: Lier kommune vil sikre tilgjengelige og tilstrekkelige anlegg for allsidige aktiviteter innenfor idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i samarbeide med lokale foreninger og andre aktører og innenfor de rammer som finnes. Som en del av strategien så vil vi fokusere på: Kultur, idrett og friluftslivtilbudene og anleggsutviklingen for disse aktivitetene skal sikres gjennom kommunale initiativ og tiltak, og gjennom samarbeid med liungene, frivillige, foreninger og næringsliv m.m. 61

62 Fra anleggsplanen siteres følgende: «Anleggsplanen tar også fortsatt utgangspunkt i kommuneplanvisjonen «Grønne Lier» og «Det gode liv for alle». Visjonen for anleggsplanen er «Aktive liunger» samtidig som vi vil knytte oss til skolenes og folkehelseplanens prosjektmål «Sunne aktive liunger». For å nå visjonen vår «Aktive liunger» og vårt hovedmål så vil følgende mål ligge til grunn: Mål 1 Alle de store idrettsaktivitetene skal ha gode anlegg i Lier eller i regionen. Dette gjelder for bla håndball, fotball, ski, turn, svømming etc. Foreløpig forslag til tiltak: a. Lier kommune i samarbeide med idrettslag skal avklare om det er behov og hvordan vi kan realisere en ny hall i ytre Lier. b. Lier kommune i samarbeide med idrettslag skal avklare om det er behov og hvordan vi kan realisere 2 nye 11 er kunstgressbaner i Lier c. Lier kommune i samarbeide med idrettslag og svømmemiljøet skal avklare om det er behov og hvordan vi kan realisere en bedre svømmehall Mål 2 Alle de store friluftslivsaktivitetene skal ha egnete og gode anlegg i Lier. Dette gjelder bla tur til fots, på ski, på sykkel, i båt/kano etc. Foreløpig forslag til tiltak: a. Lier kommune i samarbeide med lag og foreninger skal avklare om det er behov og hvordan vi kan oppgradere turstinettet i marka og nærområdene våre. b. Lier kommune i samarbeide med lag og foreninger skal avklarer hvordan vi kan realisere rehabilitere/oppgradere skiløypene i Vestmarka, Kjekstadmarka og Finnemarka c. Lier kommune i samarbeide med lag og foreninger avklare hvor det er behov og hvordan vi kan realisere kyst sti langs Drammensfjorden og indre del av Holsfjorden Mål 3 Det skal være fokus på å planlegge og realisere egnete og gode anlegg for uorganisert aktivitet som innbyr til bevegelse og egner seg som sosial møteplass. Alle skolene skal ha slike anlegg tilpasset aldersgruppene på skolen. Mål 4 Det skal være lett og god informasjon om hvor disse anleggene er og hvordan man lett kan ta de i bruk. Det er stor fokus på nettbasert informasjon og kommunen skal ha fokus på å legge ut mest mulig ut på Lieropplevelser.no i tillegg til kommunens egen nettside samt aktiv bruk av FB. Disse målene tar vi med oss inn i prioriteringene hvert år. 1.2 Søknader om spillemidler regler og rutiner Det er en forutsetning at alle kommuner har en godkjent plan for at kommunen skal kunne sende inn søknader om spillemidler hvert år. Kommunen, idrettslag og andre frivillige organisasjoner kan søke om spillemidler til ordinære idrettsanlegg og til nærmiljøanlegg og friluftsanlegg. Mange av prosjektene som det søkes tilskuddsmidler til er allerede realisert, men det er en lang venteliste på å få utbetalt disse spillemidlene, og søknadene må ofte gjentas flere år før bevilgninger kommer, derfor omfatter hvert års søknadslister både ferdigstilte, påbegynte og planlagte anlegg. Begrepene «Fornyet søknad» benyttes når søknad har vært fremmet tidligere 62

