FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:

Transkript

1 FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: BERGEN KOMMUNE Arna, gnr. 287, bnr. 8, 638 m.fl., Lakslia, Reguleringsplan Planid Side 1 av 66

2 Innhold 1. SAMMENDRAG NØKKELOPPLYSNINGER BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET PLANPROSESSEN GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET MEDVIRKNING FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Side 2 av 66

3 1. SAMMENDRAG Planområdet ligger ved vegen Lakslia i Indre Arna på en terrasse ovenfor Storelva, vis a via Torofabrikken. Området er satt av til «bebyggelse og anlegg blandet» i kommuneplanens arealdel 2010 og til boligformål i kommunedelplanen for Indre Arna (boligområde B-02). Planområdet omfatter skråningen og terrassen ovenfor Storelva, inkl. den kommunale vegen Lakslia og jernbanetraséen Gamle Vossebanen. Videre inngår Indre Arna-vegen fra krysset med Stølsvegen på Arnatvedt i sør til krysset med Gotevollen i nord, ca. 1 km. I dag mangler det tilbud til myke trafikanter langs Lakslia og Indre Arna-vegen. Det finnes to nyere tids kulturminner innenfor planområdet: Gamle Vossebanen, som er veterantogbane og traséen til Postvegen til Christiania. Det pågår arbeid med vern av Gamle Vossebanen. Postvegen er ikke synlig i terrenget. Hordaland fylkeskommune har gjennomført arkeologisk registrering i forbindelse med reguleringsarbeidet. Det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner i planområdet. Reguleringsforslaget viser nytt fortau på østsiden av Indre Arna-vegen. Lakslia er vist som enfelts veg med møteplasser og ny gang- og sykkelveg langs vestsiden. Det er vist ny jernbaneundergang nord for den gamle, som er smal og har høydebegrensning. Nord for innkjøringen til utbyggingsområdet er Lakslia vist stengt for trafikk og omklassifisert til gangog sykkelveg i samsvar med kommunens intensjon. Gamle Vossebanen er regulert til Jernbane med hensynssone bevaring av kulturmiljø. Gjennom søndre del av planområdet fra Lakslia i nord til Langjerekkja i sør er uteoppholdsareal og internveg regulert med hensynssone bevaring av kulturmiljø for postvegtraséen. I reguleringsbestemmelsene er det tatt inn at området skal utformes med historiefortellende element fra postvegen. Da planen ble sendt til 1. gangs behandling i 2012, var det planlagt konsentrert småhusbebyggelse med rekkehus/tomannsboliger i 2-3 etasjer for 46 enheter. Etter tilbakemelding ved offentlig ettersyn, er planforslaget vesentlig omarbeidet. Tidligere innsigelse fra Jernbaneverket om sikring mot uønsket kryssing av jernbanen, merknad fra VA-etaten og Grønn etat om bedre ivaretakelse av bekker og merknad fra fylkesmannen om at en burde vurdere en langt mer konsentrert utnyttelse, har vært førende for det nye prosjektet. Det nye planforslaget viser kombinasjon av blokkbebyggelse i 4-6 etasjer og kjedehus i 2 etasjer med underetasje med utgangspunkt i 108 hovedenheter og mulighet for ca. 6 sekundærleiligheter i BKS. Byggeområdet er delt i to av vegen Lakslia. Området på østsiden av Lakslia (nord) tilhører fam. Otterlei og er planlagt for blokkbebyggelse, mens området vest for Lakslia (sør) eies av Arna Attraktiv AS (tidligere Jæger Eiendom AS) og er planlagt for kombinert blokk og kjedehus. I skråningen langs Storelva er det regulert naturområde, hvor det kan etableres turveg. Turvegen kan krysse under jernbanebroen helt sør i planområdet. Side 3 av 66

4 2. NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Gårdsnavn (adresse i sentrum) Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Arkitekt Indre Arna Lakslia Gnr. 287, del av bnr. 8 og bnr. 638 m.fl. Kommuneplanens arealdel: Byggeområde bolig. Kommunedelplan for Indre Arna: bolig Arna Attraktiv AS (tidligere Jæger Eiendom AS) og Fam.Otterlei Arna Attraktiv AS (eiet av Jægergruppen AS) og Fam.Otterlei ABO Plan & Arkitektur AS BARK v/ark. Geir Brekke Ny plans hovedformål Boligbebyggelse og samferdselsanlegg Planområdets areal i daa Ca. 65 inkl. 1 km av Indre Arna-vegen Grad av utnytting % BRA Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) ca. 108 Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Kulturminneinteresser og grøntinteresser Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Nei frafallelse av innsigelse er varslet. Konsekvensutredningsplikt (j/n) Nei Kunngjøring oppstart, dato BT Offentlig ettersyn Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Bakgrunn Bakgrunnen for at planarbeidet startet opp, er grunneiernes ønske om å legge til rette for boligbygging i samsvar med kommunedelplanen for Indre Arna, felt B-02. Intensjonen med planforslaget Det er ønske om å legge til rette for kombinert blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse på området. Det ligger to nyere tids kulturminner innenfor planområdet. Gamle Vossebanen går langs området. Videre gikk den gamle postveien til Christiania gjennom området, men det er i dag få synlige spor i terrenget. Planområdet grenser ellers til Storelva, som er lakselv. 4. PLANPROSESSEN Forespørsel om oppstart av planarbeid for felt B-02 i KDP Indre Arna, ble første gang rettet til Bergen kommune i Den gangen kunne kommune ikke godkjenne igangsetting av planarbeid for nevnte område pga. uavklarte forhold knyttet til fremtidig jernbanetilknytning til eventuelt nytt terminalområde i Arnadalen. Med bakgrunn i dette, var det enighet om å Side 4 av 66

5 avvente arbeidet med reguleringsplanen til kommunen og Jernbaneverket hadde kommet lenger i sitt arbeid med lokalisering av evt. terminalområde i Arna. I 2009 gjennomførte Bergen kommune en mulighetsstudie for en eventuell ny godsterminal i Arna. I sluttrapporten, datert desember 2009, er det konstatert at et fremtidig jernbanespor til terminalområdet, må føres i tunnel og således ikke kommer i konflikt med område B-02 i Indre Arna. Forhold knyttet til nytt jernbanespor, var således ikke lenger til hinder for å starte reguleringsplan for B-02, jf. brev fra Bergen kommune til Gøril Otterlei, datert Oppstartsmøte med fagetaten ble avholdt Berørte grunneiere og offentlige høringsinstanser ble varslet om planarbeidet i brev av og i annonse i BT den Frist for å komme med merknader var satt til Det kom inn 11 uttalelser fra offentlige instanser og 1 private merknad. Jernbaneverket arbeider med en verneplan for Gamle Vossebanen. Det ble i den sammenheng avholdt befaring med Jernbaneverket for å avklare planarbeidet i forhold til jernbanelinjen. Den ble det avholdt undervegsmøte med fagetaten og Statens vegvesen på bakgrunn av utarbeidet planskisse datert I vegvesenet sin uttale til planoppstart, peker de på at fylkesveg 277, Indre Arna-vegen, mangler fortau på strekningen fra krysset Gotevollen/Eikehaugen til krysset med Stølsvegen på Arnatveit. Vegvesenet anmodet Bergen kommune om å pålegge utbyggerne å utvide planområdet til å omfatte hele den strekningen av Indre Arna-vegen, som ikke har tilbud til myke trafikanter. Bergen kommune påla etter dette utvidelse av planområdet i samsvar med anmodningen fra vegvesenet. Med bakgrunn i overnevnte ble melding om utvidet planområde sendt til uttale til naboer og grunneiere i brev av , med 3 ukers frist for eventuelle ekstra kommentarer. Det kom inn 3 nye uttalelser fra offentlige instanser og 4 nye private merknader. Etter dette ble det utarbeidet planforslag som ble sendt til kommunen for 1. gangs behandling. Kommunen besluttet å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn med høringsfrist til Det kom inn 2 private merknader og 10 uttaler fra offentlige instanser, deriblant innsigelse fra Jernbaneverket. Jernbaneverket fremmet innsigelse med krav om utarbeidelse av 3D-illustrasjoner som viser hvordan planlagt bygningsmasse vil ta seg ut fra Gamle Vossebanen, og de fremmet innsigelse i forhold til krav om bedre sikring av jernbanesporet mot uønsket kryssing. VA-etaten kunne ikke godta bekkelukking i det omfanget høringsutkastet viste. Fylkesmannen mente en burde vurdere en langt mer konsentrert utnyttelse. Etter offentlig ettersyn har det vært vurdert ulike utbyggingsløsninger med bakgrunn i innsigelsene og de andre merknadene. I 2013 ble et revidert planforslag med en blanding av lavblokker i 3 etasjer og kjedehus i 2 etasjer utarbeidet og sendt Jernbaneverket for vurdering. På bakgrunn av 3D-modell og illustrasjoner og dialog med Jernbaneverket om oppsetting av sikringsgjerde mot Gamle Vossebanen, varslet Jernbaneverket i brev av at de kunne frafalle innsigelsen. Illustrasjonene viste at tiltaket ikke forringer kulturminnet Gamle Vossebanen i utilbørlig grad. Det var også en forutsetning at det ble satt opp sikringsgjerde mot jernbanen iht. deres spesifikasjon. Tiltakshaver besluttet likevel å ikke sende inn dette planforslaget til 2. gangs behandling. Etter dette ble det utarbeidet et nytt planforslag basert på prosjekt av arkitekt Geir Brekke. Første versjon av det nye planforslaget la opp til blokkbebyggelse i 4-5 etasjer og kjedehus i 2-3 etasjer for ca. 130 enheter. Dette prosjektet Side 5 av 66

6 ble presentert for etat for byggesak og private planer i møte og i møte med Jernbaneverket Jernbaneverket har i brev av vist til at dersom forutsetningene fra Jernbaneverket fremmet i brev av , innarbeides i planforslaget, vil Jernbaneverket kunne trekke sin innsigelse ble reguleringsforslag datert basert på Geir Brekke sitt prosjekt, sendt inn til fagetaten. I det planforslaget var byggegrensen mot jernbanelinjen satt til 15 m fra senter spor, som tidligere avklart med fagetaten, men det la til grunn at garasjeanlegg i underetasjen/under terreng var plassert nærmere jernbanen. Etat for byggesak og private planer v/tove Rønneseth ba i notat datert om at dette forholdet ble avklart med Jernbaneverket før ny behandling og høring. På bakgrunn av fagetatens tilbakemelding, ble det avholdt møte med fagetaten v/guro Svenningsson Sandnæs Etter dette har det vært avklaring med Jernbaneverket, jf. brev fra JBV datert De viser til at fyllingen for Gamle Vossebanen trolig ikke er etter dagens standard, og at det må dokumenteres hvordan en vil opprettholde stabiliteten på jernbanen i anleggsperioden. I revidert planforslag, datert , var parkeringskjelleren flyttet ut forbi 15 meters byggegrensen. Det var imidlertid i reguleringsbestemmelsene åpnet for at parkeringskjelleren kan legges nærmere jernbanen dersom det kan dokumenteres at stabiliteten på jernbanen opprettholdes og Jernbaneverket kan godkjenne en slik løsning. Planforslaget ble også omarbeidet i forhold til andre merknader ved offentlig ettersyn (2012). Bl.a. var bekkene bedre ivaretatt, jf. merknad fra va-etaten og utnyttelsen er økt, jf. merknaden fra fylkesmannen. Etat for byggesak og private planer gav sin tilbakemelding på planforslag av i brev av Etaten hadde merknader til plangrep og dokumentasjon og oppfordret til å vurdere alternative plangrep. Etter denne tilbakemeldingen utarbeidet Geir Brekke et justert prosjekt, som ble presentert for Etat for utbygging i møte I revidert planlegges det blokkbebyggelse i 4-5 etasjer og kjedehus i 2-3 etasjer for 108 enheter. Denne planbeskrivelsen omfatter dette justerte prosjektet. Side 6 av 66

