FV 287 ØVRE KRÅKENES STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Statens vegvesen Region vest v/torunn Iversen Rapporttype Støyutredning FV 287 ØVRE KRÅKENES STØYUTREDNING

2 STØYUTREDNING 2 (18) FV 287 ØVRE KRÅKENES STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Rv 287 Øvre Kråkenes Dokument nr.: 0 Filnavn: Oppdragsgiver.doc Revisjon 0 Dato Utarbeidet av Øivind Nilsen Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes NO-3001 DRAMMEN T F

3 STØYUTREDNING 3 (18) INNHOLD 1. INNLEDNING DEFINISJONER STØY EN KORT INNFØRING STØYRETNINGSLINJEN T-1442, praktisering i Stasens vegvesen Lydkrav BEREGNINGSGRUNNLAG Beregninger Usikkerhet Data STØYKOTEKART X01 STØYKOTEKART X02 STØYKOTEKART X03 STØYKOTEKART PUNKTBEREGNING PÅ FASADE Beregningsresultater OPPSUMMERING Ramboll

4 4 (18) STØYUTREDNING 1. INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplan for ny rundkjøring Øvre Kråkenes i Bergen kommune er det utarbeidet en støyanalyse for planområdet. Planen omfatter en veistrekning på ca. 300 meter. Det er støyberegnet for 2012 dagens, dagens situasjon med trafikk fremskrevet til 2032 og ny situasjon i Støyanalysen i samsvar med Miljøverndepartementet støyretningslinje T Støy i anleggsperioden omfattes ikke av denne vurderingen. Rambøll

5 STØYUTREDNING 5 (18) 2. DEFINISJONER L den A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db/10 db tillegg på kveld/natt. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: og natt: L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L AeqT Et mål på det gjennomsnittlige nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 0,5 time, 8 timer, 24 timer. Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT ÅDT-T Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn områder hvor hørselen er lav. Årsdøgntrafikk. Gjennomsnittelig antall kjøretøyer som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 365 døgn. Andel tungtrafikk (>3,5 tonn) av ÅDT. Oppgitt i prosent. 3. STØY EN KORT INNFØRING Lyd er en bølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydnivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et menneske kan høre og 120 db markerer smertegrensen. Et menneskeøret kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn 3 db. Dette tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil kun gi en økning i lydnivået på 3 db. For at endringen i støy skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med 8-10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan hver enkelt oppfatter lyd. Retningslinjene har lagt opp til at det også utenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Ramboll

