PORSGRUNN KOMMUNE BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR BASSEBO STEINBRUDD. Dato for siste revisjon: Kommunestyrets godkjenning:

Transkript

1 PORSGRUNN KOMMUNE BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN FOR BASSEBO STEINBRUDD Dato for siste revisjon: Kommunestyrets godkjenning:

2 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN Formål og bakgrunn PLANSTATUS Overordnede planer Nasjonale føringer Andre sentrale lover av spesiell betydning for reguleringsplanområdet Nasjonale retningslinjer Fylkesnivå Lokale føringer BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET EIENDOMSFORHOLD Eiendomsstatus PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Organisering Medvirkning INNKOMNE FORHÅNDSMERKNADER Liste over innspill med kommentarer: BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planens innhold Reguleringsplanen Delelementer i planforslaget Steinbrudd og massetak Grønnstruktur Vei Planlagt virksomhet Plan for uttaket Drift Tidsperspektiv, volum og areal, utvidet uttak Tekniske innretninger og byggverk Arbeidskraftsbehov Energibehov Vannbehov/vannkilder Etterbruk KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Konsekvenser Forslag til avbøtende tiltak Forslag til oppfølgende undersøkelser PLANFAGLIG UTDYPING AV LØSNINGENE I FORSLAGET Forholdet til naturmangfoldloven SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (ROS-ANALYSE) Faretyper og risikomomenter Uønskede hendelser Risikoreduserende tiltak REFERANSER...28 Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 2

3 1 BAKGRUNN 1.1 Formål og bakgrunn Reguleringsplanen fremmes av Feste Grenland AS og Golder Associates på vegne av Stig Axel Olsen. Planen er en detaljert reguleringsplan. Hovedformålene for reguleringsplanen er massetak (uttak og deponi) og grønnstruktur (vegetasjonsskjerm). Hensikten med planarbeidet er å legge tilrette for uttak av larvikitt. I Bassebo har det sporadisk vært produsert stein i perioder siden slutten av 1980-tallet. Tiltakshaver søkte i 2008 om dispensasjon fra gjeldende kommuneplan for prøvedrift for uttak av larvikitt. Utvalg for plan og kommunalteknikk gav dispensasjon på bestemte vilkår. Dette ble gjort for å få avklart områdets egnethet for steinindustri. En slik avklaring ville kunne si noe om kvaliteten på steinressursene og dermed om det var grunnlag for å sette i gang en reguleringsplanprosess med KU, med tanke på kommersiell drift på eiendommen. Fylkesmannen påklagde kommunens vedtak av om å gi slik dispensasjon på grunn av konsekvensene for naturmiljøet i området, og settefylkesmannen (fylkesmannen i Aust- Agder) opphevet kommunens vedtak i Produksjonen av larvikitt er en meget viktig del av norsk steinindustri. Bergarten er kåret til Norges nasjonalstein. NGU (Norges geologiske undersøkelse) har kartlagt berggrunnssonen bruddet ligger i som en av de få i Porsgrunn kommune med det ettertraktede blå fargespillet. Larvikittproduksjon genererer arbeidsplasser og viktige inntekter lokalt og nasjonalt. Med bakgrunn i de positive erfaringer man har gjort med produksjon av stein i området, ønsker man å utvide produksjonen og steinindustriområdet. Det finnes i området Larvikitt med et spekter av fargevarianter med forskjellig markedspotensial. Bakgrunnen for planarbeidet er at tiltakshaver ønsker å utnytte de ressursene som ligger i området, og sette i gang med uttak av blokkstein i området. Formålet med planarbeidet er at steinressursene som ligger i dette område blir utnyttet på best mulig måte i form av en effektiv drift. Samtidig skal driften foregå på en skånsom måte i forhold til landskapet, naturmiljøet og andre samfunnsinteresser. Det er utarbeidet og vedtatt planprogram for Bassebo steinindustri ( ) for å avklare premisser og utredningsbehov for reguleringsplanarbeidet med tilhørende KU. 2 PLANSTATUS 2.1 Overordnede planer Nasjonale føringer Plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov (plandelen) trådte i kraft 1.juli Denne er førende for planarbeidet. Arealplaner skal gi rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Forskrift om konsekvensutredning Planer og tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø og/ eller samfunn, skal i henhold til plan- og bygningsloven konsekvensutredes. Forskriften om Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 3

