UTKAST TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 BASSEBO STEINBRUDD DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING (KU) UTKAST TIL PLANPROGRAM HØRINGSFRIST MARS 2011

2 FORORD Bassebo steinbrudd har startet arbeidet med å utarbeide reguleringsplan for Bassebo steinbrudd i Langangen, Porsgrunn kommune. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for etablering av et larvikittbrudd. Oppstart av planarbeidet varsles med annonse i avisene TA og Varden, med brev til berørte rettighetshavere, myndigheter og naboer, samt på Porsgrunn kommunes hjemmeside; Hensikten med planprogramet er å avklare premisser og utredningsbehov for reguleringsplanarbeidet. Det skal tilpasses omfanget av og nivået på planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte. Forslag til planprogram er utarbeidet av Feste Grenland AS ved Therese Hagen og Stina Lindland Østevik og Golder Associates ved Magne Martinsen og Rolf E. Andersen. Fra Bassebo steinbrudd har Stig Axel Olsen deltatt i arbeidet. Spørsmål om planprogrammet kan rettes til: Bassebo massetak v/ Stig Axel Olsen tlf: Feste Grenland v/ Therese Hagen tlf: Feste Grenland v/ Stina Lindland Østevik tlf: Golder Associates v/ Magne Martinsen tlf: Porsgrunn, Therese Hagen Landskapsarkitekt MNLA Feste Grenland as Magne Martinsen Prosjektleder Golder Associates AS 2

3 INNHOLD 1 OM PLANARBEIDET Bakgrunn og formål Planområdet Krav om konsekvensutredning av planen PLANEN OG PLANFORSLAGET Innhold Gjennomføring av tiltak Geologi ressursens kvalitet OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER Nasjonale føringer Nasjonale retningslinjer Fylkesnivå Lokale føringer ALTERNATIVER O Alternativet Alternativ UTREDNINGSTEMAET Utredningsmetodikk Landskap Naturmiljø Skogbruk Friluftsliv og rekreasjon Kulturmiljø og kulturminner Nærmiljø barn og unge Forurensing (støv, støy, rystelser og avrenning) Næringsliv og sysselsetting Transport og trafikksikkerhet ROS ANALYSE ETTERBRUK PLANPROSESS Framdrift Informasjon og medvirkning ADRESSELISTE

4 1 OM PLANARBEIDET 1.1 Bakgrunn og formål Produksjonen av larvikitt er en meget viktig del av norsk steinindustri. Bergarten er kåret til Norges nasjonalstein. NGU (Norges geologiske undersøkelse) har kartlagt berggrunnssonen bruddet ligger i som en av de få i Porsgrunn kommune med det ettertraktede blå fargespillet. Larvikittproduksjon genererer viktige inntekter lokalt og nasjonalt. I Bassebo har det sporadisk vært produsert stein i perioder siden slutten av 1980 tallet. Med bakgrunn i de positive erfaringer man har gjort med produksjon av stein i området ønsker man å utvide produksjonen og steinindustriområdet. Det finnes i området et spekter av fargevarianter med forskjellig markedspotensial. Bakgrunnen for planarbeidet er at tiltakshaver ønsker å utnytte de ressursene som ligger i området, og sette i gang med uttak av blokkstein i området. Formålet med planarbeidet er at steinressursene som ligger i dette område blir utnyttet på best mulig måte i form av en effektiv drift. Samtidig skal driften foregå på en skånsom måte i forhold til landskapet, naturmiljøet og andre samfunnsinteresser. 1.2 Planområdet Planområdet ligger i Langangen, øst i Porsgrunn kommune, på grensen mot Larvik kommune. Planområdet ligger i tilknytning til et nedlagt steinbrudd hvor det de siste årene har foregått knusing av pukkstein. Noen små koller ligger tett inntil tidligere brudd, men hovedressursen ligger i Barlinddalsåsane nordøst for dagens steinbrudd. Steinbruddet ligger øst for Fv. 60 Mørjeveien. Dette er en vei som kobler seg på gamle E18 i nord og Fv. 302 Brunlanesveien v/helgeroa i sør. Området omfatter ca. 210 daa og inneholder mer enn 2 mill m 3 med larvikittt. Planområdet ligger i sin helhet på eiendommen Bassebo gnr /bnr 23/1 og eies av Stig Axel Olsen, som også er tiltakshaver. 4