6 6 (18) STØYUTREDNING 4. STØYRETNINGSLINJEN 4.1 T-1442, praktisering i Stasens vegvesen Støyretningslinjen T-1442 gjelder for alle prosjekter som planlegges etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen angir anbefalte grenseverdier, som ikke er juridisk bindende. Det er imidlertid mulig å fastsette juridisk bindende krav til støynivå gjennom bestemmelser til reguleringsplan. Grenseverdiene for boliger og institusjoner i den tidligere støyretningslinjen T- 8/79 var hhv. L paeq24h db utendørs og L paeq24h db innendørs. Ved nyanlegg ble det anbefalt at de laveste grensene skulle overholdes. Grenseverdiene i den nye retningslinjen T er hhv L den 55 db utendørs og L paeq24h 30 db innendørs. For innendørs nivå vises det til teknisk forskrift - forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) - og norsk standard NS I begge retningslinjene heter det at grenseverdiene kan fravikes dersom det medfører for store praktiske og økonomiske konsekvenser å overholde dem. I T-8/79 pekes det på at den øvre utendørs grensen på L paeq24h 60 db kan benyttes for eksempel ved opprusting av eksisterende veg. I T-1442 står det at miljø- og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene, herunder for eksempel gang- og sykkelveger. Dette er videreføring av en tilsvarende bestemmelse i T-1/86, Retningslinjer for fylkesmannens medvirkning som statlig fagmyndighet for støy i planer etter plan- og bygningsloven. I veilederen til T-1442 anbefales imidlertid at dette kun skal gjelde dersom utendørs støynivå er under L den 65 db. Det påpekes videre at grensen innendørs bør gjelde uansett. Anbefalinger for Statens vegvesens praktisering av T-1442 Usikkerheten omkring tolking av regelverket har blant annet dreid seg om følgende punkter: - hva som bør defineres som miljø- og sikkerhetstiltak, og hvilke krav til støynivå ute og inne som gjelder for disse - hva som er uforholdsmessig høye kostnader - hvilke krav som stilles til støyberegninger - hva som er Statens vegvesens ansvar dersom huset ble bygget etter at T-8/79 trådte i kraft, og retningslinjen den gang ikke ble fulgt - hvordan nytte-kostnadsvurderinger bør gjøres for det enkelte støytiltak Vegdirektoratet anbefaler at følgende prinsipper legges til grunn ved Statens vegvesens praktisering av regelverket: 1. Anbefalingene i T-1442 gjelder i utgangspunktet for alle prosjekter som planlegges etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene forutsetter imidlertid at det også skal tas hensyn til kostnader. Hovedregelen er at det skal gjennomføres tiltak som bringer støynivået ned under 55 db på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. Fortrinnsvis bør dette oppnås ved støyskjermingstiltak langs vegen. Dersom den anbefalte støygrensen utendørs ved fasade ikke innfris, bør det avklares om det er behov for lokale tiltak for å oppnå tilfredsstillende støyforhold på uteplass (under L den 55 db), og eventuelt gis tilbud om slike tiltak. I tillegg til utendørstiltakene skal det tilbys tiltak for boliger og institusjoner med innendørs døgnekvivalent støynivå over L paeq24h 30 db, i rom med støyfølsom bruk. Dersom boligen allerede har fått støytiltak i forbindelse med forurensningsforskriften, vil det ut fra nytte-kostnadsvurderinger sjelden være aktuelt å tilby ytterligere støyreduserende tiltak. 2. Delvis unntatt fra punkt 1 er miljø- og sikkerhetstiltak på eksisterende veg. Se definisjon av slike tiltak under punkt 7. For disse tiltakene anbefales det som hovedregel: Rambøll