63 men ikke fått tilskudd mens «gjentatt søknad» benyttes når foregående søknad har fått deltidsskudd og søknaden skal fremmes på nytt for restbeløpet. Det er for tiden 3-5 års ventetid på utbetalinger for ordinære anlegg, mens nærmiljøanlegg har kortere ventetid. Prioriteringen av søknader settes opp i tråd med anleggsplanen og slik at søknader fra året før som ikke er innvilget, føres først og i samme rekkefølge som året før, og deretter kommer nye søknader. Alle søknader går via kommunen for godkjenning og kontroll. Kommunens folkevalgte skal årlig prioritere spillemiddelsøknadene som er klare for elektronisk innsending innen 15. januar påfølgende år. Denne saken sikrer dette. Lier idrettsråd skal inviteres til høring før endelig vedtak fattes. Saksforslaget er sendt dem for behandling på idrettsrådets møte Deres uttalelse vil ettersendes. 2. Spillemiddelsøknader 2018 og Status 2018 oppfølging av fjorårets prioriteringer Følgende ordinære anlegg ble prioritert som spillemiddelprosjekter i 2018: Heiahallen, Hegghallen, isolering av ridehall (DOR), kunstgressbane 7-er Hegg skole, kunstgressbane 7- er Lier stadion, kunstgressbane 9-er Sylling idrettspark, Martinsløkka varmestue, Martinsløkka skiløype, Martinsløkka lysløype, ny kunstgressbane på Lieskogen, rehabilitering av gulv Lierhallen, rehabilitering av Gamle Drammensbanen og rehabilitering av lys for Tranby idrettspark. Prioriterte spillemiddelsøknader for nærmiljøanlegg var Nytt dekke til kunstgressbane/skøytebane ved Hennummarka skole, pumptrackbane på Tranby, oppgradering av skiløyper Vestmarka, ny skøytebane ved Heia skole og parkouranlegg ved Gullaug, Høvik og Oddevall skoler. Alle søknader som sto prioritert da kommunestyret behandlet spillemiddelprosjekter for 2018, ble sendt inn. Vi fikk tilsagn på tilskudd på kr for Hegghallen og kr for kunstgressbanen ved Hennummarka skole, og det jobbes med sluttregnskap for disse for å få tilskuddene utbetalt. De øvrige anleggene står fortsatt «på vent». Mange av anleggene er ferdigstilt. Dette dreier seg om Heiahallen, Hegghallen med uteanlegg, kunstgressbanene på Lier stadion og i Sylling idrettspark, anleggene på Martinsløkka, skøytebanen ved Heia skole, pumptrackbanen på Tranby, nytt dekke på kunstgressbane/skøytebane ved Hennummarka skole, nytt gulv i Lierhallen, oppgradering av løypenett i Vestmarka, skøytebanen ved Heia skole, gulvet i Lierhallen. Siste del av Flåtan tursti er også fullført i år og ble formelt åpnet Nærmiljøparken ved Lier videregående skole er ferdig med Tuftepark, joggeløype, sandvolleyballbane og ballbinge, åpne for allmenheten utenfor skoletiden. Parkour-anlegg ved Gullaug skole, Høvik skole og Oddevall skole er allerede sikret finansiering via tidligere handlingsprogram, og gjennomføres i regi av Lier eiendomsselskap sammen med skolene. Innkjøpsprosessen avklarte at begrepsbruken var uheldig siden vi planla noe mer allsidige aktivitetsanlegg. Gjennomføringen ble derfor forsinket, men planlegges nå for realisering i 2019 og da uten grunnlag for å søke spillemidler har Lier kommune brukt mye tid på de miljørelaterte kunstgressbane-utfordringene. Det ble avsatt egne midler i HP til tiltak for å sikre at vi reduserer gummigranulat på avveie. En asfaltert lagringsplass ved den store kunstgressbanen på Tranby ble etablert høsten 63

64 2018, og granulatfilter i kummer rundt banene både på Tranby og Lier stadion er anlagt. Avtaler med brukerne av banene mht. drift og rutiner er planlagt for å redusere gummigranulat på avveie. Lier kommune har startet opp arbeidet med å skifte ut gammel lysarmatur til LED og etablering av nytt styringssystem for lysløypene våre. Dette arbeidet vil vi fortsette med til neste år. Nytt lys på Tranby idrettspark som var planlagt i spillemiddelprioriteringen for 2018 viste seg å være mindre påkrevet og ble lagt på is. Ny turstisløyfe og omlegging av skiløypa inne på Eiksetra er ferdigstilt i år. Ferist er montert ved innkjøringen til tunet på Eiksetra, til erstatning for grind. Arbeidet med grunneieravtale vedr. tomt for ny utfartsparkering ved Eiksetra i hht. vedtatt reguleringsplan har pågått lenge og nærmer seg nå avtale slik at plassen kan bygges neste år. Vi har mottatt tilsagn om tilskudd på kr i sikringsmidler fra Miljødirektoratet