5 Kartutsnitt som viser planområdet med foreslått planavgrensning 1.3 Krav om konsekvensutredning av planen Reguleringsplanen krever utarbeidelse av planbeskrivelse med konsekvensutredning. Planforslaget samsvarer ikke med formålet i kommuneplanens arealdel (LNF område). Det som utløser krav om konsekvensutredning er konsekvensutredningsforskriften vedlegg l. Konsekvensutredning skal vurdere og beskrive planens virkninger for miljø og samfunn. Før det utarbeides en konsekvensutredning skal det i henhold til forskrift i plan og bygningsloven om konsekvensutredninger, foreligge et planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planen, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning og behovet for utredninger. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. 5

6 2 PLANEN OG PLANFORSLAGET 2.1 Innhold Planforslaget skal inneholde reguleringsplankart og bestemmelser som er juridisk bindende. I tillegg skal det utarbeides planbeskrivelse med konsekvensutredning og tilhørende illustrasjoner og dokumenter (ikke juridisk bindende). Innenfor planområdet vurderes det å regulere til følgende formål: Bebyggelse og anlegg o steinbrudd og massetak; uttaks og deponiområder Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur o kjøreveg; privat atkomstveg til bruddet Grønnstruktur o vegetasjonsskjerm; buffersone rundt bruddet 2.2 Gjennomføring av tiltak Slik reguleringsplanarbeidet legges opp vil det være en forventet drift for Bassebo steinbrudd i ca. 60 år. Uttaket skal gjøres på en måte som skjermer omgivelsene best mulig i forhold til visuell eksponering og eventuelle støy og støv (til luft og vann) fra bruddet, samtidig som driften skal være effektiv. Uttaket utføres ved at steinen sprenges og sages ut i pallhøyder på mellom 6 10 m. En driftsplan skal utarbeides for bruddet hvor etappevis uttak og istandsettingen skal vises. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for Mineralforvaltning (DirMin) i samråd med Porsgrunn kommune. Mulighet for etterbruk skal vurderes i prosessen. Tidspunkt for ferdigstillelse og i standsettelse av steinbruddet avhenger av markedet. 2.3 Geologi ressursens kvalitet Bergarten i Bassebo steinbrudd er larvikitt. Larvikitt er en monzonittisk dypbergart (størkningsbergart/magmatisk bergart), som er kjent for sitt vakre blålige fargespill. Med hensyn til økonomiske interesser/eksport er larvikitt Norges viktigste naturstein og den utvinnes i stor skala. Bergarten utnyttes kommersielt (også på verdensbasis) bare i Oslofeltet. De fleste steinbruddene som tar ut larvikitt ligger i Larvik og Porsgrunn kommune. I dag finnes det et tyvetalls brudd som produserer blokker av bergarten. Det har vært aktiv drift på larvikitt siden 1880 årene. Som handelsvare blir den ofte markedsført under navn som: lys labrador, mørk labrador, Blue Pearl, Emerald Pearl, e.l. Larvikittforekomsten finnes i et stort omfang/volum, og bergarten har mange mulige bruksområder. Dette gjør larvikitt til den natursteinen som (mht. norske næringsinteresser) har størst potensiale og muligheter. Larvikittforekomstene i regionen må sies å være av internasjonal betydning. NGU har kartlagt sonen som en av de få i Porsgrunn kommune med blått fargespill. Larvikitten som ressurs for produksjon av naturstein i regionen, er vurdert av NGU i rapporten Evaluering av framtidig behov og tilgang på naturstein i Buskerud, Telemark og Vestfold (NGU 6

7 2009). I rapporten pekes det på at det i siste halvdel av 1980 årene var en betydelig vekst i produksjonene og eksporten i Norge, og da særlig i larvikittfeltene i Larvik og Porsgrunn. De senere årene har produksjonen vært noe lavere på grunn av redusert etterspørsel som følge av finanskrisen, men dette forventes å endres og markedet vil ta seg opp i takt med økt internasjonalaktivitet. 3 OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER 3.1 Nasjonale føringer Plan og bygningsloven Ny plan og bygningslov (plandelen) tredde i kraft 1.juli Denne er førende for planarbeidet. Arealplaner skal gi rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Forskrift om konsekvensutredning Planer og tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø og/ eller samfunn, skal i henhold til plan og bygningsloven konsekvensutredes. Forskriften om konsekvensutredninger av skal følges. Konsekvensutredninger skal sikre at planens og tiltakenes virkninger blir tatt i betraktning under planleggingen og i beslutningsprosessen. Bestemmelsene om konsekvensutredninger sikrer at allmennheten og andre får informasjon om konsekvensene av utbyggingstiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for omgivelsene. Retten til slik informasjon om konsekvensene av inngrep i miljøet er grunnlovsfestet i Norge (Grunnloven 110b). 3.2 Nasjonale retningslinjer Planforslaget skal forholde seg til følgende rikspolitiske/statlige retningslinjer og bestemmelser: - RPR for samordnet areal og transportplanlegging - RPR for styrking av barn og unges interesser - RPR for planlegging i kyst og sjøområder i Oslofjordregionen (RPRO) 3.3 Fylkesnivå Regional planstrategi Regional planstrategi for Telemark , Bærekraftige Telemark ble vedtatt av Fylkestinget 9. desember Kapittelet som omtaler kunnskap, nyskapning og næringsutvikling vil være relevant for prosjektet. 3.4 Lokale føringer Kommuneplanen for Porsgrunn kommune Planforslaget samsvarer ikke med formålet i kommuneplanens arealdel ( ), hvor området er avsatt til LNF, selv om det forholdet at planen viser området som Vurderingsområde steinindustri, må oppfattes som et positivt politisk signal i kommuneplanen. Størrelsen på det planlagte uttaket og/eller registrerte naturverdier gjør at det må utarbeides planprogram og gjennomføres en konsekvensutredning. 7