4 konsekvensutredninger av skal følges. Konsekvensutredninger skal sikre at planens og tiltakenes virkninger blir tatt i betraktning under planleggingen og i beslutningsprosessen. Bestemmelsene om konsekvensutredninger sikrer at allmennheten og andre får informasjon om konsekvensene av utbyggingstiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for omgivelsene. Retten til slik informasjon om konsekvensene av inngrep i miljøet, er grunnlovsfestet i Norge (Grunnloven 110b) Andre sentrale lover av spesiell betydning for reguleringsplanområdet Lov om erverv og utvinning av mineralresursser (LOV nr. 101) Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (LOV nr 98) Lov om vern mot forurensinger og om avfall (LOV nr. 6) Lov om vassdrag og grunnvann (LOV nr. 82) Naturmangfoldloven (LOV nr. 100) Nasjonale retningslinjer Planforslaget skal forholde seg til følgende rikspolitiske/statlige retningslinjer og bestemmelser: RPR for samordnet areal- og transportplanlegging RPR for styrking av barn og unges interesser RPR for planlegging i kyst og sjøområder i Oslofjordregionen (RPRO) Fylkesnivå Regional planstrategi Regional planstrategi for Telemark , Bærekraftige Telemark ble vedtatt av Fylkestinget 9. desember Kapittelet som omtaler kunnskap, nyskapning og næringsutvikling vil være relevant for prosjektet Lokale føringer Kommuneplanen for Porsgrunn kommune I kommuneplanens arealdel ( ) er planområdet for Bassebo avsatt til LNF-formål, men som vist Vurderingsområde steinindustri. Dette må oppfattes som et positivt politisk signal i kommuneplanen. Størrelsen på det planlagte uttaket og/eller registrerte naturverdier gjør at det må utarbeides planprogram og gjennomføres en konsekvensutredning. Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 4

5 Figur 1. Utsnitt av kommuneplanens arealdel , Porsgrunn kommune. Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 5

6 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Planområdet ligger i Langangen, øst i Porsgrunn kommune, på grensen mot Larvik kommune og er en forlengelse av eksisterende brudd i Larvik kommune. Figur 2: Planområdet ligger i Langangen, øst i Porsgrunn kommune, på grensen mot Larvik kommune. Steinbruddet ligger øst for Fv. 60 Mørjeveien. Dette er en vei som kobler seg på gamle E18 i nord og Fv. 302 Brunlanesveien v/helgeroa i sør. Planområdet ligger i et skogområde der nærmeste bolig er ca. 1 km fra bruddområdet. Skogområdet ligger i et vekslende og kupert terreng med variert vegetasjonssammensetning. Vegetasjonen i området domineres av blandingsskog med stort innslag av lauvvegetasjon, særlig i dalsøkkene, mens de skrinne fjelltoppene består av mose, lyng og furu. Innenfor planområdet har det tidligere vært prøvedrift på larvikitt og det er etablert riggområde og internveier. Hovedressursen ligger i Barlinddalsåsane nordøst for dagens brudd hvor det tidligere var prøvedrift. Steinbruddet ligger øst for Fv. 60 Mørjeveien. Dette er en vei som kobler seg på gamle E18 i nord og Fv. 302 Brunlanesveien v/helgeroa i sør. Planområdet utgjør ca. 215 daa og inneholder mer enn 2 mill m 3 med larvikittt. Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 6

7 Bassebo Kariklevåsen Sagåsen Tvedalen Figur 2: Oversiktsbilde fra lufta. Bassebo framstår som et lite nord/sørgående steinbrudd i forlengelsen av de større uttaksområdene i Tvedalen i Larvik mot sørøst og uttakene Sagåsen og Auen mot sørvest. Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 7

8 Bassebo Figur 3: Flyfoto sett fra sjøsiden, mot nordøst. Området ligger midt i bildet, nord for Langevannet og er synlig fra lufta pga. tidligere uttak av Larvikitt. Nede til venstre ser vi Kariklevåsen og nede til høyre i bildet ser vi deler av Blokklageret fra Sagåsen. 4 EIENDOMSFORHOLD 4.1 Eiendomsstatus Planområdet ligger i sin helhet på eiendommen Bassebo gnr /bnr 23/1 og eies av Stig Axel Olsen, som også er tiltakshaver. Det foreligger en vegavtale på veg fra Fv. 60 inn til Bokbonmyra 5 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Oppstartmøte ble avholdt med kommunen (vedlegg 5) Varslingsbrev og annonse (vedlegg 4) Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 8