til parkeringsplassen, i tillegg til avsatte kommunale investeringsmidler. Statskog har satt opp dagsturhytte på Gjevlekollen, med et mindre tilskudd fra kommunen og samarbeid om åpningsarrangement. Statskog har også fått støtte fra kommunen til restaurering av en liten åpen koie og rasteplass ved Fallet. Frivillige har også i år gjort mange utbedringstiltak på stier, mht. skilting mm i tett samarbeid med kommunen. Lier kommune har satt opp et lite skateanlegg ved skøytebanen og pumptrackbanen på Tranby som en del av anleggsutviklingen på Tranby. Vi har også oppgradert Eikenga ballplass etter innspill fra Ungdommens kommunestyre. Vi har av sikkerhetshensyn, og fordi den ikke lenger hadde noen funksjon, revet en gammel og falleferdig bro over gamle Drammensbanen. Vi vil få på plass en driftsavtale mellom kommunen og idrettslagene for løypeanleggene ved Martinsløkka før vintersesongen Spillemiddelsøknader 2019 Hegghallen, isolasjon av ridehall (DOR), kunstgressbaner på Hegg nye skole, Lier stadion og Sylling idrettspark, oppgradering av skiløyper i Vestmarka, anleggene på Martinsløkka, pumtrackbanen på Tranby, ny skøytebane ved Heia skole og rehabilitering av gulvet i Lierhallen er søknader som ble sendt inn også i fjor og der søknader må videreføres. Alle prosjektene er gjennomført og finansiert. Ny kunstgressbane på Lierskogen kom inn på prioritert liste allerede i fjor, men har i 2018 blitt drøftet nærmere med sikte på å finne en miljømessig optimal løsning som samtidig vil dekke behov og funksjonalitetskrav for idretten. Prosjektet er nå godkjent av både kommunen og Lier IL med nødvendig finansiering og planlagt gjennomføring i 2019, forutsatt vedtak som forslaget i handlingsprogrammet. Rehabilitering av Gamle Drammensbanen ble lagt inn som spillemiddelprosjekt i 2018, men ble ikke prioritert startet. Etter nærmere vurderinger ser vi nå at det er grunnlag for tre søknader, en for rehabilitering av selve turveien med oppbygging og kantpleie, en for rehabilitering av lys og en særsøknad for særlig kostnadskrevende tiltak knyttet til sikring av tunnelen. Vi planlegger for oppstart av prosjektene i Et nytt prosjekt foreslås inn på prioriteringslisten i 2019 etter forslag fra Flåtan vel; lys på den oppgraderte Flåtan tursti. Prosjektet er foreslått finansiert med tilskuddsmidler også fra Flåtan vel (se vedlegg). 64

65 2.3 Større prosjekter som er under arbeid Lier IL og SVIL planlegger tilbygg med sanitæranlegg og innlagt vann for klubbhuset på Martinsløkka, samt utvidelse av snøproduksjonsanlegget i retning mot Eggevollen. Her er ikke tilstrekkelig søknadsgrunnlag på plass for prioritering i Stronghytta ble sterkt skadet sist vinter og her planlegges riving og bygging av ny hytte. Lier kommune har mottatt rivesøknad. Lier og Drammen kommune har mottatt informasjon om prosjektet som vil søke om spillemidler via Lier kommune og kommunale tilskudd fra begge kommuner. Lier har signalisert positiv holdning til å sikre Stronghytta som dagsturhytte, og avventer tilstrekkelig søknadsgrunnlag for å legge prosjektet inn som spillemiddelprosjekt for Prosjekter som ikke har grunnlaget klart for å søke spillemidler for 2019, men som får dette klart i løpet av året, kan søke idrettsteknisk forhåndsgodkjennelse som gjør at de kan igangsette prosjektet dersom også byggetillatelser mm gis. Dette gjelder alle de tre prosjektene over. Briskeby videregående skole har behov for idrettshall, og har etablert et planleggingssamarbeid med Reistad IL/Reistad Arena. De har hatt flere møter med både administrasjon og folkevalgte i Lier kommune med tanke på mulig samarbeid om bruk og finansiering/drift. Etter avtale mellom partene skal det jobbes videre med prosjektet med sikte på en politisk avklaringssak før sommeren 2019, og for mulig spillemiddelprioritering i Prosjektet svarer ut mål 1a i