UTKAST TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 Mona Vest DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING (KU) UTKAST TIL PLANPROGRAM HØRINGSFRIST SEPT 2014

2 FORORD Feste Grenland As har på vegne av Fossens eftfl. startet arbeidet med å utarbeide reguleringsplan med konsekvensutredning for Mona Vest, i Eidsberg og Trøgstad kommune. Dette planprogrammet beskriver tiltaket, forholdet til eksisterende planer og utredninger, og hvilke forhold som skal belyses i forbindelse med detaljreguleringen. Planprogrammet er sendt, samtidig med varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet, ut på høring hos offentlige myndigheter, naboer og andre berørte. Forslag til planprogram er utarbeidet av Feste Grenland as ved Stina Lindland Østevik og Jan Feste. Spørsmål om planprogrammet kan rettes til: Daglig leder Fossens eftfl. /v Ingar Jensen tlf: Feste Grenland v/ Stina Lindland Østevik tlf: Porsgrunn, Stina Lindland Østevik Landskapsarkitekt MNLA Feste Grenland as 2

3 INNHOLD 1 OM PLANARBEIDET Bakgrunn og formål Planområdet Eiendomsforhold Krav om konsekvensutredning av planen PLANEN OG PLANFORSLAGET Innhold Gjennomføring av tiltak OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER Nasjonale føringer Nasjonale retningslinjer Fylkesnivå Lokale føringer ALTERNATIVER O alternativet Alternativ VIKTIGE HENSYN OG UTREDNINGSBEHOV Landskap Naturmiljø Naturresurser Kulturmiljø og kulturminner Forurensning Samfunnsmessige forhold... 9 Næring og sysselsetting Infrastruktur Nærmiljø barn og unge Friluftsliv og rekreasjon Grunnforhold Lokalklima ROS ANALYSE PLANPROSESSEN Utarbeidelse av planprogram Utarbeidelse av detaljreguleringsplan med konsekvensutredning Informasjon og medvirkning Framdriftsplan for planprosessen: ADRESSELISTE

4 1 OM PLANARBEIDET 1.1 Bakgrunn og formål Hensikten med planarbeidet er å lage en plan som sikrer en maksimal utnyttelse av grusressursen i planområdet i samsvar med kommunedelplan for Slitu Momarken (KDP). Det er videre aktuelt å legge til rette for oppfylling av deler av uttaksområdet med rene masser. Området som ligger inn mot rundkjøringa helt vest i planområdet, er lagt inn i KDP som samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Det er ønskelig å innlemme dette arealet i planarbeidet og se dette i sammenheng med omleggingen av avkjørselen inn i området. 1.2 Planområdet Planområdet ligger på Slitu/Mona, delvis i Trøgstad kommune og delvis i Eidsberg kommune. Området omfatter ca daa og består i dag hovedsakelig av grus og sanduttak. Planområdet innbefatter deler av eiendommene 15/1, 15/2 og 15/3 i Trøgstad kommune samt deler av eiendommen 50/6 og hele eiendommen 50/7 i Eidsberg kommune. I tillegg går E18 gjennom planområdet. Kartutsnitt som viser planområdet med foreslått planavgrensning. 4

5 1.3 Eiendomsforhold Fossens eftf as har avtale om uttak av grus fra følgende grunneiere: Ole Petter Mustorp, Narvestadveien 25, 1850 Mysen, Gnr. 50 bnr 7 i Eidsberg kommune. Ole Henningsmoen, Henningsmoenkroken 71, 1859 Slitu, Gnr 15 bnr 1 i Trøgstad kommune. Inger Marie Skjærsaker, Henningsmoenkroken 91, 1859 Slitu, Gnr 15 bnr 2 i Trøgstad kommune. Ole Marius Grønlien Bingenveien 248, 1860 Trøgstad, Gnr 15 bnr 3 i Trøgstad kommune. 1.4 Krav om konsekvensutredning av planen I forslag til kommunedelplan for Slitu Momarken er det lagt inn bestemmelse om krav til konsekvensutredning ved utarbeidelse av reguleringsplan. Konsekvensutredning skal vurdere og beskrive planens virkninger for miljø og samfunn. Før det utarbeides en konsekvensutredning skal det i henhold til forskrift i plan og bygningsloven om konsekvensutredninger, foreligge et planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planen, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning og behovet for utredninger. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. 2 PLANEN OG PLANFORSLAGET 2.1 Innhold Planforslaget skal inneholde reguleringsplankart og bestemmelser som er juridisk bindende. I tillegg skal det utarbeides planbeskrivelse med konsekvensutredning og tilhørende illustrasjoner og dokumenter. Innenfor planområdet vurderes det å regulere til følgende formål: Bebyggelse og anlegg Råstoffutvinning Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur o Vegetasjonsskjerm; buffersone mot E18 og FV Gjennomføring av tiltak Det vil parallelt med utarbeidelsen av reguleringsplanen jobbes med driftsplan for området. Driftsplanen skal utarbeides etter mineralloven og godkjennes av direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen vil vise etappeinndeling av drifta i området med uttak og oppfylling, samt vise avslutningsplan for området etter endt uttak. 5