9 5.1 Organisering Grunneier har vært i dialog med fylkesmannen og kommunen for å få oversikt over hvilke konfliktnivå som ulike planavgrensninger vil kunne medføre, og den foreslåtte avgrensning er satt for å redusere konfliktgraden samtidig som det fortsatt er mulig å utnytte larvikittressursene. Møte med berørte og naboer ble annonsert og holdt dato Medvirkning Under følger adresseliste for høringsinstanser og parter som er varslet om igangsatt planlegging og utkast til planprogram. Naboer: Tor Steinar Aasetre, Mørjev. 144, 3947 Langangen Kjetil Halvorsen, Langangsv. 427, 3947 Langangen Hans T Nøklegaard, Langangsv. 477, 3947 Langangen Ole Jonny Bassebo, Mørjev. 364, 3947 Langangen Mille-Marie Treschow, Fritzøehus, 3267 Larvik LAG, FORENINGER OG OFFENTLIGE MYNDIGHETER: Grenland landbrukskontor, pb 3004 Handelstorget Skagerak Energi AS, pb 80, 3901 Porsgrunn DSB-Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, pb 2014, 3103 Tønsberg Telemark Fylkeskommune, Fylkeshuset, 3706 Skien Grenland Havnevesen v / Grenland havn, pb 20, 3991 Brevik Porsgrunn kommune, pb 128, 3901 Porsgrunn Norsk sjøfartmuseum, Bygdøynesvegen 37, 0286 Oslo Kystverket Sørøst, Serviceboks 2, 6025 Ålesund NGI, pb 3930 Ullevaal stadion, 0806 Oslo Direktoratet for mineralforvaltning og Bergm. på Svalbard, pb 3021 Lade, 7441 Trondheim Fylkesmannen i Telemark, Statens hus, 3708 Skien NVE, avd. Tønsberg, pb 2124, 3103 Tønsberg Porsgrunn frilufts-og miljøråd v/ Bjørn Erik Halvorsen, Utsikten 4, 3911 Porsgrunn Statnett SF, pb 5192 Majorstua, 0302 Oslo Statens vegvesen, region sør, serviceboks 723, 4808 Arendal Naturvernforbundet i Telemark, Vetle Mules veg 16, 3944 Porsgrunn Norges Handikapforbunde, Oslofjprd vest V/ Rigmor Eide, Kalkvn. 2, 3931 Porsgrunn Fortidsminneforeningen avd Telemark, Snipetorpgt. 27, 3715 Skien Eldrerådet v/ Håkon Olsen, Bokfinkvn 12, 3929 Porsgrunn Rådet for funksjonshemmede V /lillian Haugerud, Løkkebergvn. 3, 3946 Porsgrunn Vekst i Grenland, Kjølnes ring 46, 3918 Porsgrunn Porsgrunn kom. Barnereprensentant Ivar Realfsen, Moldhaugvegen 14, 3919 Porsgrunn Langangen Velforening v/ Siri Kolflaath Auen, 3947 Langangen Langangen idrettslag v/ Arild Hobæk, Gullåsvegen 32, 3947 Langangen Larvik kommune, pb. 2020, 3255 Larvik Kommunalteknikk, porsgrunn kommune v/ Torbjørn Krogstad, pb 128, 3901 Porsgrunn Porsgrunn kirkelige fellesråd, pb 128, 3901 Porsgrunn Legetjenester og miljørettet helsevern v/ Terje Nygaard, pb 128, 3901 Porsgrunn Bygge- og eiendomsavd. Porsgrunn kommune v/ Terje Madsen, pb 128, 3921 Porsgrunn Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 9