7 STØYUTREDNING 7 (18) i. For boliger og institusjoner i rød sone, med utendørs støynivå over L den 65 db, gjennomføres det tiltak utenfor rom til støyfølsom bruk. Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør det gis tilbud om støytiltak på privat uteplass. ii. For boliger og institusjoner i rød sone, der utendørs støynivå er over L den 65 db og innendørs støynivå i tillegg er over L paeq24h 35 db, tilbys det støytiltak som bringer innendørs støynivå under 30 db. iii. For boliger og institusjoner i gul sone med et utendørs døgnekvivalent støynivå mellom L den 55 og 65 db, og der støynivået øker mer enn 3 db som følge av det aktuelle prosjektet, gjennomføres det tiltak som bringer nivået ved fasaden under L den 55 db. Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør det gis tilbud om støytiltak på privat uteplass. For disse boligene gjennomføres det ikke tiltak mot innendørs støy. Anbefalingene gjelder dersom kostnadene ved tiltak ikke er uforholdsmessig høye. I alle tilfeller bør tiltak vurderes helhetlig for et område. Tiltak på begge sider av vegen kan være aktuelt. 3. For å fastslå om støytiltak under punkt 1 er uforholdsmessig kostbare, og eventuelt fastsette nytt ambisjonsnivå, benyttes ambisjonsnivåmetoden, som sendes ut til regionene. Metoden tar utgangspunkt i at man må strekke seg noe økonomisk for å klare et minimum av tiltak. Gjennomsnittskostnaden, normkostnaden, som inngår i metoden er basert på erfaringstall for støytiltak, og representerer et gjennomsnitt for et område. Det vil ligge en vurdering av hva som er uforholdsmessig kostbart implisitt i disse gjennomsnittstallene. Ambisjonsnivåmetoden som helhet gjelder imidlertid ikke for prosjekter under punkt 2. Her er ambisjonsnivået for støytiltak lavere, og normkostnaden kan være annerledes. For slike tiltak må det benyttes gjennomsnittskostnader for samme type prosjekter. Dersom dette ikke finnes, kan likevel normkostnaden i ambisjonsnivåmetoden hentes ut og brukes som et grovt utgangspunkt for å estimere kostnader for støytiltak. Disse kostnadene må deretter sammenliknes med prosjektets totalkostnad. Hvor stor andel av kostnadene som skal gå til støytiltak, vil variere fra prosjekt til prosjekt, og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 4. For alle prosjekter som planlegges etter plan- og bygningsloven bør det gjøres støyberegninger med verktøy som for eksempel Cadna A, Soundplan eller Nova Point Støy, i forbindelse med reguleringsplanlegging. Dette gjelder for alle boliger og institusjoner som i følge overordnete støyberegninger (med VSTØY e.l.) har over L den 55 db i støynivå. Til støyberegningene skal tidspunktet 20 år etter åpning av vegprosjektet benyttes. Dette gjelder både 0-alternativet og de øvrige alternativene. Beregningene skal gjøres med forutsetning om tilfredsstillende ventilasjon. Beregninger av innendørs støynivå som krever befaring av huset kreves imidlertid ikke på dette stadiet. 5. Miljøverndepartementet har bedt om at det beregnes samfunnsøkonomisk nytte for støytiltak for hver enkelt bolig. I Statens vegvesen skal samfunnsøkonomisk nytte beregnes ved hjelp av metoden i Håndbok 140 konsekvensanalyser. De fleste støytiltak får beregnet en lav nytte. Beregning av tiltakenes nytte vil derfor etter Vegdirektoratets syn ikke gi noen vesentlig ny informasjon. Dette kan imidlertid endre seg dersom det framkommer ny kunnskap om helseeffekter som innarbeides i Håndbok 140. Ramboll

8 8 (18) STØYUTREDNING 6. For boliger og institusjoner som er bygget i støyutsatte områder langs eksisterende veg etter at hhv T-8/79 og kravene i Teknisk forskrift trådte i kraft, gjelder som hovedregel: Dersom huset er bygget mellom 1979 og 1987, bør T-1442 følges (jf. punkt 1 og 2 over). Praksis blir altså lik som for hus bygget før Dersom huset er bygget etter 1987, da kravene i Teknisk forskrift om 30 db innendørs støynivå ble satt i verk, tilbys ikke støytiltak ved utbedring av eksisterende veg. Jf. veilederen til T Første kulepunkt vil kunne utgjøre en endring i forhold til tidligere praksis i Statens vegvesen. Endringen skyldes at trafikkveksten mange steder har vært høyere enn utbyggerne kunne forutsi. Hver sak må imidlertid vurderes for seg. Saken kan for eksempel inneholde spesielle vilkår som kan ha betydning. 7. Det kan i enkelte tilfeller være vanskelig å avgjøre om et prosjekt er et miljø- og sikkerhetstiltak. Jf. unntaket i pkt 2. Vegdirektoratet legger til grunn at følgende typer tiltak omfattes av begrepet: miljøtiltak, trafikksikkerhetstiltak, tiltak for gående og syklende og kollektivtiltak som planlegges etter plan- og bygningsloven. Også større ombygginger av gater og knutepunkter inngår dersom de er begrunnet ut fra hensynene over. Tiltak som har som hovedhensikt å bedre framkommeligheten for bil, som tunneler, økt antall kjørefelt og kryssutbedringer, inngår ikke. Bredde- og høydeutvidelser og kurveutretting kan ha både trafikksikkerhets- og framkomme-lighetseffekt, men det anbefales som hovedregel at disse behandles etter punkt 1. Punktene over kan oppsummeres i tabellen under. Hovedregel Miljø- og sikkerhetstiltak Utendørs Innendørs Utendørs Innendørs Støytiltak skal gjennomføres dersom støynivået er over L den 55 db. Nivået bringes under L den 55 db etter tiltak. Støytiltak skal gjennomføres der støynivået er over L paeq24h 30 db. Nivået bringes under L paeq24h 30 db etter tiltak. Støytiltak skal gjennomføres dersom: - støynivået er over L den 65 db (rød sone) - støynivået er mellom L den 55 og 65 db (gul sone) og samtidig øker mer enn 3 db. Nivået bringes under L den 55 db etter tiltak. Støytiltak gjennomføres dersom utendørs støynivå er over L den 65 db (rød sone) og innendørs støynivå samtidig er over L paeq24h 35 db. Nivået bringes under L paeq24h 30 db etter tiltak. Rambøll