anleggsplanen for Lier. Lier IL har startet et grundig utredningsarbeid og erfaringsinnhenting knyttet til en ønsket flerbrukshall på Tranby, en hall som både kan dekke kommunens og idrettens eget behov. Utgangspunktet er at Tranbyhallen både er svært nedslitt og at kapasiteten i kretsen er dårlig i fht. befolkningsgrunnlag og aktiviteter. Også her er det etablert god kontakt med kommunen. Vi kjenner ellers til at det foreligger tanker og ønsker om mer tilrettelegging for friluftsliv og aktivitet ved og rundt Årkvisla og Haugstua, uten at dette foreløpig har blitt konkretisert. Det interkommunale helårs skianlegget i Leirdalen er meldt inn i kommuneplanprosessen og avventer avklaring her. Idrettsrådene i de tre samarbeidende kommunene holder fortsatt høyt fokus på prosjektet som er sterkt ønsket i regionen. 2.4 Andre anlegg - anlegg som ikke er spillemiddelberettigede Vi vil fortsette arbeidet med praktiske løsninger og rutiner som reduserer gummigranulat på avveier for anleggene på Lier stadion og i Sylling i Lysanleggene våre er jevnt over gamle og trenger oppgradering og bedre og enklere lysstyringssystemer. Dette vil på sikt både spare oss for driftsutgifter og ha en positiv miljøeffekt. Dette arbeidet startet i 2018 og vil fortsetter i Etter dialog med idrettslagene har det framkommet ønske om å få reetablert lys på ballsletta ved Gullaug skole for vinterbruk av banen som skøytebane. Selv om det er en usikkerhet knyttet til langsiktig bruk og egnethet, så ser vi at en investering her vil kunne være forsvarlig for noen år framover. Alternativet er å reise langt for å komme til slikt anlegg. I HP for ble det vedtatt å lage en plan for oppgradering av lekeplassutstyr ved skoler og barnehager. Planen følger som vedlegg. De prioriterte anleggsprosjektene foreslått i planen 65

66 ved Sylling og Lierbyen skoler og ved Dambråtan barnehage, prosjekteres og gjennomføres i Anleggsprosjektene ved Gullaug, Høvik og Oddevall skoler som ble planlagt i 2018 vil også komme til gjennomføring i I Lier kommune har vi følgende statlig sikrede friluftslivsområder med egne forvaltningsplaner ( ): Engersand, deler av Gamle Drammensbanen, Damtjern, Svangstrand og Eiksetra. Dette er områder i kommunal og/eller statlig eie som er ervervet for å sikre allmennhetens utøvelse av friluftsliv. Forvaltningsplanene inneholder tiltaksplan og det kan søkes støtte til tiltakene ved tilskuddsordningen Tilskudd til tiltak i statlig sikrede friluftslivsområder (BFK). Det er også laget forvaltningsplan for Gilhusodden selv om dette området ikke per definisjon er statlig sikret. Gilhusodden eies av Drammen kommune og driftes av Lier kommune. Brevik skog og Sørum skog er også sikrede friluftslivsområder, men disse er rene utmark/skogsområder og har derfor ikke egne forvaltningsplaner mht mindre tilretteleggingsbehov. Mange av tiltakene i forvaltningsplanene for områdene i Lier er realisert eller ikke lenger aktuelle, og det er derfor behov for å revidere forvaltningsplanene for Lier i Vi planlegger i 2019 ny baderampe på badeplassen lengst nord (nordøst) i Damtjern med universelt utformet sti fra gangvei til badeplassen/rampa. Kyststiprosjektet holdes fortsatt tak i for å sikre bedre tilrettelegging der dette er mulig. Universell tilrettelagt adkomst og bruk ved Eiksetra og på bygdetunet er under utredning. Oppsetting av skilt og sittebenker og utbedring av stier vil videreføres. Dette er blant de enkle tiltakene som sikrer god tilrettelegging for bruk, noe bl.a. Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne hadde som innspill til anleggsplanen. I tillegg vil noen mindre anleggstiltak falle utenfor spillemiddelordningen, men likevel bli gjennomført om de anses å gi god effekt i forhold til mål vi har satt oss i anleggsplanen og ut fra folkehelseperspektiv. 