10 Kultur, idrett og fritid, Porsgrunn kommune v / Gina Winje, pb 128, 3901 Porsgrunn Porsgrunn brannvesen, pb 128, 3901 Porsgrunn 6 INNKOMNE FORHÅNDSMERKNADER Forslag til planprogram ble sendt ut på høring Det kom inn 10 høringsuttalelser: Fylkesmannen i Telemark Telemark fylkeskommune Direktoratet for mineralforvaltning Statens vegvesen Kystverket Porsgrunn kommune, byutvikling Larvik kommune Statnett Skagerak Energi Tor Steinar Aasetre, nabo og grunneier gnr/bnr 23/2 6.1 Liste over innspill med kommentarer: 1.Fylkesmannen Fylkesmannen minner om at naturmangfoldlovens 8-12 skal legges til grunn for alle offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet. De påpeker videre at viktige leveområder for sjeldne, truede og sårbare arter, samt forekomster av naturtyper med verdivurdering viktig (B) og svært viktig (A), bør spares for inngrep. Dersom planforslaget vil innebære at viktige forekomster (A- eller B-verdi) omdisponeres fra LNF til annet formål, vil Fylkesmannen allerede nå varsle at de vil vurdere innsigelse mot hele eller deler av planforslaget. Fylkesmannen mener at naturverdiene i planområdet er godt undersøkt og at det ikke er nødvendig med ytterligere undersøkelser av naturmiljø. Kommentar: Grense for uttak vurderes i forhold til eksisterende registreringer. 2. Telemark fylkeskommune Til planprogrammet: Telemark fylkeskommune påpeker at eventuelle kulturminneinteresser bør omtales, verneverdien vurderes og tas hensyn til i det videre planarbeidet. Telemark fylkeskommune skriver at Bassebo-forekomsten utgjør en viktig ressurs i den lokale larvikitt-produksjonen. Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 10

11 I utredningstema 5.5 påpeker de at det bør settes fokus på sikkerhet, trygg ferdsel og evt. trygge krysningspunkt for allmennheten ved utøvelse av friluftsaktiviteter i nærheten av produksjonsområdet/buffersona. For øvrig mener de at utredningstemaene i planprogrammet vil være et godt utgangspunkt i den videre planprosess. Til varsel om oppstart av reguleringsplan: Det må gjennomføres arkeologiske registreringer etter 9 i kulturminneloven i hele planområdet. Disse registerringene må foreligge før de kan gi endelig uttalelse til planen. Automatisk fredede kulturminner skal som hovedregel vises som hensynssone i plankartet og følges av bestemmelser som sikrer hensynet til kulturminnet, jf pbl Kommentar: Punktene til planprogrammet ang. kulturminneinteresser vil følges opp i det videre arbeidet med konsekvensutredningen. Under punkt 5.5 Friluftsliv og rekreasjon i planprogrammet innarbeides tekst om fokus på sikkerhet, trygg ferdsel og evnt. trygge krysningspunkt for allmennheten. Arkeologiske registreringer for hele planområdet ble gjennomført sommeren 2011, rapport Direktoratet for mineralforvaltning Til planprogrammet Direktoratet savner et punkt i planprogrammet om larvikittforekomstene og tidligere steinbruddsaktiviteter i Bassebo-området og ber om at dette blir tatt inn som eget tema i planprogrammet. Direktoratet gjør også oppmerksom på at ferdig planprogram skal forelegges Direktoratet før endelig fastsetting av Porsgrunn kommune. Til varsel om oppstart av reguleringsplan Direktoratet har ingen kommentarer til selve varselet om regulering, men gjør oppmerksom på at bruddet vil komme inn under bestemmelsene i mineralloven. Drift kan ikke startes opp før driftkonsesjon foreligger. De gjør også oppmerksom på at det ikke er nødvendig å ta inn krav om driftsplan i bestemmelsene til reguleringsplan for bruddet siden det vil bli ivaretatt av Direktoratet gjennom mineralloven. Kommentar: Punkt om larvikittforekomstene og tidligere steinbruddsaktiviteter i Bassebo-området tas inn i planprogrammet. 4. Statens vegvesen Statens vegvesen har ingen merknader. 5. Kystverket Kystverket har ingen merknader. Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 11