7 Figur 1. Høringsutkastet datert Side 7 av 66

8 Figur 2. Planforslag datert Side 8 av 66

9 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel 2010 som ble godkjent av Miljøverndepartementet , er planområdet avsatt til bebyggelse og anlegg blandet. Planområde Figur 3. Utsnitt av gjeldende arealdel til kommuneplan 2010 Kommunedelplan for Indre Arna I kommunedelplanen for Indre Arna er planområdet avsatt til bolig, definert som felt B-02, og til LNF-område mot Storelva. Det er vist ny hovedturveg fra vegen Langerekkja gjennom friområdet i skråningen ovenfor Storelva, og frem til vegen Lakslia. Turvegen krysser jernbanesporet. Langs Indre Arna-vegen og i Lakslia er det vist gang- sykkelveg. I bestemmelser og retningslinjer til kommunedelplanen, er det satt følgende krav til felt B-02: For område B-02 kan tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 93 ikke finne sted før den fremtidige jernbanetilknyttingen til terminalområdet i Arnadalen er avklart. * Området B-02 kan ikke utbygges før Lakslia er utbedret til tofelts kjøreveg med gang- og sykkelveg fra kryss med Indre Arna-vegen til og med ny hovedadkomst/kryss til utbyggingsområdet.** Eksisterende jernbaneundergang som er smal og har høydebegrensing må utbedres. Før utbyggingsforslag innenfor område B-02 kan godkjennes, må traseen til postvegen fra 1870 kartlegges og sikres. Krav til størrelse og kvalitet på leke- og uteoppholdsareal. Utnyttelsesgraden skal fastsettes gjennom reguleringsplan. Side 9 av 66

10 * I 2009 gjennomførte Bergen kommune en mulighetsstudie for en eventuell ny godsterminal i Arna. I sluttrapporten, datert desember 2009, er det konstatert at et framtidig jernbanespor til terminalområdet, må føres i tunnel og således ikke kommer i konflikt med område B-02. ** I reguleringsprosessen er det avklart med tidligere Samferdselsetaten/ Trafikketaten at Lakslia kan reguleres til enfelts veg med møteplasser. Det vises til avsnitt om Trafikkareal i kap. 8. Figur 4. Utsnitt av kommunedelplanen for Indre Arna. Reguleringen gjelder feltene B-02. Side 10 av 66

11 Reguleringsplaner i området Figur 5. Kart som viser tilgrensende reguleringsplaner til planområdet. Indre Arna-vegen Kilde: Gjeldende reguleringsplaner: 2. Ådnamarka boligområde A, planid Tredde i kraft Ådnamarka B, planid Tredde i kraft Arna, gnr. 287, bnr. 232, Eikhaugen, planid Tredde i kraft Arna, Gnr. 287, bnr. 457og gnr. 288, bnr. 3 m.fl. Arnatveit, planid Tredde i kraft Arna, Deler av gnr. 287 og 288, Arnatveit, planid Tredde i kraft Arna, gnr. 287, bnr. 25 m.fl. Struthaugen, planid Tredde i kraft Reguleringsplaner under arbeid: 1. Gnr. 287, bnr. 8 og 638, Lakslia, planid Arna, Gnr. 286, 287 og 301, Indre Arna, områderegulering, planid Arna, Gnr. 299, bnr. 25 m.fl. Arnadalen, planid I reguleringsplan for Arna, Gnr. 287, bnr. 457og gnr. 288, bnr. 3 m.fl. Arnatveit. (nr. 5) og i reguleringsplanen for Arna, Deler av gnr. 287 og 288, Arnatveit (nr. 6), er det regulert fortau og busslomme på østsiden av Indre Arna-vegen ved krysset Indre Arna-vegen / Stølsvegen, jf. Figur 6-8. Side 11 av 66

12 Gjeldende reguleringsplaner som grenser direkte til planområdet Figur 6. Reguleringsplan for Ådnamarka boligområde A viser fortau langs Indre Arna-vegen. Figur 7. Reguleringsplan for gnr. 287, bnr. 457 og gnr. 288, bnr. 3 viser fortau og busslomme langs Indre Arna-vegen. Side 12 av 66

13 Figur 8. Reguleringsplan for 287, 288 Arnatveit viser fortau og busslomme langs Indre Arna-vegen. Side 13 av 66

14 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) Beliggenhet Planområdet ligger ved Lakslia i Indre Arna bydel. Det er meter sør for jernbanestasjonen og Indre Arna sentrum. Toro-fabrikken og Mjeldheim kirkegård ligger vis a vis planområdet, på andre siden av Storelva. Vegen Lakslia og jernbanesporet for Gamle Vossebanen går gjennom planområdet. Indre Arna-vegen inngår i planområdet, fra krysset med Stølsvegen på Arnatveit i sør til krysset med Gotevollen i nord. Området hører til Ådnamarka (barne)skole, som ligger på en høyde ovenfor planområdet, vel 1 km å gå. For ungdomstrinnet hører planområdet til Garnes ungdomsskole, som ligger på Garnes, ca. 3,5 km nord for planområdet. Figur 9. Oversiktskart Side 14 av 66

15 Figur 10. Planområdets avgrensing ved offentlig ettersyn. Side 15 av 66

16 Figur 11. Planområdets avgrensing etter utvidelse i sør. Side 16 av 66

17 Avgrensning Planområdet omfatter gnr. 287, del av gnr. 8 og gnr. 638 m.fl., inkludert vegen Lakslia. I tillegg omfatter planen Indre Arna-vegen på strekningen fra krysset med Stølsvegen på Arnatveit i sør til krysset med Gotevollen i nord, ca meter. I nord grenser planområdet til ubebygd område og i øst grenser planområdet til bebyggelse øst for/ ovenfor Indre Arna-vegen. I vest grenser planområdet til Storelva og i sør inngår Strutelvi, en mindre sideelv til Storelva. Dette reguleringsforslaget viser en mindre utvidelse av planområdet i sør i forhold til tidligere høringsforslag, jf. Figur 10 og 11. Plangrensen er nå flyttet sør for Strutelvi for å sikre areal for framtidig turveg med kryssing under jernbanebroen og tilknytning til Langerekkja i sør. Dette er i samsvar med KDP Indre Arna. Det utvidede arealet er en del av gnr/bnr 287/638 der tiltakshaver Arna Attraktiv AS er grunneier. Utvidelsen har ikke vært varslet. Varsel om utvidelse må da gjøres samtidig med at planforslaget sendes på offentlig ettersyn. Indre Arna-vegen er tatt inn i planområdet etter at planen første gang ble varslet, men var med da første planforslag lå til offentlig ettersyn. Bergen kommune stilte krav om å ta med Indre Arna-vegen, etter anmodning fra Statens vegvesen om å regulerer fortau langs vegen. Tilstøtende arealers bruk/status Tilstøtende areal i øst og sør er regulert og bygd ut til boligbebyggelse på og -70-tallet. I vest, på andre siden av Storelva, ligger Toro-fabrikken og Mjeldheim kirkegård. Området nord for planområdet er ubebygd. Eksisterende bebyggelse Eksisterende bebyggelse nord for planområdet består av eldre eneboligbebyggelse langs Indre Arna-vegen. Topografi/landskapstrekk Området ligger på en terrasse over Storelva. Elven ligger dypt i dalbunnen med høye skråninger på begge sider opp mot flatere parti. Elveområdet danner et langt og trangt landskapsrom. På bnr. 638 er det en liten kolle ovenfor elven og en i sør mot jernbanen. Ellers er planområdet på bnr. 638 relativt flatt. På det flate partiet er det et landskapsrom. Videre er det et mindre landskapsrom i skråningen ned mot Strutelvi, helt sør i planområdet. På bnr. 8 er terrenget skrånende. Denne eiendommen er delt i to av Gamle Vossebanen. Det er området nedenfor jernbanen som inngår i planområdet. Her er terrenget noe slakere enn på oppsiden av banen. Øst for planområdet er det en bratt skrent opp til eneboligbebyggelsen i Eikehaugen. Området ligger lavt i terrenget og eksponerer seg lite, men vil være godt synlig for høyereliggende bebyggelse i øst. Området er også godt synlig fra Gamle Vossebanen, som går gjennom planområdet. Side 17 av 66

18 Figur 12. Området til høyre for jernbanelinjen er satt av til boligformål i reguleringsframlegget. Figur 13. Terrassen ovenfor Storelva er satt av til boligbebyggelse i reguleringsframlegget. Figur 14. Skråningen mot Storelva er satt av til naturområde i reguleringsframlegget. Side 18 av 66

19 Figur 15. Høydelagskart for planområdet Side 19 av 66

20 Figur 16. Kartet viser topografien og romlige estetiske forhold. Solforhold Området ligger i en vestvendt dalside, og har således svært gode solforhold i sommerhalvåret. Midtsommer er soloppgang kl. 07:06 og solnedgang kl. 22:54. Vinterstid er det lite sol pga. skygge fra Ulriken. Midtvinters er soloppgang kl. 10:27 og solnedgang kl. 12:25. Jevndøgn er soloppgang 07:43 og solnedgang kl. 18:32 og 20. mai er soloppgang kl. 07:18 og solnedgang kl. 21:56. (Kilde: Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Området har randsone mot Storelva som er lakseelv og hører til Arnavassdraget. Bonitetskart viser at det innenfor planområdet er registrert et lite areal som fulldyrka jord. Resten er registrert som skog med særs høg bonitet. Løsmassene i planområdet består av tynn morene. I arealressurskartet AR5, er skogen i planområdet vist som Lauvskog med svært høy bonitet. Skråningen mot Storelva har frodig vegetasjon med innslag av edelløvtrær. Det er bl.a. registrert hegg, hassel, or, lønn, ask og selje. Det er også forekomst av edelløvtrær i skråningen på bnr. 8. Det er utarbeidet et eget Notat vedr. edelløvskog, datert , jf. vedlegg. Planområdet er sjekket ut i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og i Artsdatabankens artskart. Det fremkommer fra Artsdatabanken at det er gjort registreringer av ulike typer fugl i planområdet, som alle er livskraftige. Vest for planområdet, på vestsiden av Storelva like nedenfor Toro-fabrikken er det gjort registreringer av nær truet fugl. Dette gjelder rødlisteartene fiskemåke, gulspurv og taksvale. Registreringene er fra 2011 og Det er utover dette ikke registrert verdifullt naturmangfold innenfor planområdet i kommunens temakart, Naturbasen eller Artskart. Ved utløpet til Strutelvi der den renner ut i Storelva, er det registrert et yngleområde for vintererle. Dette ligger rett utenfor planområdet og det vurderes at planforslaget ikke vil føre til potensiell fare for yngleområdet. Side 20 av 66

21 Figur 17. Bonitetskart for området. Kilde: Arealis NGU Nær truet: - fiskemåke, - gulspurv - taksvale Figur 18. Registrerte rødlistearter i området. Kilde: artsdatabanken.no Side 21 av 66

22 Grønne interesser Storelva og tilgrensende strandsone er registrert som regionalt friluftsområde og er en del av Arnavassdraget. Storelva er viktig sportsfiskeelv med laks og sjøaure. Det er ikke registrert at barn og unge bruker planområdet til lek, men på befaring ble det funnet rester av materiale som kunne ha vært en gammel hytte. Ådnamarka skole brukte området for 30 år siden som uteområde, men i dag har skolen ingen aktivitet her. Nå brukes området ved Liland, på andre siden av dalen. Indre Arna kyrkjelyd sin barnehage, som er den nærmeste barnehagen, bruker heller ikke planområdet til uteaktivitet. Også de drar til Liland. Nærmeste ballplass ligger ved Ådnemarka skole, ca. 1 km fra området langs veg (kun 200 m i luftlinje). Nytt idrettsanlegg ligger på Prestamyrane ca. 2 km nord for planområdet. Det er registrert en sti i skråningen mot Storelva. Figur 19. Bildet viser sti i skråningen mot Storelva. Kulturminneverdier Hordaland fylkeskommune har gjennomført kulturhistoriske registreringer av området. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner, jf. vedlagt rapport 21/2011fra Hordaland fylkeskommune. Det er registrert to viktige nyere tids kulturminner innenfor planområdet: 1) Trasé for den gamle postveg til Christiania og 2) Gamle Vossebanen. Postvegen er i dag ikke synlig i terrenget bortsett fra muligens i nordre del av gnr. 287, bnr. 638 mot Lakslia, men Byantikvaren har gjort registreringer som fastslår at traséen går tvers gjennom planområdet. Gamle Vossebanen deler planområdet i to og trafikkeres av veterantog. Det pågår for tiden arbeid med formelt vern av Gamle Vossebanen gjennom plan- og bygningsloven og kulturminneloven. Arbeidet er ikke sluttført, men Jernbaneverket vil inntil formell plan foreligger agere som om et slikt vern foreligger. Det er utarbeidet kulturminnedokumentasjon for nyere tids kulturminner, datert , revidert , jf. vedlegg. Side 22 av 66

23 Figur 20. Nyere tids kulturminner i planområdet. Figur 21. Lokomotiv som fremdeles kjører på gamle Vossebanen ( Side 23 av 66

24 Figur 22. Stålbjelkebro på Gamle Vossebanen. Figur 23. Bildet viser trasé for Postvegen til Christiania. Side 24 av 66