3. Økonomiske rammer og prioriterte anlegg 2019 Investeringsrammene for anlegg vedtas årlig i HP. Mange prosjekter går over flere år, og bevilgningene kan i motsetning til driftsbudsjettet brukes mer uavhengig av bevilgningsår. Investeringsmidlene må kun brukes på kommunale anlegg, driftsmidlene kan også gå til tilskudd. Oversikten under viser hvilke økonomiske rammer og prosjektområder som vi innenfor Kultur og fritids rammer har å planlegge ut fra i årene som kommer, med forbehold om kommunestyrets behandling av HP : Investeringsramme 2019: 8410 Anleggsplan for idrett og friluftsliv kr Kunstgressbane på Lierskogen kr Oppgradering/utvikling av friområder/turstier kr Opprusting av uteanlegg ved skoler mm kr Sikring av tunnel på turvei (Gml. Drammensbanen) kr ( ) 1 I tillegg kommer restmidler fra 2018 og evt. tilskuddsmidler 2 I tillegg kommer restmidler fra 2018 og evt. tilskuddsmidler 66

67 8538 Mer miljøvennlig kunstgressbanedrift, restsum ca kr (2018: ) 8536 Ny utfartsparkering ved Eiksetra kr (2018) Driftsramme 2019: kr Innenfor disse rammene skal vi prioritere svært ulike typer anlegg, både idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, friluftslivsanlegg og andre anleggsprosjekter. Ut fra dette foreslås som prioriterte anlegg/prosjekter følgende: a) Ny kunstgressbane på Lierskogen dekket via prosjekt spillemidler + tilskudd fra Lier IL b) Ny utfartsparkering ved Eiksetra dekket via prosjekt tilskuddsmidler c) Rehabilitering av Gamle Drammensbanen fra Reistad til Røykens grense dekkes via prosjekt 9495 og spillemidler d) Sikring av tunnelen på Gamle Drammensbanen dekket via prosjekt spillemidler e) Rehabilitering og lysstyringssystemer for lysløypene i Lier videreføres dekkes via prosjekt 9495 f) Tilretteleggingstiltak ved kunstgressbanene på Lier stadion dekkes via prosjekt 8538 g) Lys på Flåtan tursti kommunal andel dekkes via prosjekt 9495 h) Lys på ballplass ved Gullaug skole dekkes via prosjekt 8410 i) Lekeplassutvikling i hht. plan for vedlikehold og oppgradering av lekeplassutstyr ved Lier kommunes skoler og barnehager, dvs. prosjekter ved Sylling og Lierbyen skoler og Dambråtan barnehage dekkes via prosjekt 8539 j) Andre mindre prosjekter dekkes via driftsbudsjett og prosjekt 9495/8410 samt evt. tilskuddsmidler 67

68 Plan for vedlikehold og oppgraderinger av lekeplassutstyr ved Lier kommunes skoler og barnehager Bakgrunn Kommunestyret vedtok i HP følgende: «Kultur og fritid har ansvar for og ressurser til det daglige, ekls drifts- og vedlikeholdsarbeidet på lekeplassutstyr ved skoler og barnehager. Når det blir behov for større oppgraderinger eller utskiftninger så har dette krevet innspill og særfinansiering enten knyttet tilden enkelte skole eller via Anlegg og eiendom/lier eiendomsselskap. Det savnes en samlet plan for slike prioriteringer. En slik plan kan Kultur og fritid påta seg å koordinere hvis vi sikres noe ressurser til planlegging og gjennomføring av tiltak. Ressursrammen til investeringer må i så fall settes opp for dette, f.eks. kr 1,5 mill årlig. En samlet plan og faste økonomiske rammer vil kunne gi forutsigbarhet, sikre helhetlige vurderinger og være praktisk og økonomisk bedre enn dagens mer oppstykkede løsning.» Det ble samtidig satt av kr 1,5 mill årlig på investeringsbudsjettet fra Planprosess Kultur og fritid har i 2018 laget en enkel plan som har to deler: - En del som enklest mulig klargjør mål, roller og ansvar, samt strategi og prosessregler for å sikre en god og forutsigbar drift og utvikling av uteanleggene ved skoler og barnehager. - En handlingsplan som bygger på årlige utstyrskontroller, skolenes egne prioriteringer og Kultur og fritids driftserfaringer og som fastsetter prioriterte tiltak og prosjekter innenfor de økonomiske rammene som er gitt og kan skaffes via tilskudd mm. Rektormøtet ble involvert på deres møte 7. mai, og da invitert til å komme med