12 6. Porsgrunn kommune, byutvikling Porsgrunn kommune kommenterer at naturmiljøregistreringene nå er gjennomført på en tilfredsstillende måte (jmf. Innspill fra fylkesmannen). De mener videre at planprogrammet vil sikre at temaet landskap. De foreslår videre at larvikittforekomstene på eiendommen samt tidligere steinbruddsdrift omtales i et eget kapittel i planprogrammet og videre i konsekvensutredningen. Videre blir det pekt på at forholdet til vannrammedirektivet må belyses tilfredstillende. Kommunen har i tillegg merket seg at den foreslåtte reguleringsgrensa har tatt hensyn til områdets registrerte naturkvaliteter. Kommentar: Innspill tas med i det videre planarbeidet. 7. Larvik kommune Til planprogrammet Larvik kommune mener planprogrammet ser veldig oversiktlig og greit ut, men påpeker at det er flere lover som har relevans for utarbeidelsen av reguleringsplanen og derfor bør nevnes under kapittel 3.1. Til varsel om oppstart av reguleringsplan Larvik kommune gjør oppmerksom på arbeidet som pågår med kommunedelplan for steinbruddene i Larvik kommune. Det er i forbindelse med denne planen vedtatt at den regulerte veien fra steinindustriområdet i Aares Tvedalen opp til gamle E18 skal bygges før råstoffutvinning kan skje i dette bruddet. Larvik kommune gjør oppmerksom på at det vil være mulighet for å knytte seg til denne veien også for steinbrudd i Porsgrunn kommune. Kommentar: Lovene det vises til fra Larvik kommune tas inn under kap 3.1 i planprogrammet. 8. Statnett Statnett har ikke anlegg eller planer om tiltak innenfor planområdet, og har følgelig ingen merknader til planprogrammet eller oppstart av reguleringsarbeidet. 9. Skagerak energi Har ingen merknader til planprogrammet. De ønsker tilbakemelding om forventet effektbehov for hele det regulerte området for å vurdere om kapasitetene på eksisterende kabel er god nok. De gjør oppmerksom på at foreleggspliktige elanlegg skal vises i planen. Kommentar: Innspill tas med i det videre planarbeidet. 10.Tor Steinar Aasetre (grunneier, gnr/bnr 23/2) Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 12

13 Vil gjøre oppmerksom på at det foreligger vegavtale på veg fra Fv. 60 inn til Bokbonmyra. Han har ellers ingen merknader til planprogrammet. Kommentar: Planforslaget endrer ikke på dagens tilgjengelighet til Bokbonmyra 7 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 7.1 Planens innhold I henhold til planprogram for Bassebo steinindustri, er det utarbeidet detaljreguleringsplan for Bassebo med konsekvensutredning. Planen inneholder følgende formål: Steinbrudd og massetak (118,5 daa) Kjøreveg (7 daa) Annen veggrunn, grøntareal (0,2 daa) Grønnstruktur, vegetasjonsskjerm (91,0 daa) Hensynssone naturmiljø (H560_1-5) Frisiktsone (H140_1-2) Planbeskrivelsen har følgende vedlegg: Vedlegg 1. Plankart (juridisk bindende) Vedlegg 2. Reguleringsbestemmelser (juridisk bindende) Vedlegg 3. Illustrasjonsplan og snitt Vedlegg 4. Varslingsbrev Vedlegg 5. Referat fra oppstartsmøte med kommunen. Vedlegg 6. Innkomne merknader til varsel om oppstart av reguleringsplanprosessen Vedlegg 7. Sjekkliste (50-011) Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 13

14 7.2 Reguleringsplanen Forslag til reguleringsplan for Bassebo dekker totalt et areal på 216,7 daa. Av dette er ca. 91 daa regulert til vegetasjonsskjerm og hensynssone naturmiljø, ca 120 daa regulert til steinbrudd og masseuttak, ca 7daa regulert til kjøreveier, annen veggrunn, kryss og frisiktsoner. Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 14

15 Figur 4. Forslag til reguleringsplan (Feste Grenland AS, 2012) Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 15