6 3 OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER 3.1 Nasjonale føringer Plan og bygningsloven Ny plan og bygningslov (plandelen) tredde i kraft 1.juli Denne er førende for planarbeidet. Arealplaner skal gi rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Forskrift om konsekvensutredning Planer og tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø og/ eller samfunn, skal i henhold til plan og bygningsloven konsekvensutredes. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (LOV nr. 101) Lov om vern mot forurensinger og om avfall (LOV nr. 6) Lov om vassdrag og grunnvann (LOV nr. 82) Naturmangfoldloven (LOV nr. 100) 3.2 Nasjonale retningslinjer Planforslaget skal forholde seg til følgende rikspolitiske/statlige retningslinjer og bestemmelser: - RPR for samordnet areal og transportplanlegging - RPR for styrking av barn og unges interesser 3.3 Fylkesnivå Fylkesplan 3.4 Lokale føringer Kommunedelplan for Slitu Momarken Kommunedelplanen ble vedtatt 19.juni Området er i kommunedelplan for Slitu Momarken vist som råstoffutvinning med hensynssone for grunnvannsforsyning, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur og grønnstruktur mot E18. Planforslaget vil være i tråd med denne planen. 6

7 Kommunedelplan for Slitu Momarken Kommuneplan for Trøgstad kommune Kommuneplan for Eidsberg kommune ALTERNATIVER 4.1 O alternativet 0 alternativet er referansealternativet og opprettholder dagens situasjon. I dette alternativet vil området bli forvaltet som i dag. Grunneierne vil bruke og forvalte ressursen økonomisk optimalt for å få en best mulig avkastning på eiendommen etter de føringene som ligger i overordnet plan. 4.2 Alternativ 1 Dette alternativet er reguleringsplanen slik den vil fremstilles i denne planprosessen. Planforslaget vil legge til rette for maksimal utnyttelse av grusressursen i planområdet i samsvar med kommunedelplan for Slitu Momarken (KDP). Det er også aktuelt å legge til rette for oppfylling av deler av uttaksområdet med rene masser. Området som ligger inn mot rundkjøringa helt vest i planområdet, er lagt inn i KDP som samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Det er ønskelig å innlemme dette arealet i planarbeidet 7

8 og se dette i sammenheng med omleggingen av avkjørselen og videreføring av gang/sykkelveg inn i området. Uttaksområdet skal etableres på en måte som skjermer omgivelsene best mulig i forhold til visuell eksponering og eventuelle støy og støv (til luft og vann) fra virksomhetene. Konsekvensutredningen vil oppsummere planforslaget (alternativ 1) og 0 alternativet i en sammenstilling som viser konsekvensene av de to alternativene. 5 VIKTIGE HENSYN OG UTREDNINGSBEHOV Konsekvensutredningen skal gjennomføres ihht. vedlegg III ( Rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen ) i forskrift om konsekvensutredninger. I henhold til forskrift om konsekvensutredninger 2, skal reguleringsplaner som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål, og reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, konsekvensutredes. Denne planen vil komme inn under kravet i forskriften, og må konsekvensutredes med tanke på planens virkninger for miljø og samfunn. Dette skal gjøres slik at utredningene gir et nødvendig beslutningsgrunnlag. 5.1 Landskap Det vil være viktig å vurdere nær og fjernvirkning av tiltaket. Vegetasjon vil være et viktig element som vil kunne bidra til god tilslutning til omgivelsene. Det skal redegjøres for hvordan uttaksområdene vil påvirke områdets karakter og verdi med fokus på nær og fjernvirkning. Anleggets forhold til omgivelsene skal dokumenteres gjennom 3dillustrasjoner. 5.2 Naturmiljø Ved vurdering av konsekvenser for naturmiljøinteresser skal det legges vekt på: Områder som er viktig for det biologiske mangfoldet (viktige naturtyper) Truede og hensynskrevende arter Viltområder (leveområder for hjortevilt) Det forutsettes at det ikke er behov for ytterligere feltarbeid, men at vurderingene kan baseres på gjennomført naturtypekartlegging og tilgjengelig informasjon i Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning). 5.3 Naturresurser Grusressurs Skogbruk Jordbruk Planen skal gjøre rede for konsekvenser for grusressursene, skogbruk og jordbruk herunder antall daa med grus, skogbruk og jordbruk som blir berørt. 8