9 STØYUTREDNING 9 (18) 4.2 Lydkrav I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2007) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. I veiledningen til forskriften er det angitt at klasse C i norsk standard NS 8175:2008 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" anses tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriften. Tabell 1 og 2 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs og utendørs lydnivå i boliger. Tabell 1 NS 8175, Lydklasser for boliger, utendørs lydkilder. Høyeste grenseverdier for lydtrykknivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L pa,eq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L pa,max (db) natt, kl Tabell 2 NS 8175, Lydklasser for boliger, uteareal. Høyeste grenseverdier for lydtrykknivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone I forbindelse med oppføring av ny bebyggelse nær vesentlige støykilder, som for eksempel trafikkerte veger, benyttes T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Boliger regnes som støyfølsom bebyggelse. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 3. Tabell 3 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltverdier. Støykilde Utendørs støynivå Gul sone Utendørs støynivå i nattperioden kl Støysone Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Ramboll

10 10 (18) STØYUTREDNING 5. BEREGNINGSGRUNNLAG 5.1 Beregninger Beregningene er utført med Novapoint Støy, som tilfredsstiller Nordisk beregningsmetode for trafikkstøy (Statens vegvesens håndbok 064). Det er benyttet digital terrengmodell der vegplanene er lagt inn som VIPS-prosjekter. Beregningene er utført med én refleksjon. Beregningene er utført for dagens situasjon og situasjonen i år 2032, der beregningspunktene ligger 4 meter over mark. Ved fasadeberegninger er det brukt høyde 2 og 5 meter. Følgende beregninger er gjennomført: 5.2 Usikkerhet Det er knyttet noe usikkerhet til beregningsprogrammet NovaPoint Støy. Normalt ligger usikkerheten i størrelsesorden +1/ 3 db. Sannsynligheten for at det beregnede nivå er for høyt, er derfor større enn at det er for lavt. Beregningsmodellen er altså noe konservativ og beregner på den sikre side. 5.3 Data Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veger. Disse er ÅDT (årsdøgntrafikk), andel tungtrafikk og hastighet på vegene. En oversikt over støykilder er gitt i tabellen nedenfor. Trafikktall og fartsbegrensninger for vegene er hentet fra Statens Vegvesen Nasjonal Vegdatabank (NVDB) og fremskrevet i samsvar med prognosefaktorene for Nasjonal Transportplan for Hordaland. Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt er gjort etter i henhold til nordisk beregningsmetode for støy. Trafikktall for 2012 Vegtrasé ÅDT Andel tungtrafikk Fartsbegrensning (>3500 kg) Fv 287 Øvre Kråkenes % 50/40 km/t Straumeveien % 70 km/t Trafikktall for 2032 Vegtrasé ÅDT Andel tungtrafikk Fartsbegrensning (>3500 kg) Fv 287 Øvre Kråkenes % 50/40 km/t Straumeveien % 70 km/t Rambøll