25 Vei og trafikkforhold I forbindelse med utarbeidelse av det første planforslaget, gjennomførte Sivilingeniør Helge Hopen As på oppdrag for ABO en enkel korttidstelling for å anslå trafikkmengdene i dagens situasjon og beregne trafikkprognose for Lakslia. Helge Hopen utarbeidet et nytt Notat basert på det revidert prosjektet datert der han la 126 boenheter til grunn for revidert trafikkanalyse. Prosjektet som nå reguleres legger til grunn 108 boenheter. Den kommunale vegen Lakslia går gjennom planområdet. Fartsgrensen er 50 km/t. Vegen har dårlig standard med ett kjørefelt og møteplasser. Vegen krysser jernbanesporet til Gamle Vossebanen i en smal undergang. Vegen har vært en lokal gjennomkjøringsmulighet mellom sentrumsområdet i Indre Arna og boligbebyggelsen øst for jernbanesporet langs Indre Arnavegen. Det er anslått en ÅDT på kjt/døgn. I KDP for Indre Arna er det satt som vilkår for utbyggingen av planområdet at Lakslia blir rustet opp, inkl. utbedring av jernbaneundergangen, fra krysset med Indre Arna-vegen og fram til avkjørsel til utbyggingsområdet. I forarbeidet til kommunedelplanen ble det vurdert å reservere Lakslia til gang- og sykkeltrafikk. Dette ble ikke vedtatt. Etat for byggesak og private planer har nå tatt opp igjen spørsmålet om stenging av Lakslia for trafikk nord for planområdet, jf. deres tilbakemelding av på planforslaget datert Etaten har i den sammenheng sendt spørsmålet på høring til Bymiljøetaten (tidligere Trafikketaten), Statens vegvesen og tidligere Plan og geodata. Alle etatene er positiv til stenging og dette er nå lagt til grunn for justert planforslag. I områdeplanen for Indre Arna, som er under utarbeidelse, er intensjonen å også regulere Lakslia til gang- og sykkelveg fra broen ved kirken og til planlagt boligområde i Lakslia. Indre Arna-vegen har 4900 ÅDT. Fartsgrensen er 50 km/t. Det mangler fortau på strekningen fra krysset med Stølsvegen på Arnatveit i sør til krysset med Gotevollen i nord, ca. 1 km. Barn som bor i Langerekkja og Struthaugen krysser Indre Arna-vegen ca. ved krysset Indre Arna-vegen / Stølsvegen og følger Eikhaugen til skolen. Figur 24. Stålbjelkebro over Lakslia. Dagens undergang har høydebegrensning på 2,3 meter. Side 25 av 66

26 Hovedrute/bydelsrute for gang- og sykkelveg Arna bydel På strekningen Espeland Garnes i Indre Arna er det gang/sykkelveg langs deler av strekningen. I Indre Arna er sykkeltilbudet i all vesentlig grad kun fortau. Det mangler fortsatt en del viktige traseer og kryssingspunkt for å danne et sammenhengende sykkelvegnett for Arna. (kilde: sykkelstrategi for Bergen ). Dette gjelder bl.a. for strekningen langs Indre Arna-vegen, fra krysset med Stølsvegen på Arnatveit i sør til krysset med Gotevollen i nord, som inngår i dette reguleringsforslaget. I sykkelstrategi for Bergen er det vist bydelsrute i Lakslia og hovedrute for sykkelveg i Arna bydel. Figur 25. Utsnitt fra forslag til sykkelvegnett for Arna bydel i Sykkelstrategi for Bergen Støy Statens vegvesen sitt Støysonekart for Indre Arna viser at planområdet ligger i gul sone. Dette betyr at det må vurderes tiltak mot vegtrafikkstøy. Toro-fabrikken ligger vis a vis planområdet, på andre siden av Storelva. Det ansees ikke å være vesentlig støyulempe fra fabrikken. Side 26 av 66

27 Figur 26. Støysonekart Indre Arna. ( Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning Bussrute mellom Nesttun og Arna terminal kjører via Stølsvegen i Indre Arna. Nærmeste busstopp i forhold til Lakslia er på Arnatveit, i krysset Indre Arna vegen Stølsvegen. Gangavstanden hit er ca. 650 meter sør for utbyggingsområdet B-02. Avstanden til Arna bussterminal og togstasjon er ca. 900 meter i nordlig retning. I hverdagen går det 2 bussavganger i timen t/r Nesttun. Fra Arna terminal går det også buss til Bergen sentrum, Åsane, Osterøy, Sogndal og Nordheimsund. Arna stasjon er siste stopp på Bergensbanen før Bergen by. Det går 2-3 avganger i timen mellom Arna og Bergen i tidsrommet 06:17 til 00:20, hvorav 4 daglige tog t/r Oslo - Bergen. Det pågår arbeid med bygging av dobbeltspor mellom Bergen jernbanestasjon og Arna. Dette skal stå ferdig i Vann og avløp Det går spillvannsledning over bnr. 8 og i Lakslia til Langerekkja. Videre går det felles avløpsledning fra bebyggelsen på oppsiden av Indre Arna-vegen, gjennom området til påkoblingspunkt for tunnel (felles) ved Storelva. Avløpet føres til Garnes kommunale avløpsrenseanlegg. Vannet i området leveres fra Espeland vannbehandlingsanlegg. Det er ikke slukkevannsuttak i området. Energi Området ligger ikke innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Side 27 av 66

28 Privat og offentlig servicetilbud Området ligger ca m sør for sentrum i Indre Arna. Her finnes helsetilbud, kjøpesenter (Øyrane Torg) og andre offentlige tjenestetilbud. Avstanden til jernbanestasjonen i Indre Arna er ca. 800 m. Det finnes to returpunkt for glass og metall i Indre Arna: ved Hølbekken/Oppetveiten på Arnatveit og ved Stølsveien /Utløbakken ved idrettsanlegget i Indre Arna. Arnatveit ligger nærmest, ca meter fra planområdet, jf. fig. 27. Mottak for farlig avfall er på bensinstasjonen ved Øyrane Torg. Nærmeste gjenvinningsstasjon ligger i Salhusvegen i Åsane. Planområde Figur 27. Kart som viser nærmeste returpunkt til planområdet. Planområdet hører til Ådnamarka skole. Denne var tidligere 1-4 skole, men ble i 2011 omgjort til fullverdig barneskole. Elevtallet i skoleåret 2010/2011 er 281. Elevkapasiteten er 400. Forventet elevtallsutvikling i årene framover er først en liten nedgang, deretter en liten økning på lang sikt. (Skolebruksplanen , Bergen kommune) Barnetallsprognosene 1-5 år i Arna byområde viser en økning fra Lakslia ligger innunder barnehageområde 3 Lone og Ådnamarka og prognosene i det område viser en økning fra (kilde: Byrådsavdeling for barnehage og skole) Dekningsgrad i Arna byområde i 2015 er 76,5 % og i område 3 95 %. Det forventes en dekningsgrad i 2019 i Arna byområde på 86 % og i barnehageområde 3 på 110 %. Frem mot 2024 går dekningsgraden ned og i 2029 er det forventet en dekningsgrad i Arna byområde på 64,2 % og i område 3 74 %. (kilde: Byrådsavdeling for barnehage og skole) Side 28 av 66

29 Risiko og sårbarhet ABO Plan & Arkitektur AS har utarbeidet egen risiko- og sårbarhetsanalyse, datert som er vedlagt planen. I NVE sin uttale til varsel om oppstart av planarbeid, viser de til det nye aktsomhetskartet for snøskred ( som viser at planområdet er et mulig utløpsområde for snøskred, og ber om at en skredfaglig rapport må avklare om det er reell fare for snøskred. Det er ikke potensielt fareområde for steinsprang. Kommunen anser ikke at det er fare for snøskred i Bergen, jf. e.post datert fra geolog Gunn Østvik Petersen ved etat for byggesak og private planer. Multiconsult har utført skredfarevurdering og vurdert byggeavstand til skråningen mot Storelva, jf. vedlagte Notat datert Multiconsult konkluderer med at planområdet oppfyller kravene til sikkerhet mot skred i Plan- og bygningsloven. Planområdet er ikke utsatt for skred fra terreng i overkant. Multiconsult har anbefalt byggegrense mot Storelva i forhold til stabilitet for skråningen, jf. Fig. 28. I nord er anbefalt byggegrense ca. kote 26 og i sør er det ca. kote Figur 28. Anbefalt byggegrense mot Storelva fra Multiconsult. Blå linje angir c.a kote 26 og rødlinje angir ca. kote (Kilde: Multiconsult AS). Privatrettslige bindinger Det påhviler ikke kjente bruksretter/klausuler på eiendommene. Side 29 av 66

30 7. UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Ikke aktuelt. 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Innledning Planområdet foreslås regulert til blokkbebyggelse i 4-5 etasjer med felles garasjeanlegg i underetasjen og konsentrert småhusbebyggelse med kjedehus i 2 etasjer og underetasje. Planforslaget er vesentlig omarbeidet i forhold til tidligere planforslag som lå til offentlig ettersyn i 2012, som omfattet kun rekkehusbebyggelse i 2-3 etasjer. Det nye planforslaget har en mer effektiv utnyttelse av arealene. Dersom en regner samlet utnyttelse for byggeområdene, inkl. uteoppholdsareal og grøntområder mellom BKS1-4 tilnærmet samme avgrensingen som er satt av til byggeområde i kommuneplanen/kommunedelplanen, blir utnyttelsen ca. 61 % BRA. I KPA 2010 er maksimal utnyttingsgrad for bebyggelse og anlegg satt til 60 % BRA. Langs store kollektivårer åpnes det for differensiert utnyttingsgrad mellom 60 % til 200 %. I bestemmelsene til kommunedelplanen for Indre Arna, heter det for felt B-02 at utnyttelsesgraden skal fastsettes gjennom reguleringsplan. Foreslått utnyttelse er således i innenfor rammene i overordnede planer. Planområdet ligger sentralt i Indre Arna ca. 800 meter fra jernbanestasjonen og 1000 meter fra Øyrane Torg. Det pågår bygging av dobbelspor mellom Arna og Bergen sentrum, noe som vil øke kapasiteten og frekvensen på banen. Byggeområdet ligger på et platå mellom Storelva og bebyggelsen på oppsiden av Indre Arna-vegen. Storelva er en del av nedslags-feltet til Arnavassdraget og er lakselv. Det er en markert skrent ned mot elven og god høydeforskjell til bebyggelsen på oppsiden av vegen. Bak bebyggelsen i øst stiger terrenget opp mot Repparåsen på ca. 600 moh. Området berøres av to nyere tids kulturminner: trasén for Postvegen til Christiania og Gamle Vossebanen, som begge er innarbeidet i planen. Ut i fra de topografiske forhold, vil planområdet i svært liten grad berøre nabobebyggelse, og området vil tåle en høy utnyttelse. Samlet taler dette for at det bør legges opp til blokkbebyggelse og konsentrert bebyggelse kan vurderes en høyere utnyttingsgrad i planområdet. Områdeplanen for Indre Arna som er under utarbeidelse, grenser til planområdet i nord og har som intensjonen å regulere Lakslia til gang- og sykkelveg fra broen ved kirken og til planlagt boligområde i Lakslia. Arkitekt Geir Brekke har laget et konsept med høy blokkbebyggelse innerst mot fjellet i øst og lav kjedehusbebyggelse fram mot skrenten i vest. Blokkbebyggelsen i øst er tilpasset jernbanens linjeføring, mens kjedehusbebyggelsene i vest er tilpasset skrenten mot elven. Dette gir mulighet for romslige fellesarealer mellom byggene. Kollen og bekkedragene ovenfor Storelva er bevart som grøntområder og bryter opp kjedehusområdet i mindre delområder. Både postveien, lekeplasser og sosiale møtesoner vil være del av et stort felles uteoppholdsareal. Skrenten mot Storelva bevares til grønnstruktur. Bebyggelsen er delt opp i mindre grunnflater, hvor bygningskroppene har ulik retning i forhold til hverandre og er plassert på ulik høyde tilpasset lokal topografi. Kjedehusene er bundet sammen med en bod på nivå med underetasjen som er bygget inn i terrenget. Taket på boden kan være en del av det private uteområdet. Her kan det også anlegges trapp mellom Side 30 av 66

31 øvre og nedre del av tomtene. En kort bygning kan tilpasses terrenget på individuell basis og gir en åpen bygningsstruktur med mange åpninger og siktlinjer. Det kan oppnås arkitektonisk variasjon mellom de ulike byggene ved å variere farger, utforming og materialbruk. Valg av hovedkonsept sikrer at alle leilighetene får romslige terrasser med gode sol og utsiktsforhold. Parkering for leilighetsbyggene skal skje i parkeringsanlegg i underetasje/ under terreng. For kjedehusene BKS legges det opp til en carport/biloppstillingsplass ved hver boenhet. Figur 29. Konseptskisse for Lakslia. Arkitekt Geir Brekke. Antall bygg og plasseringen av bygningen er noe justert i siste versjon av planforslaget. Reguleringsformål Se tabell neste side. Side 31 av 66