innspill innen sommerferien for første årets plan. Barnehagene ble kontaktet i juli med innspillsfrist medio august. Det ble presisert at dette vil bli en årlig rullerende plan. Det er avsatt kr 1,5 mill på investeringsbudsjettet, men det vil sannsynligvis også være behov for økte rammer til vedlikehold (drift). Behov for økte driftsmidler ble meldt inn fra Kultur og fritid i HP og er kort begrunnet i siste del av planen, men dette fant rådmannen ikke rom for i HP-grunnlaget. Mål God drift og tilfredsstillende vedlikehold av lekeplassutstyr og annet fast utendørsutstyr ved skoler og barnehager Forutsigbarhet og samlet prioritering av oppgraderinger og utviklingstiltak av samme Avklarte roller og oppgaver knyttet til dette Være et godt grunnlag for HP-arbeidet Prioriteringene skal sikre sikkerhet først. Dernest skal det vektlegges hensyn til praktisk drift, samt skolenes og barnehagenes behov for aldersbetingede, aktivitetsorienterte/-motiverende og allsidige anlegg jfr. diverse krav og veiledere, samt brukernes egne behovsvurderinger og ønsker. 68

69 Planen kan evt. seinere utvikles til å omfatte drift og utvikling av uteanleggene i sin helhet, ikke bare lekeplassutstyret. Ansvar og organisering Det er rektor/barnehagestyrere som har HMS-ansvaret for lekeplassutstyret på egne skoler/barnehager, og som må ta ansvar for det daglige tilsynet og varsle om eventuelle feil eller skader på utstyret. Det er også rektor/styrer som har ansvar for eventuelt nytt utstyr som settes opp på uteanlegget, f.eks. i regi av foreldre. Rektor/styrer sikrer at elevråd og FAU involveres i tilstrekkelig grad. Det er Kultur og fritid v/park, idrett og friluftslivs-avdelingen som har driftsansvaret for uteanleggenes grønne flater og utstyr på disse, og som også sikrer årlige lekeplasskontroller og oppfølging av slike. Lier eiendomsselskap er formelle eiere på vegne av Lier kommune, og som sikrer drift av de grå flatene utendørs (p-plasser, gangveier, inngangspartier mm) via vaktmestertjenesten i Alier AS. Lier eiendomsselskap er også prosjektansvarlige for større rehabliterings- og utviklingstiltak på uteanleggene. Det er satt opp en ansvarsmatrise som beskriver dette: Samarbeidet og dialogen mellom aktørene forutsettes å være åpen og tett slik at alt fungerer best mulig i praksis. Den nye årlige planen er i utgangspunktet lagt til Kultur og fritid, og skal sikre nødvendig oversikt og prioriteringsgrunnlag framover, samordnet med HP-prosessen. 69

70 Innspill 2018 Alle de kommunale skolene og barnehagene ble inviterte til å komme med innspill. Følgende innspill er mottatt: Hallingstad skole har ønske om ny Tarzanløype, eventuelt et slags Parkouranlegg og en «vennebu» der elevene kan sitte under tak og prate sammen. Sylling skole ser behov for ulike tiltak for hele aldersgruppen år, og vektlegger både aktivitet og avkobling. Nye husker med fallunderlag, flere nye lekeapparater/aktivitetsutstyr og hyggelige sosiale soner nevnes. Mye av utstyret i Sylling er nedslitt og lite innbydende for allsidig lek, sies det i innspillet. Lierbyen skole har laget et omfattende innspill som vektlegger at ungdom har mange ulike behov for uteområdetilrettelegging, men som også har med en lang liste over ønskede nyanlegg ved skolen, bl.a. klatrevegg, smashball, treningsapparater/tuftepark, sykkelløype, små trampoliner, kjempehusk, minigolf, oppgradert bane med lys og gress mm. Dambråtan barnehage: Utelekeplassen er fra De fleste lekeapparatene er fra 90 tallet. Årlig vedlikeholdt og utbedringer gjøres av foreldre på dugnad. Har gjort egne investeringer f.eks nye huskestativ (for mange år siden), noe lekeutstyret er laget på dugnad. Trenger oppgradering av uteområdet, noen av de store lekeapparatene begynner å råtne og trenger å skiftes ut. Noe av utstyret på utelekeplassen har fått brøyteskader i vinter uten at det har