8 Utsnitt av kommuneplanens arealdel , Porsgrunn kommune. 4 ALTERNATIVER 4.1 O alternativet 0 alternativet er referansealternativet og opprettholder dagens situasjon. I dette alternativet vil området bli forvaltet som i dag. Grunneier vil bruke og forvalte skogressursen økonomisk optimalt for å få en best mulig avkastning på eiendommen. 4.2 Alternativ 1 Dette alternativet er reguleringsplanen slik den fremstilles i denne planprosessen. Konsekvensutredningen vil oppsummere utbyggingsalternativet og 0 alternativet i en sammenstilling som viser de to alternativene. 5 UTREDNINGSTEMAET 5.1 Utredningsmetodikk Konsekvensutredningen skal gjennomføres ihht. vedlegg III ( Rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen ) i forskrift om konsekvensutredninger. 5.2 Landskap Det vil være viktig å vurdere nær og fjernvirkning av tiltaket. Steinbruddet vil bli liggende i et naturområde og således bryte med omgivelsene. Dette temaet ansees derfor som viktig og det er nødvendig med nærmere vurderinger rundt konsekvenser av tiltaket. Vegetasjon vil være et viktig element som vil dempe synligheten av inngrep. Hvordan bruddet drives vil også ha en innvirkning på hvordan bruddet eksponerer seg mot omgivelsene. 8

9 Det skal redegjøres for hvordan plasseringen vil påvirke områdets karakter og verdi med fokus på nær og fjernvirkning. Anleggets forhold til omgivelsene skal dokumenteres gjennom fotomontasjer og snitt 5.3 Naturmiljø Ved vurdering av konsekvenser for naturmiljøinteresser skal det legges vekt på: Områder som er viktig for det biologiske mangfoldet (viktige naturtyper) Truede og hensynskrevende arter (spesielt registrerte hule eiker) Viltområder (leveområder for hjortevilt) Det forutsettes at det ikke er behov for ytterligere feltarbeid, men at vurderingene kan baseres på gjennomført naturtypekartlegging og tilgjengelig informasjon i Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning). Det drives elg og rådyrjakt i terrenget og konsekvenser for jakten skal beskrives. 5.4 Skogbruk Det finnes ikke dyrket eller dyrkbar mark i det aktuelle området. Området er svært kupert og i følge grunneier vanskelig å drive skogbruk, og deler av området er klassifisert som impediment. Skogbruksplanen for området kan brukes som grunnlag for å beskrive konsekvensene for skogbruket. 5.5 Friluftsliv og rekreasjon Relevante forhold med hensyn til bruken av området til friluftsliv og rekreasjon (utsiktspunkter, stier, rasteplasser osv.) skal dokumenteres ut fra foreliggende bakgrunnsinformasjon fra offentlige etater, lag og organisasjoner samt informasjon fra kommunen. RPR for planlegging i Oslofjordområdet ska tas hensyns til i plaleggingen. 5.6 Kulturmiljø og kulturminner Fylkeskommunen i Telemark har allerede utført arkeologisk feltarbeid i deler av planområdet. Rapporten fra dette feltarbeidet viser at det ikke ble gjort none funn av automatisk freda kulturminner. Nyere tids kulturminner og kulturmiljø som kulturlandskap skal kartlegges og vurderes som en del av arbeidet med konsekvensutredningen. 5.7 Nærmiljø barn og unge Det er ingen bebyggelse i nærheten. Nærmeste bebodde hus er ca. 800 m vekk fra driftsområdet. Tiltaket skal kun vurderes i forhold til barn og unges oppvekstvilkår, med hensyn til sikkerhet langs vei. Temaet inkluderes i temaet Transport og trafikksikkerhet (Jf. kap. 5.10). Dette området brukes ikke av barn og unge alene. Det er langt til nærmeste skole og barnehage. I den grad området brukes av barn og unge er det eventuelt i forbindelse med friluftsliv (se eget avsnitt). 5.8 Forurensing (støv, støy, rystelser og avrenning) Det forutsettes at forurensningsmessige forhold blir regulert av forurensningsforskriftens kap. 30 Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel, og at dette tas inn som en reguleringsbestemmelse. I driftsfasen forutsettes det at dette følges opp gjennom bedriftens internkontrollsystem. Det er allikevel relevant i konsekvensutredningen å gi beskrivelser av resipienter, antatte utslippsmengder, mulige forurensningsreduserende tiltak og kontroll 9