32 Formål Felt Areal (m 2 ) Maks * BRA (m 2 ) % BRA (avrundet) BEBYGGELSE OG ANLEGG Bolig konsentrert småhusbebyggelse BKS % Bolig konsentrert småhusbebyggelse BKS % Bolig konsentrert småhusbebyggelse BKS % Bolig konsentrert småhusbebyggelse BKS % Bolig - blokkbebyggelse BBB % Bolig - blokkbebyggelse BBB % Energianlegg o_be 86 Renovasjonsanlegg f_bre1 33 Renovasjonsanlegg f_bre2 67 Uteoppholdsareal f_but Uteoppholdsareal f_but SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR: Veg f_sv1,f_sv2, SV3,f_SV4 Kjøreveg (Indre Arna-vegen) o_skv Kjøreveg (Lakslia) o_skv Kjøreveg (Langerekka) o_skv3 488 Fortau o_sf Gang- og sykkelveg o_sgs Annen veggrunn - grøntareal o_svg Annen veggrunn - grøntareal f_svg 167 Trasé for jernbane (Gamle Vossebanen)* o_stj o_stj2 Parkering SPA 242 Kombinert formål for samferdselsanlegg kjøreveg/fortau o_skf GRØNNSTRUKTUR Naturområde GN BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDE STRANDSONE Naturområde i sjø og vassdrag VNV 54 HENSYNSSONER Sikringssone - frisikt - Hensynssone - Bevaring kulturmiljø H Gamle Vossebanen Hensynssone - Bevaring kulturmiljø - trasé H Postvegen til Christiania Bestemmelsesområde #1 - HELE PLANOMRÅDET *Parkering er medregnet i m 2 BRA. Tabell 1. Side 32 av 66

33 Byggeformål Boligbebyggelse Det er planlagt blokkbebyggelse i 4-5 etasjer (BBB1-BBB2) med felles garasjeanlegg i underetasjen og frittliggende småhusbebyggelse med kjedehus i 2 etasjer pluss underetasje (BKS). Planområdet omfatter to eiendommer som er delt av vegen Lakslia; gnr/bnr 287/8 (fam. Otterlei) hvor det som bakgrunn for reguleringen er tatt utgangspunkt i 26 enheter i 3 blokker og gnr/bnr 287/638 (Arna Attraktiv AS - tidligere Jæger Eiendom AS) hvor det er tatt utgangspunkt i 58 enheter i 6 blokker og 24 enheter i kjedehus med mulighet for 6 kjellerleiligheter. Eiendommene kan bygges ut hver for seg, men det foreligger rekkefølgebestemmelse om opprusting av Lakslia med møteplasser og fortau fra krysset med Indre Arna-vegen til avkjørsel til byggeområdene, før det kan gis midlertidig brukstillatelse for nye boliger. Dette innbefatter også ny jernbaneundergang ved siden av dagens undergang som skal bevares og benyttes for gående og syklende. Kravene i TEK10 skal legges til grunn for utforming og tilgjengelighet for boligene. Etasjetall og høyder framgår av nedenstående tabell og maks byggehøyde er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Parkering er medregnet i beregning av utnyttelsesgrad. Tillatt prosent bruksareal innenfor de enkelte delfelt, % BRA, er listet opp i tabellen under og påført plankartet. Prosent bruksareal er bruksareal for bebyggelse på en tomt (BRA) i prosent av tomtearealet. %-BRA = Bruksareal for bebyggelse på en tomt(bra) x 100 Tomtearealet Byggeområde Boligtype Antall enheter %-BRA (avrundet) Antall boligetasjer Side 33 av 66 %-BRA (avrundet) Max. tillatt byggehøyde i meter BKS1 kjedehus % u.etasje 6,2 BKS2 kjedehus % 1) u.etasje 6,2 BKS3 kjedehus % 1) u.etasje 6,2 BKS4 kjedehus % 1) u.etasje 6,2 BBB1 Blokk 26 2) 95 % 15,6 18,6 4-5 BBB2 Blokk 58 2) 150 % 15,6 18, ,6 1) Det kan i tillegg bygges underetasje. 2) Parkeringsanlegg for BBB1og BBB2 skal legges i underetasjen til bebyggelsen/under terreng. 3) Maks byggehøyde i BKS1-4, BBB1 og BBB2 er differensiert på plankartet. Innenfor hver sone skal bebyggelsen også trappes i høyde for best mulig terrengtilpasning. Tabell 2. Maks tillatt byggehøyde (moh.) varierer innenfor delområdene 1) Max tillatt byggehøyde kote (moh.) 36, , ) 3) 3) 3) 3) 3)

34 Dersom en vurderer foreslått m 2 BRA i forhold til samlet byggeområdet på tomtene, blir % BRA slik for eiendommene 287/8 og 287/638 til sammen: ( m 2 BRA / byggeområde av eiendommene) x 100 = 61,5 % BRA, jf. Tabell 3 under. Delområde Areal m 2 BRA Samlet % BRA BBB BBB BKS BKS BKS BKS BUT BUT BRE1 33 BRE2 67 f_svg 167 f_sv Del av GN1* ,5 * Del av GN - 3 mellomrom mellom BKS1-BKS4. Tabell 3. Utnyttelsesgrad beregnet i forhold til samlet byggeområde for del av gnr/bnr 287/8 og 287/638. Illustrasjonene viser maksimal utnyttelse i forhold til angitt % BRA. Som vedlagte snitt og illustrasjoner viser, innebærer dette at byggehøyden må variere innenfor de enkelte delområder for å ikke overstige tillatt utnyttelse. Figur 30. Oppriss av bebyggelse i BBB1 og BBB2 viser variasjon i byggehøyde. Bebyggelsen må føres opp innenfor angitte byggegrenser på plankartet. Byggegrense fra Gamle Vossebanen er satt til 15 m fra midten av sporet. Interne veger, parkeringsplasser, opparbeidde uteområder og nettstasjon tillates etablert innenfor denne byggegrensen, slik det fremgår av plankartet. Byggegrensen og tillatelse til å plassere veg og parkering nærmere jernbanen, ble avklart med Jernbaneverket i forbindelse med planforslag i Side 34 av 66

35 Reguleringsforslaget som nå fremmes viser løsning som ikke kommer nærmere jernbanen enn 15 m verken over eller under bakken, men i reguleringsbestemmelsene er det åpnet for at parkeringskjeller under bebyggelse/terreng kan plasseres nærmere jernbanelinjen dersom det kan dokumenteres stabil skråning for jernbanen og godkjenning fra Jernbaneverket. Byggegrensen mot Storelva er 20 meter i.h.t. kommuneplanbestemmelsene. På plankartet er formålsgrensen mellom naturområdet GN og byggeområdet for konsentrert småhusbebyggelse BKS1-4 sammenfallende med 20 meters grensen. Innenfor BKS er byggegrensen trukket ytterligere vekk fra naturområdet og Storelva. Byggegrensen er vurdert ut i fra skredvurdering fra Multiconsult, jf. rapport datert , og plassert slik at bebyggelsen får tilstrekkelig privat uteoppholdsareal. Figur 31. Illustrasjonen viser ny bebyggelse sett mot øst. Figur 32. Illustrasjonen viser ny bebyggelse sett mot sørøst. Side 35 av 66

36 Figur 33. Enebolig i BFS og kjedehus i BKS - sett mot sør. Figur 34. Felles uteoppholdsareal f_but1 mellom bebyggelsen i BBB2 og BKS - sett mot sør. Figur 35. Illustrasjonen viser intern veg til kjedehusene - sett mot sør. Side 36 av 66

37 Figur 36. Kjedehusene i BKS og bakenforliggende blokkbebyggelse i BBB1 - sett mot øst. Figur 37. Kjedehusene sett mot nordøst. Figur 38. Illustrasjonen viser ny bebyggelse sett mot nordøst. Side 37 av 66

38 Figur 39. Illustrasjonen viser felles uteoppholdsareal f_but1 og blokkbebygge i BBB2 mot nordøst. Figur 40. Kjedehusene har inngang fra fellesarealene. Figur 41. Kjedehusene har én parkeringsplass ved boligen. Side 38 av 66

39 Figur 42. Ny bebyggelse sett mot nord. Lek/uteoppholdsareal I KPA2010 er det bestemmelser om krav til størrelse og kvalitet på uteoppholdsareal. For blokkbebyggelse er det krav om 30 m 2 fellesareal og 7 m 2 privat uteareal (hage, terrasse, altan) pr. boenhet og for kjedehus er kravet 50 m 2 fellesareal og 75 m 2 privat uteareal pr. boenhet. Ved etablering av sekundærleilighet/ekstra boenhet, økes kravet til privat uteoppholdsareal med tilsvarende den nye leilighetens bruksareal. Kravene til leke- og uteoppholdsareal går foran tillatt utnyttelsesgrad og boligtype. Med utgangspunkt i illustrasjonsplan datert gir dette følgende arealbehov for felles leke- og uteoppholdsareal: Gnr 287, bnr. 8 (BBB1): 26 BBB-enheter x 30 m 2 = 780 m 2 Gnr 287, bnr 638 (BBB2, BKS1-4): 58 BBB-enheter x 30 m 2 = m 2 24 BKS-enheter x 50 m 2 = m BKS-enheter x 50 m 2 = 300 m 2 = m 2 I følge kommuneplanens bestemmelser skal felles leke- og uteoppholdsareal ha følgende kvaliteter: hensiktsmessig utformet og ligge godt tilgjengelig fra boligen, maks 50 m fra byggets hovedadkomst trafikksikker plassering gode solforhold og klimatisk skjermet. Minst halvparten av arealet skal ha sol kl. 15 vårjevndøgn. ikke brattere enn 1:3 skjermet mot forurensning og strålefare støynivå må ikke overstige 55 dba. Side 39 av 66

40 Utenfor senterområder er det i tillegg retningslinjer for tilrettelegging av felles uteoppholdsareal til aktivitet for barn og unge, jfr. utdrag fra retningslinjene under: «Småbarnslekeplass Ved etablering av 8-39 nye boenheter skal det avsettes arealer på minst 100 m2 for småbarnslekeplass. Deretter skal det avsettes en ny småbarnslekeplass for hver 20. boenhet. Lekeplassen skal ha universell utforming og skal utstyres og tilrettelegges for allsidige aktiviteter for aldersgruppen 1-7 år. Alle boenheter skal ha tilgang til småbarnslekeplass maksimum 50 m fra byggets hovedadkomst. Lekeplass for større barn Ved etablering av minst 50 nye boenheter skal det avsettes minst 600 m2 til lekeplass i tillegg til småbarnslekeplasser. Lekeplassen skal ikke ligge lenger enn 150 m fra bolig, ha variert terreng og utstyres med lekeapparater. Minst 70 % av arealet skal ha universell utforming. Ballbane/lekefelt Ved etablering av minst 100 nye boenheter skal det avsettes et areal på minst 900 m2 (+ buffersone mot bebyggelse) til lekefelt/ballbane i tillegg til de øvrige lekeplassene. Arealet skal ikke ligge lenger enn 400 m fra boligene og skal tilrettelegges for allsidige aktiviteter. Der forholdene tillater det skal det etableres ballbane. I tilknytning til ballbanen bør det også legges andre leke- og fellesarealer. Minst 50 % av arealet skal ha universell utforming.» Planforslaget for Lakslia oppfyller bestemmelsene og retningslinjene i kommuneplanen i forhold til størrelse, ulik aktivitet, universell utforming og avstand til boligene. Illustrasjonsplanen viser forslag til plassering av småbarnslekeplass, lekeplass for større barn og ballbane/lekefelt. Nøyaktig plassering og utforming av lekeområdene må gjøres i situasjonsplan og utomhusplan ved søknad om rammeløyve. For BBB1 er det planlagt at alt felles uteoppholdsareal med lekeplasser og sitteplasser plasseres innenfor byggeområdet. Illustrasjonsplanen viser hvordan dette kan løses, jf. fig. 42. Det kan oppnås 2111 m 2 leke- og uteoppholdsareal her. Dette er over dobbelt så mye som kravet på 780 m 2. Nord for bebyggelsen innenfor BBB1 vil det være et større ubebygd areal som også kan benyttes til lek. Fra den nordligste blokken som har planeringshøyde på kote +27 moh. faller terrenget ned mot Lakslia på kote + 21 moh. I tidligere versjoner av planen har det vært en forutsetning at Lakslia skulle opprettholdes som gjennomkjøringsveg fra Indre- Arnavegen til Indre Arna sentrum. For å oppnå tilfredsstillende støyforhold for boligene i BBB1 var det da nødvendig med støyskjerm langs Lakslia. I desember 2016 kom det føringer fra kommunen om at Lakslia nord for planområdet skal stenges for kjøretøy og forbeholdes myke trafikanter. Dette arbeides det også med i områdeplanen for Indre Arna. Dette innebærer at det ikke lenger er behov for støyskjerm langs Lakslia. På plankartet er det regulert to områder til uteopphold for BBB2 og BKS1-4 f_but1 og f_but2. I tillegg kan ubebygd areal innenfor BBB2 medregnes som felles uteområde for BBB2. Nyttbart uteareal i f_but1 og f_but2 utgjør til sammen m 2. Dette er rikelig uteoppholdsareal for BBB2 og BKS, som har krav om m 2. Området er relativt flatt og har en solrik beliggenhet mellom blokkbebyggelsen og kjedehusene. Området kan opparbeides for ulike aktiviteter, jf. retningslinjene i KPA Støyrapporten fra Sweco viser at det ikke er behov for støyskjermingstiltak for uteoppholdsarealet her. Område Side 40 av 66