11 STØYUTREDNING 11 (18) 6. STØYKOTEKART Ved støyberegninger er programmet Novapoint støy benyttet. Beregningsgrunnlaget er basert på en digital kartmodell med tilhørende vegtraséer i terrenget. Vegene er modellert med vegbredder og høyder. For støysonekart er beregningshøyden satt til 4 meter, noe som er standard. Det er benyttet 1 refleksjon i støysoneberegningene og lydnivåene er gitt i enheten L den (day-evening-night). Nivåene er da direkte sammenlignbare med grenseverdiene i T-1442, se Tabell 3. Støysonekartene er vist under, en større tegning ligger vedlagt som pdf. X01 Dagens situasjon med 2012 trafikk, beregningspunkter 4 m over mark. X02 Dagens situasjon med trafikk fremskrevet til 2032 trafikk, beregningspunkter 4 m over mark. X03 Ny situasjon med trafikk fremskrevet til 2032 trafikk, beregningspunkter 4 m over mark. Ramboll

12 12 (18) STØYUTREDNING 7. X01 STØYKOTEKART X01 Dagens situasjon med 2012 trafikk, beregningspunkter 4 m over mark. Rambøll

13 STØYUTREDNING 13 (18) 8. X02 STØYKOTEKART X02 Dagens situasjon med 2022 trafikk, beregningspunkter 4 m over mark. Ramboll

14 14 (18) STØYUTREDNING 9. X03 STØYKOTEKART X03 Ny situasjon med 2032 trafikk, beregningspunkter 4 m over mark. Rambøll

15 STØYUTREDNING 15 (18) 10. PUNKTBEREGNING PÅ FASADE Det er gjennomført detaljerte støyberegninger på bygningenes fasader. Punktberegninger er oppgitt som støynivå for dag-kveld-natt (L den ). og det er benyttet 2 ordens refleksjoner. Det er beregnet støy i punkter på fasader i alle aktuelle etasjehøyder. Det er benyttet en generell etasjehøyde på 3 meter for beregningspunktene. Se figur under der beregningspunktene er illustrert. Ramboll

16 16 (18) STØYUTREDNING 10.1 Beregningsresultater Beregningsresultater - punktberegninger på fasader Beregnings-punkt Plan/ Etasje Støynivå dagens situasjon, 2012 L den (db) Støynivå Dagens situasjon, 2032 L den (db) Støynivå ny situasjon, 2032 L den (db) 19/50 Bergveien 1 19/107 Bergveien 2 19/69 Bergveien 3 19/132 Bergveien 4 19/92 Bergveien 5 19/91 Bergveien 7 19/171 Bergveien 9 19/150 Bergveien Rambøll