blitt reparert som lovet. Hennummarka barnehage: Uteområdet ble oppradert i Trenger vedlikehold. Vi har hatt sporadiske foreldredugnader med oljeing, maling og rydding av uteområdet. Ønsker noen mindre endringer av uteområdet som flytting av sandkasse, evt ny sandkasse. Linnesstranda barnehage: Utelekeplassen er fra 2008/2009. Har blitt vedlikehold på dugnad av foreldre. Barnehagen har selv investert i materialer og utstyr til vedlikehold og bygging på utelekeplassen på foreldredugnad, som gapahuken med bålplass, 2 sandkasser, ballvegg, nytt lekehus og merking av sykkelsti. Trenger vedlikehold. Prioritering mellom barnehagene: Alle barnehagene trenger årlig vedlikehold. Dersom det skal gjøres større investeringer er det Dambråtan barnehagene som bør prioriteres. Se vedlegg for utdypende begrunnelser/innspill. Status - bl.a. etter årlig utstyrskontroll i 2018 Hvert år gjennomføres detaljerte utstyrskontroller av godkjente eksterne lekeplassinspektører. Vedlagt følger og et eksempel på årets utstyrskontroll for en av skolene våre. I etterkant er det holdt befaringer med rektorer/styrere og park, idrett og friluftslivsansatt for gjennomgang av resultatene og planlegging av oppfølgende tiltak. Forholdene ved skolene og barnehagene våre er ulike fra sted til sted, men det finnes både ønsker og behov for økt standard og nye anlegg mange steder. 70

71 Tre av skolene har fått avsatt investeringsmidler til oppgraderinger som vil bli gjennomført i 2019; dette er Gullaug, Oddevall og Høvik skoler der anleggsstikkordet opprinnelig var parkour-anlegg, men der vi nå omtaler dette som mer åpne trenings/aktivitetsanlegg. Heia skole har i 2018 fått skøytebane på skoleanlegget, og planlegges å få ny kunstgressbane like i nærheten i løpet av Tranby og Hallingstad skole har fått pumptrackanlegg og skateanlegg ved idrettsparken. Prioriteringene for 2019 tar utgangspunkt i å gjennomføre tiltak der manglene og behovene ansnes som størst. Prioriteringer for 2019 Det ble i HP fra 2019 satt av kr 1,5 i investeringsramme for oppgradering av lekeplassutstyr ved kommunale skoler og barnehager. Med utgangspunkt i den årlige ettersynskontrollen av lekeplassutstyr som er utført av Lekeplassinspektøren AS, innspill fra skoler og barnehagene og PIF sine erfaringer har vi følgende forslag til prioriteringer for 2019: 1. Sylling skole er den skolen pr. nå som trenger den største oppgraderingen. Her må mange utslitte apparater erstattes og vi må se på hele uteområdet under ett med tanke på utvikling og sikkerhet. Dette er vår oppfatning som også understrekes av kontrollen utført av Lekeplassinspektøren AS. PIF har etter kontrollen valgt i samråd med skolen å fjerne de apparatene med store graverende feil og mangler. Lekeområdet fremstår i dag som mangelfullt. Vi ønsker å bruke ca. 1 mill på Sylling skole. 2. Dambråtan barnehage er den av de tre barnehagene med størst avvik ifølge rapportene og etter PIF`s vurdering den barnehagen som trenger et løft. Dette er også i tråd med det samlende innspillet fra barnehagene. Vi ønsker å bruke ca. kr ,- på Dambråtan barnehage. 3. Lierbyen skole har kommet med et innspill der de ønsker en oppgradering og utvikling av uteanlegget sitt. Etter PIF`s vurdering er det som skolen påpeker et generelt dårlig tilbud for denne aldersgruppen. Her er det ikke snakk om tradisjonelle lekeapparater med en utvikling av uteområdet for mere aktivitet tilpasset aldersgruppen. Vi ønsker å bruke ca. kr ,- på Lierbyen skole. Vedlikeholdsbehov som driftsutfordring Kultur og fritid (park, idrett og friluftslivsavdelingen, kalt PIF) har driftsansvaret for uteanleggene jfr. ansvarsskissen gitt over. De siste årene har det vært en satsing på store, kostbare leke-installasjoner ved skolene og barnehagene i Lier. Dette utgjør et større og mer resurskrevende vedlikehold samtidig som det stadig