41 f_but2 grenser direkte til grøntområdet langs Storelva og Strutelvi og mulig framtidig turvegforbindelser her. Figur 43. Illustrasjonen viser privat uteareal for BKS, samt felles uteoppholdsareal. Side 41 av 66

42 Leke- og uteoppholdsareal framgår av vedlagte illustrasjonsplanen datert , jf. også figur 43. Figur 44. Illustrasjonsplan datert Side 42 av 66

43 Det er utført sol-skyggestudie for leke- og uteoppholdsarealene. Figuren under viser at tilnærmet alt felles leke- og uteoppholdsareal for prosjektet har sol vårjevndøgn kl. 15. For BBB2 og BKS er det sol på 8378 m 2, mens kravet er 1620 m 2 og for BBB1 er det sol på 2171 m 2 av uteoppholdsarealet. Her er det krav om at 450 m 2. Planen oppfyller således kravet om å ha sol på minst halvparten av fellesarealet kl. 15 vårjevndøgn. Figur 45. Illustrasjonen viser sol/skyggeforhold vårjevndøgn kl. 15. Felles leke- og uteoppholdsareal er vist med skravur. I forbindelse med søknad om byggetiltak, skal det innsendes utomhusplan. Denne skal vise avkjørsel, boligers plassering, plassering og detaljering av leke- og oppholdsarealer herunder omlegging og utforming av bekkene i området, utforming av parkeringsplasser og møtelommer, hvordan høydeforskjeller overvinnes, terrengarrondering, murer, gjerder, sikringsgjerde mot Gamle Vossebanen, eventuelle ledelinjer, plassering av belysning, dekkematerialer, beplantning, avfallsløsning og annen relevant informasjon. Parkering/garasje(r) Iht. bestemmelsene i kommuneplanen 2010 ligger planområdet innenfor parkeringssone P4, dvs. 1,4 bilplasser pr. 100 m 2 BRA og 2 sykkelplasser pr. 100 m 2 BRA. Denne parkeringsdekningen er valgt for planområdet. Som bakgrunn for reguleringen er det tatt utgangspunkt i blokkbebyggelse med to leiligheter på hvert plan, med leilighetsstørrelse m 2 og kjedehus med størrelse 140 m 2. I BBB1 er det lagt til grunn to blokker i 4 etasjer og en blokk i 5 etasjer. M 2 BRA ekskl. parkering er beregnet til m 2. Side 43 av 66

44 I BBB2 er det lagt til grunn to blokker i fire etasjer, tre blokker i 5 etasjer og en blokk i 6 etasjer. M 2 BRA ekskl. parkering er beregnet til m 2. For BKS er m 2 BRA ekskl. parkering beregnet til m 2. Dette gir følgende parkeringsbehov: BBB1 (gnr. 287, bnr. 6): Bil: 26 enheter: m 2 x 1,4/100 m 2 = 28 p.plasser* Sykkel: 26 enheter: m 2 x 2/100 m 2 = 40 sykkelplasser *Av antall beregnede parkeringsplasser i fellesanlegg skal min 5 % (avrundet oppover til nærmeste hele plass) være utformet og reservert for bevegelseshemmede. Disse plassene skal ha kortest mulig gangavstand til hovedatkomst og en gunstig trasé. For delområde BBB1 er det lagt til grunn at all parkering legges i felles garasje i underetasjen/ under terreng til de to sørligste blokkene, jf. Fig. 45. Sykkelparkering kan legges i tilknytting til parkeringskjeller, bod eller på uteområdet med tak og låsemulighet i tilknytning til adkomst til området. BBB2 (gnr. 287, bnr. 638): Bil: 58 enheter: m 2 x 1,4/100 m 2 = 63 p.plasser* Sykkel: 58 enheter: m 2 x 2/100 m 2 = 90 sykkelplasser *Av antall beregnede parkeringsplasser i fellesanlegg skal min 5 % (avrundet oppover til nærmeste hele plass) være utformet og reservert for bevegelseshemmede. Disse plassene skal ha kortest mulig gangavstand til hovedatkomst og en gunstig trasé. For BBB2 er det lagt til grunn at parkering legges i felles garasjeanlegg under bebyggelse/ terreng. Illustrasjonsplanen viser mulighet for noen få HC-parkeringsplasser på bakkeplan på østsiden av blokkene. Sykkelparkering kan legges i tilknytting til parkeringskjeller, bod eller på uteområdet i tilknytning til overbygget inngangsparti eller egen sykkelplass med tak og låsemulighet. BKS1-4 (gnr. 287, bnr. 638): Bil: 24 enheter: m 2 x 1,4/100 m 2 = 47 p.plasser Sykkel: 24 enheter: m 2 x 2/100 m 2 = 67sykkelplasser Kjedehusene i BKS skal ha parkering på egen grunn ved hver bolig. Planforslaget har lagt til grunn at hver kjedehusenhet er 140 m 2 BRA. Det innebærer at det er behov for 2 parkeringsplasser ved hver bolig. Sykkelparkering for kjedehusene skal også skje på egen grunn. Side 44 av 66

45 Figur 46. Illustrasjon av parkeringskjeller for BBB1 og BBB2. Trafikkareal Innenfor planområde går fv. 277, Indre Arna-vegen og den kommunale vegen Lakslia. Indre Arna-vegen Indre Arna-vegen er tatt med i planen etter oppmoding fra Statens vegvesen og pålegg fra Bergen kommune om å regulere fortau langs vegen. Planforslaget viser tofelts veg, dimen- Side 45 av 66

46 sjoneringsklasse Sa2, med fortau på østsiden av kjørevegen. Se generelt tverrprofil under. Veg og fortau er offentlig. Utvidelsen vil i hovedsak skje på østsiden av eksisterende veg, men også noen parti langs vestsiden. På de siste 100 meterne mot krysset Gotevollen i nord, er eksisterende veg svært bred. Dimensjoneringsklasse Sa2 innebærer en innsnevring av dagens kjørebane. Fortauet flyttes delvis ut i dagens kjørebane (mot vest) og krysset strammes opp. I nordre ende av Indre Arna-vegen er det flere direkteavkjørsler til vegen. Disse blir i hovedsak beholdt og er kontrollert for sikt og utforming. Gnr/bnr/fnr 287/6/8 (Eikevegen 3) har imidlertid en svært dårlig adkomst (dårlig påkjøringsvinkel og bratt stigning) over gnr/bnr 287/836. Denne avkjørselen blir flyttet lenger nord sammen med avkjørsel til et uthus på gnr/bnr 287/208. Denne eiendommen har ingen bolighus, men to uthus/garasjer tett i Indre Arna-vegen med hver sin avkjørsel. Bygningen og avkjørselen lengst mot nord er vist revet og stengt i reguleringsforslaget. I sør er regulert busslomme i reguleringsplan for gnr. 287 bnr. 457 og gnr. 288 bnr. 3 (planid ) og reguleringsplan for gnr. 287 og 288 Arnatveit (planid ) tatt ut pga. at bussen ikke har rute langs Indre Arna-vegen på dette strekket. Her kjører bussen i Stølsvegen. I høringsforslaget i 2012 lå busslommen inne, men ble tatt ut etter merknad fra nabo i gnr. 287 bnr. 129 ved offentlig ettersyn. Figur 47. Generelt tverrprofil Indre Arna-vegen. Lakslia I kommunedelplanen for Indre Arna er det stilt følgende rekkefølgekrav til utbyggingen av felt B-02 om opprusting av Lakslia: Området B-02 kan ikke utbygges før Lakslia er utbedret til tofelts kjøreveg med gang- og sykkelveg fra kryss med Indre Arna-vegen til og med ny hovedadkomst/kryss til utbyggingsområdet. Eksisterende jernbaneundergang som er smal og har høydebegrensing må utbedres. Vegstandard for Lakslia var tema på undervegsmøtet til planforslaget som lå til offentlig ettersyn i 2012, datert Både etat for byggesak og private planer og vegvesenet mente en kunne vurdere enfeltsveg med møteplasser og fortau. Etter undervegsmøtet avklarte forslagsstiller standarden med tidligere Samferdselsavdelingen/Trafikketaten (nå Bymiljøetaten), som godkjente enfelts kjørebane med møteplasser og fortau, jf. brev av Samferdselsavdelingen ba videre om at bredden på vegen settes til 3,5 m og ikke 4 m som er standard i Statens vegvesen sin håndbok N100 (tidligere 017). Skulder kommer i Side 46 av 66

47 tillegg. Dette begrunnes med at en vil unngå at vegen blir så bred at det blir mulig å parkere langs vegen. I forbindelse med offentlig ettersyn av planforslaget av ba tidligere Etat for plan og geodata (nå Plan og bygningsetaten) og Samferdselsavdelingen om at det ble vurdert om Lakslia skal stenges like nord for planområdet, noe som vil favorisere mer miljøvennlige transportformer til Indre Arna som målpunkt/kollektivterminal. Tidligere Etat for byggesak og private planer (nå Plan og bygningsetaten) avklarte etter offentlig ettersyn med Trafikketaten at Lakslia skal opprettholdes for toveis kjøring, jf. e.post av fra saksbehandler Heidi Saua. Planframstiller la dette til grunn i det videre arbeidet. Høsten 2016 tok Etat for byggesak og private planer opp igjen sak om stenging av Lakslia. Etaten gjennomførte da en intern høring med Bymiljøetaten, tidligere Plan og geodata og Statens vegvesen. Alle høringspartene var da positiv til å stenge Lakslia for trafikk nord for utbyggingsområdet og omgjøre denne delen av vegen til gang- og sykkelveg. Fagetaten anbefalte dette i e.post datert fra Hilde Bjørnstad. Å regulere Lakslia nord til gang- og sykkelveg er også intensjonen i områdeplanen for Indre Arna som er under utarbeidelse av Plan og bygningsetaten. Stenging av Lakslia for gjennomkjøring, medfører at trafikken som nå kjørte Lakslia vil måtte kjøre Indre Arna-vegen. Etat for byggesak og private planer har med utgangspunkt i 108 enheter gjort beregninger på hva stenging av Lakslia vil medføre av økt ÅDT i Indre Arnavegen. Lakslia ÅDT Dagens trafikk 450 Nyskapt trafikk (3,5 * 108) 378 Sum 828 Usikkerhet og vekst (ÅDT/5) 165 Dim. Trafikk ÅDT 993 Dim. Trafikk time (ÅDT /8,33) 119 De skriver at stenging av Lakslia nord kan medføre ÅDT økning på Indre Arnavegen, fra 4900 til ÅDT. Verken Bymiljøetaten eller Statens vegvesen hadde innvendinger til dette. Planforslaget legger til grunn overnevnte anbefaling. På strekningen fra krysset med Indre Arnavegen til innkjøring til utbyggingsområdet, planlegges Lakslia som enfeltsveg med møteplasser og gang- og sykkelveg. Se generelt tverrprofil i figur 47. I tidligere planframlegg var det planlagt fortau på dette strekket. Dette er nå endret til gang- sykkelveg i samsvar med sykkelstrategi for Bergen der det er vist bydelsrute i Lakslia. Min bredde for g/svegen blir 3,25 m inkl. skulder og rekkverksareal. Asfaltkant for g/s-vegen er sammenfallende med asfaltkant for eksisterende Lakslia mot jernbanen. Hele utvidelsen for ny vegbane er gjort på østsiden av Lakslia. I hovedsak ligger vegen og g/s-vegen i samme plan, men i området rundt undergangene ligger vegen lavere enn g/s-vegen for å oppnå tilstrekkelig fri høyde i undergangen, jf. avsnitt om jernbaneundergang under. I forbindelse med tidligere planforslag som lå til grunn at Lakslia skulle være åpen for toveis trafikk, gjennomførte Sivilingeniør Helge Hopen As trafikktelling og prognose for forventet trafikk som følger av reguleringsforslaget for Lakslia med 130 boenheter, jf. rapport datert Konklusjonen er gjengitt under: Side 47 av 66