9 Skogbruksplanen for området kan brukes som grunnlag for å beskrive konsekvensene for skogbruket. Konsekvenser for driftsveger og eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. 5.4 Kulturmiljø og kulturminner Hvordan tiltakene virker inn på fysiske, visuelle og opplevelsesmessige forhold knyttet til kulturminner og kulturmiljø, skal beskrives og vurderes. Utredningen skal bygge på eksisterende kunnskap og relevant dokumentasjon skal gjennomgås. Forutsetter rapport med kulturminneregistreringer fra kulturminnemyndighetene. Før uttak av masser i etappe 3 skal det beskrives et opplegg for å bevare historikken i Monaryggens avsetninger for ettertiden. 5.5 Forurensning Forurensningsmessige konsekvenser av driften og grusuttaket skal utredes. Det skal spesielt fokuseres på støv, støy og forholdet til grunnvann. Støy Det skal gis beskrivelser av støyende aktiviteter innenfor området og det skal utføres støyberegninger for den planlagte virksomheten. Resultatene skal vises som støysonekart. Vurderingene skal gjøres etter Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442). Mulige tiltak for å redusere støy skal vurderes. Støv Det skal gis beskrivelser av aktiviteter innenfor området som kan føre til høy konsentrasjon av støv. Mulige tiltak for å redusere støv skal vurderes. Grunnvann Dagens grunnvannsituasjon innenfor planområdet skal beskrives. Det skal gjøres vurderinger av konsekvenser for grunnvannet ved uttak og drift i planområdet. Det skal gjøres en vurdering av hvor langt ned det er forsvarlig med uttak i forhold til grunnvannet. 5.6 Samfunnsmessige forhold Næring og sysselsetting Uttak av grus i området er veletablert og det er godt utbygd infrastruktur for transport. Reguleringsplanen vil sikre næringsgrunnlaget for eiendommene i framtida. Med utgangspunkt i en sannsynlig framdriftsplan for området skal det utarbeides et estimat på antall sysselsatte direkte og indirekte i et langt tidsperspektiv. Konsekvensene for næring og sysselsetting skal gjøres rede for. 5.7 Infrastruktur Planområdets beliggenhet og tilkomst til overordna veg skal beskrives og konsekvensene tiltaket vil medføre for virksomheter i nærheten skal gjøres rede for. Avløpsnett og energiforsyning skal beskrives og konsekvensene av tiltaket gjøres rede for. 9

10 Tiltaket vil generere noe trafikk til området. Trafikkmengder og transportveier skal beskrives. Det skal tas hensyn til RPR for areal og transport 5.8 Nærmiljø barn og unge Virkningen drifta av uttaket har på nærområdet, særlig bebyggelsen i nærområdet skal gjøres rede for. Forholdet til barn og unges oppvekstsvilkår, med hensyn til sikkerhet langs vei skal også gjøres rede for. 5.9 Friluftsliv og rekreasjon Relevante forhold med hensyn til bruken av området til friluftsliv og rekreasjon (utsiktspunkter, stier) skal dokumenteres ut fra foreliggende bakgrunnsinformasjon fra offentlige etater, lag og organisasjoner samt informasjon fra kommunen. Det skal settes fokus på sikkerhet, trygg ferdsel og trygge krysningspunkt for allmennheten ved utførelse av friluftslivsaktiviteter i nærheten av planområdet Grunnforhold Grunnforhold skal beskrives ut fra eksisterende kunnskap i NVE og NGU sine baser. Konsekvensene ved uttaket og drifta av uttaket skal gjøres rede for Lokalklima Virkningen planforslaget kan ha på lokalklimatiske forhold skal gjøres rede for. Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI) utarbeidet i 1993 en rapport om lokalklimatologiske konsekvenser for østre del av Monaryggen. Denne rapporten og kommunedelplanen for Slitu Momarken vil benyttes i arbeidet med å vurdere konsekvensene planforslaget har. 6 ROS ANALYSE I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan er det krav om utarbeidelse av Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS analyse). Hensikten med ROS analyse er å avdekke om planforslaget kan forårsake endringer som kan medføre en uakseptabel risiko for mennesker, miljø, materiell og økonomiske verdier, som det bør legges spesielt vekt på å forebygge. Klimaendringer er et viktig tema som også skal vurderes i analysen. ROS analysen utføres i henhold til DSBs veileder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Kartlegging av risiko og sårbarhet (revidert utg. jan 2010). ROS analysen skal blant annet bygge på resultatene fra konsekvensutredningen. 10