10 programmer. I det følgende er det gitt noen utfyllende beskrivelser for forhold et er relevant å vurdere/beskrive i konsekvensutredningen. Støy Det skal gis beskrivelser av støyende aktiviteter i bruddet og det skal utføres støyberegninger for ulike faser av bruddvirksomheten. Resultatene skal vises som støykotekart. Vurderingene skal gjøres etter Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442). Mulige tiltak for å redusere støy skal vurderes. Utslipp til luft og vann steinstøv Boring og saging medfører produksjon av steinstøv, og sammen med nedknusning av stein på internveier, kan dette spres med vind eller vaskes ut til nedstrøms resipienter. Larvikittstøvet består vesentlig av feltspat, i tilegg er det anslagsvis % av andre mineraler, herunder augitt, olivin, biotitt og ilmenomagnetitt. Ingen av disse mineralene er kjent for å ha vesentlige negative virkninger for det ytre miljø, men kan allikevel oppfattes som et problem (f.eks. estetisk ved blakking av vann eller som belegg på vegetasjon nærmest bruddet). Mulige tiltak for å redusere blakking av resipient skal vurderes. 5.9 Næringsliv og sysselsetting Steinindustrien i regionen og også i Langangen området er veletablert. Det er godt utbygd infrastruktur både for transport og eksport av blokkstein og levering av pukkprodukter lokalt. Med utgangspunkt i en sannsynlig framdriftsplan for området skal det utarbeides et estimat på antall sysselsatte direkte og indirekte i et langt tidsperspektiv Transport og trafikksikkerhet Tiltaket vil generere noe trafikk til området i forhold til henting av masser og transport av dette ut fra bruddet. Vegvesenet har godkjent avkjøring fra fylkesvei H 60 til steinindustriområdet. Trafikkmengder og transportveier skal beskrives. Det skal tas hensyn til RPR for areal og transport 6 ROS ANALYSE I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan er det krav om utarbeidelse av Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS analyse) i henhold til plan og bygningsloven 4.3. Hensikten med ROSanalyse er å avdekke om reguleringsplanen kan forårsake endringer som kan medføre en uakseptabel risiko for menneske, miljø og materiell og økonomiske verdier, og som det bør legges spesielt vekt på å forebygge. Klimaendringer er et viktig tema som også skal vurderes i analysen. ROS analysen utføres i henhold til DSBs veileder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Kartlegging av risiko og sårbarhet (revidert utg. jan 2010). ROS analysen skal blant annet bygge på resultatene fra konsekvensutredningen. 10