48 «Enfeltsvei vil fravike vegnormalene, men er vurdert å fungere tilfredsstillende for trafikkavvikling og trafikksikkerhet. Ulempen i forhold til fremkommelighet vurderes som liten. Løsningen med møteplasser som skissert innenfor planområdet er akseptabel i forhold til kapasitet/trafikkavvikling. Nord for planområdet anbefales mindre utbedringstiltak for å jevne ut vegstandarden, eventuelt bedre oppmerking av kjørebane og møteplasser.» I justert planforslag er antall boenheter redusert til 108 og Lakslia er forutsatt endret til gangog sykkelveg nord for utbygingsområdet. Dette vil være en stor trafikal forbedring for området i forhold til tidligere forslag. En kan med bakgrunn i dette konkludere med at foreslått vegstandard vil være tilfredsstillende for trafikkavvikling og trafikksikkerhet for planområdet. Notat fra Sivilingeniør Helge Hopen As, datert er vedlagt plandokumentene. I forbindelse med behandling av tidligere versjoner av planforslaget, oversendte fagetaten konklusjonene fra Helge Hopen om anbefalt vegstandard til Trafikketaten for godkjennelse. Trafikketaten meldt tilbake at de kan akseptere at vegen reguleres med enfelts-standard som vist til i trafikkanalysen, jf. e.post fra Heidi Saua datert Figur 48. Generelt tverrprofil Lakslia. Jernbaneundergang, Lakslia Jernbaneverket arbeider for tiden med formelt vern av Gamle Vossebanen gjennom plan- og bygningsloven og Kulturminneloven. Arbeidet er ikke sluttført, men Jernbaneverket vil inntil formell plan foreligger, agere som om et slikt vern foreligger. Med bakgrunn i vernearbeidet, kan Jernbaneverket ikke godkjenne endring/utbedring av eksisterende jernbaneundergang i Lakslia, slik det er stilt krav om i kommunedelplanen for Indre Arna. I planforslaget er det derfor foreslått å bygge ny jernbaneundergang nord for den gamle undergangen. Den gamle undergangen skal benyttes til myke trafikanter. Det har i denne sammenheng vært befaring og korrespondanse med Jernbaneverket. Jernbaneverket kan godkjenne en slik løsning. I Orkdal kommune i Sør-Trøndelag ble det bygget en tilsvarende løsning i 2010 under en jernbane som Side 48 av 66

49 også er verneverdig. Se prinsippskisse under. I Sundts veg på Nesttun er også samme prinsipp benyttet, men her blir jernbanelinjen ikke lenger benyttet til jernbane, men som gang- og sykkelveg. Den nye jernbaneundergangen vil ha en fri høyde på 4,0 m. Nødvendig fri høyde er avklart med Bymiljøetaten, jf. e.post datert fra Mariette Madsgaard. For å oppnå dette må høyden på Lakslia senkes rundt undergangen, og på dette strekket vil vegen og fortauet ligge med ulik høyde. Figur 49. Generelt tverrprofil, jernbaneundergang Orkdal kommune ny veg på Øyum. Eksempel på ny jernbaneundergang parallelt med gammel. Figur 50. Sundts veg på Nesttun. Eksempel på ny jernbaneundergang parallelt med gammel. Side 49 av 66

50 Interne veger i byggeområdet Den interne vegen i byggeområdet planlegges som enfelts veg med møteplasser/snuhammere. Vegen er brutt av grøntområdet. Det innebærer at den sørligste kjedehusbebyggelsen har adkomst fra den østre vegarmen av f_sv1 forbi blokkbebyggelsen, mens den nordligste kjedehusbebyggelsen har adkomst fra den vestre vegarmen. Bredden er 3 meter pluss 0,5 meter sideareal/grøft på hver side. Første del av vegen mot BBB2 er bredere fram til innkjøringen til den nordligste parkeringsgarasjen i BBB2. Planforslaget viser to parkeringsgarasjer i underetasje til BBB2. Veg og gang- sykkelveg er offentlig fram til internt kryss. Videre inn i feltet er vegen felles for BBB2 og BKS1-4. Vegen er dimensjonert for Lastebil som er tilstrekkelig for brannvesenet. Det er regulert en snuhammer for lastebil på hver vegarm. Nyere tids kulturminner Gamle Vossebanen og Postvegen til Christiania Byantikvaren har kartlagt traséen for Postvegen til Christiania. Fra nord følger postvegtraséen Lakslia og går tvers over søndre del av planområdet (gnr/bnr. 287/638) før den ender i jernbanelinjen for Gamle Vossebanen. På andre siden av jernbanen fortsetter postvegtraséen sørover langs Langerekkja. Pga. jernbanelinjen er det ikke mulig å få en sammenhengende gangveg langs den kartlagte postvegtraséen. Byantikvaren ønsker at traséen ikke skal bygges igjen med hus. Ettersom det ikke er synlige spor i terrenget, bortsett fra muligens ved innkjøringen til planområdet, og siden traséen blir brutt av jernbanelinjen, har en i planforslaget valgt å ikke vise en eksakt trasé for postvegen, men i stedet legge hensynssone - bevaring kulturmiljø på uteoppholdsareal, del av naturområde og del av internveg fra nord til sør på eiendom 287/638 og knytte bestemmelser til hensynssonen om at området skal utformes med historiefortellende element fra postvegen. På plankartet er det illustrert turveg under jernbanebroen over Strutelvi helt sør i planområdet. En slik løsning har vært drøftet med Jernbaneverket, som har stilt seg positiv til utredning av en slik kryssing av Gamle Vossebanen. Gamle Vossebanen er i planforslaget regulert til trasé for jernbane og hensynssone bevaring av kulturmiljø der alle tiltak skal avklares med Jernbaneverket og antikvarisk fagetat/byantikvaren. Støytiltak Sweco Norge AS (tidligere Kilde Akustikk) gjennomført i 2011 støyvurdering av planområdet som ble fremmet til 1. gangs behandling i I forbindelse med revidert planforslag i 2016, oppdaterte Sweco den tidligere rapporten iht. planforslag av (plankart)/ (bestemmelser) basert på arkitekt Geir Brekke sitt prosjekt, jf. Støyrapport, datert Rev.1. Planforslaget datert / la til grunn at Lakslia var gjennomkjøringsveg mellom Indre Arna-vegen og Indre Arna sentrum. Planområdet var da utsatt for veitrafikkstøy fra både Fv. 277 Indre Arna vegen og KV4700 Lakslia. Andre støykilder, så som Gamle Vossebanen og Toro-fabrikken, var i planområdet vurdert til å være innenfor grenseverdien i Teknisk forskrift (TEK10) og har derfor ikke særlig støymessig betydning. Sweco gjorde da slik vurdering av støyforholdene, jf. utdrag fra støyrapporten under: Side 50 av 66

51 Med bakgrunn i overnevnte støyvurdering fra Sweco, ble det tatt inn i plankart og bestemmelser at det for område BBB1, skal settes opp støyskjerm mot Lakslia på 1,2 til 2 meter og krav om tett rekkverk og absorberende materiale under overliggende balkong. Endrede forutsetninger justert planforslag Etter innsending av planforslag for Lakslia datert / til 1. gangs behandling i kommunen, meldte etat for byggesak og private planer tilbake at Lakslia bør stenges for gjennomkjøring nord for innkjøringen til utbyggingsområdet i Lakslia og at status på vegen endres til gang- og sykkelveg, jf. avsnitt om Trafikkareal - Lakslia. Dette er lagt til grunn i revidert planforslag som omtales i denne planbeskrivelsen. Konsekvenser av de endrede forutsetningene har vært avklart med støykonsulenten. Tilbakemeldingen fra Sweco v/kjetil Follesø, jf. vedlagte e.postkorrespondanse datert er at dersom Lakslia stenges for gjennomkjøring vil behovet for støyskjerming av bygninger/uteareal nord for jernbaneundergangen falle bort, altså for område BBB1. Det vil heller ikke lenger være nødvendig med tett rekkverk på privat uteplass og absorberende himling under overliggende balkong i dette området. Økning i ÅDT på Indre Arna-vegen som følge av at Lakslia stenges for gjennomgangstrafikk vurderes som så liten at det ikke vil medføre noen endring i konklusjonen ift. støy fra Indre Arna-vegen. Dette gjelder område BBB2, som beskrevet under. Utformingen av bebyggelsen og planløsningen for boenhetene, må sikre at en oppfyller kommuneplanens bestemmelse om at minst halvparten og minimum ett av soverommene i Side 51 av 66

52 hver boenhet får vindu mot stille side. Dette må løses i detaljprosjekteringen. Fig. 50 viser eksempel på planløsning som oppfyller kravet, jf. støyrapporten fra Sweco. Figur 51. Eksempel på planløsning som oppfyller støykravet om stille side for minst halvparten av soverommene og minimum ett for område BBB2 hvor støykilden er Indre Arna vegen øst for boligene. (Tegning: Geir Brekke) I reguleringsbestemmelsene er det foreslått slike bestemmelser for støy: Kvalitetskrav uteareal: Uteoppholdsareal skal ikke ha støynivå som overstiger grenseverdiene i tabell 3 i T- 1442/2016. Støy: Høyeste støynivå ved fasade skal ikke overstige nedre grenseverdi for rød støysone. Alle boenheter skal ha tilgang til en stille side der støynivået ikke overstiger grenseverdiene i tabell 3 i T-1442/2016. Minst halvparten og minimum ett soverom i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Boenheter som får soverom eller stue mot støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon og behov for solavskjerming eller kjøling skal avklares. For Indre Arna-vegen er det tatt inn i reguleringsbestemmelsene at det før utbedring av vegen, skal gjennomføres kartlegging av vegtrafikkstøy med forslag om nødvendig avbøtende tiltak for støyfølsom bebyggelse. Avfallshåndtering/miljøstasjon Det skal utarbeides renovasjonsteknisk avfallsplan (RTP) som skal fastsette type avfallsløsning, plassering og utforming. Avfallsplanen må være godkjent av BIR før igangsettingstillatelse gis. Avfallsløsning skal vises på utomhusplanen. I planforslaget er det regulert to areal til renovasjonsanlegg, område f_bre1ved område BBB1 og f_bre2 ved område ved BBB2. Det er snumulighet i kryss ved henteplass for avfall. Kryss er dimensjonert for lastebil L. Side 52 av 66