11 7 PLANPROSESSEN 7.1 Utarbeidelse av planprogram. Det legges opp til et behandlingsforløp for planprogrammet slik: Oppstart av planarbeidet varsles samtidig som planprogrammet legges ut for høring. Høring og off. ettersyn (min. 6 ukers høringsfrist). Oppsummering av høringsuttalelser og revidering av planprogrammet. Planprogram vedtas av kommunestyret eller delegert organ. 7.2 Utarbeidelse av detaljreguleringsplan med konsekvensutredning Utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutredning. En ser for seg følgende planprosess: Det skal utarbeides plankart, beskrivelse og planbestemmelser. I beskrivelsen inngår konsekvensutredning og illustrasjoner som kan synliggjøre virkninger. Utarbeidelse av konsekvensutredning og reguleringsplan med bestemmelser. Forslag til reguleringsplan skal godkjennes av planutvalget og deretter legges ut på høring i seks uker. Vurdering av høringsuttalelser. Bearbeiding av planutkast. 2. gangs behandling politisk i Trøgstad og Eidsberg kommune. Vedtak i kommunestyret og kunngjøring av vedtaket. 7.3 Informasjon og medvirkning Planutkast med konsekvensutredning skal utarbeides gjennom en planprosess som bidrar til god medvirkning. I reguleringsarbeidet er det ønskelig med stor grad av medvirkning fra ulike grupper og enkeltpersoner som har interesse av planarbeidet i samsvar med intensjonene i Plan og bygningsloven. Forslag til planprogram blir sendt ut på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Melding om oppstart vil bli kunngjort gjennom annonse i Smaalenenes Avis og på kommunenes hjemmesider ogwww.trogstad.kommune.no, og gjennom brev til offentlige myndigheter og naboer.» 11

12 7.4 Framdriftsplan for planprosessen: 8 ADRESSELISTE Under følger adresseliste for høringsinstanser og parter som skal tilskrives og varsles om igangsatt planlegging og utkast til planprogram. Navn Adresse Postnummer Offentlige: Østfold fylkeskommune sentrapost@ostfoldfk.no Fylkesmannen i Østfold fmpostmottak@fylkesmannen.no Statens vegvesen firmapostost@vegvesen.no Norges vassdrags og energidirektorat nve@nve.no Direktoratet for mineralforvaltning mail@dirmin.no Naboer: Ragnhild Saakvitne 16/2 Henningsmoenkroken Slitu Ingrid Laugslet 12/1 Ringsakerveien Gaupen Randi Anna Diskerud 50/38 Barkerudsvingen Mysen Esther Dramstad 50/38 Vardeveien Mysen 12

13 Oddveig Mina Heen 50/38 Torggaten Mysen Høisand AS 50/38 Barkerudsvingen Mysen NN 50/11 Finner ikke eier i matrikkelen Filip Vinæs 54/23 Åsgård Trøgstad John Lorang Haug 54/7 Hjelms gt. 7B 0355 Oslo Hasi Besim 54/46 Monaveien Mysen Lennarth Lindgren 54/22 Monaveien Mysen Anna og Krzysztof Jurgiel 54/30 Platåveien Mysen Morten Grønvik 54/75 Planteskoleveien Mysen Aud Svoor Revhaug 51/1 Rugdeveien Mysen Erling Grinis dødsbo 50/4 Avdød ingen arvinger varsles ikke Astrid Kirkeby 50/1 Veslemona Mysen Edw. Ruuds Stiftelse 50/9 Edw. Ruuds vei Mysen JIM Eiendom AS 50/28 og 29 Klipper, 1890 Rakkestad 1850 Mysen Organisasjoner: Naturvernforbundet i Østfold ostfold@naturvernforbundet.no 13