stilles større krav til godkjennelse i forhold til sikkerhet. Manglende vedlikehold kan føre til sikkerhetsrisiko, og da er det praktiske valget enten å reparere eller å fjerne utstyret. Ofte blir løsningen å fjerne utstyr fordi vedlikeholdsrammene er så stramme. Dette går ut over barn og unges mulighet for allsidig aktivitet. Etter tilstandsrapporter fra årlig kontroll av lekeplassutstyr på skoler og barnehager i Lier, utført av autorisert kontrollør, er det et behov for økte rammer for å kunne tilfredsstille kravene til sikkerhet og godkjennelse av lekeapparater etc. Rapportene avdekker en rekke feil og mangler som er 71

72 kostnadsberegnet til et snitt på ca. kr ,- pr. skole og ca. kr ,- pr barnehage, dvs. totalt ca. kr ,- Det som i dag ligger inn som en ramme til dette i dag er på ca. kr ,-. Dette utgjør en prioriteringsutfordring vi må finne bedre løsninger på i løpet av kommende år. I rådmannens beslutningsgrunnlag for HP er det lagt inn en mindre økning av driftsrammen på kr fra Dette er mindre enn det som er antatt vedlikeholdsbehov og vil fortsatt gjøre det mer sannsynlig at vedlikeholdskrevende utstyr fjernes enn at det repareres hvis kostnaden blir for stor. 72

73 Anleggstittel: Belysning av tursti fra Flåtan til kanonveien (fase 3) Plan Anlegget på Flåtan er satt opp i anleggsplanen i Lier kommunes kommunalplan for idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Behovsvurdering Fase 1 og 2 er nå gjennomført og turstien har blitt fantastisk bra ca 2000 m, hvor man nå kan gå med f. eks barnevogn fra Flåtan til Stronghytta. Det søkes nå om gjennomføring av fase 3 som er belysning av stien, ca meter Flåtan er en naturlig innfarts åre til marka fra Lier, hele Høvik skolekrets og for Drammensere generelt. Det er kun 2 km til Drammen kommunes turveinett på Spiralen med, milevis av kvalitetsstier og løyper. Lier kommune og Drammen kommune samarbeider i dag om å kjøre skiløyper på vinterstid. Ved å heve standarden på stier nær bebyggelse, vil det gjøre store deler av marka mer tilgjengelig for flere og bidra med økt bruk. Dette er i tråd med Lier kommunes strategidokument For kropp og sjel der et av målene er at Lier skal bli best på friluftsliv (pkt 6.4.1). Turstien benyttes som sagt i dag av mange barnehager i området, Høvik skole, St. Halvard Videregående skole, idrettslag og beboere som naturlig benytter stien som innfarts åre til marka. (se vedlagte kart over husstander som naturlig sogner til denne stien, estimert til 2500 til 3000 personer)når det gjelder belysning, så er det sterkt behov for belysning inn til Kanonveien (som er lysløype) fra Flåtan. En tursti som er så mye brukt i sommerhalvåret blir nesten utilgjengelig i de mnd hvor mørket melder seg fra 1800 tiden. Med så mange som naturlig sogner til denne turstien, vil lyssetting være av stor viktighet og bidra til enda mer bruk og friluftsliv. Kostnadsoverslag Del 3: Belysning* 2 km ,- *Beregning av lys er satt til kr ,- per punkt med led 40 watt hver 32m i 2 km, dvs 63 stk. (ihht Drammen Kommune sine priser, så skal dette være mer en tilstrekkelig) Det som er KJEMPEPOSITIVT, er at det er kommet nye spillemiddelbestemmelser på belysning av turveier. Vi kan nå få kr ,- i tillskudd pr KM belysning. Vår tur/skiløype er 2 km, så vi vil da få tilskudd på hele kr ,- Finansieringsplan fase 3: Spillemidler kr ,- Dugnad Flåtan velforening kr ,- Bidrag Flåtan velforening kr ,- Lier Kommune kr ,- 5% adm kr ,- Total sum kr ,- 73

74 Drift Anlegget vil overføres til Lier kommune og driftes av friluftsavdelingen. Kostnadsoverslag, 63 led lamper av 40 w ser vi for oss forbruk på ca 2500 watt. Hvor mange timer i døgnet disse vil stå på antar jeg at kommunen har statistikk på. Uansett, forbruket for hele anlegget vil være som en varmeovn. Eiendomsforhold Det er utarbeidet grunneieravtaler med grunneiere på 30 år. 74