53 Nærmeste returpunkt for glass og metall er ved Hølbekken/Oppetveiten på Arnatveit, ca meter fra planområdet. Det planlegges ikke nytt returpunkt innenfor planområdet. Naturområde med turveg Skråningen mot Storelva er regulert til naturområde. I dette området skal den naturlige vegetasjonen bevares. Trær og vegetasjon skal ikke hogges, men vanlig skjøtsel tillates. Det tillates oppført en turveg i området. Angitt plassering av turveg på illustrasjonsplanen er illustrerende. Nøyaktig plassering av traséen skal gjøres i terrenget i forbindelse med utarbeiding av detaljert plan for gjennomføring og skal godkjennes av Grønn etat. Multiconsult har utført en skredfarevurdering og fastlagt nødvendig byggeavstand til skråningen og sikring av turvegen ned mot Storelva. Det vises til vedlagte Notat datert og til avsnitt om risiko- og sårbarhetsanalyse i kap. 9. Sikring av turvegen og skråningen skal gjøres iht. skredvurdering fra Multiconsult. Det er vist kryssing av Gamle Vossebanen under jernbanebroen over Strutelvi sør i planområdet. Alle tiltak på Gamle Vossebanen skal avklares med Jernbaneverket og antikvarisk fagetat / Byantikvaren, jf. avsnitt om nyere tids kulturminner over. Vann, avløp, overvann og bekkeløp Siv.ing. Arne Haugen VVA-prosjektering (nå Haugen VVA) utarbeidet VA-rammeplan til reguleringsforslaget som lå til offentlig ettersyn i I forbindelse med planforslaget / , oppdaterte Haugen VVA VA-rammeplanen iht. nytt prosjekt fra arkitekt Geir Brekke, jf. vedlegg. VA etaten godkjent oppdatert VA-rammeplan i brev av og påpekt forhold som må avklares i detaljprosjekteringen. VArammeplanen er ikke justert etter siste reduksjon i utbyggingen, beskrevet i denne planbeskrivelsen. Prinsippene for VA-løsninger, vil være de samme som lå til grunn for forrige versjon, men med noen færre bygg. Evt. endringer, kan gjøres i detaljprosjekteringen. I VA-rammeplanen er det lagt opp til å forsyne planområdet med vann fra offentlig ledning i krysset Indre Arna-vegen/Stølsvegen, sør i planområdet. Fremføring av vannledning til planområdet kan enten legges langs Indre Arna-vegen eller følge eksisterende kommunale spillvannsledning som ligger vest for Indre Arna-vegen. Legging av vannledning langs Indre Arna-vegen bør fortrinnsvis gjøres i sammenheng med utvidelse for fortau. Dersom byggingen av fortau ikke skjer samtidig som utbyggingen av boligfeltet, foreslås det å følge eksisterende kommunale spillvannsledning. Det er denne traséen som er vist i VArammeplanen. Eksisterende ledningsnett har tilfredsstillende kapasitet til slokkevann i forhold til planlagt bebyggelse. Avløpet fra planområdet føres inn på eksisterende offentlige avløp fellesledning som går under Storelva. Overvannet skal håndteres lokalt etter retningslinjer for lokal overvannshåndtering i Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune. Dette innebærer å fordrøye og infiltrere overvannet fra overflater som får endret avrenningskoeffisient, for i størst mulig grad å opprettholde den naturlige vannbalansen i området. Den økte og hurtigere avrenningen av overvann forsinkes ved å lede overvann til fordrøyningsmagasin og infiltrasjonsarealer. Forurensningsnivået på overvannet er klassifisert som lavt, jf. Va-rammeplanen. Plasseringen av eksisterende bekker er lagt til grunn for utformingen av planforslaget. Bekkene skal holdes åpen, evt. legges om med åpne bekkeløp, jf. VA-rammeplanen. Side 53 av 66

54 Ved en flomsituasjon vil vegene i området fungere som flomveger. Den nye bebyggelsen ligger ikke flomutsatt til fra oppstrøms nedslagsfelt, siden veg og jernbanespor leder overvannet gjennom planområdet, utenom den planlagte bebyggelsen. For mer detaljerte opplysninger om VA-løsninger internt i feltet vises det til VA-rammeplanen. Risiko og sårbarhet Det vises til vedlagte Risiko- og sårbarhetsanalyse fra ABO Plan & Arkitektur AS datert I grensen mellom jernbanelinjen for Gamle Vossebanen og byggeområdene, skal det settes opp 1,8 meter høyt sikringsgjerde for å hindre uønsket kryssing av jernbanen. Jernbaneverket og antikvarisk fagetat/byantikvaren skal godkjenne type sikringsgjerde. I forbindelse med reguleringsarbeidet har Multiconsult AS vært engasjert for å utført en skredfarevurdering og fastlegge nødvendig byggeavstand til skråningen ned mot Storelva. Analysen tar ikke hensyn til annen risiko som planområdet eventuelt måtte være utsatt for. I henhold til TEK 10 gjelder sikkerhetsklasse 2 for den planlagte bygningsmassen med hensyn på skred. Multiconsult vurderer at det undersøkte planområdet oppfyller kravene til sikkerhet mot skred i Plan- og bygningsloven. Planområdet er ikke utsatt for skred fra terreng i overkant. Bygningsmassen som er planlagt i området er vurdert til å kunne etableres fram mot ca. kote 26 for den nordligste bygningsmassen og fram mot ca. kote for den resterende bygningsmassen. Skråningen ned mot elva hvor turveg er planlagt vurderes som stabil slik den er i dag. Dersom det må sprenges for å gi plass til turvegen kan det være aktuelt å sikre berget. Mindre løsmassemektigheter kan stabiliseres ved hjelp av murer. Firma med bergteknisk kompetanse bør bistå i dette arbeidet. Sideelva helt sørvest i planområdet kan erodere mer langs elvekanten. Her anbefales plastring/oppføring av stor stein for å hindre videre erosjon. Eventuell sprengning av berg i planområdet ellers kan endre stabilitetsforholdene i berget og danne skjæringer som kan gi behov for sikring i form av bolter og steinsprangnett. Firma med bergteknisk kompetanse skal vurdere stabiliteten i de sprengte bergskjæringene. Multiconsult anbefaler at det blir gjort grunnundersøkelser/prøvegraving av byggegrunn, spesielt i myrterreng og prøvegraving i skråninger. Annet Bebyggelsen på østsiden av Lakslia, BBB1 (nord), og bebyggelsen på vestsiden av Lakslia, BBB2 og BKS (sør), kan bygges ut uavhengig av hverandre, men det er satt rekkefølgekrav som må være oppfylt før det kan gis midlertidig brukstillatelse for nye boliger i planområdet. Bl.a. gjelder dette utbedring av Lakslia med gang/sykkelveg og møteplasser og ny jernbaneundergang fra krysset med Indre Arna-vegen til innkjøringen til byggeområdet. Side 54 av 66

55 Basert på vurderinger i 3D-modellen er bebyggelsen lagt slik i forhold til terrenget at deler av utgravd/ utsprengt masse kan brukes til lokal arrondering. Eventuelle overskuddsmasser kan kjøres til godkjent deponi ved Arna Jordsortering. Side 55 av 66

56 9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Overordnede planer og vedtak Planformålet er i samsvar med kommuneplanen for Bergen og kommunedelplanen for Indre Arna. Området er avsatt til bebyggelse og anlegg blandet i KPA I bestemmelsene til kommuneplanen heter det bl.a. dette for bebyggelse og anlegg: «ny bebyggelse skal tilpasses strøkskarakteren med hensyn til høyde og grad av utnytting. Det skal tas spesielt hensyn til verneverdige bygg og bygningsmiljøer. For boligbebyggelse er maksimal utnyttingsgrad %- BRA = 60%. Eksisterende grønnstruktur skal hensynstas. Det åpnes for differensiert utnyttelsesgrad mellom 60 % til 200 % langs de store kollektivårene, der man i tillegg til kollektivdekning og sykkelstier, tar hensyn til områdets kvaliteter.» I følge bestemmelsene til kommunedelplanen for Indre Arna skal utnyttelsesgraden for planområdet i Lakslia fastsettes gjennom reguleringsplan. Utnyttelsesgrad skal tilpasses områdets karakter. I tilknytting til senterområdet skal det tilrettelegges for tett, bymessig bebyggelse. Dersom en beregner utnyttelse av området ut i fra tomtens totale byggeområde inkl. uteoppholdsareal m.m., blir samlet utnyttelsen vel 61% BRA. Dette tilnærmet i samsvar med fastsatt utnyttelse i KPA 2010 på 60%. mens KDP Indre Arna har bestemmelse om at utnyttelsen skal fastsettes i reguleringsplan. Det er over 10 år siden kommunedelplanen for Indre Arna tredde i kraft, men det har vært lite utbygging etter planen. I de siste årene har det vært etterlyst mer utbygging i de sentrale deler av Arna og det har kommet forslag om en mer urban utvikling av bydelsenteret. Bergen har stort behov for nye boliger i årene fremover. Etablering av dobbelspor for jernbanen mellom Bergen sentrum og Arna stasjon, vil gjøre Indre Arna attraktivt for en større bolig- og næringsutbygging. Dobbeltsporet skal stå ferdig i 2021 og vil ha togavganger hvert 15. minutt til Bergen sentrum. Kommunen har startet arbeid med områdeplan for Indre Arna. Formålet med områdeplanen er å legge til rette for bymessig utvikling av Indre Arna. Plan- og bygningsetaten har bl.a. intensjoner om å regulere Laklia til gang- og sykkelveg fra broen ved kirken og til planlagt boligområde i Lakslia. Hensikten er å fremme gange og sykkel som transportvalg mellom Arnatveit-området og sentrum. Bilen skal ikke ha snarveg til stasjonen. Videre vil g/s-veg legge bedre til rette for en sentrumsnær tursløyfe når kommunen fortetter med boliger. I dag er det bro sør for Toro, og på sikt ser kommunen også for seg en bro lengre nord ved gravplassen på vestsiden av Storelva. Det blir en blanding av gang- og sykkelveg, turveg og boliggater. Planområdet for Lakslia ligger bare meter fra senterområdet ved Øyrane torg og jernbanestasjonen i Indre Arna. Området grenser til områdeplanen for Indre Arna og viser gang- og sykkelveg i Lakslia i samsvar med intensjonen i områdeplanen og sykkelstrategi for Bergen , som viser bydelsrute i Lakslia. Området har således en svært god lokalisering i forhold til samordnet bolig, areal- og transportplanlegging. Området berøres av to nyere tids kulturminner: trasén for Postvegen til Christiania og Gamle Vossebanen, som begge har vært premissgivende for planforslaget. Ut i fra de topografiske forhold, vil planområdet i svært liten grad berøre nabobebyggelse, og området vil ut i fra topografiske forhold tåle en høy utnyttelse. Samlet taler dette for at det kan vurderes en høyere utnyttingsgrad i planområdet. Side 56 av 66

57 Standarden på Lakslia avviker i forhold til kommunedelplanen, jf. omtale under Trafikkareal i kap. 8 Beskrivelse av planforslaget. Avviket er godkjent av Trafikketaten og Etat for byggesak og private planer, jf. e.post av og fra saksbehandler Heidi Saua. I Sykkelstrategi for Bergen er det vist forslag om bydelsrute for sykkel i Lakslia og hovedrute i Indre Arnavegen. Planforslaget legger opp til 30 km/t i Lakslia med fartsreduserende tiltak og bygging av gang-sykkelveg. Disse tiltakene er i samsvar med strategiplanen. Langs Indre Arna-vegen viser planforslaget fortau på strekningen fra krysset Gotevollen/Eikehaugen i nord til krysset med Stølsvegen på Arnatveit i sør. Avgrensingen av byggeområdet mot Storelva er gjort etter en konkret vurdering av de terrengmessige forhold. Dette avviker noe i forhold til avgrensingen i arealdelen til kommuneplanen og kommunedelplanen for Indre Arna, jf. fig. 52. Kommuneplanen er en overordnet plan som viser utbyggingsområder for hele kommunen. Det er i detaljregulering en vurderer nøyaktig avgrensing av planområdet ut i fra konkrete vurderinger av terrengmesssige forhold. Figur 52. Avgrensingene av formålsgrensen i reguleringsplanforslaget er vist oppå kommunedelplanen for Indre Arna. Reguleringsforslaget viser 20 meter avstand fra byggeområdet til Storelva. Byggeområdet ligger på et platå over skråningen mot Storelva. Multiconsult har utført skredfarevurdering og vurdert byggeavstand til skråningen mot Storelva, jf. vedlagte Notat datert Multiconsult konkluderer med at planområdet oppfyller kravene til sikkerhet mot skred i Plan- og bygningsloven. Planområdet er ikke utsatt for skred fra terreng i overkant. Multiconsult har anbefalt byggegrense mot Storelva i forhold til stabilitet for Side 57 av 66