16 Figur 5. Illustrasjonsplan (Feste Grenland AS, 2012) Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 16

17 Figur 6. Illustrasjonsplan Snitt (Feste Grenland AS, 2012) Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 17

18 7.3 Delelementer i planforslaget Steinbrudd og massetak Reguleringsplanen skal sikre uttak av masser samtidig som den også skal sikre at driften ligger innenfor akseptable rammer for omgivelsene i henhold til lover og forskrifter. Dette gjelder bl.a. forhold som grenseverdier for utslipp til luft og vann og landskapstilpasning. Driften skal foregå hovedsakelig med 8 meters paller som skjæres med diamantwire i flak som bores og kiles videre til blokker. Fjellpartier med dårlig kvalitet vil pigges ned og knuses til pukk for eksport. Det forutsettes ikke lokalt deponi Grønnstruktur Området for uttaket ligger sentralt i det området som omfattes av reguleringsplanen. Videre er det regulert vegetasjonsskjerm med bevart eksisterende skog omkring hele uttaksområdet. Vegetasjonsskjermen består av blandingsskog med furu og noe gran som hovedtreslag. Landskapsmessig vil derfor hele området få en god skjerm i forhold til omgivelsene. Hensynet til de hule eikene som finnes innenfor denne sonen ivaretas med en egen hensynssone rundt hvert tre. Det vil ikke være tillatt med noen form for aktivitet eller tiltak som kan være i konflikt med de hule eikene innenfor disse sonene Vei Adkomstveien til området er allerede etablert fra Mørjevegen og inn til uttaksområdet, og skal fortsatt benyttes. Det reguleres frisiktsone i krysset ut på Mørjevegen. Driftsvegen løser transportbehov og drift av bruddet ved transport av varer for salg. 7.4 Planlagt virksomhet Plan for uttaket Det vil bli utarbeidet en driftsplan for uttaket etter retningslinjer i mineralloven. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning, som også skal følge opp planen og drifta i bruddet. Driftsplanen skal revideres hvert 5. år Drift Den østlige åsen (Barlindåsane) åpnes ved å lage vei opp til nivå 145 moh fra den eksiterende veien i sør. Derfra drives bruddet mot øst og mot nord. Når det er etablert en produserende pall på nivå 145 moh, kan man åpne et nytt nivå 8 meter under. Driften på dette nivået vil drives på samme måte som forrige. Ytterlige nivåer kan etableres på samme måte slik at man får flere driftsnivåer samtidig. Dette vil øke muligheten for å hele tiden ha driftsområder som gir god kvalitet av blokkstein. I bunnen av dalen på 110 moh etableres det en riggplass som vist på illustrasjonsplanen. Driften skal foregå hovedsakelig ved saging av plater, med ca 8 meters paller. Disse platene legges ned, og deles med boring og kiling til emner som bearbeides videre for eksport. Stein som må knuses på grunn av dårlig kvalitet, pigges ned ved hjelp av transportable pukkverket. Her knuses steinen til pukk, og legges i hauger i forskjellige fraksjoner å påvente av transport til kunder. Fjellpartier med dårlig kvalitet bores, sprenges og knuses til pukk. Stein som ikke blir til blokk vil pigges ned og knuses til pukk. I prinsippet er det ønskelig at all steinen fjernes fra området og ikke deponeres lokalt. Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 18

19 7.4.3 Tidsperspektiv, volum og areal, utvidet uttak Et moderat anslag av volumet av forekomsten er beregnet til m3. Med en blokkandel på 5 % (konservativt tall), og en årlig produksjon på m3, vil forekomsten vare i nesten 40 år. Som grunnlag for volumanslaget er det tatt utgangspunkt i kote 100. Dersom steinkvaliteten og driftsmulighetene tilsier at det er økonomisk forsvarlig å gå dypere, kan uttaket fortsette nedover så lenge det er lønnsomt Tekniske innretninger og byggverk Det må etableres en driftsavdeling i området med nødvendige oppholdsrom. Det vil være behov for riggplass i forbindelse med blokksteinproduksjon, vaskehall, verksted med utstyr for drift og vedlikehold av teknisk utstyr. I tillegg til blokkstein vil det bli produsert pukk i et mobilt knuseverk med plass til forskjellige knusefraksjoner. Knusing skal foregå nær driftsområdet mest mulig skjermet for støy Arbeidskraftsbehov Bruddet vil i løpet av 3 til 4 år kunne oppnå en produksjon på omkring m3 med salgbar blokkstein med 5 % blokkandel. Det er godt utbygget infrastruktur rundt i hele driftsområdet, og veiene er godt vedlikeholdt. En natursteinsproduksjon av dette format vil kreve rundt 5 arbeidsplasser. I tillegg til blokkproduksjon vil det bli produsert m3 med skrotstein som skal brukes til produksjon av murestein og pukk. Litt avhengig av typer produkter vil omsetningen på dette volumet være omkring 20 mill kroner. Det vil kreve 5-8 ansatte Energibehov Energibehovet er på ca kwh. Dette forbruket er fordelt på wiresag, kompressorer, pumper og lys Vannbehov/vannkilder Vann til wiresag pumpes fra en dam i bruddområdet. Overskuddsvann fra bruddområdet og sager pumpes over i dammen. Vannbehovet for wiresag er ca. 20 liter/min, eller ca liter/dag pr. sag. Wiresaging er støysvak og foregår stort sett til vanlig arbeidstid. Vann kan også hentes i vanntank fra Langvann ved behov Etterbruk Etterbruken av området vil være avhengig av grunneiers og kommunens ønsker og planer. Det er fastsatt i bestemmelsene at kommunen skal varsles innen rimelig tid før avslutningen av uttaket, slik at etterbruken av uttaksområdet kan avklares gjennom fremtidig rullering av kommuneplanens arealdel. Drifta legger opp til uttak av all stein innenfor regulert uttaksområde. Det kan være behov for begrenset deponering i uttaket. Slik drift gir mulighet for fleksibel etterbruk. Området vil kunne tilbakeføres til naturområde med vannspeil i uttaksdelen. Det vil også være mulig med noe tilbakefylling i uttaksområdet med tanke på å tilrettelegge for næring. Planlagt veg fra Tvedalen til E 18 gjør at området vil kunne få en trafikksikker tilknytning til overordna vegnett i framtida. Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 19