11 7 ETTERBRUK Området er tenkt utviklet til fremtidig industriområde. Området ligger nært til Svartebukt havn som gjør det attraktivt for plassering av industri som trenger billig sjøtransport. Området ligger også nært til den nye traseen til E18. Det vil også være en attraktiv egenskap for et industriområde. 8 PLANPROSESS 8.1 Framdrift Varsling av planprosess Oppstartsvarselet, inkl. planprogrammet skal annonseres i avis, og varslingsbrev skal sendes til berørte interesser/offentlige instanser. Utkastet til planprogram skal i henhold til forskrift om konsekvensutredning forelegges Direktoratet for mineralforvaltning til uttalelse før fastsetting. Endelig utkast til planprogram skal sammen med innkomne uttalelser oversendes til Porsgrunn kommune for behandling og fastsetting. Konsekvensutredning og reguleringsplanforslag skal utarbeides med grunnlag i planforslagsstillers vurderinger samt de innspill som mottas i planvarslingsperioden/planprogrammets høringsperiode. 1. gangs behandling Tiltakshaver oversender planforslaget, inkl. KU til kommunen slik at det kan legges fram for 1. gangs behandling i Utvalg for plan og kommunalteknikk. Offentlig ettersyn Kommunen legger planforslaget, inkl. KU, ut til offentlig ettersyn. 2. gangs behandling Reguleringsplanforslaget, inkl. KU, legges fram for sluttbehandling og godkjenning (først behandling i Utvalg for plan og kommunalteknikk og deretter i Bystyret). 8.2 Informasjon og medvirkning Planforslagsstillere vil holde et åpent møte i høringsperioden. I tillegg planlegges det å arrangere et eget møte med grunneiere i nærområdet til steinbruddet. Det planlegges videre et møte med sentrale offentlige instanser med presentasjon av forslag til reguleringsplan, før endelig KU og reguleringsplanforslag oversendes til 1.gangs behandling. Kommunen vil avholde et åpent orienteringsmøte om reguleringsplanforslaget og konsekvensutredningen i perioden med offentlig ettersyn. 9 ADRESSELISTE Under følger adresseliste for høringsinstanser og parter som skal tilskrives og varsles om igangsatt planlegging og utkast til planprogram. 11

12 NABOER: Tor Steinar Aasetre, Mørjev. 144, 3947 Langangen Kjetil Halvorsen, Langangsv. 427, 3947 Langangen Hans T Nøklegaard, Langangsv. 477, 3947 Langangen Ole Jonny Bassebo, Mørjev. 364, 3947 Langangen Mille Marie Treschow, Fritzøehus, 3267 Larvik LAG, FORENINGER OG OFFENTLIGE MYNDIGHETER: Grenland landbrukskontor, pb 3004 Handelstorget Skagerak Energi AS, pb 80, 3901 Porsgrunn DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, pb 2014, 3103 Tønsberg Telemark Fylkeskommune, Fylkeshuset, 3706 Skien Grenland Havnevesen v / Grenland havn, pb 20, 3991 Brevik Porsgrunn kommune, pb 128, 3901 Porsgrunn Norsk sjøfartmuseum, Bygdøynesvegen 37, 0286 Oslo Kystverket Sørøst, Serviceboks 2, 6025 Ålesund NGI, pb 3930 Ullevaal stadion, 0806 Oslo Direktoratet for mineralforvaltning og Bergm. på Svalbard, pb 3021 Lade, 7441 Trondheim Fylkesmannen i Telemark, Statens hus, 3708 Skien NVE, avd. Tønsberg, pb 2124, 3103 Tønsberg Porsgrunn frilufts og miljøråd v/ Bjørn Erik Halvorsen, Utsikten 4, 3911 Porsgrunn Statnett SF, pb 5192 Majorstua, 0302 Oslo Statens vegvesen, region sør, serviceboks 723, 4808 Arendal Naturvernforbundet i Telemark, Vetle Mules veg 16, 3944 Porsgrunn Norges Handikapforbunde, Oslofjprd vest V/ Rigmor Eide, Kalkvn. 2, 3931 Porsgrunn Fortidsminneforeningen avd Telemark, Snipetorpgt. 27, 3715 Skien Eldrerådet v/ Håkon Olsen, Bokfinkvn 12, 3929 Porsgrunn Rådet for funksjonshemmede V /lillian Haugerud, Løkkebergvn. 3, 3946 Porsgrunn Vekst i Grenland, Kjølnes ring 46, 3918 Porsgrunn Porsgrunn kom. Barnereprensentant Ivar Realfsen, Moldhaugvegen 14, 3919 Porsgrunn Langangen Velforening v/ Siri Kolflaath Auen, 3947 Langangen Langangen idrettslag v/ Arild Hobæk, Gullåsvegen 32, 3947 Langangen Larvik kommune, pb. 2020, 3255 Larvik Kommunalteknikk, porsgrunn kommune v/ Torbjørn Krogstad, pb 128, 3901 Porsgrunn Porsgrunn kirkelige fellesråd, pb 128, 3901 Porsgrunn Legetjenester og miljørettet helsevern v/ Terje Nygaard, pb 128, 3901 Porsgrunn Bygge og eiendomsavd. Porsgrunn kommune v/ Terje Madsen, pb 128, 3921 Porsgrunn Kultur, idrett og fritid, Porsgrunn kommune v / Gina Winje, pb 128, 3901 Porsgrunn Porsgrunn brannvesen, pb 128, 3901 Porsgrunn Geodata, Porsgrunn kommune v / Roald Larsen, pb 128, 3901 Porsgrunn 12