58 skråningen, jf. Fig. 28 på side 29. I nord er anbefalt byggegrense ca. kote 26 og i sør er det ca. kote Med bakgrunn i Multiconsult sin vurdering og kommuneplanens bestemmelser om 20 meter byggeavstand til vassdrag i byggeområder, er byggeområdet foreslått 20 meter fra Storelva. Dette er noe nærmere enn i overordnet plan, jf. fig. 52. På plankartet er formålsgrensen mellom naturområdet GN og byggeområdet for konsentrert småhusbebyggelse BKS1-4 sammenfallende med 20 meters grensen. Innenfor BKS er byggegrensen trukket ytterligere vekk fra naturområdet og Storelva. Byggegrensen er vurdert ut i fra skredvurdering fra Multiconsult og plassert slik at bebyggelsen får tilstrekkelig privat uteoppholdsareal. Arkitekten har bevist trukket konsentrert småhusbebyggelse fram på kanten mot Storelva og trukket blokkbebyggelsen lengst mot øst, for å oppnå et stort felles grønt-område mellom bebyggelsen. Eksisterende reguleringsplaner Planforslaget grenser til og overlapper reguleringsplanen for Ådnamarka boligområde i/ved krysset mellom Indre Arna-vegen og Gotevollen i nord (1966). Det foreslås ingen vesentlig endring, men en tilpasning av vegkurvaturen i krysset. Planforslaget grenser til/overlapper reguleringsplanen for Arna, gnr. 287, bnr. 232, Eikhaugen (2001), i forhold til fortau langs Indre Arna-vegen. På Arnatvedt i sør, ved krysset mellom Indre Arna-vegen og Stølsvegen, overlapper planforslaget reguleringsplanen for Arna, gnr. 287, bnr. 457og gnr. 288, bnr. 3 m.fl. Arnatveit (1991) og reguleringsplanen for Arna, deler av gnr. 287 og 288, Arnatveit(1978). Tidligere regulert busslomme nord for krysset, utgår i dette planforslaget, ettersom bussen ikke har rute på denne delen av Indre Arna-vegen. Bussen svinger opp Stølsvegen i krysset. Utover dette foreslås det ikke vesentlig endring, men en tilpasning til eksisterende veg i krysset. Dette kan medføre at fortauet i krysset blir lagt litt inn på gnr. 287, bnr. 567 og at eksisterende mur må flyttes. I nord grenser planforslaget til områdeplan for Indre Arna som er under utarbeidelse av kommunen. Estetikk Planområdet ligger hovedsakelig flatt og lavt i terrenget i forhold til omkringliggende områder. Bebyggelsen vil ikke danne silhuettvirkning og har liten fjernvirkning. Bebyggelsen eksponerer seg mot Gamle Vossebanen og Lakslia, og vil kunne sees fra Indre Arna-vegen og eksisterende bebyggelse på nedsiden av Eikhaugen, som ligger vesentlig høyere i terrenget enn planområdet. Det planlegges blokkbebyggelse og kjedehus som vil gi en helhetlig utbyggingsstruktur. Arkitekt Geir Brekke har laget et konsept med høy blokkbebyggelse innerst mot fjellet i øst og lav kjedehusbebyggelse fram mot skrenten i vest. Blokkbebyggelsen i øst er tilpasset jernbanens linjeføring, mens kjedehusbebyggelsene i vest er tilpasset skrenten mot elven. Dette gir mulighet for romslige fellesarealer mellom byggene. De to mindre kollene i området er bevart og inngår i fellesområdet som en overgang mellom fellesområde og naturområde mot Storelva og Strutelvi. Side 58 av 66

59 Pr. i dag er det lite annen bebyggelse tett inn på området, som blir berørt av planforslaget, bortsett fra noen eiendommer på vestsiden av Indre Arna-vegen, jf. konsekvenser for naboer under. Konsekvenser for naboer Byggeområdet for boliger vil i liten grad berøre andre boligeiendommer direkte med hensyn til utsikt, innsyn, sol etc, da området ligger lavere i terrenget enn omkringliggende bebyggelse. Boligen i Indre Arna-vegen 62 (gnr/bnr/fnr 287/6/F3) som ligger bak BBB1 vil imidlertid bli NOE berørt i forhold til utsikt. Denne boligen har i dag utsyn utover planområdet. Boligen ligger ca. 50 meter fra ny bebyggelse i BBB1. Pga den lange avstanden, vurderes det ikke at konsekvensene vil være vesentlige for denne boligen. Figurene 53 og 54 illustrerer konsekvensene for boligen. Figur 52. Utsnitt fra snitt 5 som viser plassering og høyde på ny bebyggelse i BBB1 i forhold til eksisterende bolig i Indre Arna-vegen 62 (gnr/bnr/fnr 287/6/F3). Figur 53. Illustrasjonen viser utsikt over område BBB1 fra bolig i Indre Arnavegen 62 (gnr/bnr/fnr 287/6/F3). Side 59 av 66

60 Utbedring av Indre Arna-vegen med fortau, vil medføre noe inngrep på tilgrensende boligeiendommer i Eikhaugen. Dette gjelder den delen av hagen som skrår bratt ned mot Indre Arna-vegen, og som vanskelig kan benyttes. Nord i planområdet, der Indre Arna-vegen i dag er svært bred, blir vegen smalere og krysset mellom Indre Arna-vegen og Gotevollen blir strammet inn. Dette innebærer at fortauet langs boligeiendommene 287/633 (Gotevollen 1) og delvis 287/637 (Indre Arna-vegen 75) blir flyttet lenger vekk fra disse eiendommene. Trafikk- og parkeringsforhold Foreslått løsning med stenging av Lakslia nord for utbyggingsområdet og foreslått utbygging for 108 boenheter, medfører at det kun vil bli trafikk til boligene på Lakslia på strekningen fra krysset med Indre Arna-vegen og frem til innkjøringen til utbyggingsområdene. Her er det regulert enfelts veg med møteplasser og gang- og sykkelveg. Nord for innkjøringen er Lakslia regulert til gang- og sykkelveg. Tabellen under viser at trafikkbelastningen på søndre del av Lakslia vil bli redusert med foreslått planforslag i forhold til dagens situasjon. Lakslia Indre Arna Dagens Løsning i Dagens Løsning i situasjon ÅDT planforslaget situasjon ÅDT planforslaget Dagens trafikk - gjennomkjøring Nyskapt trafikk (3,5 x 108) Sum Usikkerhet og vekst (ÅDT/5) Dim. Trafikk ÅDT Dim. Trafikk time (ÅDT /8,33) Stenging av Lasklia nord, medfører at eksisterende trafikk i Lakslia og nyskapt trafikk som følge av utbyggingen, da må benytte Indre Arna- vegen. Konsekvensene for Indre Arna-vegen blir en trafikkøkning på ÅDT, fra ÅDT. Plan og bygningsetaten har foretatt en intern høring av dette med tidligere Trafikketaten og Plan og geodata, samt Statens vegvesen. Alle høringspartene var positiv til forslaget om å stenge Lakslia for gjennomkjøring. Tidligere utarbeidet trafikkanalysen fra Helge Hopen As datert la til grunn at Lakslia var åpen for gjennomkjøring. Analysen viste at enfeltsveg med møteplasser ville ha kapasitet for utbyggingen. Når det nå planlegges stenging av Lakslia, vil det være god kapasitet med enfeltsveg med møteplasser. I planforslaget er det regulert fortau langs østsiden av Indre Arna-vegen og gang- og sykkelveg i Lakslia. Fra krysset med Indre Arna-vegen og fram til avkjøring til byggeområdet er gang- og sykkelvegen planlagt der dagens kjørebane er og vegutvidelsen gjøres på østsiden av denne. Nord for innkjøringen til utbyggingsområdet omgjøres dagens veg til gang- og sykkelveg. Planforslaget viser også snuhammer for lastebil ved innkjøringen til byggeområdet. Dette er en betydelig forbedring av forholdene for myke trafikanter i forhold til dagens situasjon. I reguleringsbestemmelsene er det satt rekkefølgekrav om at gangsykkelvegen langs Lakslia skal være ferdig opparbeidet før det gis midlertidig brukstillatelse for nye boliger i planområdet. Side 60 av 66

61 Det vil være behov for mur langs østsiden av Lakslia mot Indre Arna-vegen. Bygging av ny jernbaneundergang nord for eksisterende undergang gjør det mulig for større kjøretøy å kjøre i undergangen. Undergangen må ha en dimensjonerende høyde for lastebil i forhold til brannredning, renovasjon og flyttebil. Planforslaget viser fri høyde på 4,0 m ved at vegen er senket i undergangen under jernbanelinjen for Gamle Vossebanen. Denne høyden er avklart med Bymiljøetaten, jf. e.post datert fra Mariette Madsgaard. I undervegsmøte for tidligere reguleringsforslag foreslo fagetaten at det vises trappeadkomst til Indre Arna-vegen fra Lakslia nordøst for undergangen for jernbanelinjen. Forslagsstiller har valgt å ikke gjøre dette, da en evt. trapp fører rett opp i Indre Arna-vegen uten tilbud for myke trafikanter. Inntil det er bygget fortau langs Indre Arna-vegen, må skolebarn gå sørover langs Langerekkja til kryss med Indre Arna-vegen for derfra å følge Stølsvegen og Eikhaugen til skolen. Det er lite trafikk langs Langerekkja. Når det blir etablert tilbud for myke trafikanter langs Indre Arna-vegen, er det ca. like langt for skolebarna å gå sørover langs Indre Arna-vegen, Gotevollen og Eikhaugen som nordover langs Indre Arna-vegen, Støløsvegen og Eikhaugen. Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Det fremkommer fra Artsdatabanken at det er gjort registreringer av ulike typer fugl i planområdet, som alle er livskraftige. Vest for planområdet, på vestsiden av Storelva like nedenfor Toro-fabrikken er det gjort registreringer av nær truet fugl. Dette gjelder rødlisteartene Strandsnipe og Tårnseiler. Registreringene er fra 2002 og 2010/2011. Planområdet er i bonitetskartet i hovedsak klassifisert med skog med særs høg bonitet. På deler av dette området planlegges bebyggelse i samsvar med kommunedelplanen for Indre Arna. Skråningen mot Storelva er foreslått regulert som naturområde. Bekker i planområdet skal bevares som de er eller legges om i åpne grøfter. I naturområdet skal skogen bevares, jfr. reguleringsbestemmelsene. Det vurderes at dette vil bidra til å opprettholde arter i området. Det er i planområdet ikke registrert utvalgte naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 eller verdifulle naturtyper. Det har heller ikke framkommet andre opplysninger i saken som tyder på at det er slike naturtyper i planområdet. Kravet i naturmangfoldloven 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap ansees som oppfylt. I Notat om undersøkelse av evt. edelløvskog-lokalitet, datert fra ABO Plan & Arkitektur AS er skogen i planområdet vurdert i forhold til mulig edelløvskog-lokalitet. Undersøkelsen viser at området er kulturpåvirket og at skogen ikke kan karakteriseres som fult utviklet edelløvskog. Utbygging på terrassen ovenfor elvedalen, anses som lite/ikke konfliktfullt i forhold til faktisk vegetasjonsforekomst, i og med at hageskog / gjenngroingsmark er hyppig forekommende på Vestlandet. Kulturminner Planforslaget hensyntar prinsippet om å holde åpen en trasé for den gamle Postvegen til Christiania. Traséen avvike noe fra Byantikvaren sin kartleggingen av postvegen (jf. fig. 55), men siden det ikke finnes synlige spor i terrenget etter postvegen og siden kartlagt trasé krysser rett over jernbanelinjen for Gamle Vossebanen, har en i planforslaget valgt å legge hensynssone bevaring kulturmiljø på uteoppholdsarealene og internvegen mellom bebyggelsen og illustrere mulig gangforbindelse sørover til Langerekkja under Side 61 av 66

62 jernbanebroen over Strutelvi. I reguleringsbestemmelsene er det lagt føringer om at det i utformingen av uteoppholdsarealet/ internvegen skal tas inn historiefortellende element fra Postvegen til Christiania. Figur 54. Trase for postvegen illustrert i planforslaget til venstre og oppgitt trase fra Byantikvaren til høyre. Gamle Vossebanen stenger traseen. Gamle Vossebanene er regulert til jernbane med hensynssone - bevaring kulturminne. Alle tiltak på banen skal avklares med Jernbaneverket og kulturvernmyndighet. Byggeavstanden til Gamle Vossebanen er satt til 15 meter. Intern veg og overflateparkering i boligfeltet vest for Lakslia (sør) er lagt innenfor byggeforbudssonen. I reguleringsbestemmelsene er det også åpnet for at parkeringskjeller under bebyggelse/terreng kan plasseres nærmere jernbanelinjen dersom det kan dokumenteres stabil skråning for jernbanen og godkjenning fra Jernbaneverket. Sikringsgjerde som skal settes opp mellom jernbanen og byggeområdet, skal ha form og materiale som tar hensyn til banens kulturhistoriske verdi. Utforming og materialbruk skal godkjennes av Jernbaneverket, kulturvernmyndighet og Bergen kommune. Detaljert teknisk plan for regulert ny jernbaneundergang for Lakslia, nord for den gamle undergangen, skal godkjennes av Jernbaneverket, kulturvernmyndighet og Bergen kommune, før igangsetting. Side 62 av 66

63 Figur 55. Illustrasjonen viser hvordan ny bebyggelse i BBB2 vil ta seg ut fra Gamle Vossebanen. Figur 56. Bebyggelse i BBB1 med Gamle Vossebanen. Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet Tiltaket vil ikke legge beslag på arealer som er avsatt til eller i bruk av barn- og unge. Storelva er Lakseelv og i skråningen langs elven går det en sti. Skråningen og stien er ivaretatt i planforslaget og er regulert til naturområde og turveg. Iht. KDP Indre Arna, er det illustrert at turvegen kan føres under jernbanebroen over Strutelvi sør i planområdet. Privat og offentlige servicetilbud Skolebruksplanen for Bergen viser at Ådnamarka skole har elevkapasitet for ny utbygging. Det er innført lovfestet barnehagerett, og det er kommunen som har ansvar for å innfri retten årlig. Bergen kommune har klart dette de siste årene, men det er store variasjoner mellom Side 63 av 66