20 8 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 8.1 Konsekvenser Bassebo steinbruddsområde består hovedsakelig av to åser med skrinn skog og med et frodigere daldrag i mellom. Uttaksområdet er konsentrert til det sentrale område som allerede har etablert infrastruktur og er påvirket av tidligere steinbruddsvirksomhet. De negative konsekvensene av utbyggingsalternativet vil derfor bli mindre enn om utbyggingsområdet var uberørt natur. Området er lite (nesten ikke) brukt som frilufts- og rekreasjonsområde. Det drives jakt, men det forutsettes at jakta vil kunne opprettholdes også med steinbruddsdrift. Nærmeste nabo er grunneier og søker til uttaket. Tiltaket vil ha positiv verdi for utnytting av steinressursen og sysselsetting. Skogbruksinteresser vil i liten grad bli berørt. Det finnes ingen registrerte kulturminner i området. De største negative konsekvensene gjelder for naturmiljø biologisk mangfold. Detaljplanlegging av bruddet og gjennomføring av avbøtende tiltak kan redusere konfliktnivået noe. Tabell 1 Sammenstilling av konsekvenser for Bassebo reguleringsplan (utbyggingsalternativet) Temaer Verdi 1) Konsekvenser 1) Reguleringsplanen Landskap ** -1 0 Naturmiljø *** -2 0 Skogbruk * -1 0 Friluftsliv og rekreasjon * -1 0 Kulturmiljø og kulturminner * -1 0 Nærmiljø - barn og unge * 0 0 Forurensning ** -1 0 Næringsliv og sysselsetting ** +2-1 Transport og trafikksikkerhet ** alt. 8.2 Forslag til avbøtende tiltak Det finnes to hule eiker på det planlagte uttaksområde. Disse eikene kan hugges og fraktes til nærliggende skogshabitat slik at arter som lever i/på de hule eikene kan leve videre. 8.3 Forslag til oppfølgende undersøkelser Det foreslås ingen oppfølgende undersøkelser. Kontroll av støyforholdene, avrenning (utslipp til vann) og utslipp av støv vil bli fulgt opp i henhold til vilkår i utslippstillatelsen. 1) Jf., s. for forklaring av verdi- og konsekvensvekting Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 20