17 STØYUTREDNING 17 (18) 11. OPPSUMMERING Støysonekartene viser at bebyggelsen langs Fv 287 er støybelastet, men at alle boligene som blir støybelastet i ny situasjon også er støybelastet i dagens situasjon. Vi har for dette oppdraget valgt å bruke Støyretningslinjen T-1442, praktisering i Statens vegvesen, og bestemmelsen for Hovedregel, se kap.4. Hovedregel Utendørs Støytiltak skal gjennomføres dersom støynivået er over L den 55 db. Nivået bringes under L den 55 db etter tiltak. Innendørs Støytiltak skal gjennomføres der støynivået er over L paeq24h 30 db. Nivået bringes under L paeq24h 30 db etter tiltak. Gnrbnr. 19/50, Bergveien 1. Fasaden mot Fv 287 på denne boligen har støyverdier på L den 59 db i 1 etasje og L den 60 db i 2 etasje. Boligen utredes for innendørs støy, det må påregnes bytting av vinduer og mulig etterisolering av vegg(er) pluss balansert ventilasjon. Utearealet har støyverdier over grenseverdiene, det vurderes lokalskjerm i samråd med huseier. Gnrbnr. 19/107, Bergveien 2. Fasaden mot Fv.287 på denne boligen har støyverdier på L den 59 db i 1 etasje og L den 63 db i 2 etasje. Boligen utredes for innendørs støy, det må påregnes bytting av vinduer og mulig etterisolering av vegg(er) pluss balansert ventilasjon. Utearealet har støyverdier over grenseverdiene, det vurderes lokalskjerm i samråd med huseier. Gnrbnr. 19/69, Bergveien 3. Fasaden mot Fv.287 på denne boligen har støyverdier på L den 52 db i 1 etasje og L den 57 db i 2 etasje. Boligen utredes for innendørs støy er lite sannsynlig at det blir noe fasadetiltak på dette huset. Utearealet har støyverdier over grenseverdiene, det vurderes lokalskjerm i samråd med huseier. Gnrbnr. 19/132, Bergveien 4. Fasaden mot Fv 287 på denne boligen har støyverdier på L den 57 db i 1 etasje og L den 60 db i 2 etasje. Boligen utredes for innendørs støy, det må påregnes bytting av vinduer og mulig etterisolering av vegg(er) pluss balansert ventilasjon. Utearealet har støyverdier over grenseverdiene, det vurderes lokalskjerm i samråd med huseier. Gnrbnr. 19/92, Bergveien 5. Fasaden mot Fv 287 på denne boligen har støyverdier på L den 61 db i 1 etasje og L den 63 db i 2 etasje. Boligen utredes for innendørs støy, det må påregnes bytting av vinduer og mulig etterisolering av vegg(er) pluss balansert ventilasjon. Utearealet har støyverdier over grenseverdiene, det vurderes lokalskjerm i samråd med huseier. Gnrbnr. 19/91, Bergveien 7. Fasaden mot Fv 287 på denne boligen har støyverdier på L den 60 db i 1 etasje og L den 63 db i 2 etasje. Boligen utredes for innendørs støy, det må påregnes bytting av vinduer og mulig etterisolering av vegg(er) pluss balansert ventilasjon. Utearealet har støyverdier over grenseverdiene, det vurderes lokalskjerm i samråd med huseier. Gnrbnr. 19/171, Bergveien 9. Ramboll

18 18 (18) STØYUTREDNING Fasaden mot Fv 287 på denne boligen har støyverdier på L den 60 db i 1 etasje og L den 63 db i 2 etasje. Boligen utredes for innendørs støy, det må påregnes bytting av vinduer og mulig etterisolering av vegg(er) pluss balansert ventilasjon. Utearealet har støyverdier over grenseverdiene, det vurderes lokalskjerm i samråd med huseier. Gnrbnr. 19/150, Bergveien 11. Fasaden mot Fv 287 på denne boligen har støyverdier på L den 63 db i 1 etasje og L den 64 db i 2 etasje. Boligen utredes for innendørs støy, det må påregnes bytting av vinduer og mulig etterisolering av vegg(er) pluss balansert ventilasjon. Utearealet har støyverdier over grenseverdiene, det vurderes lokalskjerm i samråd med huseier. Hovedregelen for støytiltak er at det vurderes tiltak hvis det bygges ny veg og anbefalte støygrenser overskrides. Hvis det er spesielt kostbart eller vanskelig å gjennomføre tiltak, blir det gjenstand for en nærmere vurdering, som kan følge prinsippene i Statens vegvesens ambisjonsnivåmetode (Statens vegvesen, utbyggingsavdelingen, rapport nr. 2007/12). Det vil i alle tilfeller være aktuelt å gjennomføre støytiltak hvis anbefalt grenseverdi overskrides og støyøkningen på grunn av den nye vegen er vesentlig. Som vesentlig økning regnes normalt en økning i Lden-nivå på 3 db. De ovennevnte verdiene og prinsippene er veiledende. Det er kommunen som planmyndighet som skal avgjøre hvilke miljøkrav som skal gjøres juridisk bindende gjennom reguleringsplanen. Rambøll