21 9 PLANFAGLIG UTDYPING AV LØSNINGENE I FORSLAGET Planene for uttak av stein bygger på kjent kunnskap om steinkvalitet og at det allerede eksisterer store uttak i nærområdene til Bassebo. Samtidig er det registrert vesentlige naturfaglige verneverdier innenfor det opprinnelige planområdet. (figur 7) Gjennom bearbeiding av grensene for det regulerte uttaksområdet er konfliktnivået i forhold til naturfaglige verneverdier redusert vesentlig. Både steinkvalitet og naturverdier i Tvedalen og områdene omkring har stor verdi. Kvaliteten på steinen kan ha stor variasjon over relativt små områder. Terrengform og variasjon i forhold til biologisk mangfold er mer lik over hele området, med indre variasjon knytta til terrengform, eksponering og jordsmonn. Vi kan derfor vente å finne tilsvarende biologiske forekomster over relativt store områder i denne delen av Tvedalen. Forholdet til biologisk mangfold er viet stor oppmerksomhet i planprosessen. Som planbilag (figur 7.) viser, er det opprinnelige planområdet redusert til ca. 1/3 av arealet. Det betyr at bare to hule eiker blir direkte berørt og at vi unngår inngrep i de mest verdifulle landskapsområdene. Som avbøtende tiltak blir det foreslått å flytte de to hule eikene som blir berørt. Vi vil også påpeke at planområdet for en vesentlig del omfatter områder som allerede er berørt av uttak av stein. Bassebo steinbrudd har nærhet til eksisterende utskipingshavn, noe som reduserer transport på offentlig veg. I et langt perspektiv kan også Bassebo bli et attraktivt næringsområde med god skjerming mot omgivelsene og kort avstand til havn. I planene for Tvedalen har det også vært diskutert en intern vegforbindelse fra steinuttaksområdene til E 18. Det betyr at utvikling av alternativ næring i Tvedalen på sikt kan utvikle seg uten å belaste det lokale vegnettet. Ut fra vår vurdering representerer uttaket i Bassebo et effektivt uttak begrensa til et relativt lite areal. Forholdet til biologisk mangfold er i vesentlig grad ivaretatt og de samfunnsøkonomiske verdiene mener vi er store både i forhold til uttak og eksport av stein og når det gjelder tilrettelegging for langsiktig næringsutvikling ut over ren steinindustri. Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 21

22 10 Forholdet til naturmangfoldloven De utfordringer som er knyttet til naturmangfoldet i forbindelse med Bassebo steinbrudd er i særlig grad knyttet til området nord i planområdet der det er registrert noen grove/hule eiker. Hule eiker er definert som en egen naturtype og er én av fem naturtyper som omfattes av forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. I forskriften omtales naturtypen slik: 3. Utvalgte naturtyper Utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven 52 er forekomster av.. 3) hule eiker. Med hule eiker menes eiketrær som har en diameter på minst 63 cm, tilsvarende omkrets på 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og med en diameter på minst 30 cm, tilsvarende omkrets på minst 95 cm. Diameter og omkrets måles i brysthøyde (1,3 m) over bakken. Synlig hule defineres til å være eiketrær med et indre hulrom som er større enn åpningen og der åpningen er større enn 5 cm". Unntatt er hule eiker i produktiv skog. Formålet med forskriften er å ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype (jf. naturmangfoldloven 4). Det er innenfor planområdet kartlagt 7 hule eiker, hvorav 2 ligger innenfor uttaksområdet for stein. 5 hule eiker ligger i vegetasjonsskjermen med en egen hensynssone om bevaring naturmiljø. Det er totalt registrert 19 hule eiker i umiddelbare nærhet til planområdet. I tillegg er det kartlagt 12 grove eiker (som ikke er hule) i nærheten til planområdet, hvorav 4 ligger innenfor planområdet. Omkringliggende skogområder i Porsgrunn og Larvik er ikke kartlagt, men mulighetene for tilsvarende koller med hule eiker i området rundt Langangen og andre deler av Larvik (Kjose, Kvelde) anses som store. Naturmangfoldlovens 8-12 skal legges til grunn for planarbeidet, og vi har gjort følgende vurderinger: - 8 om kunnskapsgrunnlaget. Fylkesmannen mener at naturverdiene innenfor planområdet er godt undersøkt. Det foreligger nyere undersøkelser av naturtypeforekomster og det er gjennomført en egen undersøkelse av hule/grove eiker i og omkring planområdet spesielt i forbindelse med reguleringen av Bassebo steinbrudd. Kunnskapsgrunnlaget er basert på feltarbeid og rapport utarbeidet av Rune Solvang, Asplan Viak om føre-var-prinsippet I og med at kunnskapsgrunnlaget er godt, er de mulige konsekvensene av tiltaket i forhold til naturmangfoldet godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig og det er derfor liten fare for at tiltaket vil få store ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet om økosystemtilnærming og samlet belastning. Tiltaket medfører belastning i form av arealbeslag. Den samlede belastningen på naturen som følge av realisering av planen vil være det arealbeslaget som etableringen av Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd, planbeskrivelse. Feste Grenland AS 22